Helge Olavson Gile

• Vangsboka 1: Gården Gile https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724002?page=517

Under profilen til Povel Helgesen, har jeg lagt inn ett innlegg om at Povel ikke kunne være første barnet til Helge Olsen, da oppkallings reglene så måtte det være en Ole, og her finner vi sannelig Ole Heljesen på Vigra under her. Dette stemmer utrolig bra, og da må Oluf Jonsen Skarbø bestefar og far til disse nevnt her, ha dratt til Hamar på en presteferd, litt før 1537, da han sikkert ble gift med Ulvhild Helgesdatter. Oluf Jonsen kom nok fra Skarbøen, ( er nevnt en Oluf i Borgen, prest i en gammel bok, og var nok denne karen) men bodde nok på Austrem, da han skaffet 1 mellag i bytte med Samund Myklebust 4.4.1569, og han var nok da en gammel mann da på ca.88 år. Han ville vel få hele garden der, som Povel Helgesen lagmannen , og sønnen Rasmus Povelson Brandal senere eide hele av, samt også Nedregota. Vi ser også at erkebispen i Nidaros var tidligere eier der.

• Vigra boka side 366 og litt på 367.Grava br.nr.17 og 18 https://www.nb.no/nbsok/nb/5bd7d22e216ee0aa87202bf2a7d4c013?lang=no...
• Hareid boka nr 5 side 156. Bruk D https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105013?page=157

                                                                                                                                                     ( Vignetten hans er lik den fra Synes bare endret med 2 prikker på hver sin side av streken, og legges ut under Helge Olsen )

Ca. 1690- Peder Finnson Erdal, Vartdal, f. 1653. g.1. Brita Olsdatter - skifte 1698 (kan ha vært kona til føremannen ) gift 2. Anne Andersdatter Korshamn- død før 1721. Barn her i første ekteskap Endre, Bjåstad 3, jon f 1695, Skeide 1. og så flere…...... (Skeide 1 er garden til min oldefar. )

                                                                                                                                                   Vi finner også en Ola Helgeson på Nøringset Br. nr.6 Hareid side 526. - 1605                                                                                                                                        Ola Helgeson som brukte 4 pd.fiskeleige i 1586 i fylgjr Johan Svaves forleningsbrev til Giske. Det er truleg den same brukaren vi finn i 1603. ( Han kan ha dreve først på Vigra, se over som stemmer bra med opplysningene)  Med slektningane Knut Ivarson, Johannes Nilson, og Ole Karlsson på Skodje og Ole Ingvaldson på Eikrem (Ikke langt unna Sula) gjorde Ola Helgeson ei semje den 6.juli 1583, i det dei skifte arvegods seg imellom. I 1603 finn vi Ola Helgeson som eigar av 2 mællag odelsgods. I pengeskattmantallet same året er han kalla for ” Oluf Helgesen Suldal ” og dette gardsnamnet er stundom nemt også elles. Knut og Sivert Nøringset er nemde saman med Ola i 1603, og desutaen drengen Sivert Nøringset, Knut og Sivert kan ha vore sønene til Ola.                                                                                                                       ( Vil jobbe videre med dette arveoppgjøret i Skodje om jeg finner noe der )

Ca.1605 til 1645 Knut Olsen skatta for 3 mel. Odelsgods 1612, av 1 ½ mellag 1619. Vignetten hans ligner på Helge Olsen sitt, men litt endret se 230 i 1623 fra Strømme, vedlagt på Helge sin profil, for samenligning. Drenger på garden; Syver,Lars,Mikkel, og Vernikk (1611), Ole og Jon (1618), Peder (1621), Erik (1624), Elling (1627). ( Barna på gardene var ofte oppførte som drenger, og dei hadde nok ikke så mange drenger, så er nok barna mange av disse.) Erik Nøringset er kalla ”Ødegardsmann" og husmand i 1630 åra. Knut og ” encken Sullen ", rusta ut Ole Olsen Brandal til soldat i 1611. ( Det var ofte slektskap med dei som rusta ut soldater) . ”Hans Syltedall” bygsla 4 1/2 mel.jord i 1623, og kan etter namnet å døme (sml.Suldal ovanfor) ha vore frå Nøringset, men bygslegarden er ikkje nemd. Ein av drengane på garden er kalla for Peder "Nøringsetbakken) 1641-45. Både Knut Olson og sonen Nils Knutson er nemde i Koppskatten 1646. Knut var da enkjemann.

