

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
Aslak Bolt Jordbok nevner Wik, indre og ytre. I 1567 skreves navnet Wiick, fra 1610 og utover til 1667, skreves det Wigh, senere, utpå 1720-årene Wiig, og så med forskjellige mindre variasjoner, til det endelig fikk sin nåværende form, Vik. - Navn etter en bukt, her som andre steder, hvor dette gårdsnavn forekommer.
Gården Vik, sett fra Einangen mot havet.
Vik er ganske lundt beliggende, omgitt av fjell til de tre sidene. Etter istiden var det sikkert en havbukt her, helt inn til der Einangen begynner. Gården har ingen skog av betydning, så brenslet må hentes annet steds fra. Bra slåttefjell, særlig i nordfjellet, og ganske god havnegang. Jordsmonet er meget sandholdig og, særlig for de nærmest sjøen liggende gårdparter, lite motstandsdyktig mot tørke. Stranda består av fin, snøhvit sand, og da det er langgrunt utover, er det her, såvel som på Haukland, en badestrand som ville vært verd mange penger, om den hadde ligget i nærheten av en større by. - Som tilfellet er med alle gårdene nær havet, er også Vik en meget gammel gård.
Her treffer vi allerede 1610 odelsbønder, og det var bare fire slike ved den tid i hele bygda, «udi Bugsnes oc Houls fierdinger, odells bønder: Pouell Niellsenn i Wiigh, aff y (2) uogers (vågers) indkombst, thend fierde paert theraff thill Kong. Mayts. udi penndinge + j (11) ortt.» - «Johannes ibidem (samme steds) aff 5 pundts indkombst, thoe fierde paartt, theraff 25 skilling.» Der sitter således ved denne tid to odelsbønder i Vik. (De to andre ved denne tid her i bygda sitter, den ene i Offersøy, den andre på Gjerstad). Skattemanntallet for samme år nevner Pouell i Wiigh, 1½ daler i skatt, Nils Persen, 1½ daler, Angell i Vicken, her menes sikkert Vik, 1½ daler. Husmenn: Gregers i Wigh, 3 mark i skatt.
I lensregnskap 1615 nevnes Poull (Paul), full leding, Nils Persen, halv leding, og Oluf, punds leding.
1619 er Nils Persen tillagt full leding, enken i Vik, formentlig Pauls enke, halv vågs leding, og Oluf, punds leding.
1626 nevnes i lensregnskap strandsittere i Vik, Peder og Nils, som hver betaler 1½ daler i skatt.
I lensregnskap det følgende år nevnes Jens Monsen som odelsbonde med 2 våger fiskes landskyld, den fjerde part er en ½ våg fisk. Og som leilendinger Nils, enken (Pauls), som husmenn Oluf og Gregers.
1630 er Johannes i Vik tillagt halv vågs leding, Peder og Nils (Pedersen) to punds leding hver, mens Christoffer slipper med punds leding.
Skattemanntall 1634 nevner leilendingene Peder Paulsen og Nils Pedersen. Peder Paulsen er skipper eller styrmann, for i lensregnskapet 1640, betaler han 1 daler i skipper- og styrmannsskatt, så en av delene har han vært: Samme år betaler Oluf 3 ort i leilendingskatt og husmann Johannes 1½ ort.
1644 er det 25/9 skifte etter Karen Hansdtr., Vik, enkemann Michel Pedersen. Boets formue 27 rdl., 4 mk. og 14 sk., gjeld 40 rdl., 3 mk., 1 sk., så det var altså fallitt.
I skattemanntall (hovedskatt) 1646 betaler Peder Paulsen ½ rdl. i skatt; han er selv sjette (person), Jacob, selv andre, og Johannes, også selv andre, betaler mindre skatt.
1650 er det nok gått ut med odelsbøndene i Vik. Lensregnskapet for dette år melder, at canikene i Trondheim bygger (eier) Nils Pedersens part 1 våg, mens Jens Monsen i Bergen bygger Peder Paulsens part på 2 våger.
Ledingsmanntallet 1661 omtaler Nils Pedersen, bruker av 2 pund, Peder Paulsen, 2 pund, Michel, 1/2 våg Husmenn er da Hans i Vik og Nils i Vik.
