Ål Bygdesoge, Slektssoga Bind VIII: Nos og Strand side 123

“Engelbrekt kom fra Bergen til Hallingdal som tingskriver. Vi finn han mellom lagrettsmennene både i Valdres, Hallingdal og Numedal. Han fikk ei stor ætt etter seg i Ål og Hol. Han er nevnt første gang som lagrettsmann 1478 i Valdres. I 1483 er han på Sindrol i Hol, 1491 i Ål, og i åra etter var han med i Hol, i Ulvdal, i Numedal og i Gol. Engelbrekt vendte seg i 1478 til kapitel og kannikker ved Kristkirka i Bergen for å få attest. "En Skalk " hadde satt ut et rykte om at han hadde opptredd uhedrlig mens han tjente biskopp Fintogh. Han fikk attest om at han tjent sin herre som en tro dannesvein. Det heitte i 1647 om Johannes Clemetson på Largård i Hol, som ætta i fjerde ledd fra Engelbrekt, at han var slekt i fjerde ledd til Cristopher Svaleson på Vik i Strandevik i Sundhordaland, sønn til Svale Christophersen til Wamben.1 mai 1493 kjøpte Engelbrekt Aslakgard - Nos. I 1508 ba han folket i Ål om et vitnemål. Han har ei stor ætt etter seg. Det finnes idag bevarte skriv etter ham. Bland annet kjøpebrevet på Nos.

DIPLOM ANGÅENDE ENGELBREKT:

b.II s.673 Sammendrag: Bergens Domkapittel udsteder Skudsmaal for Engelbrekt Lafranssön, der havde tjent Biskop Finboge som en ærlig Svend og med hans Orlov forladt Tjenesten.

• Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet mangler.
• Nummer: 908.
• Dato: 7 Septbr. 1478.
• Sted: Bergen.
• Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Vi capitulum oc kannukar ath Cristkirkio i Bergen kungørom med thesso waro opno breffue ath ffore os er komet ath thenne nær-uarandes breffuisare Engelbrikt Laffrandsson er storligha besagder oc beloghen til orette aff en skalk ath han skulde giort nokot i Bergen than tidh han tiente biscop Ffinbogh som honom ikke vare høireligt oc hans heider oc ære ffore nær huilken segn oc talan er honom tillagt oc auer-taladh til orette ffore thi ath alle kannuka preste oc dandeswene be-synderlighen Elling Thoresson, Olaff Arnesson, Olaff Jvarsson, Erik Pæ-dersson oc alle adre godhe men i Bergen biscopsdøme søm han haffuer hafft wmgengilse med oc honom kent haffua ffra bar(n)dom bere honom vitne ath han var her oc tiente sin herre som en tro dandeswen oll then stund han her var oc ffoor hedhen med goth orloff oc minne ffra sin herre oc husbonda so ath engen kan honom her annet auer seiie. Til meire visso her vm settom vi waart capitels incigle ffore thette


b.II s.674 breff oc vitnesbordh som giort var i Bergen anno domini mcd lxx viiio vppa var fru messo afftan natiuitatis beate Marie virginis.

Tillegg: Sub plica: Simon Hemmingi ritadhe cancelarius canonicorum.-

b.III s.717 Sammendrag: Fire Lagrettemænd i Hallingdal kundgjöre, at Estein Sighvatssön og hans Hustru Ragna solgte til Engelbrekt Lafranssön 16 Löbsbol i Aslaksgaard i Nos i Aals Sogn i Hallingdal.

• Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 3die Segl mangler.
• Nummer: 987.
• Dato: 1 Mai 1493.
• Sted: uden Sted.
• Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Allom godhom mannom thøm som thetta breff se edher høra konnocht gørom wi Olaff Assarson och Ewindh Gwtthomzson Gwdlek Thoweson Narwe Alffzson sworna lagretthis men i Hallingga dal q. g. ok sina med thetta ware oppna breff ath wi wa(r)om ner hørdom och saagom a handarbande thera Essthen Sewathson och Ragna Assle dotther egen kona hans med thiyi skilorde adh the haffde selt Engilbricth Laffrez-son xvi løøpa bool iordhe i Assl(a)kk gardh som ligger j Noss i Alz kirke sogen i fførenemda Hallingga dal hawom wi ok addernemde hion Essten och Ragna op boride fførsta penigh och øffzsta ok alla ther i mellan som i køøp wart kom ther med borgom wi fførenemda iordh Asslakz gardh ffri och ffrelsa ok allwnggis akeraløsa ffore oss och allom warom erwinggom och hwariom manne och alz affredis jtem hawom wi ok nagar gamwl oddalz breff thøm som høra thil Asslakz gardh tha skola the al wara løss och ledogh i ffraa megh och minom erwingom ok wnder Engilbricth Laffrenzson och hans erwingga thil ewerdelega ega baadde breff oc iordhe med thegom och tillegom med ffiisske ok

