Povel Helgesen Brandal

How are you related to Povel Helgesen Brandal?

Connect to the World Family Tree to find out

Povel Helgesen Brandal's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Povel Helgesen Brandal (Gile)

Birthdate:
Birthplace: B nr 193 Gile, Vang, Oppland
Death: 1623 (76-86)
Nedre Liaset br nr 75, Jørungavaag, Hareid, Møre og Romsdal
Immediate Family:

Son of Helge Olavson Gile and Mari Povelsdatter
Husband of Lisbet Rasmusdotter Brandal and Anna Andersdatter Gile
Father of Rasmus Povelsson Brandal; Karen Paulsdatter Fyndbo / Graff; Helge Povelsson Øvre Liaset and Anders Povelsson Brandal
Brother of Private
Half brother of Hans Helgessøn Helstad; Maren Helgesdatter Gile; Arne Helgesson Gile and Åse Helgesdatter Nashaug

Occupation: Lagmann i Bergen og Gulating
Managed by: Private User
Last Updated:

About Povel Helgesen Brandal

Povel Helgesen Brandal, f. ca 1542 i Vang, Hedemark. Han giftet seg med Elisabeth Rasmusdtr.Vatne Nedre Synes, f. i Synes, Haram, Møre og Romsdal, (datter av Rasmus Hansen Pegard Vatne og Ingeborg Povelsdtr. Synes). Povel døde i Brandal, Hareid, Ulstein, Møre og Romsdal.

DETTE SKREVET OVER ER JO HELT FEIL,

og er et gammelt forslag, uten noen beviser, som er tilbakeført delvis i Balansepunktet, og annet skriv, se slekt og odelsstavlen til ” Slekten til Synes godz ”, her står moren oppført som Karine, noe også datterdatteren Karen eller Karine, også hette. Men at svigerfaren til Povel Hellisen  hette Rasmus Hansen ordfører fra Bergen, som Bjørn Jonson Dale skriver i Balansepunktet, er jo også helt feil, da det også står nevnt at en Rasmus Pedersen var nevnt på Brandal sammen med Povel, og att det etter at han forsvant så økte gardsmassen til Povel fra 66 til 82,5 mælag gods. Se om Rasmus under mitt skriv, hvor han bodde, og som Magdalena Thørrisdatter også flyttet til, eller like ved på Skeide som det står i kjøpebrev fra 1592.

Alle forstår vel at dette var arven etter svigerfaren Rasmus Pedersen og svigermoren Karine Lawerensdatter og kom fra faren hennes Lawrents Berntson Osnes, som han også nevner i samme stykke. Bjørn Jonson Dale har skrevet at arven var fra Osnes og Hatløya som Rasmus Povelson Brandal senere eide på br.nr.1, og hvor min tippoldefar Peter Ellingson også bygsla av sønnen hans. Men Rasmus hadde nok en bror, som jeg senere skal skrive om fra Liaset og Øvrelid og Nedrelid i Hareid, som også presten Rasmus Povelson Brandal brukte senere til avlsgard fra 1929, og utover i mange år til 1710. Denne broren må også ha arvet i Hatløya og Osnes, og som var minst like stort som dei andre 16,5 mælaga Rasmus arva derfra, og begge må da ha kommet fra Liavågen i Hareid.

SE UNDER

LINKS

http://www.soga.no/bjodale/kronologien/hustingrid.htm

BJØRN JONSON DALE:

Lagmannssonen Rasmus Povelsen Brandal, prest i Hareid og Ulstein, satt til han døydde 1660 med eit stort jordegods, der mestedelen ser ut til å ha vore gammalt synnesgods, som faren i si tid samla i kraft av hustru Lisbet sin odelsrett. Men éin del av godset, tredjedelen av Osnes i Ulstein og meir enn tredjedelen av Hatløygarden, er aldri nemnt i samband med Synnesgodset. Dette gjeld for så vidt også garden Brandal i Hareid, som Rasmus Povelsen eigde fullt ut.

 Men om Osnes-/Hatløygodset ikkje skreiv seg fra Synnesgodset, kven kunne då ha brakt det inn i Brandalætta? Lagmannen Povel var det neppe - for han var austlending - men kva med Rasmus, mannen til Karine, og kva med den ukjente mannen til hustru Ingrid?

Bjørn Jonson Dale skriver i sin innledning:

Presten Rasmus Povelsen Brandal var son av lagmannen i Bergen, Povel Helgesen, og kona, hustru Lisbet Rasmusdatter. Rasmus Povelsen Brandal var gift med Gjertrud Iversdatter, datter av presten i Norddal på Sunnmøre, Iver Eriksen. Iver Eriksen var far til Erik Iversen Nordal, prest i Leikanger i Sogn, som igjen var far til presten Iver Eriksen Leganger. Povel Helgesen var austlending og adelig.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Følgende under her er innlagt av Lars Kåre Skeide med følgende tillegg fra Ulsteinsbøker, og andre : At han var adelig er det intet som står om dette, bare noe man kan anta utifra følgende. Det eneste som kan antyde noe slikt er som også redaktør Johan Setsaas skriver i sitt svarbrev til meg , se under, at faren til Povel Helgesen , Helge Olavsen Gile, var nr. 3 av 24 lagrettesmenn, og nok ville vært godt voksen iflg. diplomet av 1567, og vel ansett ved dette tilfellet, og født ca.1500, så 67 år er jo godt voksen.. Både dette, og det at hans ”antatte” sønn, Pål Helgesson ble sendt på skole, og i Bergen, og ikke i Oslo, som passet bedre med Østlandet, signaliserer at vi her trolig står ovenfor en aristokratisk slektskrets, fra opprinnelig Sunnmøre. Han var også som antydet, muligens Austlending, men jeg tror også av Sunnmørsk avstamming. Hr. Sollied og Johan Gardner og Hr. Finne-Grønn har vel også som Johan Setsaas i sitt brev, vært av samme oppfatning, i sine avhandlinger om slekten. Særlig dette med at han ville tilbake til Brandal, Liavågen, og andre garder i Ulstein og ikke Gile og til alle andre gårdene sine på Hedmark, da han ble avsatt som Gulatings lagmann i 1603, gjør at han måtte ha sterke røtter i Ulstein. Det er også rart at han ikke flyttet til Synes på Vigra i Borgund, da han eide hele nedre garden og sikkert også litt av den midre delen, der i 1603, men flyttet av alle steder til Øvre og Nedre Liaset, eller Brandal, men tror det sistnevnte var vanskelig, da det allerede bodde folk der som hadde bodd der helt fra før 1500. Man kan da stille spørsmålet ? Hvorfor ? Dette bumerket har den vanlige korsen påført som andre personer av Synes slekta førte. Om vi ser på innlagt foto av vignetten til Oluf Jonsen Skarbø, og Hellie Olavsson Gile, far til Helie Powelsson Brandal, så er dette bumerket til Johannes Olavsson Bigset og vignetten til Hellie Olavsson Gile temmelig like og beviser nok nå at Hellie Olavsson kom fra Vigra opprinnelig. ( Jeg har snudd bumerket (signetet), da det nok vistes opp ned på dokumentet.)

Vi ser av kjøpsbrevet og bumerket til Johannes Olavson Bigset i 23.5.1601 påført kjøpsbrevet utstedt i Bergen, for en del av Brandal , vist frem i juni 1610. Han kjøpte for 8 rdl, og jeg har funnet ett annet kjøpsbrev fra 1604, der det ble betalt og viser at han Povel må ha kjøpt ca. 5,5 , avrunda til 6 mællag, og det kunne ikke være i Brandal, da denne slekta der ikke eide så mye , tror derfor at dette må være fra andre arvinger i Brandal.

Ole navnet kommer nok fra en Oluf eller Ole som har ført til at Kort har kommet til garden Brandal , og vi ser heller ikke at Hans er ført videre i navn på Brandal før meget senere og da i slekta til Rasmus Povelsson ..... Ei datter med far Oluf eller Ole har gitt han garden, og derfor oppattkallet med Ole, først neste sønn, så .... Tror at en datter født ca.1500 av en Oluf Jonson Skarbøen, født ca.1480, og har giftet seg med Kort i 1520 , og han fikk jo også bot i 1522, for kanskje for tidlig kommet med kona. Helge Olavsen sønnen til Oluf Jonson Skarbøen har samme vignett , og vi ser at Johans Olsen har nesten samme, bare snudd opp ned, samt at kjøpet med 8 rdl har vært ca. 5,5, avrundet til 6 mællag, da jeg har funnet ett tilsvarende kjøp i 4.11.1604, som jeg kan legge ut ett klipp fra, på profilen til Povel Helgesen, som viser verdier på samme tida. Har ikke hatt tid å oversette hele kjøpsbrevet, ennå. Johans Olsen Bigset kan da ikke være sønn til Ole Olsen her, da alle sønnene hans til sammen da var 6 stk. med eventuelt Johans, og altså måtte hele garden Brandal da være på hele 5,5 x 6 = 33 mællag, og garden var bare på 18 mællag totalt. Selv om vi flytter Johans Olsen Bigset opp ett hakk til Ole Kortson, så må Johans i tilfelle blitt mye over 100 år, og dette, og at han da måtte hete Kortson med farsnavn , gjør at bygdebokforfatteren har bommet totalt, og dette stemmer ikke, så han er ikke i slekt fra Kort fra Brandal. Helge Olesen Gile fikk jo store gardparter på Hedmarken. Ole Helgesen elste sønnen fikk gard på Grava 17 og 18 på Vigra, og sønnen hans der hette Nils.

Desse vignettene kommer fra Synes slekta på Vigra, og jeg har også funnet mange flere slike både i Nesset og flere steder i Hareid..

Bygdeboka for Hareid nr 5 side 29.

   Har flyttet litt på det som sto i boka, men alt er tatt med. Grunnen var at det var litt rotet oppsatt, og kunne misforstås. Heile garden samla. 1520- Kort Brandal    ( født ca.1470 død ca. 1555 ) Kort Brandal er ikkje nemd med farsnamn. Han la Tiendepenge skatt 1519-21 med 1 1/2 lodd sølv og med 1 1/2 lodd for jordegods han åtte. I 1522 la han 7 mark for ukjent lovbrot. Heile 1500 tallet til endes er her nemnt berre 1 bruker i Brandal.                                                  (Man skattet ikke av gods man åtte, bare utenom sitt eget, ……. og lovbrotet 1522 kan ha vært at kona kom for tidlig rundt 1520, bota 1522. ) (Men sønnen kan også være denne en  brukeren, da Kort over nok var død før 1600, noe også neste viser, vi anslår han født 1470.  Kort  var ett skjeldent navn, død anslått til 1555, da 85 år )

- 1605 Ola Kortson ( 15.. - ca.1610 ) ( født sikkert da ca.1520 og død ca.1603 da 83 år, skattlagt litt etter han var død) Han var lagrettesmann i 1597 ( dei måtte være over 30 år før dei vart dette ) Ein veit at han hadde sønene : Ola Olsen og han finst ikkje etter 1609. ( født da ca.1555 død før 1603 da 54 år, kan være død før 1603 se nederst her), og Rasmus Olsen, er ikkje nemnt etter 1600 .( født da ca. 1555 død før 1600, da 45 år) Peder Olsen ( født da ca.1558 død ?) Kort Olsen ( født da ca. 1555, død etter 1627, da over 72 år da han stal sølvskeia fra presten Rasmus , og han hadde ei datter i 1615, som fikk ett barn, se under) Ein Paul Olson Brandal bøtte for frillelevnad med Marta (Margrete) Olsdatter Brandal i 1613 (Hun må være datter av Ole Olsen født 1555, altså var dei søskenbarn, og hun født da ca. 1590.) Han ( Paul ) var truleg bror til Ola Olsen og son til Ola Kortson. Ragnhild Kortsdatter bøtte i 1615 for eit barn ho hadde fått utenfor ekteskap med Jetmund Sæmundson Barstad i Ørsta. ( Ho må være datter til han Kort Olsen, og far til barnet kan være fra Vartdal, der vel mange Barstad ) Det er sansynlig at også Johans Olson Bigset var son til Ola Kortson, og desuten nedadnemde Peder Olsen Brandal.

                                                                                                                                                     ( Johans Olsen Bigset født da ca. 1560 , og hadde garden på Bigset i 1600, død 1627, da 67 år og Bygdebokforfatteren har regnet med dette, grunnet at han Johans Olsen Bigset solgte i Brandal, men ikke sikkert )

1605 - 1626 Ola Olsson ( Var nok sønn til Ole Olsen over sønn av Ola Kortson, født da ca.1585 død 1626 , se over da 41 år) Pengeskatten for 1603 nemner dei under, foruten ovennemnde Ola Kortson, ( men man ble skattlagt på etterskudd som i dag.). Ola Olson var i 1611 utskreven til soldat i Skånekrigen og vart utrusta av Knut Nøringset og enkja på Ødegård. Han er nemd som eigar av 1 1/2 mellag jordegods, seinare bare av 1/2 mellag. Han døydde i 1626. ( født da ca. 1585 død 1626 , da 41 år) Vilhelm Olsen ( født da ca. 1587, død ?) Peder Brandal ( født da ca. 1589, død ?) I 1607 finn vi også dei over nemd her, og dette siste året ,1607, la dei alle tiende av garden.

                                                                                                                                                      ( Alle må da ha skattet av 1 1/2 mælag : 3 brødre, altså hver 1/2 mælag, og miligens enka som døde i 1627, med 1 ½ mælag, totalt 3 mælag i totalt 16 mælag i Brandal. Da blir dette nok en datterpart med 50% av 6 mælag.)

Broren Johans Olsen budde på Bigset og hadde selt en part i Brandal til Paul Helgeson Brandal for 8 rdl i 24.5.1601 (diplom), skrevet i Bergen. ( Kan være broren se sansynlighets beregning over )

1625 til 1627 enkja etter Paul Helgeson synest å ha brukt garden eit par år.