Folketellingen 1666 viser Wick med løpenr. 38, 3 våg, og med oppsittere: Iver Iversen, bruker 1 våg, Elling Ellingsen, bruker 1 våg, Hans Zakariassen, muligens en sønn av Zakarias Jacobsen, Øvre Haukland, bruker 1 våg.
Generaljordeboken for 1667 nevner Vik med 3 våger og med
Skattemanntall 1670 omtaler
Elling Hansen har således da delt sin våg med Jon Lassesen.
De 2 våger i Vik som S. M. Pedersens arvinger nevnes som eiere av 1667, er i 1682 tillagt Abel Munthes Gods, og i 1690 er de tillagt Hans Gregersen, Petvik gods. Canikene i Trondheim har sin ene våg i gården beholdende, og Hans Zakariassen bruker da 2 våger, og Jon Lassesen 1 våg.
Det er nå ingen forandringer før år 1700; eierne er de samme, men i stedet for Hans Zakariassen er nå Jens Mogensen (Monsen) kommer som bruker av 2 våger, og betaler sin skatt med 1 d., 1 m. og 16 sk. Jon Lassesen sitter med sin ene våg og betaler 2 m. og 20 sk. i skatt.
Folketellinger 1701 nevner under Vik bare
I likning over krigstyren 1720 har Vik fått Matr.nr. (løpenr.) 175, og brukere er
Jens Monsen bruker 2 våg, Mons Christoffersen 1 våg.
1725 er brukerne de samme, likeså eierne,
Generaljordeboken 1730 viser en hel omveltning. Hans Gregersen har da solgt sine 2 våger til Peder Hansen og Iver Helt (senere selveier i Indre Våje), som hver bruker 1 våg.
Mogens Christoffersen er fremdeles bygselmann på den våg canikene eier. Iver Helt ble imidlertid ikke lenge i Vik.
Allerede i 1735 er hans part overdratt av Michel Hansen, som sammen med Peder Hansen (som kanskje er Michels bror) og Mogens Christoffersen er oppsittere og jordmenn i Vik.
Iver Helt opptrer ikke i Indre Våje før 1745, hvor han midlertidig har oppholdt seg, er ikke godt å vite, men tradisjonen forteller at til Våje kom han fra Stamsund eller et annet sted i Østre Hol.
1740 er Peder Hansen fremdeles selveier og bruker av 1 pd. og 12 mk., Michel Hansen bygsler Helts 1 våg, mens en ny mann, Michel Pedersen, sikkert Peder Hansens sønn, bruker 1 pd. og 12 mk. Hans far har således delt sin jord med ham i to like parter. Mogens Christoffersen er fremdeles leilending på canikenes våg, elller som det nå heter, Trondhjems domkapitel.
1745 sitter Peder Hansen og hans sønn Michel Pedersen (selveiere) som brukere av hver sin 1 pd. og 12 mk. Iver Helt er fremdeles eier av 1 våg i Vik, som brukes (bygsles) av Mons Johansen, mens Hans Jacobsen, begge de sistnevnte to nye menn, bruker den våg som er kirkegods.
1750 er
Brukere er
1755 står Hans Jacobsen som eier av sin våg jord, mens de andre 3 - de samme som tidligere, er bygselmenn.
Det er nå ingen forandringer før i 1766, da et leilendingsmantall viser at en ny mann er kommet til i Michel Pedersens sted, nemlig Lars Andersen.
Ekstraskatten for 1767 omtaler
1769 gir Lars Grøns enke (som vi har sett eiet Erich Jensen Grøn fra 1750 en våg i Vik) skjøte til Mons Johansen på 1 våg i gården Vik for 50 rdl., datert 10. april 1769. Men Mons Johansen må ganske snart gi gården fra seg igjen, idet han 31. desember 1774 gir skjøte til Hartvig Mogensen Jentoft, Petvik på 1 våg i gården Vik for 56 rdl.
I manntall over ledingen 1770 nevnes
1775 er gården delt på 3 eiere, hver med 1 våg:
Brukere er da
1778 har gårdene fått nytt matr.nr. (løpenr.) og Vik har fått matr. nr. 46, i fortegnelsen over den frivillige avgift og rangskatten dette år. Brukere er da
12. januar 1779 gir Hans Jacobsen obligasjon til Lorentz Sverdrup, stor 99 rdl., 5 mk., hvorfor med 1. prioritet pantsatt 1 våg i Vik.
