Mary talked a lot with those who would listen. She always worked for the good of her family, sacrificing herself daily in order for her husband Osvald and children to have a good time. Mary was a very nice woman, emotionally stable, and concerned about the well-being of others. She was caring, and important in keeping her family functioning. She was in charge and planned the monthly finances, at Kroken at Rånåsfoss, together with her son Sverre. Osvald did not contribute to financial management. Sverre lived the longest in his childhood home, he was the last to move out of Kroken. Mary grew weary of all the visits of her children and grandchildren, and the eternal worry of having no money to buy food to offer, dinner or flour for waffles. Neither she nor Osvald had jobs, and the economy was extremely tight. Mary made a few bucks looking after her grandson Erik Eie - Mary walked across the forest to Olbergvegen, in the house that Odd Eie built, and picked Erik up every morning. Erik liked this, and had a lot to tell and show off every day, about what he had it and where he had been, what path they had walked and such.

Marriage to Mary on 11.2.1932 in Jakob Church in Oslo, now cultural church.

The ancestry of his father Kristian Klevenberg

Mary is descended through her father Kristian Adolf Olsen Klevenberg from some of the largest farms in Nes and Sør-Odal, in straight lines: Frøyhov farm, Nes prestegard / Disen farm, Grinder farm, Kjølstad farm, Hovin farm at Oppakermoen, Hovin farm at Vormsund, Frydenlund farm, Valstad farm, Brustad farm, Arnestad farm, Vøyen farm, Nordby farm, Dystland farm, Skårer farm, Rakkestad farm, Skarning farm, Strøm farm, Berg farm, Yn farm, Henni farm, Runni farm, Øvre Skøyen farm, Klodsbodding farm, Auli farm Kristian's mother Inge Andrea Ingebrigtsdatter Mørkholtet was a 26-year-old maid at Kjølstadeie, with Hans Gulbrandsen Bekken and Kari Torstensdatter. Their son Ole Martin Hansen Kjølstadeie was 16 years old in 1855, and he was then the girlfriend of the farm's maid Inge, and they had a son together: Kristian Adolf Olsen Klevenberg

Inge raised Kristian as a single mother, with her parents Ingebrigt / Engebret Christensen and Mari Hansdatter - at Trangsrud. There was a protected upbringing on the Baron Forest.

Mary was born in 1908 - The birth certificate She was baptized on 2 August 1908 in Årnes Church in Nes municipality.

Mary grew up on Klevenberget, and loved the place deeply.

The Old Place

A prejudice evening, quiet, warm I follow the path to an old place, there stands the old living room, weathered, brown, slightly crooked and burdened, between trees and grass I stop first at the gate, dark, gray, it's no separate with the old grind, it probably has a lot of memories that it carries, for there are marks after hearts, which are carved, Maybe precisely, like that one night boy and girl had a date here, perhaps this grind has witnessed tell, Many a promise, big words, and all that? I open, then close the old grind gently on I go, Oh - there is no, that touches my mind, A special eim against me strikes. A whiff of acid flower so beautiful, I seem almost like here the people live, Yes - this acid, is what is left of working from busy fists.

The last time I was here, it was also flowering time a sea of roses, the heart of the lieutenant, now it is withered, is done with its time, I then feel a twinge of pain. The hand strokes the living room wall, the crevice, rough tarnished by the many, long, years, but to me you are – are you A sign of well-being where you stand. For there was always tranquility and well-being within the old cottage, remember there at dusk hour everyone sat, we could sit there so excited, listening, when it was told about gnomes, trolls and goblins. Christmas in particular had its own charm, when grandma the old living room lamp lit up, and the great furnace filled the room with its warmth, as well as the smell of incense we then in the living room felt. Yes - as I could dream - again dream, about all the old that once was, in my mind I will always hide, This is reminiscent of a living room, grandmother and grandfather. The evening sun sends its golden rays, above the living room where it stands, my farewell - there will be no'n tears, as I turn and leave.

The poem by Jorunn Brøterfallet

About the place Klevenberget at Smedsrud, Seterstøa in Nes municipality, Viken.

The reading of Ronny Eie is located under pictures / media.

Before she married, Mary lived in Oslo, and was a maid 3-4 years with the Jewish family of cigarette foreman Benjamin Normann Joffe, with her son Bernhard Jaffe Jensen Terasse and daughter Rebekka Jaffe - in the street by the steep Nora hill by Akerselva, on Grunerløkka. Nora's factories were located below, and the concert stage Blå is located at the bottom of the hill today (year 2022). Close to Nedre Foss farm - Kongens Mølle, where family member Torbor Dorothea Schøyen was born and grew up. The street that Normann Joffe and his family lived in has been demolished and industrial buildings were built there, completely edge to edge with the river bank of akerselva. Mary lived with Gudrun Holmstrøm at the time.

Mary and Osvald settled until 1952 on "Teie", on b.nr. 3 Søndre Eie, under Store-Eie farm at Seterstøa in Nes municipality in Viken county Norway. See the farm history of the Store-Eie and Vesle-Eie farms below, as well as local maps under pictures.

Mary lived 1952-1957 for 5 years at Gruesetra by Handskesjøen, before they were terminated there so they would not be able to buy the farm on claim (as one could after living permanently in a place for over 5 years). Mary and Oswald moved to Kroken Krokvegen 20 at Rånåsfoss, in 1957. The 5 years at Gruesetra were probably Mary's happiest years - she and her family had a great time there - there was also no social shame of being poor there, because everyone was poor on the sidewalk. There were hard times after two world wars and the hard 1930s.

Gruesetra is located in Baronskogen: a 47000-acre forest area, which belonged to Runni farm (from which large Årnes farm - today's Årnes center - was separated) which among others was owned by the family members Colonel Colonel Christian Halvorssøn Heyerdahl - who owned up to 20 large farms at the same time, and at least 3 churches - and his son Halvor Christiansen Heyerdahl, as well as by Baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, which gave the Baron Forest its name. Today's owners are investor Christen Sveaas and the Andvord family. See more about the rich history of the Baron Forest below. See also local maps and cadastral data under pictures.

Mary lived as a child and youth at Klevenberget, on Jansbergvegen 21, 2150 Årnes in Viken county

Mary Eie's playmates and her siblings at Klevenberget: Borghild, Karsten and Aksel Gjersøyen - children of Karl Gjersøyen and Petra Gjersøyen live at the same time in 1910 at Smedsrud farm, which is the adjacent neighboring farm to Klevenberget. They lease when Smedsrud farm from Osvald Eie relative Julius Halvorsen Sandaker

Gjersøyen farm is the neighbouring farm to Maarud farm, and Skøyen farm, all referred to as estates in the 1700-1800s - at Store-Eie farm at Seterstøa.

Kleivberget 156/6 Kristian Olsen (1856 – 1930) bought in 1886. He was married to Eli Olsdatter from Sør-Odal b. 1854. "Wood grinding worker, farmer" Children in 1900: Inga Krestiansdatter Klevberget b. 1880; Krestian b.1884, ug. Wood grinding mill work; Ole b.1886; Mina b.1888; Ragna b.1895; Einar b.1897. Their daughter Mary b. 1908 married Osvald Eie, Store-Eie.

They settled on b.nr. 21 Søndre Eie and had, among other things, a daughter Annie. Osvald b. 1902 g.m. Mary Klevenberg. They lived in a place down at the exit of Eie, popularly called "The Peak". Moved to Rånåsfoss The peak, also called Teie was in very poor condition, and not good to live in. Osvald was probably going to move the house from Teie up to Bratsrud.

Osvald and Mary Eie leased Nordgården Sandaker at Seterstøa, before moving to Gruesetra. But two families of social clients lived in the main building, and could not be evicted, the social manager of Nes municipality decided. Although the owner of the farm: Karl Halvorsen (brother of Hanna Eie) terminated these social clients and wanted them out. Osvald used the barn and outbuildings. Osvald Eie started building residential buildings at Bratsrud homestead, he had built foundations, and cut a lot of timber and sawn planks, but was not allowed to buy nails and cement, by the state due to restrictions: only people with very special needs were granted a purchase permit. Then Osvald Eie's family moved to Gruesetra. While the timber rotted up unused. The land that Osvald inherited was broken up by him near Bratsrud.

See a lot about Seterstøa's history and the relevant relatives and communities here Lived in the years 1952-1957 at Grue setra: Husmolivegen 696 Gruesetra's history Lived from 1957 until his death at Søndre Kroken, Krokvegen 20

https://no.wikipedia.org/wiki/Kroken_(R%C3%A5n%C3%A5sfoss)

The neighbouring farm Staksrud to Gjersøien: which is one of the largest farms in the region; Staksrud was located between Gjersøyen farm and Maarud farm, Staksrud was for sale sometime shortly after the year 1913 (foreclosure), when Karl Olsen Eie inherited about NOK 80,000 from the estate of Peder Schøyen Peder Andersen Schøyen, and Karl's eldest son Osvald Eie wanted to buy Gjersøien farm, which has the finest agricultural land in Nes municipality. The buildings were bad, but the purchase had been good, the purchase price was about 60,000 kr. That is, about the entire inheritance, and Hanna Eie said no (mother of Osvald). The farm Staksrud was bought by either the Gjersøien family, or by Maarud farm, and the poorly maintained Staksrud buildings were demolished, and the land incorporated into the buyer's farm.

Rolf Jerpseth wrote June 8, 2006: Staksrud farm was under Gjersøyen farm, but came under Mårud farm, first as a separate farm, later placed under Mårud. When the buildings were demolished, perhaps about 1950, potatoes were grown there, Mårud produced potato chips since about 1935. Thomas Stang began production in the old garage after a visit to the United States. As a kid, I often stopped by the garage and supplied myself with 'failed' chips that were put in a trough for general amusement. Mårud was separated from Staksrud by a bridge over Horgen, 'Hørjua', which was a favorite fishing spot, especially in spring, lots of shiny fish. The pikes went up into the stream under the bridge to spawn. We gently reached down and thrust it under his belly, it settled into his hand and was easy prey. On the headland from the bridge on the Staksrud side there was a fox trap made of logs. If the fox went in and supplied itself with the hen that was baiting, the limbs slammed again on both sides so that the fox also became a prey. Source: Staxrud in Sør-Odal bygdebok

The great-aunt of Anne-Lise Eie Anne-Lise Eie, married to Sverre Eie Sverre Eie: Indiane (Fredriksdatter Ullerfladen) Gjersøien Janna (Indiana) Gjersøyen / Gjersøien married into Gjersøien farm, and lived there as a farm wife, and would then when buying Staksrud farm, become the neighbor of Osvald Eie Osvald Eie and his wife Mary Eie Mary Eie. Resident at the address in the year 2021: Disenåvegen 755 2114 Disenå

Torstein Gjersøyen Tel: 62 96 41 52 Inger Kristin Jære Gjersøyen Mb: 907 28 430 Amund Gjersøyen mb: 918 69 670

Disenå Landowners' Association

The nationally significant poet Hans Børli has family ties to the Klevenberget family and the Eie family, via Klevenberget, and the farms: Oppgarden Finnholt, Eie, Sandaker, Gjersøyen Festschrift to Hans Børli on his 70th birthday

Shipowner Anders Jahre Anders Jahre has a family connection to the Klevenberget family, via Mary's father: Kristian Klevenberget Kristian Adolf Olsen Klevenberg. See the lineage below pictures.

Mayor Kjell Armann Wang is immediately related to Mary's mother Marie (Maria) Klevenberg.

Folke Teodor Ingemar Wahlquist was a lawyer with cases for large firms. He was an opera singer, but was allowed by your father to sing professionally, and have a singer's career. He sang and Ole Eie played piano in the living room at Store Eie farm in Nes municipality in Viken county Norway. Ole was then extremely proud to bring in opera songs at Store Eie gård. This singing session was the only time Sverre Eie was allowed into the living room at Eie. Otherwise, he was barely allowed to enter the kitchen. He also sang at Kroken: Krokvegen 20, 1927 Rånåsfoss, Norway, in the living room of Osvald Eie and Mary Eie Klevenberget.

Budeie is a traditional occupational term for a woman who is in charge of barn care on a farm or on a farm. Budeia on the farm was usually the farmer's wife herself, but it could also be another female family member or a maidservant. The family situation and the size of the farm were decisive. Until the 1800s, barn care was purely a women's profession in Norway, and in most places this was the situation in the early 1900s, when barn care became male work at the same time as the delivery of milk to dairy became an important part of production on the farm. Budeia's work consisted of feeding and caring for cattle and flocks. She milked and processed the milk products in the pre-dairy era. The milk had to be processed into cheese and butter in order to be stored and transported over long distances. A farmhouse was solely responsible for livestock and dairy farming.

In large parts of inner Eastern Norway, it was common for budeia to have a sleeping place in the barn. Eilert Sundt writes a lot about this in his thesis Spermeligheds-Tilstanden i Norway, and he started a campaign to put an end to this custom. Budeia's male counterpart appeared from the beginning from 1815 onwards in the form of the welder. A good courier also had to be able to entice. Her special lure song was to collect the livestock. The lure song of the budei has been an inspiration to many Norwegian artists. Edvard Grieg got to know Norwegian folk music from the budei he met while hiking in the mountains. Gjendine Slålien was one of the country's best-known couriers; she met Edvard Grieg several times, and several of his works are inspired by Gjendine's song. Source: Wikipedia Bokmål

The family lived for 5 years (1952-1957) at Gruesetra on rakeie skauen.