                                                                                                                                                  (dette er nok enkja etter  Ole Olsen født ca.1555 død før 1609, kan være før 1603, se neste linje, samt over ikke nevnt i skatten for 1603, og mor til Ola Olsen, født 1585 som døde i 1626 som det står  over, hun mora født da ca. 1560, Hun var nok denne Lucie Svendsdatter som Povel Helgesen ikke fikk fra garden, og da mistet stillinga si i 1603. )

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105013?page=29

Under profilen til Povel Helgesen, har jeg lagt inn ett innlegg om at Povel ikke kunne være første barnet til Helge Olsen, da oppkallings reglene så måtte det være en Ole, og her finner vi sannelig Ole Heljesen på Vigra under her. Dette stemmer utrolig bra, og da må Oluf Jonsen Skarbø bestefar og far til disse nevnt her, ha dratt til Hamar på en presteferd, litt før 1537, da han sikkert ble gift med Ulvhild Helgesdatter. Oluf Jonsen kom nok fra Skarbøen, ( er nevnt en Oluf i Borgen, prest i en gammel bok, og var nok denne karen) men bodde nok på Austrem, da han skaffet 1 mellag i bytte med Samund Myklebust 4.4.1569, og han var nok da en gammel mann da på ca.88 år. Han ville vel få hele garden der, som Povel Helgesen lagmannen , og sønnen Rasmus Povelson Brandal senere eide hele av, samt også Nedregota. Vi ser også at erkebispen i Nidaros var tidligere eier der.

Vigra boka side 366 og litt på 367.

Grava br.nr.17 og 18

Helje Olufsen betalte eit halv lodd i tiende og same for jordegods i 1520. Av 24 vog fiskeleie i Blindheim då, brukte Ole Heljesen 20 vog( 80 mællag) fram til 1600, overteke av Nils Olsen i 1603. men i 1624 delt med Unge-Nils, der Nils Nilsen i 1639. brukte det heile, men hadde bruket sitt delt i 1650 med sonen Peder Nilsen 1620 -80. I 1674 var fiskeleiet redusert til 18 vog, då med 1 vog til Peder Olsen Blindheim 1672-1719 Gift 1. gang 1698 med Anne Jonsdatter Bjørnøy 1674-1717, gift 2. gang 1718 med Anne Jonsdatter Myskja 1692-1748, og ho 2.gang 1720 med Nils Hansen Myren 1691 - 1732. Barn finn ein berre etter Nils og Anne: Nils Nilsen 1722 -1804 født 61 med Ingeborg Ivarsdatter Olsvik 26-13, som bygsla gardsbruket Groven på Langlo, Stranda. Marte 1725, Inger 27, Nils d.y. 25- der alle er reiste frå Vigra. Formyndaren deira var morbroren Nils Jonsen Fjørtoft.

Hareid boka nr 5 side 156. Bruk D

                                                                                                                                                     ( Vignetten hans er lik den fra Synes bare endret med 2 prikker på hver sin side av streken, og legges ut under Helge Olsen )

- 1684 Ola Nilsen f. Ca. 1616, og er kalla for "Sul-Ola" og må ha kome fra Sulalandet på andre siden av Brandal. ” Hans kone og pige" er nemnd i 1648. Bruket var på 6 mællag og i 1658 er de oppgjeve ein buskap av giskegods: 1 hest, 2 kyr, og 2 smaler (sauer). I 1660 åra er han nemd med 10 mellag i Hareid. I 1687 vart han stemd av en Hans Anderson for skyssforsømmelse og orsaka seg med ” at være svag ”. Han er nemnd med 9 mellag 13 mrk. i 1670 åra. Han var gift, men vi kjenner ikkje namnet på kona. Ei dotter, Ingeborg Olsdatter, fekk barn med Knut Olson Åm (Vartdal) i 1699. Til straff vart begge sette i gapestokken.

Ca. 1690- Peder Finnson Erdal, Vartdal, f. 1653. g.1. Brita Olsdatter - skifte 1698 (kan ha vært kona til føremannen ) gift 2. Anne Andersdatter Korshamn- død før 1721. Barn her i første ekteskap Endre, Bjåstad 3, jon f 1695, Skeide 1. og så flere…...... (Skeide 1 er garden til min oldefar. )

                                                                                                                                                   Vi finner også en Ola Helgeson på Nøringset Br. nr.6 Hareid side 526. - 1605                                                                                                                                        Ola Helgeson som brukte 4 pd.fiskeleige i 1586 i fylgjr Johan Svaves forleningsbrev til Giske. Det er truleg den same brukaren vi finn i 1603. ( Han kan ha dreve først på Vigra, se over som stemmer bra med opplysningene)  Med slektningane Knut Ivarson, Johannes Nilson, og Ole Karlsson på Skodje og Ole Ingvaldson på Eikrem (Ikke langt unna Sula) gjorde Ola Helgeson ei semje den 6.juli 1583, i det dei skifte arvegods seg imellom. I 1603 finn vi Ola Helgeson som eigar av 2 mællag odelsgods. I pengeskattmantallet same året er han kalla for ” Oluf Helgesen Suldal ” og dette gardsnamnet er stundom nemt også elles. Knut og Sivert Nøringset er nemde saman med Ola i 1603, og desutaen drengen Sivert Nøringset, Knut og Sivert kan ha vore sønene til Ola.                                                                                                                       ( Vil jobbe videre med dette arveoppgjøret i Skodje om jeg finner noe der )

Ca.1605 til 1645 Knut Olsen skatta for 3 mel. Odelsgods 1612, av 1 ½ mellag 1619. Vignetten hans ligner på Helge Olsen sitt, men litt endret se 230 i 1623 fra Strømme, vedlagt på Helge sin profil, for samenligning. Drenger på garden; Syver,Lars,Mikkel, og Vernikk (1611), Ole og Jon (1618), Peder (1621), Erik (1624), Elling (1627). ( Barna på gardene var ofte oppførte som drenger, og dei hadde nok ikke så mange drenger, så er nok barna mange av disse.) Erik Nøringset er kalla ”Ødegardsmann" og husmand i 1630 åra. Knut og ” encken Sullen ", rusta ut Ole Olsen Brandal til soldat i 1611. ( Det var ofte slektskap med dei som rusta ut soldater) . ”Hans Syltedall” bygsla 4 1/2 mel.jord i 1623, og kan etter namnet å døme (sml.Suldal ovanfor) ha vore frå Nøringset, men bygslegarden er ikkje nemd. Ein av drengane på garden er kalla for Peder "Nøringsetbakken) 1641-45. Både Knut Olson og sonen Nils Knutson er nemde i Koppskatten 1646. Knut var da enkjemann.

Ca.1645 – 1680 Nils Knudsen ca. 1614 – 1680. Barn; Knut ca. 1656. Nils Knutson var troleg son til føremannen. Han "bruker alt " heiter det i 1661. I 1658 fora han 1 hest, 7 kyr, 1 ungkrøter, 5 sauer, og 2 geiter.

Ca.1680 Nils Olsen gift med N.N. Barn Ola n.br. Nils er nemd som bruker her i 1682. ( kan være sønn av han fra Hareid nevnt øverst, mulig fra Vigra ), og vart då dømd for "falsk Landskyldelse samt mere hans Traadsighed". Han hadde levert noko ring ost isteden for smøret han skulle yte. Ei Søvi Olsdatter Nøringset bøtte i 1705 for leiermål med Arne Knutson Kaldhol. Ho var kanskje syster til Nils Olsen. Ser vi på bygdeboka for Ulstein og Hareid nr VI, side 403, så ser vi her at en Paul, ikke nevnt med farsnavn , ( da han nok var en kjent kar ) drev garden Nedre Liaset nr 75 i tiden 1613 til 1623, og på side 395 i samme boka på nabogarden Øvre Liaset br nr 74 Helge uten nevnt farsnavn ( han var nok også en kjent kar) drev garden – til 1634. Dette er nok beviset på at disse var karene vi har etterlyst hvor dei bodde. Helge Povelsson er også nevnt i Bergen i retten, og ikke i Oslo om han bodde på Gile, så min påstand er nok at han vart gift med datter av Helge Sevalsen Hareide, som flere har skrevet men trodd var feil, men som dette over viser var riktig. Videre så var garden Ilset som flere granskere har skrevet som en gard som Helge ikke solgte, men eide til han døde, nok er feilskriving for Liaset, som heller ikke viser noen eier på Ilset med navnet Helge eller andre kjente navn i denne slekta. Både Øvre og nedre Liaset var nok ett bruk på denne tiden, med navnet Liaset. ( ikke Ilset). Vi ser også at Helge i bygdeboka for Gile nr 1, har hatt en tvist om Ilset og har slått sorenskriveren i retten, samme sinne som slektningen presten Rasmus Povelsson hadde. Han slo også sorenskriveren i hodet med ett ølkrus er det fortalt, i ett møte i Ulstein, i frustasjon, 9.10.1639, og det kan være alt dette med arv og annet som låg bak……

Gile bygdebok

Side 515 og litt 516

Arne Alvsen er nevnt på Gile fra 1602 til ca. 1625/26. gift før 1600 med Mari Helgesdatter fra Gile, og hun levde til etter 1641. Av barn kjenner vi : Helge neste bruker, Birgitte (Berte) født ca. 1600 gift ca.1623 med Toratein Colbjørnsen, Arneberg i Solør født ca. 1605 gift ca. 1630 med Arne Kolbjørnsen Svenneby i Solør.

I 1612 skattet Arne av ett jordegods på i alt

                              8 huder, 4 skinn:

Dette året skattet Arne av 1 hud mindre enn året før, da han hadde tapt dette i ei rettssak.

I 1624 hadde Arnes jordegods økt. Han skatte da totalt av

                              20 ½ hud jordegods

I 1625 sto Arne og Helge som brukere og skattet av samme jorda som året før bortsett fra Jorda i Sørum og Mysen

Har utelatt spesifikasjoner fra bygdeboka , da dette er utlagt før under J. Gardner, Sollied e.t.c.

Helge Arnesen født i slutten av 1590 åra død før 1637 gift 1628/29 med ”Helje" Sigvordsdatter /Simensdatter

( Her har bygdebokforfatteren tatt samme misforståelsen som flere siden, laget ett navn som dei ikke viste stemte med en Helge Sigvordsen fra Hareid, og saken var tatt opp i Bergen ikke i Oslo, så måtte være fra Vestlandet.)  Helje gift 2 gang med Skaris Jensen, se neste bruker. Helge og ”Helje” hadde barna: Mari født ca. 1630 død ca. 1707, gift 1. med Torsten Olsen Snarhol i Våler gift 2. gang med Sjurd Evensen Rolstad i Grue gift 3. gang med Hermann Johansen Rolstad, Anne født ca. 1632 død etter 1699  gift med Ola Olsen Nor i Brandval,  Arne født ca. 1634 død seneest 1699, bruker på Leuve i Hedrum fra ca, 1670 gift 1668 med Elken Justdatter. Helge nevnes i kildene på Gile fra 1621.     I 1621/22 fikk han bot fordi han hadde skutt Ola Hafsal i armen med løst krutt, riktig nok uten å gjøre noen skade. I 1625/26 kom han borti ei alvorligere sak. Da måtte Helge  bøte med hele 13 rd 22 skilling fordi han hadde hogd Bjørn Olsen Velt-Dørum og stukket Bjørn Ingvoldstad med kniv. I 1629/30 måtte han ut med 6 ½ rd for leiermål med ”Helje” før ekteskapet. Endelig måtte Helge bøte 2 rd i 1630/31 for domrov i forbindelse med en dom mellom Helge og futen Nils Eriksen om Ilset. Helge hadde altså forsøkt å hindre at dommen ble satt ut i livet. Helge må ha vært en heller stridbar person og ble sjøl drept på en dramatisk måte. I 1637/38 fikk Tarold Lerhus bot fordi han hadde sått i hjel Helge Gile, men drapet var skjedd i sjølforsvar. Helge åtte mye gods. I 1628/29 skattet han av 3 hud 3 skinn i Gile, 3 skinn i Rusten, 4 skinn i Vardeberg, 1 hud i Ryen, 1 hud i Løfsgarden i Åsnes, ½ hud i Skramstad i Løten. Samme året åtte mor hans 2 ½ hud i Blæstad 2 huder 4 skinn i Vardeberg og 2 skinn i Rusten.   

(Alle ser jo her at bygdeboka i Gile har tatt Helge som en person og ikke 2. Den første nevnt er, Helge Povelson som døde iflg. sak i Bergen i 1635, og bodde på Øvre Liaset og faren Povel Helgesen på nabogarden Nedre Liaset, se bygdeboka over fra Hareid og Liabygda. Den 2. er sønnen til Arne Alfsen Gile og dattra til Povel Helgesen Mari Povelsdatter, som hette Helge Arnesen Gile og døde da i denne slagsmålsaka i 1637/38. Videre ser vi at det med Ilset, nok var feil og han er fradømt denne garden som er feil beskrevet, og skulle vært Liaset i Hareid. Det var sikkert samme sak presten Rasmus Povelson i Brandal reagerte på i 9.10.1639, nevnt over etter at Helge var død.)

