Han var bruker av og født på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal. Han eide også en rekke andre gårder og skoger.

Skøyen gård i dag

Foto av Skøyen gård

Han eide både Skøyen gård, Gjersøyen gård og Maarud gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge. Samt Store Bårhaug gård i Skogbygda i Nes kommune - bygdas prestegård.

Både Skøyen gård, Gjersøyen gård og Maarud gård ble alle omtalt som gods i sin samtid

Se beskrivelse og foto av Storgården i boka: "Storgårder i Norge" av museumsdirektør Dr. Phil. Eivind S. Engelstad, og redaktørene Victor Schlytter og Yngve Woxholt

Overtok gården. 5 barn.

Gift i 1721.

Per drev i stor stil oppkjøp av nærliggende gårder og skog i området, og splittet disse store brukene i mindre stykker, som han enten leide ut, eller solgte videre. Han drev en type fisjonsvirksomhet med datidens største assets: jord og skogeiendommer :

Han kjøpte blant andre Bårhaug gård i Skogbygda i Nes kommune, som tidligere var prestegård, og som er nabostedet til Snekkerbråtan.

Han slo også sammen bruk, altså fusjon.

Storgården Maarud gård har historie tilbake til 1100-tallet. På gården er hovedbygningens eldste del fra ca. 1800, mens kjennestua og stabburet er fra 1700-tallet. Gården har også et eget museum med blant annet veteranbiler og motorsykler, og det drives i tillegg en opplevelsesbedrift her.

• Reference: FamilySearch Family Tree - SmartCopy: May 31 2017, 8:15:09 UTC

Kilder:

• Maarud's hjemmeside

Han var bruker av og født på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal. Han eide også en rekke andre gårder og skoger.

Han ble døpt, konfirmert, gift og brgravet i Ullern kirke i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge.

Gullkalven frå kong Spiks kjempehaug

Nedafor Spiksetgarda i Ullern ligger ein haug, og i den skal kong Spik væra gravlagt, sier sagnet. Sia har så gards fått namn etter kongen. Fleire har nok prøvd å grava i haugen gjennom tida. Sandnesen grov au ein gong og fann ein gullkalv. Så fekk brukeren på Skøyen se den, og var kar om å få låne'n au. Dermed så gjekk han til ein gullsmed og fekk støypt makan, men den var berre forgylt, og den fekk nå Sandnesen. Skøyenmannen grov gullkalven ned under bygningen på Skøyen; den var stor som ein neva. Dette skulle væra i den tida vi hadde krig med Sverige. Noen sier forresten at kalven ligger nedgravi på Røyser-vangen. Det kan samstemne med at Skøyen skal ha vori husmannsplass under Store Røyser. På Skøyen vart det etter dette med gullkalven stor rikdom. Men det lyktes aldri å finne den att, enda de grov iherdig nok.

Liv og lagnad - Folkeminner frå Odalen av Magne Aurom

PEDER (PER) ASLAKSEN

Peder Aslaksen Skøyen levde ca. 1686-1742 ble gift i 1721 med Mette Andersdatter Funni fra Funni gård i Nes 1697-1766.

De fikk barna:

Aslach (Aslak Pedersen Skøyen) født 1722, var førstefødte sønn og ble neste bruker av Skøyen gård etter faren.

Anders Pedersen Schøyen 1723-63, bruker av Vestre Os gård ved Strøm kirke på Skarnes, gift i 1747 med Berte Hansdatter Disen fra Sø-Disen gård på Disenå (beslektet i 3. ledd);

Lars Pedersen Schøyen født i 1725;

Ole Pedersen Schøyen som levde i årene 1727-39;

Gulbrand Pedersen Skøyen født 1729, gift 1773 med Mari Hansdatter Sæter England Hansdatter fra Sæter England gårdene på Disenå, først bruker der, siden av Mårud gård;

Engelbret Pedersen Skøyen født 1732;

Peder Pedersen Schøyen født 1734.

Lars Skøyen (Aslaksen Skøyen), Peder Aslaksen Skøyen, Torkild Gudbrandsen Skjulstad og Torkild Bergersen Berg solgte i 1732 som søsken og svogere 15 lpd. i Østre Spikset gård overfor Ullern kirke.

Skiftet etter Mette Andersdatter Funni ble holdt på Skøyen gård 10/6 1751. Hun gav da opp boet. Barna hadde arvet halve Skøyen gård etter faren i 1742. (Skifte-brevet er ikke bevart.) I 1751 ble 12 1/2 lpd. delt mellom barna etter at enka Mette tok ut 2 1/2 lpd. til føderådet. Hele garden var verdt 1400 dir. Løsøret ble taksert til 177 dlr. Samlet formue var 1731 dlr., gjelda 114 1/2 dlr.

Sønnen Aslak Pedersen Skøyen var korporal for dragonene: En dragon var fra 1500-tallet en soldat som beveget seg til slagmarken til hest, men steg av for å slåss som en infanterist, da hesten ikke var kamptrent. Anders Pedersen Schøyen bodde på Vestre Os gård. Lars Pedersen Schøyen var dragon og Peder Pedersen Schøyen heime. Anders Pedersen Schøyen skyldte boet 900 dlr., og det ble tatt til inntekt for boet.

Den eldste sønnen tok over Skøyen garden: Aslak Pedersen Skøyen, som levde i årene 1722-1801 på Skøyen gård.

Kilde: Sør-Odal bygdebok Bind 6, side 218-271

Av Birger Kirkeby.

Han eide både Skøyen gård, Gjersøyen gård og Maarud gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge. Samt Store Bårhaug gård i Skogbygda i Nes kommune - bygdas prestegård.

Både Skøyen gård, Gjersøyen gård og Maarud gård ble alle omtalt som gods i sin samtid

Se beskrivelse og foto av Storgården i boka: "Storgårder i Norge" av museumsdirektør Dr. Phil. Eivind S. Engelstad, og redaktørene Victor Schlytter og Yngve Woxholt

Overtok Skøyen gården. De fikk 5 barn.

Han giftet seg i 1721.

Per drev i stor stil oppkjøp av nærliggende gårder og skog i området, og splittet disse store brukene i mindre stykker, som han enten leide ut, eller solgte videre. Han drev en type fisjonsvirksomhet med datidens største assets: jord og skogeiendommer :

Han kjøpte blant andre Bårhaug gård i Skogbygda i Nes kommune, som tidligere var prestegård, og som er nabostedet til Snekkerbråtan gård, der Politiker Ludvig Olsen Snekkerbråten langt senere bodde.

Han slo også sammen bruk, altså fusjon.

Storgården Maarud gård har historie tilbake til 1100-tallet. På gården er hovedbygningens eldste del fra ca. 1800, mens kjennestua og stabburet er fra 1700-tallet. Gården har også et eget museum med blant annet veteranbiler og motorsykler, og det drives i tillegg en opplevelsesbedrift her.

Kilder:

• Maarud's hjemmeside

  ---

Skøyen gård i dag

Foto av Skøyen gård

Maarud gård

Maarud Gaard er en storgård i Sør-Odal med historie tilbake til 1100-tallet.

Gården har vært i familien Stangs eie siden 1911, og omfatter i dag ca. 70 000 mål. Av dette er 60 000 mål produktiv skog og 1 700 mål dyrket mark. Ole Andreas Stang overtok eiendommen fra sin far Thomas Olsen Stang i 2019. Bestefar Ole Andreas Stang var organisatoren som utviklet potetgullet til et storslagent industrieventyr. Produktet Maarud Potetgull ble solgt i 1982, men produksjonen foregår fortsatt på gården.

Årlig hogges det ca 12 000 kubikkmeter tømmer i Maaruds skoger, og det produseres ca 1 100 tonn poteter årlig, som går til potetchips. I tillegg produserer vi ca 600 tonn såkorn av bygg og havre hvert år. Utenom dette fester gården bort ca 50 festetomter, og leier ut enkelte boliger, hytter og jaktterreng. De tidligere skogbestyrer og skogsarbeiderboligene ved Sæterlisjøen leies i dag ut til kurs- og konferansevirksomheten i Maarud Gaard Opplevelser.

Maaruds gårdsmuseer har en enestående samling av veteranbiler, motorsykler, jordbruksredskaper og –gjenstander. Med et areal på 600 m2 er museene en vakker ramme rundt messer, låveball og andre festlige arrangementer.

