Han var født på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge

Han var født på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge.

Han ble døpt, konfirmert, gift i Ullern kirke i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge.

Thorkild Schøyen og Maria Schøyen og Anna Schøyen var trillinger.

Maria Schøyen var trilling med Anna Schøyen

Begge søstrene døde i 1813, under ett år gamle.

Thorkild videreførte og videreutviklet et av Odalens mest intellektuelle hjem

med kontinentale vaner lik dem man finner ved Gardasjøen i Italia; interesser for kunst, kultur, forskning og innovasjon - en rik blanding av høykulturuelle sjangere innen musikk, maleri, kunnskap, litteratur. Noe hans barn bar sterkt preg av: da mange av dem aktivt valgte å bli utøvende kunstnere og forsker. Familien hadde forbindelser til Kristiania, og Københavns intellektuelle miljøer - samt Tyskland og Frankrike.

Thorkild var framsynt for sin tid, og forstod de store samfunnsendringene som pågikk i tiårene etter den industrielle revolusjonen i Norge og på Østlandet. Thorkild så at betingelsene for storgårdsdrift og skogsdrift ble innskrenket, både av konkurranse og av statlige reguleringer. Thorkild så jo også de mange i Schøyen slekta som i generasjoner bodde svært godt og privilegert i Kristiania Oslo, og i stedet for å bringe intelligensiaen og kulturlivet fra Kristiania til Schøyen gods til storslåtte fester, ville han være en del av dette samfunnslivet direkte og i det daglige. Barna til Thorkild valgte også kunstretning og vitenskap: de lyktes godt og noen svært godt, på sine arenaer. De var da imidlertid opptatt med annet enn å drifte et mangslungent gods hands on: en svært krevende og ikke minst tidsoppslukende management jobb. En svært krevende rolle som barna hadde bivånet fra første rekke siden barnsben av, og sett oppta all sin far Thorkilds tid.

Han solgte gården til et firma (se nedenfor) og flyttet til Oslo. Firmaet solgte gårdbygningene og litt dyrkningsjord (men uten Schøyen skogen) videre til Ole Moss : dagens eier og bruker av Schøyen gård er Privat Facebook og kona Privat Facebook

Thorkild døde i Oslo, og ble begravet på Vår Frelsers gravlund, i Schøyen skektsgrava.

Han var prokurator. Prokurator er betegnelsen på en advokat fra tiden før innføringen av titlene overrettssakfører og advokat.

Ordet er dannet fra latin pro- (=for) og cura (=behandling), procurare er «å ta seg av noe for noen».[1]

I tidligere tid var det ikke alltid krav om at en prokurator var utdannet jurist.

Kilder:

• "Vore fælles ahner" av C. M. Munthe 1841
• "Slegten Rynning" av Fredrikke Waaler, 1918

  ---

TORCHILD SCHØYEN

Torchild Schøyen ble født i 1812 og var gift med Sophie Marie Ulrikke Schøyen (født med pikenavnet Heis).

De fikk barna:

Kaptein Axel Wolfgang Schøyen født i 1841, og gift i 1870 med Elise Christine Sophie Schøyen (født med pikenavnet Wilson);

Wilhelm Maribo Schøyen som levde i årene 1844-1918, han var statsentomolog, og gift med Sara Christine Schøyen (født med pikenavnet Boyesen);

Torkild Sofus Schøyen levde kun i årene 1847-48;

Carl Schøyen levde i årene 1848-2875, og var gift med Hanna Andrea Othilia Schøyen (født med pikenavnet Hald);

og Hanne Fredrikke Schøyen som levde i årene 1855-1891.

Schøyen, Torkild. 1812-1897. Underretsprokurator. Født 22. august 1812 i Søndre Odalen og død 27. mai 1897 i Christiania, søn av infanterikaptein Aslak Ludvig Pedersen Skøyen og Anne Sophie Bühring kom tidlig paa Solør og Odalens sorenskriverkontor, fik en antagelig præliminær:examen i 1830 og blev examinatus juris med bekvem 20. desember 1832 ; for det praktiske specimen 11. januar 1833 fik han temmelig vel. I flere aar var han fuldmægtig ved Søndre Gudbrandsdalen soren-skriverkontor og derpaa fra 1835 edsvoren fuldmægtig i nær syv aar hos sin tidligere principal i Solør og Odalen, med avbrytelse av kortere konstitution i dette og flere underdommerembeder. I 1841 og 1845 var han i nogen tid konstituert prokurator i Hedemarkens amt og mottok sine derværende kolle: gers erklæring om at ha virket i denne stilling paa anerkjendelsesværdig vis. I 1846 og 1847 var han fuldmægtig hos prokurator Maribo:

WILHELM ADELSTEN MARIBO
Wilhelm Adelsten Mariboe, Vilhelm Adelsten Maribo

FØDT 3. januar 1814, Østre Aker (nå Oslo)
DØD 1901

Wilhelm Adelsten Maribo var en norsk jurist.

Han var i perioden 1843–1861 stiftsoverrettsprokurator, og deretter stiftsoverrettsassessor til 1875.

Maribo var en av de fremste i arbeidet for å få opprettet Skulpturmuseet i Oslo (det senere Nasjonalgalleriet).

Han testamenterte sine midler til Selskapet for Norges Vel og til legater.

Han var sønn av Ludvig Mariboe.