Så har jeg tidligere skrevet at faren til Rasmus Pedersen Skeide, kom fra Liavågen.Vi ser der på Skeide garden, at neste leier der kom også fra Lien som er navnet Liaset også nevnt Lien. Også en annen på nabogarden der Rasmus Pedersen bodde, vart inngiftet på Lien, samt det er nevnt flere historier at noen slo en Lien på Skeide på hans hode. Rasmus Pedersen var ordfører i Bergen, og det var det nok mange som ble på denne tiden, også Lille Jon som var ordfører, som ble gift først med ei dame Magdalena Thørrisdatter som flyttet til Skeide, og dei var sikkert kjente fra tiden i Bergen. Hun vart senere gift med futen Hans Laurentzson, som døde i 1569. Hun underskrev ett kjøpsdokument 1592 på Skeide, og salg av Synnes eide på 5 mælling til Povel Helgeson. Så Peder og encken på Nedre Liaset br nr. 75 var nok bestefar og bestemor til Povel Helisen, og han arvet etter sin svigerfar Rasmus Pederson. . Povel Helgeson hadde nok også oldeforeldra sine på Øvrelid, der vi har på br.-nr.1, Peder og Maritta, og der presten Rasmus Povelson senere eide fra 1629, og drev den som avlsgard, og slekta videre til 1710.

Side 403.

Br.nr.1.

… ca.1605. Peder Peder Liaset er nemde berre i eit manntal over pengeskatten i 1603.

Ca.1605 til 1612 Enkja ”Enckenn Lissetter " la leidang og tiende i 1607, men er nemnd også i eit manntal over pengeskatten i 1611.

1613 til 1623 Paul Det ser ut til at det var ved denne tid bruket vart delt. Kanskje var det enkja som fekk fråskilt eid part for seg og mogleg vart gift Paul Rasmussen på den andre parten av dette bruket, for i Paul Liset si brukartid var det 2 brukarar på nedre Liaset, og slik vart det i hovedsak verande opp til nyare tid. Paul Liaset var samnemnd med Paul Rasmussen på den andre parten i Liaset. Paul Liaset er nemnd her enno i 1625. ( skattlegginga kom året etter, så han kan da være død 1623/24.)

Vi kan her også nemne at andre sonen til Povel Helgeson, Rasmus Povelsson Brandal, tok over Nedrelid og dreiv den som avlsgard i tillegg til Brandal, så hvorfor ville han det, jo han hadde selvfølgelig følelser for garden som oldefar hans kom fra, og kjøpte opp mer fra.

Nedrelid br nr 76. Side 420 same boka.

1631 til 1710 Avlsgarden Nedrelid Presten Rasmus Brandal prest i Dimnesund kall er fyrst nemd på ein annan part av Nedrelid, men berre eit par år. Snart finn vi han som brukar av heile Nedrelid.

I samme boka står følgende:

Brukarane: Ingen brukarar er nemnd korkje på Øvre eller Nedre Liaset i Tiendepenningskatten 1519 til 1521. Det er lite trulig at Liaset var nokon øydegard på den tid.

Øvre Liaset br.nr. 74.

Side 395/96. .. 1634 Helge Helge Liaset er ikkje nemd med farsnamn. Han la meir tiende av sitt bruk enn grannane Peder og Nils, og det kan tyde på at han sat på eitt større bruk.. I 1611 rusta han ut Syver Pederson Nedrelid saman med Kristoffer Nedrelid. I 1621 måtte Helge ut med ei bot, fordi han hadde nekta å ” ro Klaus Daaes Baad over havet ” Han var utboden til skyssferd, men møtte ikkje fram. Han er i 1626 førd som brukar av 1 ½ våg 9 merker fiskeleige i Øvre Liaset. I 1628 var han den einaste brukaren i Liaset som ikkje var ”udarmet”. Sakse og Jetmund Liaset er nemde her i 1630, men er ikkje nemde her seinare. Sameleis ”Encken og Jetmund Liseter ”

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Alternativ nr 1 er følgende forslag til avstamming og opphav:

Som Aagot Daae skriver i sine notater om slekta om Synes og Povel Heliesen i 1925-26. at han var sønn til Helge Sigvordson Hareide, lagrettesmann i 1582.

Agate Daae fortel om P.H.Brandal i Tidsskriftet for Sunnmøre historielag 1925-26.

Dette er nok ikke helt rett, men jeg tror at første sønnen hans Helge Povelson Gile nevnt 1, da han var hjemme i begravelsen til faren i ca. 1924, at han traff en datter av denne Helge Sigvordson, som ble andre kona hans gift i 1628/29, med navn Maren Helgesdatter. Se i stykket til Johan Gardner og Sollied, lenger nede på sine sider 171 til 178.

En annen Helge som er nevnt på Gile etter 1635 da sønn av Povel Helgesen døde, er nok som det står skrevet under sønn av Arne Alfsen Gile og datter til Povel Helgesen, Maren Helgesdatter som nok arvet garden på Gile etter arveoppgjøret 1625 etter faren. Det er denne sønnen som senere ble drept, som det står i bygdeboka 1638.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Alternativ nr 2 er følgende forslag til avstamming og opphav:

Datidens oppkallings regler var slik at første fødte gut ble oppkalt etter bestefaren på farens side og neste etter bestefaren på morens side. Så første datter etter bestemoren på farens side, og neste etter bestemoren på mor sin side. Så ble tredje gut oppkalt etter oldefaren på far sin side, og den neste etter oldefaren på mor sin side. Så ble tredje datter oppkalt etter oldemoren på far sin side, og den neste etter oldemoren på mor sin side. --- og så videre.

Om det ble gifte flere ganger av faren, med flere barn i tidligere ekteskap, så ble den nye konens far oppkalt, og så konens mor på neste jente. (Om da faren da hadde fått oppkalt sine i tidligere ekteskap )

Elste sønnen til, Helge Olavsson Gile født da ca.1500, kan ikke ha vært Povel, etter de gamle oppkallingsreglene på den tiden ( se over ) som meget sjelden ble satt til side, men var nok Olav eller Oluff, og denne har vi nok nå funnet på Vigra, under Grava 17 og 18. Helge Olsen, kan også ha vært far til Johannes Olson født ca. 1545 død 1627 , som solgte til Povel Heliesen i 1601 ( da 83 år, med ingen barn etter seg som jeg har funnet på Bigset, i Ulstein), eller sønn av Oluf Jonson Skarbø. Mest trolig er Ole , Povel og Johannes brør, da dette stemmer best kronologisk.

Grunnen kan være denne arv og åseteretten som gjaldt før 1604, (nevnt over under alt. 1), og om faren Oluf født da ca 1480, døde før 1604, noe han helt sikkert gjorde, så var det Helge Olavsson som arvet odelen. Når også Johannes Olsson ikke kan sees å ha barn, var det en fordel å selge til Povel i 1601.

Under bygdeboka i Vang står det at Ulfhild kan være mor til Helge Olsen Gile, og jeg tror grunnet årstallet 9. juni 1537, at hun da må være født da ca. 1505 eller før, og flere mener at dette må være riktig, da Helge Povelson, må ha fått dette navnet av far til Ulfhild Helgesdatter. Povel fikk odelen etter faren Helge Olavsen, men må ha hatt en bror som var eldre, men med en annen mor, nevnt over, og må ha hatt en bestefar på morsiden da som da hette Povel. Helge Povelson Gile hans sønn, hadde en eldste datter som hette Mari, og etter dette ville vel da første kona til bestefaren Helge Olavsen Gile, da heite Mari Povelsdatter fra Sunnmøre og sikkert Vigra, som nok døde tidlig, før Helge Olsen flyttet nedover til Hadeland.. Dattera til Helge Povelson Gile hette Ane og en sønn Arne.

Hans Helgesen Helstad var Povel Hellisen sin halvbror, og han hadde da ikke samme mor, og hun er nok den Ulfhild nevnt under, og var deres bestemor. Han hadde også en datter som hette Ulfhild, så dette stemmer da etter oppkallingsreglene. Helle er etter bestefaren som da hette Helge samme som patrigonet til bestemora hans Ulfhild Helgesdatter. Amund etter bestefar , Gjøa Amundsdatter var nok datter hans, kona til Hans Helgesen. Åse Lund var fra Lund i Stange, samme gården som ble makeskiftet ca. i 1570 med Sigurd Halvardsen med Fokhol med 2 huder med 15 lispund i Lund i Stange med Helge, se under.

Side 503 i samme bygdeboka i Vang Gile står følgende: Inntil 1492 hadde Ingrid Krakesdotter åtte en part på 6 øresbol i Gile. Den 5.des.1492 er biskop Herrmann på Hamar og Ingrid på nabogarden Farmen for å foreta et makeskifte. Ingrid fikk 1 hud jord i Myr i Vang mot at Hamarbispen fikk parten på 6 øresbol i Gile. Ettersom bispen var interessert i å få tak i jord i Gile, åtte han trulig en del av Gile fra før. Trulig etter reformasjonen i 1537 har kongen solgt eller makeskiftet bort garden til Helge Olsen, eller svigerforeldra hans (Må han vært faren Ouf Jonson Skarbø, fra Borgund i Møre og Romsdal, som var prest). På denne tiden er Gile såkalt bondegods og Helges etterslekt er eiere i lang tid. ( Må også ha skjedd før 1503 da Hermann døde da, eller ved hans ettermanns tid, se under)

I tidskriftet Norges Slektshistorisk tidsskrift står det under nr VI side 169 til 177 "Gamle Thore Pyting;s " efterslekt i Norge Av: S.H.Finne-Grønn og Henning Sollied

Side 170 midt på står det følgende om biskopen i Hamar. Nu oplyser stamtavlen at Ingrid Thoresdatters ektefelle "Pyting Olofson" , var bror av biskop Herman av Hamar, og dette synes også å passe ganske godt med hensyn til navnene på ekteparets to yngre sønner; Truls og Hermann. Biskop Hermanns fulle navn var nemlig som bekjent Hermann Thrulsson. Han var født i 1440 årene og ble 1473 immatrikulert ved Rostocks universitet, ved hvilken anledning han benevnes "Asloensis". Fra 1482 av nevnes han som kannik og sogneprest ved Clemenskirken i Oslo, og blev 1488 biskop i Hamar og døde 1503 (Se D.N. XVII B side 257, samt arkivar Finne-Grønns artikkel i NPT III side 414 flg.) Biskopens segl viser en tverrdelt skjold; i øverste (mindre) felt en knute, i nederste en ibskall. Om hans slektsforhold vites ikke meget, men iflg. Finne-Grønn (l.c) hadde han en brorsønn hr. Truls Olufssøn som var kantor ved Hamar domkirke i 1520 årene og ennu levet i høy alder 1552, og hvis sønn igjen antagelig var den Oluf Trulssøn som til var Hamarbispen som blev a/let av Christian II i 1532 og er stamfar til slekten Hummer. Oluf var gift med Birgitte Olavsdatter (Skaktavl) en slektning av den siste katolske biskop i Hamar , Mogens Lauritssøn, som ble tatt til fange i 1537 ved reformasjonen og sendt til Danmark hvor han døde i 1542.

Man vet altså ikke om Hermann hadde noen barn, men garden Gile ble nok som bygdeboka sier tatt i pant til kongen(se hva Johan Setsaas under, må ha skjedd i tiden, 1492 til 1560/61,) Og dette stemmer også med datoen med når Ulfhild fikk sin gave fra Åse Lund i 1537. Hun kjøpte nok da garden Gile av kongen, da hun sikkert fikk en del arvepenger. Etter kontakt i januar 2017, med spesialist særlig på geistelige i Norge, i Norsk Slektshistorisk Forening, redaktør Johan Setsaas, så fikk jeg følgende svar:

Fra: Johan Setsaas Sendt: 28. januar 2017 00:52 Til: Lars Kåre Skeide Emne: SV: Spørsmål om ett navn fra reformasjonen.

Lars Kåre Skeide.
Jeg takker så meget for din henvendelse.
Alltid hyggelig med korrespondanse fra foreningens medlemmer. Jeg skal i det etterfølgende forsøke å besvare dine spørsmål så godt som jeg kan.
Synnes ætta som du nevner, er jo bare fantastisk spennende. Dog mangler vi en omfattende og oppdatert artikkel om denne slekten, og som gjerne kan bygge videre på hva Bjørn Jonsson Dale i sin tid skrev. Håper i denne forbindelse at noen føler seg kallet.
Så til dine spørsmål.
Noen geistlig Helge Olavsson i Hamar bispedømme og som kunne passe inn som far til lagmannen Pål Helgesson, finnes ikke i kildene. Dette er for så vidt ikke nok i seg selv til å ekskludere at en slik geistlig Helge Olavsson hypotetisk kan ha eksistert.
Men, å gjøre far til lagmannen Pål Helgesson, Helge til en geistlig, det faller i grunnen på sin egen urimelighet. Hvorfor ? Jo, fordi den Helge Olavsson som litteraturen (F. eks Sollied,1943) hevder å skulle være lik lagmannens far, selv jo opptrer som lagrettemann i 1567.  En geistlig person opptrer som kjent ikke som en lagrettemann. Dersom en holder fast ved at det var denne Helge Olavsson (patronymet fremkommer av seglet) som var lagmannens far, så kan han selvsagt ikke ha vært geistlig
Det nevnte diplomet fra 1567 har lenge vært upublisert, men kom endelig med i  D.N. 22 (1995): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.pr...

(D.N.22, nr. 547) (1567)

Jeg er ellers enig i strukturen hos Sollied (1943), nemlig der han bla. skriver at Helge Olavsson eller dennes kone har hatt en eller annen tilknytning til vestlandet.
Han begrunner dette med at  sønnen Pål Helgesson var elev ved Bergen skole.  Sollied tenker seg ellers den mulighet at den Ulvhild Helgesdattersom nevnes i 1537, kan være lagmannens moder. Her må jeg også si meg enig med den godeste Sollied. http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.pr...

