Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
Follow

Helgeland under eneveldet 1660-1814

Project Tags

INNLEDNING

Eneveldet ble innført i Danmark-Norge 18. oktober 1660. Norge var under enevoldsstyre inntil 17. mai 1814 da grunnloven ble vedtatt, og landet fikk et konstitusjonelt monarki under Christian Frederik. På grunn av bestemmelser i Mossekonvensjonen 14. august 1814 fikk Norge beholde Grunnloven av 1814 med noen mindre endringer. I oktober 1814 gikk Norge inn i personalunion med Sverige.

EMBETSMENN ETC

SORENSKRIVERI

Sorenskriveren var i denne tiden leder av et sorenskriveri, en embetsdommer i landdistrikter innenfor et lagdømme. Sorenskriverinstitusjonen ble opprettet ved Kongebrev av 1591 og 1634. Store norske leksikon: sorenskriver. Helgeland sorenskriverembete var underlagt Nordlandene lagdømme, fra 1797 den nyopprettede Trondheim stiftsoverrett. Lokalhistoriewiki: Sorenskriverembeter.

Helgeland

FOGDERI

Fogden var i denne tiden leder av et fogderi, en norsk politi- og oppebørselsmyndighet i større landdistrikter innenfor et amt. Store norske leksikon: fogd. Helgeland fogderi var underlagt Nordlandenes amt. Lokalhistoriewiki: Fogderi.

Helgeland

LENSMANNSDISTRIKT

Lensmannen er i Norge kjent fra 1200-tallet. Med eneveldets innførelse ble lensmannen fra 1662 ansatt av amtmannen. Lensmannen var underlagt fogden, men hadde også oppgaver ovenfor sorenskriveren. Han hadde en sentral stilling i bondesamfunnet, og et karakteristisk særtrekk ved lensmannsetaten har vært kombinasjonen av offentlige og private gjøremål. Ved siden av å ha ansvaret for polititjenesten på landet, var lensmannen namsmann, ofte manntallsfører, bidragsfogd, hovedstevnevitne, skjønnsbestyrer og protesterer av veksler. Han hadde også oppdrag for skifteretten. Store norske leksikon: lensmann.

Vega

Vefsn

Alstahaug

Herøy og Dønna

Herøy ble 1746 slått sammen med Alstahaug lensmannsdistrikt. Lokalhistoriewiki: Lensmenn i Herøy og Dønna.

  • 1640–1662 Henrik Nilsen, Indre Øksningan (Herøy)
  • 1663–1689 Petter Jakobsen, Indre Øksningan (Herøy)
  • 1690–1716 Jon Tomassen, Indre Øksningan (Herøy)
  • 1717–1736 Peder Paulsen, Indre Øksningan (Herøy)
  • 1737–1743 Anders Jonsen, Indre Øksningan (Herøy)
  • 1743–1746 Jakob Benjaminsen Dass, Skar (Dønna)

Nesna

Hemnes

I 1748 ble dette lensmannsdistriktet delt ved at Mo fikk egen lensmann.

Mo

I 1748 ble Hemnes lensmannsdistrikt delt ved at Mo fikk egen lensmann. Det er noe usikkerhet angående årstall.

Lurøy

Lurøy lokalhistorie og fotoarkiv: Bygdelensmenn i Lurøy av Rune Bang.

PROSTI

Prosten var i denne tiden leder av et prosti, den største kirkelige administrative enhet innenfor et bispedømme. Store norske leksikon: prost, prosti. Helgeland prosti var underlagt Trondhjems stift, fra 1804 det nyopprettede Nordlandene og Finmarken stift. Lokalhistoriewiki: Prosti.

Helgeland

PRESTEGJELD

Sognepresten er i Den norske kirke en prest med ett eller flere sogn som tjenestested og prostiet som tjenestedistrikt. Prestegjeld er en tradisjonell betegnelse for en sogneprests kirkelige embetsdistrikt. Et prestegjeld kunne bestå av flere sogn og var underlagt et prosti. Store norske leksikon: sogneprest, prestegjeld. Lokalhistoriewiki: Prestegjeld.

