Erich Andersen Bredal

• 1. 9/1 1640, o. 1/4 [Rtr. Nykjøb. p. F. 27/8 33] Mag. Erik Andersen Bredal af Rudkjøb.-S., f. 3/3 08; St. Sorø 29; C. 31; Hør. Nykjøb. p. F. 5/9 s. A.; udenlands 36–39: St. i Kønigsberg 36, i Rostock 37; Mag. Kbh. 21/5 39; maaskee Rtr. i Faabg. en kort Tid; ~ Johanne Villumsdtr. Rogert; F. V. Andersen R., Bgmstr. i Nykjøb. p. F.; 7 S., 5 D.; see Vilhelm E. B. t. Nestved St. Peters K.; (S. A. Aspach t. Aalbg. Frue K.; J. J. Sadolin i Ramløse-A.; W. N. Schytte t. Søkvæsthuset); [20/1 1643 Biskop over Trondhjems Stift, o. 22/1; † 18/5 72, b. 6/6; var meget ivrig i sin Embedsførelse; drev stærkest paa den catechetiske Underviisning; lod sine Sønner som Studenter og sine voxne Døttre møde ved Catechisationerne; efter Freden 26/2 1658 fratoges ham Alt, hvad han eiede, af de Svenske, og han selv blev jagen ud af Trondhj. i største Armod med sine Børn; drog til Trondenæs, over hvilket Kald han havde Patronatsret(1) og hvor han selv, ved Vicepastorens Død s. A., overtog Præsteembedet; talentfuld, kraftig, duelig og nidkjær Tilsynsmand, myndig, ostenterende(2), stundom partisk Prælat (Daae: Trondhj. Stiftshist. S. 108–21). „ Han var en synderligt begavet Mand af Gud, lærd og veltalende, gjorde stor og berømmelig Profekt(3) med Ungdommen her i dens Katekismi-Læsning og andet. Havde immer altid Tvistighed med Geistligheden, hvilket gjorde ham ilde lidende hos mange” (Huus-Cancellie af Melchior Agustinussen, Præst i Meldal). Prædikede her baade Tydsk og Dansk og fik et Tillæg af Renteriet(4) paa c. 170 Rdlr. Courant aarligt; sammen med sin Hustru skænkede han 51 et Legat til Nykjøbing Skole; W. 1/158; N. 87; gav 43 Vinkande til Kirken].

KUM I, s. 96 (»Ericus Andreæ Bredalinus Langlandus«), s. 149 (»Ericus Bredalinus, scholæ Nicopianæ Falstrorum rector«); Helk I, s. 180; KS 3:5 (1884-86), s. 143, (»Ericus Andreæ Bredalinus«, 26 år gl.); 2:1 (1857-59), s. 502 (»Erich Bredal«, 32 år gl.); STD s. 5-6; SB s. 146; O. K. Rasmussen: Om biskop Erich Bredal, hans hustru og deres efterslægt; DanKir bd. 1-2, s. 478 (se nedenfor).

https://wiberg-net.dk/624-27-Kbh.Frelsers.htm#ErikBredal

Erik Andersen Bredal, Biskop i Trondheim

Erik Andersen Bredal var født i 1607 i Rudkøbing i Danmark og døde 18. mai 1672 i Trondhjem. Han var sønn av sogneprest i Rudkøbing og prost i Nørre Herred, Anders Rasmussen Bredal og Anna Nielsdatter Friis. Farfaren, Rasmus Nielsen Bredal var sogneprest i Vinding, og farfars far, Niels Bredal, var først munk i Veile, seinere sogneprest i Vinding.

Slektsforskere har over lang tid forsøkt å finne foreldrene til biskopens mor, Anne Nielsdatter Friis, men uten å lykkes. Biskopen og søsteren Mette, som også kom til Norge, har stor etterslekt

Ble student 1629, hører ved Nykjøbing på Falster skole 1631 og rektor 1633. I dette embede som han imidlertid forlot i 1637-1639 for at studere i Rostock, virket han til 1640. Da ble han kalt til sogneprest for den netopp fullførte Frelsers kirkes menighet på Kristianshavn i København , hvor han preket både på dansk og tysk. Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til bisp i Trondhjem efter bisp Peder Jenssøn Schjelderup. Han ble i denne stilling i 29 år.