I manntallet over kverner 1781 nevnes ingen slike i Vik.
I et manntall for samme år over jordparter som eierne selv bebor, nevnes under matr.nr. 46, Vik, Hans Jacobsen, som har bortbygslet til sin sønn Jacob Hans 1 pd. og 12 mk., og selv bebor 1 pd. og 12 mk., skjøtet den 9. januar 1752. Leilendinger er da
1785 er Mons Tohansen falt bort, likeså Hans Jacobsen og i deres sted er kommet
27. mai 1785 gir Hans Jacobsen skjøte til Hartvig Mogensen Jentoft, Petvik på ½ våg i Vik for 70 rdl.
Jordprisene var således steget betydelig fra 1769, da Mons Johansen kjøpte 1 våg for 50 rdl.
8. desember 1780 er det skifte etter enke Magdalena Pedersdtr. Boet var fallitt.
2. juni 1785 ga Jacob Hansen og Johannes Hansen, Vik skjøte til Hartvig Mogensen Jentoft (Sterboe) på 1 pund i Vik for 46 rdl. og 4 mark.
Samme år, 10. desember solgtes i Vik 1 våg, 1 pund og 12 mark med mere av Hartvig Mogensen Jentofts jordegods for ialt 2572 rdl.
18/6 1787 sorenskriver Arctanders skjøte på myndlingerne Hans Olai Johansen og Iver Johansens vegne på 11 mk. i gården Vik for 21 rdl. og 1 mark og 12 sk., og på Bergitte Marie Hansdtrs. vegne hans ved kones arvelig tilfalne part for 2 rdl., 1 mk. og ¼ sk., for kjøpesum 23 rdl., 2 mk. og 13 sk., arvet etter Sophie Heltsdatter til Mogens Jentoft.
26. juni 1789 er det skifte etter Sirianna Andersdtr., Vik, enkemann Hans Andersen. Boets brutto formue 175 rdl. 2 mk. Arv til deling, når gjelden fratrukket, 132 rdl., 2 mk. og 4 sk. Kreaturer: 4 kyr, 2 sauer og I vær.
Samme år 26. juni er det skifte etter Lars Andersen, Vik, enke Abigael Johansdtr Barn:
I ledingsmanntall for 1790 sitter som brukere i Vik:
6. september 1794 er det skifte etter Jacob Hansen, Vik og hans hustru Gurru Amundsdtr., vistnok .fra Reppe, som døde omtrent 2 år etter sin mann. Barn:
16/9 1798 er det skifte etter Elias Jakobsen, Vik, enke Abigael Johansdtr. Avdødes mor er Anna Jakobsdtr., og hans søsken er brødrene Hans Jakobsen Johannes Jakobsen Ole Jakobsen, Næssan(?) Anders Jakobsen, Rise Peder Jakobsen, Rise Abelona Jakobsdtr., Reppe. Arv til deling 40 rdl., 3 ort og 15 sk. - 1 hest, 14 år, 4 kyr og endel geiter.
Amtsregnskapet 1795 viser en ny mann som er kommet til på gården, nemlig
24. juni 1795 er det skifte etter Malena Jonsdtr., Vik. Boet er fallitt, så ingen arvinger er nevnt. - 29. november 1796 er det skifte etter Henrik Hansen, Vik. Ingen arvinger nevnes.
20. juli 1798 er det skifte etter Nils Hansen, Vik, enke Elen Jensdtr. Barn:
År 1800 er det atter manntall over kverner, men ingen i Vik.
Ledingsmanntallet for dette år viser
Ovennevnte Jan (Johan) Christensen er stamfar til senere omtalt slekt på Uttakleiv i Vik.
Folketellingen 1801 er litt mere omfattende enn de to foregående folketellinger (1666 og 1701), den begynner med Dønvold, og dernest følger Vik:
Abigael Jansdtr. (enke etter Lars Andersen), husmoderske, i enkestand for annen gang, av bondestand, lever av gården.
Johan Petter Henriksen, bonde, inderst og fisker, hustru Anniken Jacobsdtr.
Jan (Johan) Larsen, bonde og fisker, hustru Sara Marie Hansdtr., (datter av Hans Andersen, Vik).
