Ragnar "Lodbrok" Sigurdsson

Is your surname Sigurdsson?

Connect to 1,334 Sigurdsson profiles on Geni

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Kong Ragnar Sigurdsson, King of Denmark and Norway

Norse, Old: Ragnarr Loðbrók Sigurdsson, King of Denmark and Norway, Russian: Рагнар Лодброк, King of Denmark and Norway, Swedish: Ragnar 'Lodbrok' Sigurdsson, King of Denmark and Norway
Also Known As: "Рагнар Кожаные Штаны", "Судьбознаменный"
Birthplace: Munsö,, Ekerö kommun, Sverige (Sweden)
Death: between circa 840 and 845 (55-82)
Snake pit of king Ælla, Northumbria, England (United Kingdom) (Thrown into a pit of venomous snakes.)
Place of Burial: Unknown
Immediate Family:

Son of Sigurd "Ring" Randversson, Danish king {mythological} and Álfhildr Gandálfsdóttir
Husband of Thora "borgarhjörtr" Herraudsdatter; Lagertha; N.N. Esbernsdatter and Åslaug Sigurdsdatter, {Ragnars Saga}
Partner of Unnamed mother(s) of Ragnar's children
Father of Eric Ragnarsson; Agnar Ragnarsson; Álöf Ragnarsdóttir; Yngvar Ragnarsson; Husto Ragnarsson and 9 others

Occupation: King of Sweden and Denmark accord to three wellknown Sagas ' traditional outsayings'
Managed by: Private User
Last Updated:

About Ragnar "Lodbrok" Sigurdsson

Kindly do not split the various wives and children from the tree, as it leaves the profile incomplete

https://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofEngland/Ragnar-Lothb... https://www.ancient.eu/Ragnar_Lothbrok/

The evidence to suggest Ragnar ever lived is scarce, but, crucially, it does exist. Two references to a particularly eminent Viking raider in 840 AD appear in the generally reliable Anglo-Saxon Chronicle: ‘Ragnall’ and ‘Reginherus’. In the same way that Ivar the Boneless and Imár of Dublin are considered the same person, Ragnall and Reginherus are believed to be Ragnar Lothbrok.

Reginherus is mentioned in the Frankish annals and is believed to be the one they can identify as the original Ragnar. Hie is related to Horik king of the Danes and is mentioned when he besieged Paris in 845. And was paid off to leave

It is said this infamous Viking warlord raided the coasts of France and England and was duly given land and a monastery by Charles the Bald, before betraying the covenant and sailing up the Seine to besiege Paris. Having then been paid off with 7,000 livres of silver (an enormous sum at the time, roughly equivalent to two-and-a-half tonnes), Frankish chronicles duly recorded the death of Ragnar and his men in what was described as “an act of divine retribution”.

The legendary Ragnar Sigurdson Lothbrok is a mythical viking primarily depicted by the two sagas Ragnar’s Tale and The Tale of Ragnar’s Sons. Heimskringla, Hervarar saga ok Heiðreks, Sögubrot af nokkrum fornkonungum,

Ragnar is depicted as a viking king of Denmark and Sweden who marries at a young age, is widowed and then remarries, having at least two sons with his first wife and five with his second. Book IX of Gesta Danorum describes an earlier marriage than the sagas (giving Ragnar three wives in total with another son and two unnamed daughters) as well as Ragnar having children with women other than his wives.

The first half of the sagas are situated in Scandinavia and deal firstly with Ragnar’s marriages and the deaths of his older sons in battle, including the associated revenge of those deaths. As Scandinavia in this time period was not literate there are no historical records to either support or negate these stories.

The later parts of the sagas and Saxo’s work detail Ragnar’s exploits raiding England and mainland Europe, then Ragnar’s death in England and his sons' revenge attack against King Ælla of Northumbria (presented as the initial objective of the invasion of England in 865 by the Great Heathen Army). Ragnar’s sons by his second marriage all go on to be famous vikings themselves and in some cases kings, dominating Scandinavia and impacting on European affairs for the remainder of the century, as well as spawning several royal dynasties.

With the second portion of the stories taking place in Christian Europe it is possible to correlate some of the facts of the stories with written accounts of the time, notably the Anglo-Saxon Chronicle. Evidence from the Chronicle pertains more to Ragnar’s sons than Ragnar himself and are circumstantial in nature so that they cannot be taken as a verification that the sagas are factual records of historical events, rather only that portions of the sagas’ stories seem to reflect historical events.

Data Justifications and Merging Guide


The early sources do not use the names Ragnar and Lothbrok in combination to refer to a single person. The first recorded instance of the names being so used is Ari Þorgilsson’s reference to Ívarr Ragnarssonr loðbrókar in his Íslendingabók, written between 1120 and 1133. As a common name used in popular culture Ragnar Lodbrok Sigurdson is used for this profile but historically there is a strong argument that Ragnar and Lodbrok were husband and wife. Indeed, if the origins of the legendary Ragnar lie with the Danish viking Reginheri there is no particular reason to accept as accurate the patronym Sigurdson.


The sagas and Saxo relate Ragnar’s famous nickname “Hairy-Breeches” to his exploits in slaying a giant serpent(s) to rescue his first (or second) wife. However, in their earliest forms the sagas do not use the names Ragnar and Lothbrok in combination, rather his sons are referred to in different portions of the saga as the “sons of Ragnar” and “the sons of Lothbrok”. Taken in combination, the form of spelling used for Lothbrok indicates that it is a feminine name. This has been taken by academics to suggest that Loðbróka was actually Ragnar’s wife and that the two names were conflated in later versions of the story.

Death Date

While later texts describe the Great Heathen Army as a revenge attack, which would imply it taking place soon after Ragnar’s death, the contemporary chronicles do not make this connection. As a latest date this would set Ragnar’s death to before 865.

Ragnar is often linked historically to Reginherus / Reginheri, a jarl at the court of Danish king Horik I who raided Paris in 845 and reportedly died not long after. As the strongest candidate for a historical Ragnar, this has been used as the lower limit for an estimated date range.