I 1669 falt han i hard sykdom og døde i 1672. Dødsdagen har vært angitt til 22. januar, og dette er antagelig riktig, for Arnoldus de Fine ble 11. juli 1671 vice superintendent under Bredal og ble ordinert allerede 25. januar 1672 [Lampe I, s. 280]. Melchior Augustinussen anfører natten mellem 15. og 16. mai og forteller at begravelsen foregikk 6. juni "med hederlighet for bispestolen i domkirkekoret". Bredals grav kan nu ikke påvises.

Lysaker "Nidaros Erkebispestol og Bispesete 1136-1953", skriver at han døde i Trondheim den 18. mai 1672.

I Trondhjems videnskabsselskab samlinger (se Catalog 1808 s. 493) finnes blant manuskripter i folio nr. 41: "En samling af adskillige trondhjemske sager og især Trondhjems biskoper angående nemlig: A) Biskoperne Eric Bredal". Der finnes det såvidt vites ingen opplysninger om bispens avkom.

Ektefelle Johanne Willumsdatter Rogert, født 9. januar 1625, død etter 1678, datter av borgermester Willum Andersen Rogert.

Barn

1. Anders Eriksen Bredal (1640–1691) – sogneprest i Veø i Romsdal, gift med Karen Juul.
2. Anna Magdalene Friis Eriksdatter Bredal (1641–1686), gift 1. med Niels Andersen Schytte, 2. med Jens Michelsen Snog.
3. Wilhelm (Villum) Eriksen Bredal (1643–1680) – magister, sogneprest og prost i St. Peters kirke i Nestved. Gift med Anna Elisabeth Schmalhausen.
4. Erik Eriksen Bredal, student ved Trondheim katedralskole i 1661.
5. Jacob Eriksen Bredal, student ved Trondheim katedralskole i 1661.
6. Magdalena Eriksdatter Bredal (død 1723), gift med Jens Mortensen a Møinichen.
7. Peter Eriksen Bredal (1651–1714), sogneprest til Brønnøy og prost i Helgelands prosti, gift 1. med Margrethe Thomasdatter Meyer, 2. med Birgitte Andersdatter Sverdrup, 3. med Adelucia Thomasdatter Montagne.
8. Jochum Eriksen Bredal (1655 – skifte 1711 ), 9-årig militær karriere, seinere fogd i Lofoten, gift med Dorethe Storm.
9. Sophia Eriksdatter Bredal (1658–1722), gift med Christen Jenssen Bloch.
10. Ingeborg Eriksdatter Bredal, gift med Anders Pedersen Nideros.

Barnebarn Viseadmiral Peter Bredal (1683–1756) som var i russisk tjeneste.

https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Bredal _____________

GEISTLIGHETEN I NORD-NORGE OG MIDT-NORGEI TIDEN 1536-1700, Utgitt av Svein Tore Dahl, 2000

Finne-Grønn opplyser i NST XI s. 82 at han døde natten mellom 15. og 16.mai 1672. Andre kilder (Trondhjemske Samlinger bind 11 og Knut Esmarch: Familien Bredal) oppgir fødeåret til 1607.

Datteren Magdalena var gift med sogneprest til Bodø, senere til Nykirken i Bergen, Jens à Møinichen. Dette fremgår bl.a. av s. 291.

I tillegg hadde biskopen datteren Ingeborg, gift med sogneprest til Verøy og Røst Anders Pedersen Nidaros. Se s. 331.

Kilder

https://www.wikitree.com/wiki/Bredal-2 /Reidar Holmsen

• Store norske leksikon - Erik Bredal

Erik Andersen Bredal, Biskop i Trondheim

Erik Andersen Bredal var født i 1607 i Rudkøbing i Danmark og døde 18. mai 1672 i Trondhjem. Han var sønn av sogneprest i Rudkøbing og prost i Nørre Herred, Anders Rasmussen Bredal og Anna Nielsdatter Friis. Farfaren, Rasmus Nielsen Bredal var sogneprest i Vinding, og farfars far, Niels Bredal, var først munk i Veile, seinere sogneprest i Vinding.