Brønnøy

Brønnøy hadde opprinnelig 4 kirker og 2 korshus, betjent av 3 prester. Brønnøy var hovedkirke som sammen med Naustvik korshus ble betjent av en prest, Vik kirke, Sund korshus og Vassås kirke skulle betjenes av en prest, mens Gladstad kirke på Vega skulle betjenes av en kapellan. Sund korshus ble nedlagt i 1643, og ny kirke bygd på Solstad. Sognepresten var bosatt på Brønnøy prestegård. Slekt og Data: Informasjon om Brønnøy.

Vega

Vega var opprinnelig et residerende kapellani under Brønnøy prestegjeld med kirke på Gladstad. Vega ble eget pastorat som følge av reskript 1.4.1740 som gjaldt overgang til egne pastorat for residerende kapellani der kapellanen hadde funksjon som sokneprest. Det er ikke klart når overgangen til eget prestegjeld skjedde, men den var i alle fall et faktum i 1806 da tiendeinntektene som soknepresten i Brønnøy hadde hatt av Vega, ifølge reskript av 8.8.1806 ble overført til Vega pastorat. Pastoren var bosatt på Gladstad prestegård. Slekt og Data: Informasjon om Vega.

Alstahaug

Alstahaug hadde opprinnelig 6 kirker og 2 kapell som skulle betjenes av 4 prester. Alstahaug hovedkirke og Sandnes kirke skulle betjenes av en prest, Herøy og Tjøtta kirker av en, Nesna og Hemnes kirker og Dønna kapell av en, og en residerende kapellan betjente Dolstad kirke i Vefsn. Vevelstad kirke ble innviet av biskop Schønheyder 16.9.1796 til en annekskirke for sørdelen av Tjøtta fjerding. Nesna og Rana (Hemnes) ble utskilt som egne prestegjeld i 1730-åra, Vefsn i 1767. Sognepresten var bosatt på Alstahaug prestegård. Slekt og Data: Informasjon om Alstahaug.

Vefsn

Vefsn var et residerende kapellani under Alstahaug prestegjeld med kirke på Dolstad. Ved reskript 6.3.1767 ble Vefsn eget prestegjeld. Sognepresten var bosatt på Dolstad prestegård. Slekt og Data: Informasjon om Vefsn.

Nesna

Nesna var et sogn i Alstahaug prestegjeld. I 1730-åra ble Nesna med Dønna skilt ut fra Alstahaug som eget prestegjeld. Delingen ble stadfestet i reskript 12.12.1738, og prestegjeldet ble kalt Nesna eller "Ytre Ranen". Sognepresten var bosatt på Nesna prestegård.Slekt og Data: Informasjon om Nesna.

Hemnes

Hemnes var et sogn i Alstahaug prestegjeld. I 1736 ble Alstahaug delt ved at Ranadistriktet ble utskilt for å danne to nye prestegjeld, Nesna eller "Ytre Ranen" og Hemnes eller "Indre Ranen". Delingen synes være bestemt ved åpent brev 30.3.1731, stadfestet 12.12.1738. Hemnes prestegjeld skulle ha en sokneprest og en residerende kapellan. Sognepresten var bosatt på Hemnes prestegård. Slekt og Data: Informasjon om Hemnes.

Rødøy

Rødøy hadde opprinnelig 3 kirker og 1 korshus betjent av 2 prester. Rødøy hovedkirke og Meløy anneks skulle betjenes av den ene, og Lurøy kirke og Træna korshus av den andre. Lurøy og Træna ble utskilt som eget prestegjeld ved reskript 13.3.1767, men man fant ordningen uhensiktsmessig, så prestegjeldene ble slått sammen ved reskript 1.6.1774, samtidig som det ble opprettet et residerende kapellani i Rødøy. Sognepresten var bosatt på Rødøy prestegård. Slekt og Data: Informasjon om Rødøy, Rødøy - Historien om gård og folk: Gård Rødøy (74)

Lurøy

Lurøy var et sogn i Rødøy prestegjeld med kirke på Lurøy og kapell på Træna. Ved reskript 13.3.1767 ble Lurøy og Træna utskilt fra Rødøy og gjort til eget prestegjeld, men ved reskript 1.6.1774 ble Lurøy prestegjeld igjen slått sammen med Rødøy prestegjeld, og det ble opprettet et residerende kapellani i Rødøy prestegjeld. Lurøy hadde i denne perioden ingen egen prestegård, og sognepresten leide trolig bolig på Lurøy gård. Slekt og Data: Informasjon om Lurøy. Lurøy lokalhistorie og fotoarkiv: Lurøy prestegjeld 1767-1774. 1823- Prester i Lurøy av Rune Bang og Cato Rødsand.