Ca.1645 – 1680 Nils Knudsen ca. 1614 – 1680. Barn; Knut ca. 1656. Nils Knutson var troleg son til føremannen. Han "bruker alt " heiter det i 1661. I 1658 fora han 1 hest, 7 kyr, 1 ungkrøter, 5 sauer, og 2 geiter.

Ca.1680 Nils Olsen gift med N.N. Barn Ola n.br. Nils er nemd som bruker her i 1682. ( kan være sønn av han fra Hareid nevnt øverst, mulig fra Vigra ), og vart då dømd for "falsk Landskyldelse samt mere hans Traadsighed". Han hadde levert noko ring ost isteden for smøret han skulle yte. Ei Søvi Olsdatter Nøringset bøtte i 1705 for leiermål med Arne Knutson Kaldhol. Ho var kanskje syster til Nils Olsen. Ser vi på bygdeboka for Ulstein og Hareid nr VI, side 403, så ser vi her at en Paul, ikke nevnt med farsnavn , ( da han nok var en kjent kar ) drev garden Nedre Liaset nr 75 i tiden 1613 til 1623, og på side 395 i samme boka på nabogarden Øvre Liaset br nr 74 Helge uten nevnt farsnavn ( han var nok også en kjent kar) drev garden – til 1634. Dette er nok beviset på at disse var karene vi har etterlyst hvor dei bodde. Helge Povelsson er også nevnt i Bergen i retten, og ikke i Oslo om han bodde på Gile, så min påstand er nok at han vart gift med datter av Helge Sevalsen Hareide, som flere har skrevet men trodd var feil, men som dette over viser var riktig. Videre så var garden Ilset som flere granskere har skrevet som en gard som Helge ikke solgte, men eide til han døde, nok er feilskriving for Liaset, som heller ikke viser noen eier på Ilset med navnet Helge eller andre kjente navn i denne slekta. Både Øvre og nedre Liaset var nok ett bruk på denne tiden, med navnet Liaset. ( ikke Ilset). Vi ser også at Helge i bygdeboka for Gile nr 1, har hatt en tvist om Ilset og har slått sorenskriveren i retten, samme sinne som slektningen presten Rasmus Povelsson hadde. Han slo også sorenskriveren i hodet med ett ølkrus er det fortalt, i ett møte i Ulstein, i frustasjon, 9.10.1639, og det kan være alt dette med arv og annet som låg bak……

Under bygdeboka i Vang står det at Ulfhild kan være mor til Helge Olsen Gile, men jeg tror grunnet årstallet 9. juni 1537, så er hun nok mer kona til Helge, og født da som han ca 1515. Da var hun 22 år. Åse Lund var fra Lund i Stange, samme som makeskiftet ca. i 1570 med Sigurd Halvardsen med Fokhol med 2 huder til 15 lispund i Lund i Stange med Helge, se under. Jeg har spekulert på hvordan Helge kunne ha så meget penger til å kjøpte den store garden Gile for, men når kona da arvet i 1537, og Pål født ca. 1540, da stemmer dette bedre.