Death Location

The sagas and early English sources place Ragnar’s death in Northumbria, specifically in a snakepit. Later English sources relocate the murder to East Anglia with the murderer variously being King Edmund or a man named Berne.
Reginheri death location is not specifically detailed but contemporary Frankish reports indicate that he died shortly after returning to the court of King Horik, suggesting a death location in Denmark.

Birth Date

With a death between 845 and 865 and at least two marriages and seven children to account for (three and nine respectively, according to Saxo) a birth date before 795 seems to be the strongest statement that can be made with a lower limit of 765, making him 80 years old as an absolute maximum if he died in 845.

Birth Location

Sweden or Denmark are the two logical locations for his birth, although technically neither nation existed in the 700s.

The legendary king Ragnar of the sagas and other writings seems most closely associated with Denmark.
Reginheri as a Danish viking could logically be assumed to have been born in Denmark (though by no means is this proof).


The sagas are traditionally interpreted as naming two wives, Thora and Aslaug.

Saxo names three: Lagertha, then Thora, then Aslaug, and also names Swanloga as a mother of three of Ragnar’s sons without. She is mentioned as his wife,j when she dies of a plag.

Further, Saxo also records Ragnar having at least one child (Ubbe) with the daughter of Esbern / Hesbernus.


Annals of St Neots, an eleventh- or twelfth-century source, describe Ubba and Ivar as sons of Ragnar with three unnamed sisters.

Saxo states that with his first wife, Lagertha, Ragnar has a son and two unnamed daughters.

The Icelandic Landnámabók records an original settler as claiming to be the son of "Åløf, a daughter of Ragnar Lodbrog" which seemingly confirms the account of Saxo."

All unnamed profiles purporting to be of Ragnar’s daughters have been merged into one : “Unconfirmed daughter(s) of Ragnar Lothbrok” with further details in the About section of that profile.


Inwære, Healfdene, Hubba, Berno and Sigifridus (Ivar, Halfdan, Ubba, Bjorn and Sigfrid) are historical vikings who can be historically argued to be sons of Reginheri and Loðbróka

The saga Ragnar’s Tale names Hvítserkr and Rögnvaldr as his sons but none of the contemporary sources mention them as such. It has been theorized that historically Rögnvaldr most likely was actually a grandson of the historical Ivar. Saxo names Ragnald, Hwitserk, and Erik as Ragnar’s sons by a woman named Swanloga. Whether Ragnald here represents the Rögnvaldr in the saga is unclear as the mothers seem to be different women, Saxo’s Erik may be the saga’s Eric / Eirik and certainly Hwitserk would seem to equate with Hvítserkr, suggesting that Swanloga might be another name for Aslaug.

The saga Ragnar’s Tale also names two other sons to Ragnar with his first wife Thora, Eric and Agnar. Saxo names these sons of Thora as Radbard and Dunwat. Contemporary sources do not mention these men, which could purely relate to the fact that their exploits, as described in the sagas, are restricted to Scandinavia.

Beyond these nine sons later sources associate various vikings with Ragnar, either by describing them as his sons or linking them as brothers to one or another of the named sons. Profiles for these sons have been merged into one : “Unconfirmed son(s) of Ragnar Lothbrok” with further details in the About section of that profile.


The sagas and contemporary sources name Ragnar's father as Sigurd Hring


The Skjöldunga saga and the Sögubrot af nokkrum fornkonungum both name Alfhild, the daughter of king Alf of Alfheim, as Ragnar's mother


No source names brothers or sisters for Ragnar.

Further Reading

M Ragnar Sigurdsson LodbrokAnnummer : 1.075.839.050
(Ragnar Sigurdsson)

Lothbroci , Lothroc , Hoseri , Oscery , Ogier , Regnar Lodbrog

konge av Danmark, av Sverige, av Norge, i Sachsen, i Russland och i Aquitaine, King in England, in Scotland och in Ireland

Född omkring 795 - Båhuslän, Sverige
Död omkring 860 - mot kong Helle Hameson, Kings Lynn, East Anglia, England, ungefärlig ålder 65 år


Sigurd Ring Sigurdson, konge av Old-Danmark ?760-812
Alvhild Alvsdatter, prinsesse av Vindel ?780-

Vigslar och barn
Gift kanske 815 med Lathgerta . ?795 (Föräldrar : Sigurd . ?765 & ? ?) barn
Fridlev Ragnarsson, konge av Norge ?815-866
bild Gift kanske 817 med sosa Tora Borgarhjort Gautreksdatter ?785 (Föräldrar : sosa Gautrek Hjort Halvdansson, konge av Götaland ?760 & sosa Ragnhild Hjort Sigurdsdatter, prinsesse av Romerike ?760) barn ;
Ålov Ragnarsdatter, prinsesse av Danmark ?810-860
Erik Værlat Ragnarsson, konge av Sverige 814-882
Bjørn Jernside Ragnarsson, konge av Sverige ?815-862
Rathbart Ragnarsson ?818-
Ivar Benløs Ragnarsson, King of Dublin ca 820-873
Agnar Ragnarsson, prins av Danmark ?820-
Dag Dunvarth Ragnarsson ?820-
bild Gift kanske 830 med sosa Svanlog Sigurdsdatter Kråka Randalin ?800 (Föräldrar : sosa Sigurd Hofnisbane ?770 & sosa ? ?) barn ;
Sigurd Orm Ragnarsson, konge av Danmark ?820-891
Halvdan Hvitserk Ragnarsson, konge av Russland ?820-877/853
Ragnhild Ragnarsdatter ?820
Regnald Ragnarsson 820/-
Gift kanske 835 med . Asbjørnsdatter ?790 (Föräldrar : Asbjørn . ?750 & ? ?) barn
Ubbe Lodbroksson, hertug av Frisland ?820-878

