Baron Gaute Erlingsson Talgje

• Son of Erling Ivarson, til Bjarkoy
• Gaute's father was Erling Ivarson av Bjarkoy near Trondenes, south west of Tromso. He is mentioned in 1263, who married Gregorius Andresson Stovreim daughter Sigrid. Erling's father was Ivar Bjarne son, the son of Bjarne Maardsson, mentioned in 1223, and married to Ragna Erlingsdatter, whose father was Erling Vidkunsson, who died about 1182. Gaute made substantial gifts to Alle Helgens church in Bergen, as did his brother Bjarne Erlingsson of Giske. This church was rebuilt in 1266 of stone, after the wooden structure burned down. Gaute Erlingson was also chancellor in Norway twelve years
• Gaute Erlingsson was a Norwegian great man. He was one of the kingdom's foremost men during Magnus Lagabøte's reign and in the years after Magnus' death. Gaute was accidentally killed in Stavanger by another chief . He was the father of Isak Gautesson.

Married

• Married: Sigrid Gregoriusdatter Stovreim - Sigrid was married to Baron Gaute Erlingson paa Tolga. He is men- tioned the first time in 1275 as one of King Magnus Haakonson's fore- most men. He became a Baron in 1276 and before that he had been a liegeman. In 1280 he was one of seven chieftains who held the reins of government for the young king Eirik Magnusson. In 1288 he was murdered by a man Halvard av Harde paa Sandeid, who stabbed him, by mistaken identity. This happened in a church yard in Stavanger. Speedy punishment was inflicted upon him by Gaute's son Isak for this terrible deed. In those days it was: an eye for an eye, a tooth for a tooth. Baron Isak killed Halvard as he tried to escape from the church where he was hiding. However, Isak was declared an outlaw arid was compelled to leave the country. He returned again in 1295. Gaute carried a coar of arms described as being a decorated cross and a closed helmet held up by four arms. - http://www.slektenvonkrogh.no/books/Andersen_Krogh_Genealogy.pdf

Their children were:

• Isak Gautesson Talgje-Hesby; Birth: circa 1262 inTalgje, Finnøy Municipality, Rogaland, Norway
• Eyvor Gautesdatter Talgje; Birth: circa 1265 in Talgje, Stjernarøy, Finnøy , Rogaland, Norway, married Ogmund Sigurdsson Rova, på Hestbø
• Erling Gautesen Talgø; Erling was married to Margareta paa Sudrheim in Sogn. Her parents were Audun paa Slinde, mentioned in 1281, and Gyrid. We can find nothing concerning the life of Erling, but his brother Isak became a Baron and also an Ambassador. His sister Eyvor was married to Ogmund Sigurdsson of Hestbo, they and the Baron were very prominent people in their locality. Erling and Margareta had a daugh- ter named Holmfrid. Erling died young

STORMANNSTIDA

STORMANNSTIDA The quorum for chieftain power in older times was the same at Tolga as at Hesby, cf. what is said about this garden (b. 1, p. 320). Kyrkja from the middle of the 12th century is a so-called ecclesiastical church, ie. Built by a great man, and it tells us that it had budd great people at Tolga for a long time before the first representative of Gaute-etched paths in the basements.

• 1. Gaute Erlingsson is the first gong member as a member of the king's council in 1277. He is then titled as baron, a title that had been unraveled by the old loincloth (about the lord see bd. I, p. 320). There were only a few people who achieved such high rank; In the king's council in 1277, which spoke the foremost men in the country, met seven Baronesses beside Gaute in Tolga.

Later we meet Gaute in several contexts, i.a. as syslemann in Stavanger, until 1288 when he was killed. It is an Icelandic story that tells about the murder, which must have happened by cit accident.

He was married to a daughter of the high-standing Gregorius Andersson and was thus linked directly to the royal family: Gregorius was married to Cecilie Håkonsdtr., Daughter of King Håkon Håkonsson born outside of marriage. As we saw under the mention of Hesby (bd. 1, p. 321), there is much to suggest that the somewhat younger gentleman in this garden, Ogmund Sigurdsson, also had royal blood in the years.

The family connections to the royal house place familiane in Tolga and Hesby in the foremost line between the Norwegian great men. There were also new family ties: Eyvor, daughter of Gaute Erlingsson, married to Mr Ogmund at Hesby, so here it was royal blood on both sides. Gaute also had his sons Isaac, who took over Tolga after his father, and Håkon, who was married to the heiress Holmfrid Erlingsdtr .; They bid on Reve in Klepp and had drilled Gaute (no. 4 below) and Margareta, married to Torstein Mita from Bergen.