Side 503 i samme bygdeboka i Vang Gile står følgende: Inntil 1492 hadde Ingrid Krakesdotter ått en part på 6 øresbol i Gile. Den 5.des.1492 er biskop Herrmann på Hamar og Ingrid på nabogarden Farmen for å foreta et makeskifte. Ingrid fikk 1 hud jord i Myr i Vang mot at Hamarbispen fikk parten på 6 øresbol i Gile. Ettersom bispen var interessert i å få tak i jord i Gile, åtte han trulig en del av Gile fra før. Trulig etter reformasjonen i 1537 har kongen solgt eller makeskiftet bort garden til Helge Olsen, eller svigerforeldra hans. På denne tiden er Gile såkalt bondegods og Helges etterslekt er eiere i lang tid. Gile bygdebok

Side 515 og litt 516

Arne Alvsen er nevnt på Gile fra 1602 til ca. 1625/26. gift før 1600 med Mari Helgesdatter fra Gile, og hun levde til etter 1641. Av barn kjenner vi : Helge neste bruker, Birgitte (Berte) født ca. 1600 gift ca.1623 med Toratein Colbjørnsen, Arneberg i Solør født ca. 1605 gift ca. 1630 med Arne Kolbjørnsen Svenneby i Solør.

I 1612 skattet Arne av ett jordegods på i alt

                              8 huder, 4 skinn:

Dette året skattet Arne av 1 hud mindre enn året før, da han hadde tapt dette i ei rettssak.

I 1624 hadde Arnes jordegods økt. Han skatte da totalt av

                              20 ½ hud jordegods

I 1625 sto Arne og Helge som brukere og skattet av samme jorda som året før bortsett fra Jorda i Sørum og Mysen

Har utelatt spesifikasjoner fra bygdeboka , da dette er utlagt før under J. Gardner, Sollied e.t.c.

Helge Arnesen født i slutten av 1590 åra død før 1637 gift 1628/29 med ”Helje" Sigvordsdatter /Simensdatter

( Her har bygdebokforfatteren tatt samme misforståelsen som flere siden, laget ett navn som dei ikke viste stemte med en Helge Sigvordsen fra Hareid, og saken var tatt opp i Bergen ikke i Oslo, så måtte være fra Vestlandet.)  Helje gift 2 gang med Skaris Jensen, se neste bruker. Helge og ”Helje” hadde barna: Mari født ca. 1630 død ca. 1707, gift 1. med Torsten Olsen Snarhol i Våler gift 2. gang med Sjurd Evensen Rolstad i Grue gift 3. gang med Hermann Johansen Rolstad, Anne født ca. 1632 død etter 1699  gift med Ola Olsen Nor i Brandval,  Arne født ca. 1634 død seneest 1699, bruker på Leuve i Hedrum fra ca, 1670 gift 1668 med Elken Justdatter. Helge nevnes i kildene på Gile fra 1621.     I 1621/22 fikk han bot fordi han hadde skutt Ola Hafsal i armen med løst krutt, riktig nok uten å gjøre noen skade. I 1625/26 kom han borti ei alvorligere sak. Da måtte Helge  bøte med hele 13 rd 22 skilling fordi han hadde hogd Bjørn Olsen Velt-Dørum og stukket Bjørn Ingvoldstad med kniv. I 1629/30 måtte han ut med 6 ½ rd for leiermål med ”Helje” før ekteskapet. Endelig måtte Helge bøte 2 rd i 1630/31 for domrov i forbindelse med en dom mellom Helge og futen Nils Eriksen om Ilset. Helge hadde altså forsøkt å hindre at dommen ble satt ut i livet. Helge må ha vært en heller stridbar person og ble sjøl drept på en dramatisk måte. I 1637/38 fikk Tarold Lerhus bot fordi han hadde sått i hjel Helge Gile, men drapet var skjedd i sjølforsvar. Helge åtte mye gods. I 1628/29 skattet han av 3 hud 3 skinn i Gile, 3 skinn i Rusten, 4 skinn i Vardeberg, 1 hud i Ryen, 1 hud i Løfsgarden i Åsnes, ½ hud i Skramstad i Løten. Samme året åtte mor hans 2 ½ hud i Blæstad 2 huder 4 skinn i Vardeberg og 2 skinn i Rusten.   