Hans Andersen, bonde og fisker, gift annen gang, nu med Helena Pedersdtr.
Jan (Johan) Christensen, bonde og fisker, (han var vistnok fra Ytre Haug), hustru Christence Pedersdtr.
Abraham Nilsen, bonde og fisker, hustru Sophie Jonsdtr., (eller Jansdtr.)
Mons Christoffersen, bonde, holds eller kårmann, fisker, hustru Margrete Monsdtr. Barn:
Fogedregnskapet 1805 nevner som brukere i Vik:
10. oktober 1809 er det skifte etter Sara Marie Hansdtr., Vik. Avdødes eneste arving er den 2-årige Gjertrud Johannesdtr. som er til oppfostring hos Hans Pedersen, Vik; men der er forøvrig intet å arve.
I manntall over ledingen 1810 - det var jo ufredsår - var alle bygselmennene i Vik «pålignet» en skatt av hver 18 mk., nemlig
13. november 1813 er det skifte etter Lars Andersens enke, Abigael Johansdtr., Vik. Boet fallitt.
Samme år 1. november er det skifte etter Nils Andersen, Vigen av Buksnes. Intet arvegods og ingen arvinger nevnes, og. boet var fallitt.
9. desember 1813 er det skifte etter Ole Pedersen, Vik. Boet fallitt, og 12. desember samme år er det skifte etter Lars Larsen, Vik. Ingen arvinger nevnes.
I fogedregnskap 1816 nevnes bare fire oppsittere i Vik,
1. mai 1816 gir stiftsprost Jonas Angell bygselbrev til Johan Christensen, Vik på 1 b.p. (bismerpund) i Vik (av det benefiserte gods, kirkegodset). Og under samme dato, samme år gir stiftsprosten bygselbrev til Abraham Lokkert Nilsen på 1½ b.p. i Vik. Begge bygselbrevene er tinglest 16. august samme år.
Ledingsmanntallet 1820 omtaler bare 3 oppsittere i Vik, nemlig
Ledingsmanntallet for 1825 viser også bare 3 oppsittere på gården:
27. oktober 1825 er det skifte etter gardmann Johan Christensen, enke Kristianna Hansdtr.; da hans første hustru het Christence Pedersdtr., var han altså gift 2 ganger. Barn, formentlig av første ekteskap:
7. juni 1830 er det skifte etter kårenke Malene Pedersdtr., Vik. Boet fallitt, så ingen arvinger nevnt.
Og 18. mars 1846 er det skifte etter gardmann Nils Olsen - opptrer for første gang som gardmann i Vik 1825, .- enke Maren Johanna Lind Isaksdtr. (Maren Isaksdtr. ble senere gift med Hans Krantz Johansen, Vik). Som arvinger oppføres avdøde Nils Olsens bror, Anders Olsen, Haukland, Daniel Andersen, Hauklands far, og Jacob Olsen av Rødøy sokn på Helgeland, samt avdødes søstre, enke Maren Olsdtr., Ramsvik og enke Kirsten Olsdtr., Lilleeidet. Arv til deling, 96 rdl., 2 ort og 17 sk.
1838 er det 3 brukere i Vik, gammelt løpenr. 46. nytt gårdsnr. 26, det er på
Løpenr. 53, Nils Olsen, gammel skyld 1 våg
Løpenr. 54, Anders Andersen, 1 våg
Løpenr. 55, Elias Nilsen, 1 våg
Den nye skyld er for løpenr. 53, 1 dl., 1 ort og 22 sk. og likelydende for løpenumrene 54 og 55, ialt 4 dl. og 18 sk.
Den 12. juni 1844 ble en part av gården, vistnok av det benefiserte gods, solgt til Elias Nilsen for kr. 240.00, og en part solgt 25. februar samme år til Tegnmanns enke, Ballstad for 200 kroner.
Så har vi folketellingen 1865.
Matr.nr. 53 Her kommer som første oppsitter Hans Krantz Johansen på matr.nr. 53, husfar, leilending og fisker, enkemann. Hans hustru Maren Isaksdtr. (Isak i Tåas datter) er da død. Hans Krantz er da 50 år gml. Barn:
Som inderst og fisker står oppført under samme matr.nr. Johannes Johannessen, født i Sogn, mest kjent under navnet Johannes sogning, hustru Anne Jensdtr., født i Flakstad, og deres sønn
Kreaturhold Hans Krantz Johansen: 2 hester, 8 kyr, 16 sauer og 1 gris, 9 td. poteter i utsed. De slo nok flittig i fjellet dengang.
