Hallkjell Jonson Huk

• Hallkjell Huk was a lover in Norway in the first half of the 12th century. Hallkjell belonged to Blindheimæten, a great-grandson from Sunnmøre, and was in service with the Norwegian king Harald Gille.

Project MedLands NORWEGIAN NOBILITY

SIGRID Åsulvsdotter Rein married HALLKEL Huk and had two children:

• 1 JON Halkelsson . married MARGARETA Haraldsdatter, illegitimate daughter of HARALD "Gille" King of Norway & his mistress ---. Snorre names "Harald Gille's third daughter…Margaret who was married to Jon Halkelson, a brother of Simon"[233].

Jon & his wife MARGARETA Haraldsdatter had one child:

• (a) HALLKEL Jonsson (- killed in battle Florevåg near Bergen 3 Apr 1194). From Blindheim Jarl in Norway. married (after 19 Jun 1179) as her second husband, RAGNHILD Erlingsdatter, widow of JON Thorbergsson, daughter of ERLING Ormsen Skakke & his wife Kristin of Norway . The Saga of King Sverre records the marriage of "Ragnhild daughter of Earl Erling and Kristin Kings-daughter" and "Halkel son of Jon Hallkelsson"[234].

Hallkel Jonsson & his wife Raghild Erlingsdatter had one child:

• (a) RAGNVALD Hallkelsson (-murdered Husvik near Drøbak 1217, bur Oslo). Stormann of the Bagler in Norway.
• 2 - SIMON Skalp (-killed in battle 1161). Snorre names "Simon Skalp, a son of Halkel Huk" when recording his marriage[235]. married ([1155]%29 MARIA Haraldsdatter, illegitimate daughter of HARALD "Gille" King of Norway & his mistress ---. Snorre names "Harald Gille's second daughter…Maria who was married to Simon Skalp, a son of Halkel Huk"[236].

Simon Skalp & his wife Maria Haraldsdatter had one child:

• (a) NIKOLAS Snorre names Nikolas as son of "Simon Skalp, a son of Halkel Huk" & his wife[237]. Snorre records that "Simon Skalp's son, the son of a daughter of King Harald Gille" was proposed as king in 1161[238].

History

Content Lendmann at Harald Gille

Hallkjell is known as the man who once obtained Harald Gille from Ireland in the 1120s. Harald had an Irish mother, claiming that his father was Magnus Berrføtt (Norwegian King 1093-1103). Snorre tells in the story of Magnus Son that Hallkjell traveled to the Sudrøyene ("the southern islands", the Norse name of the Hebrides), where he met Harald, who had then come from Ireland. Hallkjell brought both Harald and his mother to Norway and King Sigurd Jorsalfare. Sigurd was, if Harald's assertion of success was right, Harald's half brother. Sigurd demanded that Harald bear the burden of iron to prove his origin. Harald passed the test and was recognized as Sigurd's brother.

King Harald was killed in 1136, and the sons Sigurd, Inge and Øystein became kings. There were divisions in 1155 among the kingdoms, where Sigurd and Øystein merged with Inge to deprive him of the monarchy. Both Hallkjell and his sons first supported Øystein and Sigurd, but after Sigurd was killed later that year, both Hallkjell's sons went over to Inge. King Øystein must have been very fond of money, and after a speech the king held after a few fights in 1157, Snorre Hallkjell states the following: "Let your gold coffins now follow you and guard your country." Simon Skalp After this we hear nothing more about Hallkjell, and maybe he died shortly after.

Blindheimætten

Hallkjell belonged to the so-called Blindheim District, from Borgund in Sunnmøre. In the Middle Ages, the most powerful clans in the country made sure to marry each other, so the elite were linked together in a nationwide network. The Blindheim District, and also the Giskeketen and the Rein family (the genus that lived on the farm Rein in Trøndelag), all originated from the Anglo-Saxon chief Skule Kongsfostre. Skule followed King Olav Kyrre from England to Norway after the battle of Stamford bridge in 1066, and Hallkjell Huk was among Skule's many mighty descendants.

Hallkjell was the son of the lover Jon Smørbalte, and had two sons; Simon Skalp and Jon Hallkjellsson. Both sons were married to daughters of Harald Gille, Maria and Margaret, respectively. Jon's son, who also called Hallkjell, later became head of the Øyskjeggene, a group that fought against King Sverre Sigurdsson.

Links

• https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hallkjell_Huk
• http://histfam.familysearch.org/familygroup.php?familyID=F11363&tre...

