King Haakon The Mighty Sigurdsson, of Lade

How are you related to King Haakon The Mighty Sigurdsson, of Lade?

Connect to the World Family Tree to find out

King Haakon The Mighty Sigurdsson, of Lade's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

King Haakon The Mighty Sigurdsson, of Lade

Norwegian: Håkon "Den mektige", av lade, Swedish: Ladejarl Håkon, of Lade, Norse, Old: jarl Hákon Sigurðarson, of Lade, Finnish: Kuningas Haakon, of Lade
Also Known As: "Hákon Sigurðsson", "Mikli", "den store", "Jallur", "The Mighty"
Birthdate:
Birthplace: Lade, Trondheim, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway
Death: February 995 (57)
Gauldalen, Rimol , Melhus, Melhus , Sor-Trondelag, Norway (IKKE myrdet av sin trell Kark!)
Place of Burial: Sør-Trøndelag, Norway
Immediate Family:

Son of Jarl Sigurd Haakonsson Håkonsen and Bergljot Thoresdatter Toresdatter
Husband of þóra Skagadóttir; NN; Queen Thora Skagesdatter and Friller
Father of NN Håkonsdatter, mother of Ivar Kvite; Erik Håkonssøn Ladejarl, Earl of Lade, Governor of Norway and Earl of Northumbria.; Sigrid Haakonsdatter; Oda Haakonsdatter; Arnljot Haakonsson and 12 others
Brother of NN Sigurdsdatter; Arne Sigurdsen; Sigurd Sigurdson and Eirik Jarl Haakonson

Occupation: Jarl de Hladir, Régent de Norvège de 975 à 995, Konge av Norge, Jarl, Ladejarl, L6CX-7LR
Managed by: Harald Sævold
Last Updated:

About King Haakon The Mighty Sigurdsson, of Lade

Haakon II Sigurdsson Jarl (Old Norse: Hákon Sigurðsson, Norwegian: Håkon Sigurdsson), (died 995) was the son of Sigurd Haakonsson, Earl of Lade, and thus Trøndelag. Haakon claimed descent from the divine linage of Sæming.

Gift med Thora Skagesdotter, fire barn:

  • 1. Ramveig
  • 2. Svein
  • 3. Heming
  • 4. Bergljot

Fem barn med friller

  • 5. Erik
  • 6. Sigurd
  • 7. Erland
  • 8. Erling
  • 9. Ragnhild

Links:

Konge i Norge ca. 976-995

HAAKON Sigurdsson "the Mighty", son of Jarl SIGURD Haakonsson & his wife Bergljot Thoresdatter (Tröndheim mid-winter [955][82]-murdered Trondheim 995). The Historia Norwegie names "Hacon" as son of "patre Siwardo, matre…Bergliota", recording that he appropriated the crown of Norway by his authority as jarl but did not take the title king[83]. Snorre names "Hakon, the son of Earl Sigurd" when recording that he succeeded his father in Trondheim in opposition to King Harald[84]. He was expelled from Norway by King Harald, seeking refuge with Harald King of Denmark, whose invasion of Norway he supported in 965, and who appointed him governor over Rogaland, Hordaland, Sogn, Fjord-district, South More, Raumsdal and North More[85]. Although he thus succeeded, with Danish help, in uniting large parts of Norway under his rule, he did not claim the title of King, assuming the position of Regent of Norway from [970]. King Harald of Denmark called for his help in defeating Emperor Otto who had invaded Jutland, but on his arrival at Limafjord on the island of Marsey he found that the Emperor and the Danish king had agreed a truce. He was forced to convert to Christianity although he renounced his new religion on returning to Norway[86]. He defeated the fleet of the Jomsborg Vikings, led by Jarl Sigvaldi at Hjorungavag[87]. He was killed during a revolt against his rule which had become more and more authoritarian. The Historia Norwegie records that he was murdered by "servus suus…Carcus" at Trondheim and his severed head taken to King Olav[88]. Snorre recounts a similar story[89].

m THORA Skagadatter, daughter of SKAGE Skoptason & his wife ---. Snorre records the marriage of "Earl Hakon" and "Thora, a daughter of the powerful Skage Skoptason"[90].

Haakon & his wife had four children:

1. RAMVEIG . m THORGRIM Hardrefsson .

2. SVEN Haakonsson Jarl (-1016). Snorre names "two sons, Svein and Heming, and a daughter Bergljot" as the children of "Earl Hakon" & his wife[91]. The Historia Norwegie names "filii comitis Haconis, Sweino et Ericus" when recording that, after their father's murder, they fled to Denmark where they were received by "rege Sweinone"[92]. He fled to Olav King of Sweden after his father was killed. With his half-brother Erik, he defeated Olav I King of Norway in the naval battle at Svolder, to revenge their father. The Historia Norwegie records that Svend King of Denmark appointed "filiis Haconis comitis" to rule Norway after King Olav was killed in battle, and that they ruled the country for 14 years[93]. He was defeated in battle by Olav Haraldson, who succeeded as Olav II King of Norway, escaping to Sweden where he died soon after[94].

m HOLMFRID, daughter of [ERIK "Segersäll/the Victorious" King of Sweden] & [his wife Sigrid "Storråda/the Haughty"]. Snorre records the betrothal of "Svein, a son of Earl Hakon, and Earl Eirik's brother" and "Holmfrid, a daughter of King Olaf the Swedish king", although it is chronologically more probable that she was the sister rather than daughter of King Olav[95].

Sven & his wife had two children:

a) SIGRID Svensdatter. Snorre records the marriage of "Gunhild, Earl Svein's daughter" and "Aslak, Erling's son"[96].

m (1015) ASLAK Erlingsson, son of ERLING Skjalgsson & his wife Astrid Trygvesdatter (-1028).

b) GUNHILD Svensdatter (-after 1060). Her parentage is referred to in Knytlinga Saga[97]. Snorre records that "Gunhild, Earl Svein's other daughter" was married to "the Danish king Svein Ulfson"[98]. The primary source which confirms her first marriage has not yet been identified. Adam of Bremen refers to the marriage of "rex iuvenis Suein" and "consanguineam a Suedia", the king being threatened with excommunication by the Archbishop of Bremen and papal letters, his wife being named "Gunhild [vel Giuthe] reginam" in a later passage which records that after her separation she devoted herself to charitable activities on her estates[99]. m firstly ANUND JAKOB King of Sweden, son of OLUF "Skotkonung" King of Sweden & his wife Estrith of the Abotrites (-[1052]). m secondly ([1052], divorced 1054) as his first wife, SVEND II King of Denmark, son of ULF Thrugilson & his wife Estrid [Margrete] Svendsdatter of Denmark ([1020]-Søderup [29] Apr 1074, bur Roskilde Cathedral).

3. HEMING . Snorre names "two sons, Svein and Heming, and a daughter Bergljot" as the children of "Earl Hakon" & his wife[100].

4. BERGLJOT (-after 1050). Snorre names "two sons, Svein and Hemin, and a daughter Bergljot" as the children of "Earl Hakon" & his wife, recording that Bergljot later married "Einar Tabaskielfer"[101].

m EINAR Thambarskelfir (-killed in battle 1050).

a) EINDRID Einarsson (-killed in battle 1050). Snorre names Eindride as son of "Einar Tambaskelfer" & his wife[102].

m SIGRID Kettilsdatter, daughter of KETTIL Kalf & his wife Gunhild Sigurdsdatter of Norway. Snorre names "Sigrid, a daughter of Ketil Kalf and Gunhild, King Harald's sister" as the wife of Eindride, son of "Einar Tambaskelfer"[103].

b) ALOF Einarsdatter . m THORD Folesson (-killed in battle 29 Jul [31 Aug] 1030).

