Kristine Munch

Kristine Munch (1873-1959) lege.

Foreldre: Garnisonsprest Johan Storm Munch (1827–1908) og Kaja Michaeline Falch (1830–98). Ugift. Sønnedatter av forfatter og biskop Johan Storm Munch (1778–1832); brordatter av forfatter Andreas Munch (1811–84); filleniese (fetters datter) av historiker, professor Peter Andreas Munch (1810–63); tremenning av maler Edvard Munch (1863–1944).

Kristine Munch var en av de første kvinnelige leger i Norge og en av pionerene i arbeidet for at de skulle bli akseptert på linje med sine mannlige kollegaer. Hun tok initiativet til, og var den første formann i, Norske Kvinnelige Legers Forening.

Kristine Munch vokste opp i Kristiania som den yngste av 8 søsken. Etter examen artium 1893 begynte hun å studere medisin ved universitetet og ble cand.med. 1900. Hun sier selv at de kvinnelige studentene ble godt behandlet av så vel lærere som medstudenter. Problemene meldte seg først da de skulle praktisere som leger etter endt utdannelse. Sammen med sin gode venninne og arbeidskollega Louise Isachsen måtte hun nærmest gå tiggergang til overlegene ved de kommunale sykehusene for å be om kandidatplass, og 1901 ble de to – som de første kvinner – antatt som kandidater ved Kristiania Kommunale Sykehus. De ble vel mottatt da de først var kommet innenfor.

Etter endt kandidattid var det imidlertid vanskelig for en kvinnelig lege å få fast ansettelse ved sykehusene. Kristine Munch og Louise Isachsen startet derfor 1903 sin egen legepraksis i Møllergaten. Det kom få pasienter, og inntektene var små. For å lære mer påtok de seg en rekke oppdrag hvor de arbeidet gratis. Kristine Munch var med Frelsesarmeens slumsøstre til Grønland og Enerhaugen, hospiterte på Fødselsstiftelsen, holdt kurs for lærerinner og foredrag på landsbygda. 1910 flyttet de praksisen til St. Olavs plass. Nå fyltes venteværelset. Pasientene var i første rekke enslige, selvforsørgende kvinner og utearbeidende husmødre fra alle samfunnslag. Fra 1908 var de begge tilknyttet den katolske klinikken Vor Frues Hospital, “... det eneste sykehuset som har åpnet sine dører på vidt gap for oss kvinnelige leger,” har Kristine Munch uttalt. Fra 1920-årene var hun knyttet til flere institusjoner som fast lege. Hun drev sin legepraksis frem til 1936.

Studiereiser ble det mange av. 1902 studerte hun barne- og indremedisinske sykdommer i Edinburgh, 1919 indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester, USA. 1922 gikk turen til Berlin, Bonn og Paris for å skaffe seg kunnskaper om høyfjellssolbehandling, og 1928 til Wien og Italia for å studere hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling.

Munch var engasjert og hadde styreverv i en rekke foreninger. Hun fant stor glede i sangen, og 1895 var hun med på å starte Kvinnelige Studenters Sangforening (styremedlem til 1925). To år senere var hun blant stifterne av Kvinnelige Studenters Kristelige Forbund (styremedlem til 1912). Hun var med på å stifte Medical Women's International Association 1919 og satt som visepresident og korresponderende sekretær der til 1925. 1921 tok hun initiativ til opprettelsen av Norske Kvinnelige Legers Forening og var formann der frem til 1925.

Kristine Munch var en tillitvekkende lege som følte et sterkt personlig ansvar for sine pasienter. Hun støttet Louise Isachsen i hennes arbeid mot abort, ut fra ideen om at en leges gjerning først og fremst skulle være rettet mot å bevare alt liv, og videreførte arbeidet etter Isachsens død 1932. Hele livet igjennom var hun sterk i sin kristne tro: “Alle ting tjener dem til gode som elsker Gud,” var hennes livsmotto. Hun døde 1959. Verker

   En konkurrence, i TNLF 1901, s. 461–463, 562–563 og 616–617

   Sex education in children, foredrag, New York 1919

   Trekk fra 30 aars praksis i Kristiania-Oslo, i Kvinnelige studenter 1882–1932, 1932, s. 146–151

   Lægeansvaret og abort-trafikken, i Vern 1935, s. 146–156

   Om abortus provocatus (sm.m. L. Isachsen), sst., s. 241–247 og 262–270

===Kilder og litteratur===

• Norsk biografisk leksikon: Kristine Munch
• Stud. 1893, 1918, 1933, 1943
• A. H. Frølich: Norges første kvinnelige leger 1893–1920, h.oppg. UiB, 1984
• NL, bd. 4, 1996