KYSTVERNDIVISJON

Divisjonssjefen var leder av en divisjon i kystvernet. I 1801 ble det etablert et kystvern, og kysten ble delt inn i kystverndistrikter som igjen ble inndelt i divisjoner og seksjoner. Ordningen bygget i starten på frivillighet og skulle bare aktiveres dersom det brøt ut krig. Offiserene kom både fra hæren og marinen og flere steder måtte også sivile embetsmenn påta seg lederverv i kystvernet. Mellom 1801 og 1814 ble det anlagt rundt 100 kystbefestninger med tilsammen over 1000 kanoner. De aller fleste befestningene lå i Sør-Norge, men kystfort ble også anlagt i Bodø, Tromsø og Hammerfest. Store norske leksikon: Norges forsvar fra 1800 til 1814. Lokalhistoriewiki: Divisjon.

1. kystverndivisjon (Søndre Helgeland)

1. kystverndivisjon var underlagt Nordlandene kystverndistrikt.

2. kystverndivisjon (Nordre Helgeland)

2. kystverndivisjon var underlagt Nordlandene kystverndistrikt.

KYSTVERNSEKSJON

For informasjon, se avsnittet om kystverndivisjon over.

Vega

Kystvernseksjonen var underlagt 1. kystverndivisjon (Søndre Helgeland).

Vefsn

Kystvernseksjonen var underlagt 1. kystverndivisjon (Søndre Helgeland).

Hemnes

Kystvernseksjonen var underlagt 2. kystverndivisjon (Nordre Helgeland).

Mo

Kystvernseksjonen var underlagt 2. kystverndivisjon (Nordre Helgeland).

POSTKONTOR

Postmesteren var historisk sett leder for et postkontor. Store norske leksikon: postverk.

Nordland

Nordland postkontor ble opprettet i henhold til plakat av 10.11.1804 med virksomhet fra 1.1.1805. KulturNav: 7800 Nordland postkontor (Postkontor).

  • 1805-1813 proprietær Peder Ottosen Knoph, Terråk (Bindal)
  • 1813-1825 Christoffer Hesselberg, Hildringen (Bindal)

LOKAL ELITE

SETEGÅRD / FRIGÅRD

Setegård er en betegnelse på en adelsmanns hovedgård der han hadde fast sete (bopel). Setegårder hadde flere økonomiske privilegier, som fritak fra skatt og tiende. Tallet på setegårder i Norge ble i 1639 anslått til rundt 100. Etter adelsloven av 1821 skulle all skattefrihet bortfalle ved daværende eiers død. Store norske leksikon: setegård, adel, rangadel.

Dønnes

Tidligere setegård i Dønna kommune, på nordspissen av øya Dønna. Gården er nevnt allerede på Håkon Håkonssons tid og var en tid i Bjarkøyættens eie. Senere har den vært adelig setegård og tilhørt bl.a. Erik Rosenkrantz og Preben von Ahnen, til den 1675 ble kjøpt av Peder Tønder, og 1679 ble den stamhus i hans slekt. Tønder var ikke adelig, men kom i rangen som amtmann, og gården beholdt sine rettigheter. 1755 gikk Dønnes ved giftermål over til slekten Coldevin, som satt med gården til 1911. Godset omfattet på det meste eiendommer fra Salten i nord til Namdalen i sør, til sammen mer enn 500 bruk, foruten utmarksområder på flere millioner dekar, bl.a. de tidligere allmenninger i Rana. Alle gårder og bruk som lå under godset er senere frasolgt. På 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet ble Dønnes gård drevet etter de den gang mest moderne jordbruksprinsipper, bl.a. var landets første traktor i bruk på Dønnes, og en av de mest hardføre byggsorter, Dønnes-bygg, er foredlet her. Gården ble 1916 kjøpt av John Løvdal, og har siden gått i arv til familien Carlsen. Dønnes har et totalareal (2019) på 1986 dekar, av dette er 701 dekar produktiv skog og 213 dekar fulldyrket jord.