Haakon had five iIllegitimate children by unknown mistresses:

5. ERIK Haakonsson (-[1023/24]). Snorre records the birth of Eirik to Earl Hakon and "a girl of mean birth" in the Uplands and that he was fostered with "Thorleif the Wise, who dwelt in Medaldal"[104]. The Historia Norwegie names "filii comitis Haconis, Sweino et Ericus" when recording that, after their father's murder, they fled to Denmark where they were received by "rege Sweinone"[105]. He was installed as governor of Vingulmark and Raumarike by Harald King of Denmark 974[106]. He fled to Olav King of Sweden after his father was killed. With his half-brother Sven, he defeated Olav I King of Norway in the naval battle at Svolder, to revenge their father. He was appointed regent in Norway in 1000 by his father-in-law Svend King of Denmark. The Historia Norwegie records that Svend King of Denmark appointed "filiis Haconis comitis" to rule Norway after King Olav was killed in battle, and that they ruled the country for 14 years[107]. He left Norway for England, after he was appointed Earl of Northumbria by King Knud in 1016[108]. However, Olav II took advantage of his departure to wrest power and impose himself as King of all Norway.

m ([996]%29 GYDA Svendsdatter, [illegitimate] daughter of SVEND I "Tveskæg/Forkbeard" King of Denmark. Snorre records the marriage of Eirik and Gyda, daughter of King Svend, in 996[109].

Erik & his wife had one child:

a) HAAKON Eriksson ([997/98]-drowned Pentland Firth 1030 before 29 Jul[110]). Snorre records the birth of Haakon, son of Eirik & his wife the year after his parents' marriage[111]. He left Norway in [1016/17] after being captured by King Olav, finding refuge in England with King Canute[112]. Jarl in Norway, he was installed as regent of Norway 1028 by Knud King of Denmark after the expulsion of King Olav II. According to Florence of Worcester, "Hakon a Danish earl who had married the noble lady Gunilda, his [=King Canute's] sister's daughter by Wyrtgeorn king of the Winidi" was banished from England in 1029 by King Canute "for he feared that the earl would take either his life or his kingdom"[113]. He was drowned while returning to Norway from England.

m ([1029]%29 as her first husband, GUNHILD of the Wends, daughter of BURISLAW Prince of the Wends & his wife [Tyre Haraldsdatter of Denmark] (-after 1045). Florence of Worcester names "the noble lady Gunhilda daughter of king Wyrtgeorn by Canute's sister and successively the wife of earls Hakon and Harold" when recording that she was banished from England in 1044 with her two sons Haakon and Harald and went to Bruges, later to Denmark[114]. It is not, however, certain that Gunhild was the daughter of Burislaw by his wife Tyre of Denmark. If this was the case, she was the first cousin of her first husband. Gunhild is named "kinswoman of King Cnut" in the Anglo-Saxon Chronicle, when recording that she was expelled from England in 1045 and for a long time thereafter lived at Bruges before going to Denmark[115].

She married secondly ([1031]) Harald Thorkilsen Jarl.

Haakon & his wife had one child:

i) BODIL Haakonsdotter.

m ULF Jarl in Denmark "Galicienfari", son of ---.

Erik had one illegitimate child by an unknown mistress:

b) SVEIN . Snorre names "Eirik's sons Hakon and Svein", but implies that he was not the son of Eirik's wife[116].

6. SIGURD . 986.

7. ERLAND (-killed in battle 995). Snorre records that he was killed fighting Olav Trygvason[117].

8. ERLING (-killed in battle [986]).

9. RAGNHILD Haakonsdatter. Snorre names Ragnhild as an illegitimate daughter of Haakon whom her father married to "Skopte Skagason, a brother of Thora" (the latter being Haakon's wife)[118]. Snorre names Orm as the son of "Ragnhild, a daughter of Earl Hakon the Great"[119]. Morkinskinna names “Ingibjorg, daughter of Hákon jarl” as mother of “one of King Magnus´s chieftains…Ormr”[120].

m firstly SKOPTI Skagasson, son of SKAGE Skoptason & his wife ---. Snorre records that he was killed by his brother-in-law Erik Haakonson[121].

m secondly EILIV, son of ---.

------------------------------

Haakon became earl after his father was killed by King Harald Greyhide's men in 961. He warred with King Harald for some time, until he was forced to flee to Denmark and Harald Bluetooth. In Denmark he conspired with Harald Bluetooth against Harald Greyhide.

Harald Greyhide was killed in 971. After this, Haakon Jarl ruled Norway as a vassal of Harald Bluetooth, but he was in reality an independent ruler. For Harald, he attacked Götaland and killed its ruler Jarl Ottar. Haakon was a strong believer in the old Norse gods, and when Harald Bluetooth attempted to force Christianity upon him around 975, Haakon broke his allegiance to Denmark. A Danish invasion force was defeated at the battle of Hjörungavágr in 986. In 977 Vladimir I of Kiev fled to him, collecting as many of the Viking warriors as he could to assist him to recover Novgorod, and on his return the next year marched against Yaropolk.

In 995, a quarrel broke out between Haakon and the Trønders just as Olaf Tryggvason, a descendant of Harald Fairhair arrived. Haakon quickly lost all support, and was killed by his own slave and friend, Tormod Kark, while hiding in the pig sty in the farm Rimul in Melhus. His two sons Eric and Sven, and several others, fled to the king of Sweden, Olof Skötkonung, and the Hakon Jarl Runestones may refer to them.

-----------------------------

Håkon Ladejarl «den Mektige» var konge av Norge 974 - 994.

Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon «gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket». Og nå «vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder». Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

Fra Snorre Sturlason: Håkon den godes saga:

«11. Da Håkon (den gode) var konge i Norge, var det god fred for bønder og kjøpmenn, ingen mann skadde en annen hverken på liv eller eiendom; det var gode år både på sjø og på land. Kong Håkon var en usedvanlig blid mann, veltalende og omgjengelig, han var svært klok og tok seg mye av lovgivningen. Han satte Gulatingsloven i samråd med Torleiv Spake, og han satte Frostatingsloven i samråd med Sigurd jarl og andre av de klokeste blandt trønderne. Heidsævesloven hadde alt Halvdan Svarte satt, som før skrevet.

Kong Håkon var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt; og den gutten vokste opp og ble siden en gjev og mektig mann. Sigurd jarl var kong Håkons kjæreste venn.» 1)

1). Snorre Sturlason: Håkon den godes saga, avsnitt 11. Snorre Sturlason: Håkon jarls saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 207-208, 211-212. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), 244-248, 256-261, 266-267, 285, 301, 331. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 525. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17, 50.


  1. 2820

Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga: 19. Håkon jarl giftet seg med en kvinne som het Tora, datter til Skage Skoftesson, en mektig mann. Tora var en usedvanlig vakker kvinne. Sønnene deres het Svein og Heming, datteren het Bergljot, hun ble siden gift med Einar Tambarskjelve. ...


Barn:

Erling Haakonsson på Lade

Erland Haakonsson på Lade

Sigurd Haakonsson på Lade

Erik Haakonsson på Lade b. Omkring 964 i Oplandene

Ragnhild Haakonsdotter på Lade

NN

TORA SKAGESDOTTER(Wife)

Barn:

Svein Haakonsson på Lade b. Cirka 970

Bergljot HAAKONSDOTTER PÅ ÖSA


Håkon Sigurdsson (Håkon Ladejarl, Hákon jarl inn ríki) (født ca. år 935 død 995) var Norges enehersker ca. år 970 – 995.