b.III s.718 fføggle ok med watthne och wedestadom ok med allom thøm lootthom och lonnedom som thil thenne iordhe Ass(la)kz gardhe ligger och legit hawer i ffraa ffonna ok nyia wtthan garz och innan thil retta endamerke en thil mera fforwaringh her wm hengiom (wi) war incigle nedan ffore thetta breff som giort war Philippi et Jacobi apostolorum anno domini 1493 o.

• Tillegg: Bagpaa med samme Haand: Breff ffore Asslakz gardh a Noss.

b.II s.756 Sammendrag: Syv Lagrettemænd i Aal i Hallingdal udstede, paa Engelbrekt Lafranssöns Opfordring paa Thinge, Skudsmaal om ham, at han i 33 Aar har levet blandt dem som en Dandemand.

• Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene vedhænge.
• Nummer: 1029.
• Dato: 7 Marts 1508.
• Sted: Aal.
• Brevtekst (fra den trykte utgaven):Allom them ghodom mannom som thetta breff se edher høra konnokth ghørom wi Halward Ellingh son Olaff A[s]lason Thorger Gest son Berger Helge son Thord Sindre son Thomas Gwdlek son Siwrd Halkel son sworna lagrettis men i Aalz kirke sogen i Hallingga dal med thetta wart oppna breff wi warom widh sthapvlen i Aal a rettha thingsthaad Perpethwe et Felicitatis wirginis anno domini mdviii ath En-gilbricth Loffrenz son qwaadde och kraffde oss ath wi skullwm ghøra ffore gwz skwld adh seia honom et saant swaar hwrv han haffde wm-gaat segh ner thøøm tha gigom wi aller saa magger som ther waare thil radh ath han haffde warid ner oss 3 [och] xxx aar och wmggaat seg ner oss som en dane man baadde med hendher och thwgga løn-lega och oppenbarlega dag och netther a thinggom och a sthemnom och i allom sinom wmgegilsse som en good man en hor honom annad
b.II s.757 thil legger tha gør han honom gwz orette bade fore gwd och menen thil mera sannig ok høggre fforwaring her wm hengiom wi war incigle nedan ffor thetta breff som giort war degi ok aare som fføre segir.

b.XX s.492

• Sammendrag: Engilbrikt Lavransson kunngjør vitnesbyrd av seg og av sin mor Gudrun Åsgeirsdotter om herr Bents arvingers fiskerett i et varp som lå til garden Hove (i Fåberg). Videre avlegges vitnesbyrd i denne saken av Bjørn Bjarnes-son og Bergsvein Jonsson, som hadde bodd på Hove i 9 år og da hadde satt garn i Glotten.
• Kilde: Avskrift, nr. 67, i Ms. 4o nr. 255 i Universitetsbiblioteket, Oslo, utført 1771 etter originalen av daværende sokneprest til Fåberg Ole Irgens. Viktigere varianter i en avskrift med hånd g (se innledningen) i Langebeks Diplomatarium i Rigsarkivet, København, er angitt i merknadene.
• Nummer: 651.
• Dato: 1491.
• Sted: Hove.
• Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Ollum mannom som þeta breff se helder høyræ, sendher Engil-brith Lafransson kwnnochtgerande, þeth jek sedess up a Hofwinæ aff barndom, oc sath ek þ(e)r vi ar siden jek var gifth, medh fadher min, oc ingen hørdhæ jek lyctthæ sek in i þe halvæ varpon, som lagæ til Hofvinæ, wttan Her Benthss Ervingæ. Jtem witner oc1 min Modhr Gudrun Asgarssdottr, þeth hun tientæ Hustru Joran hel i xl aar, oc fyldhæ Hennæ þ(e)r i warpomæ2, oc aldræ seges hun vithæ, ath nokon gek i skiptæ medh Hustrunæ herkiedh3 i nedræ warpedh, heldhr øfræ, i halfth warpedh uttræ oc halth andræ partæ austh. Jtem kiennes Jæk Biorn Biernæson oc Berswen Jonsson4 þeth wi sethæ a Hofvinæ vel i IX ar, oc þa garnædhæ vii i Glotten halfannon tenæ oc halffannon Ervinganæ, oc ingen gek i skiptæ medh oss uttom Her Benthss Ervingæ i þe halvæ Varpanæ. Og til ytræ meræ sanindh her vm hengæ vi vor insiglæ for þetæ breff, som skrividh var a Hofvinæ Ao Dni. MoCDXC primo. Tene kaldes endnu 1/4 af de fiske Nøter som bruges til Lage-Silde-fangsten, men i dette her omtvistede fiskerie har kun været brugt 3 Tener udi Noden fnote ind 1 mangler i teksten. -” [1]

