Hun var født på på Ullerflaen gård i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge.

Hun ble døpt i Ullern kirke.

Bor i 1915 på Gjerdsøgen, Disenå Gjersøyen kart

Disenåvegen 755: kart

Indiana: søstra til Anna Snekkerbråten, er altså inngiftet på storgården Gjersøyen.

Gjersøyen; Den staselige hovedbygningen på gardstunet!

Huset er en midtkammersbygning fra første halvdel av 1800-tallet, med empirestilens typiske halvvalmede tak, strenge, rette flater og symmetriske vindusplassering. Denne hustypen har inngang på midten med gang og trapp. Det er bygd til en kjøkkendel med moderne innredning der det tidligere var en kjøkkengang. Det store våningshuset fra Gjersøyen gjorde at Odalstunet ble et tun for en storgard, og ikke en gjennomsnittsgard i Odalen, slik det opprinnelig var planlagt. Gjersøyenbygningen har spisestue i midtkammerset og sal i andre etasje. Huset ble opprinnelig bygd på Gjersøyen i Sør-Odal, en av de større gardene i bygda. Bygningen ble gitt til museet i 1958 og gjenreist på tunet i 1965-66. Etter flyttinga til Odalstunet ble interiøret ført tilbake til tida rundt forrige århundreskifte.

Gjersøyen markerer rikdom og demonstrerer et klasseskille. Midtkammersbygninger som denne var svært vanlig på middels store og større gårder, og er nesten alltid delt inn på samme måte; kjøkken og kammers i den ene enden, midtstua og storgangen på midten, og den sjeldent brukte storstua i den andre enden. Storgangen var for storfolk, kjøkkengangen var for tjenestefolket. I andre etasje var det saler og soverom.

I dag er kjøkkengangen bygget om og rommer det moderne kjøkkenet som brukes ved utleie og arrangementer.

Kilder:

• Odalstunet
• kulturpunkt
• digitalmuseum

Kildeinformasjon: Giftermål: Ministerialbok for Sør-Odal prestegjeld, Ullern sokn 1886-1922 (0419P): Digitalarkivet

Dåpen til dattera Ingeborg: Klokkerbok for Sør-Odal prestegjeld, Ullern sokn 1907-1915 (0419P): Digitalarkivet

Dåpen til dattera Thorlaug Bergitte nr1: Klokkerbok for Sør-Odal prestegjeld, Ullern sokn 1915-1927 (0419P): https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000017590371 [Digitalarkivet]

Dåpen til dattera Thorlaug Bergitte nr2: Ministerialbok for Sør-Odal prestegjeld, Ullern sokn 1886-1922 (0419P): Digitalarkivet

Nabogården Staksrud til Gjersøien: som er en av de største gården i regionen; Staksrud lå mellom Gjersøyen gård og Maarud gård, Staksrud var til salgs en gang kort etter år 1913 (tvangssalg), da Karl Olsen Eie Karl Olsen Eie arvet ca 80 000 kr etter dødsboet til Peder Schøyen Peder Andersen Schøyen, og Karls eldste sønn Osvald Eie ønsket å kjøpe Gjersøien gård, som har den fineste landbruksjorda i Nes kommune. Bygningene var dårlige, men kjøpet hadde vært bra, kjøpesummen var ca 60 000 kr. Altså ca hele arven, og Hanna Eie sa nei (mor til Osvald). Gården Staksrud ble kjøpt av enten Gjersøien slekta, eller av Maarud gård, og de dårlig vedlikeholdte Staksrud bygningene ble revet, og jorda innlemmet i kjøpergarden.

