Olav Knutson Håland

jfr: Håland i Erfjord Suldal Rogaland; jfr g og folk bok II s 1045 han hadde to døtre med ukjent fornavn.

Det må sjekkes med boka fra Erfjord om han virkelig var sønn av en Knut Håland

I bok 2 for Gardar og folk for Erfjord side 1045 står det at han har "Ukjent ophav)

Ene ble gift med Asgaut og den andre med Finn Toreson, Nedre Fevoll i Hjelmeland.
Men den er neppe

Olav Knudsson Håland was a rather interesting character. He appears to have been something of a local leader in rural Ryfylke in the late 1500's. Olav figured prominently in the conflict that emerged between Ryfylke farmers and the Bishop of Stavanger, Jørgen Eriksson. The farmers were unhappy with the heavy tithes they had to pay to the Church. Olav became their spokesman and leader and he even traveled to Denmark to present the farmers' complaints to the King.

Olav also came into conflict with the Bishop as he would often preach to the local people even though he wasn't an ordained minister. In 1574, the bishop wrote out a complaint against Olav citing the fact that he had been preaching without permission and had even been elected by the people of Finnøy to be their minister and parish priest. The bishop said that Olav had been living for many years as a farmer and was a completely uneducated man.

Olav could be the Olav Knutsson Fevoll who was first married to Siri Oddsdatter Fevoll, but this hasn't been proven. He probably first lived at Fevoll in Hjelmeland. In 1574, he was living at Hovda in Fister, but later moved to Håland in Erfjord, which he inherited from the father of his first proven wife, with whom he had 5 children.

After he turned Håland over to his eldest son, Olav moved to Eike in Vats where he presumably lived until his death. Olav's origins have been researched by a number of well-known genealogists. Although nothing is precisely known about Olav's ancestry, it is obvious that he came from the upper strata of Ryfylke society. According to a document of his time, Olav was "ikke bondefødd" (not born into the farmer class). He must have come from the upper class as his two proven wives were daughters of the two richest men in the area.

One theory is that Olav may have been the son of the Finnøy priest, Herr Knut. His second proven wife, Gudrun Sæbjørnsdatter, with whom he had 3 (?) children, was probably considered a member of the lower nobility or landed gentry.

1 2 3 4

• Birth: ABT 1540 in Ryfylke, Rogaland, Norway
• Death: BEF 1603 in Håland gård #68, Erfjord, Rogaland, Norway

Marriage 1 Margrete* LAURITSDATTER b: ABT 1545 in Strand, Rogaland, Norway

• Married: ABT 1565 in Ryfylke, Rogaland, Norway 5 1
• Children
  • Lars* OLAVSSON b: ABT 1570 in Håland gård #68, Erfjord, Rogaland, Norway

Marriage 2 Gudrun SÆBJØRNSDATTER b: ABT 1538 in Nord-Talgje farm, Sjernarøy, Rogaland, Norway

• Married: in Norway 1
• Children
  • Alv OLAVSSON b: ABT 1583 in Håland gård #68, Erfjord, Rogaland, Norway
  • Sissel OLAVSDATTER b: ABT 1585 in Håland gård #68, Erfjord, Rogaland, Norway
  • Marita OLAVSDATTER b: ABT 1590 in Håland gård #68, Erfjord, Rogaland, Norway

    ---

    
    

Hvem Olav Knutsen var, vet man lite om. Han var bonde en tid, men han var ikke bondefødt. Det er gjettet på at herr Knut på Finnøy var faren hans. (Se artikkel av Asgaut Steinnes i "Fedrane kyrkje i Rogaland 1966" side 7-29). Bbok Erfjord-2 s.1045 mener imidlertid at han var fra Hjelmeland, med bakgrunn i alt jordegodset han eide der.

Han er nevnt i 1578, da han vant en odelssak om Fevoll i Hjelmeland. Han bodde på Nedre Fevoll i 1563 og på Hovda i 1574.