(Alle ser jo her at bygdeboka i Gile har tatt Helge som en person og ikke 2. Den første nevnt er, Helge Povelson som døde iflg. sak i Bergen i 1635, og bodde på Øvre Liaset og faren Povel Helgesen på nabogarden Nedre Liaset, se bygdeboka over fra Hareid og Liabygda. Den 2. er sønnen til Arne Alfsen Gile og dattra til Povel Helgesen Mari Povelsdatter, som hette Helge Arnesen Gile og døde da i denne slagsmålsaka i 1637/38. Videre ser vi at det med Ilset, nok var feil og han er fradømt denne garden som er feil beskrevet, og skulle vært Liaset i Hareid. Det var sikkert samme sak presten Rasmus Povelson i Brandal reagerte på i 9.10.1639, nevnt over etter at Helge var død.)

Så har jeg tidligere skrevet at faren til Rasmus Pedersen Skeide, kom fra Liavågen.Vi ser der på Skeide garden, at neste leier der kom også fra Lien som er navnet Liaset også nevnt Lien. Også en annen på nabogarden der Rasmus Pedersen bodde, vart inngiftet på Lien, samt det er nevnt flere historier at noen slo en Lien på Skeide på hans hode. Rasmus Pedersen var ordfører i Bergen, og det var det nok mange som ble på denne tiden, også Lille Jon som var ordfører, som ble gift først med ei dame Magdalena Thørrisdatter som flyttet til Skeide, og dei var sikkert kjente fra tiden i Bergen. Hun vart senere gift med futen Hans Laurentzson, som døde i 1569. Hun underskrev ett kjøpsdokument 1592 på Skeide, og salg av Synnes eide på 5 mælling til Povel Helgeson. Så Peder og encken på Nedre Liaset br nr. 75 var nok bestefar og bestemor til Povel Helisen, og han arvet etter sin svigerfar Rasmus Pederson. . Povel Helgeson hadde nok også oldeforeldra sine på Øvrelid, der vi har på br.-nr.1, Peder og Maritta, og der presten Rasmus Povelson senere eide fra 1629, og drev den som avlsgard, og slekta videre til 1710.

Side 403.

Br.nr.1.

… ca.1605. Peder Peder Liaset er nemde berre i eit manntal over pengeskatten i 1603.

Ca.1605 til 1612 Enkja ”Enckenn Lissetter " la leidang og tiende i 1607, men er nemnd også i eit manntal over pengeskatten i 1611.

1613 til 1623 Paul Det ser ut til at det var ved denne tid bruket vart delt. Kanskje var det enkja som fekk fråskilt eid part for seg og mogleg vart gift Paul Rasmussen på den andre parten av dette bruket, for i Paul Liset si brukartid var det 2 brukarar på nedre Liaset, og slik vart det i hovedsak verande opp til nyare tid. Paul Liaset var samnemnd med Paul Rasmussen på den andre parten i Liaset. Paul Liaset er nemnd her enno i 1625. ( skattlegginga kom året etter, så han kan da være død 1623/24.)

Vi kan her også nemne at andre sonen til Povel Helgeson, Rasmus Povelsson Brandal, tok over Nedrelid og dreiv den som avlsgard i tillegg til Brandal, så hvorfor ville han det, jo han hadde selvfølgelig følelser for garden som oldefar hans kom fra, og kjøpte opp mer fra.

Nedrelid br nr 76. Side 420 same boka.

1631 til 1710 Avlsgarden Nedrelid Presten Rasmus Brandal prest i Dimnesund kall er fyrst nemd på ein annan part av Nedrelid, men berre eit par år. Snart finn vi han som brukar av heile Nedrelid.

I samme boka står følgende:

Brukarane: Ingen brukarar er nemnd korkje på Øvre eller Nedre Liaset i Tiendepenningskatten 1519 til 1521. Det er lite trulig at Liaset var nokon øydegard på den tid.