Rolf Jerpseth skrev Juni 8, 2006: Staksrud gård var under Gjersøyen gård, men kom under Mårud gård, først som egen gård, senere lagt under Mårud. Da bygningene ble revet, kanskje ca 1950, ble det dyrket poteter der, Mårud produserte jo potetgull siden ca 1935. Thomas Stang begynte produksjon i den gamle garasjen etter et besøk i USA. Som guttunge var jeg ofte innom garasjen og forsynte meg av 'mislykkede' chips som ble lagt i et trau til alminnelig forlystelse. Mårud ble skilt fra Staksrud med en bro over Horgen, 'Hørjua', som var en yndet fiskeplass, særlig om våren, massevis av blankfisk. Gjeddene gikk opp i bekken under broa for å gyte. Stakk vi hånden forsiktig ned og støk den under buken, la den seg inn i hånden og var et lett bytte. På odden fra broa på Staksrudsiden var det en revefelle lagd av stokker. Gikk reven inn og forsynte seg av høna som var åte, smalt lemmene igjen på begge sider slik at reven også ble et bytte.

kilde: arkivverket

Grandtanten til Anne-Lise Eie Anne-Lise Eie, gift med Sverre Eie Sverre Eie: Indiane (Fredriksdatter Ullerfladen) Gjersøien Janna (Indiana) Gjersøyen / Gjersøien giftet seg inn på Gjersøien gård, og bodde der som gårdskone, og ville da i såfall ved kjøp av Staksrud gård, blitt naboen til Osvald Eie Osvald Eie og kona Mary Eie Mary Eie.

Bosatt på adressen i år 2021: Disenåvegen 755 2114 Disenå

Torstein Gjersøyen Tlf: 62 96 41 52

Inger Kristin Jære Gjersøyen Mb: 907 28 430

Amund Gjersøyen mb: 918 69 670

Disenå Grunneierlag

Kilde: kart

Hun var født på på Ullerflaen gård i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge.

Hun ble døpt i Ullern kirke med fornavnet Indiana - som voksen brukte hun imidlertid Janna og ble gravlagt med fornavnet Janna

Indianere var et skjellsord som nesbuer ertet odølinger med - så det kan ha vært en sterk grunn til at Janna byttet sitt dåpsfornavn.

Bor i 1915 på Gjerdsøgen, Disenå Gjersøyen gård Gnr 72 bnr 1 kart

Disenåvegen 755: kart

Indiana: søstra til Anna Snekkerbråten, er altså inngiftet på storgården Gjersøyen.

Tussesjalet på Gjersøyen

Før i tida låg Gjersøyen på Røyservangen med krøttera om sommaren, og budeia der brukte å ha med seg ein stor buhund, som følgde med krøttera i skogen. Ein efta kom danna hunden ned på garden og bar seg så rart åt. Han strauk inn i kammerset der kara satt, og får hit og dit og kvein og holdt slik leik. Somme tider såg'n opp på veggen der geværa hang au, akkurat som 'n skulle vilja noe. Kara tykte detta var rart, kan du veta, men da hunden ikke ga seg, greip de til sist børsa og følgde etter'n, og det bar til seters. Komne opp til Øyen merkte de snart at det var noe på ferde. Frå støreset høyrde de ståk og leik, de' det nok riktig folkalt der. Kara skjønte snart hå slags gjester detvar måtte væra. Dermed la de til og skaut over taket. Da vart det med ein gong rolig og stille inne; men de høyrde noe som sutra og gret ein staden. Så drog kara inn, men da var det tomt i støreset. De fann berre budeia åleine. Ho satt der så rar og fortumla; men over akslene hadde a eit gresseleg gildt og fint sjal som ingen hadde sett makan til noen tid. Den gongen var det nok nære på at budeia skulle ha vorti gift med ein tuss. Og hadde det ikke vori for buhunden så... men sjalet hang på Gjersøyen i mange år, og det kan godt hende det er til enda

Petra Gjersøyen på Spikset gård

Liv og lagnad - Folkeminner frå Odalen av Magne Aurom

Gjersøyen; Den staselige hovedbygningen på gardstunet!

