Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo Norge.

Kilder:

• Lokalhistorie Wiki
• Wikipedia

Wilhelm Maribo Schøyen

Wilhelm Maribo Schøyen (født 31. oktober 1844 i Grue på Hedmarken, død 8. mai 1918 i Kristiania) var entomolog (insektforsker). Han regnes som grunnleggeren av den anvendte entomologi i Norge, det vil si læren om skadedyr i landbruk, skogbruk, hus og hjem, og i 1894 ble han landets første statsentomolog og har publisert mange vitenskapelige artikler. Wilhelm Maribo Schøyen regnes som en av Norges mest markante entomologer. Han var en ivrig skribent og etterlot seg en stor samling vitenskapelige publikasjoner. Han var ridder av St. Olavs Orden.

Familie

Wilhelm Schøyen var sønn av prokurator Thorkild Schøyen (1812-1897) og Sophie Marie Ulrikke Schøyen (1812-1905), og ble gift i 1884 med Sara Christine Schøyen (Boyesen) (1850-1919). Han var bror av maleren Carl Schøyen (1848-1875) og var far til zoolog Thor Wilhelmsen Hiorth Schøyen (1885-1961) og forfatter Forfatter Rolf Hiorth-Schøyen (1887-1932), samt farbror til forfatteren Forfatter Carl Schøyen (1877-1951).

Han er oppkalt etter Ludvig Mariboe som døde i 1841, kun 3 år før Wilhelm Maribo Schøyen ble født i 1844. Ludvig Maribo var en danskfødt forretningsmann og politiker med stor aktivitet i Norge. Her etablerte han omfattende forretninger og flere industrielle foretak, som Lilleborg Fabrik. Han hadde mange offentlige tillitsverv, blant annet var han stortingsrepresentant fra 1830 til 1835 og statsrevisor 1834–39. Mariboe ga ut det liberale opposisjonsbladet Patrouillen 1824–32. Mariboe kom til Norge i 1804 som sekretær for Bernt Anker, som Schøyen slekten gjorde forretninger med.

Liv og virke

Wilhelm Maribo Schøyen vokste opp på slektsgården Skøyen i Sør-Odal, en gård som som faren drev ved siden av sin sakførerpraksis. Han var elev ved Nissens latin- og realskole i Christiania, hvor han tok examen artium 1862. Deretter begynte han på medisinstudiet ved universitetet, men sluttet av helsemessige årsaker. 1866-1867 tok han et kurs som ekstraelev ved Den høiere Landbrugsskole i Ås.
Schøyen tok eksamen ved Ås høyere landbruksskole i 1867. Han begynte også på medisinstudier, uten å fullføre med en eksamen.
Han fortsatte deretter med naturhistoriske studier, særlig zoologi med fokus på insekter.

I 1875 begynte Schøyen å utgi vitenskapelige arbeider, med De for Ager, Eng og Have skadeligste Insekter og Smaakryb, som ble etterfulgt av De i Husene skadeligste Insekter og Midder i 1876. Gjennom disse og en rekke kommende publikasjoner bidro Schøyen sterkt til forståelsen i Norge for nytten av fagkunnskap om skadedyr i landbruket.

Etter å ha vært tegnelærer noen år ved Christiania katedralskole, fikk Schøyen i 1884 stilling som konservator ved Universitetets zoologiske samling. Han fikk ordnet og systematisert alt til én stor hovedsamling. Han foretok også flere innsamlingsreiser som økte samlingens omfang. Han hadde særlig fokus på sommerfugler. Schøyen gav dessuten ut flere tillegg til Heinrich Siebkes norske insektkatalog Enumeratio insectorum Norvegicorum.

Fra 1891 fikk han en stilling som landbruksentomolog. I tillegg til sin konservatorstilling. I 1894 ble utnevnt til landets statsentomolog, og viet seg helt til landbruksentomologi. Han var en aktiv foreleser, og skrev også en lærebok i zoologi for landbruksskolene.

Fra 1884 til 1891 var Schøyen konservator ved Zoologisk museum i Oslo, han gjennomgikk og systematiserte museets samlingen av de lavere dyregruppene.