Han er ofte betegnet som en av de betydeligste norske bispeskikkelser i gammel-luthersk tid. Han utarbeidet en skoleplan som han påla alle proster og prester i sitt bispedømme å etterleve, med tvungen skole- og eksamensplikt for alle barn fra 8 års alder. Planen og påbudet vakte slik motstand både blant allmuen og innen presteskapet at myndighetene måtte megle i striden.

Erik Bredal ble student i 1629. To år seinere ble han hører ved Nykjøbing skole og rektor der i 1633. Han hadde permisjon i perioden 1637-1639, da han studerte i Rostock og ble magister i 1639. I 1640 ble han sogneprest for Frelsers kirkes menighet i Kristianshavn i København. Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til biskop i Trondheim etter Peder Jensen Schjeldrup, som hadde søkt avskjed. Bredal betalte 500 rdl i pensjon i året til forgjengeren - som døde etter 4 år.

Det var 21 ledige geistlige stillinger i stiftet da Bredal tok over. Kapellanene hadde så dårlige økonomiske forhold, at de heller tok andre jobber. Bredal sørget for å bedre de økonomiske betingelsene, og fikk fylt opp i de ledige stillingene. Biskopen kom i konflikt med sogneprestene på grunn av dette, da de nå ble pålagt å rådføre seg med biskopen før de tilsatte kapellaner. De ble også pålagt å følge en undervisningsplan i forhold til menigheten - en undervisningsplan som biskopen hadde utarbeidet.

Etter Roskildefreden i 1658 ble Trondheim besatt av svenskene. Biskop Bredal nektet å underkaste seg fienden, og reiste nordover til Trondenes med hele familien. Han hadde 16. mars 1658 blitt beskikket som superintendent over Nordlandene, og ble i Trondenes under hele krigen mot svenskene. Svensken Henning Schytte ble innsatt som biskop under okkupasjonen. I 1659 var Bredal tilbake i Trondheim. Han fikk nå kirketienden av Melhus for bl.a. å kunne sette i stand den ramponerte boligen sin.

Han døde 18. mai 1672 og ble satt ned i ei muret familiegrav foran bispestolen i koret i Nidaros domkirke. Han er holdt for å ha vært en dyktig biskop.

Seglet hans viser ei hånd som holder et kors inne i et hjerte (Danske Magazin). Biskopens oldefar, Niels Bredal, skrev ei bok om barneoppdragelse, Børne Speigel eller Børnespejl som det står i 2. utgave. Denne kom ut i København i 1568. Der finnes bl.a. den kjente bordbønnen Udi IESV Naffn gaa wi til bord.

En hel generasjon prester kom med eller mot sin vilje til å preges av hans sterke personlighet. I tråd med luthersk ortodoksi så Bredal formidling av kunnskap om den rette lære som sin viktigste oppgave. Han var uten tvil den dyktigste biskop stiftet hadde hatt etter reformasjonen. Meldalspresten Melchior Augustinussen har gitt denne knappe, dekkende karakteristikk av sin biskop: «Han var en synderlig begavet mand av Gud, lærd og veltalende, gjorde stor og berømmelig profekt med ungdommen i deres katekismi lesning og annet. Havde immer alltid tvistighed med geistligheden, hvilket gjorde ham ille likt av mange.»

Biskop Bredal var gift med en borgermesterdatter fra Nykøbing, Johanne Willumsdatter Rogert, og hadde med henne 14 barn, 7 sønner og 7 døtre. To av sønnene ble sogneprester i stiftet, og han har en stor etterslekt i Norge. Et barnebarn Viseadmiral Peter Bredal (1683-1756) som var i russisk tjeneste.

Utdrag fra kildene <https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Bredal> https://nbl.snl.no/Erik_Bredal og https://snl.no/Erik_Bredal