Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
Follow

Gårdshistorikk: Bunes med Ure, Vestvågøy, Nordland, Norge

Project Tags

Top Surnames

Anderssen, Arentsdatter, Bjørnsdatter, Erichsdatter and 15 others
view all

Profiles

  • Arnolda Olufine Odinsen (1884 - d.)
    Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/881/L1166Klokkerbok nr. 881C03, 1876-1885, s. 247 - Født Folketelling 1891 Folketelling 1900
  • Edvin Olai Berg Odinsen (1888 - 1911)
    Folketelling 1891 Folketelling 1900 Folketelling 1910
  • Anna Oline Odinsen (1890 - d.)
    Folketelling 1891 Folketelling 1900
  • Elvine Marie Odinsen (1892 - d.)
    Folketelling 1900 Folketelling 1920
  • Astri Tetlie (1893 - d.)

Kilde

Buksnes

Hol

Bunes med Ure

Bunes er nå et jordstykke under gården og fiskeværet Ure, hvor hovedbruket kanskje opprinnelig lå, men gården er som regel i matriklene skrevet for Bunes. I 1567 skrives gården for Bounes, Ore, Vrre 1610, Vre 1614, Bunnes og Wrre 1667, Uhre med Bunæs 1723. Bunes er et ofte forekommende navn, som dels er sammensatt med bud, bod, dels med bu, kreaturer. -«Når man ikke har navnet i sin middelalderske form, kan det ikke avgjøres hva forledet er», skriver Rygh. Ure må oppfattes som flertall av urd, steinur.

Fogden Erik Hansen Schønnebøl skriver i sin beskrivelse av Lofoten i 1591 bl.a.: «En halv vegsø fra Steine ligger en annen gård ved navn Ørre, som også kommer Hans Persøn til; her ror også en såre hop folk, når fisket er godt, og straks herfra ligger i nordvest et lite fiskevær som kalles Bunæs, og ror her også mange båter».

Av et ledingsmanntall fra 1567 ses at her er to oppsittere her på Bunes.

  • Thorleff, som betaler 1 våg fisk i skatt
  • Symenn, som slipper med 1 pund fisk.

I 1610 er Per Steffennssønn odelsbonde her. Han er skipper, og betaler i skipperskatt to daler. Dette år er det bare to skippere her i Hol.

  • Per Steffennssønn
  • Jacob Jennssenn i Petvik

I Sennesvik bor der en styrmann. Samme år er det to husmenn her.

  • Olluff
  • Jenns De betaler sin skatt med tre mark.

To år senere er Jenns borte, og i hans sted er kommet en Iffuer. Olluff nevnes å bo på Bunes, mens Iffuer holder til på Ure. Om Per Steffennssønn (Stephensenn) er videre å si at han eidde både Steine og Brandsholmen en tid. Så han var nok ikke så lite av en storkar i de dager, som styrte og regjerte over så mange fiskevær, og sikkert også hadde jekter som seilte med dyrebar fiskelast til Bergen.

Per Steffennssønn, vi skriver hans navn slik vi ser det skrevet første gang i et lensregnskap, er å treffe her på Ure ennå i 1616, men bare tre år senere er han død, og enken sitter tilbake.

I 1616 er Tholle husmann på Bunes, men han er også den eneste som nevnes her på Bunes med Ure i dette år ved siden av skipper og væreier Per Steffennssønn. Hvor det er blitt av de andre, som var her bare noen få år for, er ikke godt å vite. Men i 1619 er altså Per død, og hans enke har overtatt hans sikkert meget store eiendommer. Hva denne enken hette, vet vi ikke, for kvinnfolkene ble ikke nevnt ved navn i de gamle kilder. Men her sitter hun nå altså, den navnløse enken på Ure, i ganske mange år og er et ledd i den lange rekke av oppsittere her på denne gård, inntil hun i 1628 viker plassen for Christen.

I 1632 får Christen husmann Rasmus til å slå seg til på Bunes, Christen var skipper, han som sin forgjenger Per.

Og Christen blir her på Ure i mange år. Han nevnes ennå sa sent som i 1661, men da er det også forbi med ham. Hans dagter på Ure er nå talt til ende, og andre rykker inn og fører hans virke videre. Og hvem er så det? Jo, det er Hanss Søffrenssen på Ure og Arenn Hemmingssen på Bunes.

Men la oss ikke gå for fort frem. Vi stanser først litt ved aret 1648. Vi ser av et lensregnskap dette år at Christen slett ikke er eier av sin gård. Han er leilending, og hans gård er på 2 våger. På Bunes er der også en Christen. Om dette er den samme Christen, som bruker Ure, skal vi ikke si sikkert. Kanskje er det det. Bunes gård er også på 2 våger, og denne gård er likeledes leilendingsgård. Hvem som eier de to steder finner vi ennå ingen opplysninger om.

Samme år, altså i 1648, er der to husmenn på Bunes.

  • Hoffuer
  • Christoffer. I et lensregnskap fra omtrent samme tid finner vi for første gang opplyst hvem som eier Bunes og Ure. Og det er ikke samme mann, nei slett ikke. Eier av Bunes er en velb. hr Mandrup Pedersen Schønnebøl, som forresten også eier Helle Men Ure eies av en annen velb. herre, nemlig Børge Juell.

I 1661 kan vi av Landkommisjonens skattemanntall lese at

  • Ure brukes av Hanss Søffrenssen
  • Bunes brukes av Arenn Hemmingssen. I samme kommisjons jordebok fra 1661 leser vi om Ure: «Denne gård er god for sin landskyld med åker og eng og vinterfisken.»

Samme år nevnes to nye husmenn

  • På Ure, Joen
  • På Bunes, Claus. De tidligere husmenn. Hoffuer og Christoffer, er her nå ikke lenger. Både Bunes og Ures jordskyld er fremdeles 2 våger. Bare Sennesvik og Berg og Petvik har dette år større jordskyld. Det ser ut som de to nye brukere, Hanss og Arenn, overtok sine gårder nettopp i 1661, for av et ledingsmanntall for 1661 nevne? ennå Christen som oppsitter på begge gårder.

Manntallet 1664

I manntallet 1664 får vi opplyst at Arenn Hemmingssen i virkeligheten bodde på Berg i Hol. Og i dette manntall nevnes ikke et eneste annet menneske på hele gården.

Bunes har i dette manntall fått nr. 9, mens Ure har nr. 11.

På Ure er der i alt seks mannspersoner, Hanss Søffrenssen med sin sønn og fostersønner og så Olle Danielsen, som er 29 år. Fostersønnene heter Anders Estensen, 10 år, Hans Halsteensen. 23 år, og Hendrich Pedersen, 21 år.

Matrikkelen 1667

Matrikkelen 1667 bringer viktige opplysninger om våre to gårder. Nå bruker Hanss Søffrenssen begge gårdene, både Bunes og Ure, men ennå er gårdene ført opp hver for seg i matrikkelen, og må da vel regnes for to selvstendige og uavhengige gårder. Bunes eies fremdeles av velb. Mandrup Pedersen, som var lagmann. Hanss Søffrenssen hadde her en besetning på 5 kyr. Ved denne anledning ble gårdens skyld nedsatt med ½ våg, da gården var uten brennskog og jorden hovedsakelig besto av fjell, og stedet nærmest var et fiskevær «for utror» for folk som rodde der.

Ure eiddes av velb. Børge Juells arvinger. Hanss Søffrenssen holdt her en besetning på 10 kyr, 9 geiter, 9 sauer, 15 gieiter på utgang og 1 hest. Han hadde ingen utsæd. Da gården var uten brennskog. og jorden besto av fjell, hvor høyet med besværlighet måtte hentes, fant matrikkelkommisjonen å måtte nedsette gårdens skyld med ½ våg.