En eldre hovedbygning med fløyer (hver mellom 24 og 30 m lang) rundt et firkanttun, var oppført på midten av 1700-tallet av Isach Jørgen Coldevin. De ble ødelagt av brann 1892. Nåværende hovedbygning ble oppført etter brannen. Store norske leksikon: Dønnes - herregård, von Ahnen, Coldevin. Eirerrekke:

PROPRIETÆRGÅRD

Proprietær, betegnelse som tidligere ble brukt om eier av en større landeiendom (som ikke var stor nok til å kalles gods) som var utgått fra borgerstanden og levde flottere enn vanlige bønder. Store norske leksikon: proprietær.

Terråk

Gods i Bindal kommune, også kjent som Plahtes Eiendommer, ved tettstedet Terråk. Gården er kjent siden 1500-tallet, og den tilhørte kronen 1647. Den tilhørte fra 1770 oberst Andreas Christian Bull, og ble 1797 solgt til proprietær Peder Knoph. Foruten å samle et stort gods, grunnla han det første sagbruket på stedet, og 1804 ble han også postmester ved Nordlands postkontor på Terråk. Det ble også drevet handel fra gården. Slekten Knoph solgte 1874 en del av sitt gods til Julius Jakhelln, som 1875 også kjøpte hovedgården Terråk. Han utvidet godset voldsomt, slik at det omfattet 30 bondegårder og store utmarksområder. Jakhelln grunnla trevarebedriften Bindalsbruket, som hørte sammen med Terråk til 1976. 1878 ble Frithjof Plathe medeier og 1885 eneeier av godset, som siden har tilhørt hans etterslekt. Terråk er blant de største eiendommer i Norge som er i en enkelt persons eie. Terråk har et totalareal på omkring 670.000 dekar, av dette er ca. 50.000 dekar produktiv skog.

En eldre hovedbygning brant ned 1845. Ny hovedbygning oppført 1845, denne ble revet omkring 1932. Ny hovedbygning, Haugen, oppført 1932 i funksjonalistisk stil. Store norske leksikon: Terråk - gods, Bull - slekt fra Trøndelag. Eierrekke:

Sømnes

Storgård i Sømna kommune, rett sørvest for tettstedet Berg. Den er kjent siden middelalderen, og var til begynnelsen av 1700-tallet delt i flere leilendingsbruk som i middelalderen opprinnelig hadde tilhørt Viljalmsætten på Torget. Sømnes ble omkring 1330 gitt til erkebiskopen og ble krongods ved reformasjonen. Deretter fulgte den krongodset som ble gitt til Joachim Irgens, og gikk deretter over til slekten Angell. Østen Angell overtok Sømnes 1741, og samlet den til ett stort bruk. Han drev også handel på gården, og samlet et jordegods på 123 bruk under den. Hans enke solgte 1805 Sømnes til skipper Erich Lund, som startet gjestgiveri her. 1840–1920 tilhørte gården slekten Holst. Den var da sentrum i et gods som omfattet 54 gårder, med store skoger og lakserett. Gården ble 1938 solgt til disponent Carl Pedersen, og har siden gått i arv til familien Mjølhus. 1895–1948 ble det drevet en stor fiskehermetikkfabrikk på Sømnes. Sømnes har et totalareal (2019) på 5592 dekar, av dette er 1099 dekar produktiv skog og 845 dekar fulldyrket jord.