ON THE EAST SIDE OF Glomma

are large contiguous forests. Lush spruce groves alternate with dry pine hills, tree-poor marsh-streaks with twinkling lakes and ponds, often tied together by rippling small streams. From the edge of the village, old mountain paths lead inwards and make access easy for those who want to use their free time to rest inside the forest silence, far removed from all the bustle down in the village. Here are full of idyllic campsites, where you can enjoy the many pleasures of outdoor life. When, after a quick march, leaping over logs and stones and shiny tree roots, one takes a well-deserved rest on the banks of a small secluded forest iron, one cannot fail to be voted devotional by the endearing beauty that rests over the small landscape that opens itself to one. A beauty-loving creator has generously strewn white lilies across the mirrored surface of the water, where the occasional roach or nook is the only thing that pre-strengthens the peace, sticking their snout up and snapping a diffilla." All around, the spruce forest stands in its majestic tranquility, preventing curious blikke from disturbing the idyll. When the coffee scent from "Lars" awakens one of the beauty dreams, the food will taste better than at the most exquisite open-air restaurant. If you think better about camping in a more high-lying place, with a free view of the well-cultivated plains of the village, then there is ample opportunity for that. The best "views" can be found for Seterstøa where "Eievarden", "Svarttjennhøgda" and "Jogetj ørn" are among the best. Everything the village owns is found here on "Skauen". In most waters there are roach, tows and pike, often also laue. Mountain trout do not occur, but the population is extremely sparse and is unfortunately in danger of dying out due to lack of care, and because pike have access to the same water. Everywhere you can meet large birds, annual birds and wolverines. Here are some moose, and the number of deer is increasing year by year. Of predators, foxes, badgers and roe cats are the most common. Every once in a while, a moon also comes "close", but because of its valuable skin, it is never allowed to settle. Just as "Skauen" is located, close to a rich agricultural village like Nes, with plenty of uncultivated good soil, one would think that there were hardly any permanent residents. This so much more as the transport of goods is quite cumbersome. There is only one proper road leading inland (Arnes—Rakeie). Anyway, here live a lot of people. After an hour-long march on some old farm road, you may even suddenly have an entire forest hamlet lying in front of you. Most of the places are old seats that have become homesteads, but here are also some freeholders. With their small rocky patches of earth, they are telling proof of what humans can accomplish with diligence and ingenuity. Due to the good summer pasture, the farms can feed relatively many animals. 2 and 3 cows are quite common, besides pigs and sheep. Many also have horses. But then the population is also afraid of the feed — gathering lau and beating stands. As a rarity here over Romerike must be mentioned that on Skauen there are three places that still keep goats in greater numbers. Each place has about 3o pieces. Besides being frugal and frugal, the population is far more self-reliant than most people in these times. Practically everyone repairs their skotøi themselves. Many also do new ones. Nor have they forgotten that the long dark winter evenings can be used for productive indoor work. Looms, stingrays and knitting needles go diligently during the free rides, while the men are busy making axe shafts, tears and the like. It's also fun to see how they've managed to make it homely and cozy using sturdy, homemade furniture. Unfortunately, it seems that the number of these forest homes, with their arduous population, is steadily decreasing. Most are — as already mentioned — homesteads that are "laid out" as soon as the "old ones" fall away. Thus, in one of the school districts, no more than half of the homes that once were, but perhaps the difficult economic times in which we live can bring a change for the better also in this circumstance. Source: Nes Romerike, a small village book 1931

Sources: 1910 census Mary Eie Klevenberget was baptized, confirmed, married and buried in Årnes Church in Nes municipality in Viken county Norway. See the obituary under pictures, as well as in Aftenposten, Tuesday 29 August 1972

Grave memorial at Årnes cemetery Source reference: Genus og Data Gravminnebasen, ID: 2fb48d7b-947b-4126-99a3-eb346cbe4054, memorial page based on photos and grave memorial data for Mary Eie, (04 June 1908 - 27 August 1972).

Mary snakket mye med dem som ville høre. Hun arbeidet alltid for familiens beste, og ofret seg daglig for at ektemannen Osvald og barna skulle ha det bra. Mary var veldig hyggelig kvinne, emosjonelt stabil, og opptatt av at andre skulle ha det bra. Hun var omsorgsfull, og viktig for å holde familien fungerende. Hun var styrende og planla den månedlige økonomien, på Kroken på Rånåsfoss, sammen med sønnen Sverre. Osvald bidro ikke i økonomi styringen. Sverre bodde lengst i barndomshjemmet, han var den siste som flyttet ut fra Kroken. Mary ble sliten av alt besøket av barn og barnebarn, og den evige bekymring om ikke å ha noen penger til å kjøpe mat å tilby, middag eller mjøl til vafler. Verken hun eller Osvald hadde jobber, og økonomien var ekstremt trang. Mary tjente noen kroner på å passe barnebarnet Erik Eie - Mary gikk over skogen til Olbergvegen, i huset som Odd Eie bygget, og hentet Erik hver morgen. Erik likte dette, og hadde mye å fortelle og vise frem hver dag, om hva han hadde det og hvor han hadde vært, hvilken sti de hadde gått på og slikt.

Giftermålet til Mary den 11.2.1932 i Jakob kirke i Oslo, nå kulturkirke.

Faren Kristian Klevenbergs herkomst

Mary herstammer gjennom sin far Kristian Adolf Olsen Klevenberg fra noen av de største gårdene i Nes og Sør-Odal, i rette linjer: Frøyhov gård, Nes prestegard / Disen gård, Grinder gård, Kjølstad gård, Hovin gård på Oppakermoen, Hovin gård på Vormsund, Frydenlund gård, Valstad gård, Brustad gård, Arnestad gård, Vøyen gård, Nordby gård, Dystland gård, Skårer gård, Rakkestad gård, Skarning gård, Strøm gård, Berg gård, Yn gård, Henni gård, Runni gård, Øvre Skøyen gård, Klodsbodding gård, Auli gård

Kristians mor Inge Andrea Ingebrigtsdatter Mørkholtet var 26 år gammel tjenestepike på Kjølstadeie, hos Hans Gulbrandsen Bekken og Kari Torstensdatter.

Deres sønn Ole Martin Hansen Kjølstadeie var 16 år i 1855, og han var da kjæreste med gårdens tjenestejente Inge, og de fikk en sønn sammen: Kristian Adolf Olsen Klevenberg

Inge oppfostret Kristian som alenemor, hos sine foreldre Ingebrigt / Engebret Christensen og Mari Hansdatter - på Trangsrud. Det var en beskyttet oppvekst på Baronskogen.

Mary ble født i 1908 - Fødselsattesten

Hun ble døpt 2. august 1908 i Årnes kirke i Nes kommune.

Mary vokste opp på Klevenberget, og elsket stedet dypt.

Den gamle plass

En fordommer aften, stille, lun
jeg følger stien til en gammel plass,
der står den gamle stuen, værbitt, brun,
litt skjev og tynget, mellom trær og grass

Jeg stanser først ved grinden, morken, grå,
det er no eget med den gamle grind,
den har nok mange minner som den bærer på,
for det er merker etter hjerter, som er skåret inn,

Kanskje nettopp, slik en kveld
gutt og jente hadde stevnemøte her,
kanskje denne grinden har vært vitne tell,
mangt et løfte, store ord, og alt det der?

Jeg åpner, lukker så den gamle grind
varsomt videre jeg går,
Å - det er no, som rører ved mitt sinn,
en egen eim i mot meg slår.

En eim av syrénblomst så skjønn,
jeg synes nesten som her folket lever,
Ja - denne syren, er det som er igjen
av arbeide fra travle never.

Sist jeg var her, var det også blomstringstid
et hav av roser, løytnants hjerte,
nå er det visnet, er ferdig med sin tid,
jeg føler så et stikk av smerte.

Hånden stryker stueveggen, sprokken, ru
tæret av de mange, lange, år,
men for meg er du - er du
et tegn på trivsel der du står.

For det var alltid ro og trivsel innenfor den gamle hytte,
husker der i skumringstimen alle satt,
vi kunne sitte der så spente, lytte,
da det om tusser, troll og nisser ble fortalt.

Særlig julen hadde egen sjarme,
da bestemor den gamle stuelampen tente,
og den store ovnen fylte rommet med sin varme,
samt lukt av røkelse vi da i stuen kjente.

Ja - slik jeg kunne drømme - atter drømme,
om alt det gamle som en gang var,
i mitt indre vil jeg alltid gjømme,
dette minne om en stue, bestemor og bestefar.

Aftensolen sender sine gylne stråler,
over stuen der den står,
mitt farvell - det blir no'n tårer,
i det jeg vender meg og går.

Diktet av Privat

Om plassen Klevenberget på Smedsrud, Seterstøa i Nes kommune, Viken.

Opplesning av Private User ligger under bilder/media.

Før hun giftet seg bodde Mary i Oslo, og var hushjelp 3-4 år hos den jødiske familien til sigarettformann Benjamin Normann Joffe, med sønnen Bernhard Jaffe Jensen Terasse og dattera Rebekka Jaffe - i gata ved den bratte Nora-bakken ved Akerselva, på Grunerløkka. Nora fabrikker lå nedenfor, og konsertscenen Blå ligger i bunnen av bakken i dag (år 2022). Like ved Nedre Foss gård - Kongens Mølle, der slektsmedlem Torbor Dorothea Schøyen var født og vokste opp. Gata som Normann Joffe med familie bodde i, er revet og industribygg ble oppført der, helt kant i kant med elvebredden av Akerselva. Mary bodde da hos Gudrun Holmstrøm.

Mary og Osvald bosatte seg frem til 1952 på "Teie", på b.nr. 3 Søndre Eie, under Store-Eie gård på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge. Se gardshistorien til Store-Eie og Vesle-Eie gårdene nedenfor, samt lokalkart under bilder.

Mary mottok brev fra ei slektning ved navn Violet bosatt i USA mens hun bodde på Teie - sønnen Sverre Eie hentet brevene og pakkene med flott gaver i postkassa. Datteren Wiolet Liza Eie ble oppkalt etter henne, for å hedre hennes storslåtte generøsitet.

Mary bodde 1952-1957 i 5 år på Gruesetra ved Handskesjøen, før de ble sagt opp der så de ikke skulle kunne kjøpe setra på hevd (som man kunne etter å ha bodd fast på en plass i over 5 år). Mary og Oswald flyttet til Kroken Krokvegen 20 på Rånåsfoss, i 1957. De 5 årene på Gruesetra var nok Marys lykkeligste år - hun og familien hadde det veldig bra der - det var heller ingen sosial skam over å være fattig der, fordi alle var fattige på skauen. Det var harde tider etter to verdenskriger og de harde 1930-åra.

Gruesetra ligger i Baronskogen: et 47000 mål stort skogområde, som tilhørte Runni gård (som store Årnes gård - dagens Årnes sentrum - ble skilt ut fra) som blant andre var eid av slektsmedlemmene oberst Colonel Christian Halvorssøn Heyerdahl - som eide opp mot 20 storgårder samtidig, og minst 3 kirker - og hans sønn Halvor Christiansen Heyerdahl, samt av baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, som gav Baronskogen sitt navn. Dagens eiere er investor Christen Sveaas og Andvord-familien.

Se mer om Baronskogens rike historikk nedenfor. Se også lokalkart og matrikkeldata under bilder.

Mary bodde som barn og ungdom på stedet Klevenberget, på Jansbergvegen 21, 2150 Årnes i Viken fylke

Lekekameratene til Mary Eie og søsknene hennes på Klevenberget: Borghild Gjersøyen - Karsten Gjersøyen og Aksel Gjersøyen - barn av Karl Tostensen Gjersøyen og Petra Gjersøyen bor samtidig i 1910 på Smedsrud gård, som er den tilgrensende nabogården til Klevenberget. De forpakter da Smedsrud gård fra Osvald Eie slektning Julius Halvorsen Sandaker

Gjersøyen gård er nabogården til Maarud gård, og Skøyen gård, alle omtalt som gods på 1700-1800-tallet - ved Store-Eie gård på Seterstøa.

Kleivberget 156/6 Kristian Olsen (1856 – 1930) kjøpte i 1886. Han var gift med Eli Olsdatter fra Sør-Odal f. 1854. ”Træsliperiarbeider, jordbruker” Barn i 1900: Inga Krestiansdatter Klevberget f. 1880; Krestian f.1884 , ug. Træsliperiarbeider; Ole f.1886; Mina f.1888; Ragna f.1895; Einar f.1897. Deres datter Mary f. 1908 giftet seg med Osvald Eie, Store-Eie. De bosatte seg på b.nr. 21 Søndre Eie og hadde bl.a. en datter Annie.

Osvald f. 1902 g.m. Mary Klevenberg. De bodde på en plass nede ved avkjørselen til Eie, populært kalt ”Toppen”. Flyttet til Rånåsfoss

Toppen, også kalt Teie var i meget dårlig stand, og ikke godt å bo i. Osvald skulle nok flytte huset fra Teie opp til Bratsrud.

Osvald og Mary Eie forpaktet Nordgården Sandaker på Seterstøa, før de flyttet til Gruesetra. Men to familier sosialklienter bodde i hovedbygningen, og kunne ikke kastes ut, bestemte sosialsjefen i Nes kommune. Selv om eieren av gården: Karl Halvorsen (bror til Hanna Eie) sa opp disse sosialklientene, og ville ha dem ut. Osvald brukte låven og uthusene.

Osvald Eie begynte å bygge bolighus ved Bratsrud husmannsplass, han hadde bygget grunnmur, og hogd en mengde tømmer og sagd planker, men fikk ikke tillatelse til å kjøpe spiker og sement, av Staten på grunn av restriksjoner: kun folk med helt særskilte behov fikk kjøpetillatelse. Deretter flyttet familien til Osvald Eie til Gruesetra. Mens tømmeret råtnet opp ubrukt.

Jorda som Osvald arvet var brutt opp av ham nær Bratsrud.

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her

Bodde i årene 1952-1957 på Grue setra: Husmolivegen 696

Gruesetras historikk

Bodde fra 1957 til sin død på Søndre Kroken, Krokvegen 20

https://no.wikipedia.org/wiki/Kroken_(R%C3%A5n%C3%A5sfoss)

Nabogården Staksrud til Gjersøien: som er en av de største gården i regionen; Staksrud lå mellom Gjersøyen gård og Maarud gård, Staksrud var til salgs en gang kort etter år 1913 (tvangssalg), da Karl Olsen Eie arvet ca 80 000 kr etter dødsboet til Peder Schøyen Peder Andersen Schøyen, og Karls eldste sønn Osvald Eie ønsket å kjøpe Gjersøien gård, som har den fineste landbruksjorda i Nes kommune. Bygningene var dårlige, men kjøpet hadde vært bra, kjøpesummen var ca 60 000 kr. Altså ca hele arven, og Hanna Eie sa nei (mor til Osvald). Gården Staksrud ble kjøpt av enten Gjersøien slekta, eller av Maarud gård, og de dårlig vedlikeholdte Staksrud bygningene ble revet, og jorda innlemmet i kjøpergarden.

Rolf Jerpseth skrev Juni 8, 2006: Staksrud gård var under Gjersøyen gård, men kom under Mårud gård, først som egen gård, senere lagt under Mårud. Da bygningene ble revet, kanskje ca 1950, ble det dyrket poteter der, Mårud produserte jo potetgull siden ca 1935. Thomas Stang begynte produksjon i den gamle garasjen etter et besøk i USA. Som guttunge var jeg ofte innom garasjen og forsynte meg av 'mislykkede' chips som ble lagt i et trau til alminnelig forlystelse. Mårud ble skilt fra Staksrud med en bro over Horgen, 'Hørjua', som var en yndet fiskeplass, særlig om våren, massevis av blankfisk. Gjeddene gikk opp i bekken under broa for å gyte. Stakk vi hånden forsiktig ned og støk den under buken, la den seg inn i hånden og var et lett bytte. På odden fra broa på Staksrudsiden var det en revefelle lagd av stokker. Gikk reven inn og forsynte seg av høna som var åte, smalt lemmene igjen på begge sider slik at reven også ble et bytte.

kilde: Staxrud i Sør-Odal bygdebok

Grandtanten til Anne-Lise Eie Anne-Lise Eie, gift med Sverre Eie Sverre Eie: Indiane (Fredriksdatter Ullerfladen) Gjersøien Janna (Indiana) Gjersøyen / Gjersøien giftet seg inn på Gjersøien gård, og bodde der som gårdskone, og ville da i såfall ved kjøp av Staksrud gård, blitt naboen til Osvald Eie Osvald Eie og kona Mary Eie Mary Eie.

Bosatt på adressen i år 2021: Disenåvegen 755 2114 Disenå

Torstein Gjersøyen Tlf: 62 96 41 52

Inger Kristin Jære Gjersøyen Mb: 907 28 430

Amund Gjersøyen mb: 918 69 670

Disenå Grunneierlag

Den nasjonalt betydningsfulle poeten Hans Børli har slektstilknytning til Klevenberget-slekten og Eie-slekten, via Klevenberget, og gårdene: Oppgarden Finnholt, Eie, Sandaker, Gjersøyen

Festskrift til Hans Børli på 70 års dagen

Skipsreder Anders Jahre Anders Jahre har slektstilknytning til Klevenberget slekten, via Marys far: Kristian Klevenberget Kristian Adolf Olsen Klevenberg. Se slektslinjen under bilder.