I 1578 var det en sak for herredagen (høyesterett) i Bergen. Bonden Ola Knutsen på "Halland j Jndfiord" stevnet presten Njell Nilsson på Hjelmeland for med urette å ha holdt Ola unna den odelen han mente å ha i Nedre Fevoll i Hjelmeland. Njell møtte ikke og retten ble tildømt Ola. Men det het at presten kunne stevne saken på nytt dersom han stod på sitt.

Ola Knutsen er den første av ætta som ble boende på Håland-gården. Han var bøndenes talsmann i en skattestrid med Stavanger-bispen Jørgen Eriksen. Olav reiste bl.a. til Danmark og klaget til kongen. Han holdt prekener for bøndene og utnevnte seg selv til prest uten bispens samtykke. (Se Ætt og Heim 1984 s. 139-145, og Erfjord bygdebok)

Han bodde i 1563 på Fevoll nedre, Hjelmeland.

Han bodde i 1574 på Hovda, Randøy, Fister, Hjelmeland.

Han bodde som bruker nr 5 fra før 1578 på Håland, Erfjord, Suldal.

Ola giftet seg med Margreta Lauritsdatter, datter av Laurits Leifsen Bjørheim og Navn-ukjent, ca 1560. (Margreta Lauritsdatter ble født ca 1540 på Bjørheim øvre, Strand og døde ca 1575 på Håland, Erfjord, Suldal.)

Ola giftet seg deretter med Gudrun Sæbjørnsdatter, datter av Sæbjørn Toresen Talgje d.y. og Sissel? Jonsdatter Aukland, ca 1580. (Gudrun Sæbjørnsdatter ble født ca 1545 på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy) og døde i 1616-1617 på Randa, Randøy, Fister, Hjelmeland.)

Olav Knutson levde i 1578, men var død før 1633.

Erfjordboka side 1045

Ola Knutsen (ukjent opphav, men hadde jordegods i Hjelmeland, og ætta truleg derifrå), truleg f. på 1530-talet, d. før 1600, g. I. ca. 1560 m. Margreta Larsdtr. øvre Bjørheim, Strand f. o. 1540 d. på 1570-talet, g. II. m. enkja Guri Sebjørnsdtr. Talgje, Sjernarøyane d. o. 1616-17. Margreta og Ola kom til Håland seinast 1578. Dei kan då ha kome rett frå Nedre Fevoll i Hjelmeland, eller dei kom frå Fevoll via garden Hovda (på Randøynå?). Andre kona, Guri Sebjørnsdtr., hadde vore gift første gong med ein som heitte Hallvard. Så vart ho g. III m. Ola Toreson. Dei budde på Randa i Hjelmeland (Fister), men vart separerte i 1611. Hallvard sin bustad er ukjent.

Margreta og Ola sine born:

• 1. Dotter NN g. m. Finn Toresen på Nedre Fevoll i Hjelmeland.
• 2. Lisbet, omtala i ei sak om Fevoll 1664, då nemnd å ha budd på Ombo. Ho hadde truleg ikkje etterkomarar.
• 3. Lars (f. o. 1570), sjå nf.
• 4. Magnhild Olsdtr (?)

Det har vore gissa på at mor til Lars Asgautsen på Jørstad (f. o. 1590) var dotter av Ola Håland. I så fall var og mor til Tore Hamra ei av døtrene hans. At desse to var systrer kjem fram i ei sak om retten til Hamra i 1673, som mellom anna går på kven av dei to systrene som var eldst. Ola Larssen Håland var kalla inn som vitne, men visste ikkje å svara. Viss dei var systrer til far hans, burde han då ha visst kven av dei som var eldst? I 1624 finn vi at Lars Asgautsen på Jørstad åtte både 1/2 l. sm. i Nedre Fevoll og 3 mrk. sm. i Hovda (forutan 1/2 l. sm. i Hamra). Hovda her var truleg Hovda på Randøynå (Fister), der det lenge var ei mindre bondeeiga på 1 p. og 8 mrk. sm. Dette kan sjølvsagt ha vore gods Lars Jørstad hadde etter ein mogeleg morfar, Ola Knutsen Håland. Lars Jørstad åtte og på eit tidspunkt gods i Håland (selde 1/2 l. sm. til Ola Larssen Håland i 1658). Tore Hamra hadde for sin del odelsretten til 1 p. sm. i Håland. Denne retten kjøpte Ola Håland i 1650 av Ivar Norheim og Hallvard Hamra, svigerson og son til Tore Hamra.