• 2. Isak Gautesson was born born approx. 1243 and arrived early in active royalty. 1 128 1 while he was still knight, he was a member of a delegation who was sent to Scotland to negotiate marriage between King Erik Håkonsson and the daughter of the Scottish king. Such marriage targets were important government documents at that time. King Erik was not yet of age, and some of the members of the Norwegian delegation, between Isaac, were held that in Scotland hostage to the king, marital age and conditions that the shooting king asked reached were met. As far as above, Isaac took hold of the murder of his father and dropped his killer. It happened in Stavanger Cathedral, and the murder resulted in him being willingly laid out. 11295 where he was merciful to and re-entered as a counselor for King Erik and later for his brother Håkon 5. Then he had the title of Baron. It was tragic while he was willing to explain that he found his wife, a daughter of the Danish Count Jakob Nielssøn of North Halland. The Count was in conflict with the Danish royal family and applied for support in Norway. Isak is not a member of any source after 1302. We know that he had several ships and trade with England. Isak Gautesson had the son Gaute (no. 3 below) and daughter Cecilie, who was married to the knight Martin Torulvsson at Idse. There is much that suggests that he also had a third child, a daughter who in the literature has been called "Feather Princess" (see below 3 below).
• 3. Gaute Isaksson did not reach the baroque group such as his father and grandfather, but it may be that he belonged to a younger generation; Baronite speech was abolished by Håkon 5. in 1308. Gaute was a knight, and he was one of those who in 1319 wrote under the so-called Oslo treaty that guaranteed the royal community between Norway and Sweden, an act which initiated union time in the middle age. Gaute was married to IngebjØrg Jonsdtr. from the square Kvåle in Sogn. Ho was of high burden and was mentioned in the cellars with a wife's title. Gaute was a sibling in Ryfylke and is mentioned in the basement from 1313 and 1320. This past year he conducted a gift letter with Mrs. IngebjØrg, and they must then have gotten up in Aust-Agder. This may indicate that at that time Gaute had returned from the position of sailor in Stavanger. Whatever the reason may be for him to stay on Agder, we do not know. One of those who was present when the gift certificate was issued, was Sira Torgils from Fjære, and here it is natural to plug in "Feather Princess". 11320 it must have been clear that Mr Gaute and Mrs. IngebjØrg could not get a boom, just as the background for what the letter they are carrying out this year. The letter has divergent more parties that have been destroyed, but we think we can get it. Gaute and IngebjØrg know that virgin Sigrid had trulova with Reidar Dagfinnsson, and they pick up the coveted he gave. As a condition where the goods should fall back if they did not get children together (there was no boom in the marriage, so the goods fall back). The letter has to be thrown out so that Virgin Sigrid was one

Links

• https://en.m.wikipedia.org/wiki/Talgje_Church
• https://www.nowiki.org/wiki/Talgje
• http://rogaland-historie.no/wp-content/uploads/Sydvesten_2004_4.pdf
• https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2455137/...
• http://everything.explained.today/Aristocracy_of_Norway/
• https://www.yumpu.com/no/document/view/19193530/bind-40

Sources

• EXPERT CONSULTANT FOR THE ARTICLE: Per G. Norseng , Norwegian Maritime Museum
• Norway in the High and Late Middle Ages -
• Norwegian Nobility - http://www.popflock.com/learn?s=Norwegian_nobility
• Des offices du royaume aux offices de cour - https://books.openedition.org/psorbonne/11550?lang=en
• LUSTER IN THE PERIOD FROM THE YEAR 600 TO 1349 - http://www.kvitrud.no/luster-600-1349.htm
• Handbuch der norrönen Philologie Bd. 1 - Novus - http://ojs.novus.no/index.php/index/index
• 17 mar 2013 Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen - Nano - https://nanopdf.com/download/17-mar-2013-publisert-av-sren-h-degrde...

STORMANNSTIDA Vilkåra for høvdingmakt i eldre tid var dei same på Tolga som på Hesby, jfr. det som er sagt om denne garden (bd. 1, s. 320). Kyrkja frå midten av 1100-talet er ei såkalla høgendeskyrkje, dvs. .bygd av ein stormann, og det fortel oss at det hadde budd storfolk på Tolga i lang tid før den første representanten for Gaute-ætta stig fram i kjeldene.