Sources

• m.fl (2007): 113-114
• Snorre: Magnussønnenes saga, kap. 26 ^ Moseng m.fl (2007): 126 ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 30 ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 31 ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 32 ^ Krag (2005): 254-255 ^ Blindheimætten. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 21. september 2016 fra https://snl.no/Blindheim%C3%A6tten. Litteratur Rediger
• Krag, Claus, Vikingtid og rikssamling 800-1130, Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, Oslo 2005 Moseng, Opsahl, Pettersen & Sandmo, Norsk historie 750-1537. Universitetsforlaget, Oslo 2007 Snorre Sturlason, Norges kongesagaer. Oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979 Eksterne lenker Rediger
• Blindheimætten hos Store norske leksikon
• Historisk tidsskrift - https://books.google.com/books?id=s1IyAQAAMAAJ&pg=PA147&lpg=PA147&d...
• The Heimskringla: Or, Chronicle of the Kings of Norway, Volume 3, By Snorri Sturluson, page 271 - https://books.google.com/books?id=9ZYBAAAAYAAJ&pg=PA271&lpg=PA271&d...

Hallkjell Huk var en lendmann i Norge i første halvdel av 1100-tallet. Hallkjell tilhørte Blindheimætten, en stormannsslekt fra Sunnmøre, og var i tjeneste hos den norske kongen Harald Gille.

Innhold Lendmann hos Harald Gille Rediger

Hallkjell er kjent som mannen som en gang i 1120-årene fikk hentet Harald Gille fra Irland. Harald hadde irsk mor, og påstod at faren hans var Magnus Berrføtt (norsk konge 1093-1103).[1] Snorre forteller i Magnussønnenes saga at Hallkjell reiste til Sudrøyene («sør-øyene», det norrøne navnet på Hebridene), hvor han møtte Harald, som da hadde kommet fra Irland. Hallkjell tok med både Harald og moren hans til Norge og kong Sigurd Jorsalfare. Sigurd var, dersom Haralds påstander om farsætt var riktig, Haralds halvbror. Sigurd krevde at Harald skulle bære jernbyrd for å bevise herkomsten sin. Harald bestod prøven, og ble anerkjent som Sigurds bror.[2]

Kong Harald ble drept i 1136, og sønnene Sigurd, Inge og Øystein ble konger. Det oppstod i 1155 splittelse blant brødrekongene, der Sigurd og Øystein gikk sammen mot Inge for å frata ham kongeverdigheten.[3] Både Hallkjell og sønnene hans støttet først Øystein og Sigurd, men etter at Sigurd ble drept senere samme år gikk begge Hallkjells sønner over til Inge.[4] Kong Øystein skal ha vært svært pengekjær, og etter en tale kongen holdt etter noen kamper i 1157 lar Snorre Hallkjell uttale følgende: «La nå gullkistene dine følge deg og verge landet ditt.»[5] Kort tid etter ble Øystein drept av Hallkjells sønn Simon Skalp.[6] Etter dette hører vi ikke noe mer om Hallkjell, og kanskje døde han kort tid etter.

Blindheimætten Rediger

Hallkjell tilhørte den såkalte Blindheimætten, fra Borgund på Sunnmøre. I middelalderen sørget de mektigste ættene i landet for å gifte seg med hverandre, slik at eliten var knyttet sammen i et landsomfattende nettverk. Blindheimætten, og også Giskeætten og Rein-ætten (slekten som bodde på gården Rein i Trøndelag), stammet alle fra den angelsaksiske høvdingen Skule Kongsfostre. Skule fulgte med kong Olav Kyrre fra England til Norge etter slaget ved Stamford bro i 1066, og Hallkjell Huk var blant Skules mange mektige etterkommere.[7]

Hallkjell var sønn av lendmannen Jon Smørbalte, og hadde to sønner; Simon Skalp og Jon Hallkjellsson. Begge sønnene ble gift med døtre av Harald Gille, henholdsvis Maria og Margaret. Jons sønn, som også het Hallkjell, ble senere leder for Øyskjeggene, en gruppe som kjempet mot kong Sverre Sigurdsson.[8]

Referanser Rediger

^ Moseng m.fl (2007): 113-114 ^ Snorre: Magnussønnenes saga, kap. 26 ^ Moseng m.fl (2007): 126 ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 30 ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 31 ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 32 ^ Krag (2005): 254-255 ^ Blindheimætten. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 21. september 2016 fra https://snl.no/Blindheim%C3%A6tten. Litteratur Rediger

Krag, Claus, Vikingtid og rikssamling 800-1130, Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, Oslo 2005 Moseng, Opsahl, Pettersen & Sandmo, Norsk historie 750-1537. Universitetsforlaget, Oslo 2007 Snorre Sturlason, Norges kongesagaer. Oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979 Eksterne lenker Rediger

Blindheimætten hos Store norske leksikon

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hallkjell_Huk

http://histfam.familysearch.org/familygroup.php?familyID=F11363&tre...