1667

Fra 1667 har altså Bunes og Ure tilsammen en jordskyld på 3 våger, og disse gårder blir i Hanss Søffrenssens tid slått sammen og regnet for én gård i matrikkelen. Og slik fortsetter det så siden.

1672

I 1672 er eiendomsretten til Ure gått over fra Børge Juells arvinger til velb. Laurids Galtung.

Hanss Søffrenssen er her fremdeles, og det blir han i mange år fremover. I 1677 nevnes som eier av Bunes ennå velb. Mandrup Schønnebøl, mens «salig Hermand Gaardmanns arvinger bygger Ure, om det ikke er nu til andre hensolgt».

Dette år nevnes en Frederich å være husmann på Ure, mens en Lauridtz Olsøn er tjenestedreng.

I 1682 er Olle husmann på Bunes, mens Frederich på Ure nå ikke nevnes lenger, ikke før i 1687 igjen. Michel er nå fullønnsdreng på Ure.

I 1687 nevnes en dr. Rafn Meier i Kjøbenhavn å være eier av Ure, mens Bunes nå eies av Schønnebøls arvinger.

Men vi lar årene rulle, og vi runder århundreskiftet, stadig i følge med Hanss Søffrenssen, som er uoppslitelig og uforgjengelig her på Bunes og Ure. I 1701 har han mange tjenestedrenger til å hjelpe seg på sine gårder. Det ser vi av manntallet dette år. De heter Jens Elisen, 28 år, Lars Pedersen, 17 år, og Anders Østensen, gift, 48 år. Frederich Andersen er fremdeles husmann på Ure. Han er nå 60 år. Men nå lakker det mot slutten for gamle Hanss, nå, så svært gammel er han nå likevel ikke, bare 63 år i 1701. Men en gang mellom dette år og 1713 går han bort, og hans enke blir tilbake med de 3 våger, som fortsatt er Bunes og Ures jordskyld. Men før Hanss satte staven vekk, hadde han rukket å bli selveier av hele Ure gård på 1 ½ våg. Schønnebøls arvinger holder fremdeles taket på Bunes og er eiere av denne gård. I et manntall over odels- og selveierbønder i 1714 ser vi at Hanss fikk odelsrett til Ure i året 1705. Bunes og Ure har i dette manntall matrikkelnr. 8.

I 1715 er Peder Olsen blitt husmann på Ure. Han er vel til noen hjelp for enken, kan vi tenke.

Et par år senere ser vi at Karen Schønnebøl er eier av Bunes. Mandrup lagmann var vel nå død, og det er kanskje hans enke som heter Karen.

Men Hanss Søffrenssens enke, hun het forresten Sophie Jentoft, bruker fortsatt både Bunes og Ure, som er og blir på 3 våger tilsammen.

I 1717 holder en Hans Hansen til på Ure og betaler 3 mark i skatt. Men om han er husmann, vergemann, peppersvenn, håndverker eller selvfosterkar, skal vi ikke kunne si. I 1717 er det tre enker som sitter med gårder i Hol. Det er Sophie på Ure, Gjertrud i Storfjord og Elly på Hol.

I 1717 har Bunes med Ure fått matrikkelnr. 135, og året etter er en Hans Pedersøn blitt husmann på Ure. Vi kan nå ikke se at her er noen husmann på Bunes lenger.

I matrikkelen for 1723 finner vi diverse av interesse om våre gårder Bunes og Ure. De har fått nr. 7 i denne matrikkel, og bruker av begge gårder er fortsatt enken Sophie. Men Karen Schønnebøl har nå overlatt sin eiendomsrett til Bunes til Mogens Hartvigsen Jentoft, Petvik, som forresten også eier Justad på denne tid. Sophie eier fremdeles Ure. Ellers opplyses det om de to gårder, — eller det er vel rettere å si gården i dette tilfelle, da de jo utgjør et hele, — at her ingen skog og ingen seter er. Heller ikke noen kvern er her på stedet, men «beleilighet» til fiskeri. Gården har god solgang, men er «tungvunden», dog er her god jord til gress, ringe til kornvekst. Sædeland til 1 tønne og hvileland til 6 skjepper. Avling pr. år er 2 tønner og 4 skjepper. Kreaturholdet er 2 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 30 sauer og 30 geiter. Jordskylden er 3 våger.

Så er vi fremme ved året 1725, og vi bemerker at der er kommet nok en husmann på Ure. Han heter Nils Olsen.

Så går det mange år uten at her skjer noe nytt, det vi vet. Enken Sophie sitter som bruker av både Bunes og Ure i denne tid, helt frem til en gang mellom 1735 og 1740, da hun overlater sin plass til Peder Eriksen, som var lensmann i Buksnes og Hol, dog senere enn 1740. Han får snart fire husmenn under seg på Ure, som han er eier av etter enken Sophie. Disse husmenn er Knud Hansen, Arent Eliassen, Elisæus Johansen og Lasse Andersen.

Og årene går med Peder som oppsitter og eier av den halve gård. Han bruker også Bunes, som fortsatt eies av Mogens Hartvigsen.

Deretter stanser vi ved et manntall for året 1762. Her får vi vite at Bunes nå ligger øde. Peder Eriksen er fortsatt å treffe på Ure med sin hustru og sine barn. Han har dette år to tjenestepiker, eller tøser som de kalles, og tre husmenn. De heter Elias Arentsen, som sikkert er sønn av ovennevnte Arent Eliassen, Svend Sørensen og Amund Arentsen, kanskje også en sønn av Arent Eliassen. Alle er gifte.

Men der er annet å fortelle fra 1762 enn dette. Peder Eriksen har nemlig dette år, eller kanskje litt før, delt sin gård med Erich Pedersen, som trolig er hans sønn, slik at Peder bruker 2 våger 1 pund 12 mark, mens Erich bruker 1 pund 12 mark. I 1770 er her så tre brukere, idet Niels Pedersen er kommet til som den tredje. Samme år nevnes en Rasmus Joensen som husmann, mens alle de tidligere nevnte husmenn ikke er her lenger, unntatt Elias Arentsen.

I 1774 bygges der kvern på Bunes og Ure. Nå, den kunne jo ha vært der før, men dette år nevnes den for første gang. Peder Eriksen må betale 6 skilling årlig for å ha denne kvernen. Men det har han nok råd til, lensmann og stor gårdbruker som han er, og dessuten eier av det store fiskevær Ure. I 1777 er kvernen på Bunes ikke mere i bruk, heter det i et regnskap dette år.

Peder Eriksen, Erich Pedersen og Niels Pedersen bor lenge sammen på Bunes med Ure. Peder Eriksen er storkaren blant dem, idet han bruker 1 våg 1 pund 12 mark, de to andre 2 pund 6 mark hver. De nevnes alle tre ennå i 1780. Når det gjelder eierforholdet, så heter det i 1775 at gården er proprietærgods med bygsel. Og mens vi nå er inne på eierforholdet, så må vi her opplyse at Bunes er gått over på nye hender. I 1767 selger Iver Iversen Helt 1 ½ våg av Ure, som han arvet etter sin mor, til Hartvig Mogensen Jentoft, Petvik, for 100 spesidaler. Hans Jacobsen, Vik i Buksnes, som var gift med en datter av Iver Helt, anla odelssak og tok Bunes igjen på sin hustrus odel. Da han ikke maktet å tilbakebetale de 100 daler svigerfaren hadde fått utbetalt for stedet, måtte han ved skjøte av 27/4 1782 selge Bunes til Hartvig Mogensen Jentoft for 100 daler. Under skifte etter H. M. Jentoft ble hans betydelige jordegods solgt ved auksjon, og sønnen Mogens Hartvigsen Jentoft kjøpte hele jordegodset, bl.a. Ure med Bunes, ved auksjonsskjøte 10/12 1785.

Men nå vender vi tilbake til brukerne her på Bunes og Ure. I 1785 er det bare Erich Pedersen som er tilbake av de tre brukerne vi har nevnt tidligere. Peder Eriksen er borte, og likeledes Niels Pedersen, som er død, og hvis enke nå sitter med gården. I stedet for Peder Eriksen er det dette år rykket inn en ny mann, nemlig Johannes Nordmand. Han blir her en stund, men nevnes for siste gang i 1795.

I 1790 er det kommet flere nye folk her. Det er Hans Andersen og Hans Grøn. Erich Pedersen er her fremdeles. I 1790 er da Ure og Bunes delt mellom fire brukere, som hver bruker 2 pund 6 mark. Hans Grøn var her et par år før, i 1788, og det sto da nokså dårlig til med ham, ser det ut for, for han måtte pantsette 2 båtnaust og 5 rorboder «foruten eiendeler og hva han nå eier og eiendes vorder» til en kjøpmann i Bergen som het Povel Meijer Smith, fordi han var skyldig denne 500 riksdaler.

I 1785 har Bunes og Ure fått matrikkelnr. 6. I en matrikkel fra 1791, der eierforholdet omtales, sies gården å være proprietærgods med bygsel. Så kommer vi frem. til året 1800, og først støter vi på et «manntall» over kverner fra dette år. Her er nå to kverner på Bunes med Ure. Den ene tilhører Hans Grøn, den annen tilhører Johannes Eliasen. Denne Johannes Eliasen overtok Johannes Nordmands part nettopp i året 1800. I 1801 dør Erich Pedersen, og det ser ut som. det er en Nils Iversen som overtar etter ham. Husmann i denne tid er Peder Andersen.

Hans Andersen lever til 1806, da er der skifte etter ham.

Folketelling 1801

Men før vi nå går videre, så la oss se på folketellingen for året 1801. De fire gårdbrukere vi treffer dette år kjenner vi navnene på fra før.

Det er Hans Larsen Grøn, som er gift, men som ingen barn har, bare en stesønn. Han har to tjenestepiker, Karen Abet Svendsdatter og Karen Larsdatter.

Så er det Erich Pedersen, som er gift og har en datter. Men henne og hans hustru skal vi nevne navnene på under slektsoversikten senere. Hos Erich bor en losjerende, nemlig Margrete Pedersdatter, som er 21 år.

Johannes Eliasen er også gift. Hos ham bor to av hans brødre: Dines Eliasen og Ole Eliasen. Likeledes bor hans søster der. Hun heter Ane Mari og er 35 år gammel og ugift.

Den siste av de fire gårdbrukere er så Hans Andersen, som er gift og har fire sønner og en tjenestepike.

Men her er andre også her på Bunes med Ure i det år 1800. Det er nå for eksempel Christian Pedersen Storm, som er inderst og nærer seg av fiskeri. Han er 30 år og g.m. Marta Erichsdatter, 26 år. De har døtrene

  1. Hartvicha, 4 år
  2. Ericha, 2 år

Så er det inderst Petter Abrahamsen, 30 år, g.m. Ingeborg Erichsdatter, 25 år. De har sønnen

  1. Abraham og fosterdatteren Aleth Larsdatter, som er 12 år.

Peder Andersen er den tredje inderst. Han er 53 år og nærer seg bare av sjøen. Hans hustru heter Kirsten Olsdatter, 57 år. Hun er Peders annen hustru.

Men her er to til som heter Peder Andersen. Den ene av disse er 56 år og gift annen gang med Kirsten Christensdatter, 58 år gammel. De har datteren

  1. Anna Maria Andersdatter, 26 år.

Den tredje og siste Peder Andersen, som er «bonde og strandsitter» og «nærer seg blott av sjøen», er 58 år, og g.m. Bereth Maria Hansdatter, 50 år. De har fire sønner og en datter, som vi senere skal nevne navnene på. Den tredje Peder Andersen bodde i Bårsund.

Når vi nå først har rundet århundreskiftet, så kan vi ikke komme forbi året 1802 uten å gjøre en stans. I dette år kom den for oss, — som kildeskrift, — så viktige forordning om avgift av alt jordbruk på landet i Norge. Bunes og Ure, som gården skrives her, har fått nr. 6. Gårdens skyld er som før på 3 våger, og de fire oppsittere er Hans Grøn, Johannes Eliasen, Hans Andersen og Nils Iversen. Alle fire bruker 2 pund 6 mark, og verdien av deres enkelte gårder er satt til 52 riksdaler 48 skilling. Men her står mer om Bunes og Ure enn bare dette. Vi siterer hva som står skrevet om vår gård her: «Har stenaktig akerland, 18 kyr fødes. Tålelig godt bohave (bumark), ingen skog, slett torvskjær. Et lite kvernbruk til gårdens drift. En liten flyndrebund. Ure er et fiskevær hvor der ror omtrent 20 båters mannskap.»

Nå vender vi tilbake til eierne av Bunes med Ure. Vi husker at Mogens Hartvigsen Jentoft kjøpte hele jordegodset etter faren, Hartvig Mogensen Jentoft. Det var i 1785. Mogens Hartvigsen Jentoft døde 1790, og enken, Dorthea Beathe Blix, ble på ny g.m. Frantz Matheson fra Trondheim, og han overtok Jentofts jordegods. Ved Dorthea Blix's død i 1823, fikk hennes sønn, Jørgen Blix Jentoft, utlagt denne gård som arv.

I 1812 bygsler Frantz Matheson, som bodde i Ramsvik, 2 pund 6 mark av gården Ure til Andreas Sørensen, og 2 pund 6 mark til Nils Iversen, som drev handelsforretning her og pn tid var lensmann i Buksnes og Hol.

I 1814 er der tre oppsittere på Bunes og Ure. De tre er Johannes Eliasen, Andreas Sørensen og lensmann Nils Iversen. En gang mellom dette år og 1818 dør Andreas Sørensen, og hans enke tar over etter ham. Johannes og enken bruker 2 pund 6 mark hver, mens lensmann Iversen bruker 1 våg 1 pund 12 mark. I matrikkelkommisjonens merknad (kilden til disse opplysninger er matrikkelen fra 1818) står anført at grunnen til den forskjellige «ansettelse» av de tre bruk, var den at «all herligheten av fiskeværet er underlagt lensmann Iversens bruk.»

En gang mellom 1820 og 1825 dør Johannes Eliasen, og hans enke blir tilbake med gårdsbruket. I matrikkelen for 1825 står det skrevet at hun er meget fattig.

På det bruk som Andreas Sørensens enke hadde sittet med før, er det i 1825, kanskje litt før, kommet en ny oppsitter. Han heter Hans Peter Hansen. Det går ikke så mange årene, så er både enken og den nyankomne, Hans Peter Hansen, slettet ut av matrikler og andre kilder. I enkens sted er i 1830 kommet en Jens Levanger, og på Hans Peters bruk treffer vi en Hans G. Hansen. Kanskje foreligger det her en skrivefeil for Hans P. Hansen. Men siden det nå en gang står Hans G. i matrikkelen, så får vi skrive det, vi også, og betrakte ham som en ny mann. Hans Peter Hansen døde først i 1834. Det er derfor trolig at disse to, Hans P. og Hans G. er den samme mannen. Men det går ikke så mange årene, så er også den siste Hans Hansen borte. I 1835 sees en Anders Andersen å være oppsitter på Hans' tidligere bruk. I matrikkelen fra 1835 har Bunes og Ure fått matrikkelnr. 63. Gården skrives for Bunes og Ure.