Anteckningar om personen
See biography in English in Wikipedia, The Free Encyclopedia and in Northvegr Foundation's web pages
Se biografi på norsk i Wikipedia, Den frie encyclopedi
Sjå biografi på nynorsk i Wikipedia - Det frie oppslagsverket
Se biografi på svenska i Wikipedia - Den fria encyclopedin
Se biografi på dansk i Wikipedia - Den frie encyclopædi
Sehen Sie Biographie in deutscher Sprache in Wikipedia - Die freie Enzyklopädie
Voir la biographie en français sur Wikipedia - L'encyclopédie libre

Nasjonenes fabrikk, 1993, av Svein Magnus Grodys
Kap. I: Oldhistories metodikk
Dette norske kongehuset kan følges opp gjennom tidene, fra før Kristi fødsel, til dels med årstall. For den senere Normannertid er fire, viktige ledd annalnevnt med årstall. Det er de norske kongene Sigurd Randve, sønnen Sigurd Ring av Ringerike, hans sønn Ragnar Lodbrok, og en rekke av Ragnar Lodbroks sønner. De siste levde medio 9.århundre. I en tid da oversettelse av navn var mer en regel enn en unntagelse, var tilnavnet Lodbrok oversatt med Hoseri i frankisk oversettelse. Ragnar Lodbrok er "normanneren Hoseri" i frankiske annaler.

Kap. XX: "Det ytterste Norden"
At Gog kom fra det ytterste Norden poengteres flere ganger. Araberkilder, Ibn Fadlan og Ibn Rusta, og Bysants-kilder bekrefter det samme i sine omtaler av "ros". Esekiel sier forøvrig også at Gog hersket bl.a. over "ros". Bysants kilder i 9.århundre, omtaler folket ros fra Norden. Det var da Ringerikshusets Ragnar Lodbrok før 833 hadde tatt nord-Russland. Bysants-kilder sier da at dette folket, ros, fra Det ytterste Norden, er det samme folket ros som Bibelen omtaler i ytterste Norden. Bysants kaller da dette folket for Dommedagsfolket.

Kap. XL: «Ythwr» av Dragens Hus
Storkongen Harald Olufsønn eller heltekongen Arthur med Drage-banneret sluttet seg til gruppen av de mest berømte konger i Norge, en gruppe som besto av Halvdan Gamle, hans sønn Odenathus, deres ætling Swerting Attila, hans sønnesønns sønn, Harald, og dennes langt senere ætling, Ragnar Lodbrok.

Kap. XLII: Biær-Gram
De norske konger på Saxos tid (ca. 1150-1220) var Ribbungene, av Erling Skakkes slekt. De var ætlinger av Ragnar Lodbrok. Ragnar Lodbrok stammet fra Asmund. Det var Ringhuset. Sigurd Rings sønn var den legendariske kong Ragnar Lodbrok, erobreren som ble overkonge, ikke bare for Norge, men for hele Norden. Han var fostret i Norge, ifølge Saxo, født ca. 795, konge fra 812, døde 860. Fordi han bl.a. var danekonge, er han presentert som dansk av danske historikere. Fordi han bl.a. var konge over Sverige, er han presentert som svensk av svenske historikere. Men både ifølge genealogier, som det er flere av, og historiekilder ellers, som det også er flere av, er det klart at han tilhørte det norske Ringhuset. At Ragnar Lodbrok var norsk, fremhever forøvrig også den svenske historiker Olaus Magnus (1555) i sin "Historia om De Nordiska Folken", 5. bok, 17. kap., der han omtaler ham som "norrmannen Regner" og ellers sier at tilnavnet Lodbrok betød ludenbyxa, d.v.s. lodden bukse, eller skinnbukse.

Kap. XLIII: Stamfar Asmund og det 6. og 7.århundre
Alv Raumsønn var far til Rathbart som var gift med Ivar Vidfadmas arvedatter, Aud. De var foreldre til danekongen (Alvaren) Sigurd Randve, som var far til danekongen Sigurd Ring, norsk konge som ble valgt som danekonge. Sigurd Ring hørte til på Ringerike. Han var far til Ragnar Lodbrok, den første av de store normannerkongene.

Kap. XLIV: Nordmenn og andre daner
D. Danemål var det norske språket
20. Sigurd Randve er nevnt år 777 i Carolingiske annaler som danekonge. Saxo kaller ham norsk fyrste. Hans sønn var Sigurd Ring på Ringerike, nevnt fra 782 til 812 i annaler som danekonge. Av Snorres Hårfagresaga, pkt. 13, går det frem at han var norsk konge. Hans eldste sønn var Ragnar Lodbrok, som vokste opp i Norge, ifølge Saxo. Også Olaus Magnus sier at Ragnar Lodbrok var "norrmann". En yngre bror var kong Eysten Mektige på Oppland, nevnt av Snorre.

Kap. XLV: Normannerkongene
En god tid senere tok også Sigurd Rings sønn, Ragnar Lodbrok, en del av Sachsen. Med ham er det at den 2. normannertid begynner for fullt.

Sigurd Ring
Hergeir Ring i Haithabu utfordret Sigurd Ring i 812. Det skjedde mens Sigurd Ring var i et annet land, ifølge Saxo. I hvertfall på Sjælland synes ikke Hergeir Ring å ha vært særlig ønsket. I Sigurd Rings fravær kåret man der Sigurd Rings da meget unge sønn, Ragnar, den senere Ragnar Lodbrok, til konge. Det må ha vært som en demonstrasjon mot Hergeirr, fordi det heter seg at man da sendte den unge Ragnar hjem til Norge til fostring der for å ha ham i reserve. Imens forberedte Hergeirr angrep mot Sjælland med en stor hær. Da kom imidlertid Sigurd Ring hjem igjen. Det kom til slag. Hergeirr Ring falt i slaget. Men Sigurd Ring ble så hardt såret at han døde kort etter. Dette bekreftes av annaler. Saxo sier ikke noe om hvilken hær som seiret. Men han sier at Ragnar fulgte sin far. Det synes å stemme med fortsettelsen. Etter kort tid fremstår Ragnar som den sterke mann.