Kilde: Maarud gård

• Reference: FamilySearch Family Tree - SmartCopy: May 31 2017, 8:15:09 UTC

  ---

  ---

Den gamle fellesskogen

Det gamle skogsameige i Disen—Skøyen—Gjersøyen-grenda ble delt ved minnelig overenskomst og forretning 18. desember 1781, tinglest 12. februar 1782. Delet mellom Gjedsøyen skog og skogen til Sør- og Nord-Disen gikk slik: Strekningen begynte i Sæteråa, fulgte bekken som kommer fra Åsmyra og renner ut i åa. Og fra Åsmyra til Dybtjernet. Mellom disse to punkter var tretten røyser med pekestein i hver røys og korsfuruer mellom hver røys. Fra Dybtjernet gikk delet til Møgsjøbekken ved Rømosen, som ligger omtrent 120 skritt sør for den gamle dammen i Mjøgsjøbekken. Her var det nitten røyser og korsfuruer. Skogdelet mellom Gjersøyen og Skøyen går fra saga opp langs vegen til Røsersætra og så til Abbortjernhaugen og fra denne og til Styggdalen var det to røyser og korsfuruer mellom. Videre langsetter Styggdalen, der renner en bekk som kommer fra Svartmyra, og fra Svartmyra til Møgsjøbekken, der Gransjøbekken kommer rennende. Her er det to røyser og korsfuruer. Delet mellom Gjersøyens og Skøyens heimskog begynner i Steinvad ved Sæteråa, går langs etter vegen heimetter like til Skøyens og Gjersøyens jorder. De som skrev under var Hans Sørensen Sør-Disen, Aslak Pedersen Schøyen, Hans Olsen Nord-Disen. Fellesskogen til Disen-grenda ble så i 1799 delt i to. 1823 ble sameigeskogen igjen delt i fem deler, da det ble tatt grundig hensyn både til størrelse og bonitet. Det er også verd å merke at Disen-grenda, Skøyen og Gjersøyen var benefisert gods, kjerkegods i lange tider. Vi vet ikke hvordan det gikk til at det ble slik. Kildestoffet til gardshistorien i mellom-alderen er svært tynt.

SKØYEN Gnr. 71.

Navnevarianter på gardsnavnet: Skøyen / Schøyen / Skodom / Skadom (tida rundt Svartedauden)

Dette gardsnavnet har vi flere steder i landet, men ennå har ingen gitt en fullgod forklaring på hva det betyr. Skøyen, i Odalen uttalt Skøi, er et gammelt vin-navn, der siste leddet er klart nok, og betyr eng på norrønt. Men det er ikke godtatt at den gamle norrøne forma Skaðvin, har gudenavnet Skaði som første ledd. Garden ligger i de traktene som i hedentida var nær knyttet til den romerikske kultkretsen med Dis og
Ull som de fremste skikkelser i mytologiske overleveringer.