(D.N.4, nr. 1110) (1537)

Det faktum at Helge Olavsson, en gang før 1594, makeskifter det gods som Ulvhild Helgesdatter ble tilkjent (1537), åpner for at hun kan ha vært Helge Olavssons kone, men bindene, det er det så aldeles ikke. (Makeskiftet er omtalt i et upublisert Diplom ved RA, datert Guåker 17. desember 1610)
Men når det så gjelder Sollids (1943) uttalelse om eierskapet til gården Gile, så er dette derimot ren synsing fra Sollids side: ” Han (= Helge Olavsson) har utvilsomt eiet Gile og adskillig annet jordegods…”. (Sollied, 1943, side 9)
Vang  bygdebok følger opp i omtrent samme stil: ”Truleg etter reformasjonen (1537) har kongen solgt eller makeskiftet bort gården til Helge Olsen eller svigerforeldra hans. Fra denne tida er Gile såkalt bondegods og Helges etterslekt er eiere i lang tid” (Vangsboka 1, s. 503)
Dette kan verken Sollied, Vang bydebok eller vi andre for så vidt, være sikre på. Det som er sikkert, er at biskopen av Hamar ervervet hele, eller deler av,  Gile i 1492. http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.pr...

(D.N5, nr. 958) (1492) I all hovedsak ble Hamar bispegods liggende urørt og samlet også etter reformasjonen. Sant nok var godset beslaglagt av kongen, men det ble stadig i lang tid fremover holdt samlet og behandlet som en enhet, nemlig som ”stigtens gods i Hamar”. Fra 1560//61, har vi en liste over ”Hammer stigts gotz”, og her er i hvert fall ikke gården Gile i Vang nevnt under bispestolens gods. (NLR II, s.204ff.) (1560-61) Dette medfører derfor at vi med sikkerhet kan fastslå at gården Gile i Vang har blitt avhendet fra bispesetet en gang mellom 1492 og 1560/61. Uttalelsen om ”at gården ble solgt/makeskiftet fra kongen i eller rett etter 1537”, er således grepet rett ut av luften.

At gården eies av lagmannen Pål Helgesson ved begynnelsen av 1600-tallet er jo ikke noe automatisk bevis for at gården også var eid av hans familie på 1500-tallet.

For så å vende tilbake til Helge Olavsson og diplomet fra 1567, så gir det oss en svært viktig opplysning, nemlig det at Helge Olavsson rangerer som lagrettemann nr. 3 av hele 24 lagrettemenn. Ettersom rangeringen i eldre diplomer ikke var tilfeldig, så medfører dette at Helge Olavsson både var ”godt voksen” og vel ansett ved dette tilfellet. Både dette, og det at hans antatte sønn, Pål Helgesson ble sendt på skole, signaliserer at vi her trolig står ovenfor en aristokratisk slektskrets.

Men hvem var så egentlig Helge Olavsson, og hørte han egentlig hjemme på det indre Østlandet i det hele tatt ?
Det er det ikke sikkert at vil noen gang vil kunne besvare disse spørsmålene. Like fullt, så er det likevel mulig å se for noen mulige  tenkelige scenarioer. Men noen velbegrunnet hypotese vil dette selvsagt ikke være. En slik hypotese vil først kunne fremmes dersom en finner kildebelegg som hver for seg og ikke minst samlet vil kunne støtte den samme.

En hypotese vil f. eks kunne være at Helge Olavsson hadde en bror som ble kannik i Hamar, og at Helge kom flyttende etter sin bror, fikk tjeneste hos biskopen eller for domkapitlet. Men som sagt, her er mulighetene mange, så å mene noe om dette blir håpløst og spekulativt så lenge vi ikke har noen som helst spor eller pekere som kan hjelpe oss.

Mvh Johan Marius

Johan Marius Setsaas Redaktør NST www.genealogi.no

Sjekker mere på Lund i Stange, så får vi se etter hvert.

Diplomentarium Norvegium står følgende: Nr. IV 1110

Fem lagrettesmænd kundgjøre, at Ulfhild Helgesdatter fik Thingsvitne om, at hun var rette Arving til det Gods, som Åse Lund efterlod seg.

Datert Gudaker den 9 juni 1537

Videssen utskrevet 16.12 1572 og bevitnet av Mogens Svale til Bisbo, kongelig majestets befalingsmann, og Christoffer Fod, kongelig majestets fogd over Hedmarken. Dei gjorde vitterlig og hadde opplest og besegla samme ord som her følger. Lagrettesmennene var: Eyvind Monssønn, Sigurd Alm, Torgeir Wefflingstad, Julian Lundt, og Amund Dall lagrettesmenn i Schon på Hedmarken, og kunngjør at dei var på Gudaker, nest føre fødselen til apostelen i året 1537, så vi og hørte at Ulfhild Heliesdatter spurde seg føre fra menige mann som var til stede, om ho var rett arving til det gods som ble skiftet etter Aase Lund. Til dette svarte, Bjørn Huerune, Olaf Heliessønn, Simenn Heliessønn, at dei som vitne for gud, så sa dei som sant var at Ulfhild Heliesdotter, var rett skrevne arving til det gods , etter regning og ingen annen. Og så i sannhet trykker vi våre segl under dette brev, som viser denne dag og år.

Ager, 16 desember (15)72.

Jeg Lars Kåre Skeide har lagt inn diplomet som bilde på GENI, og oversatt det som står der etter beste evne til forståelig norsk, under teksten til bildet….

Bygdebok for Vang nr g nr 178-194 Side 515 står følgende:

Brukere GILE

"Haluardar Geilir", solgte i 1357 1/2 markesbol jord i "Haakonar Nestum" i Løten. Det er mulig denne Hallvard bodde på Gile.

Erik er bruker på Gile i 1528

Helge Olsen er nevnt som lagrettesmann i 1567. (født da ca. 1500, og goft opp i alder da 67 år) Han var død på Gile før 1594.

Ca. 1570 gjorde han ett makeskifte slik at Sigurd Halvardsen fikk 15 lispund jord i Lund i Stange mot at Helge fekk 2 huder i Fokhol i Stange. ( Om han kom fra Lund i Stange så ville han vel ikke selge sin opprinnelige gard, men Fokhol i Stange beholdt han lenge)

Det er nok mulig (også som Solied og Johan Setsaas skriver) at Helge Olsen er sønn til Ulfhild Helgesdatter som i 1537 var arving etter Åse Lund, som nok da var død. Vi ser av brevet, at flere som var vitne på arven til Ulfhild, som hette Olaf Heliesøn og Simenn Heliesøn, og sikkert også var i slekt med Ulfhild, eller kanskje brør. Dette også fordi Hans Helliesen Helstad, halvbror til Povel, døpte sin ene datter med navnet Ulfhild, og kan da ikke være hans mor men bestemor. Gjøa Røtnes, på Nes, var nok hans kone, og ikke mor hans som skrevet av flere, grunnet at ingen av Hans Helstad, sine barn hadde Gjøa til navn. Povel Helliesen hadde nok en mor som Helge Olavsen først var gift med, og hun hadde nok navnet Mari, da første datter til Povel Helgesen hadde dette navnet, og vart gift med Arne Alfsen Gile. Povel og arv i Ilset ( Liaset ikke Ilset som nok er feil), og jeg tror derfor at navnet til hans første kone er Anna, eller Ane, da dette er ett navn til første dattera til Rasmus Povelsson Brandal, sønnen til Povel, samt navnet Anders Povelsen, andre sønnen til Povel, som gikk på skole i Stavanger, og bodde hos slektning til Magdalena Tørrisdatter, Hustru Barbara Trondsdatter Bratt, og byskriver i Stavanger Morten Nilsen. Også datter til Helge Povelson Gile hadde datter som hette Ane, samt datter av Karen og Albrikt søster til Rasmus Povelson Brandal, hette Anne sal. Albriktsen Albriktsen, ( som vi ser lenger nede, og var nok gift med Hans.)

( Se hva Sollied, skrev på siden 109, lenger nede).

Så bruker vi oppkallingsregelen på den tiden, så var hennes navn da Anna Andersdatter Sørum ?. Povel Helliesen, må ha kjent til både Magdalena og Barbara Trondsdatter Bratt, før, sikkert fra tiden sin i Bergen, men når Anders, ene sønnen hans bor hos disse i Stavanger, så kan det også være slektskap med Bratt fra Tjøtta og Ringnes på Østlandet.

( Vi har også tidligere sett nevnt Bratt/ Røtnes under Gjøa Røtnes, og se merknad av også andre lenger nede ).

Povel Helgesen kan da også være i slekt med disse, eller at dette har skjedd grunnet at Magdalena Tørrisdatter, ble gift med futen Hans Lauritsøn, og ho bodde også i 1592 på Skeide i Ulstein etter at andre mannen hennes futen Hans da var død 24.4.1571. Har vært litt usikker på om Bjørn Jonsen Dale har rett når han skrev at Laurits Berntson ( Osnes ) ble gift med Ingrid Povelsdatter, bestemor til andre kona til Povel Helgesen, Elisabeth Rasmusdatter ( Skeide ), men stemmer bedre med Laurits enn Hans kronologisk. Det kunne nemlig vært hans sønn futen Hans Lauritsøn hun først ble gift med, da en sønn av presten Rasmus Povelson Brandal, fikk navnet Hans, da jeg har ikke funnet noen Laurits eller Lars i slekta. Så har vi dette med at Hans Lauritson som må ha arvet sin far, og slik ville andre kona Magdalena da ha arvet også halve delen som Bjørn Jonsen Dale skrev om fra Osnes og Hatløya med 16,5 melag, så Lauritz er nok rett far her. Hans var nok fra Lawrens sitt første ekteskap, og vi kjenner ikke den kona. (Kan være av Bratt, Røtnes, og Ringnes, slekt av Magdalena Thørrisdatter, vi får sjekke mer ) Vi har ikke sett noen kjøpsbrev om dette fra Magdalena og barna, som med de 5 melag i Nedre Synes, da Lisbeth og Paul nok arvet dette direkte fra mor og svigermora. Derfor trodde jeg en tid at Hans Lauritson kunne være rett bestefar til Lisbeth her, men en far til kona til Rasmus Povelson Brandal hette hverken Erik eller Iver, oppkallet av noen av barna deira, men han hette Hans Kruse og var også prest i Danmark, hvor Rasmus nok traff henne under sine studier der. Vil legge ut kilde på dette fra en gammel bok. Hun var nok adoptert av presten , Iver Eriksen i Nordalen.

Trulig hadde Helge Olsen, kommet til Gile gjennom andre kona si, eller som Johan Setsaas, skriver over, gjennom en eventuell bror med tilknytning til Hamar bispesete, som ikke låg langt unna Gile, men var nok faren Oluf Jonson Skarbø, fra Borgund som var prest der nevnt i ett skriv.

Vi kjenner ikke navnet på denne kona i noen kilder, bare etter konstruksjon utifra oppkallingsregelen på den tiden, se over.

Av barn i dette ekteskapet kjenner vi :

Pål (Povel) f.ca.1542, tok borgerskap og som byskriver i Bergen 1568, og jobbet i Oslo med kongens nye arvelov som kom ferdig i 1607, samt andre gamle bøker, samt med åseteretten, ble rådmann i Bergen fra 1583, og lagmann i Bergen fra 1585. Pål Helgesen ble avsatt i 1603 og bosatte seg på Brandal i Ulstein på Sunnmøre ( står det i bygdeboka for Hareid, men dei veit ikke hvor han døde, og om han bodde der, bodde nok som det står i samme boka på Nedre Liaset frem til 1625, og sønnen Helge på Øvre Liaset frem til han døde i 1635 ) hvor han døde ca. 1623 med skifte høsten 1623 / våren 1624 (skatt fortsatt ilignet 1625). Gift 1. med: Etter konstruksjon etter oppkallingsregel.

                   Anna Andersdatter Sørum ?. (Sikkert da han var på Oslo og Hedmark etter skolen i tiden 1568 til ca. 1582. ( altså ca. 14 år der.) Ser vi på Sørum lenger nede så arvet Anna Albriktsdatter her, og det er nok arv derfra.

Gift 2. med Liesebet Rasmusdatter (Skeide). Povel rådde i 1616 bygsla over Gile og Ilset i Vang( var nok feil og skulle være Liaset i Hareid ), og eide også noen flere gardparter på Hedmark. Han åtte også ett stort jordegods på Vestlandet , Synes på Vigra i Borgund, samt Brandal i Hareid, og noe ca. 1/3 i Nedrelid på Hareid, samt 1/3 av Osnes og Hatløy i Ulstein.

Mari gift med Arne Alvsen, se neste bruker, og datter gift med Hallvord Nashaug.

Av barna til Helge og Ulfhild, kjenner vi:

Hans bruker av Helstad til ca. 1600.

Gift med Gjøa, syster til Anders Røtnes, Nes på Romerike. Hun bodde etter 1600 på Helstad. Men måtte flytte da Hans Helliesen døde.

I 1609 er hun nevnt som eier av 5 lispd. jord i Bratt-Røtnes.

Denne Arne Alfsen Gile er ikke den samme som Arne Alfsen fra Arneberg, se gardene han eide, som var helt forskjellige, og egne skriv om dette av Johan Garder, lagt dette under Arne Alfsen Gile, se der.

Bjørn Jonson Dale skriver at far til Elisabeth hette Rasmus Hansen, og dette er feil, han hette nok Rasmus Pedersen, da dette viser også skattematrikkel i Ulstein som står i Ulsteinbok V side 31, at han eide 16,5 mælag sammen med Paul, og da Paul arvet dette økte hans gårdsmasse fra 66 mælag til 82,5 mælag. (Se Nedre Liaset og Øvre Liaset ,Nedrelid, og Øvrelid som presten Rasmus Povelson Brandal brukte til avlsgard, da slekta nok kom derfra.)

Man finner en Rasmus Pedersen på g.nr.7 på Nedre Bøen, Skeide, som ligger like ved Osnes, som Laurens Bengtson eide br. nr 1, med 8 melag, ga vekk 16 melag til kirka på resten av garden Osnes ( ref. her se her Bjørn Jonsen Dale ). Han må ha gjordt noe gale overfor kirken da han måtte gi bort så mye gods til erkebiskopen og kirka, eller at han sikret seg en fin grav eller opphold, som ikke er funnet.