Ordfører Kjell Armann Wang er i umiddelbar slekt til Mary's mor Marie (Maria) Klevenberg.

Folke Teodor Ingemar Wahlquist var advokat med saker for store firmaer.

Han var operasanger, men fikk lov av din far til å synge profesjonelt, og ha sangerkarriære.

Han sang og Ole Eie spilte piano i stua på Store Eie gård i Nes kommune i Viken fylke Norge. Ole var da ekstremt stolt over å få inn operasanger på Store Eie gård. Denne sangseansen var eneste gangen Sverre Eie fikk lov til å slippe inn i stua på Eie. Ellers fikk han så vidt bare lov til å komme inn på kjøkkenet.

Han sang også på Kroken: Krokvegen 20, 1927 Rånåsfoss, Norge, i stua hos Osvald Eie og Mary Eie Klevenberget.

Osvald og Mary ble dypt religiøse i godt voksen alder, og deltok resten av livet i Haugianernes fellesskap, og åpnet jevnlig som vertskap for religiøse møter i sitt eget hjem. Dattera Privat fortsatte denne tradisjonen.

Eie gård Gnr. 142, bnr. 2 og 5

Postadresse Seterstøa. Tlf. Vormsund 6014
Dyrkbar jord 148 dekar (sandjord og mjæle), annet jordbruksareal 85 dekar, produktiv skog 9 400 dekar, annen utmark 50 dekar — Våningshus bygd i 1869, restaurert i 1965, stabbur og veslebygningen bygd i 1869, stall og fjøs fra 1938. Bakken skogshusvær. — Traktor, lastebil, personbil, skurtresker, elektriske motorer, vinsj. — Skogsveier 9 100 meter — Garden har vært i ætten fra 1869. Eieren tok over 1965 etter faren. 3 000 dekar skog fraskilt 1965.
Eier: Amund 'Lillam' Maarud Lange født i 1930 — sønn av Amund Maarud Lange og Aagot Maarud Lange født med pikenavnet Bay — gift i 1957 med Privat født med pikenavnet Engebretsen. De fikk barna: Privat født i 1958, og Inger Privat født i 1961.

Eie store Gnr. 142, bnr. 3

Postadresse Seterstøa. Tlf. Vormsund 6012
Dyrkbar jord 150 dekar (mold, leir- og sandjord), annet jordbruksareal 34 dekar, produktiv skog 30 dekar — Våningshus gammelt, veslebygningen bygd i 1916, stabbur gammelt, låve bygd i 1941, fjøs og stall bygd i 1927, garasje bygd i 1946. — Traktor, skurtresker, elektriske motorer — Garden har vært i ætten fra 1852. Før 1947 var garden på 368 dekar. (Den ble delt 1947 mellom brødrene. Skogen ble overtatt ved utskifting 1948 —1950.) Eierne tok over 1948 etter faren. — Kornproduksjon.
Eiere: Osvald Eie arvet jorda til halve garden, og var gift med Mary Eie. De fikk barna Annie Ragnesjö, Odd Atle Eie, Arild Sverre Eie, Privat, Sverre Eie, Wiolet Liza Eie og Privat. Odd Eie arvet jorda, og var gift med Privat - i dag er jorda eid av hans sønn Private User

Den andre halvparten av garden ble delt mellom 3 brødre: Ole Eie født i 1913, Karl Håkon Eie født i 1918 og Eiler Eie født i 1921, sønner av Karl Olsen Eie og Hanna Louise Eie født med pikenavnet Halvorsen. Karl Håkon Eie var gift med Solveig Otilie Eie født med pikenavnet Barsleth. De hadde barna: Privat født i 1958, og Privat født i 1961. Eiler Eie var gift med Privat født med pikenavnet Østmoen, de har sønnen Knut Eie født i 1963. Eiler samlet de 3 delene, som i dag er eid av hans sønn Knut.

Kilde: Norske Gardsbruk - Akershus

Budeie er en tradisjonell yrkesbetegnelse for en kvinne som har ansvaret for fjøsstellet på en gård eller på en seter.

Budeia på gården var som regel bondekona sjøl, men det kunne også være et annet kvinnelig familiemedlem eller en tjenestejente. Familiesituasjonen og gårdens størrelse var avgjørende.

Inntil 1800-tallet var fjøsstell et rent kvinneyrke i Norge, og de fleste steder var dette situasjonen på begynnelsen av 1900-tallet, da fjøsstellet ble mannsarbeid samtidig som levering av melk til meieri ble en viktig del av produksjonen på gården.

Budeias arbeid besto i å fore og stelle storfe og småfe. Hun melket og foredlet melkeproduktene i tiden før meieridrift. Melken måtte foredles til ost og smør for å kunne oppbevares og for å kunne transporteres over store avstander. Ei seterbudeie hadde ansvaret alene for husdyr og melkeproduksjon.

I store deler av det indre Østlandet var det vanlig at budeia hadde soveplass i fjøset. Eilert Sundt skriver mye om dette i avhandlingen Sædeligheds-Tilstanden i Norge, og han startet en kampanje for å få slutt på denne skikken.

Budeias mannlige motstykke oppstod fra begynnelsen fra 1815 og fremover i form av sveiseren.

En god budeie måtte også kunne lokke. Hennes spesielle lokkesang skulle samle husdyra. Lokkesangen til budeiene har vært til inspirasjon for mange norske kunstnere. Edvard Grieg lærte norsk folkemusikk å kjenne av budeiene han traff under vandring i fjellheimen. Gjendine Slålien var en av landets best kjente budeier; hun traff flere ganger Edvard Grieg, og flere av hans verk er inspirert av Gjendines sang.

Kilde: Wikipedia bokmål

Familien bodde i 5 år (1952-1957) på Gruesetra på Rakeie skauen.

SKAUEN av LÆRER TORBJØRN ØSTERUD På østsiden av Glomma ligger store sammenhengende skoger. Frodige granlier veksler med tørre furuåser, trefattige myrstrek-ninger med blinkende sjøer og tjern, ofte bundet sammen ved rislende småbekker. Fra bygdekanten fører gamle seterstier innover og gjør adkomsten lett for den som vil benytte sin fritid til en vederkvegende hvile inne i skogstillheten, fjernt fra all travelheten nede i bygda. Her er fullt op av idylliske leirplasser, hvor man i fulle drag kan nyte friluftslivets mange gleder. Når man efter en rask marsj, i småsprang over stokk og sten og blankslitte trerøtter, tar sig en velfortjent hvil ved bredden av et lite bortgjemt skogtjern, kan man ikke undgå å stemmes til andakt av den inntagende skjønnhet som hviler over det lille landskap som åpner sig for en. En skjønnhetselskende skaper har med gavmild hånd strødd hvite liljer utover den speilblanke vannflate, hvor en og annen mort eller åbor er det eneste som for-styrrer freden, idet de stikker snuten op og snapper en diffil». Rundt omkring står granskogen i sin majestetiske ro og hindrer nysgjerrige blikke i å forstyrre idyllen. Når så kaffeduften fra'n «Lars» vekker en op av skjønnhetsdrømmene, vil maten smake bedre enn på den mest utsøkte friluftsrestaurant. Synes man bedre om å slå leir på et mere høitliggende sted, med fri utsikt over bygdas veldyrkede sletter, da er det rik anledning til det. De beste «utsikter» finner man inn for Seterstøa hvor «Eievarden», «Svarttjennhøgda» og « Jogetj ørn» hører til de beste. Alt det bygda eier av vilt, finnes her inne på «Skauen». I de fleste vann er det mort, åbor og gjedde, ofte også laue. Undtagelsesvis forekommer fjellørret, men bestanden er yderst sparsom og står dessverre i fare for å utdø på grunn av manglende pleie, og fordi gjedda har adgang til de samme vann. Overalt kan man treffe på storfugl, årfugl og jerpe. Her er en del elg, og rådyrenes antall tiltar år for år. Av rovdyr er rev, grevling og røskatt de mest almindelige. En og annen gang kommer også en mår «innpå», men på grunn av sitt verdifulle skinn får den aldri lov å slå sig til ro. Slik som «Skauen» ligger til, like ved en rik jordbruksbygd som Nes, med nok av udyrket god jord, skulde man tro at det omtrent ikke fantes faste beboere. Dette så meget mer som transporten av varer er temmelig besværlig. Det er nemlig bare en eneste ordentlig vei som fører innover (Arnes—Rakeie). Allikevel bor her mange mennesker. Efter en timelang marsj på en eller annen gammel setervei, kan man endog plutselig ha en hel skogsgrend liggende foran sig. De fleste plassene er gamle setrer som er gått over til å bli husmannsplasser, men her er også en del selveiere. Med sine små steinete jordlapper er de et talende bevis på hvad menneskene kan utrette med flid og nøisomhet. På grunn av det gode sommerbeite kan brukene fø forholdsvis mange dyr. 2 og 3 kuer er ganske almindelig, foruten gris og sauer. Mange har også hest. Men så er også befolkningen redd for foret — sanker lau og slår stårr. Som en sjeldenhet her over Romerike må nevnes at det på Skauen er tre steder som fremdeles holder geiter i større antall. Hvert sted har omkring 3o stykker. Foruten å være sparsommelig og nøisom er befolkningen langt mere selvhjulpen enn folk flest i disse tider. Praktisk talt alle reparerer sitt skotøi selv. Mange gjør også nye. De har heller ikke glemt at de lange mørke vinterkvelder kan nyttes til produktivt innearbeide. Vevstol, rokk og strikkepinner går flittig i fristundene, mens mennene er optatt med å lage økseskaft, river og lignende. Morsomt er det også å se hvordan de har formådd å gjøre det hjemlig og koselig ved hjelp av solide, hjemmelagede møbler. Dessverre ser det ut til at antallet av disse skogshjem, med sin strevsomme befolkning, stadig skal bli mindre. De fleste er — som allerede nevnt — husmannsplasser som blir «lagt ut» såsnart «de gamle» faller bort. I en av skolekretsene er det således ikke igjen mer enn halvparten av de hjem som en gang var, men kanskje kan den vanskelige økonomiske tid vi lever i, bringe en forandring til det bedre også i dette forhold.

Kilde: Nes Romerike, en liten bygdebok 1931

Kilder:

• Folketellingen 1910

  ---

Mary Eie Klevenberget ble døpt, konfirmert, gift og begravet i Årnes Kirke i Nes kommune i Viken fylke Norge. Se dødsannonsen under bilder, samt i Aftenposten, tirsdag 29. august 1972

Gravminne på Årnes kirkegård Kildereferanse: Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 2fb48d7b-947b-4126-99a3-eb346cbe4054, minneside basert på bilder og gravminnedata for Mary Eie, (04.juni 1908 - 27.august 1972).

Eie gård - opprinnelseshistorikk og noen av slektstilknytningene

Store Eie gård har vært i direkte slektslinjen Eie i 242 år (i år 2021).

Vesle-Eie gård, som er nærmeste nabogården til Store-Eie gård, er eid av Maarud gård og Lange Stang slektene (med Norges diva Wenche Foss) som er direkte slekt av grev Wedel Jarlsberg og Bogstad gård - Norges rikeste mann og Statsminister: Peder Anker

Eie gård har trolig opprinnelig omfattet hele området fra Odals-delet sør ved Maarud gård - inkludert vakre Funni gård frem til delebekken mot Branderud gård ved Nes pukkverk/Folbergåsen, og den bekken ser ut til å ha hett Funda (vis à vis Frognerstranda).

Bekken har gitt navn til Fundueiå, nå Funni gård. Eid betegnet på gammalnorsk et sted der vannvegen ble stengt, f.eks. av en foss, så båtene måtte dras over land (eller ved kysten der vannvegen kunne forkortes sterkt ved å dra båtene over eidet). Funnifossen (med vannkraftverk og stort sagbruk, ett av en rekke fossefall opprinnelig eid av den svært rike Haneborg-slekta på Aurskog, der Eie-slekten er inngiftet: Privat) har her stengt vannvegen langs Glomma, og den første garden som ble ryddet her ved dette eidet, fikk naturlig navnet Eid (gammalnorsk Eid'th).

Dagens to bruk: Store-Eie gård og Vesle-Eie gård - ble skilt ut fra Eyer gård, som i gammelnorsk tid utgjorde to garder, Eid og Helgeid. Begge var fullgarder. Eid ble halvgard i 1577 og forble det senere.

Ole Larsen Sandaker (5. tippoldefar til dagens generasjon Eie, år 2021) var født på Helgedagsrud gård på Skarnes i Sør-Odal.

Ole var bruker på Eie gård, da gården ble kalt Eye, før delinga av gården i 1779, i Store-Eie og Vesle-Eie, på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge.

De 13000 målene Eie-skog blir fradelt i datidens utstrakte fisjons virksomhet av garder og skoger

Man tjente/tjener mer på å splitte store bruk, og selge de mindre delene (flere aktuelle kjøpere for mindre objekter, og prisen jekkes opp) - enn prisen for et samlet stort bruk.

Han Ole er bruker på Eye gård i åra kort før zhalkasserer / hovedkasserer for Norge Jacob Juel kjøper gården og skogen (inklusive på folkemunne "ca 1000" andre gårder og skoger!) for underslåtte/kortsiktig lånte penger fra Statskassen: det største underslag noensinne i norgeshistorien. Juel underslo totalt ca vanvittige ett halvt års inntekt for Staten Norge: 556 000 riksdaler - noe som gav ham tilnærmet uendelig regional kjøpekraft, og han kunne overby enhver annen normal budgiver - altså kjøpe "alt". Sommeren 1784 kunne Juel ved kongens sjeldne kassaettersyn, ikke umiddelbart dekke mankoen i kassen: pengene stod investert i industri og land- og skogeiendommer.

Man kan ikke forstå denne tidens meget store omveltninger i eierskapstruktur av garder og skoger i sør-øst Norge, samt den økonomiske oppblomstringen og storhetstiden til vest Värmland, uten å inkludere den enorme finansielle innsprøytingen Jacob Juel de facto stod for. Norske skatteinntekter som ellers i hovedsak ville ha blitt eksportert til unionens sentrum i Danmark og brukt der, ble istedet beholdt og reinvestert i Norge. Noe som gav en unik økonomisk vekst - her verdiene jo faktisk var skapt.

Eidsvollsmann og slektsmedlem Nicolai Wergeland, far til Henrik Wergeland utga i 1816:

Sandferdige Beretninger om Danmarks Forbrydelser mod Kongeriget Norge - en 145 siders bitter beskrivelse av en oppfattet nasjonsplyndring gjennom slavebånd og tvang, meninger som store lag av Norges befolkning delte. Boken vakte voldsom oppsikt og polemikk.

Dikteren Hans Børli, som har slektstilknytning, skrev senere også om "1000 års trell liv".

Svært mye av råvareninntektene i Norge, ble tildratt Danmark: alt sølv som ble utvunnet fra sølvverket på Kongsberg ble skipet til (kongen i) Danmark. Dette ble oppfattet som såpass mye av en urettferdighet at den norske grunnloven nedfelte en passus om hjemfallsrett til den norske stat angående norsk ressursforvaltning. Noe som senere har vært svært viktig for sikring av Statens interesser i vannkraftverkene i Norge.

