Henrik Ibsen's family has received significant attention since the 19th century, not least because Ibsen confirmed that he used his childhood memories and relatives as models for environments and characters in his plays.

Henrik Ibsens familie har helt siden 1800-tallet fått stor oppmerksomhet i Ibsenforskningen, ikke minst fordi Ibsen selv bekreftet at han brukte sine barndomserindringer og slektninger som modeller for miljøer og figurer i sine skuespill.

Henrik Ibsen vokste opp innen slektskretsen Ibsen–Altenburg–Paus i Skien, en storfamilie som bestod av søskenparet Ole og Hedevig Paus og deres familier, som var tett sammenvevd. Begge Ibsens foreldre hadde røtter i eliten i Skien og Telemark, dels i kjøpmannseliten i Skien/Grenland, og dels i «embetsaristokratiet» av prester og jurister i Øvre Telemark. Ibsen skrev selv at «mine forældre tilhørte både på fædrene og mødrene side datidens mest ansete familjer i Skien» og at han var nært beslektet med «omtrent med alle de patricierfamiljer, som dengang dominerede stedet og omegnen».