1. Gaute Erlingsson er nemnd første gong som medlem av kongens råd i 1277. Han er då titulert som baron, ein tittel som hadde avløyst det gamle lendmannsnanmet (om lendmann sjå bd. I, s. 320). Det var berre få personar som oppnådde så høg rang; i kongsrådet i 1277, som talde dei fremste mennene i landet, møtte ved sida av Gaute i Tolga berre sju baronar.

Seinare møter vi Gaute i fleire samanhengar, m.a. som syslemann i Stavanger, fram til 1288 då han vart drepen. Det er eit islandsk sagaskrift som fortel om drapet, som skal ha skjedd ved cit uhell.

Sonen Isak hemna far sin. Kven Erling, far til Gaute, var, veit vi ikkje, men den possisjonen som Gaute hadde, gjer det sannsynleg at han ikkje var den første lendmannen i ætta. Han vart gift med ei dotter til den høgtståande Gregorius Andersson og vart på den måten knytt direkte til kongeætta: Gregorius var gift med Cecilie Håkonsdtr., dotter til kong Håkon Håkonsson fødd utanfor ekteskapet. Som vi såg under omtalen av Hesby (bd. 1, s. 321), er det mykje som tyder på at den noko yngre herren på denne garden, Ogmund Sigurdsson, også hadde kongeblod i årene.

Slektstilknytingane til kongehuset plasserer familiane på Tolga og på Hesby i fremste lina mellom dei norske stormennene. Det vart også knytt nye slektskapsband: Eyvor, dotter til Gaute Erlingsson, vart gift med herr Ogmund på Hesby, så her vart det kongeblod på begge sider. Gaute hadde også sønene Isak, som tok over Tolga etter faren, og Håkon, som vart gift med den ættehøge Holmfrid Erlingsdtr.; dei budde på Reve i Klepp og hadde borna Gaute (nr. 4 nedanfor) og Margareta, gift med Torstein Mita frå Bergen.

2. Isak Gautesson vart truleg fødd ca. 1243 og kom tidleg inn i aktiv kongsteneste. 1 128 1, medan han enno var riddar, var han medlem av ein delegasjon som vart send til Skottland for å forhandla om ekteskap mellom kong Erik Håkonsson og dotter til den skotske kongen. Slike giftarmål var viktige statshandlingar på den tid. Kong Erik var enno ikkje myndig, og nokre medlerner av den norske delegasjonen, mellom dei Isak, vart haldne att i Skottland som gislar til kongen nådde gifteferdig alder og vilkåra som skottekongen stilte, vart oppfylte. Som nerant ovanfor, tok Isak hemn for drapet på faren og felte hans drapsmann. Det skjedde i Stavanger domkyrkje, og drapet resulterte i at han vart lyst utleg. 11295 vart han teken til nåde att og gjekk på nytt inn som rådgjevar for kong Erik og seinare for bror hans, Håkon 5. Då hadde han tittel av baron. Det var truleg medan han var lyst utleg at han fann kona si, ei dotter til den danske greven Jakob Nielssøn av Nord-Halland. Greven låg i strid med det danske kongehuset og søkte stønad i Noreg. Isak er ikkje nemnd i noka kjelde etter 1302. Vi veit at han hadde fleire skip og dreiv handel med England. Isak Gautesson hadde sonen Gaute (nr. 3 nedanfor) og dottera Cecilie, som vart gift med riddaren Martin Torulvsson på Idse. Det er mykje som talar for at han også hadde eit tredje barn, ei dot-ter som i litteraturen har gått under namnet «Fjære-prinsessa» (sjå under 3 nedanfor).