Fra 1891 var han landbruksentomolog. Hvert år utga han en beretning om skadeinsekter og plantesykdommer. Disse inneholdt rapporter fra hele Norge, men også litt om skadedyrenes biologi og hvordan bekjempe dem.

I 1894 ble Schøyen Norges første statsentomolog. Denne stillingen hadde han til 1912

Schøyen var medlem i Det norske Videnskaps-Akademi. Han var også med da Norsk entomologisk forening ble stiftet i 1904. Det er sagt om Schøyen at …han var kunstnerisk begavet og tegnet smukt, og hadde en vakker tenor, hvormed han i gamle dager ofte opplivet samværet….

Wilhelm Maribo Schøyen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1915.

Insektsamlingen

Schøyen samlet på sine reiser i Norge særlig sommerfugler. I 1893 utga han en Fortegnelse over Norges Lepidoptera. Men han samlet sopp og flere grupper av insekter. Særlig de dyr som regnes som skadedyr i landbruket, som han skrev flere populærvitenskapelige artikler om. Hans meget store insektsamling er i dag på Zoologisk museum i Oslo.

Bøker og publikasjoner

Schøyen er forfatter til mer enn 300 populærvitenskapelige og vitenskapelige publikasjoner. Disse fordeler seg med sju bøker, 70 vitenskapelige artikler, 26 årsberetninger og nesten 200 populærvitenskapelige artikler i blader og tidsskrifter. En fullstendig liste er utarbeidet av L. R. Natvig[3]

Noen av de viktigste av hans publikasjoner:

• 1867 Nogle Ord om Hakkespetterne, Skogeierens tro og flittige Hjælpere.
• 1868 Rognetrseet Meldrøien.
• 1870 Potetessygen.
• 1871 Græsmarkerne, samtlige i Landmarks Tidsskrift for det praktiske Landbrug.
• 1870-74 Dessuten mindre avhandlinger i Norsk Folkeblad og Magazin for Naturkundskab
• 1875 De for Ager, Eng og Have skadeligste Insekter og Smaakryd. Tilleggshefte til bladet Folkevennen. Utgit av Selskabet tii Folkeoplysningens Fremme.
• 1875 Fortegnelse over Sommerfugle fundne i Søndre Odalen i Nyt Magazin for Naturvidenskaberne
• 1876 De i Husene skadeligste Insekter og Midder. Tilleggshefte til bladet Folkevennen.
• 1878 Bidrag ti1 Gudbrandsdalens og Dovrefjelds Insektfauna.
• 1879 Fortsat Bidrag til Gudbrandsdalens og Dovrefjelds Insektfauna begge i Nyt Magazin for Naturvidenskaberne
• 1879 Supplement til H. Siebkes Enumeratio insectorum Norvegicorum, Fasc. I og II i Forhandlinger i Videnskabsselskabet i Christiania.
• 1880 Bemerkninger til H. Siebkes Enumeratio ins. Norv. Fasc. V. Pars I., i Forhandlinger i Videnskabsselskabet i Christiania.
• 1880 Efterskrift til Wallengren Forsök att bestämma en del utaf H. Ström beskrifna Norska Insektera., i Forhandlinger i Videnskabsselskabet i Christiania.
• 1880 Lepidopterologiske Bidrag til Norges Fauna i Nyt Magazin for Naturvidenskab.
• 1880 Oversigt over de i Norges arktiske Region hidtil fundne Lepidoptera. I Arkiv for Mathematik og Naturvidenskab.
• 1880 Om Furuspinderens (Eutrichia pini) Optreden i Norge i Aarene 1812-16. og Coleopterologiske Notitser i Entomologisk Tidsskrift, Stockholm.
• 1881 Lepidopterologiske Undersegelser i Romsdals amt sommeren 1880. Nyt Mag. F. Naturvid.
• 1881 Om nogle for Norges og til dels ogsaa for Skandinaviens Fauna nye Lepidoptera. Forh. I Vid. Selsk. I Christiania.
• 1881 Ueber einige neue Schmetterlings-Varietäten aus dem arktischen Norwegen. Ent Tidsskr., Stockholm.
• 1882 Nye Bidrag til Kundskaben om det arktiske Norges Lepidopterfauna. Tromse Museums Aarshefter IV og V.
• 1882 Bemerkninger om Lycaena argus-aegon-Gruppen. Ent. Tidsskrift, Stockholm.
• 1884 Om Forekomsten av Insekter i Menneskets Legeme. Naturen.
• 1884 Om Micropteryx-Larvernes Optræden i vore Birkeskove. Ent. Tidsskrift. Stockholm.
• 1884 Tilvext til Norges Lepidopterfauna fra de senere aar. Ent. Tidsskrift. Stockholm.
• 1885 Bemaerkninger om enkelte Variationer af vore Rhopalocerera. Ent. Tidsskrift. Stockholm.
• 1885 Tillæg og Berigtigelser til Norges Lepidopterfauna. Forh. I Vid. Selsk. I Christiania.
• 1885 Bygaalen (Tylenchus Hordei n. sp.) en ny for Bygget skadeligPlanteparasit blant Rundormene. Forh. I Vid. Selsk. I Christiania.
• 1886 Om Forekomsten af Dipterlarver under Huden hos Mennesker. Ent. Tidsskr., Stockholm.
• 1887 Analytisk Oversigt over de skandinaviske Slsgter af phytophage Hymenoptera. Ent. Tidsskr., Stockholm.
• 1887 Yderligere Tillæg til Norges Lepidopterfauna. Forh. I Vid. Selsk. I Christiania.
• 1887 Supplement til H. Siebkes Enum. Ins. Norv. Fasc. V. Pars I. Forh. I Vid. Selsk. I Christiania.
• 1887 Fortegnelse over de i Norge hidtil fundne Neuroptera planipennia og Pseudo-Neuropterae. Forh. I Vid. Selsk. I Christiania
• 1888 Norsk entomologisk Litteratur. Ent. Tidsskr., Stockholm. Fortsat aarlig ti1 1896.
• 1889 Bidrag til Kundskaben om Norges Orthopter- og Hemipterfaunae. Forh. I Vid. Selsk. I Christiania.
• 1889 Supplement ti1 H. Siebke’s Enum. Insect. Norv. Pasc. IV. Forh. I Vid. Selsk. I Christiania.
• 1890 Notes on Dr. Jordan’s Entomological Ramble at Bergen. The Entomologist Monthly Magazine, London.
• 1890 Nye Bidrag ti1 Norges Lepidopterfauna. Ent. Tidsskr., Stockholm.
• 1890 Om skadellg Optrseden paa Bygagrene av den merke Aadselbille (Silpha opaca L.). Norsk Landmandsblad.
• 1890 Om Brandsygdomme paa Kornagrene. Norsk Landmandsblad.
• 1890 Menneskets vigtigste Indvoldsorme og deres Udviklingshistorie. Tillsegshefte til Folkevennen.
• 1891 Om Fjeldbirkemaaleren (Cidaria dilutata S. V.). Den norske Turistforenings Aarbog.
• 1893 Fortegnelse over Norges Lepidoptera. Forh. I Christiania Videnskapelige Selskap. Forh. 13, side 1-54.
• 1894 Om Anvendelsen af insekt- og sopfordrivende Midler i Havebruget. Norsk Havetidende. Senere utkommet separat og utvidet i flere oplag.
• 1894 – 1912 Årlige beretninger og meddelelser, som statsentomolog.
• 1896 En Cossus-Larves Forekomst i Maven hos et Menneske. Norsk Magazin for Legevidenskab.
• 1913 Zoologi for Landbruksskolen. Aschehoug & Og., Kr.ania.
• 1914 Insekt og sopskade paa gran- og furukongler. Tidsskr. F. Skovbrug.
• 1914 Skadeinsekter i fr0- og plantesenger. Sammesteds.
• 1914 Eplesugere og bladtseger paa epletrser. Ukeskrift for Landbruk.

Bosteder

Ved folketellingen i 1885 er Schøyen oppført som konservator med bostedsadresse Hegdehaugsveien 17 i Kristiania. Ved folketellingen for 1900 er han oppført, nå som statsentomolog, på eiendommen Solheim i Østre Aker. Ved folketellingen for 1910 er Schøyen oppført på adressen Oscars gate 39 i Kristiania. I adresseboka for Kristiania for 1918 er han oppført som forhenværende statsentomolog i Oscars gate 33.