Harald Lufa
Men i Jotlandi satt Gudrøds bror, Gautrek Hjort. Tilnavnet Hjort synes han å ha fått av et medgiftsgods som hans dronning hadde brakt ham. Hun var Ragnhild, datter til Sigurd Hjort. Senere ble Gautrek gift med en Haraldsdatter. Hans sønner var Erik, Harald (Lufa), Heming, Rørik, og en datter var den Tora Borgarhjort som ble gift med Ragnar Lodbrok.

Harald Lufa oppkastet seg som overkonge i Norge. Men det er en utbredt misforståelse at han var den første overkongen. Det riktige fremgår av Islendingabok, som sier at han ble "den første overkonge i sin slekt". Det er riktig, fordi han tilhørte en linje av Uppsalahuset. Islandske kilder omtaler hans styre i Norge som "hardstyre". Det er trolig en medvirkende årsak til at det ble av kort varighet. Ragnar Lodbrok i allianse med Gudrødsønner, fordrev ham i 819. Olav Gudrødsønn kom igjen til makten i Westarfolda, og nevnes der i 827. Hans bror, Erik Gudrødsønn, overtok senere Haithabu. Erik var alliert med Ragnar Lodbrok. Det sies at Ragnar Lodbrok fordrev en Harald fra Norge to ganger. Det har åpenbart vært Harald Lufa.

Ragnar Lodbrok
Den 2. normannertid var organisert krig, ledet av Norges kongehus mot andre stater. Det ligger i sakens natur at ingen privat bygdehøvding etter innfallsmetode kunne ta Sachsen, eller Skottland, Russland eller Aquitania. Men disse landene ble tatt. Det måtte stå riksmakt bak

Saxos danehistorie er i det vesentlige norsk historie for de eldre tiders vedkommende. Saxo levde i et annet, senere Danmark, som tok endelig form på Sven Estrithsønns tid, ca. 1047. Saxo, som levde omkring 1200, hadde glemt at Alvheim, en del av Norge helt frem til 1658, var dansk folklores "alveland", i folklore det opprinnelige Danmark. Til tross for at Saxo selv opplyser det, overser han at alle danekongers slekt alltid kommer fra Norge. Han gir derfor lesere et feilaktig inntrykk av at alle danekonger han omtaler, var konger i det Danmark Saxo selv levde i. Men det var de ikke. De var konger i Alvheim. Dette gjelder også Ragnar Lodbrok av Ringerikshuset. Utgiveren av Saxo-oversettelsen av 1752 har latt skrive i forordet at "Da Kong Regner Lodbrog regjerede i Danmark, skeede det Normandiske Udtog til Frankerrige, og blev av dem siden opprettet det Rige kaldet Normandien". Det er bare delvis riktig. Det var Ragnar Lodbrok og hans sønn, Sigurd Orm, som satte i gang normannerangrepene mot Frankrike for alvor. Men Normandie var det Mørejarlsætten som besatte. Ellers vet vi jo at Westarfoldas Haithabu-konger angrep i Aquitania allerede i 799.

Men det var Ragnar Lodbrok som hadde den store, militære makt. I frankiske annaler og i Carolingersagn er Ragnar Lodbrok ofte omtalt. Tilnavnet, i former som Lothbroci og Lothroc, møter man noen ganger, særlig i omtale av sønner. Men langt oftere er han i annaler o.l. omtalt med den direkte frankiske oversettelse av Lodbrok, nemlig Hoseri. Som Hoseri kalles han alltid normanner. Både Saxo, Olaus Magnus og sagn presiserer at Lodbrok betød skinnbukse og lodden bukse. Skinnbukse er Hosen og hoseri på relevante språk. Også Snorre sier at hoser er skinnbukser (1970-utgaven, side 739). Annalene bruker oftest formen Hoseri, mens frankersagn har uaspirerte former som Oschery og Ogier, det siste uttalt Osjier. Ifølge annaler besto normanneren Hoseris hær av vestfoldingi, normanni og dani. Han opererte fra Seine til Spanias grense i tiden 840-851. Han erobret Aquitania fra Carolingerne, og han hadde faktisk Bordeaux som stamkvarter i flere år. Den erobringen, en av flere, omfattet Poitou, som norrøne sagn kaller Peita. Saxo sier Petiæ. Saxo sier at Ragnar Lodbrok tok Petiæ. Det bekreftes av annaler. Det er distriktet omkring Loire.

Ellers er det hans sønner som omtales mest i Vest-Europa. Ragnar Lodbrok selv opererer mest i øst-Europa. Ragnar Lodbrok var fra Ringerike. Ifølge Saxo var han også fostret i Norge. Det skjedde visstnok i Trøndelag, fordi fostringstedet blir nevnt i sammenheng med Gølerdal, som trolig er Gauldal. Der traff han sin første ektefelle, Lathgertha.

Et moment som ikke blir nevnt i Nordens kilder, er at han ifølge Carolingersagn i unge år skal ha vært gjest ved Carolingernes hoff i Frankrike. Han var da kommet i konflikt med Carolingerne. Han er da benevnt Ogier og Oschery. Han ble da drevet ut av Frankrike, men - sier sagnet - senere kom han tilbake med normannere, og han herjet Frankrikes kyster. Fra annaler vet man det samme om Hoseri. Han herjet Frankrikes kyster i Charles le Chauves tid. (Om normanneren Hoseris krig mot Frankrike se Kap. 47, "Normannertidens kronologi".)