Litt senere historikk om gården Eye som Ole var født på: Han Peder Aslaksen Skøyen kjøpte tilbake Eye gård (minus skogen) i 1779 fra Jacob Juel - som han så splittet i to: Store Eie gård og Vesle Eie gård. Jacob Juel fisjonerte ut/beholdt altså de 13000 mål skogene, da han var Norges nest største trelasteksportør - etter vennen og frimurerbror, samt slektning Bernt Anker, Norges rikeste mann som kaltes sin tids finansgeni, bror av Norges første statsminister Peder Anker, Eidsvollsmann - og slektstilknyttet Vesle-Eie gård, nabogården til Store-Eie gård.

Jacob Juel er via Løvenskiold inngiftet slektsmedlem med Eie.

Danske kongen Christian VIII hadde ønsker om å bruke de norske inntektene på danske Slott og prosjekter - og var
irritert over opposisjonsånden i Christiania, samt opplagt rasende på Juel, som spektakulært rømte fra sikringsfengslet på Akershus festning, hjulpet av Bernt Anker: danskekongen oppnevnte en kommisjon, ledet av samme Bernt Anker(!) og generalkrigskommissær Johan Didrik Fleischer - begge slektstilknyttet Juel(!) - som solgte "alle" Juels eiendeler til såkalt inntekt for kronen; salget innbrakte imidlertid kun 324 000 riksdaler - mistenkelig lavt beløp, kun 58% av kassamankoen - da ikke medregnet alle de øvrige verdiene Juel eide, anslagsvis opp mot totalt 1,5 millioner riksdaler. Indisier tyder på at kommisjonen manipulerte med salgene til fordel for kjøperne i Christiania – en av dem var nettopp Bernt Anker selv... som altså overførte store deler av Juels rikdommer til seg selv, samt til øvrige av Bernt og Juels felles slektninger, blant andre svogeren Iver Hansen Neumann, som drev og bygde rokokko godset Odal jernverk, nær Seterstøa og Eie - for en kunstig meget lav underpris. Eiendommenes verdi ble altså kunstig jekket ned før salgene, slik at kongens penger fremstod som "tapt" - noe de nettopp da jo ble!

Denne sabotasjen av danske kronens økonomiske interesser i Norge, kan ses som del av det i mange tiår pågående Christiania opprøret, som fikk en avrunding i unionsoppløsningen i 1814.

Jacob Juel rømte til Värmland i Sverige og drev jernverk der, datidens mest innbringende industrivirksomhet.

Svenske kongen Gustav III gav amnesti til Juel, i Sverige - for å terge sin konkurrent danskekongen, som jo manglet jurisdiksjon på fremmed lands grunn. Alle pengene Juel og hans slektninger fremdeles rådde over, gav i tillegg en kjærkommen voldsom finansiell boost av flere milliarder kroner omregnet i vår tids pengeverdi, til Värmlands næringslivet, og særlig jernverkene og sagbrukene fikk rikelig med investeringskapital, som bidro til å skape Värmlands økonomiske storhetstid:

en av de største Herregårdsbygningene fra Östanås gods i Älvsbacka (omtalt som Värmlands juvél), eid av adelsslekten Croneborg, er eid av Eie-slekten i dag.

I 1774 ble altså Jacob Juel utnevnt til kasserer i den norske Zahlkasse (en kombinasjon av hovedkasse og sentralt regnskapskontor), der han etterfulgte sin svoger Peder Holter (gift med søsteren Maren Hansdatter Juel, til Borregård).

Juel svingte seg opp til stor rikdom som embetskjøpmann med kontroll over kronens hovedkasse i Norge. I en tid da Norge manglet et eget bankvesen og en betydelig handelsvirksomhet skapte stort behov for likviditet og kortsiktig finansiering, brukte zahlkassereren kassabeholdningen til å finansiere sin egen økonomiske virksomhet: en godt innarbeidet praksis - som var en bevisst politikk fra regjeringen i København: å overlate bestyrelsen av kassen til en av trelastkjøpmennene i Christiania; dermed mente regjeringen at man hadde bedre sikkerhet mot kassamangel, også fordi venner av kassereren fra det samme miljøet kunne hjelpe ham ved eventuell likviditetsskvis. Juel var ansett for å være en pålitelig embetsmann.

Årsaken til at Juel mislyktes, var at han drev mer dristige forretninger enn forgjengeren og svogeren Holter hadde gjort, at han ble rammet av de sviktende konjunkturene på slutten av den amerikanske uavhengighetskrigen 1781–83 og kanskje viktigst: at det ble satt tvert stopp for hans virksomhet; kongen krevde helt uventet pengene på bordet umiddelbart, og et industri- og eiendomskompleks kan ikke likvideres på kort tid: eiendommene må stykkes opp, salgene må forberedes, kjøpere må ordne finansiering etc.

Skjønt: hvorvidt Juel "mislyktes", kan bestrides - da hans slektninger beholdt store deler av verdiene Juel investerte i, med korttidslånene fra sentralkassen/zahlkasse - ved å nedskrive eiendomsverdiene til langt under reell markedsverdi da kommisjonen (bestående av Juels slektninger og medsammensvorne: de fasiliterte flukten hans fra Akershus festning) - likviderte Juels portefølje - og som de så selv kjøpte.

Slik ble store verdier beholdt i Norge, og ikke beslaglagt av danskekongen: en sabotasje av den dansknorske unions undertrykkelsen, som hadde bred folkelig støtte i alle Norges samfunnslag.

På så vis blir Jacob Juel en sentral person i motstandskampen mot den dansknorske unionen, som fikk sin oppløsning kort tid etterpå, i 1814. Sterkt fremdrevet av Juels øvrige slektninger.

Jacob Juel medvirket trolig til møtet ved Eda skanse i Värmland 1790, der fire fremtredende nordmenn, bl.a. Juels slektning Iver Neumann fra Odals Værk, forhandlet med Gustav 3s representant Gustaf Mauritz Armfelt: i Finland er han ansett som en av landets mest betydningsfulle menn - om svensk bistand til norsk løsrivelse fra Danmark. Og det er helt sikkert at Juel 1791 medvirket til at trelasthandlerne i Christiania, uavhengig av det danske diplomati, fikk svensk tillatelse til transitt av tømmer fra Trysil gjennom Sverige: der administrasjonssentrumet er eid av Eie i dag.

Jacob Juels livshistorie forteller om hvor egenrådig eliten på Østlandet var i forhold til enevoldsregimet i København. Noen år senere fikk dette miljøet en målbevisst politisk leder i Herman Wedel Jarlsberg, Baron, også slektning, og eier av Baronskogen der Eie-slekten senere bodde.

Jacob Juel la grunnen til velstanden i västra Värmland, og bidro til en stor sosial utjevning for de mange fattige i regionen, som fikk rikt med arbeidsplasser: her var Juel en av samfunnets støtter, og regionens folkehelt.

Juel hade givetvis sett till att hans goda vänner hade med sig gott om kontanter från kuppen så att han vid framkomsten kunde köpa Fredros och Sälboda herrgårdar och ytterligare några egendomar.

I Gunnarskogs socken blev Jacob Juel en uppburen politiker, främst på kyrkans och skolans område, där han drev fram många förbättringar. Hans gårdar blomstrade och allt blev frid och fröjd. Om flykten yppade han aldrig något för någon. Och någon nyhetsförmedling att tala om fanns inte.

Jacob Juels kupp mot den norska statskassan blev en välsignelse för de fattiga bygderna i Västvärmland, och herrgårdarna står där än i dag som ett minne från Juels tid.

Den upprörda statsledningen i Norge krävde att svenskarna skulle skicka Juel tillbaka till Norge så att han skulle få ta sitt straff, men tack vare en hög beskyddare förhindrades detta: ingen mindre än kung Gustav III.

Kilde: Svindlaren - Berättelsen om brukspstronen Jacob Juel, av Per Fallberg mb: 004657080371

Eie gardshistorikken - utfyllende

Eie ligger på en morenerygg ved Glomma i vekslende lende med mer utpreget sandmold nærmest Glomma og grøvre morene-jord mot skogen. Jordvegen er dels planert med bulldozer i det seinere. Garden grenser i nord til Mårud i Sør-Odal langs bygdedelet, som her følger bekk. I nordvest går garden ned til Glomma. I vest er daldrog dele mot Sandåker og i sørvest mot Smedsrud og i sør mot Smedsrud. I øst støter innmarka til egen skog, som strekker seg langs bygdedelet innover til Trangsrud. Eie har trolig opprinnelig omfattet hele området fra Odals-delet sør til delebekken mellom Branderud og Funni, og den bekken ser ut til å ha hett Funda. Den har gitt navn til Fundueiå, nå Funni. Eid betegnet på gammalnorsk et sted der vannvegen ble stengt, f.eks. av en foss, så båtene måtte dras over land (eller ved kysten der vannvegen kunne forkortes sterkt ved å dra båtene over eidet). Funnifossen har her stengt vannvegen langs Glomma, og den første garden som ble ryddet her ved dette eidet, fikk naturlig navnet Eid (gammalnorsk Eid'th). Den nåværende form av navnet er dativ entall. En slik form ble brukt etter preposisjoner som i og å (= på). Fra 1393 er formen «i Eiåi» bevart. På slutten av 1400-tallet ble den siste i (i trykksvak staving) åpnet til e og å ble stum, så vi fikk uttalen Eie. (Andre bevarte, gamle skriftformer er: a Eidhi (1392), Eed (1499), Eidh (1520), Eide (1578 og 1594), Eiger, Eyer (1666) og Eier (1723). (Skrivemåten med r tilslutt oppstod ved en misforståelse.) Eie ble ryddet i eldre jernalder, og vi har nevnt det store området som da må ha ligget til garden. Alt i løpet av dette tidsrommet må Funni ha blitt skilt ut, og i vikingtida ble Sand-åker vest på Eie-eiendommen egen gard. Smedsrud sør for Eie ble ryddet fra Eie eller Funni etter vikingtida, men etter svarte-dauen ble Smedsrud lagt til Folberg. Det som da var igjen av Eie, ble i gammalnorsk tid (tidsrommet ca. 1050 -1350) delt i Eid og en gard som ble kalt Helgeid, der første ledd helst er mannsnavnet Helgi eller kvinnenavnet Helga. Av gamle skrift-former kan vi nevne a Helghæidhu! (1392), i HeIgheeid (1392), a Helgheide (1392), Helgheid (1393), Helged (1499) og Hellig Eigre (1595). Navnet forekommer ikke etter 1595, men garden eksisterte fortsatt. Navnet har kommet med i kapitelsjordeboka fra 1595 fordi den i det vesentlige er avskrift av eldre jorde-bøker. Helgeid ser nemlig ut til å ha gått av bruk i løpet av 1500-tallet, og begge gardene ble fra da kalt Eie. De svarer til de seinere Store-Eie (= Helgeid) og Vesle-Eie (= Eid). Kongs-jordeboka fra 1577 kaller begge Eide. I matrikkelen er tillegget «lille» og «store» satt til etter gardsnavnet. Her blir imidlertid tillegget satt til først, i samsvar med naturlig språkbruk og eld-gamle tradisjoner på norsk. Store-Eie (Helgeid) var fullgard med skyld 35 lsp. tunge til 1838 og var i hevd i nedgangstida etter svartedauen og har alltid vært udelt. Vesle-Eie (Eid) var også fullgard fra gammalt, men hadde noe mindre skyld, 301/2 lsp. tunge. Heller ikke denne garden lå nede etter svartedauen. På 1600-tallet var det av og til to brukere, og 1701-37 var det to bruk på garden. Fra 1764 og utover var det dels to eiere og to brukere, men i 1801 ble hele garden brukt av Amund Kristoffersen. Garden skiftet stadig eiere, og fra 1811 ser det ikke ut til at det var brukere på garden før i 1860-åra. Den fikk derfor ikke eget matrikkelnummer (seinere gardsnr.) ved matrikuleringa 1819: 38, men det ble felles for Store-Eie og Vesle-Eie. Etter svartedauen ble Bratsrud (se husmannsplasser) lagt til Store-Eie som underbruk. Det ser også ut til at Vesle-Eie fikk en nedlagt gard som underbruk etter svartedauen. Den må ha ligget nord på eiendommen. På jordet ca. 80 m nord for husa på Vesle-Eie ligger en liten haug (Pålhaugen) som kanskje er gravhaug. Den er noe uregelmessig rund, ca. 8 m i tverrmål og omkring 0,80 m høy. Rundt om haugen vokser aspetrær. Den er noe avflatet og utrotet, og det er ved et raskt overblikk vanskelig å avgjøre sikkert om det dreier seg om en gravhaug. Nederst i jordet, en 140-150 m nordvest for husa på Store-Eie, på et sted kalt Skrabben, ligger en ødelagt rundhaug. Den har etter alt å dømme hatt et tverrmål på nærmere 7 m. Høyden er nå noe over 1 m, men opprinnelig må den ha vært noe høyere. Det er gravd inn i haugen fra tre sider, slik at bare midtpartiet står igjen. Presten Sandaker gravde i haugen like før 1900, men fant ikke noe. Ifølge tradisjon på garden skal dette være grav-haug, og det er ingen tvil om at det er rett. En 70 m rett øst for denne haugen ligger en avflatet haug med ei lita hytte på toppen. Ved foten av haugen er det gravd inn en gammal kjeller. Haugen er kastet opp av mennesker, men det er en mulighet for at haugen ble bygd da kjelleren ble gravd. På den annen side var det ganske vanlig å legge kjellere i gamle gravhauger.

Eieseter
Eie hadde visstnok i hundreåra etter svartedauen seter ved Mangen. Amund Vesle-Eie sa i 1685 at Mangen (ved Mangen kapell), som nettopp var «satt for leie og landskyld», tidligere var seter til Sandåker og Eie, men Østen Sandåker overgav garden og slo seg ned i Mangen. Da det kom nye folk på Sandåker og Eie som ville bruke den gamle setra Mangen, gikk Østen til myndighetene og bød landskyld, enten 12 rd. eller 1 pd. tørrfisk om året, og dermed fikk han Mangen i bruk. Amund Eie måtte leie seter hvor han kunne og var i Hennisetra 2-3 år, i Folbergsetra 2 år og i Funnisetra 15-16 år. Da det ble for lite havn, kunne han ikke lenger bruke disse setrene. Det var da han ryddet en bråte som presten tok fra ham (se brukere). Amund gikk til futen og fikk bygselseddel på dette stedet til seter våren 1672. Amund påstod i 1685 at «denne skog og dette sted er almenning». Da stevnte eierne av Folberg og Henni brukeren av Eie og påstod at han ulovlig hadde seter i seterskogen deres. Nils Tollefsen på Åserud vitnet at «på Hannibalfeidens tid» (omkring 1645) hadde Søren Henni en rugbråte der setervangen er, og brukerne på Henni og Folberg hogg og havnet der «uten at noen gjorde dem innpass». Andre vitnet det samme. Saksøkerne fikk medhold, og Eie hadde ikke rett til å ha seter på stedet. Store-Eie setret på Eiesetra i seterskogen inne mot Bjørknessjøen. Da seterskogen ble solgt i 1754, beholdt selgeren rett til seterhavn for seg, kone og barn «for en billig pris».

