Jon Halkjellson Huk

• Son of Hallkjell Jonson Huk and Sigrid Åsulvsdotter Rein
• Jon Hallkjellsson was a lover [!!! :-))) ] in Norway during the civil war.

Project Medlands Norway Nobility

• JON Halkelsson married ([1155]) MARGARETA Haraldsdatter, illegitimate daughter of HARALD "Gille" King of Norway & his mistress ---. Snorre names "Harald Gille's third daughter…Margaret who was married to Jon Halkelson, a brother of Simon"[233].

Jon & his wife MARGARETA Haraldsdatter had one child:

• (a) HALLKEL Jonsson (-killed in battle Florevåg near Bergen 3 Apr 1194). From Blindheim Jarl in Norway. married (after 19 Jun 1179) as her second husband, RAGNHILD Erlingsdatter, widow of JON Thorbergsson, daughter of ERLING Ormsen Skakke & his wife Kristin of Norway . The Saga of King Sverre records the marriage of "Ragnhild daughter of Earl Erling and Kristin Kings-daughter" and "Halkel son of Jon Hallkelsson"[234].

Hallkel & his wife RAGNHILD Erlingsdatter had one child:

• (1) RAGNVALD Hallkelsson (-murdered Husvik near Drøbak 1217, bur Oslo). Stormann of the Bagler in Norway.

History

[Apparently the following has been translated from Norwegian by Google Translate! Not good!! 11.04.2021, Arne Bjorøy]

Jon's father was Hallkjell Huk, the landowner (Norw.: lendermann) who had Harald Gille to Norway around 1125. [1] Hallkjell ensured that both sons, Jon and his brother Simon Skalp, were married to daughters of King Harald. Jon married Margaret and his brother Simon to Mary. [2] Jon had two sons, Ragnvald and Hallkjell. [3]

After Harald's death in 1136, the sons Sigurd, Inge and Øystein became kings. There were divisions in 1155 among the kingdoms, where Sigurd and Øystein merged with Inge to deprive him of the monarchy. [4] Jon, the brother Simon and his father Hallkjell first supported Øystein and Sigurd, but after Sigurd was killed later that year, both Jon and Simon went over to Inge. [5] In 1157, King Øystein was killed by Simon. [6]

King Inge, who Jon supported, now got a new competitor in the form of the nephew Håkon Herdebrei. Håkon came to Sunnmøre with several ships, and Jon gathered a large peasant army and went towards them. Snorre says that Jon should have killed every man on one of the ships. [7]

King Inge was killed in 1161 and Håkon Herdebrei in 1162. After Inge's death, Erling Skakke, who had been one of Inge's premier men, gathered the great men who had previously supported Inge. Jon also came here. All the men agreed that they would continue to hold the flock together, and now the question was asked who to take king. First, it was suggested that they should take Nikolas, son of Jon's brother Simon, king, and that Jon could be the leader of his flock. However, Jon did not want this, and instead Erling's minor son Magnus Erlingsson was elected new king. [8]

When Magnus grew up, Jon became one of his men. Magnus then fought for the kingdom with Sverre Sigurdsson. Magnus's men, to whom Jon belonged, were called witchcrafts. [9] In Sverres saga, it is said that Jon and his sons were among those who got the grid by Sverre outside Mariakirken in Bergen after matches between Sverre and Magnus. Furthermore, it is said that Jon would be with King Sverre, but that Sverre was negative because Jon twice had sworn himself to Sverre, but broke the promise and returned to Magnus. Nevertheless, Sverre allowed Jon to join his herd, but Jon once again went back to Magnus. [10]

King Magnus was killed in the battle of Fimreite in 1184, and here also Jon's son Ragnvald fell. [11] Jon's second son, Hallkjell, later became the head of Øyskjeggene, a rebel group that fought against King Sverre. [12] There is no information on when Jon may have died.

Blindheimætten

Jon belonged to the so-called Blindheim District, from Borgund in Sunnmøre. In the Middle Ages, the most powerful clans in the country made sure to marry each other, so the elite were linked together in a nationwide network. The Blindheim District, and also the Giskeketen and the Rein family (the genus that lived on the farm Rein in Trøndelag), all originated from the Anglo-Saxon chief Skule Kongsfostre. Skule followed King Olav Kyrre to Norway after the battle of Stamford bridge in 1066, and through his father Hallkjell, Jon was among Skule's many mighty descendants. [13]

Links

• https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jon_Hallkjellsson
• http://www.look.no/anita/slekt/webcards/wc03/wc03_317.htm [Dead link!]

Sources

• Moseng m.fl (2007): 126
• Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 22
• Sverres saga, kap. 80
• m.fl (2007): 126
• Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 30
• Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 31
• Snorre: Håkon Herdebreis saga, kap. 4
• Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 1
• Snorre saga, kap. 37
• Sverres saga, kap. 80-81
• Sverres saga, kap. 93
• Blindheimætten. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 21. september 2016 fra - https://snl.no/Blindheim%C3%A6tten.
• Krag (2005): 254-255
• Krag, Claus, Vikingtid og rikssamling 800-1130, Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, Oslo 2005
• Moseng, Opsahl, Pettersen & Sandmo, Norsk historie 750-1537. Universitetsforlaget, Oslo 2007
• Snorre Sturlason, Norges kongesagaer. Oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979
• Sverres saga, oversatt av Alexander Bugge. I. M. Stenersens forlag, Kristiania 1914
• Eksterne lenker
• Rediger
• Blindheimætten hos Store norske leksikon
• Annaler for nordisk oldkyndighed og historie, page 215 - https://books.google.com/books?id=V3EJAAAAQAAJ&pg=PA215&lpg=PA215&d...
• The Heimskringla: Or, Chronicle of the Kings of Norway, Volume 3, By Snorri Sturluson, page 271 - https://books.google.com/books?id=9ZYBAAAAYAAJ&pg=PA271&lpg=PA271&d...
• History of the Kings of Norway, by Snorri Sturluson - https://books.google.com/books?id=71U7xXIBbUgC&pg=PA840&lpg=PA840&d...