Matr.nr. 54 a, Erik Johannessen, husfar, leilending og fisker, født i Buksnes, hustru Synneve Pedersdtr. (fra Indre Våje).
Kreaturhold: 1 hest, 4 kyr, 12 sauer, 2 geiter og 1 gris, 4 td. poteter i utsed.
Matr.nr. 55, Hans Hansen, husfar, selveier og fisker, hustru Alette (Aleth) Johansdtr. Hun er avdøde Johan Christensen, Viks yngste datter (se skifte etter ham). Barn:
Kreaturhold: 1 hest, 4 kyr, 12 sauer, 2 geiter og 1 gris, 4 td. poteter i utsed.
Matr.nr. 55 (dette og foregående bruk er ikke særskilt skyldsatte), Adolf Johansen, husfar, leilending og fisker, hustru Hanna Andersdtr., (fra Haukland). Barn:
Kreaturhold: 1 hest, 5 kyr, 16 sauer og 1 gris, 5 td. poteter i utsed.
Som føderådsmann under matr.nummer 55 sitter gamle Elias Nilsen, født i Tromsø og 66 år gml., hans hustru Kristianna Hansdtr., født i Flakstad, er da 86 år gml. Hans kårbesetning består av 2 kyr, 4 sauer og 1 gris.
Løpenr. 53, Hans Krantz Johansen, 76 mål, mest grunn sandjord, fjellslått 80 våger høy på ca. 10 mål, 6 td. poteter i utsed og 1 td. bygg, som gir henholdsvis 5 og 2 fold; 60 lass høy, 8 kyr, 12 sauer, 1 hest. God og tilstrekkelig havnegang, men noe ubekvem beliggenhet, ingen ved og lite torv på avsides sted, tare og tang som fôrsurrogater; ikke tungbrukt, ikke frostlendt, og alm. bra oppdyrket. Gammel skyld 1 spd., 1 ort 22 sk., forslag til ny skyld 4 ort og 16 sk.
Løpenr. 54 a, Johan Ursin Hartvigsen, 38 mål, fjellslått 40 våger, 3 kyr, 6 sauer, 1 hest, forøvrig som foregående. Gammel skyld 3 ort og 11 sk., forslag til ny skyld, 2 ort og 8 sk.
Løpenr. 54 b, Kristen Olsen, i alt det samme som Johan Ursin Hartvigsen.
Løpenr. 55, Adolf Johansen og Hans Olai Hansen, 76 mål, utsed 7 td. poteter og 1 td. bygg, 8 kyr, 12 sauer og 2 hester, forøvrig det samme som Hans Krantz Johansen, også hva gammel skyld og forslag til ny skyld angår.
Folketellingen 1875 gir følgende opplysninger:
Matr.nr. 53, Hans Krantz Johansen, husfar, leilending og fisker, f. 1814, enkemann, hans annen hustru Rakel, er da død.
Kreaturhold: 1 hest, 8 kyr, 1 kalv, 20 sauer og 1 gris, utsed 6 td. poteter.
Under matr.nr. 53 bor også Johannes Johannessen (sogning), f. i Hafslo 1816, husmann uten jord, fisker, hustru Anne Jensdtr., f. 1843 i Flakstad. Inderst i huset er enke Sara Sevaldsdtr., (Koppar-Sara), f. 1822 i Værdalen, lever av dagarbeide og spinning.
Kreaturhold: Johannes Johannessen: 7 sauer, 2 geiter og 1 gris. Sara Sevaldsdatter har 2 sauer på fôret. Johannes setter ½ td. poteter, Sara intet.
Matr.nr. 54 a, Erik Johannessen, husfar, leilending og fisker, f. 1823, hustru Synneve Pedersdtr., f. 1803.
Kreaturhold: 1 hest, 3 kyr, 14 sauer, 2 geiter, 2½ td. poteter i utsed.
Matr.nr. 54 b Nils Hansen, husfar, selveier og fisker, f. 1850, hustru Anne Larsdtr., datter av Lars Olsen, Reppe, f. 1841.