I 962 hadde Harald Gråfell og hans brødre myrdet Håkons far Sigurd Ladejarl. Dette førte til at forholdet mellom trønderne og Eiriksønnene forverret seg betraktelig. Håkon tok så opp kampen mot kong Harald. Maktbalansen var jevn og de kjempet i flere år uten at noen av partene vant noen avgjørende slag. Håkon ble noen ganger tvunget til å forlate landet, men hver gang kom han tilbake, og forhindret at Harald fikk noen stødig fotfeste i Trøndelag.

Harald la så under seg Viken og dette førte til at danekongen Harald Blåtann begynte å bekymre seg for at Harald Gråfell fikk for mye makt. Håkon søkte til Harald Blåtann med en idé om å slutte allianse mot Eiriksønnen, Harald Blåtann gikk med på idéen og de lurte Harald Gråfell til Danmark for å få ham snikmyrdet.

Håkon Jarl fikk så makten i Norge av danskekongen, selv om Håkon var hedning (ikke kristnet), og trodde på den gamle gudetroen. Han ga til og med den gamle troen ny giv i Norge, og blir i hyllingskvadet Vellekla (Einar Skålaglam) hyllet som den store fornyeren av den gamle religionen.

Omkring 973-974 dro han til Danmark for å hjelpe Harald Blåtann med å forsvare Danmark mot den tyske keiseren Otto II. De tapte slaget, og Harald Blåtann forpliktet seg etter dette å kristne Norge. Håkon Jarl ble tvunget til å la seg døpe, men frasa seg senere både kristendommen og danskekongens styre i Norge. Etter dette betalte Håkon ingen skatter til Danmark, og ytet heller ingen hjelp til dem.

Harald Blåtann sendte en straffeekspedisjon til Viken, og begynte å la folk døpe der. Han la også Viken under seg da. På 980-tallet sendte Harald en styrke til Norge for å knekke jarlen, sammen med Jomsvikingene. Styrken møtte Håkon Jarl i slaget ved Hjørungavåg, men tapte. Danskene ga dermed opp å herske over Norge for en stund.

Håkon blir etter hvert sterkt mislikt hos stormennene i Trøndelag, slik at når Olav Trygvasson kommer til Trøndelag med en hær i 995 støtter bøndene opp rundt Olav. Dette fører til at Håkon må flykte og gjemmer seg under en grisebinge på gården Rimol i Melhus, da Olav Tryggvason kommer dit, i februar 995. Der blir han drept av sin gode venn og trell, Tormod Kark.

Snorre skriver i Heimskringla:

"Kong Håkon (den gode) var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt..."

Håkon er en sentral person i Korsvikaspillet, som framføres på Lade i Trondheim hvert andre år.


Navn: Håkon Sigurdsson

Regjeringstid: ca. 970 - 995

Født: ca. 935

Død: februar 995, Melhus, Trøndelag

Foreldre: Sigurd Ladejarl og

Bergljot Toresdotter

Ektefelle‍(r): Tora Skagesdotter

Barn: -

Eirik

Svein

Heming

Bergljot

Erling

Ragnhild

Erlend

Håkon Sigurdsson (Håkon Ladejarl, Hákon jarl inn ríki) (født ca. år 935 død 995) var Norges enehersker ca. år 970 – 995.

I 962 hadde Harald Gråfell og hans brødre myrdet Håkons far Sigurd Ladejarl. Dette førte til at forholdet mellom trønderne og Eiriksønnene forverret seg betraktelig. Håkon tok så opp kampen mot kong Harald. Maktbalansen var jevn og de kjempet i flere år uten at noen av partene vant noen avgjørende slag. Håkon ble noen ganger tvunget til å forlate landet, men hver gang kom han tilbake, og forhindret at Harald fikk noen stødig fotfeste i Trøndelag.

Harald la så under seg Viken og dette førte til at danekongen Harald Blåtann begynte å bekymre seg for at Harald Gråfell fikk for mye makt. Håkon søkte til Harald Blåtann med en idé om å slutte allianse mot Eiriksønnen, Harald Blåtann gikk med på idéen og de lurte Harald Gråfell til Danmark for å få ham snikmyrdet.

Håkon Jarl fikk så makten i Norge av danskekongen, selv om Håkon var hedning (ikke kristnet), og trodde på den gamle gudetroen. Han ga til og med den gamle troen ny giv i Norge, og blir i hyllingskvadet Vellekla (Einar Skålaglam) hyllet som den store fornyeren av den gamle religionen.

Omkring 973-974 dro han til Danmark for å hjelpe Harald Blåtann med å forsvare Danmark mot den tyske keiseren Otto II. De tapte slaget, og Harald Blåtann forpliktet seg etter dette å kristne Norge. Håkon Jarl ble tvunget til å la seg døpe, men frasa seg senere både kristendommen og danskekongens styre i Norge. Etter dette betalte Håkon ingen skatter til Danmark, og ytet heller ingen hjelp til dem.

Harald Blåtann sendte en straffeekspedisjon til Viken, og begynte å la folk døpe der. Han la også Viken under seg da. På 980-tallet sendte Harald en styrke til Norge for å knekke jarlen, sammen med Jomsvikingene. Styrken møtte Håkon Jarl i slaget ved Hjørungavåg, men tapte. Danskene ga dermed opp å herske over Norge for en stund.

Håkon blir etter hvert sterkt mislikt hos stormennene i Trøndelag, slik at når Olav Trygvasson kommer til Trøndelag med en hær i 995 støtter bøndene opp rundt Olav. Dette fører til at Håkon må flykte og gjemmer seg under en grisebinge på gården Rimol i Melhus, da Olav Tryggvason kommer dit, i februar 995. Der blir han drept av sin gode venn og trell, Tormod Kark.

Snorre skriver i Heimskringla:

Kong Håkon (den gode) var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt.

Håkon er en sentral person i Korsvikaspillet, som framføres på Lade i Trondheim hvert andre år.