Jon Hallkjellsson var en lendmann i Norge i borgerkrigstiden. Jon var gift med Margaret Haraldsdatter, datter av kong Harald Gille (norsk konge 1130-1136).

Jons far var Hallkjell Huk, lendmannen som fikk hentet Harald Gille til Norge rundt 1125.[1] Hallkjell sørget for at begge sønnene, Jon og broren Simon Skalp, ble gift med døtre av kong Harald. Jon ble gift med Margaret og broren Simon med Maria.[2] Jon hadde to sønner, Ragnvald og Hallkjell.[3]

Etter Haralds død i 1136 ble sønnene Sigurd, Inge og Øystein ble konger. Det oppstod i 1155 splittelse blant brødrekongene, der Sigurd og Øystein gikk sammen mot Inge for å frata ham kongeverdigheten.[4] Jon, broren Simon og faren Hallkjell støttet først Øystein og Sigurd, men etter at Sigurd ble drept senere samme år gikk både Jon og Simon over til Inge.[5] I 1157 ble kong Øystein drept av Simon.[6]

Kong Inge, som Jon støttet, fikk nå en ny konkurrent i form av nevøen Håkon Herdebrei. Håkon kom til Sunnmøre med flere skip, og Jon samlet en stor bondehær og gikk mot dem. Snorre forteller at Jon skal ha drept hver eneste mann på et av skipene.[7]

Kong Inge ble drept i 1161 og Håkon Herdebrei i 1162. Etter Inges død samlet Erling Skakke, som hadde vært en av Inges fremste menn, de stormennene som tidligere hadde støttet Inge. Hit kom også Jon. Alle mennene ble enige om at de ville fortsette å holde flokken samlet, og nå ble spørsmålet hvem de skulle ta til konge. Først ble det foreslått at de skulle ta Nikolas, sønnen til Jons bror Simon til konge, og at Jon kunne være fører for hans flokk. Jon ønsket imidlertid ikke dette, og i stedet ble Erlings mindreårige sønn Magnus Erlingsson valgt til ny konge.[8]

Da Magnus ble voksen, ble Jon en av mennene hans. Magnus kjempet da om kongedømmet med Sverre Sigurdsson. Magnus' menn, som Jon tilhørte, ble kalt heklunger.[9] I Sverres saga fortelles det at Jon og sønnene hans var blant dem som fikk grid av Sverre utenfor Mariakirken i Bergen etter kamper mellom Sverre og Magnus. Videre fortelles det at Jon ville være hos kong Sverre, men at Sverre var negativ fordi Jon to ganger tidligere hadde sverget seg tro mot Sverre, men brutt løftet og gått tilbake til Magnus. Likevel lot Sverre Jon få bli med i flokken hans, men Jon fór atter en gang tilbake til Magnus.[10]

Kong Magnus ble drept i slaget ved Fimreite i 1184, og her falt også Jons sønn Ragnvald.[11] Jons andre sønn, Hallkjell, ble senere leder for Øyskjeggene, en opprørsgruppe som kjempet mot kong Sverre.[12] Det er ingen opplysninger om når Jon kan ha dødd.

Blindheimætten

Jon tilhørte den såkalte Blindheimætten, fra Borgund på Sunnmøre. I middelalderen sørget de mektigste ættene i landet for å gifte seg med hverandre, slik at eliten var knyttet sammen i et landsomfattende nettverk. Blindheimætten, og også Giskeætten og Rein-ætten (slekten som bodde på gården Rein i Trøndelag), stammet alle fra den angelsaksiske høvdingen Skule Kongsfostre. Skule fulgte med kong Olav Kyrre til Norge etter slaget ved Stamford bro i 1066, og gjennom faren Hallkjell var Jon blant Skules mange mektige etterkommere.[13]

Referanser

^ Moseng m.fl (2007): 126 ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 22 ^ Sverres saga, kap. 80 ^ Moseng m.fl (2007): 126 ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 30 ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 31 ^ Snorre: Håkon Herdebreis saga, kap. 4 ^ Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 1 ^ Sverres saga, kap. 37 ^ Sverres saga, kap. 80-81 ^ Sverres saga, kap. 93 ^ Blindheimætten. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 21. september 2016 fra https://snl.no/Blindheim%C3%A6tten. ^ Krag (2005): 254-255 Litteratur Rediger

Krag, Claus, Vikingtid og rikssamling 800-1130, Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, Oslo 2005 Moseng, Opsahl, Pettersen & Sandmo, Norsk historie 750-1537. Universitetsforlaget, Oslo 2007 Snorre Sturlason, Norges kongesagaer. Oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979 Sverres saga, oversatt av Alexander Bugge. I. M. Stenersens forlag, Kristiania 1914 Eksterne lenker Rediger

Blindheimætten hos Store norske leksikon

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jon_Hallkjellsson

http://www.look.no/anita/slekt/webcards/wc03/wc03_317.htm