Under Hamra vert det vist at dei to systrene var døtrer av rydningsmannen på Hamra, og såleis ikkje av Ola Knutsen på Håland. Ein mindre del av Håland fylgde likevel frå gamalt av slekta på Hamra utan at det var (nær) slekt, og utan at ein kjenner bakgrunnen for dette nærmare. Hamraslektå kan for den del gå attende til ætta på Håland før Ola Knutsen kom.

Guri og Ola sine born:

• 1. Alv f. o. 1580 g. m. Ingrid Ellingsdtr. (prestedotter), b. Skiftun, Hjelmeland, sidan (frå ca. 1622) på Alvseike i Vats.
• 2. Sissela f. i andre halvpart av 1580-talet, g. m. Peder Tormodsen Foss, Hjelmeland, b. Foss.
• 3. Marta, d. barnlaus (før 1611).

  ---

  
  

Vann ei odelssak på Fevoll (Hjelmeland) Budde der før han flytta til Håland i Erfjord.

GEDCOM Note

Hvem Olav Knutsen var vet man lite om. Han var bonde en tid, men han var trolig ikke bondefødt. (Erfjord: Gardar og folk 2. s. 993 og 1045.) (Fedrane kyrkje i Rogaland. Årbok for Stavanger bispedømme 1966: Stavanger-bispen Jørgen Eriksson og Ryfylke-bonden Olav Knutsen. s. 23.)
Det er gjettet på at han var prestesønn, og at herr Knut på Finnøy var faren hans, men det er også teorier om at han var fra Hjelmeland, med bakgrunn i alt jordegodset han eide der. (Fedrane kyrkje i Rogaland. Årbok for Stavanger bispedømme 1966: Stavanger-bispen Jørgen Eriksson og Ryfylke-bonden Olav Knutsen. s. 23.) (Erfjord: Gardar og folk 2. s. 993-994.)
Han var bøndenes talsmann i en skattestrid med Stavanger-bispen Jørgen Eriksen. Dvs. striden om bondeluten i tienden. Den fjerdedelen av tienden bøndene disponerte for å dele ut til fattige i sitt distrikt. Olav reiste bl.a. tilDanmark og klaget til kongen. Han holdt prekener for bøndene og utnevnte seg selv til prest uten bispens samtykke. (Fedrane kyrkje i Rogaland. Årbok for Stavanger bispedømme 1966: Stavanger-bispen Jørgen Eriksson og Ryfylke-bonden Olav Knutsen. s. 7-29.) (Erfjord: Gardar og folk 2. s. 993-994.)
Gift 1. gang med Margreta Lauritsdatter. De bodde på Nedre Fevoll, Hjelmeland, Rogaland. De flyttet til Håland, Erfjord, Rogaland senest i 1578. I mellomtiden hadde de bodd på Hovda, Hjelmeland, Rogaland, hvor de er nevnt rundt 1574. Hun dør ca. 1575 i en alder av omkring 35 år. (Hjelmeland. Gard og folk, 2. Gardane i Vormedalen, Hjelmeland og Askvik. s. 233.) (Hjelmeland. Gard og folk, 3. Fister og sørsida av Randøy. s. 247-248.) (Erfjord: Gardar og folk 2. s. 994 og 1045.) (Erfjord bygdebok. Frå ætte- og kultursoga i Erfjord. s. 168.) (Fedrane kyrkje i Rogaland. Årbok for Stavanger bispedømme 1966: Stavanger-bispen Jørgen Eriksson og Ryfylke-bonden Olav Knutsen. s. 23.)
Giftet 2. gang ca. 1580 med Gudrun Sæbjørnsdatter. De bodde på Håland, Erfjord. (Finnøy: Gard og ætt, V. Sjernarøy 2. Gardar på Kyrkjøy, Tjul, Talgje, Helgøy og Ombo. s. 195.)