Biografi

Håkon the Mighty, jarl i Tröndelagen, Norge,. Född omkring 935 i Tröndelag, Norge. Död 995 i Tröndelag, Norge. Jarl är i äldre tider troligen benämningen en fri man av god ätt. Olav 'den helige' hade bara en jarl med rang efter kungen, men över lendman. Användes som titel för hövdingar, när Norge bildades. Efter Magnus 'Lagaböte' blev en jarl likställd med hertig, men fick inte sitta i högsätet vid kungen. Jarlnamnet gavs till de, som stod kungahuset nära; äktfödda söner, bror och nära ingifta. Siste jarlen i Norge var ärkebiskop Jörund, död år 1309. (Källa: Kulturhistorisk leksikon for nordisk mellomalder, gm Arnfinn Kjelland, Norge) Kung i Norge mellan åren 974 och 994. (Källa: Boken 'Olav, viking och helgon', Morten Myklebust 1997) Räknas som medkung i Norge från före 976 till 995 tillsammans med Harald 'Grenske' Godredsson. (Källa: Alf Henriksson) I Olav Tryggvassons saga berättas om hur Håkon 'jarl' hade styrelsen över sexton fylken i Norge och hur han missbrukade sin makt och började ta stormäns döttrar och till och med deras hustrur till sig. Han fick genom detta många fiender. När Olav kom tillbaka till Norge efter ett härtåg i England slöt sig många till honom och folket reste sig mot Håkon. Åtföljd endast av sin träl, Kark, flydde Håkon 'jarl' till en av sina älskogskvinnor, Tora på Rimuls gård, och bad henne att hålla dem dolda. Kark grävde en grop i Toras svinstia och båda männen gömde sig i gropen. Olav och hans män kom till Rimul för att söka Håkon: 'De kom dit och letade efter jarlen både ute och inne, men fann honom inte, och sen höll Olav husting ute på gårdstunet. Han stod och talade uppe på den stora stenen strax över svinstian. Kung Olav sade i sitt tal att han skulle gälda den man både gods och heder som blev jarl Håkon till skada, och såväl jarlen som Kark hörde hans ord. Då sporde jarlen: - Varför är du stundom likblek och stundom svart som jord ? Är det inte, så att du tänker svika mig ? - Visst inte sade Kark. - Vi två föddes samma natt, sade jarlen, och kort blir det mellan min död och din. - Kung Olav gav sig åter av när det kvällades, men när natten föll vakade jarlen för sitt liv, men Kark somnade och skrek i sömnen. Jarlen väckte honom och sporde vad han drömt. Han sade: - Jag var nu på Lade, där kunga Olav lade ett guldsmycke om min hals. - Jarlen svarade: - Olav låter dig få blodröd ring kring halsen, om ni träffas. Akta dig för det, du - men av mig skall du njuta allt gott som du hittills har gjort, om du inte sviker mig. - Sedan låg de vakna båda två som om den ene höll vakt över den andre, men fram emot dagningen somnade jarlen och brott lät han illa, och så svårt våndades han att han sköt under sig hälarna och nacken och stod i brygga som om han ville resa sig och han skrek högt och förfärligt. Kark vart rädd och kuslig till mods och grep en stor kniv ur sitt bälte och rände den djupt ner i jarlens hals och skar av strupen. Därpå skar Kark av jarlens huvud och sprang upp och ut och kom efteråt om dagen till Lade, där han framlämnade huvudet till kung Olav och berättade allt som hänt med hans och Håkon jarls färd och som här är skrivet. Då lät kung Olav leda bort honom och hugga huvudet av honom.' Sagan visar att det var ett brott som inte kunde sonas, om en låg träl bar hand på en jarl. Även om Kark gjorde Olav en stor tjänst hade han förverkat sitt liv genom dråp på Håkon jarl. (Källa: Vikingen, Nordbok 1975) Kallades på grund av sitt hedniska sinnelag också Håkon 'Blotjarl'. Besökte sveariket ca år 990 för att gifta bort sin dotter Aud med sveakungen Erik 'Segersäll'. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson) Håkon 'den gode', som regerade Norge i mitten av 900-talet, indelade landet längs kusten och i Tröndelagen i fylken (ungefär 'krigarskaror') och bestämde hur många skepp och män som skulle utgå från vart och ett av dem. Kungen införde också regeln att varje friboren och vapenför man skulle äga spjut, sköld och huggvapen eftersom han ofta hade för lite folk, säger sagorna. (Källa: Svitjod sid 142, Mats G. Larsson) Från Jomsborg beger sig vikingar till Norge för att göra slut på Håkon 'Jarl' för Harald 'Blåtands' räkning. De möter Håkons flotta i vatten som skalderna kallar Hjörungavåg; det är frågan om en fjord rätt långt norrut på Vestlandet. Jarlen segrar stort, och därmed är det slut såväl på jomsvikingarna som på de danska överhetsanspråken gentemot Norge. (Källa: En nordisk kronologi sid 71, Alf Henriksson) Efter segern vid Hjörungavåg utvecklar sig Håkon 'Jarl' till en tyrann i Tröndelag, och till sist utbryter ett uppror som kostar hans liv år 995. (Källa: En nordisk kronologi sid 72, Alf Henriksson)


Håkon Ladejarl «den Mektige» var konge av Norge 974 - 994.

Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon «gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket». Og nå «vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder». Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

Fra Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga:

«11. Da Håkon (den gode) var konge i Norge, var det god fred for bønder og kjøpmenn, ingen mann skadde en annen hverken på liv eller eiendom; det var gode år både på sjø og på land. Kong Håkon var en usedvanlig blid mann, veltalende og omgjengelig, han var svært klok og tok seg mye av lovgivningen. Han satte Gulatingsloven i samråd med Torleiv Spake, og han satte Frostatingsloven i samråd med Sigurd jarl og andre av de klokeste blandt trønderne. Heidsævesloven hadde alt Halvdan Svarte satt, som før skrevet.

Kong Håkon var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt; og den gutten vokste opp og ble siden en gjev og mektig mann. Sigurd jarl var kong Håkons kjæreste venn.»

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga, avsnitt 11. Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 207-208, 211-212. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), 244-248, 256-261, 266-267, 285, 301, 331. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 525. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17, 50.


Earl


Ladejarlenes siste mannlige etterkommer var Eirik jarls sønn Håkon Eiriksson (998–1029).

Jarl. Født ca. 998. Død 1030.

Stattholder i Norge 1028 - 1030.

Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelp e Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk behold e livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl

Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:

±130. Knut den mektige, som noen kaller Knut den gamle, var konge både over England og over D anevelde på den tiden. Knut den mektige var sønn til Svein Tjugeskjegg Haraldsson. Hans ætt h adde rådd over Danmark i lange tider. Harald Gormsson, farfar til Knut, hadde tatt Norge ette r Harald Gunnhildssons fall og hadde tatt skatter derfra og satt Håkon jarl den mektige ti l å styre landet. Svein danekonge, sønn til Harald, hadde også rådd over Norge og hadde sat t Eirik Håkonsson jarl til å styre landet. Han og broren Svein Håkonsson rådde deretter lande t, inntil Eirik jarl dro vest til England da Knut den mektige, mågen hans, sendte bud etter h am; han satte sin sønn Håkon jarl etter seg til å styre i Norge, Håkon var søstersønn til Knu t den mektige, Eiriks måg. Men da så Olav Digre kom til Norge, tok han først Håkon jarl til f ange og avsatte ham fra styret, slik som før er skrevet. Da reiste Håkon til sin morbror Knut , og hos ham hadde han vært hele tiden siden til vi er kommet så langt som hit i sagaen. ...

Det ble forberedt, og muligens holdt, bryllup mellom Håkon og Gunhild, en søsterdatter til ko ng Knud. Gunhilds far var en vendisk konge. Men da han langt ut på høsten i en sendeferd fo r kong Knut reiste til Orknøyene, forliste han i Pentlandsfjorden og omkom. Hans brud (elle r enke) ble senere gift med den danske høvding Harald, sønn til Torkel den høye.

Håkon skal ha etterlatt seg en datter, Bothild. Om Bodil, som var gift med ±Galicieulv, hete r det nettopp at hennes mor var Knud den Mektiges søsterdatter.

Håkon var den siste mann på mannslinjen i Ladejarlsætten, og ingen kunne lengre oppretthold e ættens krav i full utstrekning.


Konge.

Født omkring 937. 
Død ...02.995. 

Håkon Ladejarl «den Mektige» var konge av Norge 974 - 994.

Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon «gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket». Og nå «vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder». Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

Fra Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga: «11. Da Håkon (den gode) var konge i Norge, var det god fred for bønder og kjøpmenn, ingen mann skadde en annen hverken på liv eller eiendom; det var gode år både på sjø og på land. Kong Håkon var en usedvanlig blid mann, veltalende og omgjengelig, han var svært klok og tok seg mye av lovgivningen. Han satte Gulatingsloven i samråd med Torleiv Spake, og han satte Frostatingsloven i samråd med Sigurd jarl og andre av de klokeste blandt trønderne. Heidsævesloven hadde alt Halvdan Svarte satt, som før skrevet.