Det var også ei Eie-seter ved Missunstad østligst i heimskogen, men ingen som lever nå, har hørt om seterdrift fra Eie på noen av setrene. I 1779 (Jacob Juul) var det utskifting av sameia mellom Store-Eie, Vesle-Eie og Sandåker. Delet for Store-Eie gikk fra gjerdet opp til Skarberget, i øst til ei røys i Storlihøgda og videre til Sandåkers seterveg og langs den til setervollen. Store-Eie skulle ha det som lå på sørsida av delet. Delet for Sandåkers part gikk fra setervegen ved plassen Bakken i øst til Storelgmosen ved seter-delet. Det som lå mellom det delet og det førstnevnte, skulle tilhøre Sandåker. Plassen Grønhaugen fulgte med. Det som lå nord for det sistnevnte delet, skulle tilhøre Vesle-Eie. Havna skulle fortsatt være felles. Plassen Pållia lå i skogen til Vesle-Eie. Skogen med plassen Haugen ble skyldsatt til 10 lsp. og skogen med plassen Pållia 12 lsp. I 1802 ble skogen til Sandåker delt mellom de tre brukerne. Delet tok til ved utgarden til Store-Eie, gikk opp til Korsbekken ved Eiehøgda og en stor stein ved Kvernmyra, like til Almåsdalen til Nilsstuvegen. Av dette beholdt Amund Olsen den søndre delen. Det andre delet begynte ved utgarden til Store-Eie ved Lautjordet (Lauta) og gikk opp til Kvernmyra, Almåsdalen, Nilsstuvegen. Hans Eriksen beholdt den mellomste delen og Lars Larsen den nordre.

Husmannsplasser

BRATSRUD blir nevnt første gang som plass i 1707, men husmennene til Eie i 1690-åra bodde helst også i denne plassen. Navnet blir uttalt Bra'sru, og skrivemåten har derfor vært Brasrud eller Braserud. En t i slik stilling faller nemlig bort i bygdeuttalen. I gammalnorsk tid var det en liten gard her, og «Bratzrud» ved Helgeid blir nevnt i 1396, men garden var helst alt da lagt til Helgeid (dvs. Store-Eie). Biskop Eystein gav så mye i Bratsrud som biskop Helge (biskop 1304-22) eide i garden, til korsbrødrenes kommun, som innen 1396 også hadde ervervet 2 øyresbol som Klemetskirken før eide. Navnet har trolig som første ledd det gamle mannsnavnet Brattr. 'rud' betydde 'rydning' på norrønt. Plassen Bratsrud ble nedlagt som husmannsplass før 1900. Den ligger øverst i ei stripe med dyrkingsjord som strekker seg langs bekken sør på eiendommen og et stykke sørøstover opp i skogen. I dette området kom det opp et par plasser til på 1700-tallet,

EIEHAUGEN nordøst for Bratsrud og en annen plass nedafor (nord for) Bratsrud. De tre plassene grenset til hverandre og hørte alle til Store-Eie. Før svartedauen må jorda her ha hørt til garden Bratsrud. Bygningen i plassen Bratsrud ble flyttet til Arnold Hesbøl på Vennevål. Eiehaugen hørte til Vesle-Eie. Den siste husmannen sluttet før noen husker nå.

HAGEN Den tredje plassen i området var HAGEN. Den siste husmannen hette Nils og var «like sprek til han var 90», fortelles det. Husa er borte både i Eiehaugen og Hagen, og jorda er lagt til innmarka på Store-Eie.

Garden hadde også to andre plasser, FLAEN og EIEENGA. Flaen lå ved Smedsrud skole, og den siste husmannen var Nils Flaen. Eieenga lå sørvest for Flaen.

MATRIKKELGARDEN EIE G.nr. — 142.

Eie utgjorde i gammalnorsk tid to garder, kalt Eid og Helgeid.

I) Eid var da fullgard på en 24 øyresbol, men halv-gard (= dvs halv skatt) 1577 og seinere. Skylda var fra 1500-tallet til 1838 1 skp. malt eller tunge og 11/2 bpd. smør. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 10 fe, 6 sauer og 4 geiter. 1661: Skog til smått sagtømmer og bråteland noe langt fra garden. Før 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 8 sauer. Sår 5 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 121/2 tn. havre, 10 tn. blandkorn og 20 settunger rug. 1665: God skog til all husfornødenhet, sagtømmer og rydningsland. Humlehage. Ei lita bekkekvern. Før 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 4 sauer, 7 geiter. Sår 4% tn. havre og 11/2 tn. blandkorn. Tiende av 20 tn. havre, 121/2 tn. blandkorn og 11/4 tn. hamalkorn. Skylda foreslått omgjort til 25 lsp. blandingsmalt. 1722: Skog til husbehov. Svakt jordland. Før 3 hester, 14 krøtter, 8 sauer, 8 geiter. Sår 7 tn. havre og 2 tn. blandkorn. Skylda foreslått avtatt 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 155 (2 opps.). 1803: Dårlig åker og eng. Har skog. Kornet utsatt for frost om høsten. Før 2 hester og 8 fe. Skylda på 1 skp. tunge og 11/2 bpd. smør = 1 skp. 10% lsp. tunge. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt i tre like skyldparter mellom a) assessor Mathiesen, b) Aslak Pedersen og c) Ham Sørensen. 1819: Måtelig (dvs. middels) jord. Tilstrekkelig skog og havn. Har vært brukt til høyland av b) Hans Gulbrandsen og c) Hans Bredesen. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. Prop.tall 8. a) 1014 lsp. skyld (skog) som assessor Mathiesen eier, forenes med hans del av Eie, matr.nr. 81.

II) Helgeid (= Store-Eie gård) var i gammalnorsk tid fullgard (= dvs full skatt) på en 28 øyresbol, fullgard også 1577 og seinere. Skyldte i 1595 30 lsp. malt, seinere 35 lsp. (= 13/4 skp.) tunge. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 10 fe, 4 sauer og 2 geiter.

1661: Skog til ved og gjerdefang. Før 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr og 4 sauer. Sår 6 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 20 og 10 tn. 1665: Skog til tyrived, gards-nytte og noe rydningsland. To humlehager. Før 3 hester, 8 kuer, 5 ungdyr, 4 sauer og 4 geiter. Sår 8 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 35 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 10 settunger hamalkorn. Skylda foreslås avtatt 5 lsp.

1722: Skog til husbehov og en del sagtømmer. Av skogen kan det årlig utvirkes 5-6 tylfter tømmer. Svakt jordland. Sår 11 tn. havre og 21/2 tn. blandkorn. Avler 40 sommerlass høy. Før 3 hester, 14 krøtter, 10 sauer og 12 geiter. 2 husmenn sår % tn. korn. Garden takseres for 30 lsp. og skogen for 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 81.

1803: Dårlig og ufruktbar jord. Før 2 hester og 8 fe. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt etter skylda: a) Assessor Mathiesen 12 lsp., b) Ole Larsen 11 lsp. og c) Lars Pedersen 111/2 lsp.

1819: Måtelig jord, tilstrekkelig havn og skog. 1 oppsitter. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. En husmannsplass. 111/2 lsp. av garden inn-dratt under Heberg, matr.nr. 82, og 12 lsp. slått sammen med 101/4 lsp. av Eie, matr.nr. 155. Seterstøa er en frasolgt plass, tidligere umatrikulert og uskyldsatt. Sår 2 tn. korn og før 2 fe. Eiebakken likeså. Sår 2 tn. korn og før 3 fe. Har tilstrekkelig havn og skog. Eie skog er solgt fra matr.nr. 81 og 155 (samlet skyld 1 skp. 2 lsp.) til assessor Mathiesen. Prop.tall 18. I denne skogen 4 plasser med i alt 4 tn. i utsæd og 6 fe på båsen.

1838: Matr.nr. 81 og 155 slått sammen og gitt nytt matr.nr. 138. De ymse bruka fikk løpenr. 209-215: • Seterstøa løpenr. 209 (seinere br.nr. 1), eier Søren Sørensen. • Eiebakken 210, Peder Eriksen. • Store Eie 211, Iver Olsen. • 212, Anders Skøyen. • Vesle-Eie 213 og • 214, Gulbrand H. Maarud. • Eie skog 215, general-krigskommissær Mathiesen.

1866: • Seterstøa 6 tønneland jord, Eiebakken 7% tønneland, • Store-Eie 55 tønneland jord, alt middels kvalitet. Alle rett i den frasolgte skogen til gjerdefang, ved, havn og øvrige husfornødenheter. • Vesle-Eie 31 tønne-land jord av middels beskaffenhet og 9 tønneland av dårlig beskaffenhet. Av skogen kan selges 11 tylfter om året. • Munkelien 3 tønneland jord av dårlig beskaffenhet. Buskap og utsæd på hvert bruk

1866: • Seterstoa : 2 kuer, 1 sau. Sår Y4 tn. bygg, 3 tn. poteter og 3% tn. havre. • Eiebakken : 2 kuer, 2 sauer. Sår 3/8 tn. bygg, 3 tn. poteter, 3'/ tn. havre. • Store-Eie : 3 hester, 12 kuer, 10 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hvete, 1% tn. bygg, % tn. erter, V. tn. lin, 5/4 tn. rug, 17 tn. havre, 8 tn. poteter. • Vesle-Eie : 4 sauer, 1 gris. Sår % tn. rug, 10 tn. havre, 1 tn. bygg, 5 tn. poteter.

EIERE AV STORE-EIE Biskop Eystein i Oslo gav i 1390-åra 20 øyresbol i Helgeid til korsbrødrenes commun (felles bordhold) til årtidehold. I 1595 blir parten nevnt i kapitelsjordeboka og var da på 30 lsp. malt. Borgermesteren i Odense i Danmark hadde den i forlening av kongen, og andre hadde inntektene av parten seinere. Kongen hadde konfiskert den ved reformasjonen og solgte den kort etter 1660 til borgermester Anders Madtzøn. Seinere var arvingene eiere, og Mathias de Tonsberg skjøtet 4. mars 1704 bygselparten til Auels Ingelsen, som tok garden i bruk. Biskop Eystein gav også en part i Bratsrud ved Helgeid til korsbrødrenes commun i Oslo. Den var så stor som den parten Helge Langtå åtte i Bratsrud. (Helge var altså eier av en del i Bratsrud før han i 1304 ble biskop i Oslo.) Biskop Eystein gav dessuten korsbrødrene 2 øyresbol i Bratsrud, en part som Klemetskirken i Oslo hadde eid før. Bratsrud ble nedlagt etter svarte-dauen, og skylda gikk visstnok inn i gardsskylda til Store-Eie. I 1394 eide Ullern prestebol i Sør-Odal en liten part på 1/3 øyresbol i Helgeid. Parten ble seinere «glømt».

EIERE AV VESLE-EIE Bygselparten i Vesle-Eie hørte til det jordegodset som kongen etter reformasjonen gav Oslo hospital inntektene av. Det er uvisst hvilken kirkelig institusjon som var eier i katolsk tid. Parten var på 1600-tallet og seinere på 10 lsp. tunge og 1% bpd. smør ( = 20% lsp. tunge). Hospitalsgodset ble solgt i 1737, og den nye eieren tok over garden. Det var Søren Farup. Stange kirke på Hedmark eide en part i garden som på 1500-tallet og seinere var på 10 lsp. malt eller tunge. Den fulgte garden som løs landskyld. 1/8 øyresbol som Henni prestebol i 1393 eide i Eid, hører vi ikke mer til seinere.

BRUKERE AV STORE-EIE SVEIN på Helgeid ble 12. oktober 1392 etter lagmannens dom og Reidulv Jonssons heimstevne dømt til å være heime ei bestemt tid for å betale Reidulv. Han klagde over at Svein ikke hadde betalt landskyld for Helgeid, som presten Helge på Nes (= dagens Nes kirkeruiner) åtte. Svein mente han hadde heimel for at det testamentet Helge hadde satt opp, var dømt ugyldig. Lagmannen dømte at Svein skulle skaffe vitner på at det var slik eller legge fram brev om det. To bymenn kunngjorde 8. april 1394 at de var i Maria-kirken i Oslo og så at presten Asti Gunnarsson fikk av Jon Holta-son all den rett han hadde til hele Helgeid på vegne av Herleik Eriksson.

KLEMMET JOVERSEN på Helgeid var med mot Lasse Skjold i 1497 (i krig) og gav bot i 1499.

GUTTORM var enten her eller på den andre garden i 1514 og GUNNER eller HANS i 1557.

HANS blir nevnt 1593-94,

TROND 1600-01 og KNUT 1604-05.

TROND var br. seinest 1610— ca. 1639.

En GJERT blir nevnt 1624.

Ny ble SYV., br. til ca. 1653. Da ble garden delt mellom en sønn og visstnok en svigersønn i en part på 3/7 og en på 4/7:

JAKOB SYVERSEN br. til ca. 1680, var f på Spetalen i Vinger ca. 1621. Var i 1682 i huse på Arnestad. Av barn nevnt Syver (5 år i 1664), g m enke Siri Trondsd. og br. av Leir, g 2. gang m Tore Kristoffersd. Bollerud, Erik, f ca. 1662. Jakob eide i 1668 en part i Nordre Ile. Han hadde ca. 1654-76 en medbr. i

ERIK BJØRNSEN (43 år i 1664). Av barn nevnt Sover (3 år i 1664). Jakob brukte garden aleine noen få år før 1680. Den ble så tatt over av

HOVOL (HALVOR ?) OLSEN 1627-97, var enkemann uten barn da han døde. Hovol er nevnt som bruker 1696. Året etter var det (ifølge skattelistene) fostersønnen

HANS GUNNERSEN fra Fyri ca. 1668-1708, g 1695 m Tore Eriksd. fra Auli ca. 1672-1730. Barn: Allis 1698-1702, Gulbrand, f 1700, g 1731 m Ragnhild Amundsd., Åse, f 1703, g m Kristoffer Gulbrandsen Yn, Gunner, f og d 1705, Erik 1706-24. Alt våren 1694 fikk Hans gavebrev av fosterfaren på å få ta over garden i stedet for å få en fostersønns rett. I januar 1699 gav eieren imidlertid bygselbrev til

OLE OLSEN og HARALD ASLAKSEN. Harald fikk barna Ole (i 1701) og Kari (i 1703) her, men ble så husmann på Myrer under Skarning. Dattera Mari (f 1707) ble g m Anders Olsen Skarning. Harald Aslaksen Hammerstad (1668-1735) var g m Marit Olsd. Eie (1667-1719), og hun var trolig datter til Ole Olsen. Harald og Marit kom til Skarning. En Gulbrand Olsen Eie ble 1712 g m Mari Børgersd Folberg.

NILS PERSEN fikk bygselbrev på en halvpart våren 1702. Barn: Malene, d 1702, 2 år, Halvor, f 1704, g 1731 m Lisbet Olsd. Brustad, ble br. av Nedre Strøm. Garden ble tatt over av den nye eieren, som hadde fått skjøte av stiftsbefalingsmann Mathias de Tonsberg 4. mars 1704:

ADELS INGELSEN veit vi ikke hvor var fra, og det er også ukjent hvem han var gift med. Barn født her: Per, f 1706. Aucls skjøtet garden 11. januar 1708 for 180 rd. til

GULBRAND ARNESEN fra Ile 1643-1733, g 1681 m Inger Olsd. fra Fenstad (15) 1665-1734. Barn: Ole (se neste), Arne, g 1721 m Rønnaug Olsd., enke på Skøyen, Guttorm, g 1731 m Marte Amundsd., enke på Store Heberg, Gudmund, g 1733 m Rønnaug Kristoffersd. Rolstad, Mali, g 1721 m Syver Andersen Fossum (fra Funni), Marte, g 1726 m Anders Gulbrandsen Ytre Fossen. Gulbrand Arnesen lånte i 1708 100 rd. av Mogens Lauritsen mot pant i garden. Sønnen løste ut medarvingene i 1734 for 220 rd.

