Jørgen Blix Jentoft

Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 881/L1149: Ministerialbok nr. 881A02, 1773-1793, s. 290-291 - Født

Folketelling 1801

Texten rensad av Olof december 2008

För hela texten, se

http://home.no.net/karlter och sök vidare efter Ballstadöy

BALLSTADØY   GÅRDSNR.10

Gårdsnr. 10; Skjøte fra Nils G. Tengmann til Jacob Lind Jentoft, tingl. 1863. — Skjøte fra Anne Jentoft, enke etter Jacob Lind Jentoft, til sønnen Jørgen B. Jentoft, tingl. 1904. — Auksjonsskjøte til Jørgen B. Jentofts sønn,

Jens Foslie Jentoft, tingl. 1911. Skyld i dag 1,03.

Jentoftslekten er meget gammel i Norge, og vidt forgrenet, særlig i Nord-Norge, hvor den har gitt sine kraftigste skudd. Den skal opprinnelig — vistnok engang i 1500-årene — være innvandret her til landet fra Danmark, fra den nåværende store forstad til København, Gentofte, som har gitt slekten dens navn. I den første tiden var flere av slekten geistlige, således den første kjente av slekten, sokneprest Anders Rasmussen Jentoft, som døde 1629 som sokneprest til Lofoten prestegjeld, med Buksnes som hovedkirke, men var bosatt i Trondheim, idet embetet her dengang bestyrtes av visepastorer, — Hans Hansen Jentoft var visepastor til Borge, hvor han døde 1718. Hans sønn var den før omtalte Hartvig Jentoft, f. 1693, og omkom på sjøen 1739. Det var han som fulgte med Hang Egede til Grønland, hvor han representerte et handelskompani. Etter hjemkomsten var han først g.m. Marie Røst, og senere med Karen Schøning, som var eier av gården Bolle. Begge ekteskapene var barnløse. — Mogens Hartvigsen, f. 1668, skipper og gjestgiver i Lyngvær, og eier av flere gårder i Buksnes, var g.m. Anna Jentoft, søster av før nevnte Hartvig Jentoft, og deres sønn Hartvig Mogensen Jentoft, f. 1704, d. 1784, var skipper og gjestgiver i Henningsvær. Hartvig Mogensen Jentoft var g.m. Sara Rasch, prestedatter fra Folda. Deres barn var bl.a. Anna Hartvigsdtr. Jentoft, g.m. sokneprest Erich Gerhard Schytte, og Mogens Hartvigsen Jentoft, som drev handelsforretning på Æsøy, og senere, som den første, begynte forretningsvirksomhet i Stamsund. — Hartvig Mogensen Jentoft, Petvik kjøpte det gamle skipperleie og bygdefarsted Ramsvik, hvor skipperen Hans Hansen satt og drev ganske stort jektebruk, og denne gård solgte han så til sønnen Mogens Hartvigsen Jentoft, g.m. Dorthea Beathe Blix, datter av Jørgen Blix, Kappstø. Mogens Hartvigsen Jentoft, den første Jentoft i Ramsvik, var f. 1747 og d. 1790; hans bror Hartvig Hartvigsen Jentoft fortsatte farens forretning i Petvik, g.m. Aasil Andersdtr. Wallum. — Mogens Hartvigsen Jentoft og h.

Dorthea Beate Blix, Ramsvik hadde syv barn: 1) Hartvig Mogensen Jentoft, f. 1777, d. 1839, handelsmann på Steine, og seinere på Nord-Gjerøy i Rødøy. 2) Maren Hvid Jentoft, g.m. 1) enkemann Amund Amundsen Zinsen, skipper og gjestgiver på Helle i Vågan, 2) m. Jørgen Blix Angell, handelsmann på Helle i Hol. 3) Elisabeth Jentoft, g.m. Statius Mosling, skipper og handelsmann på Fagernes i Ofoten. 4) Sara Rasch Jentoft, gift 2 ganger. 5) Ingeborg Jentoft, g.m. Arnt Schøning Nilsen, sønn av strandsitter og fisker Nils Pedersen, Ure, som

senere kjøpte Barøy i Ofoten. 6) Regine Blix Jentoft, g.m. sin fetter Hartvig Hartvigsen Jentoft, skipper og gjestgiver i Petvik. 7) Jørgen Blix Jentoft, f. 1789, d. 1869, handelsmann og skipper i Ramsvik, forlikskommissær og fremstående medlem av Buksnes og Hol herredsstyre, g.m. Kristine (Stine) Dorthea Lind.

Jørgen Blix Jentoft og hustrus barn er bl.a. Peder Jentoft, f. 1824. d. 1911, g.m. Gjertrud Blix, datter av handelsmann Hans Blix, Steine. Det var Peder Jentoft, som i 1905 overdrog sin gård Ramsvik til det opprettendes Lofotens Barnehjem. En annen av Jørgen Blix Jentofts sønner var den kjente konsul Wilhelm B. Jentoft, Bodø, f. 1829, d. 1915. Han drev en allsidig forretning i Bodø, handel, agenturer, dampskipsekspedisjon, notbruk, sild- og fiskekjøp. Var også en fremragende jordbruker på sin gård i Rønvik, og i hele tatt en av sin tids forgrunnsfigurer i Bodø, ved siden av brødrene Johan og Christian Jakhelln og J. C.