Jeg har ikke funnet noen annen plass i Ulstein og Hareid bøkene eller andre bøker rundt her i nærmeste distrikta på Sunnmøre , som stemmer med tidspunktet han levde og virket sammen med Paul Helgeson. ( Se nå nye opplysninger om dette) Rasmus Pedersen, var også, Bergensborger, som svigerfaren Laurents Bengtson var, og da helt sikkert sjømann, og er også nevnt som skipper, og Rådmann i Bergen. Far til Laurents er sikkert den, Bernt i Dymn på Gammelt bruk nr 1 ( Dimna ) i Ulstein, som bodde der som stor jordeier, og som også låg ikke langt fra Herøy Kirke. Slekt fra Dimna kom også siden på br.nr.1 Osnes, samt dattera til Ragnhild Karlsdatter som Bjørn Jonson Dale skriver om , som kom fra Midt Flø, og var fra Synes ætta.

Povel Helgeson var nok født muligens i Vang Hedemark, men vi kan stille følgende spørsmål med dette, da faren nok bodde der etter 1537, eller kom dit fra Vigra.

Folk fra Sunnmøre studerte i Bergen, og folk fra Hedemark reise til Oslo for studier, da det her fantes både Kristiania Katedralskole og latinskole, der.

Videre dro han tilbake til Sunnmøre og Liaset og Brandal, og kjøpte der, og dette kunne han vel ikke gjøre uten odel i Brandal, men også arven til Lisbet, etter at hun døde i 1590 i Bergen, som var andre kona hans, dro han oppover selvfølgelig, med garden Ner-Synes på Vigra ikke langt unna. Men han hadde ikke odelen til Ner-Synes, det viser at etter Povel døde så gikk det meste av garden på Ner-Synes tilbake til greina til Baard Jonsen, som hadde odelen, og den varte vel i 60 år på den tiden. Men hvorfor flyttet han da ikke til Nedre Synes og en del av Midt Synes, som han eide helt da han ble avsatt i lagmann stilling si i Bergen i 1603. En forklaring kan være det over med odelen. Kona var av ”kvinde ekne” som det hette på den tiden, og ikke heller så mye vært som når menn arvet. Men som vi nå ser var han selv av ”MANNE EKNE”, og det har jeg spekulert på lenge, hvordan han kunne ha større arverett enn andre på Vigra (Penger betydde selvfølgelig mye, men Hans Lauritson futen som hadde mora Ingrid Paulsdatter Synes, hadde mindre rett enn Povel Helisen, se salg av det futen Hans L kjøpte gjennom videresalg av Synnes, fra stesønnen Carsten Jonson og Magdalena Thørrisdatter hans siste kone, og andre sønnen var avrettet i Bergen 1569.

(Ulsteinboka V side 31 og 32)

-1620

Paul Helgeson f 1540 gift Lisbeth Synnes

Born: Karen gift Mass Fynbo Han var prest i Hareid og Ulstein og budde i Dimnasund, som fra hans tid var prestegard.

(Dette er feil skal være sønnen Jørgen Matsson Fyndbo, står riktig navn under Dimnesund).

Rasmus neste bruker.

Paul Helgeson budde her samstundes med ovennevnte brukarar, men vi veit ikkje når han først flytte hit. Han la leidang og tiende for en større part av Brandal i 1610. Han var stor jordegods eigar. I 1612 skatta han for 66 mellag odelsgods. Saman med han er nemd ein "Rasmus Pedersen, Raadmand i Bergen", som la skatt.

(Se ovenfor 16 1/2 mellag. Vi veit ikkje om han var busett i Brandal, eller på Nedre Liaset.)

I 1611 vart det skrive ut "Pengar af Odelsbønder til Sold for Hagschøtter" i Skånekrigen. Paul Helgesen Brandal, Anders Ulstein, og Torbjørn Bjåstad med medeigarer åtte mest bortleigt jordegods og skulle løne ein hakeskyttar i 6 månader; men Pal Helgeson Brandal søkte om å verte friteken for skatt, då han alt helt ein ryttar av det jordegodset han åtte "udi Upland".

Dette kan tyde på at han opphaveleg høyrde heime på Austlandet. Kanskje kom han til Sunnmøre fordi han vart gift her. ( Forfatteren av Ulsteinboka har ikke sjekket i Norsk Slektshistoriske Tidsskrifter, og viste ikke mer, men dro sine slutninger) Paul Helgeson var fødd rundt 1540. Han gjekk Bergens Katedralskule og var ingen ungdom då han forlet skulen i 1567 med godt vitnemål. (Hvordan kunne forfatteren her vite det, det står ingen plass når han ble født, men andre historikere nevnt under, setter 25 år som skoleslutt og han vart da født ca. 1542.) Han var gift med Lisbeth Synnes, tok borgerskap i Bergen 1568, og vart byskriver der. Ei tid oppheldt han seg i utlandet(dette med utlandet er tatt bare fra hans CV som ble utstett i 1567 ), men kom attende til Bergen der han i 1585 vart utnemdt til Gulatings lagmann .

I Bergen hadde han omgang med ein krins av humanistisk danna menn(Bergens-humanistane) og tok del i føre-arbeidet til Kristian den 4. si Norske lov (1607) under eit opphald i Akershus.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

( Her vart også arveloven og åseteretten innført, som nok Povel benyttet sterkt ved å kjøpe seg gårder i Synes og Brandal )

Ulsteinboka Den Almene soga nr. 1, side 318-325

Lagmann Paul Helgeson. Humanisme og renesanse

( Midten av side 318- 319 står bare om lagmenn og plikter)

Side 320

Ein av lagmennene i Bergenhus len var frå garden Brandal. Det skulle syne seg at den makta han sat med, vart farleg for han. Paul Helgeson Brandal var en svært rik mann. Det har vore hevda at han skulle vere fødd og oppvaksen i Hareidssokna, og at far hans skulle vere den Helge Sevardson Hareid som var lagrettemann 1582. Agate Daae fortel om P.H.Brandal i Tidsskriftet for Sunnmøre historielag 1925-26.

Ein har liten grunn til å tru at dette skal være rett, særlig på grunn av det jordegodset ein veit han var eigar av på ”Oppland” eller austafjels.  Ifølge lensregneskapene i 1612. Men han høyrde i alle fall til Hareidssokna til den viktigaste delen av livet sitt som eigar og brukar av heile Brandals-garden. Sonesonen Peder Rasmusson Brandal bad i 1693 om eit tingvitne om bruksrettane i utmarka i Brandal, og hevda då å kunne prove med bøkene etter faren og farfaren Paul Helgeson at ddei omliggjande gardane ingen rett hadde der, men at dei hadde trengt seg inn og teke seg til rette uten rett eller løyve. ( Legger dette domsutkastet inn som kilde på Paul Helgesen og sonesonen ) Tingalmuen gav han medhald i at Paul Helgesen hadde rådd for alle rettane åleine. Ifølge tingboka. Det har også vore hevda at Paul Helgesen skal ha flytta inn frå svensk Uppland, men det finnes det ingen grunn til å tru på. Garden Brandal var ikkje det einaste han åtte av jordegods. Då han under den Skånske krigen vart kravd for ein særskatt til løn for ” en Hageskytter” som han skulle ruste ut sammen med Torbjørn Bjåstad (fra Bjerkedalen) og ( sønnen) Anders Ulstein, bad han seg friteken. Som grunn for søknaden om fritaking gav han opp at han ”allerede holder en Rytter af sitt Jordegods udi Uppland”, så han ”ikke med dennem videre vilde indestaae for noget Udlæg”. Dette syner, både at det er norsk Oppland han har hatt tilknytning til, og at han saman med to andre bønder berre skulde holde ein soldat med skytevåpen og utstyr. Rimeligaste er det såleis å halde han for innflyttar til Brandal, og tenkje seg andre  grunnar for at han var  komen dit.  Giftermål, eigedomar og slekt er vel det viktigaste. Sml. DNFLH. IV s 138 ff. Vi veit såleis at han var gift med Lisbet frå Synes på Vigra, som døydde kring 1590; for han fekk ein slekning av henne, soknepresten  herr Laurits Kruse ( Knudsen er rett ) i Ørskog mellom 1573 og 1589, (tavla oppsatt i 1586) til å setje opp ei stamtavle over slekta hennar. Det galdt å prove at kona hans (eller han ) var rett odelsarving til ein del av Synes-garden. Både sansen for vinning og eigedom og for ætt og tradisjon var sterk hos Paul Helgesen. Det var vistnok Pail Helgesen som også hadde fått Sæmund Sjursen Myklebust på Ellingsøya til å setje opp den vesle ættleggen som
                                                                321 skulle syne korleis han var ætta frå Martein Ramn, på Skeide, og som vi har nemt framanfor. Stamtavla over slekta til Lisbet frå Synes har ei særskilt stor interesse for sunnmørske ættegranskarar. Ho går under namn av ” Sunnmørsættleggja”. Sjå tidsskrifta for Sunnmøre historielag, eit av dei seinare nummer i serien. Men også kunnskap har han sett pris på, liksom andre store menn i humanismen si tid. Han må ha teke mot inntrykk frå Bergens-humanismen alt i ungdomen. Han var elev av Bergen katedralskole og gjekk ut frå skulen i 1557 ( rett er 1567) med eit framifrå vitnemål frå skulen sin rektor Jon Jamt. Det finst no trykt i Diplomatorium norvegicum. Sidan reiste han til utlandet ei tid (  forfatteren her synser litt grunnet feilen sin på datoen foran, og må fylle ut hvor Povel var i mellomtida her, men også grunnet at det er oppgitt en dansk skole i vitnemålet),  men i 1568 er han heime att,  tek borgerskap i Bergen og er byskriver der like til 1585. Då vert han utnemd til lagmann i Gulatings lagdøme med dei inntekter og rettar som låg til lagstolen. Både hans ungdom og hans manndom har såleis nær tilknytning til den krinsen av lærde menn som tok opp norsk soge og gammalnorsk lovgjeving til gransking og vurdering, og som på den måten skapte eit grunnlag for ei særnorsk nasjonalkjensle. Tydeleg nok har Paul Helgesen vore ein uvanleg flink mann med store kunnskaper, men også ein mann som vanskeleg kunne sjå  bort frå personleg føremon, om ein skal døme etter dei rettsakene han kom bort i. Han låg i strid med Peder Sholt på Bergenshus, som må ha klaga over lagmannen, for i 1596 fekk Paul Helgesen pålegg om å syne større lydnad. Kanskje har han vorte avsett alt då, for i juni 1602 skreiv han ei kvittering for seks halvhundre gamle dalarar, som Lauritz  Kruse ( er dette rett eller feil som på presten i Ørskog ?, eller var denne karen ansatt i Bergen ) hadde betalt han, ” der er et Aars Pension og Beholdning som Kong. Maits, min allernaadigste Konge mig underdanigst aarlig undt og bevilget at Bergenhus Slots Rente og Indkomst” I 1603 skal Paul Helgesen ” i sin Bestilling have noget utilbørlig ladet sig befinde, saa vi ham ikke lenger kunde bruge, men lader ham afsætte, og en anden i hans Sted forordne. Han har forholt Fattige deres Ret” Truleg er det ei av desse fattige det gjeld, når det i 1604 heiter om den førre lagmannen Paul Helgeson, at han er ” hovedskyldig i at Lucie Svendsdatter er bleven med langsommelig forhaling i at erholde Kost og Tæring, og da vi mener at hun er samme Kost og Tæring berettiget at nyde, saa byde vi Oluf Galde til Thom, Peder Iversen Fritsøe, Knud Knudsen og Gunde Lange at dømme mellom Borgermester og Råd i Bergen ogforrige lagmand Povel Helliesen, Lucie Svendsdatter angaaende ”

( Her var det noe besynderlig og underlig sammentreff, som jeg la merke til, noe Johan Gardner skrev om en slekt Lange. Om Arne Helgesen Leuve barnebarn til Povel Helgesen , der Arne var gift med Elchen Justdatter, og hvor skiftet etter dei viste at dei var helt blakke med tap av alle garder han eide, men med bare ett rikt bo av dyre ting, og her var slekten Lange nevnt, samt Peder Iversen Fritsøe, samt Gunde Lange, som det står om over)

Det er trolig denne dommen vi får greie på, når det den 15. april 1608

                                                               322

heiter i domsboka, at ” Povel Helliesen skal afsone sin forseelse mod os med 200 Dalere, og dermed skal vi lade vor Ugunst mod ham falde ” Bota er ført inn i lensrekneskapane for rekneskapsåret 1609-10 med desse orda: ” Paul Helgesen Brandal for hans Forseelse i sin Bestalling da han var lagmand i Bergen, 200 daler . Og Rente af fornevnte 200 Daler for et Aar han havet staaet efter med dennem, gav Penge 17 Daler. ” Han slapp såleis med ei pengebot, men vart avsett. Etter denne tid har han vistnok halde seg heime i Brandal, (eller Liaset) i alle fall for det meste. Han er å finne i skattemantala heilt til midt i 1620 åra, men dødsåret er ikkje kjent.