Huset er en midtkammersbygning fra første halvdel av 1800-tallet, med empirestilens typiske halvvalmede tak, strenge, rette flater og symmetriske vindusplassering. Denne hustypen har inngang på midten med gang og trapp. Det er bygd til en kjøkkendel med moderne innredning der det tidligere var en kjøkkengang. Det store våningshuset fra Gjersøyen gjorde at Odalstunet ble et tun for en storgard, og ikke en gjennomsnittsgard i Odalen, slik det opprinnelig var planlagt. Gjersøyenbygningen har spisestue i midtkammerset og sal i andre etasje. Huset ble opprinnelig bygd på Gjersøyen i Sør-Odal, en av de større gardene i bygda. Bygningen ble gitt til museet i 1958 og gjenreist på tunet i 1965-66. Etter flyttinga til Odalstunet ble interiøret ført tilbake til tida rundt forrige århundreskifte.

Gjersøyen markerer rikdom og demonstrerer et klasseskille. Midtkammersbygninger som denne var svært vanlig på middels store og større gårder, og er nesten alltid delt inn på samme måte; kjøkken og kammers i den ene enden, midtstua og storgangen på midten, og den sjeldent brukte storstua i den andre enden. Storgangen var for storfolk, kjøkkengangen var for tjenestefolket. I andre etasje var det saler og soverom.

I dag er kjøkkengangen bygget om og rommer det moderne kjøkkenet som brukes ved utleie og arrangementer.

Kilder:

• Odalstunet
• kulturpunkt
• Digitalmuseum

  ---

Tidligste kjente bruker av Gjersøyen gård er Alv Øenn

Tanta Janna (Indiana) Gjersøyen / Gjersøien til Gunnvor Helene Skogseth var bruker og eier av selveste Gjersøyen gård i Sør-Odal, som i sin samtid ble omtalt som Gods. Jannas ektemann Amund Torstensen Gjersøien døde tragisk da han heroisk forsøkte å redde to gutter som hadde falt igjennom isen på Glomma i 1921.

Janna (Indiana) Gjersøyen / Gjersøien solgte Gjersøyen gård til naboene på Schøyen gård: Sigvardt Adelsten Rosenqvist Pran og Mari Pran - da Jannas ektemann Amund Torstensen Gjersøien døde tragisk da han heroisk forsøkte å redde to gutter som hadde falt igjennom isen på Glomma i 1921.

Hvorfor Janna solgte Gjersøyen gård

Da Janna (Indiana) Gjersøyen / Gjersøien solgte sin del av den opprinnelige Gjersøyen gård, ble de to bruksnummerene 1 og 2 samlet igjen. Den ene hovedbygningen ble gitt til Odalstunet, se bilder. Janna solgte gården for at alle barna skulle få en betydelig arveandel: både hennes egne biologiske barn, og hennes stebarn, etter den avdøde ektemannens Amund Torstensen Gjersøien første nå også avdøde kone Betsy Gjersøyen , som døde tidlig i barselseng. Dersom Janna hadde latt sitt bruksnummer av Gjersøyen gård gå på odelsrett til eldste sønnen Thorstein Amundsen Gjersøyen , ville det være Jannas stesønn, og hennes gjenlevende biologiske barn: Thorlaug Bergitte Slåstad og Reidar Bjarne Gjersøyen (som senere også dessverre skulle dø tidlig, kun 26 år gammel) og de 6 biologiske søskenene til Thorstein Amundsen Gjersøyen - ville ha fått relative smuler, da hovedverdiene var bundet i jorda og skogen til Gjersøyen gård. Janna var dypt religiøs, som sin far klokkeren i Ullern kirke: Landpostbud og Gårdbruker Fredrik Ullerflaen - og en slik fullstendig skjevdeling mellom de 9 søsknene/halvsøskenene av arveverdiene ved at Gjersøyen gården ble gitt på odel til eldste sønnen Thorstein Amundsen Gjersøyen - framstod for Janna som fullstendig og utålelig urimelig overfor de 8 andre søsterene.