Koch.

En tredje av Jørgen Blix Jentofts sønner var Jacob Lind Jentoft, Ballstad, f. 1828, d. 1902, væreier og kjøpmann på Ballstadøy, dampskipsekspeditør og poståpner, eier av flere fartøyer, notbruk m. v., g.m. Anne Dorthea Schøning, f. 1837, d. 1919, datter av kjøpmann Peder Schøning, Narvik og h. Else, f. Mosling.

Jacob Lind Jentoft og h. Anne, f. Schønings barn: 1) Kristian Jentoft, f. 1858, skipskaptein, g.m. Alida Fauske, datter av kontorfullmektig Johan Fauske. 2) Jørgen Blix Jentoft, f. 1862, g.m. Borghild Alexandra Foslie, f. 1864, d. 1921, datter av lærer og kirkesanger i Borge, Jens Foslie og h, Anna, f. Heggelund. — Jørgen B. Jentoft, g.m. 2) Ragna Reiersen, og bosatt ved Oslo. Første ekteskap inngått 1888, annet ektesk. 1928. — 3) Peder Martin Jentoft, f. 1869, d. 1927, ugift, væreier i Kremmervik, hermetikkfabrikk på Ballstadøy, senere kjøpmann i Oslo. —

4) Wilhelm Jentoft, f. 1873, d. i Canada 1924, g.m. Ingrid Berge, datter av prost Ole Berge, Buksnes, seinere Strinda. — 5) Ragnhild Jentoft, f. 1880, g. 1909 med ingeniør Lorentz Aksnes, d. i Oslo 1920.

Jørgen B. Jentoft og h. Borghild Alexandra Foslies barn: 1) Anna Dorthea Jentoft, f. 1890, g.m. Arthur Nordahl, f. 1895, handelsmann på Leknes. Om deres barn, se under Leknes. — 2) Jens Foslie Jentoft, f. 1892, g. 1923 med Raquel de Beitia, f. 1901, datter av veterinær Enrique de Beitia og h., Bilbao, Spania. Skipsmegler og konsul i Bilbao, væreier i Ballstad. — 3) Rolf Jentoft, f. 1898, kjøpmann og disponent på Ballstadøy, g. 1923 med Hjørdis Knudsen, f. i Arendal 1897. Deres barn: 1) Jørgen Blix Jentoft, f. 1924, g.. 1947 med Ruth Dahl, Soløy i Lavangen. 2) Ingeborg Jentoft 3) Liv Jentoft, begge ugift. 4) Borghild Jentoft, f. 1900, utdannet som telegrafistinne, g.m. Tarald Iversen, Ballstad, handelsmann samme sted, død for endel år siden; men hans enke fortsetter forretningen. — 5) Leif Jentoft, f. 1902, kjøpmann på Ballstad, g.m. Cesil Wihsmann, datter av distriktslæge Wihsmann og hustru. Deres barn, Elsa og Karin, begge mindreårige.

Br.nr. 2, Snippen, utskilt fra br.nr. 1 1919: Skjøte fra Jens F. Jentoft til A/S Bålstad Slipp & Mekaniske verksted, ting]. 1920, skyld 0.05.

Br.nr. 3, Knausen, utskilt fra br.nr. 1 i 1921: Skjøte fra Jens F. Jentoft til den norske stat, tingl. 1921. Skjøte fra staten ved Handelsdepartementet til Leif Jen toft, tingl. 1941. Skyld 0,10. NB. Etter 1945 er eiendommen fru Cesil Jentofts særeie.

Br.nr. 7, telegraftomten, utgår fra br.nr. 1 i 1923: Skjøte fra Jens F. Jentoft til Telegrafvesenet, tingl. 1924, 0,01.

Br.nr. 8, Borgosen, utgått fra br.nr. 1 i 1924: Skjøte fra Jens F. Jentoft til Emil Jakobsen, tingl. 1924, skyld 0,01.

Br.nr. 32, Godthåp, utgått fra br.nr. 1 1930: Skjøte fra Jens F. Jentoft til Southall Bros & Barclay, Birmingham, tingl. 1930. Skjøte fra Southall Bros & Barclay, Birmingham til Rolf og Leif Jentoft, tingl. 1947. Cesil Jentofts særeie, iflg. ektepakt, tingl. 1947.

Br.nr. 38, Fiskeskjær, Leif Jentoft.

Men vi kan ikke forlate Ballstad uten å nevne også Normann på Gjermesøy, g.m. en datter av Karoline i Kremmervika, vistnok Johanne, og hadde mange barn. Normann var i mange år ansatt i fiskerioppsynets tjeneste som signalheiser. På knausen overfor hans hus på Gjermesøy, var det fri utsikt til begge utrorstedene, hovedleden inn til Ballstad, mellom Gjermesøy og Ballstad/Hattvikholmen, og mot sørvest til Spannsteinsundet. Når det var sjøvær lå båtene her, en flåte av åttringer, ved de oppsatte merker: hit og ikke lenger, før utrorsignalet går. Under ventetiden var tusener øyne vendt mot knausen med signalstangen. Jo, der kommer endelig han Normann stigende oppover bakken fra sitt hus. Var det tidlig på vinteren og enda bare en svak demring av dag før signalet skulle heises, bar han med seg en lykte, vel forvaret, at lyset ikke skulle narre de spent ventende fiskere, — og så plutselig gikk løkta til værs. Senere på vinteren, med klart dagslys før utrorstid, brukte han et rødt flagg. — — Nå kommer han, nå er han ved stanga, og der står han — med klokka i handa. Det røde flagget er gjort ferdig til å vippes til værs — og i de hundre båtene sitter oljehyrte karer med 

støvla spent mot fiskefjøl og sterke never om årelomer, anspent stirrende mot mannen ved stanga på Gjermesøyknausen. — Så sent sekundene går, — der rører mannen ved stanga seg, — nå kommer flagget (eller løkta), — nei, ikke enda. Noen var så sikker i sin sak, at de satte årene i gang, men ble straks stanset av de mere lojale — og klarsynte. Ennå noen sekunders ventetid. Er det kalt, kan man høre banking bortetter i båtene av støvler som slås mot hverandre, en og annen banker kanskje også nevene. — Men øynene henger stadig

ved mannen og stanga. — Så flyr endelig flagget til topps — og gir utløsning, og dagens kamp og slit begynner med kapproing, så blodet vil sprette fra neglene, og svetten siler under sydvesten, som snart må legges av. —

Er det nordlig vind, går de hundre brunbarkede råseil til topps samtidig med signalflagget på

Gjermesøyknausen; ikke brøkdelen av sekund må. tapes av tid. Det er et stolt syn, der de talløse mange seil heises med forte hiv, og legger som en skygga over sjøen omkring flåten. Og larmen idet alle årparene settes i gang, kan høres lang vei, og minner om historiens beretninger fra sjøslag med våpengny og hissende rop.

Ropene mangler heller ikke. Høvedsmennene gir sine mannskaper stadig små tilrop om å henge kraftigst mulig på årene. «Hurra, glunta!» «Hurra!» kommer svaret. Og årene står bøyd i sjøen. — Det var dengang.........

Nå er ikke han Normann mere, ikke signalstanga på Gjermesøyknausen, ikke hans hus og heim på øya. Han var den siste fastboende her, såvidt vites. — Og de mange rorbuene på Gjermesøy, to- og firebåtsbuer, borte alle sammen. Et nyoppført fiskekjøpbruk er det hele her nå. — Men engang, engang, var det godt naboskap mellom fastboende folk, både på Gjermesøy og Svinøy. Ikke engang deres stier kan man vel nå finne.........

Der lever det sagn, at de første byggere og beboere under Ballstad var bosatt på Svinøy og Gjermesøy, og gamle kirkebøker viser at folk på Svinøy hentet sine barnefaddere fra Gjermesøy — og formentlig omvendt. —

En gang i lengst svundne tid skal der også ha vært en gård ute ved stranda mellom Spannsteinen og Brurstolen, kallet Geitarnes; stedet heter nå Krøkjebærneset og tilhører Ballstad.

Fra http://[www.vhl-historielag.com/nettbok/jektebruket.htm]

"Det ble Mogens Jentofts yngste barn, Jørgen Blix Jentoft, som ble den neste som drev jektebruk i Ramsvik. Han tok altså opp tradisjonen fra Hans Hansens og Hans Ulrik Rists dager. Han hadde i 1822 fått gården Berg av Matheson, og bodde der til omkring 1825, da han flyttet til Ramsvik. Han var gjestgiver, skipper og gårdbruker her i en lang årrekke. I et kildeskrift fra 1825 heter det: «To jekter går årlig herfra prestegjeldet (Buksnes prestegjeld) med fisk og tran til Bergen. Derav forliste den ene, for så vidt at den kun hjembrakte en del av sjøvann bedervede kornvarer, der er skadelig for sunnheten, hvilket man allerede sørgelig erfarer, da en del er syke allerede, uten at noen bekjent epidemi har hersket her. Hunger, sykdom og en del dødsfall, især blant unge mennesker, har skjedd her i prestegjeldet».

Her nevnes, som vi ser, 2 jekter i hele prestegjeldet. Den ene må da ha vært hjemmehørende i Ballstad, og den andre må ha vært Jørgen Blix Jentofts jekt. Kanskje drev han jektebruk alt i de par årene han bodde på Berg. Dette vites ikke sikkert, men er dog høyst sannsynlig.

I 1857 solgte Jørgen Jentoft gården Ramsvik til sin sønn Peder Edvard Jentoft, og flyttet så til sin datter Dorthea i Stamsund. Her døde han i 1868. Blant hans andre barn kan nevnes Jacob Lind Jentoft, væreier, handelsmann, skipper m.v. på Ballstadøy.

Peder Edvard Jentoft var skipper, gårdbruker og handelsmann i Ramsvik til i 1903, da han flyttet til fiskeværet Ure, som han eidde."