I matrikkelen 1838 får Bunes og Ure sitt endelige matrikkelnr. nemlig 62. På gården er det tre bruk. Det er Ure øvre med Ole Knudsen som oppsitter ved siden av Christopher Valnum. Det er altså to oppsittere på Ure øvre, men bare en på Ure nedre, og denne ene er Iversen, som i matrikkelen kalles handelsmann. Gårdene eller brukene ble her skyldsatt på nytt, idet man gikk over til en ny skyldsettingsenhet. De to brukene på Ure øvre fikk hver en ny skyld av 1 daler 1 ort og 11 skilling, mens herr Iversen, lensmann og handelsmann på Ure nedre, fikk ny skyld 3 daler 1 ort 8 skilling.

Her kan vi innskyte at Ole Knudsens bruk er det samme som det Jens Levanger satt med, og det var i 1838 at Ole Knudsen fikk bygselbrev på denne eiendom. Jens ble kårmann på gården.

Nå kunne det være av interesse å se hvor mange folk det bodde på Bunes og Ure ved denne tid og litt senere. Vi har til rådighet en del lister over folketallet i Hol ved denne tid, og vi slår opp i den første, den fra 1825, og finner at der bor i alt 39 mennesker her. Ti år senere, i 1835, er folketallet øket til 47, og lar vi så ti år gå igjen, til 1845, så er tallet igjen øket, men denne gang bare med to, til 49. Den siste folketellingslisten er så fra 1855, og nå bor der i alt 64 mennesker på vår gård Bunes-Ure. — Til våre kilder hører også en liste over utsæd og kreaturhold fra 1845, og vi tar den med med det samme. Den viser for Bunes og Ure, matrikkelnr. 62: Utsæd 1 tønne bygg, 1 ½ tønner poteter. Kreaturholdet er 3 hester, 26 storfe, 55 sauer, 44 geiter og 8 griser.

Folketelling 1865

På løpenr. 127 bor fremdeles Ole Knudsen. Han har en husmann uten jord under seg. Han heter Knut Knutsen, og er fra Bud prgj. Konen hans heter Karoline Olsdatter og er datter av Ole Knudsen. Både mann og kone er 38 år.
Deres datter heter

  1. Olethe og er 14 år.

Christopher Valnum på løpenr. 128 er nå borte, og i hans tomme plass treffer vi på Ole Johansen, som er fra Nesna på Helgeland.

Handelsmann og lensmann Iversen på løpenr. 129, Ure nedre, er nå død, og hans enke, som heter Alethe, er nå tilbake med det hele. Hun holder stort hus og har ikke mindre enn 12 personer i sin husholdning. Vi kan nevne noen navn blant de mange. Her er nå f.eks. handelsbetjent Iver Poy, som er 20 år og er fra Levanger. Fostersønn og dreng er Nils Andersen, som er 23 år.
Fosterdatter er Anne Johnsdatter, 16 år. Hun er fra Levanger, hun også.

Men så tar vi en tur til Døløen. Her treffer vi på husmann med jord, Johan Lennertsen, som er 48 år. Hans kone heter Malene Nilsdatter. Hun er 51 år. Både mann og kone er fra Buksnes prgj. De har fostersønnen Lennert Andersen, som er 18 år gammel.

På Bårsund treffer vi nok en husmann med jord. Det er Markus Østensen, 45 år, g.m. Anne Andreasdatter, 35 år. De har fire sønner,

  1. Oluf
  2. Anthon
  3. Odin
  4. Enevold

Når vi teller alle mennesker som holder til på Bunes og Ure i det år 1865, så kommer vi til tallet 51. Og da har vi tatt med alle, både tjenestefolk, losjerende og andre.

Forslaget til ny fordeling av skatteskylden 1866 forteller om vår gård følgende:

Løpenr. 127, Ole Knudsen, antagelig 50 mål, mest myrjord. Fjellslått et par lass høy. Ingen udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd 5 tønner poteter. Årlig avling 6 fold, 50 lass høy. Kreaturhold: 1 hest, 6 storfe, 12 småfe. Gårdens havnegang er ubekvemt fjell og mindre tilstrekkelig. Ingen ved og lite torvland. Tungbrukt.

Løpenr. 128, Ole Johansen (Johannesen), antagelig 50 mål, myr og steinet voll. Fjellslått et par lass høy. Ingen udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd 3 ½ tønner poteter. Årlig avling 5 fold, 40 lass høy. 1 hest, 5 storfe, 10 småfe. Gårdens havnegang er ubekvemt fjell og mindre tilstrekkelig. Ingen ved og lite torvland. Tungbrukt. Gården er mindre godt dyrket.

«Under nr. 127 og 128 ligger husmannsplassen Bårsund, hvor holdes 2 kyr og 20 småfe, hvortil høstes i det til plassen tilliggende slåttfjell. Plassen har ingen åker eller eng og intet brensel».

Løpenr. 129, N. Iversens enke, antagelig 30 mål, myr og steinet voll. Fjellslått omkring 70 lass, og myrslått 5 lass. Ingen udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd 5 tønner poteter. Årlig avling 6 fold, 130 lass høy i det hele. 2 hester, 14 storfe, 20 småfe. Gårdens havnegang er ubekvemt fjell og mindre tilstrekkelig. Ingen ved og lite torvland. Tungbrukt. En større del utilgjengelig for gjødsling. «Herunder hører husmannsplassen Døløen, hvor holdes 3 kyr, og hvortil på plassen høstes det fornødne med tilskudd av surrogater av sjøen.»

Og nå tilbake til eierforholdet igjen. Siste eier husker vi var Jørgen Blix Jentoft, som ble eier av hele Bunes og Ure i 1823. I 1857 skjøter Jørgen B. Jentoft hele eiendommen Ure-Bunes til sønnen, Peder Edvard Jentoft. I 1871 er der bygselbrev fra P. E. Jentoft til Peder Enoksen på løpenr. 128, og i 1890 er der bygselbrev fra P. E. Jentoft til A. Moslings sønner, Fagernes i Ofoten, på dette løpenr. og løpenr. 129, samt handelsretten på Ure i 5 år fra 1. januar 1891 for årlig leie kr. 2 500.

Folketelling 1875

Ole Knudsen har nå to husmenn på sin gård. Det er forannevnte Markus Østensen i Bårsund, som nå er gift opp igjen, denne gang med Ovidia Alexandersdatter, f. 1847 i Hol. De har to barn hjemme, så vidt vi kan se av denne folketelling. Det er

  1. Amandus, (g.m. Thea Valnum, se Petvik), 3 år
  2. Anna, 2 år.

I Bårsund bor også fisker Anthon Markussen, sønn av Markus Østensen. Han er nå gift, og konen hans heter Lucie Sørensdatter, f. 1857 i Hamarøy.

Ole Knudsens annen husmann er Knut Knutsen, som vi møtte alt i 1865. Han har siden sist fått barna

  1. Theodor
  2. Inga.

Peder Enoksen bor nå på Ole Johansens tidligere gård. Enken Alethe Iversen er fremdeles i vigør og driver sin og mannens forretning. Som gårdsbestyrer har hun Eilert Bang, f. 1839 i Hol. Til hjelp i butikken har hun butikkdamen Johanna Johnsen. Skolelærer Jørgen Ulriksen, f. 1820, bor i hennes hus.