Hovedbygningen på Sømnes er en lang trønderlån, oppført i flere etapper, de eldste delene muligens av Østen Angell. Store norske leksikon: Sømnes, Angell. Eierrekke:

Torget / Inner-Torget

Tidligere storgård i Brønnøy kommune, på øya Torget. Øya ligger midt i skipsleia, og her oppstod det tidlig en handelsplass og et høvdingsete. Ifølge sagaene bodde Torgarætten her på Harald Hårfagres tid, en slekt som hadde ”finneferden”, dvs. retten til å kreve inn skatt hos samene. Bård Brynjulvsson etterlot Torget til sin venn Torolv Kveldulvsson, men han falt i unåde, og kongen inndrog gården. Torget tilhørte antakelig det godset som ble gitt til jarlesønnen Ketil Krok. Fra ham gikk gården i arv til en slekt som er kjent som Viljalmsætten. De satt i flere generasjoner med gården, som omkring 1400 kom i erkebiskopens eie. Den ble krongods ved reformasjonen og residens for lensherre Axel Gyntersberg 1568, var fra 1647 lensmannsgård og ble 1648 utlagt til fogden. I 1666 kom gården sammen med resten av krongodset i Nordland til Joachim Irgens, og ved oppgjøret etter ham var Torget blant de gårdene Lotentz Angell overtok. Gården ble 1688 kjøpt av godsbestyrer Gjert Hanssen Lange, som 1714 solgte til fogd og lagmann Petter Angell, en av de store godseiere på Helgeland. Sønnen fogd Peder Broch Angell kom i kassemangel, og gården ble 1751 solgt til skatteforpakter Jonas Pedersen Greger. I 1755 solgte Greger Torget til amtmann Hans Hagerup, som bodde her i stedet for på den offisielle residens, Bodøgård. Han solgte 1767 til pastor Bendix Heide, som måtte avstå gården til Thomas Angells Stiftelse for pantegjeld. Gården ble deretter delt i tre leilendingsbruk, hvorav det gamle gårdssentrert ble liggende på det midtre bruket, disse tre brukene ble senere solgt til selveie. Det midtre bruket eies nå av familien Olsen. Torget midtre bruk (Torgartunet) har et totalareal (2020) på 672 dekar, av dette er 160 dekar produktiv skog og 168 dekar fulldyrket jord.

Det finnes en rekke gravhauger på gårdsvaldet, og tomten etter den gamle hovedbygningen samt et par karussdammer lar seg påvise på det midterste bruket. Like ved ligger nåværende hovedbygning og kårbygning oppført i nyere tid. Store norske leksikon: Torget - storgård, Angell, Gyldenpalm, Lange - slekt etter Hans Lange. Eierrekke:

Storhegge / Store Hegge

Tidligere hovedgård ved tettstedet Hommelstø innerst i Velfjorden. Den tilhørte det krongodset som ble gitt til Joachim Irgens, og som deretter gikk over til slekten Angell. Else Marie Greger, enken etter Østen Angell på Sømnes, solgte Storhegge 1800 til Søren Dass Brodtkorb på Forvik. Men 1802 lyktes det for Thomas Hans Henrik Knoff å kjøpe Storhegge og noen andre gårder av Brodtkorb. Knoff hadde fra 1801 vært handelsborger og gjestgiver på det lille skipperleiet Flagholmen like ved. I 1810 flyttet Thomas H. H. Knoff til Storhegge med handel og jektbruk, her det var god havn og ellers mer høvelig beliggenhet enn på Flagholmen. Storhegge var en av de største gårdene i Velfjorden, men var egentlig ingen storgård, arealt er småkupert og steinete, men med god kalkrik jord. Da Knoff kom til Velfjorden var to godssamlinger i området blitt solgt og delvis oppløst, den ene hadde vært eid av Østen Angell på Sømnes, og den andre av Nikolay Greger på Rørøy. Knoff benyttet da muligheten til å kjøpe opp en rekke gårder, og det meste av godset var samlet før hans død 1842. Godset ble overtatt av den eldste sønnen Hans Christian Knoff, men ble allerede 1846 overdratt til hans yngste bror Jens Henrik Knoff. I 1875 solgte han godset til proprietær Martin Ruud fra Enebakk, men nå gjorde imidlertid Velfjord kommunestyre kommunens forkjøpsrett etter loven gjeldene. Godset besto ved salget av 112 gårder, og kommunen solgte deretter de enkelte gårdene til leilendingene. Samtidig ble Storhegge solgt til brødrene Furre, men de solgte videre etter bare fem år. Ny eier var et britisk selskap, som forsøkte drift på en forekomst av marmor som nylig var oppdaget på gårdens grunn, men etter få år ble driften avviklet. Gården ble deretter forsømt og bebyggelsen stående herreløs inntil britene solgte 1918. Storhegge skiftet deretter eiere flere ganger, noen eiendommer ble skilt fra, og nåværende eiere er familien Nikolaisen. Storhegge har et totalareal (2020) på 397 dekar, av dette er 269 dekar produktiv skog og 14 dekar fulldyrket jord.