Øvre Liaset br.nr. 74.

Side 395/96. .. 1634 Helge Helge Liaset er ikkje nemd med farsnamn. Han la meir tiende av sitt bruk enn grannane Peder og Nils, og det kan tyde på at han sat på eitt større bruk.. I 1611 rusta han ut Syver Pederson Nedrelid saman med Kristoffer Nedrelid. I 1621 måtte Helge ut med ei bot, fordi han hadde nekta å ” ro Klaus Daaes Baad over havet ” Han var utboden til skyssferd, men møtte ikkje fram. Han er i 1626 førd som brukar av 1 ½ våg 9 merker fiskeleige i Øvre Liaset. I 1628 var han den einaste brukaren i Liaset som ikkje var ”udarmet”. Sakse og Jetmund Liaset er nemde her i 1630, men er ikkje nemde her seinare. Sameleis ”Encken og Jetmund Liseter ”

I tidskriftet Norges Slektshistorisk tidsskrift står det under nr VI side 169 til 177 "Gamle Thore Pyting;s " efterslekt i Norge Av: S.H.Finne-Grønn og Henning Sollied

Side 170 midt på står det følgende om biskopen i Hamar. Nu oplyser stamtavlen at Ingrid Thoresdatters ektefelle "Pyting Olofson" , var bror av biskop Herman av Hamar, og dette synes også å passe ganske godt med hensyn til navnene på ekteparets to yngre sønner; Truls og Hermann. Biskop Hermanns fulle navn var nemlig som bekjent Hermann Thrulsson. Han var født i 1440 årene og ble 1473 immatrikulert ved Rostocks universitet, ved hvilken anledning han benevnes "Asloensis". Fra 1482 av nevnes han som kannik og sogneprest ved Clemenskirken i Oslo, og blev 1488 biskop i Hamar og døde 1503 (Se D.N. XVII B side 257, samt arkivar Finne-Grønns artikkel i NPT III side 414 flg.) Biskopens segl viser en tverrdelt skjold; i øverste (mindre) felt en knute, i nederste en ibskall. Om hans slektsforhold vites ikke meget, men iflg. Finne-Grønn (l.c) hadde han en brorsønn hr. Truls Olufssøn som var kantor ved Hamar domkirke i 1520 årene og ennu levet i høy alder 1552, og hvis sønn igjen antagelig var den Oluf Trulssøn som var Hamarbispensog blev adlet av Christian II i 1532 og er stamfar til slekten Hummer. Oluf var gift med Birgitte Olavsdatter (Skaktavl) en slektning av den siste katolske biskop i Hamar , Mogens Lauritssøn, som ble tatt til fange i 1537 ved reformasjonen og sendt til Danmark hvor han døde i 1542. Man vet altså ikke om Hermann hadde noen barn, men garden Gile ble nok som bygdeboka sier tatt i pant til kongen. Og dette stemmer også med datoen med når Ulfhild fikk sin gave fra Åse Lund i 1537. Hun kjøpte nok da garden Gile av kongen, da hun sikkert fikk en del arvepenger. Sjekker mere på Lund i Stange, så får vi se.

Diplomentarium Norvegium står følgende: Nr. IV 1110

Fem lagrettesmænd kundgjøre, at Ulfhild Helgesdatter fik Thingsvitne om, at hun var rette Arving til det Gods, som Åse Lund efterlod seg. Datert Gudaker den 9 juni 1537

Lagrettesmennene var: Eyvind Monssønn, Sigurd Alm, Torgeir Wefflingstad, Julian Lundt, og Amund Dall

Arne Alfsen Gile er ikke den samme som Arne Alfsen fra Arneberg, se gardene han eide, som var helt forskjellige, og egne skriv om dette av Johan Garder, lagt dette under Arne Alfsen Gile, se der.