Kong Håkon var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt; og den gutten vokste opp og ble siden en gjev og mektig mann. Sigurd jarl var kong Håkons kjæreste venn.» 1

1. Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga, avsnitt 11. Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 207-208, 211-212. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), 244-248, 256-261, 266-267, 285, 301, 331. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 525. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17, 50.



Hakon Jarl den mäktige. Norsk riksföreståndare



Haakon II Sigurdsson Jarl (Old Norse: Hákon Sigurðsson, Norwegian: Håkon Sigurdsson), (died 995) was the son of Sigurd Haakonsson, Earl of Lade, and thus Trøndelag. Haakon claimed descent from the divine linage of Sæming.

Gift med Thora Skagesdotter, fire barn:

1. Ramveig

2. Svein

3. Heming

4. Bergljot

Fem barn med friller

5. Erik

6. Sigurd

7. Erland

8. Erling

9. Ragnhild

http://en.wikipedia.org/wiki/H%C3%A1kon_Sigur%C3%B0arson

http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_Sigurdsson

http://en.wikipedia.org/wiki/Sudreim_claim

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWEGIAN%20NOBILITY.htm

Konge i Norge ca. 976-995

HAAKON Sigurdsson "the Mighty", son of Jarl SIGURD Haakonsson & his wife Bergljot Thoresdatter (Tröndheim mid-winter [955][82]-murdered Trondheim 995). The Historia Norwegie names "Hacon" as son of "patre Siwardo, matre…Bergliota", recording that he appropriated the crown of Norway by his authority as jarl but did not take the title king[83]. Snorre names "Hakon, the son of Earl Sigurd" when recording that he succeeded his father in Trondheim in opposition to King Harald[84]. He was expelled from Norway by King Harald, seeking refuge with Harald King of Denmark, whose invasion of Norway he supported in 965, and who appointed him governor over Rogaland, Hordaland, Sogn, Fjord-district, South More, Raumsdal and North More[85]. Although he thus succeeded, with Danish help, in uniting large parts of Norway under his rule, he did not claim the title of King, assuming the position of Regent of Norway from [970]. King Harald of Denmark called for his help in defeating Emperor Otto who had invaded Jutland, but on his arrival at Limafjord on the island of Marsey he found that the Emperor and the Danish king had agreed a truce. He was forced to convert to Christianity although he renounced his new religion on returning to Norway[86]. He defeated the fleet of the Jomsborg Vikings, led by Jarl Sigvaldi at Hjorungavag[87]. He was killed during a revolt against his rule which had become more and more authoritarian. The Historia Norwegie records that he was murdered by "servus suus…Carcus" at Trondheim and his severed head taken to King Olav[88]. Snorre recounts a similar story[89].

m THORA Skagadatter, daughter of SKAGE Skoptason & his wife ---. Snorre records the marriage of "Earl Hakon" and "Thora, a daughter of the powerful Skage Skoptason"[90].

Haakon & his wife had four children:

1. RAMVEIG . m THORGRIM Hardrefsson .

2. SVEN Haakonsson Jarl (-1016). Snorre names "two sons, Svein and Heming, and a daughter Bergljot" as the children of "Earl Hakon" & his wife[91]. The Historia Norwegie names "filii comitis Haconis, Sweino et Ericus" when recording that, after their father's murder, they fled to Denmark where they were received by "rege Sweinone"[92]. He fled to Olav King of Sweden after his father was killed. With his half-brother Erik, he defeated Olav I King of Norway in the naval battle at Svolder, to revenge their father. The Historia Norwegie records that Svend King of Denmark appointed "filiis Haconis comitis" to rule Norway after King Olav was killed in battle, and that they ruled the country for 14 years[93]. He was defeated in battle by Olav Haraldson, who succeeded as Olav II King of Norway, escaping to Sweden where he died soon after[94].

m HOLMFRID, daughter of [ERIK "Segersäll/the Victorious" King of Sweden] & [his wife Sigrid "Storråda/the Haughty"]. Snorre records the betrothal of "Svein, a son of Earl Hakon, and Earl Eirik's brother" and "Holmfrid, a daughter of King Olaf the Swedish king", although it is chronologically more probable that she was the sister rather than daughter of King Olav[95].

Sven & his wife had two children:

a) SIGRID Svensdatter. Snorre records the marriage of "Gunhild, Earl Svein's daughter" and "Aslak, Erling's son"[96].

m (1015) ASLAK Erlingsson, son of ERLING Skjalgsson & his wife Astrid Trygvesdatter (-1028).

b) GUNHILD Svensdatter (-after 1060). Her parentage is referred to in Knytlinga Saga[97]. Snorre records that "Gunhild, Earl Svein's other daughter" was married to "the Danish king Svein Ulfson"[98]. The primary source which confirms her first marriage has not yet been identified. Adam of Bremen refers to the marriage of "rex iuvenis Suein" and "consanguineam a Suedia", the king being threatened with excommunication by the Archbishop of Bremen and papal letters, his wife being named "Gunhild [vel Giuthe] reginam" in a later passage which records that after her separation she devoted herself to charitable activities on her estates[99]. m firstly ANUND JAKOB King of Sweden, son of OLUF "Skotkonung" King of Sweden & his wife Estrith of the Abotrites (-[1052]). m secondly ([1052], divorced 1054) as his first wife, SVEND II King of Denmark, son of ULF Thrugilson & his wife Estrid [Margrete] Svendsdatter of Denmark ([1020]-Søderup [29] Apr 1074, bur Roskilde Cathedral).

3. HEMING . Snorre names "two sons, Svein and Heming, and a daughter Bergljot" as the children of "Earl Hakon" & his wife[100].

4. BERGLJOT (-after 1050). Snorre names "two sons, Svein and Hemin, and a daughter Bergljot" as the children of "Earl Hakon" & his wife, recording that Bergljot later married "Einar Tabaskielfer"[101].

m EINAR Thambarskelfir (-killed in battle 1050).

a) EINDRID Einarsson (-killed in battle 1050). Snorre names Eindride as son of "Einar Tambaskelfer" & his wife[102].

m SIGRID Kettilsdatter, daughter of KETTIL Kalf & his wife Gunhild Sigurdsdatter of Norway. Snorre names "Sigrid, a daughter of Ketil Kalf and Gunhild, King Harald's sister" as the wife of Eindride, son of "Einar Tambaskelfer"[103].

b) ALOF Einarsdatter . m THORD Folesson (-killed in battle 29 Jul [31 Aug] 1030).

Haakon had five iIllegitimate children by unknown mistresses:

5. ERIK Haakonsson (-[1023/24]). Snorre records the birth of Eirik to Earl Hakon and "a girl of mean birth" in the Uplands and that he was fostered with "Thorleif the Wise, who dwelt in Medaldal"[104]. The Historia Norwegie names "filii comitis Haconis, Sweino et Ericus" when recording that, after their father's murder, they fled to Denmark where they were received by "rege Sweinone"[105]. He was installed as governor of Vingulmark and Raumarike by Harald King of Denmark 974[106]. He fled to Olav King of Sweden after his father was killed. With his half-brother Sven, he defeated Olav I King of Norway in the naval battle at Svolder, to revenge their father. He was appointed regent in Norway in 1000 by his father-in-law Svend King of Denmark. The Historia Norwegie records that Svend King of Denmark appointed "filiis Haconis comitis" to rule Norway after King Olav was killed in battle, and that they ruled the country for 14 years[107]. He left Norway for England, after he was appointed Earl of Northumbria by King Knud in 1016[108]. However, Olav II took advantage of his departure to wrest power and impose himself as King of all Norway.

m ([996]%29 GYDA Svendsdatter, [illegitimate] daughter of SVEND I "Tveskæg/Forkbeard" King of Denmark. Snorre records the marriage of Eirik and Gyda, daughter of King Svend, in 996[109].