Ettermæle

I en nekrolog i Aftenposten 10. mai 1918 (usignert) ble Wilhelm Maribo Schøyen omtalt slik (utdrag):

Som statsentomolog bereiste han hele landet og overalt, hvor den velkjendte og elskværdige mand kom, blev han afholdt og agtet. Den som kjendte hans umaadelige nøiagtighed, grundige kundskaber og store arbeidslyst maatte ogsaa forstaa, at hvad han gav sig ikast med – det blev grundig undersøkt. Baade vort landbrug og havebrug er blevet sparet for hundretusinder kroners tab gjenneom de veiledninger, Schøyen har givet til modarbeidelse af plantesygdomme.

Wilhelm Maribo Schøyen er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Statsentomolog er benyttet på gravminnet.

Han ble født på Grue i Innlandet fylke Norge.

Han ble døpt og konfirmert i Grue kirke.

Han bodde på Schøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge, i noen år.

Han studerte medisin ved Universitet i Oslo.

Kilde: Studenterne fra 1862

Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo Norge.

Publikasjoner

• De i Husene skadeligste Insekter og Midder, der angribe og bedærve vore Madvarer, Klæder, Bohave og øvrige Eiendele under Tag - Forfatter Schøyen, W.M. på Nasjonalbiblioteket

  ---

Familien bor i Oscars gate 39 i Oslo Norge i folketellingen i 1910.

Hilda Johansen er da tjenestepike, og bor med familien.

Kilder:

• Lokalhistorie Wiki
• Wikipedia norsk
• Wikipedia English
• Folketellingen 1910
• "Vore fælles ahner" av C. M. Munthe 1841

  ---

Artikler registrert i Cristin som henviser til Wilhelm Maribo Schøyen

Cristin er en del av Sikts nasjonale portefølje av fellestjenester innen høyere utdanning og forskning. Videreutviklingen av Cristin skal ses i sammenheng med utviklingen av Nasjonalt vitenarkiv (NVA). Cristin og NVA skal bli én tjeneste med en samlet oversikt over norsk forskning og åpen tilgang til publikasjoner.

Sikt utvikler, anskaffer og leverer tjenester til utdanning og forskning. I samspill med våre brukere og kunder skal vi tilby en felles infrastruktur for kunnskapssektoren som gir en smidigere hverdag, og som oppfyller overordnete mål om digitalisering, datadeling og åpen forskning.

Kommentarer til Wilhelm M. Schøyens artikkel "Overtroiske forestillinger om giftige insekter"

Populærvitenskapelig artikkel 1988

Bidragsytere: L. Greve

TIDSSKRIFT Naturen

ISSN 0028-0887
e-ISSN 1504-3118
NVI-nivå 0

Research and Development related to Shore Control Center for Autonomous Vessels

POPULÆRVITENSKAPELIG SAMMENDRAG
USNs forskningsgruppe MarLog og DNV GL og Wilhelmsen Management (WSM) har utviklet et utkast til kvalifikasjonsrammeverk for Shore Control Center Operatører av autonome fartøy / landbasert kontrollsenter & operasjonssentral. WSM utvikler management systemer for drift og bemanning av et Shore Control Center for autonome skip. Dette prosjektet er forlenget til Q4 2020, med tilsvarende effekt for USNs rolle. Den handler om analyse av sjørettslige aspekter for drift og operasjon av autonome fartøy, bruk av regelverk, kompetansekrav, kvalifikasjonskrav, utdannelsesbehov og opplæring sett opp mot autonomi teknologiens muligheter og planlagt arbeid i et landbasert kontrollrom. Prosjektet har gitt innsikt i et spesifikt case som omhandler et gitt autonomt skip under bygging og dets allerede etablerte Shore Control Center.

Prosjektleder Christian Hovden ved Institutt for mikrosystemer ved Universitetet i Sørøst-Norge

Low-Frequency and Rare-Coding Variation Contributes to Multiple Sclerosis Risk 2018

Mitja Mitrovic, Nikolaos A. Patsopoulos, Ashley H. Beecham, Theresa Dankowski, An Goris, Benedicte Dubois

Tidsskriftet "Cell" - ISSN 0092-8674
e-ISSN 1097-4172
NVI-nivå 2

Fadder til Per Fredrik Schøyen var Konservator Wilhelm Maribo Schøyen