3. Gaute Isaksson nådde ikkje opp i barongruppa slik som faren og farfaren, men det kan koma av at han hØyrde til ein yngre generasjon; barontitte- len vart avskaffa av Håkon 5. i 1308. Gaute var riddar, og han var ein av dei som i 1319 skreiv under den såkalla oslotraktaten som garanterte kongefellesskapet mellom Noreg og Sverige, ei handling som innleidde unionstida i mellomalde- ren. Gaute var gift med IngebjØrg Jonsdtr. frå storgarden Kvåle i Sogn. Ho var av hØg byrd og blir omtala i kjeldene med frue-tittel. Gaute var syslemann i Ryfylke og er omtala i kjelder frå 1313 og 1320. Dette siste aret utferda han saman med fru IngebjØrg eit gåvebrev, og dei må då ha opphalde seg i Aust-Agder. Dette kan tyda på at Gaute på den tid hadde drege seg tilbake frå syslemannsstillinga i Stavanger. Kva grunnen kan vera til at han oppheldt seg på Agder, veit vi ikkje. Ein av dei som var til stades då gåvebrevet vart utferda, var sira Torgils fra Fjære, og her er det naturleg å kopla inn «Fjære-prinsessa». 11320 må det ha vore klårt at herr Gaute og fru IngebjØrg ikkje kunne få bom, nøko som må vera bakgrunnen for det brevet dei ferda ut dette året. Brevet har diverre fleire parti som er øydelagde, men meininga får vi tak i. Gaute og IngebjØrg gjer kjent at jomfru Sigrid hadde trulova seg med Reidar Dagfinnsson, og dei reknar opp den medgifta dei gav han. Som vilkår vart sett at godset skulle falla tilbake dersom dei ikkje fekk barn saman (det vart ikkje bom i ekteskapet, så godset fall tilbake). Brevet må tolkast slik at jomfru Sigrid var ein nær slektning av Gaute Isaksson og kona; ho kom inn fordi dei ikkje hadde bom. Det har vorte gissa på at ho var søsterdotter til Gaute, og det er truleg meir enn ei gissing. Namnet pa Sigrids mor kjen- ner vi ikkje; det kan ikkje vera Cecilie, for Sigrid er i andre samanhengar kalla Aslaksdtr. (Cecilie var gift med Martin). Mora kan vera den tidlegare nemnde «Fjære-prinsessa». Fram til 1810 stod det ved Fjære kyrkje i AustAgder ein gravstein, som året etter vart gjeven til Det Kgl. Selskap for Norges Vel og seinare til Universitetet i Oslo. Steinen viser ei kvinne med krone på hovudet og med eit skjold framfor seg. Langs med kanten er ei innskrift på latin, som etter professor Gustav Storms tolking fortel følgjande: «Her hviler Isaks datter av den norske konges og danske fyrstes lykkelige ætt.» Steinen hadde tidlegare stått på garden Moi i Fjære (teken ned og nytta til trapp), men vart flytt til Fjære kyrkje kring 1760. Til steinen knyter det seg ei segn om ei prinsesse som drukna ved Hesnesøyane og vart teken i land i ei vik på fastlandet som enno heiter Prinsessevika; Drotningborg, som Misjonssambandet eig, ligg like ved. Isaks datter av den norske konges og danske fyrstes lykkelige ætt» - det er ein karakteristikk Isaks datter av den norske konges og danske fyrstes lykkelige ætt» - det er ein karakteristikk Her er ikkje staden å følgja Gaute-ætta, berre å følgja ei line i soga om Tolga. Noko som synest sikkert, er at herr Gaute, som døydde kring I370 ikkje hadde livsarvingar. Det var den mektige rid- daren på Hesby, Ogmund Finnsson, som gjekk inn som arving. Han kunne føra ætta si tilbake til Tolga: Farmor hans, fru Eyvor, var - som vi såg dotter til baron Gaute Erlingsson og søster til rid- daren Isak Gautesson. Ogmund Finnsson gifte seg i høg alder med den framståande svenske adelsdama Katarina Knutsdtr., og dei fekk heller ikkje livsarvingar. Ho var mykje yngre enn han, og for å sikra henne økonomisk etter at han døyd- de, testamenterte han henne gardane Tolga og Idse. Det var hans personlege eigedom, medan setegarden Hesby med tilhøyrande jordegods var ei godssamling som han forvalta og drog inntek- tene av som kongeleg ombodsmann. Hesby-god- set vart då også inndrege under krona etter at herr Ogmund var død (mcir om Ogmund Finnsson og Hesbyriddarane i band 1, s. 321-23). Tolga eller Gard heldt seg derimot i adeleg eige.

