Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
Follow

Norges Statsministere (Norwegian)

« Back to Projects Dashboard

Project Tags

Top Surnames

Af Hessen Kassel, Bernadotte, Bratlie, Bratteli and 16 others
view all

Profiles

  •
    John Lyng (1905 - 1978)
    Etter oppvekst og skolegang i Trondhjem tok Lyng i 1923 fatt på juridiske studier i Kristiania. I et par år var han aktiv i den venstreradikale studentgruppen Mot Dag. Etter embetseksamen ble han domme...
  • Thorbjørn Jagland
    Thorbjørn Jagland===Politiker. Foreldre: Sveiser Helge Th. Jagland (1919–2009) og kokk Ingrid Bjerknes (1922–). Gift 25.6.1975 med journalist Hanne Grotjord (29.3.1953–), datter av (stefar) regnskapsfø...
  • Jens Bratlie (1856 - 1939)
    Prime minister of Norway 1912-13Erhöll de svenska kungliga ordnarna RSO och 1899 utsågs han till utländsk KVO 1kl.
  • Erna Solberg
    Prime Minister Erna Solberg (Conservative Party)Erna Solberg was born in Bergen 24 February 1961. She is married to Sindre Finnes. The couple has two children. Solberg holds a Cand. Mag. Degree (in Soc...
  • Gro Harlem Brundtland
    Harlem Brundtland (Norwegian pronunciation: [%C9%A1ru%CB%90 hɑːɭɛm brʉntlɑnː] ( listen)) (born Gro Harlem, 20 April 1939) is a Norwegian Social democratic politician, diplomat, and physician, and an in...
View in:

NB: Statminister og Prime Minister er IKKE en del av en persons navn. Please do NOT add Prime Minister as part of a person's name, it is not.

Norges statsminister er regjeringssjef i Norge og utpekes av Kongen til å lede Norges regjering med parlamentarisk grunnlag. Statsministerens embedsbolig er Statsministerboligen.

Selv om tittelen statsminister ble introdusert i 1814, fikk den sitt nåværende innhold gjennom reformer i 1873 og 1884. I 1873 avskaffet Oscar II det hvilende stattholderembetet som en «morgengave» til det norske folk ved sin kongekroning, og rollen som førstestatsråd ble omformet til en aktiv regjeringsleder: statsministeren. Elleve år senere, i 1884, knesatte det norske Stortinget prinsippet om parlamentarisme, det at regjeringen skal utgå fra, eller ha støtte fra, et flertall i nasjonalforsamlingen.

Fra 1873 til 2010 har Norge hatt 34 statsministre. Elleve av dem har vært jurister, fire var lærere, fire var arbeidere, fire var agronomutdannet, tre var skipsredere, tre var økonomer, et par var bønder. Dertil kommer en kjøpmann, en offiser, en lensmann, en revisor, en lege og en teolog.

Stattholdere i dansketiden

Stattholderembetet i Norge ble opprettet i 1572 og besto fram til 1739, med avbrudd for årene 1583-88. Embetet ble gjenopprettet i 1750 og avskaffet i 1771. Embetet ble igjen gjenopprettet under Napoleonskrigene. Stattholderen var normalt samtidig lensherre over Akershus, og han var ifølge tradisjonell oppfatning også den høyeste myndighet i Norge. Men sammenlignet med andre lensherrer og (etter 1660) amtmenn synes han å ha vært den første blant likemenn snarere enn en overordnet. Stattholderembetets innflytelse varierte imidlertid med innehaverne.
Det er flere opphold i kontinuiteten i stattholderembetet. Det kan delvis forklares med at oppgavene i embetet var færre i de tidligste tidene, og at det derfor var mindre behov for en kontinuerlig «jourhavende». Dessuten kunne Kongen avvente utnevnelse, eller nedlegge embetet, dersom han syntes det tjente ham bedre å ikke ha en selvstendig, pro-norsk aktør i Norge.

Perioden fra 1814 til 1873

I det meste av tiden Norge var i union med Sverige, var det ansvaret som i dag tilligger statsministeren fordelt på flere roller. Kongens representant i landet, og regjeringens leder, var stattholderen. Denne ble titulert visekonge dersom det var en kongelig som innehadde embetet. En av statsrådene hadde i tillegg til sitt eget departement rollen som førstestatsråd eller regjeringens formann. Førstestatsråd var regjeringens leder i de periodene stattholderembetet var ledig. Tittelen statsminister ble i den samme perioden brukt om den norske regjeringens representant i Stockholm, og denne - som satt nær kongen - hadde rang foran sin kollega i Christiania.

Stillingene som statsråd var i utgangspunktet embetsstillinger, og for den første delen av perioden blir de fleste statsrådstillingene, også som førstestatsråd og som statsminister i Stockholm, ansett som avansementsstillinger for embetsverket. Det skjedde, særlig mellom 1860 og 1884, en glidende overgang fra embetsstillinger til politiske utnevnelser.

Stattholderstriden mellom Stortinget og dobbelmonarken var årsak til at embetet fra 1856 var ubesatt. Etter at Oscar II i 1873 avskaffet embetet, gikk tittelen statsminister over til å gjelde for regjeringens leder i Norge.

Fra 1814 til 1873 hadde Norges statsminister fast tilhold ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, siden det var der de to rikenes felles konge residerte. Da embetet som kongens stattholder i Christiania (Oslo) i 1873 ble omgjort til statsminister, ble rollen som Norges statsminister overført til dette embetet. Den norske statsministeren i Stockholm fikk nå rang etter statsministeren i Christiania.