Som inderst bor under samme matr.nr. Ole Pedersen, husfar og fisker, f. 1846, hustru Martha Eriksdtr., f. 1850, sønn
Kreaturhold: Nils Hansen, 1 hest, 3 kyr, 2 kalver, 14 sauer og 1 gris, utsed 3 td. poteter. Ole Pedersen, 4 sauer, ingen utsed.
Matr.nr. 55 a Adolf Johansen, husfar, selveier og fisker, f. 1821, hustru Hanna Andersdtr., f. 1821.
Kreaturhold: 1 hest, 4 kyr, 1 kalv, 20 sauer og 1 gris, utsed 5 td. poteter.
Matr.nr. 55 b Hans Olai Hansen, husfar, gårdeier og fisker, f. 1824, hustru Alette (Aleth) Johansdtr., f. 1826.
Kreaturhold: 1 hest, 3 kyr, 2 kalver, 19 sauer, 1 geit og 1 gris, utsed 4 td. poteter.
Nils Hansens gård i Vik 1895.
Matrikkel for 1886 viser 6 brukere i Vik.
Br.nr. 1 (løpenr. 53 a) Johan Hansen, skyld 1 mark og 40 øre.
Br.nr. 53 b Edvard Andersen, 1 mk., 38 øre.
Br.nr. 54 a Søren G. Jacobsen, 1 mk., 38 øre.
Br.nr. 54 b Nils Krantz Hansen, 1 mk., 38 øre.
Br.nr. 55 a Peder Adolfsen, 1 mk., 38 øre.
Br.nr. 55 b Leonhard Hansen, 1 mk., 38 øre.
Br.nr. 1 Hjemmelsbrev til Hartvig Mogensen Jentoft, Petvik, tingl. 1826.
Her mangler, som en ser, br.nr. 10, Nærheim, som sammen med br.nr. 7, Vestervold, tilhørte Nils Hansen, og er skjøtet over til hans svigersønn Olaf Larsen.
Skyld 1946:
Johan Ursin Hartvigsen, hvor født vites ikke, g.m. Karen Olsdtr., muligens fra Skotnes, for den 7. oktober 1844 får de en datter, og bor da på Skotnes.
De har, vistnok etter at de kom til Vik, barna
Johan Ursin Hartvigsen ble annen gang gift, vistnok på Sund, bodde iallfall der, en lengere tid ,og hadde i dette ekteskap datteren
Så ble Johan Ursin atter enkemann og gift for tredje gang, denne gang i Flakstad. Han døde på Sund mellom 104 og 106 år gml.
Jørgine g. 2. gang med Edvard Andersen, Uttakleiv Barn:
Nils Hansen og hustru Anna, Vik, Nærheim
Ole Pedersen, oppfostret hos Hans Karntz Johansen, g.m. Martha Eriksdtr., Lilleeidet (Tussan). Deres barn
Johannes Johannessen (sogning), g.m. Anne Elisabeth Jensdtr., Deres barn:
Kristen Olsen, g.m. Elen Johansdtr., brukte den gårdpart som nå eies av Hans Wiik. Deres datter
Erik Johannessen, g.m. 1) Synneve Pedersdtr., Indre Våje. Ekteskapet barnløst, 2) med Ingeborg fra Folda, barn:
Erik Johannessen brukte den gårdpart som Albert Sørensen og Dortelius Andersen nå eier.
Søren Graa Jacobsens barn fra 2. ekteskap:
Peder Olsen, f. på Blåmolid i Beiarn 1864, d. 1918, g.m. Petrine Ellingsdtr., Toftan i Hol, f. 1863, d. 1929. Barn:
I Vik bodde også Simon Kristensen som inderst hos Søren Graa Jacobsen, g.m. den under Uttakleiv omtalte Johanna Dahl. Deres barn:
Simon Kristensen omkom i Nappstrømmen på tur sammen med Søren Graa Jacobsen, som ble berget.
Ole Sivertsen (fra Flakstad) g.m. Susanna Lukasdtr., Fygle, husmann under Leonhard Hansen, Vik, bodde ved Viksjøen. Deres barn:
Kjellbogen: Den første som bygget og bodde her var Peder Hansen, som fikk seg husmannsplass av sin bror, Johan Hansen, Vik, senere gbr. på Vold. Peder Hansen bodde på Kjellbogen til 1897, da han flyttet til Vold.