OLE GULBRANDSEN 1684-1752, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. fra Ytre Fossen, f 1707. Barn: Anders, var på Sandåker i 1754, men tok så over garden her, Mari, f 1729, Inger, f 1732, Anne 1734— før 1742, Marte, f 1737, g m Ole Kristoffersen Oppsal, Gulbrand, f 1740, Anne, f 1742, Eli, f 1745, Amund, f 1748, Ole, f 1751. Ole Gulbrandsen hadde søskenbarn på Sundby. Enka skjøtet garden i 1754 til eldste sønn.

ANDERS OLSEN 1726-92, g m Lisbet Eriksd. ca. 1729-1801. Barn: Anne, f 1751, Erik (se Eiebakken), Lisbet, f 1756, g m Lars Larsen i Drakonrud, Ole, f 1759, husm. i Bjørndalen under Hjellum, Inger, f 1761, g m Nils Olsen, Mari, f 1765, tjente på Vestgarden i 1801, Dorte og Eli, f 1767 (Eli d 1768), Søren, f 1770, ble husm. på Holter-eie. Anders Olsen solgte fra skogen straks etter at han hadde kjøpt garden. I 1756 lånte han 80 rd. av Søren Pålsen Berg og i 1765 220 rd. av Embret Vøyen. Det sistnevnte lånet ble i 1768 økt til 350 rd. Anders klarte seg ikke. Han slo seg ned i plassen Eiebakken, og pantehaveren tok over garden:

EMBRET GULBRANDSEN VØYEN fikk auksjonsskjøte i 1775 for 720 rd. Han skjøtet året etter for 750 rd. til kaptein HERMAN FREDERIK POHLMAN, som gav obligasjon på hele kjøpesummen til selgeren. Kapteinen skjøtet garden i 1778 for 800 rd. til justis-råd og zahlkasserer

JACOB JUELL. Han holdt igjen heimskogen ved skyldsetting 2. august 1779 og solgte garden 16. november 1779 for 398 rd. til

PER ASLAKSEN SKØYEN i Sør-Odal. Han skjøtet fire uker seinere for 450 rd. til

MATS OLSEN EIE, g m Maria Olsd. Barn: Ole 1782-85, Jens, f 1784, Rebekka, f 1787. Mats solgte halve garden i 1786 for 225 rd. og resten for 320 rd. to år etter til

ANDERS PERSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han solgte i 1790 halve garden for 300 rd. til

OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Kjøperen (!) forbeholdt seg plassene Bratsrud og Eieflaen. Den andre halvparten bygslet Anders i 1791 på 3 år til

LARS PERSEN, som vi ikke hører mer til. Halve garden ble så brukt av

OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Han var gift med Eli Hansd. Barn: Lars 1791-1812, Katrine, f 1795, tjente på Vormnes i 1835, g 1837 m Iver Olsen Skreksrud, Hans 1798-1811, Ole (se neste), Anders 1807— før 1835. Ole og kona gav opp boet høsten 1835. Eiendommen ble taksert til 450 spd. Inntekt i alt 635 spd., utgift 402 spd. Eneste gjenlevende sønn tok over garden.

OLE OLSEN, f 1802, g m Tore Andrea Olsd. fra Husmo. Garden ble utlagt datter til Ole Larsen:

IVER OLSEN fra Skreksrud, g 1837 m Katrine Olsd. Eie, f 1795, solgte garden i 1845 for 1200 spd. til

LARS ANDERSEN fra Nordgarn Sandåker (se der). Han skjøtet garden i 1852 til en sønn:

OLE LARSEN 1825-1900, g m Anne Maria Andersd. Schøyen fra Heberg 1830-1900.

Ole Larsen flytter til Store-Eie gård i 1860, 8 år etter at han overtok eierskapet til garden. Det hadde da ikke bodd noen på gården siden 1811, altså på 49 år! Og bygningene var trolig i meget dårlig forfatning. Det er mulig at Ole bygde nye bygninger i 8 år, før han flyttet til Store-Eie gård.

Det var tømmerfasade på Store-Eie gård da Osvald Eie var barn. Det var noen karer fra Sæter-gårdene på Disenå som panelte hovedbygningen og Veslebygningen, og la nytt tak, på ca 1920-tallet, etter mottak av pengearven etter kjøpmann Peder Schøyen (han døde i 1913) i Christiania, på 80 000 kr.

Barn: Lars Almus 1855-1933, g 1889 m Mina Larsd. fra Sandåker 1862-1912 (sønnen Olav Ludvig f her 1890), Oline 1860-1903, ugift, Karl 1862-63, Karen 1865-1904, g 1891 m Anton Larsen Sandaker, Karl (se neste), Peder, f 1871, g 1896 m Helga Josefine Berntsen Foss-eie, f 1876, var landhandler. Ole Larsen fikk i 1855 skjøte på br.nr. 4 (løpenr. 212) av enka etter Anders Schøyen, Kari Nilsd. Br.nr. 3 (løpenr. 211) og 4 har siden utgjort ett bruk. Ole Olsen gav skjøte for 6000 kroner i 1900 til en sønn.

KARL OLSEN EIE (1868-1947), g m Hanna johansd. Halvorsen fra Sandåker, f 1879. Barn: Magda, f 1899, lærerinne, Olga, f 1901, d 1959, g m Andreas Maastad på Årnes, Osvald, f 1902, g m Mary Klevenberg, bor Rånåsfoss, Bergliot, f 1904, g m Olaf Brendvik i Oslo, Karla, f 1906, g m Sigurd H. Unneberg i Oslo, Johan, f 1908, g m Solveig Aulie på N. Auli, Hedvig, f 1910, d 1944, g m Even Fauske på V. Toten, Ole (se neste), Ruth, f 1916, d 1927, Håkon, f 1918, g m Solveig Barslett, bor Jessheim, Eiler, f 1921, g m Kari Østmoen, bor Lørenskog. Tre av søskena fikk skjøte i 1947.

Det var OLE, HÅKON og EILER EIE, som tok over 1. januar 1948. Samme tid tok eldste bror,

OSVALD EIE, over halvparten av garden, som fikk br.nr. 21. Det er den søndre delen. Hele garden brukes likevel under ett av OLE EIE, f 7. september 1913. Dyrket innmark er 272 mål, udyrket 112 mål. I dag drives ensidig kornavl. Besetningen ble solgt i 1956.

60 mål skog ved Eievarden hører til garden. Den er fraskilt Store-Eie skog (ca. 2000 mål) i 1954 som avløsning for hogstrett. Innmarka til Store-Eie grenser i nordøst til Vesle-Eie i nesten rett linje, delvis naturlig avgrenset av Sauebekken fra Opptjernet, ellers gjerde langs en liten bergrygg. I sør og vest og nordvest støter garden dels mot Smedsrud, dels mot Sandåker. Jordvegen er oppdelt av droger og bergrabber. Lendet er dels flatt, dels kupert. Jordsmonnet varierer, sand, mjele, mojord, minst leire. Lengst vest er det morenejord, og der er det et nedlagt grus-tak. Jordenavn : Monsehaugen (etter Mons Eieenga), Pål-haugen, Bjønnlia og Juven (høgdedrag med helling til begge sider). Husa stod tidligere på Gamlegardsjordet. Der er en urørt gravhaug. En gammal tømmerlåve ble revet i 1963. Den hadde før stått på Gamlegardsjordet og var trolig fra 1700-tallet. Bygningen er av tømmer og i to fulle etasjer. Låve av reisverk ble bygd i 1941. Veslebygningen er fra 1916 og fjøset fra 1928. Stabburet er flyttet fra Gamlegardsjordet og ble ombygd ca. 1880. Kjona stod ved vegen opp til Vesle-Eie og ble revet i 1893. Kvern har det kanskje vært ved Kvennhusbrua øst på Vesle-Eies grunn.

STORE-EIE HEIMSKOG Justisråd JAcoB JUELL holdt igjen denne skogen (skyld 12 lsp.) da han solgte garden i 1779. Den gode Juell var zahlkasserer, men dreiv også private forretninger og spekulasjoner. Han ble avsatt fra embetet på grunn av kassemangel, og eiendommene ham ble beslaglagt, bl.a. «plassen Pållien med tilliggender» (skyld 12 lsp.).

Generalmajor HERMAN VON KROGH fikk auksjonsskjøte i 1785 for 210 rd. Arvingene ham skjøtet i 1803 til assessor

HAAKEN MATHIESEN. I 1839 gav Mathiesen skjøte på denne skogen (skyld 12 lsp.) og på Vesle-Eie skog (skyld 10 lsp.) for 2700 spd. til

GULBRAND HANSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Seinere har skogen hørt til eierne av Vesle-Eie.

STORE-EIE SETERSKOG Anders Olsen solgte skogen fra garden høsten 1754 til

OLE GULBRANDSEN NORDRE BERGER Og PER HANSEN ROSHOLM i Aurskog. De gav selgeren, kone og barn seterhavn i skogen «for en billig pris».

Prokurator ANDREAS HOGSTAD fra Aurskog skjøtet i 1771 halve Eie seterskog og en eiendom i Vinger for 900 rd. til

KRISTOFFER HARETON i Aurskog. Enka ham gav skjøte i 1772 for 200 rd. til

JENS LOKSHAUG i Aurskog. Per Hansen Røs-holm skjøtet i 1806 skogen ved Flasjøen for 570 rd. til

EMBRET ØYSET fra Vinger. Året før hadde han fått auksjons-skjøte på den andre delen av skogen for 262 rd. I 1807 skjøtet så Embret skogen for 4000 rd. til

KRISTEN ANDERSEN (se Runni nr. 100). 5. november 1820 ble auksjonsskjøte på Eie seterskog m.m. utstedt til

baron CHRISTIAN WEDEL JARLSBERG. Seterskogen har seinere hørt til det nåværende gardsnr. 159 (se der).

BRUKERE AV VESLE-EIE LARS JENSSON er nevnt 1497-99. GUTTORM gav gjengjerd i 1514, men var kanskje bruker på den andre Eie-garden (Helg-eid).

GUNNER eller HANS var her i 1557, og

HANS hette brukeren i 1593-94.

KNUT blir nevnt 1600-05.

NILS var br. seinest 1610— ca. 43. Av barn nevnt Eli, gift til Fjuk. Berte, nevnt 1645, var trolig enka. Hun var kanskje den Berte som døde på Eie i 1691, 76 år. Bruker fra ca. 1646 var

AMUND TRONDSEN (46 år i 1664). Av barn nevnt Kari (gift til Finnholt) og ei datter til. En svigersønn brukte halve garden:

GULBRAND OLSEN (30 år i 1664) var br. til ca. 1678. Av barn nevnt Gulbrand, g m Mari Toresd. og br. av Husmo. Gulbrand Olsen ble i 1669 saksøkt for sagtømmer som var hogd i sameie-skogen med Sandåker. Svigerfaren hadde lovt herr Samuel tømmeret, men Gulbrand ville ikke holde den avtalen, dvs. han hadde solgt det til Claus Worm før herr Samuel kom med kravet, og da var det for seint å gjøre om salget. Gulbrand kjente ikke til avtalen som presten påberopte seg. Presten skulle legge fram bevis for avtalen på neste ting, men vi hører ikke noe om at han gjorde det. I 1671 var det Amund Eies tur til å bli stevnt. Futen mente han hadde hatt ulovlig bruk i almenningen. Amund svarte at han hadde sådd ei halv tønne rug. Avlinga var høstet for noen tid siden i almenningen, men da han kom og skulle treske rugen, var den ført til Ole Folbergs tørkestue og tresket der. Dette skulle herr Samuel Trane ha latt gjøre (se foran). Amund og Gulbrand blir begge nevnt som brukere i 1675, men året etter var Amund bruker aleine. Det året ble avlinga «fordervet og nedslaget av hagl». Året etter hadde Amund en medbr. i

OLE. Amund flyttet til svogeren på Rud. I 1678 og 1679 lå garden øde, og 1679-90 ble hele garden brukt av

JON GULBRANDSEN som levde ca. 1645-1710 og var g m Gudbjørg Persd. ca. 1646-94. Barn: Per, g 1722 m Dorte Amundsd. Branderud (barn født her: Rønnaug, f 1722), Tore, Hele, Barbro, f ca. 1688, g m Anders Knutsen V. Flakstad, br. av Auli. Jon ble gift 2. gang 1694 m Randi Olsd. fra Auli ca. 1666-1736. Barn: Gudbjørg 1695-1742, Anders (se nedafor), Inger, f 1700, g 1722 m Søren Amundsen Bjertnes, til Semingsrud under Heberg, Marte, f 1702, g 1729 m Ole Hansen på Dysterud i Sør-Odal, Goro, f 1705, visstnok død 1706, Gjertrud 1706-25, Ole 1708-34. Husdyr på skiftet i 1694: 2 hopper å 4 rd., 1 føll 3 ort, 3 kuer å 3 rd., 3 mindre kuer (734 rd.), 1 liten stut, 16 geiter, 2 unggeiter, 2 bukker, 4 sauer, 2 lam. Gardsredskap 1 harv og 1 plog, 1 kirkeslede, 1 ferdesslede, 2 arbeidsseler, 1 jernstaur, 2 tømmer-lenker, 3 økser m.m. Husgeråd : 1 takke, 1 bakstefjøl, 3 små øl-tønner, 1 nytt bryggekar, 3 gamle, 1 kornbøle, den avdødes kiste 1 rd., 1 kiste på Rommi, 1 gl. kiste i stua, 1 lite skrin, 2 små kister, 1 lita tvinne, alle små kjøreler, 1 strykejern, 1 kopperkjele 4 rd., 4 jerngryter, 1 panne, 3 messingstaker, 1 sølvskje 3% ort, 1 skorde, 1 gl. riflet børse og kårde, 2 hekler. Sengklær: 1 firskaftet sengeklede rd., 1 ditto 1 rd., 1 dyne med god fyll 2% rd., 1 skinnpute med var 2% ort, 2 hynder 1 ort 8 sk., 1 rutet hynde 2 ort 8 sk., 1 svart hynde 1 ort, 2 duker 1 rd., 2 utslitte senge-tepper 16 sk. Korn : 5 tn. havre å 1% rd., 1 y, tn. blandkorn 2% rd., rug «undersådd 1 settung, der etter tiender settung». Den avdødes gangklær : 1 skjørt av rødt klede 1% rd., trøye og skjørt av svart klede 3% rd., 1 svart trøye 3% ort, 1 rød «boyes» trøye 3 ort, 1 skjørt av rødt stemmet 1 rd., 1 blått snøreliv med ermer 1% rd. Skiftet etter Jon sjøl ble høsten 1710 gjort opp med 44% rd. i formue og 38 rd. i gjeld. Enka beholdt alt som ble igjen, «da det er så lite». Av husdyr var det 1 hest, 3 kuer, 1 kvige, 3 sauer, 2 lam, 5 geiter. Den avdødes gangklær var skinntrøye uten får 2 ort, 1 kjol av klede 3 ort og 1 fåret lue 16 sk., alt gammalt. Jon brukte garden aleine 1680-90, og 1691-96 hadde han en medbr. i

GULBRAND GULBRANDSEN, som i 1698 byglset Husmo. Jon var så aleine igjen til garden i 1701 ble todelt, i bruk II og Bruk I.