Erik & his wife had one child:

a) HAAKON Eriksson ([997/98]-drowned Pentland Firth 1030 before 29 Jul[110]). Snorre records the birth of Haakon, son of Eirik & his wife the year after his parents' marriage[111]. He left Norway in [1016/17] after being captured by King Olav, finding refuge in England with King Canute[112]. Jarl in Norway, he was installed as regent of Norway 1028 by Knud King of Denmark after the expulsion of King Olav II. According to Florence of Worcester, "Hakon a Danish earl who had married the noble lady Gunilda, his [=King Canute's] sister's daughter by Wyrtgeorn king of the Winidi" was banished from England in 1029 by King Canute "for he feared that the earl would take either his life or his kingdom"[113]. He was drowned while returning to Norway from England.

m ([1029]%29 as her first husband, GUNHILD of the Wends, daughter of BURISLAW Prince of the Wends & his wife [Tyre Haraldsdatter of Denmark] (-after 1045). Florence of Worcester names "the noble lady Gunhilda daughter of king Wyrtgeorn by Canute's sister and successively the wife of earls Hakon and Harold" when recording that she was banished from England in 1044 with her two sons Haakon and Harald and went to Bruges, later to Denmark[114]. It is not, however, certain that Gunhild was the daughter of Burislaw by his wife Tyre of Denmark. If this was the case, she was the first cousin of her first husband. Gunhild is named "kinswoman of King Cnut" in the Anglo-Saxon Chronicle, when recording that she was expelled from England in 1045 and for a long time thereafter lived at Bruges before going to Denmark[115].

She married secondly ([1031]) Harald Thorkilsen Jarl.

Haakon & his wife had one child:

i) BODIL Haakonsdotter.

m ULF Jarl in Denmark "Galicienfari", son of ---.

Erik had one illegitimate child by an unknown mistress:

b) SVEIN . Snorre names "Eirik's sons Hakon and Svein", but implies that he was not the son of Eirik's wife[116].

6. SIGURD . 986.

7. ERLAND (-killed in battle 995). Snorre records that he was killed fighting Olav Trygvason[117].

8. ERLING (-killed in battle [986]).

9. RAGNHILD Haakonsdatter. Snorre names Ragnhild as an illegitimate daughter of Haakon whom her father married to "Skopte Skagason, a brother of Thora" (the latter being Haakon's wife)[118]. Snorre names Orm as the son of "Ragnhild, a daughter of Earl Hakon the Great"[119]. Morkinskinna names “Ingibjorg, daughter of Hákon jarl” as mother of “one of King Magnus´s chieftains…Ormr”[120].

m firstly SKOPTI Skagasson, son of SKAGE Skoptason & his wife ---. Snorre records that he was killed by his brother-in-law Erik Haakonson[121].

m secondly EILIV, son of ---.

------------------------------

Haakon became earl after his father was killed by King Harald Greyhide's men in 961. He warred with King Harald for some time, until he was forced to flee to Denmark and Harald Bluetooth. In Denmark he conspired with Harald Bluetooth against Harald Greyhide.

Harald Greyhide was killed in 971. After this, Haakon Jarl ruled Norway as a vassal of Harald Bluetooth, but he was in reality an independent ruler. For Harald, he attacked Götaland and killed its ruler Jarl Ottar. Haakon was a strong believer in the old Norse gods, and when Harald Bluetooth attempted to force Christianity upon him around 975, Haakon broke his allegiance to Denmark. A Danish invasion force was defeated at the battle of Hjörungavágr in 986. In 977 Vladimir I of Kiev fled to him, collecting as many of the Viking warriors as he could to assist him to recover Novgorod, and on his return the next year marched against Yaropolk.

In 995, a quarrel broke out between Haakon and the Trønders just as Olaf Tryggvason, a descendant of Harald Fairhair arrived. Haakon quickly lost all support, and was killed by his own slave and friend, Tormod Kark, while hiding in the pig sty in the farm Rimul in Melhus. His two sons Eric and Sven, and several others, fled to the king of Sweden, Olof Skötkonung, and the Hakon Jarl Runestones may refer to them.

-----------------------------

Håkon Ladejarl «den Mektige» var konge av Norge 974 - 994.

Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon «gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket». Og nå «vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder». Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

Fra Snorre Sturlason: Håkon den godes saga:

«11. Da Håkon (den gode) var konge i Norge, var det god fred for bønder og kjøpmenn, ingen mann skadde en annen hverken på liv eller eiendom; det var gode år både på sjø og på land. Kong Håkon var en usedvanlig blid mann, veltalende og omgjengelig, han var svært klok og tok seg mye av lovgivningen. Han satte Gulatingsloven i samråd med Torleiv Spake, og han satte Frostatingsloven i samråd med Sigurd jarl og andre av de klokeste blandt trønderne. Heidsævesloven hadde alt Halvdan Svarte satt, som før skrevet.

Kong Håkon var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt; og den gutten vokste opp og ble siden en gjev og mektig mann. Sigurd jarl var kong Håkons kjæreste venn.» 1)

1). Snorre Sturlason: Håkon den godes saga, avsnitt 11. Snorre Sturlason: Håkon jarls saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 207-208, 211-212. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), 244-248, 256-261, 266-267, 285, 301, 331. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 525. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17, 50.



1.2820

Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga: 19. Håkon jarl giftet seg med en kvinne som het Tora, datter til Skage Skoftesson, en mektig mann. Tora var en usedvanlig vakker kvinne. Sønnene deres het Svein og Heming, datteren het Bergljot, hun ble siden gift med Einar Tambarskjelve. ...


Barn:

Erling Haakonsson på Lade

Erland Haakonsson på Lade

Sigurd Haakonsson på Lade

Erik Haakonsson på Lade b. Omkring 964 i Oplandene

Ragnhild Haakonsdotter på Lade

NN

TORA SKAGESDOTTER(Wife)

Barn:

Svein Haakonsson på Lade b. Cirka 970

Bergljot HAAKONSDOTTER PÅ ÖSA


Håkon Sigurdsson (Håkon Ladejarl, Hákon jarl inn ríki) (født ca. år 935 død 995) var Norges enehersker ca. år 970 – 995.

I 962 hadde Harald Gråfell og hans brødre myrdet Håkons far Sigurd Ladejarl. Dette førte til at forholdet mellom trønderne og Eiriksønnene forverret seg betraktelig. Håkon tok så opp kampen mot kong Harald. Maktbalansen var jevn og de kjempet i flere år uten at noen av partene vant noen avgjørende slag. Håkon ble noen ganger tvunget til å forlate landet, men hver gang kom han tilbake, og forhindret at Harald fikk noen stødig fotfeste i Trøndelag.

Harald la så under seg Viken og dette førte til at danekongen Harald Blåtann begynte å bekymre seg for at Harald Gråfell fikk for mye makt. Håkon søkte til Harald Blåtann med en idé om å slutte allianse mot Eiriksønnen, Harald Blåtann gikk med på idéen og de lurte Harald Gråfell til Danmark for å få ham snikmyrdet.