Janna (Indiana) Gjersøyen / Gjersøien solgte Gjersøyen bnr 1 til den avdøde ektemannens Amund Torstensen Gjersøien tremenning: Peder Torkildsen Gjersøyen - eller til sønnen til tremenningen: Torstein Gjersøen - altså ble gården solgt innad i Gjersøyen slekta.

Slik ble de to bruksnummerene til Gjersøyen slått sammen igjen.

I 1933 kjøper Janna eiendommen Brutangen gnr 71 bnr 63 - eiendommen var opprinnelig bnr 69

Gårdsnummer 71 er Skøyen gård - nabogården til Gjersøyen gård Gnr 72.

I 1934 kjøper Janna eiendommen Haugland fra Sandnes gård Gnr 83 bnr 9

Menighetsrådsvalg i Sør-Odal. To lister i Ulleren: Janna Gjersøyen og broren Karl Ullerflaen stiller

Vi har før brakt menighetsrådslistene i Strøm og Oppstad i Sør-Odal og i dag bringer vi de to som er satt opp for valget i Ulleren. Nominasjonskomiteen har satt opp følgende: Einar Krogsrud, Jens Haugård, Aslaug Fosvold, Chr. Rørholt, Torkild Lier, Alf Spigseth, Oscar Ausen, Mari Pran, Ragna Haugslien, Aase Austad, Andreas Moss, Sissel Viland, Asbj. Haugslien, Gunnar Trønnes, Per Ihler, Thorbjørg Spigseth, Einar Sæther og Anni Gjersøyen.

Privat liste: Jens Haugård, Hans Hylterud, Knut Dysterudmoen, Karl Ullerflaen, Hans J. Solberg, Emma Dysterud, Anna Ånerud, Tosten Bostad, Oscar Ausen, Jacob Sørensen, Hans Stenberg, Einar Sæther, Karen Sannes, Andrea Dysterud, Johanne Spigseth, Janna (Indiana) Gjersøyen / Gjersøien, Alf Spigseth og Klara Hovland.

Østlendingen 1.12.1949

Gjersøyen; Den staselige hovedbygningen på gardstunet!

Huset er en midtkammersbygning fra første halvdel av 1800-tallet, med empirestilens typiske halvvalmede tak, strenge, rette flater og symmetriske vindusplassering. Denne hustypen har inngang på midten med gang og trapp. Det er bygd til en kjøkkendel med moderne innredning der det tidligere var en kjøkkengang. Det store våningshuset fra Gjersøyen gjorde at Odalstunet ble et tun for en storgard, og ikke en gjennomsnittsgard i Odalen, slik det opprinnelig var planlagt. Gjersøyenbygningen har spisestue i midtkammerset og sal i andre etasje. Huset ble opprinnelig bygd på Gjersøyen i Sør-Odal, en av de større gardene i bygda. Bygningen ble gitt til museet i 1958 og gjenreist på tunet i 1965-66. Etter flyttinga til Odalstunet ble interiøret ført tilbake til tida rundt forrige århundreskifte.

Gjersøyen markerer rikdom og demonstrerer et klasseskille. Midtkammersbygninger som denne var svært vanlig på middels store og større gårder, og er nesten alltid delt inn på samme måte; kjøkken og kammers i den ene enden, midtstua og storgangen på midten, og den sjeldent brukte storstua i den andre enden. Storgangen var for storfolk, kjøkkengangen var for tjenestefolket. I andre etasje var det saler og soverom.

I dag er kjøkkengangen bygget om og rommer det moderne kjøkkenet som brukes ved utleie og arrangementer.