Da Thorkild i 1847 søkte embede gav alle hans tidligere principaler ham meget gode attester, hvortil amtmand Heidemann føier at han efter saa lang tjenestetid vel for: tjente at komme i særdeles betragtning. Han var nu 35 aar gammel og «snart er jeg for gammel og ubekvem til virksomhet»; det var ham som eier av gaarden Skøien, hvor han hadde sine forældre i føderaad, og tilliggende skogeiendommer av stor betydning at forbli i distriktet, og 1. september 1847 utnævntes han til underretsprokurator i Hedemarkens amt, med bopæl i Odalen. Her blev han mest optat med de til fast eiendom og trælasthandelen knyttede forretninger. Fra 1885 var han bosat i Christiania. Gift 20. febr. 1841 med Sophie Marie Ulrikke Schøyen (født med pikenavnet Heiss), født 24. september 1812 i Drøbak og død 11. november 1905 paa Nordstrand i Østre Aker, datter av Nicolay Wolfgang Heiss, Postmester og skipskaptein og Maren Maria Danielsdatter Schebs (født med pikenavnet Erichsen Scheebs). Parret feiret i 1891 sit guldbryllup.

Prokurator Schøyen solgte i 1883 Schøyen garden for 100.000 kroner til firma NIELSEN, MATHIESEN & CO. (firmaet ble grunnlagt samme år i 1883 av konsul Anth. B. Nielsen og Haaken Mathisen) - og SIMEN LANDET. I 1897 kjøpte firmaet ARTHUR MATHIESEN & CO. ut de andre for 40.000 kroner, men solgte alt i 1903 (20 år etter kjøpsdato) for 90.000 kroner til Ole Moss 1847-1925 (født på Kroksrud gård, vokste opp på Seim gård), gift med Andrea Moss (født med pikenavnet Maarud) og levde i årene 1857-1930.

De fikk barna:

Einar Moss født i 1885, og ugift;

Astrid Maarud Rørholt født i 1887, og gift med kaptein Henrik Christian Borchgrevink Rørholt som levde i årene 1883-1954;

Sverre Moss som levde i årene 1890-1938, han var neste bruker og eier av Skøyen gård, og gift mef Hedvig Moss (født med pikenavnet von Krogh Sundt), hun var fra Oslo og levde i årene 1897-1979;

Hans Olsen Moss Maarud levde i årene 1891-1969, og var gift med Kirsten Larsdatter Moss (født med pikenavnet Opsahl);

Guri Kjuus som levde i årene 1893-1983, og var gift med Ragnar Kjuus;

Mari Pran som levde i årene 1895-1984, og var gift med oberst Sigvardt Adelsten Rosenqvist Pran;

Kari Messelt som levde i årene 1896-1948, og var gift med Olaf Trygve Messelt, se Borgen gård i Oppstad i Sør-Odal kommune;

Sigrid Moss som levde i årene 1898-1925, og var ugift;

Andreas Moss som levde i årene 1900-1958, og var gift med Emma Elisabeth Moss (født med pikenavnet Joerges).

Arvingene etter Ole Moss skjøtet i 1926 til hans sønn for 234.000 kroner:
Sverre Moss som levde i årene 1890-1938, og var gift med Andrea Moss

Kilder:

• "Prokuratorene 1814-1848" av S. H. Finne Grønn
• Sør-Odal bygdebok Bind 6, side 218-271 - Av Birger Kirkeby.

  ---

  ---

Carl Schøyen maleri av Skøyen gård

Maleri av Skøyen. Anthon Bernard Elias Nilsen (som forfatter kjent som Elias Kræmmer) sendte i desember 1912 bildet til Ole Moss med dette brevet: «Idag sender jeg Dem et ærværdigt Maleri af Skøyen, som jeg beder Dem modtage for gammelt Bekjendtskabs Skyld, og som nuværende Eier af Gaarden. Mit Ønske er at Maleriet blir ophængt paa Skøyen, naar De ikke længere vil have det. Billedet fik jeg af gamle Prokurator Thorkild Schøyen da jeg kjøpte Gaarden, det er malet av hans bekjendte og begavede Søn Carl Skøyen, som døde i en ung Alder og som tegnede til at skulle ha blit en fremragende Landskabsmaler. Jeg har ikke sat nogen ny Ramme paa Billedet, men en Klodsmajor af en Reparatør lod jeg pudse den op, desværre blev det stygt gjort — og det faar De undskylde. Paa Skøyen havde min Familie og jeg det hyggeligt de Sommere jeg eiede Gaarden, og haaber jeg at De og Deres Slægt længe maa eie den og have det lykkeligt... P. S. Det er sandt jeg maa fortælle Dem lidt om Skøyen: For c. 15 Aar siden var jeg i Kjøbenhavn og var da inde hos Erik Nicolai Bøgh — han omfavnede mig da han hørte at jeg eiede Skøyen!! Han var nemlig gift med Prokuratorens Søster Andrea Bøgh og havde i sin Forlovelsestid og Ungdom været deroppe særdeles længe og ofte! De skal ved Leilighed faa høre endel af alle hans Historier om Prokuratoren og Skøyen og Forholdene den Gang — de vare kostelige!»

Kilde: Sør-Odal bygdebok bind 6

I 1863 hadde prokurator Schøyen en rettslig tvist angående rettighetene til vannet i Sæteråa, og Sæterskogen, med de daværende eierne av disse.

I 1860-åra kom jernbanen over Skøyen grunn øst for husa på garden. Og helt nord på eiendommen ble Disenaaen stoppested bygget, idag Disenå stasjon.

I 1878 forpaktet prokurator Schøyen bort en eiendom ved Disenaaen stoppested til P. C. Stenberg og Th. Lilleset for 400 kr i årlig avgift. De to startet det første landhandleriet her.

Skøyen gård - fotografi Digitalmuseum

Skøyen gård i dag - yr

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger