Ifølge SNL.no døde han 1553, men ifølge andre døde han 1525.

Kilde: http://snl.no/.nbl_biografi/Olav_Galle/utdypning

Ifølge Vigerust: Gaute Galle (Sveinsson) skrev seg til Nygård 1536-1548 (DN XVI:587, I:1111).

ca 1547 stevner han Thrond Benkestokk og Erich Mogensson (Ormssøn) for arvegods etter jomfru Magdalena Olavsdatter Bagge. Hun var datter av Olav Nielssøn Bagge og Anna Pedersdatter til Hatteberg og Hananger. Rettssaken fører til at Gaute og hans etterkommere får det meste av arvegodset. (Kilde N.R.R.I, s.100.) Men i 1556 blir hans etterkommere stevnet og arven ser allikevel ut til å bli tilhørende Erich Ormssøn og Thrond Benkestokk.

Kilde: NST.2, s.161-162:

Nevnt som Væpner 1507. Ridder (ca. 1516-), Riksråd. Høvedsmann på Båhus. Arvet Ottilia Ottesdatter Kane i 1535 (ca.) Var aktiv i reformasjonstiden.

Kilde: http://www.larsensplass.com/slekt/getperson.php?personID=I21732&tre...

Gaute og Oluf Galde var svoger av Erik Urup??

Kilde: http://tidsskrift.dk/visning.jsp?markup=&print=no&id=80695

Inventarium paa Baahus slot sommeren 1518:

Thette efftherskrifine gotz haffwer ieg Gawte Galle riddher, anthwordhet Erligh och welbyrdigh man her Knwth Knwtssen riddher til jnuentarium ath wære pa Bahuss pa wor nadigisthe herre konungh Cristiærns wegne tisdaghen nesth effther visitacionis Marie (6 Juli) Anno domin] Mdxviij

Kilde: Norske Regnskaber og jordebøger fra det 16de aarhundrede, side 3.

Kildeinformasjon

1514: DN I, nr 1043, 1 August 1514. Kong Christiern II og Norges Riges Raad paadömme en Odelssag om Evje Gaard og Gods (i Borgesyssel) mellem Hustru Anna (Ottesdatter), Amund Jonssöns Enke, og Jon Eilifssön, uægte Sön af Biskop Eilif Jonssön i Stavanger, og tildömme hver af Parterne den halve Del. (jfr. No. 1035. 1075.) Gaute Galle nevnes i brevet som Annas ombudsmann, han uttalte at siden Jon ikke var Eilifs ekte sønn, burde han ikke arve, dette på tross av Eilifs egne ønsker. Godset ble så delt i brødreparter der Eilifs arvinger og hans bror Amunds arvinger skulle arve likt.

1520: DN V, nr 1027, 3 Mars 1520. Jeg Gaute Galle, ridder gjør vitterlig med dette mit åpne brev at jeg med min kjære hustru, min broder Oluf Galle og med de andre mine søskens samtykke, haver givet til St.Olavs alter i Trondheim en tomt liggende ved bryggen uti Bergen som kalles Skeggen och renter årlig ij bergene gyllen i grunnleie av hvilken kjøbmand som der bor på forskrevne tomt, tomten falt meg til arv etter min moder Kirstine Gautesdotther hvis sjel gud nådde. Giver jeg denne tomt fra meg og mine arvinger og under St.Olavs alter til everdelige eie for min moderfaders sjel Gaute Kane som ligger begraven for samme alter og så for alle mine og min hustrus foreldres sjel. At saa er uti sanningen og til bedre forvaring som forskrevet står beder jeg hederlige og ærlige menn, herr Oluf Vifastsson, lagmand uti Trondheim, Gunnar Krog og Jon Eriksson, rådmenn der samme sted, henge deres indsegler med mitt eget indsegl for dette brev som givet og skrevet er uti nevnte Trondheim, lørdagen nest efter St.Matteus apostolens dag anno domini mdxx.

1524: DN I, nr 1068, 2 September 1524. Oluf, Erkebiskop i Trondheim og pavelig setes legat, Hoskuld, Biskop i Stavanger, Magnus, biskop i Hamar, Olof, biskop i Bergen, Hans, biskop i Oslo, Jon, biskop i Hole på Island, Vincents Lunge, Oluf Galle, Gaute Galle, Joachim Griis, riddere, Erik Ugerup, Oluf Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukow, væbnere, Norges Riges Raad undersöger Slægten Rostungs Familieforhold i Anledning af en Arvesag mellem Gaute Ivarssön, ombudsmann for sin mor og Olaf Mikkelssön om Hustru Sunnive Endridsdatters efterladte Gods, hun var Gautes modersøsterdatter. Etter nøye undersøkelser kom de frem til at Torgils Rostung som hadde eid alt godset, hadde en sønn som het Sven og en dotter som het Gudrun. Sven hadde en sønn som het Endride og Gudrun hadde en sønn som het Mikkel. Endride hadde en datter som het Sunniva og Mikkel en uekte(?) sønn som het Oluf. Etter Torgils Rostungs død arvet Sven og Gudrun løst og fast både etter sin moder og fader, der nest døde Sven og ble arvet av sønnen Endride, der nest døde Mikkel og fordi han ikke hadde noen ektefødte barn, ble han arvet av sin moder Gudrun. Så døde Gudrun og ble arvet av Endride hennes broder, og dermed kom alt gods løst og fast som Torgils Rostung etterlot sin sønn Sven og Gudrun sin datter til nevnte Endride og han ble arvet av hustru Sunniva, hans ektefødte datter. Siden hustru Sunniva ikke hadde noen barn etter seg tildømte riksrådet arven til hennes modersøster Herborg Torbjørnsdatter alt det gods løst og fast som førnevnte Sunniva hadde eid. Oluf Mikkelsson fremla noen brev, lydende at Stefan, Olaf Michelssons faderfader skulle ha ført med seg fra Sverige betaling for innløsing av jordegods fra Gudrun, Oluf Mikkelssons fadermoder. Dette jordegods var det samme som fulgte hustru Sunniva. Men riksrådet gransket dette brevet og stadfestet at brevet måtet være falskt og lot det skjæres i stykker.

1528: DN I, nr 1075, 1 Mars 1528. Gudmund Hallvardsson, Guttorm Dyresson, Torbjørn Torgersson, Guttorm Eriksson, Alf Trulsson og Olaf Jonsson, Lagrettemænd i Ryggiof Sogn erklære, paa Opfordring af Hr. Gaute Galde, at de aldrig have hört eller vidst, at Olaf Ottessön (Rømer?) eller hans Forældre have eiet Evje Gaard og Gods, som derimod tilhörte Amund Jonssön og hans Hustru Anna (Ottesdatter) efter ham. Da Kong Christiern kronedes i Oslo blev Halvdelen af Evje tildömt Jon Eilifssön, som havde den i Eie til han aflivedes i Bergen, hvorpaa Kongens Ombudsmand paa Akerhus Mester Hans Mule tog den i Værge, medens Hustru Anna havde den anden Halvdel. (jfr. No. 1035. 1043.)

1548: DN I, nr 1111, 27 November 1548. Peder Hanssön, høvedsmann på Akershus, Peder Huitfeld, Norges rikskansler, Iver Jenssön (Jernskjæg) til Fresje, væbner, Peder Herlofsson, Peder Andersson, (lagmenn) i Tønsberg, Bent Hordt, lagmenn i Opland, Gunder Rolfssonn, (Seueren) Buntmaker, Bjørn Pedersson, Sjurd Jonsson, Stein Sjursson, Oluf Nielsson og Tames Busk, Rådmenn i Oslo. Paadömme efter Kongens Befaling en Proces mellem Margareta Jonsdatter og Hr. Gaute Galde til Nygaard angaaende Evje Gaard og Gods, som efter fremlagte Breve tildömmes Margareta, da Tönne Galde, der mödte paa sin syge Faders Vegne, ei kunde godtgjöre, med hvad Ret denne havde sat sig i Besiddelse af Godset. (jfr. No. 1035, 1043 og 1075.) I brevet sier Margareta at hun var datter av Jon Eilifsson og at Gaute hadde vært Anne, hustruen til Amund Jonssons ombud og alldeles ikke arving. Etter Annes død skulle hennes part gå til odelsarvingene.

Galle (Galde) var en norsk adelsslekt som nå er utdødd. På 1500- og begynnelsen av 1600-tallet var slekten en av de største godsbesitterne i Norge. Slekten skaffet seg også et betydelig gods i Danmark, hvor den ble inngiftet i den danske høyadelen, og i hvert fall én – men trolig begge – slektsgrenene utvandret dit.

Etter våpenmerke var trolig den eldre Galle-slektens eldste kjente menn Åsulv Ketilsson på Buskerud (nevnt 1331–1332) og Svein Rolvsson (nevnt 1336). Sistnevntes sønn var trolig væpneren, riksråden og sysselmannen Nikulas (Sveinsson) Galle på Brunla (nevnt 1376–1394). Også væpneren og riksråden Herleik Åsulvsson (nevnt 1392–1405) hadde samme våpenmerke og hørte hjemme i området vest for Oslofjorden.

Høvedsmann på Akershus, ridder og riksråd Svein (Pålsson?) Galle (nevnt fra 1471, død før 1499) regnes til den yngre Galle-ætten, uten at det er mulig å se noen forbindelseslinje med den eldre slekten ut over at de førte samme våpenmerke; dette siste forhold behøver imidlertid ikke å bety noe som helst. Svein var gift med Kirsten Gautesdatter Kane, og deres sønner var lensherre på Akershus, ridder og riksråd Olav Galle til Tomb (død 1531) og høvedsmann på Båhus, ridder og riksråd Gaute Galle til Nygård (døde 1553). ...

https://snl.no/Galle_-_norsk_adelsslekt