På plassen Døløen treffer vi husmann og fisker Johan Lennertsen, f. 1821 i Hol, g.m. Malene Nilsdatter, f. 1825 i Hol. Fosterdatter deres heter Marie Lenn-ertsdatter. Enken Alethe Iversen flyttet senere med sønnen Hagen til Kalle i Vågan, som sønnen hadde kjøpt. I 1875 var gårdens samlede besetning på 4 hester, 1 okse, 15 melkekyr, 4 ungnaut, 79 sauer, 6 svin, og hadde en utsæd på 17 tønner poteter og ½ tønne bygg.

Matrikkelen 1891

Bruksnr. 1, tidligere løpenr. 127, Ure Øvre, Ole Knudsen, urevidert matrikkelskyld 1 daler 1 ort 11 skilling, revidert skyld 2 mark 63 øre.

Bruksnr. 2, tidligere løpenr. 128, Ure Øvre, P. E. Jentoft, urevidert skyld 1 daler 1 ort 11 skilling, revidert skyld 2 mark 63 øre.

Bruksnr. 3, tidligere løpenr. 129, P. E. Jentoft, urevidert skyld 3 daler 1 ort 8 skilling, revidert skyld 5 mark 27 øre. Gården skrives i denne matrikkel for Bunes.

Odin Markussen overtok plassen Bårsund etter sin far, Markus Østensen. Han var f. 1855 og g.m. Johanna Eline Markussen, f. 1854. De hadde flere barn, og vi kjenner av disse

  1. Indianne Marie
  2. Olaf Karolius
  3. Anne Kristine
  4. Arnolda
  5. Odin Johan, (gift i Petvik, se der),
  6. Edvin Olai Berg
  7. Anna Oline
  8. Elvine
  9. Sigurd

Folketelling 1891

På Bunes treffer vi i folketellingen 1891 forpakter Kristian Pedersen, f. 1840, g.m. Berntine Hansdatter, f. 1844. De har dette år sønnen

  1. Oluf, f. 1872.

Kristian Pedersen var svensk av fødsel. Han kom fra Sverige til Buøya i Stamsund og ble g.m. Berntine fra Buksnes. Han bodde på Buøya ca. 10 år og drev fiske. Han hadde egen fembøring (råseilbåt). Da enken Alethe Iversen og hennes sønn flyttet til Kalle, bygslet Peder Jentoft i 1887 Bunes til Kristian Pedersen.

Vi skal så nevne navn på noen av de mennesker som bodde på Ure og Bunes i året 1900.

Knut Knutsen er her ennå som husmann. Han og konen Karoline har nå fostersønnen Teodor Wiik, f. 1891.

På Ure øvre treffer vi forpakter Johan Johansen, f. 1867 i Tjøtta, g.m. Gjertine Torgersen, f. 1868. De har døtrene

  1. Gjertine
  2. Sigrid.

Peder Enoksen er her ennå. Han kalles nå husmann.

På Ure nedre treffer vi husbestyrerinne for P. E Jentoft, Marie Blix, f. 1866 i Gildeskål.

På Ure nedre bor også handelsmann, d/s ekspeditør, poståpner m.m., Oscar Tønsberg, f. 1870 i Kristiania, g.m. Caroline Tønsberg, f. 1864 i Vik i Brønnøy. Deres barn er

  1. Tordis, f. 1889
  2. Sigrid, f. 1891 Tønsberg holder stort hus og har ikke mindre enn fem tjenestefolk, deriblant to handelsbetjenter, Lorents Lorentsen og Johan Johansen, og en bryggemann, Anton Henriksen. Tønsberg ble senere forretningsfører i Nordlandsposten i Bodø og fylte i 1960 sine 90 år.

På Bunes treffer vi forpakter Albert Pedersen, f. 1872, sønn av Kristian Pedersen, g.m. Rasmine Iversen, f. 1869 i Davik. Deres barn er Petra og Olette. Rasmine har dessuten sønnen Thomas Sivertsen.

Martin Olsen, f. 1861 i Flakstad, er inderst og fisker, g.m. Henriette Rafaelsen, f. 1866 i Hol. Deres barn i folketellingsåret (1900) er :

  1. Ingvald
  2. Dagny
  3. Hilmar
  4. Paul
  5. Kristian.

Johan Lennertsen på Døløen og Odin Markussen i Bårsund treffer vi ennå begge to. Da Odin døde, overtok sønnene plassen, men de innså snart at stedet ikke var egnet for den nye driftsmåte og flyttet derfor til Brandsholmen. Ludvig Olsen og hustru Anne bodde en tid i Bårsund, men flyttet så til Mortsund.

Videre har følgende personer bodd en kort tid i Bårsund: Iver Iversen, som flyttet fra Bårsund til Mortsund og senere til Ramsvik. Lossius Iversen og hustru Anne. De flyttet til Buksnes. Elvine og Vilhelm Brun, som flyttet til Buksnes. Nå bor der ingen mennesker på plassen Bårsund.

Matrikkelen 1907

Bruksnr. 1, Ure øvre, P. E. Jentoft, skyld mark 2,63.

Bruksnr. 2, Ure øvre, P. E. Jentoft, skyld mark 2,63.

Bruksnr. 3, Ure nedre, P. E. Jentoft, skyld mark 5,27. —

Vi har nevnt Johan Lennertsen på Døløya. Nå kan vi med det samme skrive litt mere om dette sted og om folk som har bodd der.

Døløya var fra tidlig tid bestemt for fiskerne, og der ble i den anledning oppført en del rorbuer og en brygge, som ennå eksisterer. Der er god båthavn mellom Døløya og Hjellskjæret, så at der om vinteren lå fortøyd både båter og fartøyer der. Døløya så da nesten ut som et lite rorvær for seg selv, men øya eiddes av væreieren på Ure. Der var dog enkelte fastboende på Døløya, som vi har sett. Det kan således nevnes at der i året 1859 eller 1860 bodde en mann der som hette Hans Jonasen, og hustruen hette Karen. De hadde en datter som het Kristiane. Hun ble gift med Nils Lockert, som bodde på Ure. Hans Jonasen reiste på sine gamle dager fra Døløya og bodde hos Abraham Pedersen på Skaftnes, og der døde han. Hans hustru levde lengst. Hun døde i Leirvika i året 1903, 76 år gammel.

Deretter bodde Johan Lennertsen på Døløya, som vi har nevnt. Johan var fisker og husmann.

Hans hustru, Malene, døde først, og Johan bodde da som enkemann på Døløya til han døde i året 1901. Han ble ca. 80 år gammel. Ekteparet hadde følgende barn:

  1. Lorentz, g.m. en kvinne fra Borge. Dit flyttet så Lorentz, og der døde han.
  2. Lennert. Han ble gift i Tysfjord og flyttet dit.
  3. Marie. Hun var ugift og bodde i en rorbu i Leirvik, kalt «Flaskeforet».

Deretter bodde Jakob Eriksen og hustru, Hilda, på Døløya. De hadde 12 barn, som nå er spredt omkring på forskjellige steder.

Etter Jakob Eriksen bodde Andreas Lund Larsen og hustru, Karen, på Døløya. Deretter bodde Frithjoff Rasmussen der i ca. to år, og siden har der ikke vært fastboende folk på Døløya. Men om Andreas Larsen skal vi fortelle noen ord i det følgende. —

Som allerede fortalt ble Jørgen Blix Jentoft eier av hele Bunes og Ure i 1823. Jørgen Jentoft kunne ikke skjøtte sine eiendommer på Ure selv. Han bodde i Ramsvik og hadde nok å gjøre med sine forretninger der. Han drev imidlertid både landhandel og brennevinshandel på Ure, og dertil kjøpte han fisk og drev jordbruket. Men til dette hadde han en bestyrer som foresto det hele. Imidlertid handlet jo lensmann Iversen ved siden av, der hvor det gamle trandamperiet står, og både handelen og fiskekjøpet hadde således konkurrent. Sønnen Peder Edvard Jentoft bodde heller ikke på Ure. Han bodde jo selv i Ramsvik og drev handel der, så heller ikke han kunne skjøtte Bunes — Ure selv. Han leide seg da en mann som hette Nils Gravrok. Han var fra Trondheim, (f. 1852 i Melhus), og hadde agronomutdannelse. Han ble ansatt som gårdsbestyrer, dampskipsekspeditør og betjent på Ure hos Peder Jentoft.