Ein del av det store jordegodset han åtte, kan han ha vorte nøydd til å selje for å betale den bota han vart ilagt, men han var fortsatt en grunnrik mann. I 1603 var truleg jordeeigedomane hans lagde i beslag, for i odelsmanntalet for 1603 er han i det heile ikkje nemnd som jordeeigar, og vi finn han ikkje seinare heller, før i 1611. Då er han skattelagd for eit jordegods på 66 mellag, og var den rikaste mannen i prestegjeldet. Av garden sin la han større tiend enn nokon bonde, og berre to brukarar er nemnde ved sida av Paul Helgeson i heile Brandal. Her levde han til kring 1625, då dei to borna Karen Paulsdotter og Rasmus Paulsson ervde han. Karen Paulsdotter var gift med Mads Fynboe, ( Feil rett var sønnen hans Jørgen ) første kjente presten i Ulstein prestegjeld etter reformasjonen, og Rasmus Paulsson Brandal vart prest her etter verbroren sin. Vi har høyrt litt om den striden det var mellom verbroren og gjeldssakene i buet etter Mads, då han hadde gått konkurs. Men Paul Helgesen har også hatt sterke åndelige og humanistiske interesser. I Bergen ferdast han i den krinsen av humanistar og lærde menn, som frå 1550-åra av skapte ein ny norsk litteratur. Hovudpersonen i Bergens-krinsen var i 1550-åra Geble Pedersen, som var bisp.—eller superintendant, som det heitte straks etter reformasjonen. I 1560-åra samla lensherre Erik Rosenkrantz ein krins av lærde og humanistiske intereserte menn kring seg til samtaler om eldre norsk soge. Geble Pederson hadde skapt den fyrste lutherske skulen i Bergen., og hadde fått han utbygd til eit presteseminar som utdanna nye lutherske prester. Paul Helgeson gjekk sjølv denne skulen, og her var det og sonen Rasmus Paulsson Brandal og bror hans Hans Paulsson Brandal, fekk skuleopplæringa si. Det store namnet

323 ( Her er sida ett bilde av altertavla i Hareid)

                                                     324

i soga om katedralskulen i Bergen etter reformasjonen er Absalon Pederson Beyer, lektor ved skulen og slottspredikant hos Erik Rosenkrants på Bergenhus, notar i Bergens domkapitel og forfattar av ” Bergens domkapitelbok og av verket ” Om Norgis Rige” Det var ikkje minst han som vekte Erik Rosenkrantz si interesse for norsk soge. På Sunnmøre var Rosenkrantz mest kjend som adelsmann, lensherre og godseigar- han sat med eit jordegods som svara til 1/24-part av alt skyldsett jord i Norge og som femnde om fleire garder også i Ulstein og Hareid. Francis Bull: N. Litt historie II s. 32. Den interessa han hadde fått for Norsk historie, delte han med ein av føremennene til Povel Helgeson i lagmannsembetet: Mats Størsson. I 1592 heldt Povel Helgesen seg i Oslo. Han hadde fått pålegg ” efter kongelige Breve og Befaling om Norges Lovbøger at forklare ” Agate Daae fortel i ovennemnde artikkel utførleg om humanisten Paul Helgeson. Resultatet av dette arbeidet finst enno. Det er eit stort kodeks, skrive på pergament, som no er nr. 65 i den Arnamagnæanske samlinga i København. Samlinga inneheld gamle handskrifter og dokument, og ber namn etter islendingen Arne Magnusson, som samla dei. Kodekset inneheld ”Landsloven , Erik Magnussons retterbod, Haakon Magnussons Retterbod, Tønsbergs Landlow, Om Geislighedens Ret og Skyldighet, Kardinal Wilhelms Forordning om den norske kirkes Rettighed og Erkebiskop Jons husret ”

To andre tillegg har også høyrt med til denne boka, men no er den uttekne og har fått eige nummer ( 1050 ) i samme samlinga. Det eine av dei inneheld ei forteljing  om kongevitjinga i 1599, då Kristian den 4. kom til Bergen saman med broren hertog  Ulrik og stort fylgje, og kongen slo Claus Miltzows vindauge i stykke og let dei skifte ut med nye dagen etter. Det andre tillegget er ei vise, ” som en forscrecklig Prophetie og Spaadom, at Gud vil hjemsøge… ” osb. Av I.W.L., ” der er schænkt Erlig oc Welagt Mand Powel Helliesen, Bergen, og Gulatings Lagmand til ydmyg oc tacnemlig Foræring oc Nytaarsgaffue For mange beviste Velgjerninger Anno 1604/ 4 januariff ” Byrjingsbokstavene på kvart av dei 26 versa utgjer fire latinske ord til ære for Gulatings lagmand ” PAULOS HELIOS LEGISLATOR BERGENSIS ” ( Paul Helgeson Bergens lagmann) Manuskriptet var ein ærefull eigedom i slekta sidan. Sonesonen til Paul Helgeson, hr. Peder Brandal. gav det til historikeren Torfæus i året 1654. Det finst enno eit manuskrift i den Arnamagnæanske manuskript

325
samlinga frå Paul Helgeson tid som lagmann i Bergen, men det er ei avskrift av eit eldre dokument og ber datoen: Bergen den 12/8 1664: Grænseskiel mellem Norge og Sverige i Lagmanden Povel Helliens danske Oversettelse med tilhørende Efterskrift” Det er endå eit virnemål om lagmannen sine interesser, og om hans arbeid med nasjonal soge og nasjonal rett. Ei nasjonal rørsle, boren fram av trongen til nasjonal sjølvhevding og stimulert gjennom lesnad og gamle norske handskrifter, breidde seg frå 1590-åra blant dei mest opplyste. I praktisk politikk tok rørsla sikte på å bryte det hanseatiske handelsherredømet i Bergen og å skape eit råderom også for norsk handel og det målet vart i det store og heile nådd. Men røyrsla gav seg utslag i gransking av gammal norsk soge og av norske lover og norsk rett. Lovomsetjarane sitt arbeide førde fram til Kristian den fjerdes si Norske Lov i 1604. Same året vart også dei fire superintendentane /bispane) innkalla til eit møte i Bergen for å arbeide ut ein norsk kyrkjeordinans. Endå dei alle var danske menn av fødsel, vart dei i arbeidet sitt så sterkt påverka av det nasjonale straumdraget i tida av tradisjonen fra norsk mellomalder, at den danske kongen ikkje kunne ta godt nok det framlegget dei satte opp. Ein norsk kyrkjeordinans kom fyrst i 1607, omlaga etter den danske kyrkjeordinansen frå 1537. Frå denne tida byrjar det eit nasjonalt nybrotsarbeid, som på 1700-talet skulle nå heilt ned til folket heime i bygdene på Hareid land.

                    Resten av sida er av liten interesse samt neste side 326 øvre del

------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Slektshistorisk tidsskrift XVII , datert 1960

                          Av Johan Garder

side 171 til 186 om:
Torstein Colbjørnssøn Arnebergs eller hans hustrus forbindelse med Gileslekten.
Var Helge Gile II lagmann Paul Helgessønns sønn ?

                                                             side 171 Da jeg i dette tidsskrift bind XVI side 154 skrev at Colbjørn Torstenssønn, prest i Sørum, var Paul Torstenssønns eldre bror, bygget jeg på det opplysninger P.R. Sollied gir i bind IX side 91 om at Torsten Colbjørnssønns far, Colbjørn Berger i Grue, må være død før Torsten Colbjørnssønn ble gift. Etter vanlige oppkallelsesregler på den tid, skulle det meget til at han da ikke først oppkalte sin far. Hertil kom at jeg tross alt det som har vært hevet i motsatt retning, har vanskelig for å tro at presten i Sørum ikke hadde sikker rede på sin egen alder. Kirkeboken opplyser at han døde 92 år og 2 mnd;r gammel og det mener jeg er ganske sikkert bevis for at han har holdt rede på sin navnedag og dermed sin alder. At han da blir noe gammel før han var ferdig i sine studier er intet bevis for at kirkebokens opplysninger om alder er uriktig. De økonomiske forhold i Solør i den tid bøndene var plaget av 30-årskrigens ekstraskatter og uår og pest, var sikkert ikke så gode for en lensmann, at det var liketil å sende en sønn til Danmark for å studere. Spørsmålet om brødrenes alder kan synes å være av noe underordnet betydning, men siden det er 2 brødre med navnet Oluf uten at dette navn kan påvises i slekten tidligere var det rimelig å anta at brødrenes navn og alder kunne gi brukbare opplysninger om slektsforholdet. Det er tidligere gjentatte ganger henvist til skiftet etter Paul Torstenssønn inntatt i skifteprotokoll 1 for Kristiania side 47 b til 80, altså 66 tettskrevne sider og selv om jeg derfor hadde lite håp om å finne noe av vesentlig interesse, viste det seg at skiftet inneholdt endel ennu ubenyttede opplysninger. Da jeg har gitt meg tid til en grundig gjennomlesing av hele skiftet, tar jeg det forbehold at det kan være opplysninger jeg ikke har funnet. Meget av det som er skrevet om Arneberg- og Gileslekten og meget arbeide kunne vært spart, hvis man før hadde vært 
                                                                   side 172 oppmerksom på skiftets opplysninger om at de 1 skpd. 5 lispd. og 3 3/4 bismerpd. smør som Paul Torstenssønn var eier av i Sørum i Skedsmo var kjøpe og pantegods, altså ingen odel. Blandt boets mange dokumenter nevnes også Jova ( her tydelig skrevet) og Maren Amundsdøtres fullmakt til å løse inn deres odel i Sørum. Det er føyet til at det er Amund Hanssønn Helstad i Vangs sande arvinger. Det blir også opplyst at det var 10/9 1665 at Maren Alfsdtr. Nordby i Nes pantsatte Paul Torstenssønn sin manns odel i samme Sørum. Men litt trist er det å få rede på at boet hadde en konvolutt med 28 gamle brever og 8 dommer om Sørum, uten at vi får vite hva de gikk ut på og de nå er tapt.  Av andre eiendommer som har vært med i diskusjonen om slektsforholdet nevnes at P.T. ved sin død var eier av 18 lispd. i Mysen i Enebakk, Knut Olsssønn Mysen har først pantsatt 12 lispd. og de 6 lispd, har P.T. først fått i pant og senere kjøpt av 3 Reiersdøtre. Av de mange andre gårder P.T. var eier av har det en viss interesse å nevne 2 1/2 skpd. (5huder?) i Kjørven i Lunder på Hadeland fordi dette sikkert var av Kalipsgodset. Det blir pålyst at 2 skpd. i Kjørven hadde Bent Bergersønn Arneberg. Gunder Jogarssønn Kveset, Knut Evenssønn og Elline Evensdtr på Seter i Hoff pantsatt til P. T;s far Torsten Arneberg 1/3 1645. -- Man tør vel  herav slutte at de som pantsatte dette tilhørte samme slektskrets. Odelen til Kjørven har P.T. kjøpt av "odelsarvingene" i 1668. Da Børger Arneberg aldri er ført opp med mer enn 1 1/2 hud ( 15 lispd). Kalipsgodset skulle sønnen Bent ikke ha arvet mer enn høyst 7 1/2 lispd. av dette da det var minst 2 brødre. Bent er imidlertid ført opp med 15 lispd.. Kalipsgods i 1734 så man må anta at også hans hustru har arvet noe av det og dermed at de øvrige parter av Kjørven var av hennes slekts Kalipsgods. I 1641 eier Kjell Torkildssønn Berger, Olaf Vølnes i Grue og deres medeiere 2 skpd. Kalipsgods i Kjørven i Lunder og 2 1/4 skpd. i Mo i Jevnaker og annet Kalipsgods på Hadeland. Nå viser et skifte på Hønen 10/12 1673 at det er skiftet etter Birgitte Vølnes i Grue i 1645 og at hun i 1673 har en av sine arvinger på Mo i Jevnaker. Man tør vel av dette slutte at Kjørven er gått til Kjell Torkilssønns Bergers arvinger. Når det nå viser seg at Torsten Colbjørnsen Arneberg/Bergers stefar, Kjell Berger, har en sønn Torkild, må det være sikkert at det

side 173 er han som heter Kjell Torkildssønn. At det som her er anført holder til å bevise at Bent Børgerssønn Arneberg var gift med en av Kjell Torkildssønn Bergers døtre tør jeg ikke påstå. men var han ikke gift med en datter på Berger, synes han å være gift med Olaf Vølnes datter. Tronerud i Nannestad, som Arne Gile skattet av i 1624 og Helge Gile i 1627, riktignok bare 5 lispd. var også Paul Torsteinssøn eier av i 1683 da han makeskiftet bort hele garden 8 lispd til Gudmund Torbjørnsøn Sandnes i Blaker. Ved sin død var P.T. eier av 1 hud i Ilset i Vang og det må være samme gård hvor Helge Gile eide 1 1/2 hud i 1627. Blandt skiftes dokumenter er pantebrev fra Maren Simensdatter til Hans Prydz dat. 22.10.1635 og da kan vi regne med at Helge Gile er død og at hun er hans enke.
Det er nødvendig her å vise til Sollids note i bind IX side 17 og den der omtalte herredagsdom i Bergen 1637: Da Helge Gile var død før dommen må det være hans enke dommen omtaler som Helge Sigvords datter.

(Legg her merke til navnet HELGE SIGVORDS datter. (Simen og Sigvord kan være samme navn )

Det må være sikkert at Helge i dommen er skrivefeil for Maren. Dette forklares ved at skriveren har tenkt på Helge Gile. Derimot kan det være tvil om hun er en Simens- eller Sigvords-datter, selv om jeg nok tror skiftet har rett.

