Ole Tollefsen Opsata

Han "Blank Ola" var irritert på lensmannen. Han gjekk til lensmannen og sa: Kor mykje kostar det å slå herr lensmann på kjaften?

"5 riksdaler"- svarte lensmannen.

"Blank Ola" la så 5 riksdaler på bordet, og slo til lensmannen.

"Blank Ola" fekk tilnavnet sitt, fordi han likte å vise fram kor rik han var. Han fekk smeden til å lage sylvknapper av sylvpengene sine, og sylvspenner til skoa.

Han var den fyste som hadde sylv i bunaden sin.

Blank-Ola Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Blank-Ola eller Ola Tolleivsson Uppsata (født ca.1668 eller 1669 Ål i Hallingdal, død 1724 Hovet i Hol) var en kjent handelskar og kjempekar frå Ål i Hallingdal. Han var født på gården Uppsata i Ål rundt 1668 eller 1669 og døde på Villand, Hovet i Hol i 1724

Liv og virke: Ola var sønn av Tolleiv Olsson Skjerveim, som tok gården Uppsata etter sin far rundt 1673. Da faren døde, fulgte Ola med moren til gården Myro, og ble en periode kalt Ola Myre. Etter dette bodde han en stund på Hamarsbøen før han endelig giftet seg med Ragnhild Ellingsdotter Villand, datter av bygdehøvdingen Elling Nilsson Villand. Ola satt på Villand til han døde.

Ola gikk med store sølvspenner i skoene, lange knapperader av sølvknapper i kortbukse og trøye, sølvring i halsen, og en gild hattesølje. På grunn av alt dette sølvtøyet fikk han tilnavnet Blank-Ola, forteller kildene. En kilde forteller ógså at han handlet med sølv. I skiftet etter ektefellen Ragnhild på Villand ble det regnet opp uvanlig mye sølv etter han.

Blank-Ola handlet over fjellet til Vestlandet, og stoppet ofte på Kløkk. Der står det en stein etter han, der han pleide sitte og skrive kjøpebrevene sine, med initialer og årstallet 1711. Slik var Ola rikere enn mange i Hallingdal på den tiden. På Kløkk samlet han hester, og drev dem vestover til blant annet Sogndal og Lærdal.

Sagnet om neveslaget: I Sogndal kom Ola utfor det han er mest kjent for. De fleste fortellinger om Ola minnes neveslaget i Sogn. Rikard Berge gjengir det slik:

«I Sogndal kom ei kjempe og vilde gjeva han stryk. Men Ola slo ihel kjempa på flekken. Sume seier han berre svimeslo han. Skrivaren la i ei bot på tre tjuge. «Nu mener jeg vi skal få knapperne ut av bukserne og spænderne av skoene på Blank-Ola!» sa skrivaren. Ola la upp pengane som ingenting var. «Ko kåsta ait nevaslag?» seier han. «Ti daler, min mann,» sa skrivaren. Ola svarpa skrivaren under bordet, gjorde hallingkast. «Enno sita spennudn i skodno å knappadn i klæo påo Blank-Ola!» sa han, drog so heim, tente halvfjorde tjuge den gongen.»

Noen varianter har også med replikkvekslingen mellom Ola og skriveren:

«Ko kosta ait nevaslag? spurde Ola. Tie dalar, min mann, svara skrivaren. Kannn slå kemn vil då? spurde Ola. Ja, sa skrivaren, og Ola slo skrivaren ende ned.»

Lars Reinton fører bevis for at hendelsen er best tidfestet til Blank-Ola, selv om fortellingen er knyttet til mange andre kjempekarer, fra Lista til Gudbrandsdalen.

Barn og familie;

Ola hadde tre barn utenom ekteskap før han giftet seg, den første kom i 1704, med Birgit Aslesdotter Gjivsjord. I 1714 fikk han en sønn med Ragnhild Villand, som han ble gift med, og samme året fikk han et barn med Kari Olsdotter Mehus. For de utenomekteskapelige barna sine måtte Ola bøte til lensmannen i Ål flere ganger, og lensmannen var stadig etter han med søksmål. I 1707 ble han etterlyst fordi han ikke hadde gjort opp for moren til barnet, Birgit Aslesdotter. Hun satt på vann og brød på samme tid for å ha født "i dølgsmål".

Neste gang dette hendte var moren nettopp Ragnhild Villand, og nå måtte Ola betale leiermål eller gifte seg med henne. Tinget på Leksvol skrev ned:

«Ole Tollefsen og Ragnil Ellingsdatter Villand efter prestens attest vil de ægte hin anden hvilchet hd og ny for retten vedstaar saa snart hd faaer hendes forædris samtøche til at ægte hende.» Og slik ble det. Men Elling, faren til Ragnhild var akkurat da på Akershus festning for å sone for oppreisning, og Ola flyttet til Villand. Ikke lenge etter kom det til nok et barn, denne gangen med Kari Olsdotter Mehus. Ola måtte for retten igjen. Retten slo fast at Ola nå hadde fire «lausunger» i alt, med fire ulike jenter. Ola Mehus, faren til Kari, ble forlikt med Ola før han giftet seg med Ragnhild. Ola måtte bøte for Kari «for hendes æres krænckelse og til deris sammen auflede barns opdragelse 30 Rixdaler, som schal svares dend halfue del i høst og resten til vinteren.»

Ola ble endelig gift med Ragnhild 15. oktober 1716. De hadde allerede sønnen Tolleiv, som da var to år gammel. Ragnhild var på den tiden ca. 23 år gammel, Ola ca. 45 år.

Sønnene til Ola og Ragnhild er de fire eldste Villandskarene:

a. Tolleiv Olsson Villand, født 1714

b. Nils Olsson Villand, født 1717

d. Torkjell Olsson Villand, født 1719

e. Elling Olsson Villand, født 1721

Ola hadde ógså en datter med Ragnhild:

f. Margit Olsdotter Villand, født på nyåret 1724.

Etter at Ola døde, giftet Ragnhild seg igjent med Ola Larsson Fossgard, og fikk fire sønner med han.

Ettermæle:

Det verserte lenge mange sagn om Blank-Ola. Han var så viden kjent at folk fortsatte å fortelle om han i lange tider etter at han var død. På bygdetunet i Ål ble sagnet om neveslaget gjengitt som spel, med ledende dansere frå Ål, i nyere tid.

Ola har mange etterkommere i Hallingdal.

Ola Tolleison Uppsata kaltes Blank-Ola i hjembygda. Ola gikk med store sølvspenner i skoene,lange knapperader av sølv i bukse og trøye. Derav navnet Blank-Ola.

GEDCOM Source

@R453337154@ Norway, Select Baptisms, 1634-1927 Ancestry.com Ancestry.com Operations, Inc. 1,60092::0

GEDCOM Source

1,60092::12877290

GEDCOM Source

@R453337154@ Ancestry Family Trees Online publication - Provo, UT, USA: Ancestry.com. Original data: Family Tree files submitted by Ancestry members.

GEDCOM Source

Ancestry Family Tree http://trees.ancestry.com/pt/AMTCitationRedir.aspx?tid=156356897&pi...