Domaas, Domås og Berg-Domaas ble brukt som slektsnavn eller familienavn fra slutten av 1800-tallet, og har sitt geografiske opphav i hovedsak fra ulike gårder ved dagens Dombås i Dovre kommune (Oppland) og Namskogan kommune (Nord-Trøndelag).
Fra O. Rygh: Norske Gaardnavne "(b.4, s.2) 6. 7. 9. 10. Dombaas nordre, søndre, Berg-Dombaas og Dombaas nedre. Udt. dó2mbå:s. Berg-Dombaas kaldes øi2ga£en (Øde-gaarden). -- Dunooss (!) 1520. Donnebos, Damboss 1578. Domaaß1604. 1643. Dombaas (4 Gaarde) 1668. Domaas (5 Gaarde) 1723. - Dumbuáss, kaldet efter den lille Elv Domba (lukt o og Tostavelses-tone), som her gaar ned til Laagen. Dette Elvenavn er ogsaa bevaret paa flere andre Steder, men i lidt forskjellig Form, idet mb ved Assimilation er blevet til mm: Domma i Grue og i N. Land, Domma øverst i Bøverdalen i Lom (Udtalen ukjendt, kanske udtalt med mb), Dommaaen i Trones S. i Nam-dalen. Af Gaardnavne, som maa antages at stamme fra dette Elvenavn, kannævnes Dommerud i Hovin, Dommedal i Sund, Domben i Sulen, Dombesteini Daviken, Dombu i Meldalen. Dumba kommer maaske af dumbr, stum; (b.4,s.3) Navnet maatte da sigte til roligt Løb, hvoraf der ikke hørtes Larm. Af samme Stamme er vel Dymbe (Dymbin) paa Voss udgaaet. Jfr. Thj. VSS. 1891S. 170"