1394 hadde Ulleren kjerke 9½ ørtugsbol i Skøyen, sørgarden. Attpå hadde sakristanen ved domkjerka i det gamle Oslo 6 markabol. Det vil da si at inntektene av garden gikk til disse geistlige og kirkelige institusjoner. Jordegodset som domkjerka hadde, var skjenket av Hr. Gyrd Gyrdsen Frøland og Fru Mildrid Pedersdatter Frøland. Hr. Gyrd hadde hørt til en av de fremste stormannsættene på Austlandet omkring år 1400, var med på møtet i Kalmar 1397 og var ridder og rådsherre. Gardsnavnet er ned gjennom åra skrevet på mange rare måter. Sæbjørn Gudbrandsson Skodom / Skøyen i Skodom (= Skøyen gård) var med i reisinga mot futen Lasse Skjold i 1499, og det samme var tilfellet med Thore Gudbrandsson Skadom i Skadom (= Skøyen gård). Stort mer vet vi ikke om Skøyen i mellomalderen. Garden var benefisert gods i noen hundre år, og oppsitterne bygslet. Skøyen sto for halvgard i 1593, men ble satt for fullgard fra 1627. I disse åra har vi Gudmund Tollefsen Austvatn på garden til 1605, Knud Skøyen fra 1617 til 1647 og Ole Gudmundsen Skøyen i 1650-åra. 1616 i jordeboka for det året står Knud Skøyen som eiger av iallfall en del, for han hadde bygselretten. Knud Skøyen og noen til måtte bøte 3 ort sølv, fordi de hadde hogd »sønder« noe tømmer for Thord Togstad i Nes. Ole eller Oluff, som navnet også skrives, prøvde å lure unna drengene sine for skatt, men han fikk 1 daler i bot. 1642-44 står Skøyen for odels- og pantegods, og i 1661 får vi samme opplysninger. Garden var fullgard, skyld 1 skippund 5 lispund og 3 høns, skatt 3½ daler. Brukerne sådde 1 tønne blandkorn og 7 tønner havre, hadde 1 hest, 6 kuer, 3 ungfe og 9 sauer. Skogen var uthogd til tjæreved og sagtømmer, og der var bare noe att til hustømmer og gardsbruk. Det var søkt om nedsatt landskyld. Ole bygslet hele bruket, men eigerne budde på Gjersøyen og bygslet denne garden. Peder Aslaksen Gjersøyen hadde 15 lispund og Anders Amundsen Taul (etternavnet skrevet Tolffs, og også skrevet Taul) sine arvinger hadde 10 lispund. 1664 satt enka etter Peder Gjersøyen: Mari Olsdatter Disen (hun kaltes Maren eller Marie), med Skøyen. Hun giftet seg snart med Ola Amundsen Føsker / Gjersøyen (også kalt Oluff Amundsøn), og 1680 og 1691 står det om Skøyen: eiger Ola Amundsen Føsker / Gjersøyen på sine stebarns vegne. 1691 brukte Aslak Pedersen Schøyen hele Skøyen, som var hans odelsgard. 1694 og 1698 løyste han ut sin bror Ole / Oluff Pedersen Gjersøyen, borger i Oslo, og sin søster Lisbet Pedersdatter Gjersøyen, gift med Søren Larsen Fulu (også kalt Søren Larsen Disen). De to brørne hadde gitt søsteren full brorpart i arven ved skifte. 1700 hadde han også løyst ut sin stefar og sin mors part i Skøyen. 1701 er Aslak Pedersen Skøyen oppsitter og eiger av garden Skøyen, skyld 25 lispund eller 1 skippund og 5 lispund. Hertil kom de gamle geistlige rettigheter, skyldsatt for 3 høns, en av den tids skyldenheter. For dette siste var bygselpenger i mange år 1 ort 12 skilling. 1723 hadde Skøyen, den gang g.nr. 45, bare en oppsitter. Det heter i matrikkelen fra det året at garden hadde skog til brenneved, gjerdefang og hustømmer og litt masteskog. Det var sæter og god hamn, utslått som ga 4 lass høy. Skøyen hadde kvern sammen med Gjersøyen. Garden lå godt solvendt, var lettdrevet med bra om noe våtlendt jord. Av og til tok den skade av flommen, og der var elvebrudd. Buskapen var da 4 hester, 13 kuer, 15 sauer og 9 geiter.

Ættleddene fulgte slik:

Aslak Pedersen Schøyen 1651-1740, gift med Goro Rasmusdatter Schøyen (hun het Larsdatter som pikenavn) død 1719,

• 64 år gammel Engebret Aslaksen Skøyen født i 1694, gift i 1725 med Inger Nilsdatter Auli (født med pikenavnet Nilsdatter Nord-Auli), han var bruker og eier av Øvre-Øyset gård,
• Anne Aslaksdatter Skøyen levde i årene 1698-1765, hun giftet seg i 1721 med Torkild Bergersen Berg, på Søndre-Berg gård på Austvatn ved Storsjøen. De fikk blant andre barna: Peder Torkildsen Berg i 1732, og Søren Torkelsen Berg i 1738
• Lisbet Aslaksdatter Skøyen født i 1701.
• Berte / Birgitte Aslaksdatter Skøyen født i 1703 - også kalt Birgitte, gift i 1730 med Jakob Eriksen Skøyen, de var brukere og eiere av Skøyen gård i Nes kommune
• Ole Aslaksen Skøyen, gift i 1729 med Else Jonsdatter Fenstad (født med pikenavnet Jonsdatter Fenstad), de var bruker av Fenstad gård i Nes kommune
• Mari Aslaksdatter Skøyen

Peder Aslaksen Skøyen 1686-1742, g. Mette Andersdatter Funni (født med pikenavnet Funni), død 1766, 69 år gammel Anders 1723. Lars 1725. Ole 1727-39. Engelbret 1731. Peder 1734. Gulbrand 1729, g. 1773 Mari Handsdtr. Engeland Aslak 1722-1801, g. 1749 Anne Marie Heyerdahl Mette Marie 1753. Jacob 1757. Anders 1760. Annl 1766-74 Peder 1751-1816, g. 1784 Marte Torkildsdtr. Berg, t 1815, 73 år gammel Aslach 1779-1853, g. Anne Sophie Bühring, f 1851, 66 år Peder Aslaksen 1805-84, g. Torbjørg Grüner Johan 1814-63, g. Julie Gabrielsen Thomas 1808-86, g. Charlotte Rynning Carl 1819-99, g. Anna Fredrikke Berg Andrea 1824-1916, g. Erik Bøgh Anna Sofie 1816-93, g. Nicolay Wergeland Aksel 1826-75. Jacobine 1817-1905. Mathea Mary 1810-45. August Torchild, 1812, g. Sophie Heis Carl 1848-75, g. Hanna Otilie Hald Torkild 1847 Axel Wolfgang 1841, g. 1870 Christine Sofie Wilson Wilhelm Maribo 1844-1918, statsentomolog, g. Christine Boyesen