Kilder:

• Odalstunet
• kulturpunkt
• digitalmuseum

Kildeinformasjon: Giftermål: Ministerialbok for Sør-Odal prestegjeld, Ullern sokn 1886-1922 (0419P): Digitalarkivet

Dåpen til dattera Ingeborg: Klokkerbok for Sør-Odal prestegjeld, Ullern sokn 1907-1915 (0419P): Digitalarkivet

Dåpen til dattera Thorlaug Bergitte nr1: Klokkerbok for Sør-Odal prestegjeld, Ullern sokn 1915-1927 (0419P): Digitalarkivet

Dåpen til dattera Thorlaug Bergitte nr2: Ministerialbok for Sør-Odal prestegjeld, Ullern sokn 1886-1922 (0419P): Digitalarkivet

Staxrud / Staksrud gård

Staselige Staxrud / Staksrud gård nabogården til Gjersøyen gård, som begge er av de største gårdene i regionen, lå mellom Gjersøyen gård og Maarud gård. Hovedbygningen på Staxrud gård var en av de aller største i regionen. Staxrud gård hadde et av Norges største stabbur, med 4 etasjer. Staksrud var til salgs en gang kort etter år 1929, da Karl Olsen Eie arvet ca 80 000 kr etter dødsboet til Peder Andersen Schøyen, og Karls eldste sønn Osvald Eie ønsket å kjøpe Staxrud gård, som har noe av den fineste landbruksjorda i Sør-Odal kommune. Bygningene var noe dårlige, men kjøpet hadde vært bra, kjøpesummen var ca 60 000 kr. Altså ca hele arven, og Hanna Louise Eie sa nei (mor til Osvald). Gården Staksrud ble kjøpt av Maarud gård, og de etterhvert dårlig vedlikeholdte Staksrud bygningene ble på 1960-tallet revet, og jorda innlemmet i kjøpergarden: Maarud gård - 1200 mål moderne pumpedrenert dyrka mark.

Rolf Jerpseth skrev Juni 8, 2006: Staksrud gård var under Gjersøyen gård, men kom under Mårud gård, først som egen gård, senere lagt under Mårud. Da bygningene ble revet, kanskje ca 1950, ble det dyrket poteter der, Mårud produserte jo potetgull siden ca 1935. Niels Thomas Stang begynte produksjon i den gamle garasjen etter et besøk i USA. Som guttunge var jeg ofte innom garasjen og forsynte meg av 'mislykkede' chips som ble lagt i et trau til alminnelig forlystelse. Mårud ble skilt fra Staksrud med en bro over Horgen, 'Hørjua', som var en yndet fiskeplass, særlig om våren, massevis av blankfisk. Gjeddene gikk opp i bekken under broa for å gyte. Stakk vi hånden forsiktig ned og støk den under buken, la den seg inn i hånden og var et lett bytte. På odden fra broa på Staksrudsiden var det en revefelle lagd av stokker. Gikk reven inn og forsynte seg av høna som var åte, smalt lemmene igjen på begge sider slik at reven også ble et bytte.

kilde: Staxrud i Sør-Odal bygdebok

Osvald Eie - sønn til Karl Olsen Eie, fetteren til Lorentz Schøyen - planla å kjøpe Staxrud/ Staksrud gård.

Grandtanten til Anne-Lise Eie, gift med Sverre Eie: Indiane (Fredriksdatter Ullerfladen) Gjersøien Janna (Indiana) Gjersøyen / Gjersøien giftet seg inn på Gjersøien gård, og bodde der som gårdskone, og ville i såfall ved kjøp av Staxrud/ Staksrud gård, blitt naboen til Osvald Eie og kona Mary Eie.

Bosatt på adressen i år 2021: Disenåvegen 755 2114 Disenå

Torstein Gjersøyen Tlf: 62 96 41 52

Inger Kristin Jære Gjersøyen Mb: 907 28 430

Amund Gjersøyen mb: 918 69 670

Disenå Grunneierlag

Kilde: kart

Janna ble gravlagt i Ullern kirke i Sør-Odal - Gravminne på Ullern kirke.

Kildereferanse:
Slekt og Data Gravminnebasen, ID: a65b939b-c442-42ee-a1c0-1c398b2cd08d, minneside basert på bilder og gravminnedata for Janna Gjersøyen, (03.mars 1890 - 23.juli 1963).