Den første handlingen som nevnes for Ragnar Lodbrok, er at han felte en Frø i Norge. Frø var fra Sverige, men bodde i Norge. I sin tid skulle denne Frø ha felt Ragnar Lodbroks farfar. Harald Lufa hadde opparbeidet seg mange fiender i Norge, ved sitt hardstyre. Også Saxo sier at Harald var en tyrann. Men han hadde sete på Vestlandet, et godt stykke unna Ragnar Lodbroks hjemegner. Heithabus historie sier at Ragnar Lodbrok seiret over Harald fordi en norsk hær falt Harald i ryggen. Slaget sto på et sted som er kalt Wollfelde, i tysk språkdrakt. Ellers vet vi at Gudrødsønnene stadig var i strid med Harald. Man kan derfor anta at det var deres hær som falt Harald i ryggen. Det skjedde i 819.

I 821 forsøkte Harald å ta Sjælland. Men Ragnar Lodbrok slo ham. Ragnar er da kalt overkonge. Harald hadde på den tiden et len ved Jyllands sydgrense, trolig i Carolingernes tjeneste. Men det sies at han hadde fått det i 819 av Gudrødsønner. De var Haralds fettere. Dette er noe som fremgår av Carolingiske annaler. Men der fremgår det også at Harald og Gudrødsønnene var fiender. Lenet var prisen for fred. Harald Lufa er senere i Carolingernes tjeneste. Det var han som var årsak til at normanner sto mot normanner i Frankrike og i Irskesjøen.

På et tidlig tidspunkt har Ragnar Lodbrok underlagt seg Sverige. Det må ha vært før han besatte randstatene øst for Østersjøen, og det var før 833. Haithabus historie sier at Ragnar Lodbrok tok Sverige mens hans sønner ennå bare var små barn. Det antyder ca. 825. Det passer bra inn med at han først hadde konsolidert sitt danevelde. I 822 hadde han tatt nord-Jylland. I 827 hadde Ragnar Lodbrok en konflikt gående med kong Olav Gudrødsønn i Westarfolda. Det sies at Olav da tapte en del av sitt rike. Men vi vet at hans bror, Erik Gudrødsønn, sto på god fot med Ragnar Lodbrok. Erik hadde tatt Haithabu i 814. Men en tid synes Harald Lufa å ha hatt makten i Jylland ellers.

Gudrødssønnenes fiender og fettere, Gautreksønnene, allierte seg med frankerne i 825. I 826 lot Harald Lufa seg døpe. Han tok igjen opp striden med Gudrødsønnene. Han tok da Skåne og Jylland. ret 827 sier annalene at Gudrødsønnen Hårik (Erik) fordrev Harald over Eideren. Eideren var ved Jyllands grenseområde i syd. Vi vet at denne Hårik var alliert med Ragnar Lodbrok, og var hans lenskonge i old-Danmark helt inntil 854.
Det som skjedde i 827 samstemmer med Saxos opplysninger om at Ragnar Lodbrok fordrev Harald fra Skåne den gangen Ragnars sønn Ivar Benløs var syv år. Det må omtrentlig ha vært omkring 827. Ivar var en av Ragnars eldre sønner. Året etter, 828, angrep Harald igjen nordover, men tapte. Fra da av ble Harald Lufa landvernsmann for Carolingerne. Det var inntil han døde på Walcheren året 845. Han ble arvet av sin yngre bror, Rørik.

I den nærmeste tiden etter dette må det ha vært at Ragnar Lodbrok underla seg Østersjøland, bl.a. Novgorodriket. Av Bysants kilder vet man nemlig at det foregikk forholdsvis kort tid før 833, sannsynligvis i årene 832/833. I 833 følte Bysants seg truet av varangians (nordboere) som nå hadde tatt makten i en nordlig del av Russland. Arthur Koestler omtaler dette i The Thirteenth Tribe (se også her). Bysants allierte seg av den grunn med Khazaria, et rike i den østlige del av Svartehavet. Sammen bygget de to statene fortifikasjoner ved nedre Don for å hindre angrep nordfra. Noe angrep så langt mot syd kom imidlertid ikke før i Ragnarsønnenes tid. Saxo forteller at Ragnar Lodbrok angrep i øst, og han nevner i slik sammenheng Hellesponten. Men dette er et noe uklart innslag. Det sies imidlertid at folket ved Hellesponten ble støttet av russere og skyter. Men Ragnar seiret. Ellers er det klart at Ragnar Lodbrok førte tre felttog i Russland. Ifølge Bysants ord omkring 833 fremgår det at Ragnar Lodbrok langtfra var kommet så langt syd som til Hellesponten. Men at han senere må ha foretatt minst to andre felttog i Russland, fremgår av at han har satt Withserk, en sønn, til å styre der. Det kan ikke ha vært før senere, fordi i 833 kan ikke Withserk ha vært stort mer enn et barn. Senere, etter at Withserk var felt, foretok Ragnar nok et tokt i Russland. Da Ragnar Lodbrok erobret nordvestlige Russland, må han også ha tatt Kurland og Sembernes Land (?Suomi). Det sies nemlig at han dro til Bjarmeland via Kurland og Sembernes Land. Det sies at kongen i Bjarmeland da flyktet til Finnmark.

Året 840 finner vi Ragnar Lodbrok i vest-Europa. Da opptrer han første gang i frankiske annaler som normanneren Hoseri. Det året angrep han Rouen. I 841 angrep Hoseri i Seine-området og dro et stykke oppover Seine. Derfra dro han, samme år, til vest-Frankrike hvor han angrep Bordeaux. Han raidet også i Asturia i nordvestlige Spania. Dette er trolig bakgrunnen for at carolingeren Lothar samme år avsto Walcheren til Harald Lufa som landvernsmann, og som Ragnars fiende.