Skilt frå Myrum. Ætta som sit på Nedremyr i dag har ått garden sidan ca. 1500, og har site på garden sidan omlag 1560. Det var etterkommarar av Engelbrekt Laffransson på Nos i Ål, tingskrivar, og i 1505 biskop Eiler Jonsons ombodsmann i Hallingdal, som kom til å bli sitjande på Nedremyr.

FFiH: IV 402 Larsgard I 116 VII 15 Tufto

LDS: JJ7T-06

Engelbrekt Lavransen-383

Engelbrekt kom fra Bergen til Hallingdal som tingskriver. Vi finn han mellom lagrettsmennene både i Valdres, Hallingdal og Numedal. Han fikk ei stor ætt etter seg Ål og Hol. Han er nevnt første gang somlagretsmann 1478 i Valdres. I 1483 er han på Sindrol i Hol, 1491 i Ål, og i åra ettervar han med i Hol, i Ulvdal, i Numedal og i Gol. Engelbrekt vendte seg i 1478 til kapitel og kannikker ved Kristkirka i Bergen for å få attest. "En Skalk " hadde satt ut et rykte om at han hadde opptredd uhedrlig menshan tjente biskopp Fintogh. Han fikk attest om at han tjent sin herre som entro dannesvein. Det heitte i 1647 om Johannes Clemetson på Largård i Hol, som ætta i fjerde ledd fra Engelbrekt, at han var slekt i fjerde ledd til Cristopher Svaleson på Vik i Strandevik i Sundhordaland, sønn til Svale Christophersen til Wamben.1 mai 1493 kjøpte Engelbrekt Aslakgard - Nos. I 1508 ba han folket i Ål om et vitnemål. Han har ei stor ætt etter seg. Det finnes idag bevarte skriv etter ham. Bland annet kjøpebrevet på Nos.

http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn18.htm#383

Engelbrekt kom frå Bergen til Hallingdal som tingskrivar. Vi finn han mellom lagrettemennene både i Valdres, Hallingdal og Numedal. Han fekk ei stor ætt etter seg i Hol og Ål. Han er nemnd første gong som lagrettsmann 1478 i Valdres. I 1483 er han i Sindrol i Hol, 1491 i Ål, og i åra etter var han med i Hol, Ulvund, Numedal og Gol. Enelbrekt vende seg i 1478 til kapitel og kannikker ved Kristkirken I Bergen for å få attest. "En Skalk" hadde satt ut rykte om at han hadde opptredd uhederlig mens han tjente biskop Fintogh. Han fikk attest om at han hadde tjent sin herre som en tro dannesvein. Det heitte i 1647 om Johannes Clemetson på Largård i Hol, som ætta i fjerde ledd frå Engelbrekt, at han var slekt i fjerde ledd til Cristopher Svaleson på VIk i Strandevi i Sunhordaland, sønn til Svale Christophersen til Wamben. I 1493 kjøpte Engelbrekt Aslakgard - Nos. I 1508 ba han folket i Ål om et vitnemål. Han har ei stor ætt etter seg. Det fins i dag skriv etter han, mellom anna kjøpebrevet på Nos.