Hovedbygning oppført omkring 1810 for Thomas Hans Henrik Knoff, revet 1898. Nåværende bebyggelse av nyere dato. Eierrekke:

Vevelstad

Tidligere storgård i Vevelstad kommune, ved administrasjonssenteret Forvik. Gården var i hvert fall kirkegods fra slutten av 1500-tallet. I 1751 kjøpte Johan Christian Hvid det store godset etter den nederlandske baron Jacob de Petersen på Helgeland og i Nord-Troms, dessuten ble han 1753 gift med enken Maren Pedersdatter Greger på Vevelstad, og han slo seg ned der. Men som rik proprietær kunne ikke Hvid bli boende på en leilendingsgård, og etter forhandlinger ble Vevelstad 1759 solgt av Misjonskollegiet. I 1764 solgte Hvid godset i Nord-Troms til Ahlert Hysing på Karnes. Godset på Helgeland ble 1765 arvet av Hvids eneste barn Anna Catharina Hvid, gift med Nils Gerbrand Brodtkorb, de var fra 1767 bosatt på Tjøtta. Vevelstad ble arvet av Hvids stesønn Nils Frantzen Winther, og da han døde 1802 ble Vevelstad og noe av hans gods kjøpt av Søren Dass Brodtkorb på Forvik. Gården ble 1824 solgt og har senere skiftet eiere en rekke ganger, noen mindre eiendommer er dessuten skilt fra, og hovedeiendommen eies nå av slekten Vevelstad. Vevelstad har et totalareal (2020) på 6931 dekar, av dette er 72 dekar produktiv skog og 171 dekar fulldyrket jord.

En eldre hovedbygning ble oppført sent på 1700-tallet, og etter merker i terrenget var fasaden over 35 meter lang, med en fløybygning i vinkel mot sjøen på ca 12 meter. Den ble senere revet. Ny hovedbygning oppført på 1860-tallet, denne brant 1906. Nåværende hovedbygning oppført 1906/1907, som kopi av den eldre hovedbygningen. Store norske leksikon: Vevelstad, Brodtkorb. Eierrekke:

Tjøtta

Storgård og tidligere hovedgård i Alstahaug kommune, ved tettbebyggelsen Tjøtta på sørøstsiden av øya med samme navn. Gården er kjent fra sagaen som høvdingsete for Hårek av Tjøtta. Den kom senere til Bjarkøy-ætten, og ridder Erling Vidkunsson overlot deler av den til erkebiskopen midt på 1300-tallet. Ved reformasjonen ble gården krongods og var senere embetsgård for fogdene, før den 1666 ble solgt til gods- og bergverkseieren Joachim Irgens. Ved hans død 1675 ble Tjøtta overtatt av trondheimskjøpmannen Lorentz Mortensen Angell. Hans datter var gift med magister Anders Dass (sønn av dikterpresten Petter Dass), og en del av Angells gods, bl.a. Tjøtta, kom i magisterens eie. 1760 ble gården kjøpt av oberstløytnant Isak Coldevin på Dønnes, som allerede 1767 solgte den til sorenskriver Niels Gerbrand Brodtkorb. Fra ca. 1800 besto Tjøtta-godset av 380 leilendingsgårder, disse ble delt mellom fire brødre 1865. Hovedgården Tjøtta hadde ca. 20 husmannsplasser. Tjøtta var eid av slekten Brodtkorb til 1929. Dette året ble eiendommen kjøpt av staten, som opprettet saueavlsstasjon her 1930, senere kom også såvareavl til, og forsøksvirksomhet med vekster som kan dyrkes i Nord-Norge. Fra 1995 var Tjøtta under Norsk institutt for planteforskning (Planteforsk), fra 2006 under Bioforsk, og fra 2015 under Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Selve jordbruket er forpaktet bort. Tjøtta har et totalareal (2020) på 28.621 dekar (inkludert utmarkseiendommen Almosen på 22.056 dekar i Vevelstad kommune), av dette er 1239 dekar produktiv skog og 891 dekar fulldyrket jord.