Trolig på hjemvei fra Asturia, fortsatt i året 841, er det at Ragnar Lodbrok angriper og erobrer Skottland. Der satte han Kenneth MacAlpin fra de da norskdominerte Sudreys som sin lenskonge. Slik skotsk, nasjonal historie fremstiller det, var det Kenneth MacAlpin som i 841 kom fra Dalriade og ledet skotter fra Argyll inn i picternes Albania, som Skottland het. Kenneth ble konge fra 841 til 858, og han ble begravd på Iona i Sudreys. Men i "The Chronicles of Huntingdon" sies det at det var "daner" som ødela det tidligere pictriket i 841, og på den måten ble Kenneth hersker over Albania. Albania ble etter dette kalt Scotia. Saxo forteller det slik at Ragnar Lodbrok undertvang seg "Skotter og Picter" og "de øyer som lå på søndre siden av Skottland". Det siste vil si Sudreys. Ragnar satte så sønnene Sigurd og Rathbart til å styre der. Det må åpenbart ha vært i navnet, med eldre regenter ved siden, for de kan neppe ha vært stort over tyve år den gangen. Det fremgår også i andre sammenhenger at sønner styrte i navnet, mens regenter for dem styrte i gavnet. Det siste gjelder bl.a. Hårik Gudrødsønn som var lenskonge i old-Danmark for Sigurd Orm. I Skottland var det altså Kenneth.

Slik Saxo forteller det, hadde andre da tatt makten i old-Danmark, i Norge og på Orkneys, på grunn av Ragnars lange fravær. Saxo forteller i fortsettelsen at Ragnar igjen, med "bevæpnet hånd" undertvang Norge og Orkneys. Han satte sin eldste sønn, Fridlev, til å styre i Norge. Opprørere i old-Danmark hadde vendt seg til Harald, som tidligere hadde måttet flykte fra riket, forteller Saxo. Opprørerne ønsket å "hjelpe denne tyrann på benene igjen", sies det. Ragnar slo opprøret ned. Dette skjedde da han hadde voksne sønner. Det synes derfor å ha vært etter 841, men før 845 da Harald døde.

For å skade dem som støttet Harald, angrep nå Ragnar Lodbrok i Sachsen. Han var da bistått av sine sønner, bl.a. Sigurd Orm, som rettet et skinnangrep mot Seine-osen. Den keiser Karl som da nevnes som Ragnar Lodbroks motstander i Sachsen, må ha vært Charles le Chauve, -843-877. Ragnar vant et slag, og keiser Karl flyktet. Den del av Sachsen som Ragnar da fikk herredømme over, synes å ha vært østlig del. Området ved nedre Elben synes nemlig fortsatt å ha vært frankernes domene.

Den videre gang i handlingene som Saxo forteller om, er ikke alltid like overbevisende når det gjelder rekkefølge. Men handlingene finner stort sett bekreftelse i seg selv. Det eneste som synes sagnblandet, eller vagt, er at Ragnar Lodbrok skal ha vært på et Middelhavstokt, til og med til Hellesponten. Det er mulig. Men det kan også være en sammenblanding med at sønnen Sigurd Orm var med Ragnar på hans langvarige tokt i vest-Frankrike, og at samme Sigurd Orm senere faktisk var på et annalbekreftet tokt i Middelhavet.

Ragnar Lodbrok førte et nytt hærtog mot Sverige. Det skjedde etter at sønnen Rathbart var blitt noenlunde voksen. Foranledningen til denne striden var arvekrav etter at Gautrek Hjort døde. På et eller annet relativt tidlig tidspunkt var Ragnar Lodbrok blitt gift med Gautrek Hjorts datter, Thora Borgarhjort. Thora ble mor til noen av hans sønner, bl.a. Eric Værlat og Agnar. Gautrek Hjort hadde vært konge i Jotlandi i Sverige. Han var blitt fulgt av en Sorle. Denne Sorle nektet å gi Ragnars sønner Eric og Agnar, deres morsarv. Ragnar rettet da et angrep mot Sverige. Sønnene Fridlev, Bjørn Jernside og Rathbart var med. Det sies da at deres brødre, Regnold, Withserk og Eric Værlat var for unge. Kong Sorle ble felt. Bjørn Jernside ble satt til å styre i Sverige. Et annet sted sier Saxo at Withserk styrte i Sverige. Det er trolig en sammenblanding med at Withserk senere ble satt til å styre i Store Svitjod, som var Russland, men som kan ha blitt forvekslet med Svitjod, som var Sverige.

Etter at Whithserk var blitt noenlunde voksen, er det så at Ragnar Lodbrok sies å angripe mot Hellespontland. Han har trolig gjort fremstøt i den retningen, kanskje via Weli-folket i Polen. Et faktum er at i den nærmeste tiden etter har herskerkretsene i Polen så å si bare norrøne navn. Det er ved denne anledning at Withserk blir satt til å styre i russisk område. En annen sønn, Ivar Benløse, styrte i Jylland.

Det virker som om Ragnar Lodbrok, etter å ha slått keiser Karl i Sachsen, hadde planer om å ta hele Frankrike. Året 844 angrep normanneren Hoseri på nytt i vest-Frankrike. Han rykket da praktisk talt over det sørlige Frankrike til Toulouse. Året 848 erobrer Hoseri Bordeaux. Der satte han seg permanent fast. Han tok opphold i Bordeaux i flere år. Året 851 er normanneren Hoseri igjen i Rouen. Men han returnerte til Bordeaux. Det er ved den anledningen at hans hær blir kalt normanni, dani og vestfoldingi.

Samme år er det at sønnen Sigurd Orm tok Kent i syd-England med byen Hastings. Der tok han sete, og han ble senere ofte kalt Hasting etter setestedet. At det er samme person, går klart frem av frankiske annaler. Noen annaler omtaler flere handlinger utført av Hasting, andre annaler omtaler de samme handlinger utført av Hasting, andre annaler omtaler de samme handlinger på samme steder til de samme år, mens de sier at de ble utført av Sigfrid, altså Sigurd. I krøniker o.l. er tilnavnet Orm også skrevet Horm, Wrm, Worm o.l.