Om Peder E, Jentofts virksomhet på Ure har vi ellers følgende å berette: I 1862 utstedte Jentoft en obligasjon til K. Zahl, Kjerringøy, med hefte i Ure på 3 000 spesidaler. Hva disse pengene ble brukt til er ikke kjent, men P. E. Jentoft var jo på den tid stordriver på Ure med handel, fiskekjøp m.v., så der trengtes vel mange penger. I 1890 utstedte P. E. Jentoft grunnleiekontrakt til fyrvesenet med rett til å oppsette lykthus på Bjørnøya. I 1896 inngikk han kontrakt med Telegrafvesenet om leie av telegrafstasjon på Ure. Videre utstedte P. E. Jentoft en bygselkontrakt til firmaet M. Thams, Trondhjem, eller til den firmaet måtte overdra sin rett, til på en tomt i Drogvika a oppføre et ishus, tgl. 1902. Videre inngikk P. E. Jentoft leiekontrakt med Brødrene Årsæter, Ålesund, eller til hvem disse måtte overdra sin rett, til for et tidsrom av 10 år fra 1. februar 1907 å benytte det av firmaet tidligere benyttede trandamperi og salteri med kaier til damping av tran på land, samt rett til å holde lager av salt og tønner m.v., samt rett til innkjøp og tilvirkning av fisk og fiskeprodukter på nærmere i kontrakten bestemte vilkår, tgl. 1906. I året 1906 utstedte så P. E. Jentoft leiekontrakt på handelsforretningen m.v. til handelsmann Jentoft Nielsen. Videre utstedte hr. P. E. Jentoft husmannskontrakt på Døløya til Andreas Lund Larsen og hustru, tgl. 1908. Andreas Lund Larsen var f. på Ure i 1859. Han var g.m. Karen, f. i Vefsn i 1866. Hun kom som tjenestepike til P. E. Jentoft, Ramsvik. De bodde først på Hol, men flyttet i 1905 til Døløya ved Ure. Her drev han fiske på egen fembøring og kjøpte guano. Han bodde på Døløya i ca. 7 år, men da han kom opp i årene, syntes han at stedet var for besværlig og ga liten inntekt. Han solgte da husene han hadde bygd til Frithjoff Rasmussen, Leirvik, og flyttet til Ure, hvor han ble ansatt som passer av fyrlyktene. Denne stilling hadde han til sine siste leveår. Han døde i 1914. Hans barn var: Pauline, g.m. arbeider Oskar Ballstad, og bor på Ballstad, Ragna, død 5 år gammel, og Nils Larsen, f. på Hol 1888, g.m. Helga Grav, (se Skaftnes).

Etter at Nils Gravrok sluttet som bestyrer på Ure, ble Kristian Mosling ansatt i stillingen. Han arbeidet ganske godt, skriver Lauvdal, men bruket var så stort at det var vanskelig å skjøtte alt tilfredsstillende. På gårdsbruket var der 12 kyr, 10 sauer og 2 hester. Handelen gikk svært godt, da en hel del fiskere søkte til Ure, og der ingen annen handel da var på Ure. Der var trandamperi, ca. 50 rorbuer med plass for ca. 120 båtmannskaper, ca. 700 mann, hjellbruk til ca. 400 000 stykker fisk og dessuten salteri for klippfisk.

I året 1900 besluttet P. E. Jentoft å flytte til Ure. Han bygde seg da en fin hovedgård på Ure. Den ble ferdig i året 1903. Da man fikk høre at Jentoft ville selge Ramsvik, kom tanken opp om å kjøpe eiendommen til et Lofotens barnehjem. Jentoft solgte da Ramsvik svært billig og flyttet til Ure til sin nye hovedgård. Det var i 1905. Han strevde dog ikke så lenge med Ure etter sin ankomst dit. Hans datter Kristine ble g.m. Albert Kr. Thomesen (Thomassen), og P. E. Jentoft overdrog så Ure med alle herligheter og rettigheter til dem. Til å begynne med arbeidet Albert Thomesen ganske godt med stedet, og P. E. Jentoft støttet villig med gode råd.

Så vidt man skjønner var det Albert Kr. Thomesens hensikt å arbeide opp Ure til et av Lofotens største fiskevær. Men så ble han syk av en uhelbredelig brystsykdom. Da tapte han motet og solgte Ure til J. M. Johansen, Stamsund, Andreas Tetlie, Apnes, og Nikolai Tetlie, Sennesvik, for kr. 70 000. Skjøtet tgl. i 1909. Da dette salget var ordnet, reiste Albert og Kristine til Trondhjem og Peder Edvard Jentoft til Bodø.

Hermed tok de nye eiere til med bestyrelsen av Ure. J. M. Johansen hadde sin store, omfattende og mangeartede forretning i Stamsund å bestyre, så til tross for at han var et handelsgeni som neppe har sin like i Lofoten, kunne han jo ikke rekke å bestyre Ure også. Nikolai Tetlie hadde sin eiendom i Sennesvik å passe, samt fiskekjøpet om vinteren. Han kunne således ikke overta Ure. Andreas Tetlie hadde også eiendom på Apnes å passe og dertil fiskekjøp om vinteren, så også han var forhindret fra å være sjef i Ure. Å drive Ureforretningen med leiet hjelp trodde de ville bli ulønnsomt. Under et møte mellom disse tre kjøpere ble det besluttet at Andreas Tetlie skulle selge sin gård på Apnes og så ta ledelsen i Ure. Og så overtok da Andreas Tetlie Ure som leder av forretningene der. Han hadde nå det samme både med hjellbruk, kaier, salteri, trandamperi m.m. som P. E. Jentoft og Albert Thomesen hadde hatt, og han benyttet det godt. Han kjøpte nå fisk, dampet tran og kjøpte guano på land for egen regning, og dessuten kjøpte han fisk på vågen sammen med J. M. Johansen og videre sammen med sin bror, Nikolai Tetlie. Der var for det meste fullt belegg med fiskere i alle rorbuer, og med en husleie fra fiskerne av ca. kr. 100 pr. båtmannskap ble dette en pen sum, når man regner at ca. 2/3 av de 50 rorbuer hadde plass til to båtmannskaper.

I 1912 besluttet Nikolai Tetlie å slutte med fellesskapet i Ure. Han begynte nå å bli gammel og fryktet dessuten for at fiskeforretningen skulle bringe tap. I 1912 solgte han derfor sin 1/3 i Ure til Andreas Tetlie og J. M. Johansen. Fra nå av var de bare to om Ure. Og handelen gikk ganske godt. Andreas Tetlies sønner, Einar og Arne, bestyrte handelsforretningen, posten, dampskipsekspedisjonen, og ved siden av hadde de en ganske stor fiskeforretning. Det ble således lettere for Andreas Tetlie å bestyre været, og da været alt i alt lønte seg godt, kjøpte han i 1922 J. M. Johansens ½ del i Ure. I 1932 bygde Andreas Tetlie seg en fin hovedgård med inngjerdet hage. Denne hovedgård, som kostet ham med et rundt tall kr. 18 000, kalte han «Kveldro». — Tidligere ble skipene som anløp Ure, ekspedert borte på havna med båter, men i 1924 bygde Andreas Tetlie ny dampskipskai med brygge og vareskur, og dette tilsammen kostet ham ca. kr. 90 000. Arne og Einar Tetlie sluttet så med handelsforretningen. De syntes fiskeforretningen lønte seg bedre, og Einar, som var den eldste av brødrene, hadde fremdeles post- og dampskipsekspedisjonen. Einar døde ved et ulykkestilfelle i 1941, og Andreas Tetlie leide så bort handelsforretningen, først til kjøpmann Ingvald Kristensen, Bodø, og senere til Torbjørn Andreasen.