Hovedbygningen er et stort toetasjes hus, oppført 1873 etter at en eldre bygning fra 1756 var revet. Den drives nå som overnattingssted. Gårdsanlegget omfatter også bl.a. den fredede Lånna, oppført ca. 1800. Store norske leksikon: Tjøtta - øy, Brodtkorb, Coldevin, Dass. Eierrekke:

Offersøy

Tidligere hovedgård i Alstahaug kommune, på vestsiden av Offersøya. Gården hørte opprinnelig til Bakke Kloster, og ble 1660 sammen med hele dette godset solgt av Kronen til Gabriel Marselis, 1692 ble dette godset kjøpt av kanselliråd Petter Høyer. Senere solgte Høyer en del av godset til handelsmann Erik Pedersen Bech. Omkring 1791 ble Offersøy kjøpt av sorenskriver Alexander Holst, og den eiendommen han var bosatt på, den såkalte "gammelgården", var dannet av flere gårder han hadde kjøpt opp. Gården hadde ikke noe jordbruk av større betydning, men den lå sentralt til. I 1807 kjøpte Holst dessuten Vefsngodset fra slekten Bech. Slekten Holst solgte Offersøy 1842, og Vefsngodset 1865. Senere er flere eiendommer skilt fra, og Offersøy ("gammelgården") eies nå av slekten Bjørkan. Offersøy ("gammelgården") har et totalareal (2020) på 2222 dekar, av dette er 320 dekar produktiv skog og 232 dekar fulldyrket jord.

En eldre hovedbygning oppført omkring 1791 for Alexander Holst, denne brant 1837. Ny hovedbygning ble etter dette oppført for Hans Holst. Store norske leksikon: Offersøya, Holst - slekt etter Thomas Rasmussen Holst. Eierrekke:

Belsvåg

Tidligere hovedgård i Alstahaug kommune, nordvest for Alstahaug kirke. Den kjennes i kildene fra 1660, og har på dette tidspunkt neppe været særlig stor. Den var i en lengre periode lagt under gården Hellesvik, som (blant mange andre gårder på Helgeland) eides av fogd Petter Jacobsen Falch, deretter av dennes sønn, sorenskriver Peder Pettersen Falch, og senere fra år 1700 av fogd Peder Lorentzen Angell. Matthias Bonsach Krogh (1754-1828) ble den første biskop i “Nordlandene og Finmarken” etter at landsdelen var blitt skilt ut som eget stift 1804. Den første tiden ble embetet som biskop kombinert med Alstahaug sogneprestembete, og først i 1812 ble han løst fra dette embetet og fikk kjøpe Belsvåg, og her hadde han sitt hjem fram til sin død. Man kan altså med en vis rett hevde at Belsvåg var Nord-Norges første bispegård. Biskopens datter Hanna ble gift med Fredrik Moltke Holst, en sønn av sorenskriver Alexander Holst, av en gammel embetsmannslekt kaldt Helgelands-Holstene. Belsvåg ble i dette tidsrommet administrasjonssted for Vefsngodset på anslagsvis 5,1 millioner dekar i nåværende Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner, kjøpt 1807 av Alexander Holst. Vefsngodset ble 1865 solgt til The North of Europe Land & Mining Company (Engelskbruket). Belsvåg ble solgt i 1916, og eies nå av slekten Selboe. Belsvåg har et totalareal (2020) på 1211 dekar, av dette er 323 dekar produktiv skog og 324 dekar fulldyrket jord.