Ragnar Lodbroks lange fravær fra Norge fristet hans rivaler til å ta makten der igjen. Det samme skjedde i Skottland. Ifølge Saxo skjedde det mens Ragnar "var i viking" sammen med sønnene Fridlev og Sigurd Orm. Ragnar kom tilbake, og han felte den nye kongen i Norge. Hans navn blir ikke oppgitt. Ved denne anledningen er det at Ragnar Lodbrok overlater Norge til Bjørn Jernside. Det er sannsynligvis fordi den eldste sønnen, Fridlev, som jo hadde fått Norge, nå har overtatt styringen i Sachsen. Fra Sachsens egen historie vet vi at nettopp på denne tiden dukker det opp en ellers ukjent stamfar for en tysk keiserslekt, Liudulfingene i Sachsen. Han het Liudulf, eller Lodulven. Denne Liudulf hadde Ragnar Lodbroks bannertegn, ravnen, på sitt scepter. I tysk historie er han kalt "dux orientalum saxonuni". Liudulf døde året 866.

Ragnar Lodbrok gjenopprettet også sitt herredømme over Orkneys og Skottland. På denne nye ferden til Skottland og Orkneys var noen av sønnene med. De var Bjørn Jernside, Eric Værlat, Dag Dunvarth og Rathbart. En kong Murial ble felt i Skottland. Men Dunvarth og Rathbart falt. Trolig har Ragnvald Halvdansønn fra Bele i Sogn, bror til kong Harald Gullskjegg i Sogn, vært med på toktet. Denne Ragnvald hadde nemlig fått Orkneys. Det er noe som fremgår av en irsk annal for året 867. Ragnvald Halvdansønn hadde da voksne sønner.

På et eller annet tidspunkt, trolig i 850-år, er Ragnar Lodbroks sønn Withserk drept i Russland. Ragnar Lodbrok dro derfor på sitt tredje tokt dit. Han gjenopprettet makten i Russland.

I 850-årene forsøkte Ragnar Lodbrok med skiftende hell å få bedre fotfeste i England. Litt av det fremgår av annaler, hvor hans sønner er omtalt som Lothroc- og Lothbroc-sønner. Det samme fremgår i Saxos danehistorie. Av annalene kan det synes som om Ragnar nå i det vesentlige begynner å overlate krigføring til sine sønner. (Se kap. 46). Ragnar Lodbrok hadde felt en konge som er kalt Hame i England. Hames sønn, Helle (Helge), ble senere en formidabel motstander, i Anglia. Ragnar synes på et tidlig tidspunkt å ha hatt fotfeste i Anglia i øst-England, og fra 851 også i Kent, der sønnen, Sigurd Orm satt. Ivar Benløs hadde styringen i Anglia. Saxo sier at Ivar ble drevet ut av sitt rike av "englendere", som kåret Helle Hamesønn som sin konge. Ragnar Lodbrok dro da til Anglia, til Norvik. Han slo kong Helle. Kong Helle sies da å ha hatt fransk støtte. Det ville være naturlig etter at Ragnar Lodbrok i lange tider hadde vært Carolingernes fiende. v Norvik er Norwich i Norfolk, East Anglia, litt øst for King's Lynn. King's Lynn er sannsynligvis den Ormegården som Ragnar Lodbrok senere ble drept i, ettersom linn betød orm i Norden.

Ragnar Lodbrok var så i England over vinteren. Sønner sluttet seg til ham med forsterkninger. Noen sønner dro til Irland, hvor en kong Melbrig ble felt og Dublin erobret. Ifølge irske annaler er dette trolig året 852 da en Kjarval i Irland var alliert med Sigurd Orm mot andre normannere i Irland. Året før hadde Sigurd Orm tapt et oppgjør mot normannere i Irland. Men denne gangen seiret han. Dette hadde trolig sammenheng med at noen av Ragnar Lodbroks vassaler i Irland var gått over til kong Helle Hamesønn, som hadde vært en tid i Irland etter nederlaget i Anglia. I 850-årene var det full normanneraktivitet i Frankrike og i Storbritannia. Ragnar Lodbroks sønner nevnes i annaler. Han selv synes å ha trukket seg fra aktiv krigføring. Året 860 besøkte han East Anglia. Ved et uhell falt han i hendene på noen av Helle Hamesønns folk. De lot ham omkomme i en ormegård, sies det. Det må åpenbart ha en billedlig betydning, og skal formodentlig leses slik at han ble drept i King's Lynn. Kong Helle Hamesønn ble senere felt av Ragnar Lodbroks sønner.

Fra Ragnars sønn, Sigurd Orm og Tyrne Klak-Haraldsdatter stammer en rekke norske konger, som Sven Tiugeskiegg og dennes sønn, Knut Mektige. De var konger i England. I Knut Mektiges tid var Orkneysjarlen Thorfin Wasse kong Knuts lenskonge i Yorkshire. At kong Knut Mektige anså seg som nordmann, fremgår av at han flyttet sin avdøde far fra York til Nidaros, hvor han ble endelig gravlagt. Ragnar Lodbrok fra Ringerike var den store i normannertiden. Men det imperiet han bygget opp, gikk i oppløsning ved hans død. Sønnene fortsatte riktignok i samme spor, men hver for seg. Ragnar Lodbrok hadde mange sønner. Med Lathgertha hadde han sønnen Fridlev, som var norsk konge som ung. Med Thora Gautreksdatter Hjort hadde Ragnar sønnene Eric Værlat og Agnar. Agnar ble felt av en kong Eysten i Sverige. Bror Ivar Benløs felte senere kong Eysten. Eric Værlat sies å ha begått selvmord etter nederlag i Sverige. Videre var Thora mor til Dag Dunvarth og Rathbart. Dunvarth virker som setestedsnavn fra Scotland, som han nevnes i sammenheng med. Kildene er litt forskjellige om hvem som var mor til Sigurd Orm og Bjørn Jernside. Både Thora og Aslaug Kråka blir nevnt. Aslaug er også kalt Svanlog, som datter til Sigurd Hofnisbane i Norge. Med en Asbjørnsdatter hadde Ragnar den yngste sønnen, Ubbe. Annaler nevner også en fremtredende bror til Lodbroksønner, en Halvdan. Han nevnes ellers ikke, og han kan ha vært en bror på morside.