Hjemmelsbrevene

Bruksnr. 1, skyld pr. 1/7 1957 mark 8,99.

  • Skjøte fra P. E. Jentoft til svigersønnen Alb. Kr. Thomesen på denne eiendom og nr. 2 og 3 for kr. 41500, tgl. 1908.
  • Skjøte fra Alb. Thomesen til J. M. Johansen, A. Tetlie og N. Tetlie på denne eiendom og nr. 2 og 3 for kr. 70 000, tgl. 1909.
  • Skjøte fra Nikolai Tetlie til J. M. Johansen og Andreas Tetlie på bruksnr. 1, 2 og 3 for kr. 25 333,33, tgl. 1912.
  • Skjøte fra J. M. Johansen til A. Tetlie på halvpart herav for kr. 50 000, tgl. 1922.
  • Skjøte fra Andreas Tetlies arvinger til medarving Arne Tetlie for kr. 100 000, tgl. 1952.

Bruksnr. 1, 2 og 3 ble i 1950 sammenføyet til ett bruk, bruksnr. 1, med 10 skyldmark, største matrikkelskyld i Lofoten.

Bruksnr. 5, Store og Lille Døløya, av skyld mark 0,46. Utskilt i 1934 fra bruksnr. 3. I 1951 er Døløya syd-vestre utskilt av sk. 5 øre.

  • Skjøte fra Andreas Tetlies arvinger til Astrid Tetlie for kr. 8 000, tgl. 1947.  

Noe om slektene på Bunes med Ure

Hanss Søffrenssen er den første oppsitter på Bunes og Ure vi vet litt mere om enn bare navnet. Han var f. på Svarholt omkring år 1638 som sønn av Søffren Rasmussen. Han var gift to ganger. Med sin første hustru, som vi ikke kjenner navnet på, hadde han sønnen Søren, f. omkring 1664. Ved manntallet i 1701 bodde han ved Bergen, hvor han var gift.

Annen gang var Hanss gift med enken etter soknepresten i Værøy og Røst, Iver Jensen Helt. Hun het Sophie Hansdatter Jentoft, f. 1671 på Borge prestegård, d. 1755. Sophie må ha vært datter av presten i Borge, Hans Hansen Jentoft, og hustru Maren, datter av sorenskriver Christopher Graa. Hennes søster Anna var mor til Hartvig Mogensen Jentoft, Petvik. Hanss hadde visstnok en datter som het Maren, og han hadde en stesønn som het Iver Iversen og som var 10 år i 1701. Vi treffer ham senere på Svarholt. Denne Iver var Sophies sønn i sitt første ekteskap, med Iver Helt. I manntallet 1701 kalles han stesønn av Hanss Søffrenssen. Hanss Søffrenssen døde omkr. 1712. Datteren Maren ble g.m. Ole Johannesen, Storfjord. Hanss Søffrenssen var en tid lensmann i Buksnes og Hol.

Peder Eriksen var også en tid lensmann i Buksnes og Hol. Når han var født og hvor, vet vi ikke. Men han var g.m. Margrethe Hartvigsdatter, som døde i 1776, 62 år gammel. Hun var fra Steigen og en slektning av Jentoftene. Peder Eriksens og Margrethes barn vi kjenner er:

  1. Hartvig, f. 1738
  2. Erich f. 1739 g.m. Maren Kristine Israelsdatter, datter av Israel Hansen, Sennesvik nedre. Hun var 66 år ved folketellingen 1801. Barn:
    1. Bereth Malene, g.m. enkemann og bygdeskolemester Benjamin Zachariassen, som i sitt første ekteskap var g.m. enke Elen Kristine Pedersdatter, Skulbru
    2. Martha, g.m. Christian Pedersen, Ure
    3. Ingeborg, g.m. Peder Krantz, Sennesvik, kanskje sønn av Abraham Krantz Pedersen
    4. Ida Maria, f. 1780. Erich Pedersen døde i desember 1801.
  3. Hartvig, f. 1741
  4. Peder Leth, f. 1743
  5. Hans
  6. Iver, g.m. Berethe Maria Israelsdatter, Gjerstad,
  7. Berithe Margrethe
  8. Karen
  9. Maren
  10. Niels g.m. Ane Sophie Arntsdatter, f. i Steigen. De hadde fire sønner:
    1. Henrik Klæboe
    2. Christen Hveding
    3. Peder Slangerup
    4. Arnt Schøning Dette var deres døpenavn, som de alle antok som slektsnavn. Arnt var stamfar for Barøyætten Schøning. (Se Stamsund).

Om alle disse barn, unntatt Erich og Niels, vet vi nesten intet mer enn at de ble født det og det år. Om noen vet vi ikke engang når de ble født.

Niels Pedersen var f. ca. 1739 og døde i 1785, 46 år gammel. Han var g.m. Elen Arntsdatter, f. omkr. 1740. Deres barn var:

  1. Henrik Klæboe, død som tjenestedreng på Ure i 1819
  2. Nils (Arnt) Schøning, f. 1776, handelsmann og skipper på Barøy i Lødingen, g.m. Ingeborg Maria Jentoft fra Ramsvik, datter av Mogens Jentoft, foreldre til N. A. Schøning, Stamsund
  3. Christen Hveding
  4. Peder, f. 1780, død før 1819

Johannes Hansen Nordmand ble i 1782 g.m. Abelona Andersdatter, som var 54 år i 1801. Johannes døde like etter 1795. Deres eneste barn vi kjenner er

  1. Sofie Kristine Helt, f. 1784.

Enken etter Niels Pedersen, Elen Arntsdatter, ble gift opp igjen i 1786 med Hans Larsen Grøn, f. omkr. 1760. Han var fra Trondhjem, sønn av en «borger» der. Han d. omkr. 1807, da der var skifte etter ham. Hans hustru, Elen, levde da ennå. I skiftebrevet nevnes også tre døtre,

  1. Anne Cathrine
  2. Brita Grøn
  3. Margrethe Grøn

Hans Andersen var f. ca. 1752, g.m. Johanna Olsdatter, som var ett år yngre enn sin mann. Ved folketellingen i 1801 hadde de disse fire sønner:

  1. Michael, 19 år
  2. Hartvig, 17 år
  3. Petter, 15 år
  4. Hans Peter, 11 år. Hans Andersen døde før sin hustru Johanna, som levde helt til 1829. Om Hans Peter, se nedenfor.

Johannes Eliasen var f. ca. 1770, g.m. Ingeborg Anna Thronsdatter, også f. 1770. Han var visstnok sønn av husmann på Ure, Elias Arntsen, som døde i 1791, 72 år gammel, og Elen Magnusdatter. Johannes Eliasen omkom på sjøen sammen med sin sønn Edias i 1823. Edias var da 14 år gammel. Vi vet ikke om Johannes hadde flere barn enn Edias. Når Ingeborg døde, vet vi ikke. Men hun overlevde sin mann.

Andreas Sørensen vet vi svært lite om. Han var gift, men med hvem vet vi ikke. Han døde ca. 1818, da der er skifte etter ham. Hans arvinger var brødrene Peder, gift i Buksnes, Jonas, gift i Hol, og fire søstre, nemlig Riborg, Anne, gift med Erich Jensen, Sør-Vetting, Ingeborg og Johanna. Hans hustru nevnes ikke i dette skiftebrev, hva nå det kan skyldes. Kanskje var hun død.