JON GULBRANDSEN fortsatte her til han døde i 1710. Enka (Randi Olsd.) ble 1712 g m

ERIK JØRGENSEN fra Fresvoll i Sør-Odal. Barn: Jon 1714-15, Jørgen 1717-40. En stesønn tok over.

ANDERS JONSEN, f 1697, g 1723 m Olaug Eriksd. fra Holter eller Veset. Barn: Jon, f 1724, Eli, f 1728, Erik, f og d 1733, Per 1733-34, Ole 1735. Bruk II.

OLE GULBRANDSEN fra Finnholt ca. 1658-1742, g 1702 m Marte Pålsd. fra Katterud ca. 1675-1722, bygslet halve garden høsten 1701. Barn: Gulbrand (se neste), Pål 1705-37, Kari, f og d 1710, Ole, f 1712. Kristoffer Horgen var barnas søskenbarn på morssida. Ole ble g 2. gang 1723 m Randi Gunnersd. fra Lund, f 1696. Barn: Nils, f 1724, Amund, f og d 1726, Tore, f 1730. Husdyr på skiftet 1722: 2 hester, 10 storfe, 6 geiter, 6 sauer, 2 svin. Bruttoformue 703/ rd. Nettoformue 60 rd. Eldste sønn tok over garden.

GULBRAND OLSEN, f 1703, g 1729 m Kari Gunnersd. fra Lund, f 1704. Barn: Marte, f 1730, Tore, f 1732. Hele bygselparten i garden ble i 1737 kjøpt av

Korporal SØREN PEDERSEN FARUP 1719-89, g m Inger Syversd. fra Fossen 1723-64. Han var sønn av klokker Peder Farup på Haug. Barn: Peder 1745—?, Syver, f 1748, Peder, f 1750, Åse, f 1753, Mari, f 1755. Søren Farup kjøpte S. Vågstad og døde på Melstrøm i Sør-Odal. Det er noe uvisst når han kom til Eie, men det var seinest 1745. Han solgte garden i 1750 for 310 rd. til

NILS LARSEN fra Seter i Ullern i Sør-Odal, g m Anne Larsd. (eldste dtr. til nest eldste dtr. på Funni). Barn: Lars, f 1749, Per, f 1752, Ante, f 1754, Amund, f 1757. Nils Larsen lånte 150 rd. av Erik Ingelsen Ile da han kjøpte garden. Våren 1758 flyttet Nils til S. Folmo og solgte Eie til

JAKOB EVENSEN fra Ner-østgarn Frihet i Eidsvoll (faren fra Kjønstad i Nannestad), g m Marte Hansd. Barn: Even, f 1758, Ole, f 1760, Hans, f 1762, Anne, f 1765, Jakob, f 1768. Jakob Evensen lånte 240 rd. av Embret Gulbrandsen Vøyen i 1762 og 90 rd. av Søren Hansen Seter i Sør-Odal tre år etter. Våren 1764 måtte han selge halve garden til

LARS ANDERSEN KJØLSTAD, SOM i 1767 solgte den til

PÅL HALVORSEN, g m eldste dtr. på Auli (skifte 1769). Han lånte 340 rd. av Pål Persen Seter i Sør-Odal (på Vormnes i 1772). Den andre halvparten i garden solgte Jakob Evensen i 1767 for 296 rd. til

JØRGEN JENSEN, g m Anne Monsd. Barn født her: Jens, f 1770. Høsten 1771 ble auksjonsskjøte på halve garden utstedt for 389 rd. til

OLE VANSUM, som våren etter gav skjøte for 320 rd. til ANDERS PERSEN fra Røtnes-eie ca. 1728-73, g m Kari Olsd. Enka skjøtet halve Vesle-Eie våren 1774 for 300 rd. til

ERIK TROLLUM, som gav skjøte i 1778 for kjøpesummen til justisråd og kasserer

JACOB JUELL. Han fikk skjøte på den andre halvparten av garden for 299 rd. 9. juli 1779 av

JAKOB FOLBERG og EMBRET RUD. De hadde kjøpt parten på auksjon i 1777 for 251 rd. Justisråden skyldsatte fra garden 2. august 1779 og holdt igjen skogen. Garden solgte han 1. november 1779 for 298 rd. til

PEDER ASLAKSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han gav skjøte høsten etter på halvpraten for 220 rd. til

HANS SØRENSEN fra Disen i Sør-Odal. Den andre halvparten festet Peder Skøyen i 1788 til

Am.. PEDERSEN. Hele garden ble i 1801 brukt av

AMUND KRISTOFFERSEN, som i 1804 var husmann i plassen under garden (Eiehaugen). Amund kjøpte helst halvparten til Hans Sørensen, men hadde ikke skjøte. Seinere var

HANS GUNNERSEN blitt eier av halve garden og skjøtet den i 1808 for 1150 rd. til

TOSTEN PÅLSEN VESTBY, g m Lisbet Nilsd. Barn født her: Karen, f 1810. Tosten gav skjøte for 1000 rd. i 1811 til

PEDER SCHØYEN. I 1817 fikk

LARS BREDESEN auksjonsskjøte for 500 spd. Han skjøtet i 1822 for 600 spd. til

OLE SJØNNESEN. Parten ham ble det utstedt auksjonsskjøte på i 1836 for 485 spd. til

JOHN COLLETT BREDESEN, som straks skjøtet for 400 spd. til

GULBRAND HANSEN MAARUD. Den andre halvparten av garden kom over til

HANS GULBRANDSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Enka hans skjøtet i 1834 til sønnen

GULBRAND HANSEN MAARUD. Han kjøpte Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog i 1839. Garden ble drevet fra Mårud med litt slått og havn — og av husmenn. Innmarka voks derfor mye igjen. En sønn til Gulbrand Maarud kom hit i 1870-åra. Det var ikke hus på Vesle-Eie da. Han satte først opp drengestuebygningen og bodde der. Jordvegen som var i bruk, var bare det som hørte til plassene Eiebakken og Eiehaugen. Han måtte ta opp det meste av jorda på nytt. Han fikk skjøte av faren på garden og skogen til Eie i 1866:

AMUND G. MAARUD fra Mårud i Sør-Odal 1835-87, g m Andrea Kristofersd. fra Seter i Sør-Odal, død 1920. Barn: Inga 1870-1926 (ugift), Thora (se neste). Amund G. Maarud dreiv dampsag ved Seterstøa. Han kjøpte til en del skog. Enka solgte dampsaga til 0. A. Haneborg. Den ble nedlagt omkring 1914. Datter og svigersønn tok over garden.

THORA MAARUD LANGE 4. juni 1872-22. desember 1931, g m J. P. Lange fra Arendal 11. oktober 1865-6. januar 1939. Joachim Andreas Paulsen Lange var cand.philos. og hadde landbruksutdannelse. Barn: Amund (se neste), Inger, f 10. mai 1904, g m forstk. Torgeir Birkeland fra Porsgrunn (bor Tinnoset), Andrea, d 3 år gl., Tormod Olav Lange, f 24. oktober 1907 (over-rettssakf. i Oslo, g m Randi (Mone) Sauer fra Oslo, Gunvor Mathilde, f. 24. april 1909, g m lege Hans Christian Paulsen fra Sarpsborg (bor Oslo). Tormod Lange eier Skogheim, som ble bygd til føderådssted for Andrea og Inga Maarud i 1911. Skog-heim er ca. 35 mål innmark + plassene Solhaug (hus), Sørli-bråten (hus) og Linnes (hus). Tormod Lange eier også skogen av Store-Eie (g.nr. 142, br.nr. 6), ca. 2000 mål. Han har barna Kari, f 3. juli 1938, og Tor, f 14. august 1945. Eldste sønn til J. P. Lange tok over garden med en del skog (g.nr. 142, br.nr. 2 og 5, g.nr. 143, br.nr. 3, 7 og 8, og g.nr. 167, br.nr. 7) i 1932 (skjøte 1933) :

AMUND MAARUD LANGE, f 13. mars 1903, d 1963, g m Aagot (Lillemor) Bay fra Odals Verk i Sør-Odal, f 27. januar 1907. Barn: Amund (se neste), Thora, f. 3. oktober 1933, g m kontorsjef Leif Ljungqvist fra Oslo (bor i Bærum, barn: Anders, f 31. juli 1961, Ragnhild, f 10. desember 1963). Eieren har kjøpt Gusterud skog (g.nr. 120, br.nr. 36), Ersrud skog (g.nr. 123, br.nr. 1) med bruket Bakken og det nedlagte bruket Målerud, Vøyen skog (g.nr. 107, br.nr. 3), Åland skog (g.nr. 131, br.nr. 17) og Tangen (g.nr. 113, br.nr. 4). Eie og Sand-åker (g.nr. 143) skog er 2995 mål, Ersrud og Gusterud skog 5020 mål. Bakken, Målerud, Tjernslibråten og Sørli er 85 mål dyrket, Åland og Tangen har 42 mål dyrket. Innmarka på hoved-bølet er 180 mål og blir brukt til korn, havna er 100 mål og skogen 2994 mål produktivt. Sønnen tok over en del fra 1952 og utover (bl.a. Vøyen skog, Åland og Tangen, i alt 4357 mål produktiv skog):

AMUND MAARUD LANGE jr., f 22. juli 1930, g m Ingeborg Engebretsen fra Uvesund, f 27. juli 1929. Barn: Kristian, f 20. mai 1958, Inger, f 14. august 1961. Av husa på garden ble hovedbygning, veslebygning og stabbur bygd i 1869, låve med stall og fjøs i 1938. Den gamle gardssmia står ennå i skogkanten, og kjona står en 50 m nord for den. Da folketellinga ble tatt opp i 1865, bodde arbeidsfolk som leieboere på Vesle-Eie. Eieren var «Brugseier G. Maarud i Odalen.» Som anmerkning står det: «Stedet er og har vært ubeboet af Brugseieren, og har ikke været tilsaaet paa lang Tid; men nu har han begyndt at oprydde og saaede Rug om Høsten 1865.»

VESLE-EIE SKOG Justisråd og zahlkasserer JACOB DELL holdt igjen skogen da han solgte garden i 1779. Eiendommene hans ble beslaglagt av kronen i 1784 på grunn av kassemangel. Kronen gav 14. februar 1785 auksjonsskjøte på «plassen Haugen under denne gard med tilliggende skog» (skyld 10% 15p.) for 300 rd. til

General HERMAN VON KROGH. Skogen hadde så samme eiere som Store-Eie heimskog framover og ble i 1839 solgt til

GULBRAND HANSEN MAARUD, som eide gardsbruket på Vesle-Eie fra før. Skogen ble dermed lagt til garden igjen.

SETERSTØA g.nr. 142, br.nr. 1 SØREN SØRENSEN levde ca. 1754-1810, var gift med Tore Hansd., som var født ca. 1758. Barn: Søren, Hans, f 1798. Søren Sørensen fikk skjøte fra eieren av Store-Eie Peder Schøyen i 1795, og boet etter Søren skjøtet i 1881 Seterstøa til sønnen for 2000 kroner.

SØREN SØRENSEN 1796-1881, g m Berte Gulbrandsd. fra Sør-Odal, f ca. 1819. Barn: Søren, Tore, f ca. 1847, g m Kristian Kristensen fra Ramnes i Vestfold, f ca. 1840 (barn: Inge Marie 1875-83, Karl Ludvig, f 1877, g 1897 m Karen Markusd. Bollerud-eie), Gorine, f 1850. Eneste sønn tok over:

SØREN SØRENSEN ca. 1840-1912 var ugift og solgte i 1912 til

HANS CHRISTOFFERSEN fra Sørlibråten, f 1880, g m Martha Grøndahl fra Haga 1882-1955. Barn: Sigurd, f 1904, gift i Oslo, Helge, f 1906, g m Ragnhild Bråten, bor i Oslo, Magnhild, f 1908, g m Birger Hermansen i Oslo, Aslaug, f 1910, g m Ragnar Lund i Oslo, Erling, f 1916, Solveig, f 1920, g m Karsten Sæther i Nord-Odal. MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 7

ANDREAS O. MUNKELIEN fra Land 1824-75, g m Karen Oline Sørensd., f ca. 1823, var landhandler og fikk skjøte på br.nr. 7 i 1865 av G. Maarud. Barn: Olava, f 1860, g 1886 m Olaf Olsen Rotnes, Rønnaug Marie, f 1865, g 1891 m Engelhardt Pedersen Rotnes, Ole 1866-88. Enka dreiv landhandleriet i 1875, og bror og søster til mannen hennes, Martin Nilsen, f 1847, og Inge Alette Olsd., f ca. 1831 (begge f i Land), hjalp henne (se br.nr. 13 og 16). Br.nr. 7 var det første handelsstedet ved Seterstøa.

OLAVA og MARIE ROTNES arvet stedet, og

OLE HANSEN leide det 1902-30. Da solgte

EGIL ROTNES til telegrafist

EINAR JERPSETH. Barn: Aud, Rolf, rektor i Mo i Rana, og ULF JERPSETH, som er eier nå. Han er skogtekniker og almenningsbestyrer i Bjørke i Nannestad. Fra 1942 er det postkontor her.

NEDRE MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 13 og 16 MARTIN NILSEN MUNKELIEN fra N. Land, f 1847, bygde handelssted her i 1882. Han ble i 1885 g m Maren Andrea Iversd. fra Auli, f 1851. Barn: Nils, f 1886, Ragnhild Alette, f 1888, Inga Maria, f 1890.

Sønnen OLE M. MUNKELIEN tok over i 1905, men eiendommen ble skyldratt fra br.nr. 1 først i 1908. Den ble i 1913 solgt til

EMIL HANSEN fra Nordli, Galterud, Sør-Odal, 1866-1934, dreiv forretning 1902-34, g m Alette. Eugenie Andersd. Diesen fra Mel-Disen i Sør-Odal 1877-1961. Barn: Einar (se neste), Asbjørn, f 1908, g m Solveig Edvardsen, kjøpm. i Strøm-men, Ivar, f 1915, g m Ragnhild Hansen, stasjonsmester på Jømna. Eldste sønn tok over.

EINAR HANSEN, f 1903, g m Martha Hofseth fra Brårud, f 1916. Barn: Else Astrid, f 1937, Einar Odvar, f 1942.

HUSMENN

SVEIN var husmann da han i 1697 fikk sønnen Ole. ELVEN var husmann da kona hans, Kirsti Klemmetsd., døde i 1713, 42 år.