Det sies i Gwentian Chronicle at året 802 kom det sorte hedninger til Sudreys. De raidet der, særlig på Iona. Iona er like ved Mull. Hva som egentlig skjedde på Sudreys og i Skottland i tiden mellom 802 og 834 forteller ikke lokale kilder noe om. Men fra norrøne kilder vet vi at Ketil Flatnev i den tiden er kommet til Sudreys som Harald Lufas mann. Etter ca. 834 synes det at det er at han har tatt kongsnavn, noe han ikke hadde til å begynne med, men som det sies at han tok senere. Det synes å fremgå at det var da, fordi Alpins sønn, Kenneth, ikke fikk kongsnavn før 841, da "daner" hadde tatt Skottland og det hele, d.v.s. Ragnar Lodbrok. At Kenneth var Ragnars mann, stemmer godt med at fienden var Ketil, som jo hadde vært Harald Lufas mann.

På slutten av Alpindynastiets tid i Scotland oppsto det et annet kongehus der. Det var overkongeslekten fra Ragnar Lodbrok. Ragnar Lodbrok overga Skottland til tre sønner. To av dem falt i Skottland. Men den tredje, Sigurd Orm, levde lenge. Imidlertid ble det etterkommere fra en annen Lodbroksønn, Ivar Benløs, som ble nytt dynasti i Skottland. Ivar selv hadde som nevnt vært overkonge for Irlands og Britannias normannere inntil sin død i 873. Det nye Skottlandsdynastiet kom via Ivars sønnesønn i Northumbria, Sitric, nevnt i Northumbria 921 til 926.

La oss se litt på normannere i Russland. Som nevnt hadde Ragnar Lodbrok tatt Novgorodriket, eller Gardariket, inklusive Ostro-Gardia (nåværende Finland) og Bjarmeland. Han ble også herre over Sverige, og trolig litt senere, også over andre Østersjøland. Han fordelte sønner til å styre, bl.a. Withserk i Russland. Withserk ble imidlertid drept i Russland. Ragnar gjenopprettet sin makt der. Imens var riksstyret i old-Danmark overlatt til sønnen Ivar Benløs. Han døde året 873, og samme år nevnes hans bror, Sigurd Orm som konge for old-Danmark. Ragnarsønnen Eric Værlat sies å ha fått styret i Sverige, trolig etter at hans bror, Bjørn Jernside, hadde overtatt Norge etter den eldste bror, Fridlev. Men Eric Værlat drepte seg, og det synes som om Bjørn Jernside etter har overtatt Sverige, og samtidig de russiske sfærer i indre Østersjøegner. Bjørn Jernside synes derfor å ha rådd over Norge, Sverige og Novgorodriket inntil han falt i Frisland året 862. Nettopp det året, 862, heter det i en Novgorodkrønike at Novgorod var blitt kongeløst. Derfor ble Rurik (Rørik) hentet fra et skandinavisk kongehus. Det kongehuset må nødvendigvis ha vært det norske Lodbrokhuset, fordi det var overkongehus både i Norge, Sverige og Novgorod på den tiden. Ruric-huset hadde senere "bjørn" som attributt. Man må kunne anta at Rurik var Bjørn Jernsides sønn.

Kap. XLVII: Normannertidens kronologi
Den 1.normannertiden er kjent som hunertiden.

832 Normannere angrep i Thames-osen, syd for East Anglia. Ragnar Lodbrok og Lodbroksønner nevnes litt senere der.
833 Bysants er redd angrep fra varangians som da nylig var kommet fra Norden til Russland.
833 Normannere kom med 35 skip til Wessex, mens en annen flåte dro til Wales. I Wales allierte normannerne seg med noen som hadde makten der.
834 Alpin (Knattar) ble felt i Skottland.
834 Loire ble angrepet av normannere. Frisland ble angrepet av daner. Danene på den tiden var Ragnar Lodbroks folk.
840 Normanneren Hoseri (Ragnar Lodbrok) ledet normannerangrep i Rouen.
841 Normanneren Hoseri dro oppover Seine.
841 Ragnar Lodbrok erobret Skottland og satte Knattar Ormsønns sønn, Kenneth, til lenskonge der.
841 Hoseri angrep mot Bordeaux, ved Garonne, og i Asturia i nordvestlige Spania.
844 Normanneren Hoseri rykket over syd-Frankrike til Toulouse.
848 Hoseri ledet normannere i erobring av Bordeaux.
850-år - Ragnar Lodbrok ekspanderte mot øst, befestet sin stilling i Sachsen, Vendland og en del av Russland.
851 Hoseri var i Rouen, men returnerte til Bordeaux, og hans hær er kalt "normanni, dani og vestfoldingi".

Person: http://da.wikipedia.org/wiki/Regnar_Lodbrog + Tormod Torfæus, Norges Historie, bind 2, side 466
Födelse: Nasjonenes fabrikk, 1993, s 436, av Svein Magnus Grodys
Familj 1: Nasjonenes fabrikk, 1993, s 372 og 375, av Svein Magnus Grodys
Familj 3: Tormod Torfæus, Norges Historie, bind 2, side 466 : Sigurd
Död: Nasjonenes fabrikk, 1993, s 375, 436, av Svein Magnus Grodys

Översikt över antavlan
Antavla Tavla över ättlingar
sosa Sigurd Randve, konge av Sjælland ?730-?800 sosa . Gøtricsdatter av Alvheim, prinsesse av Alvheim ?745 sosa Alv av Vindel, konge av Vindel ?750 sosa ? ?
sosa Sigurd Ring Sigurdson, konge av Old-Danmark ?760-812 sosa Alvhild Alvsdatter, prinsesse av Vindel ?780-
sosa Ragnar Lodbrok Sigurdsson, konge av Danmark ca 795-ca 860

view all 51

Ragnar "Lodbrok" Sigurdsson's Timeline

Uppsala Sweden
Munsö,, Ekerö kommun, Sverige (Sweden)
Hord, Jutland, Denmark
Hord, Jutland, Denmark