'Engelbret er ombudsmann for to Biskoper, Biskop i Stavanger Eiliv Jonson, og Biskop i Bergen Finnboge Nilsson. Begge Biskopene har aner i fra Gudbrandsdalen. Olav Nilsson, norsk ridder og riksråd, sannsynligvis fra Båhuslen, gift med Elise Eskildsdatter. Han var som ung fogd på Island. 1437 gjorde kongen ham til høvedsmann og fehirde i Bergen. Under Kristoffer av Bayerns kroning i Oslo sommeren 1442 ble han slått til ridder, fra da av var han også medlem av riksrådet, og fra 1444 førte han som kongens særlige stedfortreder forsete i rettertinget. Etter 1448 kom Olav Nilsson i motsetningsforhold til den nye kongen, Christian 1, på grunn av sine forsøk på å innskrenke hanseatenes privilegier i Bergen. Kongen var gjeldbunden til hanseatene og nødt til å føye dem, og da han ikke fikk Olav til å følge samme linje, avsatte han ham som høvedsmann i Bergen (1453). Olav allierte seg da med den svenske kongen, Karl Knutsson, som lå i krig med Christian 1, og forskanset seg på Elfsborg slott i Viken. Christian forsøkte forgjeves å innta Elfsborg og måtte gå til forlik med Olav, som fikk tilbake høvedsmannstillingen i Bergen. Samtidig sendte imidlertid kongen hemmelig beskjed til tyskerne i Bergen, slik at de overfalt Olav da han kom dit. Han søkte tilflukt i Munkeliv kloster, men tyskerne stormet klosteret og drepte – inne i selve kirken – Olav Nilsson og mer enn 60 andre. Deretter brente de klosteret, og siden reiste de rundt og plyndret hans eiendommer. Rettsmyndighetene ila voldsmennene store bøter, men kongen ettergav dem bøtene. Olavs enke og hans sønner gikk derimot til kaperkrig mot tyskerne og påførte dem så store tap at de i 1490 gikk med på å betale en mannebot på 7000 danske mark for drapet på Olav. Ingerid Nilsdotter (død etter 1493) var jordeier på Østlandet, og særlig på Hedmarken. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et testamente utstedt 8. april 1843 (korrekt årstal: 1493!) på Hamar. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet slekt i Norge.

Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop Finnboge Nilsson av Bjørgvin og herr Olav Nilsson. Bruken av herr på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.

Hun ble først gift med Jørund; farsnavnet hans kjenner vi ikke. De hadde tre barn: Agatha, Thore og Birgitta Jørundsdøtre. Thore Jørundsdotter kjøpte i 1480 garden Jønsberg i Romedal for seks rhinske gylden. Da hun kjøpte den ble hun beskrevet som jomfru. Hun må ha forblitt ugift, for mora arva denne gården. Hun arva også de to andre døtrene, mannen, brødrene og mora, som alle døde før 1493. Hennes far nevnes ikke i testamentet, og trolig har mora Ragnilde blitt sittende på hans eiendom da hun ble enke.

Etter Jørunds død gifta Ingerid seg på nytt med en Klements. Heller ikke her kjenner vi farsnavnet. De fikk en sønn sammen, Gulbrand Klementsson, som ble prest.

Ingerid Nilsdotter må ha vært gammel i 1493, da hun bestemte seg for å skrive testamentet. Hennes sønn Gulbrand var som nevnt prest, og var derfor ikke aktuell som direkte arving. Det ble i stedet naturlig for henne å gi den store arven til kirken. Hamar domkirke var et naturlig valg, både på grunn av nærheten til eiendommene på Hedmarken og fordi hennes bror Finnboge hadde vært korsbroder der før han ble biskop. Sønnen Gulbrand kan vel også ha vært knytta til domkapitlet i Hamar. Vi vet ikke helt hvor hun bodde, men i tolkninger av testamentet er det pekt på at hun nevner sokn for alle eiendommer unntatt Jønsberg; dette kan være fordi det var nettopp på Jønsberg hun bodde. I så fall holdt hun til i Romedal, rett utafor Hamar.