Håkon Jarl fikk så makten i Norge av danskekongen, selv om Håkon var hedning (ikke kristnet), og trodde på den gamle gudetroen. Han ga til og med den gamle troen ny giv i Norge, og blir i hyllingskvadet Vellekla (Einar Skålaglam) hyllet som den store fornyeren av den gamle religionen.

Omkring 973-974 dro han til Danmark for å hjelpe Harald Blåtann med å forsvare Danmark mot den tyske keiseren Otto II. De tapte slaget, og Harald Blåtann forpliktet seg etter dette å kristne Norge. Håkon Jarl ble tvunget til å la seg døpe, men frasa seg senere både kristendommen og danskekongens styre i Norge. Etter dette betalte Håkon ingen skatter til Danmark, og ytet heller ingen hjelp til dem.

Harald Blåtann sendte en straffeekspedisjon til Viken, og begynte å la folk døpe der. Han la også Viken under seg da. På 980-tallet sendte Harald en styrke til Norge for å knekke jarlen, sammen med Jomsvikingene. Styrken møtte Håkon Jarl i slaget ved Hjørungavåg, men tapte. Danskene ga dermed opp å herske over Norge for en stund.

Håkon blir etter hvert sterkt mislikt hos stormennene i Trøndelag, slik at når Olav Trygvasson kommer til Trøndelag med en hær i 995 støtter bøndene opp rundt Olav. Dette fører til at Håkon må flykte og gjemmer seg under en grisebinge på gården Rimol i Melhus, da Olav Tryggvason kommer dit, i februar 995. Der blir han drept av sin gode venn og trell, Tormod Kark.

Snorre skriver i Heimskringla:

"Kong Håkon (den gode) var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt..."

Håkon er en sentral person i Korsvikaspillet, som framføres på Lade i Trondheim hvert andre år.


Navn: Håkon Sigurdsson

Regjeringstid: ca. 970 - 995

Født: ca. 935

Død: februar 995, Melhus, Trøndelag

Foreldre: Sigurd Ladejarl og

Bergljot Toresdotter

Ektefelle‍(r): Tora Skagesdotter

Barn: -

Eirik

Svein

Heming

Bergljot

Erling

Ragnhild

Erlend

Håkon Sigurdsson (Håkon Ladejarl, Hákon jarl inn ríki) (født ca. år 935 død 995) var Norges enehersker ca. år 970 – 995.

I 962 hadde Harald Gråfell og hans brødre myrdet Håkons far Sigurd Ladejarl. Dette førte til at forholdet mellom trønderne og Eiriksønnene forverret seg betraktelig. Håkon tok så opp kampen mot kong Harald. Maktbalansen var jevn og de kjempet i flere år uten at noen av partene vant noen avgjørende slag. Håkon ble noen ganger tvunget til å forlate landet, men hver gang kom han tilbake, og forhindret at Harald fikk noen stødig fotfeste i Trøndelag.

Harald la så under seg Viken og dette førte til at danekongen Harald Blåtann begynte å bekymre seg for at Harald Gråfell fikk for mye makt. Håkon søkte til Harald Blåtann med en idé om å slutte allianse mot Eiriksønnen, Harald Blåtann gikk med på idéen og de lurte Harald Gråfell til Danmark for å få ham snikmyrdet.

Håkon Jarl fikk så makten i Norge av danskekongen, selv om Håkon var hedning (ikke kristnet), og trodde på den gamle gudetroen. Han ga til og med den gamle troen ny giv i Norge, og blir i hyllingskvadet Vellekla (Einar Skålaglam) hyllet som den store fornyeren av den gamle religionen.

Omkring 973-974 dro han til Danmark for å hjelpe Harald Blåtann med å forsvare Danmark mot den tyske keiseren Otto II. De tapte slaget, og Harald Blåtann forpliktet seg etter dette å kristne Norge. Håkon Jarl ble tvunget til å la seg døpe, men frasa seg senere både kristendommen og danskekongens styre i Norge. Etter dette betalte Håkon ingen skatter til Danmark, og ytet heller ingen hjelp til dem.

Harald Blåtann sendte en straffeekspedisjon til Viken, og begynte å la folk døpe der. Han la også Viken under seg da. På 980-tallet sendte Harald en styrke til Norge for å knekke jarlen, sammen med Jomsvikingene. Styrken møtte Håkon Jarl i slaget ved Hjørungavåg, men tapte. Danskene ga dermed opp å herske over Norge for en stund.

Håkon blir etter hvert sterkt mislikt hos stormennene i Trøndelag, slik at når Olav Trygvasson kommer til Trøndelag med en hær i 995 støtter bøndene opp rundt Olav. Dette fører til at Håkon må flykte og gjemmer seg under en grisebinge på gården Rimol i Melhus, da Olav Tryggvason kommer dit, i februar 995. Der blir han drept av sin gode venn og trell, Tormod Kark.

Snorre skriver i Heimskringla:

Kong Håkon (den gode) var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt.

Håkon er en sentral person i Korsvikaspillet, som framføres på Lade i Trondheim hvert andre år.


