Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
view all 15

Profiles

  • Jon Trondsen Benkestok, til Meløy (c.1530 - bef.1593)
    Jon (2) Trondson Benkestok Forbud mot g. mell. fri og ufri ble delvis innf. 1582, fullstendig fra 1591). Jon skiftet i Bergen år 1570 jordegods med sine søsken, og han fikk da Meløy gård samt jordego...
  • Kristine Trondsdatter Benkestok (1530 - 1572)
    Kirstine /Kristine Trondsdatter Benkestok Iflg Store Norske Leksikon hed hun KirstineTrondsdatter Benkestokk Link hertil * RESIDENCE: Nevnt 1570. 10 barn (11 ?) (+ 2 sønner Axel ?) [142...
  • Torleiv Trondsson Benkestok (c.1453 - 1502)
    Utdrag fra Benkestokk-seminaret, Meløy 14.-15. august 1999:"Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er en dom i Bergen 18. april 1502...Hvor skal Torleiv Benkestok...
  • Baron Trond 2 Tordssøn Benkestok, til Talgø (c.1415 - aft.1472)
    * Det er noe usikkert hvem som er Tords foreldre. Se også Slekten Benkestokk avAv Arne Kvitrud, Lauritz Bergendalsgate 1a, 4021 Stavanger. [Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:] Sitat side...
  • Adelus Erichsdatter Kruckow (1460 - c.1530)
    I Hirtzholms våpenbok[34] fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ik...

Slekten Benkestok

Benkestok (også kjent som Benkestokk, Benchestoch, Benkstokk, Benchstok, Bænkstok, Benchiestoc, mfl.) var en norsk adelsslekt i middelalderen. Slektsnavnet gikk ut av bruk midt på 1700-tallet. Personer i slekten eide i sin tid mye jordegods i Båhuslen, Herjedalen, Vestlandet, Nordland, Shetland og Færøyene. Benkestokk-seminaret normaliserte slektsnavnet til Benkestokk, tilnærmet flere kilders benevnelse som Benckestock, og de Benckestocker som flertallsbenevnelse, Personer i Benkestok-slekten bodde i Båhuslen, i Luster i Sogn der Jordanger var setegård, i Bergen, Bjørnør, Stavanger, Nordmøre, Trondheim og på Agder. Senere flytter de nordover og Melø gård i Meløy, som ble utgangspunktet for utbredelsen i Nordland. Den siste som brukte navnet Benkestokk bodde i Nordland midt på 1700-tallet. Anetavler fra 1700-tallet viser til at Benkestokk-er også kan ha bodde i Ryfylke, der Talgje (Talgø) i Sjernarøyane og Haraldseid i Skjold kan ha vært setegårder, men det fins ikke samtidige kilder som bekrefter det.

Dette prosjektet tar sikte på å få linjene for denne slekten så korrekte som mulig.

Kilder

Den viktigste kilden er forskningen gjort av Adelsprosjektet.

  • Vigerust, Tore H. (red). 1999. Benkestokk-seminaret. Meløy 14-15 august 1999. Kane.benkestokk.teiste forlag 1999. ISBN 82-91870-02-0. 112 s.
  • sticker_new_right.gif Benkestokboken av Wilhelmine Brandt. Les online som E-Bok Bokhylla.no

Nettsider