Mette Andersdatter skiftet som enke, og der var da netto 1600 daler i boet. Blant hennes barn var kvartermester Aslak Schøyen, som løyste ut sine brødre Anders Pedersen Os, Lars Pedersen, Embret Pedersen og Peder Pedersen Schøyen, som kom til Mårud gård, og satt med hele garden, som i 1751 var taksert til 1400 riksdaler.

Svære eigedommer i Sør-Odal fikk denne slekta hand om gjennom tidene. De var også med og kjøpte kjerkene med kjerkegodset i Sør-Odal og Nes. 1820 hadde kaptein Schøyen Store-Ulleren og Nord-Ulleren gårder. Men i 1838 solgte han fra Skøyen sæterskog, skyldsatt 30. oktober samme året for 6 daler 1 ort og 11 skilling, b.nr. 2. I kaptein Schøyens tid ble det sådd 24 tønner korn på Skøyen, og besetningen var 4 hester, 24 kuer og 25 småfe. Det var hamn og sæter med 3 sætervoller. Garden hadde Sophie Schøyen, f. Heis god og lettbruka jord. I skogene sine kunne kapteinen hogge 60 tylvter årlig (av ganske andre dimensjoner enn de som er vanlige i dag). Til garden hørte 9 husmannsplasser, der det var besetninger i alt på 20 kuer og 36 småfe. Skøyen b.nr. 1 hadde Røyser sæter, 5 km sør for garden. Her er merker etter hus fra Vikingtids gården Røyser gård som eide alt mellom Maarud bekken og Skarnes, og der alle døde i Svartedauden. B.nr. 3 Ullerenga hadde Flinkop sæter, 8 km sør for garden. Her bur folk fremdeles.

71/1. Skøyen

Skyld mark 19.73 i 1903. Dette er gamle matrikkelnummer 45, dragongard, gammel skyld 1 skippund og 5 lispund samt 3 høns til Strøm prestebol. Kontrakt om grensegang mellom skogene til Nord-Disen, Sør-Disen og Skøyen ble tinglest 12. februar 1782. Skøyen, Store-Ulleren og Lille- x P Ulleren hadde ei tid felles skyld, men ved skyldsetting tinglest 23. mars 1849 fikk Skøyen skyld for seg, 13 'daler 4 ort og 6 skilling. 1853 skjøte fra kaptein Schøyen til sønnen prokurator Torchild Schøyen på Skøyen og flere andre garder for 16 000 spesidaler. 1865 hadde garden besetning på 7 hester, 26 kuer og 17 sauer. De kunne så på garden 13/8 tønne bygg, 10 tønner blandkorn og 8 tønner havre. 1883 solgte prokurator Schøyen garden til firma Nilsen, Mathisen & Co. og Simen Landet for 100 000 kroner. 1897 kjøpte firmaet Arthur Mathisen & Co. ut de andre parthavere med 40 000 kroner. 1903 solgte Mathisen Skøyen til Ole Moss for 90 000 kroner. Sverre Moss overtok Skøyen fra Ole Moss' dødsbo. Han døde 1938. Da Sverre Moss overtok, hadde bruket skyld mark 16.85 og der var fraskilt 99 bruk under Skøyen. Hovedbygningen på Skøyen ble bygd 1913 på samme sted som den gamle sto.

Skøyen, g.nr. 71, b.nr. 1

Oberst Sigvardt Pran
og Mari Pran f. Moss overtok 1938. Barn: Jonas Ole Moss og Sigvardt Moss. Fra denne store eigedommen er snart utskilt 200 skyldsatte bruk.

Kilde:
Sør-Odal 2

Det er også en rik Schøyen-slekt i Skedsmo på samme tid: Trond Bottolfsen Skøyen - som kan medføre noen forvekslingsmuligheter