Hilmar Meincke Krohg/Krogh, Eidsvollsmann

1801 census for Krambod Gaden, Trondheim, Sør-Trøndelag:

https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01058434005970

----------------------------------------

Hilmar Meincke Krogh (1776-1851) Amtman

Adopter en Eidsvollmann prosjektet

• Eidsvollmenn.no etterkommere for Hilmar Meincke Krogh
• Profil på eidsvoll1814.no Hilmar Meincke Krogh
• Hovedside prosjektet på Geni.no Eidsvoll 1814

Wikipedia

• Wikipedia Hilmar Meincke Krogh

Hilmar Meincke Krohg (født 1. januar 1776 i Trondhjem, død 13. august 1851 i Molde) var en norsk amtmann, sønn av generalveimester Nicolai Frederik Krohg.

Krohg ble født i Trondhjem 1. januar 1776. Fra sin fødebys katedralskole ble han student 1794, oppholdt sig 1795-97 i Norge og tog juridisk eksamen 1799. Efter i nogen tid å ha gjort tjeneste i kanselliet og som Frederik Moltkes privatsekretær dro han 1801 med titel av kansellisekretær til Norge og levede på en ejendom ved Trondhjem, inntil han 1807 ble utnevnt til amtmann i Finmarken. 1811 ble han forflyttet til Nordre Bergenhus Amt og samme år til Romsdals Amt, hvilket han tiltrådte umiddelbart efter sin fratredelse av Finmarken. 1811-januar 1814 var han konstitueret stiftamtmann i Trondhjems stift. Som amtmann i Romsdal tog han avskjed 1840 med tilkjennegivelse af kongens "naadigste Tilfredshed med hans lange og tro Tjeneste".

1814 møtte han på riksforsamlingen og ble senere valgt til amtets første repræsentant ved Stortingene 1814, 1818 (da han ikke kunne møte), 1824 og 1830. 1826 berejste han Finmarken som formann i den kongelige kommisjon, der havde at foreslå midler til amtets oppkomst. Da han tog avskjed, ble der av Molde og Aalesunds kommuner slået en medalje til hans erindring, amtsformannskapets medlemmer subskriberede 1841 til et legat i samme hensikt, og de 2 nevnte kommuner rejste et minnesmerke på hans grav. Krohg døde på sin gård Nøjsomhed ved Molde 13. august 1851.

Krohg ble gift 31. mars 1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (1786-1864). Han var far til Otto Theodor Krohg.

Store Norske Leksikon

• Store Norske Leksikon - Utdypning Hilmar Meincke Krogh
• Store Norske Leksikon Hilmar Meincke Krogh

Embetsmann og politiker. Foreldre: Generalveimester, oberst Nicolai Frederik Krogh (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Gift 31.3.1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (19.1.1786–25.8.1864), datter av prost Otto Stub (1740–97) og Anna Ingeborg Hall (1752–1818). Dattersønn av Hilmar Meincke (1710–71); søstersønn av Henrik Meincke (1746–1827); bror av Broder Lysholm Krohg (1777–1861); far til Otto Theodor Krohg (1811–89; se NBL1, bd. 8); fetter av og svoger til Christian Krohg (1777–1828).

Hilmar Krohg var en driftig embetsmann som startet sin karriere under eneveldet, men som fortsatte å gjøre godt arbeid i det selvstendige Norge. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og senere stortingsmann, og hans virke som amtmann fikk stor betydning for utviklingen i Finnmark og Møre og Romsdal.

Krohg tilhørte en av Norges fremste offisers- og embetsmannsslekter på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Både faren og onkelen var generalveimestere. Han vokste opp i Trondheim, ble student fra byens katedralskole 1794, studerte deretter jus ved universitetet i København og ble cand.jur. 1799. Samme år ble han volontør i Danske kanselli. Han ble snart utnevnt til underkansellist og fungerte som privatsekretær for kanselliets president, Frederik greve Moltke, og skaffet seg dermed verdifulle forbindelser. Etter farens død drev han 1802–06 morens eiendommer Munkvoll og Kystad ved Trondheim, før han 1807 ble utnevnt til amtmann i Finnmark. 1811 ble han amtmann i Nordre Bergenhus amt, men tiltrådte ikke, da han samme år i stedet ble amtmann i Romsdals amt. Dette embetet bekledte han til han fikk avskjed i nåde 1840. I årene 1812–14 var han dessuten konstituert stiftamtmann i Trondhjems stiftamt. Han hadde godt ry som jurist, og 1827 ble han forespurt om han ville bli høyesterettsjustitiarius, men avslo.