Lensmann og handelsmann Nils Iversen var gift tre ganger, så vidt vi kan se av våre kilder. Hans første hustru var Alethe Margrethe Krantz Bjørnsdatter, som døde i 1827, 49 år gammel. I dette ekteskap var der flg. barn:

  1. Bjørn Krantz
  2. Iver Krantz
  3. Johan Dybfest
  4. Dorthea Oline Bang
  5. Anne Kristine Grøn.

Anne Kristine var gift to ganger, første gang med Anders Bang Andersen, Ure, annen gang, i 1858, med en Hans Andreas Henriksen, Svarholt. Nils Iversen ble annen gang (1829) gift med Elen Oline Didriks, f. 1798 i Bodø, som døde i 1839, 41 år gammel. I dette ekteskap var der bare ett barn, nemlig piken Alethe Margrethe Elisabeth Krantz, som døde i 1831.

Tredje gang ble så Nils Iversen g.m. Alethe Busch, f. 1808 i Fosnes. Det var i 1840. De hadde to barn:

  1. Hagen Iversen, f. 1841, som var handelsmann på Kalle i Vågan og g.m. Henriette Mathilde, f. 1854, datter av lensmann Carl M. Olsen, Apnes. De ble gift 1875.
  2. Elen Oline, f. 1843, gift i 1869 med handelsmann Arnoldus Martin Lind, Kjøpsvik i Tysfjord.

Når Nils Iversen døde, vet vi ikke sikkert, men kanskje er han død en gang i 40-årene. Det ser ut som han levde ennå i 1845, da vi finner hans navn i en fortegnelse over de priviligerte gjestgivere og bondehandlere i Lofoten. — Senere får vi opplyst at Nils Iversen døde den 12. mars 1845. (Se under lensmenn).

Hans Peter Hansen var g.m. Ane Elisabeth Michalsdatter. De bodde på Ure i 1819, da sønnen Ole Michal ble født. Hans Peter Hansen døde 29. mars 1834. Samme dag døde også hans sønn Ole Michal og to andre her på Ure, nemlig inderst Johan Jacobsen og dennes sønn Jacob Johansen. Hvorfor så mange gikk bort her på Ure denne dag, det vet vi ikke. Intet står nevnt i kildene som kan gi oss forklaring på disse mange dødsfall. En kilde forteller at de omkom på sjøen. Hans Peter Hansen ble 44 år gammel. Han var visstnok sønn av Hans Andersen, Ure (se ovenfor).

Jens Levanger er vel den av alle oppsitterne på Ure vi kjenner minst til. Det eneste vi vet er at han i 1827 ble g.m. Elen Kristine Hansdatter. De var da begge 42 år. Jens levde ennå i 1838, da Ole Knudsen overtok hans gård. Jens ble da kårmann på sin gård. Men siden hører vi intet hverken om han eller Elen. De forsvinner for oss. — Senere opplyses at Jens Levanger døde den 21. januar 1839.

Ole Knudsen var f. 1804 i Bud i Romsdal, d. 1908, g.m. Sofie Jentoft Sivertsen, f. 1797 i Buksnes prgj. Deres barn vi kjenner var:

  1. Karoline Sophie Amalie, f. 1828, d. 1902, g.m. Knut Knutsen, f. 1827 i Bud i Romsdal, strandsitter og fisker på Ure,
  2. Johan Grå Andreas, f. ca. 1826,
  3. Salomon, f. 1834 eller 1832, d. 1900. Salomon bodde hjemme hos sine foreldre i 1865. Han var fisker, og han drev også med oterfangst.

Karoline og Knut Knutsen hadde tre barn:

  1. Olette, g.m. handelsmann Eriksen, Bodø,
  2. Theodor, gift i Oslo
  3. Inga, g.m. John Johnsen fra Innherad. Inga døde i Bergen.

Christopher Valnum var g.m. Abelona Olsdatter. De hadde følgende barn vi vet om:

  1. Hans Olai Møller, f. 1836, g.m. 1) Barbara Marie Abelsen, f. på Myrland i Hadsel, 2) Henrikke Pedersdatter, f. 1845 i Fosnes
  2. Andreas Johan, strandsitter i Sandsund
  3. Ole
  4. Ane

Hans Olai var husmann på Heidal i Petvik (se der).
Abelona levde ennå i 1891, da hun bodde i Sandsund hos sønnen Andreas.

Ole Johansen var f. i Nesna ca. 1825, g.m. Marianne Greisdatter, f. ca. 1837 i Lurøy. Deres eneste barn vi vet om er

  1. Ludvig, f. 1863.

Peder Enoksen var f. i Davik i 1835, d. 1913, g.m. Karen Nilsdatter, f. 1837 i Bud, d. 1915. De hadde ikke barn i sitt ekteskap, men Peder hadde et uekte barn,

  1. Helga. (Se mere om Helga under slektsoversikten for Ramsvik, hvor datteren Konstanse er g.m. Jørgen Dahl).

Albert Pedersen var, som nevnt, f. i 1872, og sønn av Kristian Pedersen, Bunes. Fødestedet var Buøya, Stamsund. Han døde i 1942. Han var g.m. Rasmine Iversen, f. 1869 i Nordfjord. Rasmine hadde tidligere vært g.m. Ole Sivertsen, som døde i 1888. Rasmine lever ennå når dette skrives (1958). Deres barn er:

  1. Petra, f. 1896, g.m. Amandus Grav, Skaftnes
  2. Olette, f. 1898, g.m. Kristian Kristiansen
  3. Ingrid, f. 1901, g.m. Lars Løvfald
  4. Kristian, f. 1906, g.m. Anna Jentoft, f. 1909 i Petvik, datter av Martin Jentoft og hustru Josefine Bor på bruksnr 6. Barn:
    1. Jak Einar,
    2. Rigmor Hedvig
    3. Alise Rinni.
  5. Rakel, f. 1909, g.m. Jakob Solheim, bosatt i Oslo,
  6. Borghild, f. 1904, bosatt i Oslo,
  7. Marie, f. 1911, g.m. Iver Rekve, Fygle. I sitt 1. ekteskap hadde Rasmine sønnen Thomas, f. 1887, g.m. Ågot Jensen fra Unstad i Borge.

Andreas Olai Dahl Tetlie var f. 1863 i Sennesvik og døde på Ure i 1944 av et hjerteonde. Han var g.m. Marie, datter av husmann Peter Mikkelsen, f. 1869 på Finstad, d. 1953 på Ure. Deres barn er:

  1. Olga, f. 1893, g.m. fylkesagr. S. G. Anderssen, Hol
  2. Einar, d. 1941, g.m. Astrid Johannesen fra Kristiansund,
  3. Astrid, f. 1902, ugift, poståpnerske på Ure,
  4. Arne Magnus, f. 1904, g.m. Anna Arntzen, f. 1904 i Gildeskål, datter av skipper og gårdbruker Hans Arntzen, Saure, Gildeskål. Barn:
    1. Anne-Marie, f. 1932,
    2. Astrid Helene, f. 1937, g.m. Odd Hansen,
    3. Solveig, f. 1938
    4. Elisabeth, f. 1944
    5. Margrethe, f. 1944. De to siste er tvillinger.
English (US)   eesti   Svenska   Español (España)   Français   עברית   Norsk (bokmål)   dansk   Nederlands   Deutsch   »
To enable the proper functioning and security of the website, we collect information via cookies as specified in our Cookie Policy. Geni does not use any third-party cookies.