(Her har Johan Gardner konstruert en sak for å få dette til å stemme, og ikke tatt det som står, da han ikke viste om noen Helge Sigvordsen fra Sunnmøre og Hareid. )

Johan Gardner fortsetter så midt på side 173: Hvis vi nå kunne være sikker bare en gang og hadde bevis for det samme for Arne Giles vedkommende, var saken grei. Helge Gile måtte være Arne Giles sønn. Da blir det imidlertid meget vanskelig å forstå den store eiendomsøkningen i en for bønder flest meget vanskelig tid med mange uår og store skattebyrder på grunn av deltagelsen i 30-årskrigen. Som eksempel på de økonomiske forhold i Vang kan vises til skattemantallet for 1628/29, hvor det for 64 brukere av såkalte fjerdedelsgårder (også kalt ødegårder) er anmerket at 18 av dem, nesten tredjeparten, er så forarmet at de var ute av stand til å betale skatt. Bygselmanntallet for 1616 viser at lagmannen Paul Helgessønn da hadde bygselsretten til Gile og Ilset (Liaset). Flere gårder i Vang eller de omliggende bygder var han ikke eier av stor part av, at han hadde bygselsretten til dem, og det er lite trolig at han var eier av mer jord i distriktet. Arne Gile står i samme manntallet som bygselsmann til Snarol og Rud i Våler og Beitnes i Hoff (gr.nr.46 eller 47). Han har også bygselsretten til Vardeberg i

                                                               side 174 Stange, men for Blestad står det at Arne Blestad har bygselen. Dette må vel være galt da Arne Gile i odelsmanntallet for 1612 står som eier av 1 1/2 hud 4 skind i Blestad som er gårdens hele skyld, og han i 1618 skatter av 1 1/2 hud i gården, mens det bare må være en feil i skattelisten som gjør at han ikke er ført opp som eier av gården i 1615. Siden det har vært hevdet som bevis for Arne Giles tilknytning til Arnebergætten at han var eier av  part i Bjertnes i Hoff, kan nevnes at bygselsmanntallet gjør det  klart at dette beror på forveksling av navnene Beitnes og Bjertnes. Knut Arneberg står nemlig i manntallet i 1616 som bygselsmann til  en av Bjertnesgårdene, mens kirken har bygselen til den annen  av brukeren, Gunder Bjertnes, har bygselsretten til den tredje. Blestad er i flere skattemanntall ført opp først blandt Arne Giles eiendomer, og vi kan dermed være trygg for at gården hører til slektens odelsjord. Når vi dertil vet at han var (eller hadde vært  ?) gift med Helge Giles datter og Paul Helgessønns halvsøster, må det være rimelig å tro at eiendommene i Vang var hans hustrus odel. Det blir naturlig å regne med at han  selv er fra Solør, og at de gårder han eier der er hans egen odel.  Av disse var Snarol i Våler det største bruk med skyld 3 huder 7 skind, hvorav Arne Gile eide 2 huder. Skylden på den Beitnesgård han eide 1 1/2 hud i var 2 huder. Det må være sansynlig at han var fra Snarol. Når hans parter i Blestad og Vardeberg i 1618 er redusert med 6 skind, støtter det i grunnen en slik antagelse. Arne Gile må ha vært formynder for noen av sin svoger, Hans Helgessønn Helstads ( Tror dette var Paulssønn, se senere notater på dette ), barn og disse måtte da ha bedre odel til gårdene enn Arne Giles hustru. Man kan vel også regne med at de hadde arvet parter i gårdene og når de ble myndige har en eller flere av dem forlangt å overta sine arveparter. Vesentlig verre er det å forstå hvorfor Blestad i 1624 og 1625 ble helt borte fra Arne Giles skatteliste, samtidig som han øker sin eiendomsmasse ganske vesentlig, så det ikke kan skyldes økonomiske grunner.    (Skiftet etter Povel Helisen  ) Det blir ikke bedre å forstå dette, når man ser at gården i 1627 og 1629 kommer igjen i hans enkes skatteliste, og da har skylden økt til 2 1/2 hud som svarer til 1 1/4 skpd skyld. Tiltross for at Blestad i 1629 med sin fulle skyld er med i Marens Giles skatteliste, økningen av skylden må skyldes at gården er blitt taksert og lagrettet har funnet at den kan tåle

side 175 større skyld, finner vi det eiendommelig at Lauritz Lagessønn på Ringerike 10 februar 1629 søker kongen om å få makeskifte bort Blestad i Vang 1 1/4 skpd. og få igjen Kvernberget på Ringerike (gr.nr. 45 i Norderhov, vistnok nå i Hønefoss) Se N.R.R. VI side 118. Da det ikke er mer enn en gård som heter Blestad i hele landet, kan det ikke være tale om forveksling. Man må derfor gå utifra at Lauritz Lagessønn har hatt full disposisjonsrett over Blestad i februar 1629. En pantsettelse ville ikke være tilstrekkelig i et forsøk på makeskifte med kronen. Den hadde utsikter til å bli godtatt og den nødvendige besiktigelse med takst koster penger. Det er ingen grunn til å tro at en mann ville ta disse utgifter uten å være sikker på at hans eiendomsrett til gården var i orden og ville bli godtatt.--- En slik takst med tanke på makeskifte med kronen gir god forklaring på at skylden er vesentlig forhøyet. Man kunne tenke seg at Lauritz Lagessønn på Ringerike var blitt gift med Arne Giles enke, men er det rimelig at hun da står som Maren Gile i skattemanntallet som må være satt opp senere enn februar 1629. Samtidig er hun eier av et par andre eiendommer i distriktet, og det ville vel vært naturlig at hennes eventuelle annen mann hadde søkt om å makeskifte også disse, eller hadde flyttet til Vang og hadde blitt ført opp i manntallet i hennes sted. Fremfor alt ville ikke dette gi noen forklaring på hvorfor Blestad forsvinner fra Arne Giles skatteliste i 1624, mens han selv står i manntallet ennå i 1625. Den rimeligste forklaring synes derfor å bli at Lauritz Lagessønn er gift med Arne Giles datter, og at hun har fått Blestad som hjemmefølge eller morsarv. Man må vel tro at en gård med skyld 1 ¼ skpd. var litt for drøy hjemmegave selv for Arne Gile. I 1623, før han mistet Blestad , var hans eiendomsmasse 4 ½ skpd. Det må bli det rimeligste at Lauritz Lagessønn er gift med Arne Giles datter og at Blestad er dennes morsarv. Men det forutsetter igjen at denne datters mor er død. Den Maren Gile som vi finner i skattemantallet etter Arne Giles død må da være hans annen hustru, hvis farsnavn vi ikke kjenner. Om hans første hustru vet vi da bare at hun er Helge Giles datter uten å kjenne hennes fornavn. Man må anta at Arne Gile;s datter er gift før 1624 og da har overtatt Blestad som morsarv. Når så gården senere
Side 176 kommer igjen i Maren Giles skatteliste må det skyldes at Lauritz Lagessønn, som bodde i eller ved Hønefoss har funnet det upraktisk å bruke Blestad og har truffet en ordning med sin hustrus stemor slik at denne har ordnet med gårdens bygselsmann og betalt odelsskatten av gården. En annen og rimeligere forklaring på forholdet ser det ikke ut til å være mulig å finne. I 1623 har Arne Gile også mistet en del andre gårdparter, bl.a. Beitnes og Østmo som han skattet av i 1612 og 15. Skylden på disse to parter var også 2 ½ hud, så det kan se ut som om han i sitt første ekteskap hadde to døtre som var gift før 1623. Når vi under denne forutsettning tar opp spørsmålet om Helge Gile fra 1621 til 1635 er Arne Giles sønn eller svigersønn stiller spørsmålet seg annerledes. Det er intet til hinder for at Helge Gile kan være lagmannen Paul Helgessønn sønn og gift med Arne Giles datter i annet ekteskap. Mellom dem var det etter all sansynlighet intet slektskap. Siden vi vet at lagmannens far måtte være død før 1593, da hans sønn av annet ekteskap pantsatte Sørum til sin bror, må det være meget rimelig at lagmannen har oppkalt sin far. Hans yngre halvbror, Hans Helstad, hadde jo en sønn oppkalt etter faren. Et meget sterkt indisium for at Helge Gile omtalt der fra 1621 er lagmannens sønn, er det utenkelig i at både Gile og Ilset (Liaset), som Paul Helgessønn var eier av i 1616, kommer på Arne Giles skatteliste i 1624, nettopp som han mister flere andre eiendomer. En økning av hans eiendommer fra 6 huder og 6 skind i 1623 i en for bønder flest meget vanskelig tid til 20 ½ hud i 1624 må ha en naturlig forklaring. Den finner vi hvis vi kan føre sannsynlighetsbevis for at hans datter er gift med den velstående lagmann Paul Helgessønns sønn. At eiendommene i 1624 føres på Arne Giles skatteliste alene forklares lett ved at fogden ikke har funnet det nødvendig å føre opp to brukere på samme gård. Når Helge er nevnt på Gile i 1621 uten at Paul Helgessønns eiendommer er kommet på Gileslektens skatteliste, kan det ganske enkelt skyldes at Paul Helgessønn ikke er død så det er skiftet etter ham før høsten 1623 eller innen mars 1624. I 1627 da Arne Gile må være død, skatt, av 8 ½ hud + Blestad som etter all sannsynlighet er hennes steddatters gods og ikke var med blant eiendommen i 1625. Helge Gile skatter derimot av 11 huder 10 skind. Det blir vanskelig
Side 177 å forstå denne eiendomsfordeling, hvis Helge var Arne og Maren Giles sønn. Bedre blir det ikke om vi regner med at han er Marens stesønn og Arne Giles sønn av hans første ekteskap, når vi merker oss at Arne Gile fra 1612 til 1620 skattet av høyst 9 huder og 2 skind. Vi er så heldige å ha bevis for at Helge Gile II må ha disponert over en del av eiendommene allerede i 1625 og da etter all sansynlighet før Arne Gile var død og sikkert før det kan ha vært skiftet etter ham. Den 18. april 1626 skrev nemlig kronen til statholder Jens Juel at en bonde på Hedmark, Helge Gile, ville makeskifte en del eiendommer med kronen. Det er her ikke tale om en eller et par gårder, men det tales om godset som vil makeskiftes. Statholderen skal også, uten først å innhente kronens samtykke til det, ha gitt fogdene ordre til å la godset besiktige. Eiendommene lå altså i mer enn et fogderi ( se N.R.R. V side 519. ) Videre ble det opplyst at ”Rigens skriver” Augustinus Olafssønn har sendt dokumentene ned til Kjøbenhavn med Søfren Tomessønn for at denne kunne få kronens svar med tilbake til statholderen. Kronen vil imidlertid før den avgjør saken ha statholderens erklæring om makeskiftet og om han mener det kan være til fordel for kronen. Den besiktigelse av eiendommene som det er tale om måtte foregå når marken var bar, altså må den ha foregått senest høsten 1625. Da det pleide ta noen tid å innhente statholderens tillatelse og få ham til å gi fogdene ordre til å få eiendommene besiktiget, blir det noenlunde sikkert at Helge Gile har disponert de eiendommer han ville makeskifte ennå mens Arne Gile levet. Det ”gods” han ville makeskifte var altså ikke arv etter Arne. Da Helge fortsatte å bo på Gile, ville det jo også være underlig at han fandt grunn til å makeskifte fra seg jord han skulle ha arvet etter sine foreldre. (Han flyttet nok tilbake til Sunnmøre der han bodde på Øvre Liaset i Hareid frem til 1634, se innlegg om dette fra bygdeboka, samt at Povel Helisen bodde eller eide nabo garden Nedre Liaset, der nok svigerfaren Rasmus Pedersen kom fra. Presten Rasmus Povelsen Brandal brukte også nabo garden Nedrelid og deler av Øvrelid senere fra 1629, til avlsgard under Brandal, så bevisene er klare her ) Kronens henvendelse til statholderen om saken gir inntrykk av at Helge Gile har fått usedvanlig god hjelp i sine bestrebelser for å få makeskiftet i orden. Det var ikke vanlig at rikets skriver sendte en mann helt ned til København for å ordne med makeskiftet for en hvilken som helst bonde på Hedemark. Det kan også se ut til at statholderen har vært mer villig til å hjelpe til med makeskiftet enn kronen setter pris på. Det tales
Side 178
nemlig i brevet om at verken kongen eller hans far har gitt noen tillatelse til å besiktige kronens eiendommer i anledning dette makeskifte, som om man hadde ventet at statholderen hadde innhentet denne tillatelse før han ga fogdene ordre til besiktigelsen. Hvem denne Søfren Tommessønn er, som ble sendt til København for å få makeskiftet i orden, får vi dessverre ingen absolutt sikker rede på. Men det blir i det minste fristende å tro at det er den samme som i 1624 var i København og fikk kongens beskyttelsesbrev mot Danil Bilt. I en trette med Hans Riiber, borger i Slagelse, er Søfren Tomessønn blitt beskyldt for noe tyveri i Bergen og fikk i 1625 kronens brev til Knut Henrikssønn Gyldenstjerne, høvedsmann på Bergenhus, med anmodning om at denne skal hjelpe ham med saken. Det var vel også den samme som noe senere ble lagmann på Agdesiden. Når ”rigens skriver” har tatt seg av makeskiftesaken, og sendte en mann til København for å ordne den i en fart, blir det fristende å tro at han har sendt en mann som ikke var ukjent der og at det altså var denne Søfren Tommessønn som har bodd eller oppholdt seg i Bergen, han brukte til det. Men dermed penses vi også uvilkårlig inn på lagmannen Paul Helgessønns slekt. ( Kan dette være sønn av adelsmannen Tomas Jonson bror til Carsten Jonsen sønner av Magdalena Thørrisdatter som bodde på Skeide i 1592. Tomas ble vel avrettet i Bergen i 1569. Alle disse kjente Povel Helgesen, Helge Gile og var i nærslekt om vi kan kalle det slik.)