Krohg var en effektiv amtmann som kom til å sette varige merker etter seg i Møre og Romsdal. Han interesserte seg for næringslivet og især for jordbrukets kår. Krohg ville opprette kornmagasiner i bygdene og var opptatt av veibygging. Her viste han et svært demokratisk sinnelag, da han innkalte bygdefolket for å drøfte veiplanene. Vinteren 1818–19 foreslo han at arbeidsfolk burde få kjøpe korn på kreditt fra Molde kornmagasin.

Hilmar Krohg ble 1814 valgt som Romsdal amts 1. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var forsamlingens visepresident 9.–16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann. Han var 1. representant fra Romsdals amt på det første ordentlige Storting høsten 1814 og fungerte da som president i Lagtinget. Han ble gjenvalgt til Stortinget 1818, da han måtte melde avbud på grunn av sykdom, men satt på ny på Stortinget 1824 og 1830. Under stortingssamlingen 1814 var han medlem i den viktige komiteen som undersøkte landets tilstand, og 1824 ble han formann i kommisjonen for “Finmarkens opkomst”. Dette innebar bl.a. at han reiste i nærmere ett år i Finnmark (1826). Kommisjonen leverte hele 7 utkast til lover, bl.a. om inndeling av statens jord i Finnmark til gårdsbruk.

Krohg arbeidet for at Ålesund skulle bli kjøpstad, noe som ble gjennomført 1848. Han stod også sentralt i arbeidet for å få opprettet en middelskole i Molde 1831. Han omtales som den fremste mann i bysamfunnet og en av de mest virksomme, selv om han bodde i nabosognet Bolsøy. Krohg var godt likt av bøndene i amtet, og amtsformannskapet opprettet 1841 et legat som bærer hans navn.

Hilmar Krohg ble utnevnt til kommandør av den svenske Vasaorden 1832 og fikk storkorset 1843; han var dessuten ridder av Nordstjärneorden og Dannebrogordenen. Han eide den ennå bevarte gården Nøisomhed ved Molde, der han bygde en hovedbygning som er preget av letthet og gratie. Han døde der 1851.

Verker

• Indberetning til Regjeringskommissionen angaaende Englændernes Plyndringer i Finmarken, i Budstikken nr. 58–59/1808–10
• Nikolai Frederik Krohg, i TNPH, bd. 2, 1850, s. 253–264

Kilder og litteratur

• O. T. Krohg: Den Krohgske Stamtavle, Trondheim 1875
• biografi i NFL, bd. 3, 1892
• biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
• H. Koht: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

Portretter m.m.

• Pastell (skulderbilde), antakelig av Jens Juel, u.å.; p.e
• Maleri (halvfigur) av Arne Larsen, 1830-årene; Molde videregående skole

Kirkebøker

• Fødte og døpte 1776, Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A07 (1770-1819), side 30. Permanent sidelenke: Hilmar Meincke Krogh 26 Jan 1776 - Trondheim
• Døde og begravede 1852, Møre og Romsdal fylke, Bolsøy i Bolsøy, Ministerialbok nr. 555A04 (1843-1869), side 550-551. Permanent sidelenke: Hilmar Meincke Krogh 20 Aug 1851 - Bolsøy i Møre og Romsdal

Fakta

Norske statsmenn

Eidsvollsmann

Hilmar Meincke Krohg, 1776-1851, Amtmand, var Søn af General vej mester Nicolai Frederik Krohg og blev født i Throndhjem 1. Jan. 1776. Fra sin Fødebys Kathedralskole blev han Student 1794, opholdt sig 1795-97 i Norge og tog juridisk Examen 1799.

Efter i nogen Tid at have gjort Tjeneste i Kancelliet og som Fr. Moltkes Privatsekretær drog han 1801 med Titel af Kancellisekretær til Norge og levede paa en Ejendom ved Throndhjem, indtil han 1807 udnævntes til Amtmand i Finmarken.

1811 blev han forflyttet til Nordre Bergenhus Amt og samme år til Romsdals Amt, hvilket han tiltraadte umiddelbart efter sin Fratrædelse af Finmarken. 1811-Jan. 1814 var han konstit. Stiftamtmand i Throndhjems Stift. Som Amtmand i Romsdal tog han Afsked 1840 med Tilkjendegivelse af Kongens «naadigste Tilfredshed med hans lange og tro Tjeneste».

1814 mødte han paa Rigsforsamlingen og valgtes senere til Amtets første Repræsentant ved Stortingene 1814, 1818 (da han ikke kunde møde), 1824 og 1830. 1826 berejste han Finmarkensom Formand i den kongl. Kommission, der havde at foreslaa Midler til Amtets Opkomst.

Da han tog Afsked, blev der af Molde og Aalesunds Kommuner slaaet en Medaille til hans Erindring, Amtsformandskabets Medlemmer subskriberede 1841 til et Legat i samme Øjemed, og de 2 nævnte Kommuner rejste et Mindesmærke paa hans Grav.

Hilmar Meincke døde paa sin Gaard Nøjsomhed ved Molde 13. Aug. 1851. – Gift 31. Marts 1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (f. 1786 d. 1864).

Kilde

• Project Runeberg

Hilmar Meincke Krohg (1776-1851) Amtman

Adopter en Eidsvollmann prosjektet

• Eidsvollmenn.no etterkommere for Hilmar Meincke Krohg
• Profil på eidsvoll1814.no Hilmar Meincke Krohg
• Hovedside prosjektet på Geni.no Eidsvoll 1814

Wikipedia

• Wikipedia Hilmar Meincke Krohg

Hilmar Meincke Krohg (født 1. januar 1776 i Trondhjem, død 13. august 1851 i Molde) var en norsk amtmann, sønn av generalveimester Nicolai Frederik Krohg.

Krohg ble født i Trondhjem 1. januar 1776. Fra sin fødebys katedralskole ble han student 1794, oppholdt sig 1795-97 i Norge og tog juridisk eksamen 1799. Efter i nogen tid å ha gjort tjeneste i kanselliet og som Frederik Moltkes privatsekretær dro han 1801 med titel av kansellisekretær til Norge og levede på en ejendom ved Trondhjem, inntil han 1807 ble utnevnt til amtmann i Finmarken. 1811 ble han forflyttet til Nordre Bergenhus Amt og samme år til Romsdals Amt, hvilket han tiltrådte umiddelbart efter sin fratredelse av Finmarken. 1811-januar 1814 var han konstitueret stiftamtmann i Trondhjems stift. Som amtmann i Romsdal tog han avskjed 1840 med tilkjennegivelse af kongens "naadigste Tilfredshed med hans lange og tro Tjeneste".

1814 møtte han på riksforsamlingen og ble senere valgt til amtets første repræsentant ved Stortingene 1814, 1818 (da han ikke kunne møte), 1824 og 1830. 1826 berejste han Finmarken som formann i den kongelige kommisjon, der havde at foreslå midler til amtets oppkomst. Da han tog avskjed, ble der av Molde og Aalesunds kommuner slået en medalje til hans erindring, amtsformannskapets medlemmer subskriberede 1841 til et legat i samme hensikt, og de 2 nevnte kommuner rejste et minnesmerke på hans grav. Krohg døde på sin gård Nøjsomhed ved Molde 13. august 1851.

Krohg ble gift 31. mars 1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (1786-1864). Han var far til Otto Theodor Krohg.

Store Norske Leksikon

• Store Norske Leksikon - Utdypning Hilmar Meincke Krohg
• Store Norske Leksikon Hilmar Meincke Krohg

Embetsmann og politiker. Foreldre: Generalveimester, oberst Nicolai Frederik Krohg (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Gift 31.3.1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (19.1.1786–25.8.1864), datter av prost Otto Stub (1740–97) og Anna Ingeborg Hald (1752–1818). Dattersønn av Hilmar Meincke (1710–71); søstersønn av Henrik Meincke (1746–1827); bror av Broder Lysholm Krohg (1777–1861); far til Otto Theodor Krohg (1811–89; se NBL1, bd. 8); fetter av og svoger til Christian Krohg (1777–1828).

Hilmar Krohg var en driftig embetsmann som startet sin karriere under eneveldet, men som fortsatte å gjøre godt arbeid i det selvstendige Norge. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og senere stortingsmann, og hans virke som amtmann fikk stor betydning for utviklingen i Finnmark og Møre og Romsdal.

Krohg tilhørte en av Norges fremste offisers- og embetsmannsslekter på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Både faren og onkelen var generalveimestere. Han vokste opp i Trondheim, ble student fra byens katedralskole 1794, studerte deretter jus ved universitetet i København og ble cand.jur. 1799. Samme år ble han volontør i Danske kanselli. Han ble snart utnevnt til underkansellist og fungerte som privatsekretær for kanselliets president, Frederik greve Moltke, og skaffet seg dermed verdifulle forbindelser. Etter farens død drev han 1802–06 morens eiendommer Munkvoll og Kystad ved Trondheim, før han 1807 ble utnevnt til amtmann i Finnmark. 1811 ble han amtmann i Nordre Bergenhus amt, men tiltrådte ikke, da han samme år i stedet ble amtmann i Romsdals amt. Dette embetet bekledte han til han fikk avskjed i nåde 1840. I årene 1812–14 var han dessuten konstituert stiftamtmann i Trondhjems stiftamt. Han hadde godt ry som jurist, og 1827 ble han forespurt om han ville bli høyesterettsjustitiarius, men avslo.

Krohg var en effektiv amtmann som kom til å sette varige merker etter seg i Møre og Romsdal. Han interesserte seg for næringslivet og især for jordbrukets kår. Krohg ville opprette kornmagasiner i bygdene og var opptatt av veibygging. Her viste han et svært demokratisk sinnelag, da han innkalte bygdefolket for å drøfte veiplanene. Vinteren 1818–19 foreslo han at arbeidsfolk burde få kjøpe korn på kreditt fra Molde kornmagasin.

Hilmar Krohg ble 1814 valgt som Romsdal amts 1. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var forsamlingens visepresident 9.–16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann. Han var 1. representant fra Romsdals amt på det første ordentlige Storting høsten 1814 og fungerte da som president i Lagtinget. Han ble gjenvalgt til Stortinget 1818, da han måtte melde avbud på grunn av sykdom, men satt på ny på Stortinget 1824 og 1830. Under stortingssamlingen 1814 var han medlem i den viktige komiteen som undersøkte landets tilstand, og 1824 ble han formann i kommisjonen for “Finmarkens opkomst”. Dette innebar bl.a. at han reiste i nærmere ett år i Finnmark (1826). Kommisjonen leverte hele 7 utkast til lover, bl.a. om inndeling av statens jord i Finnmark til gårdsbruk.

Krohg arbeidet for at Ålesund skulle bli kjøpstad, noe som ble gjennomført 1848. Han stod også sentralt i arbeidet for å få opprettet en middelskole i Molde 1831. Han omtales som den fremste mann i bysamfunnet og en av de mest virksomme, selv om han bodde i nabosognet Bolsøy. Krohg var godt likt av bøndene i amtet, og amtsformannskapet opprettet 1841 et legat som bærer hans navn.

Hilmar Krohg ble utnevnt til kommandør av den svenske Vasaorden 1832 og fikk storkorset 1843; han var dessuten ridder av Nordstjärneorden og Dannebrogordenen. Han eide den ennå bevarte gården Nøisomhed ved Molde, der han bygde en hovedbygning som er preget av letthet og gratie. Han døde der 1851.

Verker

• Indberetning til Regjeringskommissionen angaaende Englændernes Plyndringer i Finmarken, i Budstikken nr. 58–59/1808–10
• Nikolai Frederik Krohg, i TNPH, bd. 2, 1850, s. 253–264

Kilder og litteratur

• O. T. Krohg: Den Krohgske Stamtavle, Trondheim 1875
• biografi i NFL, bd. 3, 1892
• biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
• H. Koht: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

Portretter m.m.

• Pastell (skulderbilde), antakelig av Jens Juel, u.å.; p.e
• Maleri (halvfigur) av Arne Larsen, 1830-årene; Molde videregående skole

Kirkebøker

• Fødte og døpte 1776, Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A07 (1770-1819), side 30. Permanent sidelenke: Hilmar Meincke Krohg 26 Jan 1776 - Trondheim
• Døde og begravede 1852, Møre og Romsdal fylke, Bolsøy i Bolsøy, Ministerialbok nr. 555A04 (1843-1869), side 550-551. Permanent sidelenke: Hilmar Meincke Krohg 20 Aug 1851 - Bolsøy i Møre og Romsdal

Fakta

Norske statsmenn

Eidsvollsmann