l Jersins likpreike over Peder Iverssøn Jernskjeggs forfedre heiter det at mor åt Kari Galle var Ulvhild, dotter åt Henrik Friis til Oden i Jylland; det same hev Westphal, medan Leth segjer det var Karen Kanne til Kambo. Men ved dei siste nordiske arkivgranskingane i Vatikanet er funne eit pavelegt ekteskapsløyve frå 4/7 1522 for riddaren Olav Galle i Hamar bispedøme og Katharina Ottesdotter. frå Bergen bispedøme - dei er skylde i 4de grad. I ekteskapsløyvet frå 1522 ser det ut som Kari Ottesdotter skulde vera frå Bergen bispedøme og Olav Galle frå Hamar bispedøme. Etter likpreika skulde ho vera frå Kambo (i Moss), og Olav Galle møter me også mest i Borgesysla. Han skal ha vært gift tre ganger, altså både med Karen (Katrine) Ottesdatter Kanne, Karen Henriksdatter Friis og en brordatter av Vincens Lunge. 1 April 1515 tilskiftet han med sin frenke Anna Ottesdatter Kane til seg Tomb og Rød i Enningdalen mot gården Sogn i Svarvstad og mot å ta over bestyrelsen av St. Margrethe Kapells gods, avtalen hadde en tidsramme på 12 år. Han er nevnt som Statholder i det sønderfjelske Norge og Lensherre på Akershus. Brødrene Gaute og Oluf Galde er nevnt som svogre av Erik Urup?

Kilder:

• http://tidsskrift.dk/visning.jsp?markup=&print=no&id=80695
• NPT.3, s. 311,
• NST.1, s. 134-136.
• DAA.10, s. 149.
• Studier over Danmarks forhold til Norge 1523-33
• NST.7, s.78
• http://home.online.no/~aaroenes/Slekt/galle/galle_personer/galle_ol...

1502: Nevnes i 1502. Ifølge Mogens Bugge:

1506: Ble han regnet som kongetro.

1511: Nevnt sammen med broren i et diplom, se side 766

1523: Fordrevet av biskop Mule til Sverige

1524: Norges Riksråd opphevet troskap til Kong Christian og hyldet Kong Frederik 1. Ble mot kongens vilje høvedsmann på Akershus, men avsatt i 1527.

1526: Stattholder søndenfjelds, lensmann på Akershus og over Jämtland.

Kildeinformasjon

1524: DN I, nr 1068, 2 September 1524.
Oluf, Erkebiskop i Trondheim og pavelig setes legat, Hoskuld, Biskop i Stavanger, Magnus, biskop i Hamar, Olof, biskop i Bergen, Hans, biskop i Oslo, Jon, biskop i Hole på Island, Vincents Lunge, Oluf Galle, Gaute Galle, Joachim Griis, riddere, Erik Ugerup, Oluf Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukow, væbnere, Norges Riges Raad undersöger Slægten Rostungs Familieforhold i Anledning af en Arvesag mellem Gaute Ivarssön, ombudsmann for sin mor og Olaf Mikkelssön om Hustru Sunnive Endridsdatters efterladte Gods, hun var Gautes modersøsterdatter. Etter nøye undersøkelser kom de frem til at Torgils Rostung som hadde eid alt godset, hadde en sønn som het Sven og en dotter som het Gudrun. Sven hadde en sønn som het Endride og Gudrun hadde en sønn som het Mikkel. Endride hadde en datter som het Sunniva og Mikkel en uekte(?) sønn som het Oluf. Etter Torgils Rostungs død arvet Sven og Gudrun løst og fast både etter sin moder og fader, der nest døde Sven og ble arvet av sønnen Endride, der nest døde Mikkel og fordi han ikke hadde noen ektefødte barn, ble han arvet av sin moder Gudrun. Så døde Gudrun og ble arvet av Endride hennes broder, og dermed kom alt gods løst og fast som Torgils Rostung etterlot sin sønn Sven og Gudrun sin datter til nevnte Endride og han ble arvet av hustru Sunniva, hans ektefødte datter. Siden hustru Sunniva ikke hadde noen barn etter seg tildømte riksrådet arven til hennes modersøster Herborg Torbjørnsdatter alt det gods løst og fast som førnevnte Sunniva hadde eid. Oluf Mikkelsson fremla noen brev, lydende at Stefan, Olaf Michelssons faderfader skulle ha ført med seg fra Sverige betaling for innløsing av jordegods fra Gudrun, Oluf Mikkelssons fadermoder. Dette jordegods var det samme som fulgte hustru Sunniva. Men riksrådet gransket dette brevet og stadfestet at brevet måtet være falskt og lot det skjæres i stykker.

Hentet fra Store Norske Leksikon

Forfatter: Magne Njåstad

Olav Galle, Olav Sveinsson Galle, Trolig født omkring 1480; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Død 1531; nøyaktig dødsdato og -sted er ikke kjent. Ridder, riksråd og høvedsmann. Foreldre: Ridder og riksråd Svein Galle (død før 1499) og Kirsten Gautesdatter Kane. Gift 1) med Ulvhild Henriksdatter Friis (død ca. 1523), datter av væpner Henrik Friis og Katrine Engelbrektsdatter; muligens 2) ca. 1523–25 med Katarina Ottesdatter Kane; 2) med Anne Pedersdatter Halvegge (el. Væpner) (død etter 1543). Bror av Gaute Galle (død ca. 1553; se NBL1, bd. 4).