Kan vi etter dette bli enige om at det er meget som taler for at Helge Gile omtalt der fra 1621 til 1625 er lagmannens Paul Helgessønns sønn, er da noe vunnet om det er mulig å finne avgjørende bevis for eller mot det. Jeg er oppmerksom på at mange kan synes det materiale som er lagt fram har en del svake punkter som bevis, og at det nok kan reises en del innvendinger mot dem. Men det er også en del materiale til å argumentere mot slike innvendinger uten at jeg finner grunn til å legge beslag på plass til det. Derimot er det nødvendig å gi en forklaring på hvorfor Helge Giles enke i 1636 heter Maren Simensdatter (Sivordsdatter ?) og ikke Marens Arnesdatter. Når Helge Gile i 1625 står som eier av jord i skattemantallet sammen med Arne Gile, er det sikkert at han da var gift uansett enten han var Arne Giles sønn eller svigersønn. Som man vil ha sett sier P.R. Sollied i bind IX side 17

                                                                    Side 179

at Helge Gile må være blitt gift i 1628 eller følgende år og viser som begrunnelse for det til sakefallsregneskapet 1629-30, hvor Helge Gile har betalt boten for at hans hustru kom for tidlig. Dette bevis for hans i 1629-30 nylig inngåtte ekteskap er uomtvistelig. Når barnet ble døpt, som skulle skje før det var 3 uker, så presten etter om det var noen uregelmessighet og hadde plikt til å melde fra til fogden. Foreldrene ble så stevnet til tinget og boten var viss. Så opplagt var boten i dette tilfelle at de som hadde midler, bare kunne betale og da gikk det aller høyest et år fra barnet ble født til boten ble betalt. Vi kan dermed regne som sikkert at Helge Giles hustru er død ca. 1627, og at han var gift annen gang i 1629 med Maren Simensdatter (Sivordsdatter).

Mot dette og at Helge Gile var gift med Arne Giles datter kan det reises to nærliggende innvendinger. Skiftet etter hans sønn Arne Helgessønn på Lauvre i Hedrum i 1699 viser at denne er sønn i Helge Giles ekteskap med Maren Simensdatter (Sivordsdatter). Hvorfor har han kalt sin sønn i dette ekteskap Arne, hvis han ikke selv er Arne Giles sønn ? Og endelig. Hans datter av siste ekteskap har overtatt Snarol i Grue, men da hennes mor ikke er Arne Giles datter og heller ikke Helge Gile hans sønn, hvordan kan så hun overta Snarol. ? En forklaring på dette vil sikkert være nødvendig. Forklaringen er enkel nok: Hvis Helge Gile først var gift med Arne Giles datter og i dette ekteskape hadde en sønn Arne, ville denne arve sin mor, når hun døde ca. 1627. Døde så sønnen noen tid etter sin mor var det hans far som arvet ham og Helge Gile kan på den måte ha arvet Snarol etter sin sønn. Når så Helge Gile fikk en sønn i sitt annet ekteskap, var det vel heller ikke så underlig at han ville oppkalle den sønn han hadde arvet. Jeg ser det som en bekreftelse på at det er slik, når Maren Helgesdatter, ble gift med Siver Eyvindsønn Rolstad. Ifølge P. R. Sollied side 17 f, var hans sønn av Eyvind Skjønnessønn Grinder og Birgitte Arnesdatter. Hvis Helge Gile var Arne Giles sønn, ville et ekteskap mellom dem vært utelukket. (Se også Eyvin Dahls anmerking i bind XVI side 195 ) Dette ble et langt sidesprang fra skiftet etter Paul Torstenssønn, men ble nødvendig på grunn av opplysninger skiftet git og for å klargjøre forholdet mellom Arneberg- og Gileslekten, som er blitt blandet så sterkt sammen. For så å komme tilbake til skiftets opplysninger kan vi merke oss at Sollied får rett

                                                               Side 180

i sin antakelse om at Torsten Colbjørnssønn Arneberg har skiftet før sin død. Beviset er et skjøte til sønnen Paul på to eiendomer på Setskog og Bjørnstvet i Aker. Det er datert 26/2 1669 og det må være utelukket at han selv underskriver skjøtet den dag og skifet som er dat. 4 dager senere er holdt etter hans død. Skiftet viser at Oluf Torstenssønn den eldre var Torsten Colbjørnssønn Arnebergs eldste sønn. Han var åsetesberettiget til Arneberg og solgte 22/3 1673 sin åsetesrett i gården sammen med sin arvepart i den til sin bror Arne. At Arne f.ca. 1625 var nest eldste sønn må også være på det rene. Både Colbjørn og Paul Torstenssønner har dels solgt dels makeskiftet til ham sine arveparter i Arneberg uten at det noen gang er tale om den odelsrett de ville hatt om de var eldre enn ham. Skiftet gir derimot intet sikkert holdepunkt til å bedømme hvem der er eldst av Colbjørn og Paul, men vi er allerede så langt ute i rekken at man må tro Colbjørn Berger er blitt oppkalt før navnet Paul er blitt valgt. Det er vel rimelig at Oluf den yngre var yngste sønn. Etter Oluf den yngre har P.T. iflg. Skiftet arvet 2/3 skind i Kornstad ( gr.nr. 45 i Åsnes ), 1 skind i Konglebekk (nr. 92 i Åsnes ), 1 ½ skind i Berger i Grue og 1/6 slind i Holmen eng ( part av Holmen nr.115 i Åsnes eller 62/63 i Grue ). Det virker litt underlig at Oluf den yngre ved sin død eide bare disse små parter i Holmen eng og Berger, det var etter det vi vet bare 4 arvinger og farens part i Holmen eng skulle da bli 3 1/3 skind, mens han i 1630-årene var eier av 7 skind. Hadde Torsten Colbjørnssønn noen døtre vi ikke kjenner ? Hvis Oluf den yngres jordegods ble likt fordelt mellom hans brødre, eide han ved sin død bare 1 hud 1 1/3 skind som synes å være noe lite, men sin part i Arneberg hadde han som de andre brødre solgt eller makeskiftet til broren Arne. Man kunne fristes til å forklare Oluf den yngres små arveparter med at han var sine eldre søskens halvbror, men skiftet etter P.T. gir ingen opplysninger til støtte for det. Det blir blandet noe sammen der skiftet gir opplysning om Paul Torstenssønn odel, men det ser ut til at denne skal være 1 skind i Holstad, 3 skind i Arneberg, 4 ½ skind i Berger og ½ skind i Holmeneng. Hertil kommer så en del parter som er hans fars kjøpegods.

                                                                      Side 181

Det er hevdet at Torsten Colbjørnssønn ved sin død, eller da han skiftet i 1669 var eier av hele Arneberg, men det kan ikke være riktig. Iflg. Matrikkelen i 1665 eiet han da 1 ½ skpd. av gårdens skyld på 2 skpd. eller 4 huder, mens Halsten Arnebergs stebarn eier 10 lispd. og at det ble noen forandring på dette i en tid da Torsten var så gammel er vel lite rimelig. De arveparter vi har funnet gir inidlertid inntrykk av at brødrenes arveparter i Arneberg var 3 skind, som for 5 brødre blir 15 skind eller 12 ½ lispd, knapt halvdelen av det Torsten Colbjørnssønn disponerer i 1665. En del av gården kan ha vært tilloddet sønnene i morsarv, selv om matrikkelen for letthets skyld samler det på faren. Men den del Halsten Arnebergs stebarn eier var fremdeles i Børger Alfssønn Arnebergs etterslekts besittelse. Halsten Arnebergs stebarn var nemlig Knut Bentssønn Arnebergs barn og han var like til sin død (skifte 10/10 1664) eier av halve Arneberg. Når Torsten Colbjørnssønn i 1665 eier 1 ½ skpd. er altså de 10 lispd. pantegods eller gods han har som formynder for Bents barn og det forklarer meget av de arveparter sønnene fikk som små. Det sies nemlig at det er arvegods. Pantegodset er det rimelig Arne Tostenssønn Arneberg har overtatt son føderåd for faren. At Knut Bentssønn Arnebergs odel til halve gården var i orden, får vi bekreftet. Først løser Colbjørn Olssønn Stemsrud, gift med Knuts datter, halve gården på hennes odel i 1695 og dertil kommer så at Knut Bentssønn Arneberg hadde en bror Alf Bentssønn Arneberg. Dennes sønn Berger (eller Børger for å bruke det gamle slektsnavn på Arneberg ) Alfssønn Arneberg solgte i 1700 sin odel til halve gården til Arne Torstenssønn Arneberg. Det må dermed være grunndig fastslått at Torsten Colbjørnssønn Arneberg og hans hustru Birgitte Arnesdatter ikke var i besittelse av odelen til mer enn halve Arneberg. Vi kan vel også bli enige om at dette er den halvdel av gården som Knut Arnessønn Arneberg måtte oppgi omkring 1625 fordi hans far var død før 1604 og det skiftet etter ham etter reglene i den gamle arvelov. Da gikk nemlig odelen tilbake til eldste sønns barn og de kunne løse det fra sine søskenbarn så snart den yngste bror eller søster som hadde fått det utlagt på skiftet var døde. Dette ble forandret i Kristian den 4des lov av 1604. Etter den tid hører

                                                         Side 182

man derfor stadig at det tales om odel til den part vedkommende hadde arvet, inntil forholdet atter ble noe forandret ved loven av 1687.

I de arveparter som Paul Torstenssønn yngste bror Oluf, som døde uten å etterlate seg barn, er det ingen part i noen av de gårder slekten på Gile var eier av før 1624, heller ikke blant de gårdparter som skiftet er ført opp som egen odel finner man noen av de gårder slekten på Gile og Helstad i Vang var eier av. Den eneste tilknytning til disse slekter, som skiftet etter Paul Torstenssønn bærer bud om, finner man først etter den store økning av Gileslektens gods i 1624-25.  Kornstad og Konglebekk er iblandt hans eget jordegods ført opp som kjøpegods. Det er Arneberg og Berger  som danner tyngden i slektens odelsgods, partene i Holstad og Holmen eng er så små at de vanskelig kan tjene som bevis i noen retning.Sørum(i Skedsmo ?) og Mysen i Enebakk som Torsten Colbjørnssønn Arneberg står som eier av i 1624 men senere forsvinner fra hans skattelister, hadde Paul Torstenssønn ingen odel til. Det dokumenterer skiftet etter ham tilstrekkelig tydelig ved å kalle det pante- og kjøpegods og opplyse hvordan det er ervervet. Vi må da kunne gå ut fra at det ikke er noen slektsforbindelse mellom Gjøa Amundsdatter fra Rotnes i Nes og hennes sønn Hans Helgessønn Helstad i Vangs slekt. Det ser ut som det er Helge Gile II som ca. 1624 tilfører slekten de eiendommer som Paul Torstenssønn og hans eldste bror var spesielt interessert i.  Maren Simensdatter (Sigvordsdatter ), Helge Giles enke  har i 1635 pantsatt hele Ilset 1 ½ hud ( Må være Liaset, se notat om dette da de ikke finnes noen med navn Helge eller andre i slekta som har kunnet arve på Ilset, må være en feilskriving som det var mange av på Østlandet.) Når vi så ved hans død finner 1 hud av Ilset (Liaset) i Paul Torstenssønn eie uten at det blir nevnt annen hjemmel enn hennes pantebrev ser det ut til at skifteretten går utfra som en kjent sak at han hadde rett til å løse inn pantet. Skiftet viser at skifteretten ellers var meget omhyggelig med å opplyse hvordan eiendommen var hjemlet. Som foran nevnt hadde lagmannen Paul Helgessønn bygselretten til både Gile og Ilset (Liaset) i 1616. Det viser at han var eier ene. Som den velstående mann han var, må vi anta at han har beholdt det han har arvet i gårdene til sin død eller til han skifet mellom sine barn. Det blir dermed også lite rimelig at han har latt eventuelle andre arveparter i

Side 183
gårdene gå over til fremmede så lenge han hadde interesse av å beholde noe av dem. Det er da ingen grunn til å tro at den slekt vi finner på Gile og Helstad mellom 1600 og 1624, da Torsten Colbjørnssønn Arneberg sikkert var gift med Birgitte Arnesdatter, har hatt anledning til å arve odel til Gile, eller noen part av gården. Når Hans Helgessønn og hans mor, Gjøa Amundsdatter, flytter fra Gile til Helstad like etter at Helge Gile er død, må det være sikkert nok bevis for at det var Paul Helgessønns mor som hadde odel til Gile. Selv om Birgitte Arnesdatter var datter til Arne Gile, slik som gjentatte ganger er hevdet, og det ser ut til å være svært vanskelig for mange å oppgi håpet om, finnes der da ingen mulighet for at hun som Arne Giles datter kunne bringe odelen til denne gård til sine sønner. At Arne Gile ved ekteskap skulle ervervet odel for en datter som må forutsettes å være født før 1605 mener jeg man må kunne se bort fra som utelukket, da det ville bli for nært slektskap etter den tids lov. Imidlertid må Paul Torstenssønn være blitt eier av Ilset ved å overta det pantebrev som Maren Simensdatter har utstedt og har hatt full disposisjonsrett over Tronerud og makeskiftet det bort som odelsgods. Samtidig har han og hans eldre bror i moden alder ført en kostbar prosess for å erverve Gile på odel, uten at det kan påvises at gården noen gang har vært pantsatt til dem eller deres foreldre, så det kan være mulighet for forveksling av panterett med odelsrett. Det må være en slektsforbindelse mellom dem og den slekt som odel og eiendomsrett til Gile. Av denne slekt kjenner vi foreløpig bare lagmannen Paul Helgessønn og noen av hans sønner og det er bare om den ene av de siste vi har en del opplysninger. Som man vil ha sett, sier P.R. Sollied i N.S.T. bind 9 side 14 f, at Arne Gile i 1624 til 1626 bor og skatter av Gile og må være død i løpet av 1626. Men på side 3 foran skriver Sollied at Arne Bergerssønn Arneberg i 1625 har overtatt (sin far) Berger Arnebergs bruk. Det er litt vanskelig å forstå hvorfor Arne Arneberg absolutt skal være død barnløs. La oss heller se litt på hva vi vet om denne slekt. Han

view all

Povel Helgesen Brandal's Timeline

1541
1541
B nr 193 Gile, Vang, Oppland
1578
1578
Gile, Vang, Hedmark, Norway
1580
1580
1586
1586
Bergen, Bergen, Hordaland, Norway
1590
1590
Bergen, Rogaland
1623
1623
Age 82
Nedre Liaset br nr 75, Jørungavaag, Hareid, Møre og Romsdal