Stattholder / regjeringens formann

Statsminister i Stockholm

Statsministere fra 1873 til 1935

Statsminister fra 1935 til 1945

  • Johan Nygaardsvold (1935-1945)
  • I perioden 1940-1945 var Norges Regjering og Konge, begge demokratisk lovlig valgt av det norske folk, i eksil i London.
  • I perioden 1940-1945 satt en illegal regjering i Oslo, innsatt av den Tyske okkupasjonsmakten.

Statsministere 1945-

Eksterne lenker

NB: Statminister og Prime Minister er IKKE en del av en persons navn. Please do NOT add Prime Minister as part of a person's name, it is not.

Norges statsminister er regjeringssjef i Norge og utpekes av Kongen til å lede Norges regjering med parlamentarisk grunnlag. Statsministerens embedsbolig er Statsministerboligen.

Selv om tittelen statsminister ble introdusert i 1814, fikk den sitt nåværende innhold gjennom reformer i 1873 og 1884. I 1873 avskaffet Oscar II det hvilende stattholderembetet som en «morgengave» til det norske folk ved sin kongekroning, og rollen som førstestatsråd ble omformet til en aktiv regjeringsleder: statsministeren. Elleve år senere, i 1884, knesatte det norske Stortinget prinsippet om parlamentarisme, det at regjeringen skal utgå fra, eller ha støtte fra, et flertall i nasjonalforsamlingen.

Fra 1873 til 2010 har Norge hatt 34 statsministre. Elleve av dem har vært jurister, fire var lærere, fire var arbeidere, fire var agronomutdannet, tre var skipsredere, tre var økonomer, et par var bønder. Dertil kommer en kjøpmann, en offiser, en lensmann, en revisor, en lege og en teolog.

Stattholdere i dansketiden

Stattholderembetet i Norge ble opprettet i 1572 og besto fram til 1739, med avbrudd for årene 1583-88. Embetet ble gjenopprettet i 1750 og avskaffet i 1771. Embetet ble igjen gjenopprettet under Napoleonskrigene. Stattholderen var normalt samtidig lensherre over Akershus, og han var ifølge tradisjonell oppfatning også den høyeste myndighet i Norge. Men sammenlignet med andre lensherrer og (etter 1660) amtmenn synes han å ha vært den første blant likemenn snarere enn en overordnet. Stattholderembetets innflytelse varierte imidlertid med innehaverne.
Det er flere opphold i kontinuiteten i stattholderembetet. Det kan delvis forklares med at oppgavene i embetet var færre i de tidligste tidene, og at det derfor var mindre behov for en kontinuerlig «jourhavende». Dessuten kunne Kongen avvente utnevnelse, eller nedlegge embetet, dersom han syntes det tjente ham bedre å ikke ha en selvstendig, pro-norsk aktør i Norge.

Perioden fra 1814 til 1873

I det meste av tiden Norge var i union med Sverige, var det ansvaret som i dag tilligger statsministeren fordelt på flere roller. Kongens representant i landet, og regjeringens leder, var stattholderen. Denne ble titulert visekonge dersom det var en kongelig som innehadde embetet. En av statsrådene hadde i tillegg til sitt eget departement rollen som førstestatsråd eller regjeringens formann. Førstestatsråd var regjeringens leder i de periodene stattholderembetet var ledig. Tittelen statsminister ble i den samme perioden brukt om den norske regjeringens representant i Stockholm, og denne - som satt nær kongen - hadde rang foran sin kollega i Christiania.

Stillingene som statsråd var i utgangspunktet embetsstillinger, og for den første delen av perioden blir de fleste statsrådstillingene, også som førstestatsråd og som statsminister i Stockholm, ansett som avansementsstillinger for embetsverket. Det skjedde, særlig mellom 1860 og 1884, en glidende overgang fra embetsstillinger til politiske utnevnelser.

Stattholderstriden mellom Stortinget og dobbelmonarken var årsak til at embetet fra 1856 var ubesatt. Etter at Oscar II i 1873 avskaffet embetet, gikk tittelen statsminister over til å gjelde for regjeringens leder i Norge.

Fra 1814 til 1873 hadde Norges statsminister fast tilhold ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, siden det var der de to rikenes felles konge residerte. Da embetet som kongens stattholder i Christiania (Oslo) i 1873 ble omgjort til statsminister, ble rollen som Norges statsminister overført til dette embetet. Den norske statsministeren i Stockholm fikk nå rang etter statsministeren i Christiania.

Stattholder / regjeringens formann

Statsminister i Stockholm

Statsministere fra 1873 til 1935

Statsminister fra 1935 til 1945

  • Johan Nygaardsvold (1935-1945)
  • I perioden 1940-1945 var Norges Regjering og Konge, begge demokratisk lovlig valgt av det norske folk, i eksil i London.
  • I perioden 1940-1945 satt en illegal regjering i Oslo, innsatt av den Tyske okkupasjonsmakten.

Statsministere 1945-

Eksterne lenker

English (US)   eesti   Svenska   Español (España)   Français   עברית   Norsk (bokmål)   dansk   Nederlands   Deutsch   »
To enable the proper functioning and security of the website, we collect information via cookies as specified in our Cookie Policy. Geni does not use any third-party cookies.