I testamentet gir hun et nytt prebende til domkirken i form av «de hellige fem vunders alter». Dette er et av de elleve sidealterne vi kjenner fra domkirken. Navnet er i en forvirrende språkdrakt; det dreier seg om de fem hellige sår, altså Kristi sårmerker fra korsfestelsen, på latin Quinque Vulnerum Domini Nostri Iesu Christi. Dedikasjonen er kjent fra flere andre steder i Norge, Danmark og i andre europeiske land. Ved dette alteret skulle det leses messer for Ingerid selv og for hennes slektninger. Det skulle leses tre messer hver uke «evig mens verden består». I tillegg skulle det leses tre årlige messer, en på trefoldighetssøndagen, en på onsdag før alle sjelers dag og en på de hellige fem vunders fredag.

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Ingerid_Nilsdotter

Mor til Engelbret med navnet Gudrun Ansgarsdatter(Asgautdatter)tente for Hustru Jorunn Nilsdatter mulig søster til Biskop Finnboge på storgården Hove(Hovin) på Fåberg i Gudbrandsdalen. Biskop Finnboge hadde kjent Engelbret siden barndommen.Jorunn er gift med Gaute Olavson.

http://media.geni.com/p13/47/eb/dc/3a/5344483ce8733408/engelbrekt_lavransson_nos_original.pdf?hash=e0b711db93dcd5efa6badb689429227a25586ddbd34768954a365d1c001b96cf.1747033199

Dette bekrefter at Gudbrandsdøler eide gården Sindrol i Hol i Hallingdal, og Aslaksgard-Nos.

http://media.geni.com/p13/da/7b/38/36/5344483cfbeed052/sindrol_original.jpg?hash=32049028cceba6b072af9a4825768ee958ed372c81837fb742cd49ba876713c0.1747033199

Bygdebok Ål

Garden heitte Aslaksgard i 1557 og Tormodsgard i 1577. I 1588 står det 'Aslakgard i Lid'. Namnet Aslaksgard var omlag einerådande fram til sist på 1600-talet. Då kom namnet Tormodsgard gradvis i bruk att. Deretter vart båe namna vart brukte jamsides eller dobbelt fram til fyrst på 1800-talet. Sidan har namnet vore Tormodsgard.

Garden er nok Aslag eller Tormod sin del av garden Lid. Tormodsgard ligg vest for Kolbjørnsgard og Kvelprud. Før 1840 var tunet litt lenger aust.

• Landskyld 1557: 3 kalvskinn, 1 album. I 1588 var det 4 kalvskinn i årleg skatt, og 1 album i frelse. Garden vart seinare skattlagt som halvgard, og hadde 12 laupsbol i landskyld.
• Areal 1865: dyrka jord 36 1/2 mål, naturleg eng 115 mål, fjellslått 96 mål.
• Avling: 40 tunner bygg og 35 tunner potet.
• Areal 1995: dyrka jord 75 mål, anna areal 20 mål, produktiv skog 795 mål, lauvskog 25 mål. Leigd jord 30 mål. Våningshus bygt 1974, kårhus 1942, loft, hallingstugu frå Sataslåtta frå omkr. 1900 selt til Blå Kors i 1973, driftsbygning 1957, påbygd 1968.
• Stølar: heimstøl på Heggethon. Langstøl i Gaukelia (Tormodset sameige). Tidlegare langstøl Tormodsgardgjerda på Tormodset vart frådelt i 1907. Tidlegare heimstølar var Ørndokken og Rakkekjeksbakken/Rakkekjeldsbakken (?). Buskap: 90 vinterfora sauer, 8 foringsdyr.

Frådelte bruk og plassar: Botolvshuset, Nedre Tormodsgard, husmannplassen Slette. Eit jordstykke som låg nedanfor Medgards-gutu heitte Frø-bølu. Namnet kom visst nok av at bøndene ein gong hadde gått saman om å bygge eit hus til lagring av såkorn i gode år. Så vart bygdevegen omlagt og huset kom or bruk. Då ein seinare bonde i Tormodsgard kom på ei gamal tuft under dyrking, så kunne dei gamle fortelja kva Frø-bølu var. Jordstykket fekk då namnet Frø-bølu. (1802)s 459

http://records.ancestry.com/engelbrekt_laffranson_nos_records.ashx?...

His school was Astoksgaard 1 April 1493 His certificate was dated the 7 March 1508 His writing ended "Gudbrandsgaard i Hol"