Den tredje bositter på Kjellbogen var Odin Andreassen, sønn av Andreas Jakobsen, Reppe, gift med Kristianna Mikalsdtr., Uttakleiv, en tvillingsøster av Hans Mikalsen, Uttakleiv. Odin hadde plass under Leonhard Hansen, Vik. Barn:
Da Odin var død, overtok hans bror Haagen Andreassen plassen, g.m. Konstanse Olsdtr., hennes mor, Anna Olsen (bodde en tid på Uttakleiv) var fra Loppa i Finnmark, hvor hennes mann var fra er ukjent.
Konstanse hadde to døtre,
Haagen og Konstanses barn:
Den fjerde bositter på Kjellbogen var nordfjordingen Paul Maurseth, g.m. Olea fra Borge. De hadde plass under Peder Adolfsen, Vik. Deres barn:
Paul Maurseth bodde siden i Borge og Stamsund.
Hartvik Adolfsen hadde plass under Søren Graa Jacobsen, Vik. Hans barn, se under Vik.
Nils Hansen, Vik bygget på Kjellbogen (Nærheim) noen år før han flyttet hertil i 1898, og i dette hus losjerte en tid Jakob Mathisen, Opdøl. Han var, som nevnt annet sted, kvakksalver, og kaltes alminnelig Kven-Jakob. Dette hus ble solgt til Martin Simonsen, Bø (Bøelva), og Nils Hansen bygget seg ny gård her, da han flyttet fra Vik. Det er denne gårdpart Olaf Larsen nå eier. G.m. Elise Nilsdtr., Vik. Deres barn:
Olaf Larsen 2. gang g.m. Helga Andreasdtr., Offersøy.
Hagen Lykseth, sønn av Elias Pedersen, Haukland og h. Anne Karlsdtr., Haukland kjøpte på Kjellbogen i 1904.
Elias Pedersen var f. på Svarholdt i Hol, men etter å være gift på Haukland, bodde han en lang tid der. Deres barn:
På Hartvig Adolfsens husmannsplass bor som selveier postbud Otto Lakselvhaug, sønn av Bertin Korneliussen, g.m. Henny Kristensdtr., Myrland i Flakstad. De har 8 barn.
I Vik var før utskiftning fant sted hele bebyggelsen samlet der hvor nå Haakon Olsen og Alsing Pedersen bor.
Nils Hansen var den første som flyttet ut, allerede 7 år før utskiftningen var avsluttet 1887, Søren Graa Jacobsen var den neste, senere de andre.
Som nevnt under Haukland, hadde i senere tid etpar av oppsitterne i Vik kverner i Hauklandselva, nemlig brødrene Adolf og Hans Krantz Johansen. Det var engang 3 storbåtnaust og 2 åttringsnaust ved Nordsjøen, dertil en sjøbu og en sysjø på hver nabo. Ved Sørsjøen mot Vågan var det 2 naust fra senere tid, ett tilhørende Nils Hannen og ett tilhørende Edvard Andersen, som for alle gårdene ute ved havet drev en fiske året rundt, og her var flere dyktige høvedsmenn. Adolf Johansen gikk for å være en våghals på sjøen.
Isak i Tåa, som sannsynligvis har bodd i Vik før han flyttet ut til ensomheten på Tåa, var en meget nevenyttig mann, han kunne arbeide alt, like til ljåer. Årsaken til at han flyttet til Tåa, var ifølge tradisjonen den, at det var så nemnt og nært sjøen herfra. Og dessuten så var det torvmyr derute, om ikke så meget. Torvdammene etter ham derute er enda tydelig å se.
Apropos kverner, så la oss ikke glemme at Hans Krants også hadde kvern gående i Mørkdalselva, som danner grense mellom Vik og Reppe.
Før vi avslutter om Vik, vil vi nevne, at Erik Johannessens annen hustru, Ingeborg, engang under ildebrand i sin heim, under meget dramatiske omstendigheter fikk berget sine to små barn. Med en mors fryktløshet sprang hun inn i det brennende hus og kom tilbake, gjennom ild og røyk, med et barn under hver av sine armer. Og hun bidro også til å få brannen slukket, før den fikk fortære det hele hus.