5. I 1409, etter at Katarina Knutsdtr. var død, får vi vita at Gard Toresson på Tolga var ombodsmann for arvingane etter fru Katarina. Gard Toresson var sjølv av adeleg ætt, nemnd som Iagmann i 1423, og han var gift med søster til Katarina, fru Rambjørg Knutsdtr. Av det som seinare skjedde, kan vi slutta at fru Rambjørg arva søstera si, og arven gjekk vidare til dei borna ho og Gard Toresson hadde - Tore, Gunnar og Katarina. Tore, f. ca. 1400, hadde riddarstatus og var gift med fru Ragnhild Eivindsdtr. Gunnar er nemnd til Idse, men hans etterslekt kom seinare til Gøysa i Forsand. Katarina vart gift med Torgeir Ånundson, og det er mogeleg at dei biudde på Gard. Det er stor etterslekt etter denne "lagmannsætta" på Gard. Ætta blir gjeme kalla «Gard-Toressonætta» eller «Berge-ætta» etter garden Berge i Forsand. Sjå m.a. Sigleif Engens omtale i «Forsandboka». 6. Den neste av stormennene på Gard var 0lav Nilsson, og han må vi opphalda oss noko lenger med. I rettssaka om Tøgje frå 1597, som blir omtala nedanfor, får vi vita korleis han fekk hand om det gamle adelssetet, og vi kan sitera nokre av dei heimelsbreva som vart lagde fram i rettssaka: «Først forne Her Oluf Nielssønns .....hans beseiglede pergamendtz kjøbebreff, wdgiffuidtt. sancte Priscæ dag [truleg 18. januar] anno 1451, inneholdendis at Thore Gaardtzønn och Thorgeir Aanunndtzønn, medt Catharine, Gaardtz dother hanns quinde, haffuer sold forne her Oluff Nielsønn, thrye menndtz werck j den jord Gaardenn, ... jtem et andit her Oluff Nielsønns kjøbebreff wdgiffuit anno 1450.....lydendis paa thoe menndtz werch paa forne Thalge, som war kiøpt aff Aslag Østensøn.» Heimelsbreva fortel at Olav Nilsson i to omgangar sikra seg fem mannsverk i Tolga, tre kjøpt av søskena Tore og Katarina og to kjøpt av Aslak Østensson, som truleg hadde teke over par- ten til Gunnar Toresson. Eit mannsverk var i gamalnorsk tid ein eigdom som var så stor at bon- den og hans familie kunne driva åleine, men måt- te ha hjelp av minst ein vaksen arbeidskar. Fleire kjelder opplyser at mannsverket skulle vera på ti månadsmatsbol, dvs. betala ei landskyld som i verdi svara til ti laupar smør. Med sine fem . mannsverk skulle altså Tolga eller Gard vera på 50 mmb. - det fortel at Gard var ein storgard. Til samanlikning kan nemnast at Hauskje, som i sei- nare tid har hatt ei matrikkelskyld om lag like stor som Gard, truleg berre var på fire mannsverk (sjå bd.II, s. 257-59). Garden Meling her på Talgje er omtala som to mannsverk. Olav Nilsson vil bli nærare omtala nedanfor, men først skal vi føra vidare historia om dei som budde på Gard i den tida vi her har kalla stormannstida.

9. 1 rettssaka om Tøgje-marka i 1597 er nemnt-at I Sjur Matsson budde på Gard og hadde nekta i Halvard på Meling å setja opp ei inngjerding for hestane sine (sjå Meling, brukar nr. 4). Han var av Losna-ætta fra Sogn og hadde tidlegare budd på Randa («Hjelmeland» 111, s. 215; sjå også Byre,,«Folket i mellomalderen», og omtalen av gardane på Halsnøy). I ei kjelde frå 1532 er han kalla Sjur Matsson på Talgje, og i «Sjernarøyboka», s. 469-70 er det rekna med at dette var Nord-Talgje, men det må vera feil. Kor lenge han budde på Gard, veit vi ikkje.

Halvard Bjørkvik Finnøy Gard og Ætt, III, Fogn, Talgje og Fisterøyene, s.249-52

Gaute var riksråd på Talgje i Finnøy og ble myrdet i 1288.

Han var baron og sysselmann og ble myrdet i Stavanger i 1288 av ridderen Halvard Hårde fra Sandeid. Det var kong Magnus Lagabøter som beæret ham med den nye adelstittelen baron, som ble tatt i bruk på denne tiden også i Norge. Da kong Magnus døde, var baron Gaut (Gaute)en av de fem stormennene som skulle være formyndere for kongens unge sønn, Eirik Magnussen. Gaut var gift med en datterdatter av kong Håkon Håkonsen, og han var i sin tid en av de mektigste menn i landet.

Han bodde på Gard, Talgje (Sør-Talgje