Olav Galle og broren Gaute var sentrale aktører i norsk politikk i de første tiårene av 1500-tallet.

Brødrene Galle hadde en høyadelig bakgrunn. Faren var ridder og riksråd; han var høvedsmann på Akershus i 1470-årene, og han deltok på Halmstad-møtet 1483. Gjennom svogerskap hadde Olav også forbindelser til Båhuslen og Danmark. Det ser ut til at han har hatt store jordeiendommer, spesielt i Østfold, og at Tomb i Råde var hans hovedtilholdssted. Disse eiendommene ble hardt rammet av grensestridighetene ca. 1505. Olav Galle ble sannsynligvis slått til ridder ved Christian 2s kroning i Oslo 1514.

Olav Galle inntok en sentral posisjon i den norske riksstyringen i 1520-årene. Etter at kong Christian 2 var fordrevet fra Sverige og senere fra Danmark, tok brødrene Galle og Hamar-biskopen Mogens sommeren 1523 til orde for en felles politikk for det norske riksrådet i forholdet til Christian 2 og Frederik 1. Man valgte å følge Frederik, men hevdet samtidig riksrådets selvstendighet. På et riksrådsmøte senere på høsten fikk Olav Galle Akershus som forlening. Biskop Hans Mule, som var forlent med Akershus, gikk ikke med på dette og gikk til regelrett feide mot Galle, som måtte rømme til Sverige og oppholdt seg der det neste halvåret. Dette bidrog til å gjøre det danske riksrådet, og spesielt Henrik Krummedike, skeptisk til ham.

Hans Mule og Olav Galle ble forlikt våren 1524. Det norske riksrådet, forsterket med Vincens Lunge og erkebiskop Olav Engelbrektsson, valgte samme høst Frederik 1 til konge, men med en rekke forbehold som ble nedfelt i håndfestningen. Håndfestningen understreket riksrådets rolle som bærer av suvereniteten ved kongeskifte, og dermed Norge som valgrike. Rådet krevde også fordeling av len i Norge; Olav Galle skulle bl.a. forlenes med Akershus, broren Gaute med Båhus.

Senere på høsten forhandlet Vincens Lunge med Frederik om håndfestningen på vegne av det norske riksrådet. Kongen anså Olav Galle som upålitelig og nektet å forlene ham med Akershus, i stedet ble lenet gitt til Gaute Galle. Da Gaute ble informert om dette på nyåret 1525, nektet han imidlertid å ta imot. På et nytt norsk riksrådsmøte i januar gav derfor rådet Akershus til Olav Galle, i strid med kongens vilje. Kongen bøyde i første omgang av, og Olav Galle satt etter dette som høvedsmann på Akershus i to år.

Olav Galles styring av Akershus len møtte misnøye hos det danske riksråd og kong Frederik. Det ser ut til at han hadde problemer med å betale de skatter og avgifter han svarte for. I tillegg ble han beskyldt for ikke å beskytte landet mot kapervirksomheten Christian 2 organiserte langs kysten. Våren 1527 sendte derfor kongen Mogens Gyldenstierne for å ta slottet fra Olav og bringe ham til Danmark. Olav gav fra seg Akershus mot fritt leide og økonomisk kompensasjon i mai 1527. Etter dette ser det ut til at han inntok en mer tilbaketrukket posisjon, men 1529 finner vi ham som aktivt riksrådsmedlem, da han bl.a. meglet mellom Olav Engelbrektsson og Vincens Lunge i konflikten som var oppstått mellom dem. Olav Galle døde sannsynligvis tidlig i 1531.

Sammen med biskop Mogens, Vincens Lunge og Olav Engelbrektsson var Olav Galle en av de fremste eksponentene for det norske riksrådets forsøk på å føre en selvstendig politikk i forhold til Frederik 1. De hevdet at riksrådet var bærer av rikets suverenitet ved kongeskifte, og at rådet hadde rett til å velge den nye kongen. I praksis medførte dette at kontroll over de sentrale festningene Båhus, Akershus og Bergenshus var av største viktighet, og for å bygge opp og bevare en sterk posisjon måtte riksrådet få plassert sine folk her. Galle-brødrene var de fremste verdslige representanter i riksrådet, og det var derfor viktig at de fikk sentrale slottsforleninger. Rivaliseringen om Akershus ble derfor en prinsipiell strid om det norske riksrådets kompetanse kontra kongens makt, og Olav Galles avsettelse 1527 er blitt sett som et viktig nederlag for riksrådets linje.

Kilder og litteratur

   * Slektstavle “Galde” i Danmarks Adels Aarbog 1893

* J. Agerholt: “Galle-ætti i Millomalderen”, i NST, bd. 1, 1926, s. 134–147
* E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
* H. Koht: Vincens Lunge kontra Henrik Krummedige, 1950
* d.s.: Olav Engelbriktsson og sjølvstende-0tapet, 1951
* L. Hamre: Norsk politisk historie 1513–1537, 1998