Biografi

Håkon the Mighty, jarl i Tröndelagen, Norge,. Född omkring 935 i Tröndelag, Norge. Död 995 i Tröndelag, Norge. Jarl är i äldre tider troligen benämningen en fri man av god ätt. Olav 'den helige' hade bara en jarl med rang efter kungen, men över lendman. Användes som titel för hövdingar, när Norge bildades. Efter Magnus 'Lagaböte' blev en jarl likställd med hertig, men fick inte sitta i högsätet vid kungen. Jarlnamnet gavs till de, som stod kungahuset nära; äktfödda söner, bror och nära ingifta. Siste jarlen i Norge var ärkebiskop Jörund, död år 1309. (Källa: Kulturhistorisk leksikon for nordisk mellomalder, gm Arnfinn Kjelland, Norge) Kung i Norge mellan åren 974 och 994. (Källa: Boken 'Olav, viking och helgon', Morten Myklebust 1997) Räknas som medkung i Norge från före 976 till 995 tillsammans med Harald 'Grenske' Godredsson. (Källa: Alf Henriksson) I Olav Tryggvassons saga berättas om hur Håkon 'jarl' hade styrelsen över sexton fylken i Norge och hur han missbrukade sin makt och började ta stormäns döttrar och till och med deras hustrur till sig. Han fick genom detta många fiender. När Olav kom tillbaka till Norge efter ett härtåg i England slöt sig många till honom och folket reste sig mot Håkon. Åtföljd endast av sin träl, Kark, flydde Håkon 'jarl' till en av sina älskogskvinnor, Tora på Rimuls gård, och bad henne att hålla dem dolda. Kark grävde en grop i Toras svinstia och båda männen gömde sig i gropen. Olav och hans män kom till Rimul för att söka Håkon: 'De kom dit och letade efter jarlen både ute och inne, men fann honom inte, och sen höll Olav husting ute på gårdstunet. Han stod och talade uppe på den stora stenen strax över svinstian. Kung Olav sade i sitt tal att han skulle gälda den man både gods och heder som blev jarl Håkon till skada, och såväl jarlen som Kark hörde hans ord. Då sporde jarlen: - Varför är du stundom likblek och stundom svart som jord ? Är det inte, så att du tänker svika mig ? - Visst inte sade Kark. - Vi två föddes samma natt, sade jarlen, och kort blir det mellan min död och din. - Kung Olav gav sig åter av när det kvällades, men när natten föll vakade jarlen för sitt liv, men Kark somnade och skrek i sömnen. Jarlen väckte honom och sporde vad han drömt. Han sade: - Jag var nu på Lade, där kunga Olav lade ett guldsmycke om min hals. - Jarlen svarade: - Olav låter dig få blodröd ring kring halsen, om ni träffas. Akta dig för det, du - men av mig skall du njuta allt gott som du hittills har gjort, om du inte sviker mig. - Sedan låg de vakna båda två som om den ene höll vakt över den andre, men fram emot dagningen somnade jarlen och brott lät han illa, och så svårt våndades han att han sköt under sig hälarna och nacken och stod i brygga som om han ville resa sig och han skrek högt och förfärligt. Kark vart rädd och kuslig till mods och grep en stor kniv ur sitt bälte och rände den djupt ner i jarlens hals och skar av strupen. Därpå skar Kark av jarlens huvud och sprang upp och ut och kom efteråt om dagen till Lade, där han framlämnade huvudet till kung Olav och berättade allt som hänt med hans och Håkon jarls färd och som här är skrivet. Då lät kung Olav leda bort honom och hugga huvudet av honom.' Sagan visar att det var ett brott som inte kunde sonas, om en låg träl bar hand på en jarl. Även om Kark gjorde Olav en stor tjänst hade han förverkat sitt liv genom dråp på Håkon jarl. (Källa: Vikingen, Nordbok 1975) Kallades på grund av sitt hedniska sinnelag också Håkon 'Blotjarl'. Besökte sveariket ca år 990 för att gifta bort sin dotter Aud med sveakungen Erik 'Segersäll'. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson) Håkon 'den gode', som regerade Norge i mitten av 900-talet, indelade landet längs kusten och i Tröndelagen i fylken (ungefär 'krigarskaror') och bestämde hur många skepp och män som skulle utgå från vart och ett av dem. Kungen införde också regeln att varje friboren och vapenför man skulle äga spjut, sköld och huggvapen eftersom han ofta hade för lite folk, säger sagorna. (Källa: Svitjod sid 142, Mats G. Larsson) Från Jomsborg beger sig vikingar till Norge för att göra slut på Håkon 'Jarl' för Harald 'Blåtands' räkning. De möter Håkons flotta i vatten som skalderna kallar Hjörungavåg; det är frågan om en fjord rätt långt norrut på Vestlandet. Jarlen segrar stort, och därmed är det slut såväl på jomsvikingarna som på de danska överhetsanspråken gentemot Norge. (Källa: En nordisk kronologi sid 71, Alf Henriksson) Efter segern vid Hjörungavåg utvecklar sig Håkon 'Jarl' till en tyrann i Tröndelag, och till sist utbryter ett uppror som kostar hans liv år 995. (Källa: En nordisk kronologi sid 72, Alf Henriksson)


Håkon Ladejarl «den Mektige» var konge av Norge 974 - 994.

Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon «gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket». Og nå «vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder». Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

Fra Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga:

«11. Da Håkon (den gode) var konge i Norge, var det god fred for bønder og kjøpmenn, ingen mann skadde en annen hverken på liv eller eiendom; det var gode år både på sjø og på land. Kong Håkon var en usedvanlig blid mann, veltalende og omgjengelig, han var svært klok og tok seg mye av lovgivningen. Han satte Gulatingsloven i samråd med Torleiv Spake, og han satte Frostatingsloven i samråd med Sigurd jarl og andre av de klokeste blandt trønderne. Heidsævesloven hadde alt Halvdan Svarte satt, som før skrevet.

Kong Håkon var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt; og den gutten vokste opp og ble siden en gjev og mektig mann. Sigurd jarl var kong Håkons kjæreste venn.»

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga, avsnitt 11. Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 207-208, 211-212. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), 244-248, 256-261, 266-267, 285, 301, 331. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 525. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17, 50.


Earl


Ladejarlenes siste mannlige etterkommer var Eirik jarls sønn Håkon Eiriksson (998–1029).

Jarl. Født ca. 998. Død 1030.

Stattholder i Norge 1028 - 1030.

Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelp e Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk behold e livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl

Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:

±130. Knut den mektige, som noen kaller Knut den gamle, var konge både over England og over D anevelde på den tiden. Knut den mektige var sønn til Svein Tjugeskjegg Haraldsson. Hans ætt h adde rådd over Danmark i lange tider. Harald Gormsson, farfar til Knut, hadde tatt Norge ette r Harald Gunnhildssons fall og hadde tatt skatter derfra og satt Håkon jarl den mektige ti l å styre landet. Svein danekonge, sønn til Harald, hadde også rådd over Norge og hadde sat t Eirik Håkonsson jarl til å styre landet. Han og broren Svein Håkonsson rådde deretter lande t, inntil Eirik jarl dro vest til England da Knut den mektige, mågen hans, sendte bud etter h am; han satte sin sønn Håkon jarl etter seg til å styre i Norge, Håkon var søstersønn til Knu t den mektige, Eiriks måg. Men da så Olav Digre kom til Norge, tok han først Håkon jarl til f ange og avsatte ham fra styret, slik som før er skrevet. Da reiste Håkon til sin morbror Knut , og hos ham hadde han vært hele tiden siden til vi er kommet så langt som hit i sagaen. ...

Det ble forberedt, og muligens holdt, bryllup mellom Håkon og Gunhild, en søsterdatter til ko ng Knud. Gunhilds far var en vendisk konge. Men da han langt ut på høsten i en sendeferd fo r kong Knut reiste til Orknøyene, forliste han i Pentlandsfjorden og omkom. Hans brud (elle r enke) ble senere gift med den danske høvding Harald, sønn til Torkel den høye.

Håkon skal ha etterlatt seg en datter, Bothild. Om Bodil, som var gift med ±Galicieulv, hete r det nettopp at hennes mor var Knud den Mektiges søsterdatter.

Håkon var den siste mann på mannslinjen i Ladejarlsætten, og ingen kunne lengre oppretthold e ættens krav i full utstrekning. --------------------

Konge.

Født omkring 937. Død ...02.995.

Håkon Ladejarl «den Mektige» var konge av Norge 974 - 994.

Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon «gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket». Og nå «vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder». Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

Fra Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga: «11. Da Håkon (den gode) var konge i Norge, var det god fred for bønder og kjøpmenn, ingen mann skadde en annen hverken på liv eller eiendom; det var gode år både på sjø og på land. Kong Håkon var en usedvanlig blid mann, veltalende og omgjengelig, han var svært klok og tok seg mye av lovgivningen. Han satte Gulatingsloven i samråd med Torleiv Spake, og han satte Frostatingsloven i samråd med Sigurd jarl og andre av de klokeste blandt trønderne. Heidsævesloven hadde alt Halvdan Svarte satt, som før skrevet.

Kong Håkon var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt; og den gutten vokste opp og ble siden en gjev og mektig mann. Sigurd jarl var kong Håkons kjæreste venn.» 1

1. Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga, avsnitt 11. Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 207-208, 211-212. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), 244-248, 256-261, 266-267, 285, 301, 331. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 525. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17, 50.


Hakon Jarl den mäktige. Norsk riksföreståndare


view all 33

King Haakon The Mighty Sigurdsson, of Lade's Timeline

937
December 25, 937
Lade, Trondheim, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway
December 26, 937
December 26, 937
940
940
Hlade, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
955
955
960
960
964
964
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
964
Trondelag - son of Haakon Sigurdsson
965
965