Tunet er omgitt av flere bygninger. Den ene hovedbygningen er av eldre dato, den andre skal være oppført for Matthias B. Krogh da svigersønnen Fredrik Moltke Holst rykket inn på gården. Store norske leksikon: Jæger - slekt etter Thomas Knudsen, Krog - slekt etter Lauritz Nielssen Krog. Eierrekke:

Dønnes

For historie og tidligere eierrekke, se under "SETEGÅRD". Store norske leksikon: Dønnes - herregård, von Ahnen, Coldevin. Eirerrekke:

Mo

Tidligere gård og handelssted i Rana kommune, ved Mo i Rana sentrum. Gården var en del av det krongodset på Helgeland som ble overdratt til Joachim Irgens 1666, og fra 1679 var rådmann Lorentz Mortensen Angell eier. Etter hans død overtok sønnen Hans Angell godset som lå i Rana, og 1705 solgte han dette til svogeren, magister Anders Dass på Alstahaug. Fra 1736 var sønnen Peter Dass på Tjøtta eier, han ble dessuten 1750 ble eier av kronens allmenninger på indre Helgeland, det såkalte Rana- og Vefsngodset. I 1761 ble det holdt dødsboauksjon over hans gods, og Isach Jørgen Coldevin på Dønnes ble eier. I 1767 overdrog Coldevin det meste av dette godset til assessor Hans Morten Sommer, som bosatte seg på Mo. Imidlertid solgte Sommer Mo tilbake til Coldevin 1775, og resten av godset ble etter hvert også solgt, enten til Coldevin eller Niels Brodtkorb på Tjøtta. Mo ble etter 1775 delt, Ner-Mo med husene etter Sommer ble 1795 solgt, og gården ble drevet videre med handels- og gjestgiverrett. Kjøpmann Lars Aagaard Meyer (1831–1909) kjøpte Ner-Mo 1860, og fikk rett til å drive landhandel og gjestgiveri. Familien drev vellykket handelsvirksomhet, etter hvert også hotelldrift. Hovedbygningen Heim ble skilt fra resten av virksomheten, og har siden 1928 vært drevet som hotell med navnet Meyergården. Eiendommen til Meyergården har et areal på 16 dekar.

En hovedbygning ble oppført rundt 1770 for Hans Morten Sommer, denne brant 1884. Den nye hovedbygningen Heim i sveitserstil sto ferdig oppført 1890 for Lars Aagaard Meyer etter tegninger av arkitekt Ole F. Ebbel. Bygningen er vernet, men fortsatt en del av Meyergården hotell. Rundt hovedbygningen ble det også anlagt en park. Store norske leksikon: Mo i Rana, Rana- og Vefsngodset.

KILDER

TRYKTE

  • Sten Rino Bonsaksen (red): Helgeland Historie - Bind IV. Utgitt 2015.
  • Axel Coldevin: Jordegods og storgårder i Nord-Norge. Utgitt 1943.
  • Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700. Utgitt 2000.
  • Andreas Erlandsen: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utgitt 1857.
  • Kåre Hasselberg og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536-1700. Utgitt 1999.
  • Kjell Jacobsen: Dolstad kirke 250 år, 1735-1985. Utgitt 1985.
  • Kjell Jacobsen: For lov og rett på Helgeland. Utgitt 1991.
  • Mikal Jakobsen: Alstahaug kanikgjeld. Utgitt 1922.
  • Erling Nordli: Gård og slekt i Hemnes - Bind I-II. Utgitt 1992
  • Arnet Olafsen: Våre sorenskrivere - Sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge - Et bidrag til den norske dommerstands historie. 1 - 1591-1814. Utgitt 1940
  • Bjarne Svare og Ivar M Edvardsen: Vefsn Bygdebok - Bind I. 2. utgave, utgitt 1999.
English (US)   eesti   Svenska   Español (España)   Français   עברית   Norsk (bokmål)   dansk   Nederlands   Deutsch   »
To enable the proper functioning and security of the website, we collect information via cookies as specified in our Cookie Policy. Geni does not use any third-party cookies.