Han overtok som erkebiskop etter sin fars bror Olav Trondsson i 1475. Satt som erkebiskop i 36 år fra 1474 - 1510. Han var også den siste erkebispen som brukte norsk språk i sin embetsgjerning. Da han døde holdt det danske skriftspråket sitt inntog i kirkeprovinsenes styre, og dermed ble sluttsteinen lagt på et årelangt systematisk arbeid for å få dansk språk som administrasjonsspråk i Norge.

Etter at Christian I døde i 1481, tok det norske riksrådet kontakt med Sverige for å prøve å få støtte for norsk uavhengighet. Gaute Ivarsson deltok i riksrådsmøtene og ivret sterkt for at Norge skulle være selvstendig. Men i 1483 gikk nordmennene med på å velge sønnen til Christian I, Hans, til konge. Kong Hans måtte skrive under på en håndfesting som skulle sikre nordmennene full likestilling med danskene. Gaute Ivarsson kronet kong Hans i Nidarosdomen i 1483, men nektet å krone sønnen Christian II, som da var utsendt som visekonge til Norge, så lenge faren var i live. Dette gjorde at Christian II og Gaute Ivarsson ble bitre uvenner.

Gaute Ivarsson var den erkebiskopen som regjerte lenger enn noen annen i Nidaros - i 35 år. I denne tiden reiste han mye rundt i Trøndelag, der han også opptrådte som dommer i verdslige saker. Han engasjerte seg sterkt i de byggearbeidene som foregikk i Nidarosdomen på den tiden.

Kilder:

• http://www.katolsk.no/organisasjon/mn/erkebiskoper/25
• nermo.org
• http://no.wikipedia.org/wiki/Gaute_Ivarsson
• http://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/gaute.html

Kildeinformasjon

1490: DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.