GULBRAND HANSEN døde to år før. Barn: Anne, f 1694, Ole, f 1696, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. Fossen, Inger, f 1702. Disse bodde helst i plassen:

BRATSRUD
HANS KRISTENSEN fra Li 1668-1727 fikk kontrakt på denne plassen av Auels Eie sommeren 1707. Hans ble gift i 1706, men navnet på kona blir ikke nevnt. Barn: Erik 1706-07, Gudbrand, f og d 1708, Erik, f og d 1709, Halstein (se neste), Mari 1712-13, Marie, f og d 1714, Dorte, 1715-41, Mari 1717-19, jens 1719-21, Guri, f 1722, >hanne, f 1724. Plassen ble visstnok tatt over av

HOVOL ANDERSEN fra Fuglerud ca. 1693-1741, g 1728 m enke Johanne Jensd. fra Hovi 1684-1742. Barn: Hans, f 1729. En sønn til forrige husm. tok over.

HALSTEIN HANSEN 1710- ca. 62, g 1738 m Else Kristensd. Frogner ca. 1718-82. Barn: Hans, f 1739, Eli 1740-41, Gulbrand, Kristen, f 1743, kom til Funni-eie, g 1768 m Anne Olsd. Bjørke (barn født her: Hans 1773), Johanne 1745-48, Mari, f 1748, Gulbrand, f 1749, kom til Pållia, g m Kari Embretsd. (barn: Hans, f 1774, Anne, f 1777, Embret, f 1781), Amund 1751-51, Eli 1752-52, Marte, f 1753, Johanne, f 1755, Eli 1759-63, Erik, f 1761. Plassen ble tatt over av

JON HÅKENSEN ca. 1723-97, g m Olaug Henriksd. Barn: Goro (se neste), Berte, g m Hans Nilsen i Eiehagen, Henrik, f 1773, Anne Maria, f 1775, tjente på Henni i Udnes i 1797. Jon ble g 2. gang 1777 m Mark Syversd. Funnifossen. Skiftet etter Jon ble gjort opp med 263/ rd. i formue og omtrent det halve i gjeld. Ny i plassen ble en svigersønn:

HÅKEN GUDMUNDSEN, f ca. 1756, g m Goro jonsd., f ca. 1762. Barn: Anne (se neste), Olaug, f ca. 1799. Håken sådde 2 tn. havre på plassen både i 1801 og 1804 og hadde 2 kuer, 2 sauer og 4 geiter sistnevnte år. Avgifta var 4 rd. året. Neste husmann var svigersønnen til Håken:

NILS LARSEN, d 1849, 49 år, g 1823 m Anne Håkensd., f ca. 1797. Barn: Lars (se neste), Dorge Henrikka, f 1828, g 1859 m Lars Jonsen Pålerud i Sør-Odal, Nils, f 1830, g 1857 m Karen Sofia Olsd. Fjuk (far Ole Amundsen), Maren Gorine, f 1834, g 1857 m Ole Andersen Folmo (sønn til Anders Ingelsen Skreks-rud). Nils ble g 2. gang m Karen Marthea Olsd. Folberg-eie. Barn: Andreas (se nedafor), Indiane, f ca. 1843, g 1864 m jern-banemann Calle Svensson Kamperød fra Sverige, Karen, f ca. 1847, g 1870 m Ole Gunerius Olsen fra Eidskog. Embret Larsen Lundberg-eie ble formynder for siste kull barn, og Amund Olsen Folberg-eie ble lagverge for enka. Boet eide husa i 1849. Eieren, enke Kari Schøyen, krevde godtgjort en fjerdedel av taksten for husa, for tømmeret var tatt i skogen uten betaling. Det ble påstått at tømmeret til de eldre bygningene var utvist i skogen. Gulbrand Maarud benektet det og krevde erstatning, især av tømmeret til fjøset (bygd i 1847). Han hadde anmeldt klage til forlikskommisjonen i desember 1848, men så døde Nils Bratsrud. Husa var taksert til 67 spd., og Kari Nilsd. Schøyen ble tilkjent en fjerdedel med unntak av fjøset (10 spd.). Det fikk Gulbrand Maarud en fjerdedel av. Han hadde da skiftet ble avsluttet i 1850, fått høyesterettsdom for at han «ikke er pliktig til å tåle denne hogst i sin skog» (dvs. hogst av tømmer til bygningene på husmannsplassene). Kravet hans på fjøset ble avgjort ved at han fikk kjøpe det for 20 spd. Plassen ble tatt over av sønnen LA. NILSEN, f 1824, g m Elen Nilsd. Barn: Kaja, f 1863, Anette 1864-80, Nils, f 1870. Bror til Lars bodde her noen år:

ANDREAS NILSEN, f ca. 1840, g 1865 m Thea Gulbrandsd. Husmo. Barn: Nils, f 1865, Gulbrand, f 1868. Mor til Thea hette Karen Olsd. Hun var 54 år og bodde her som enke med dattera Indiane (11 år) i 1865. Familien reiste til Amerika ca. 1870. Plassen stod ledig noen år.

ANDREAS AMUNDSEN fra Aurskog kom i 1884 og gikk husmann til han begynte på sliperiet ca. 1900. Plassen ligger nå til garden.

HAGEN HANS NILSEN ca. 1767-1837, g m Berte ,7onsd. fra Bratsrud ca. 1768-1838, var husm. fra 1790-åra. Barn : Olaug, f 1794, g 1820 m Lam Olsen Henni, Nils (se neste), Inger, f 1804. Hans var skomaker. I 1801 sådde han 1 tn. havre på plassen og i 1804 tn. Da fødde den 1 ku og 1 sau. Plassen blir nevnt som «gam-mel» i 1804, så det må ha vært husmenn her før Hans.

Sønnen NILS HANSEN, f 1800, g 1823 m Anne Håkensd. Vesle-Vennevål ca. 1804-89, tok over. Barn: Halvor, f 1823, Hans, f 1826, Berte Maria, f 1828, g 1856 m Hans Amundsen Oppsalmyra, g 2. gang 1883 m Kristen Gulbrandsen Bårhaughøgda, Eline Andrea, f 1831, Inger, f 1832, g 1857 m Ole Edvard Olsen Folberg-eie, Andrea, f 1835, Gorine (se nedafor), Elen, f 1843, g 1862 m Lars Nilsen fra Hole på Ringerike, ved NSB.

En svigersønn HANS PAULSEN Runni-eie, f ca. 1837, g 1860 m Gorine Nilsd., f 1839, bodde i plassen ei tid. Barn: Andreas 1861-62. I 1865 bodde svigersønnen Lars Nilsen hos Nils med barna Kaja og Anette. Nils var den siste husmannen. Plassen var på en 20 mål jord og ble nedlagt i 1890-åra. Maria Nilsd. 1836-86 var g m

husmann KRISTIAN GULBRANDSEN, hette det da hun døde i 1886 i Eie-hagen.

FLAEN HANS JØRGENSEN ca. 1741-1825, g m Berte Olsd., f ca. 1751, var husm. i 1801. Av barn nevnt Jørgen, f ca. 1782, skredder, Kari, f 1782, Ole, f 1787, Ingeborg Maria, f 1791, Amund, f 1794. Hans ble g 2. gang 1815 m enke Kirsti Hansd. Bjertnes-eie. Plassen var «gammel» i 1804, og helst var det husmenn her før Hans. Han sådde i 1801 1 tn. havre og like mye i 1804. Det samme sådde den andre husmannen i Flaen, Hans Gudmundsen. De hadde 1 ku og 1 sau hver. De betalte 10 og 7 rd. i leie om året.

HANS GUDMUNDSEN ca. 1767-1820, g m Berte Hansd. ca. 1773-1819, var helst svigersønn til Hans Jørgensen. Barn: Gudmund, f 1797, Anne, f 1800, Mari (se neste), Berte, f 1809, g 1836 m Ole Halvorsen Rolstad-eie, Hans 1816-19. En svigersønn tok over plassen:

PÅL OLSEN ca. 1797-1861, g m Mari Hansd., f 1804. Barn: Ole, f 1820, Hans Jakob, f 1822, Inger Kristine 1825-1878, Maren Andrea, f 1828, g 1852 in Ole Gulbrandsen Rustad-eie, Nils (se neste), Karen, f 1833, g 1857 m Amund Olsen Presterudseter i Sør-Odal. En sønn tok over:

Nils PAULSEN 1830-96, g 1853 m Karen Henriksd. Brauter-eie 1828-98. Barn: Maren Henrikke, f 1856, Inga, f ca. 1858, Gina, f 1860, g 1882 m Anton Olsen Hunstad-eie, Ole Ludvig, f 1863, g 1886 m Berta Karoline Johansd., f 1866 på Seterstøa, Mina Karoline, f 1867. Nils Paulsen solgte i 1896 husa i plassen til sønnen Ole Ludvig, som må ha flyttet dens. Plassen ble nedlagt ca. 1885, og Nils Paulsen begynte som fløter. Han bodde fortsatt i husa. Plassen var på ca. 40 mål. Det meste av jorda ligger til garden, litt er solgt til skolen.

ENGA JAKOB MORTENSEN fra Løten ca. 1784-1856, g m Alis Halvorsd. fra Holtet på Skauen ca. 1789-1877, var husm. fra ca. 1812. Barn født her: Karen Dorthea, f 1812, Karen, f 1814, g 1843 m Gulbrand Olsen Haug, Anders, Jakob Kristian 1822-41, Martine Dorthea, f 1825. Karen Jakobsd. Eie-eie fikk i 1834 sønnen Jakob Kristian (se Slåttbråten u. Vormnes) med Johannes Gulbrandsen Auli-eie. Jakob Mortensen kom fra Hedmark som soldat, var på Henni og ble gift med Alis. Han var kjent låsesmed, og det fins mange låser etter ham ennå. Sønnen Anders var smed og gikk omkring og smidde. Jakob hadde barn som var født før han kom hit, bl.a. Mons. Han og broren Anders delte plassen mellom seg. Anders fikk Andersenga og Mons

MONSEENGA MONS JAKOBSEN (1816-81) var g m Helene Hansd. fra Sørum, f 1819. Barn: Martin 1841-52, Jakob Kristian, f 1844, Henrikka, f 1849, kom til Nabben under Heberg, g 1870 m Bernt Olsen Hunstad-eie, Anne Maria, f 1851, g 1874 m Ole Andreas Hansen Hunstad-eie, Lina Marthea, f 1854, Indiana, f 1856, g 1878 m mekaniker Karsten Andersen Likvern, Hans Martin 1859-84. Plassen ble nedlagt ca. 1885. Mons Jakobsen fikk i 1837 dattera Gorine Maria med Marte Gunnersd. Brauter-eie.

ANDERS ENGA ANDERS JAKOBSEN (1821-81) var g m Berte Andrea Olsd. fra Odalen, f ca. 1835. Barn: Oline, f 1860, reiste til Amerika, Jakob 1862-63, Indiana, f 1863, til Amerika, Jakob, f 1866, til Amerika, Karl, f 1869, til Amerika, Marie, f 1871, til Amerika, Andrea, f 1873, til Amerika, Kristian, f 1876, Anton, f 1879. Anders var smed. Enka hans brukte plassen til den ble ned-lagt ca. 1900. Den var større enn Monseenga. Jorda ligger nå til garden.

BAKKEN ANDERS OLSEN, før br. av Store-Eie, slo seg ned i Eiebakken i 1775. Det hadde vært husmenn her før ham. Skiftet ble i 1801 gjort opp etter «avdøde ektefolk Anders Olsen og Lisbet Ola-datter» med 320% rd. i formue og 27% rd. i gjeld. Anders døde alt i 1792. Eldste sønn tok over plassen (se Store-Eie, brukere):

ERIK ANDERSEN ca. 1752-1820, g m Eli Persd. ca. 1761 -1842. Barn: Anders (Andreas), f 1786, g 1807 m Inger Eriksd. Folberg-eie, Per, f og d 1788, Kari 1790 -91, Kari, f 1793, Per (se nedafor). Plassen ble brukt noen år av

OLE ANDERSEN, g m Sigrid Hansd. Barn: Elisabeth, f 1803, Per, f 1807. En sønn til Erik Andersen tok over: PER ERIKSEN 1800-66, g 1820 m Andrea Gulbrandsd. Skøyen 1800-86. Barn: Engebret, f 1823, g m Karoline Monsd. (barn: Peter Markus, f 1849), Gulbrand, f 1825, Andreas, f 1827, Gorine, f 1829, g 1854 m Lars Edvard Ingebretsen Finnskot, Elen Andrea 1831-35, Karen, f 1833, g 1858 m Andreas Ingebretsen Grue-eie (sønn til Ingebret Larsen Årnes-eie), Amund, f 1835, Ole, f 1839, Ellen Andrea, f 1842.

LARS EDVARD INGEBRETSEN, g m Gorine Persd., var her da dattera Thea ble født i 1854. Svigersønnen tok over plassen:

HARALD HANSEN, g m Thea Edvardsd., f 1854. Barn: Elisa 1880-92 på Folberg-eie, Amund 1882-83, Amund, f 1884, Thora, f 1889.

HAUGEN PER SØRENSEN, f ca. 1743, g m Marte Hansd., f ca. 1749, var husm. til Store-Eie i 1801 og bodde visstnok her. Av barn nevnt Berte, f ca. 1776, g 1803 m Kristen Olsen Fuglerud-eie, og Mari, f 1786. Kanskje var det en sønn som tok over:

PER PERSEN ca. 1762-1851, g m Dorte Olsd. Barn: Berte, f ca. 1798, g m Ole Gulbrandsen Svinndals-eie, Ole 1804—?, Ragnhild, f 1811, g m Arne Jakobsen her i plassen. Per sådde 1% tn. havre i 1804 og fødde 1 ku, 2 sauer og 2 geiter. Plassen var «gammel». Per og kona gav opp boet i 1832. Etter at gjelda på 14 spd. var trukket fra, ble det igjen 42 spd. til deling. (En Søren Persen Eie-eie hadde dattera Berte Marie. Hun var 27 år da hun i 1842 ble g m Jens Kristian Hansen Oppåker-eie.) En svigersønn til Per Persen tok over plassen: ARNE JAKOBSEN Bodding ca. 1797-1860, g 1831 m Ragnhild Persd., f 1811, var husmann i mange år. Barn: Maren Andrea, f 1831, g 1877 m Amund Sørensen Pålstua, Jakob Kristian, f 1833, Ole Herman, f 1836, g 1866 m Karen Henrikke Olsd. Eie-eie (34 år), Dortine, f 1839, Andreas 1843-46, Andreas, f 1848.

Sønnen OLE ARNESEN hadde plassen ei tid.

SØRLI JAKOB TORESEN, født ca. 1753, g m Anne Halvorsd., f ca, 1751, var innerst i 1801 og bodde visstnok her. Barn: Tor, f 1788, Mari, f 1792, Anne Marie, f 1798. I 1804 var

AMUND KRISTENSEN ca. 1769-1843 husmann. Han var g m Kari (Man?) .Klemmetsd. ca. 1773-1809. Barn: Kristoffer, f ca. 1798, Eli, f ca. 1801, Mari, f 1809. Plassen blir kalt «ny» i 1804. Amund hadde da 2 sauer og sådde ./8 tn. havre. Amund Kristen-sen ble g 2. gang m Gudbjerg Pålsd. Barn: Mari, f 1813, Gudbjerg, f 1815, Amund (se nedafor).

AMUND AMUNDSEN Sørli, g m Barbro Knutsd., fikk i 1828 sønnen Konrad Kristian. I 1822 fikk den samme Amund dattera Kristine sammen med Elen Hansd. Bjertnes.

AMUND AMUNDSEN, f 1819, g m Gorine Olsd., f ca. 1821, hadde ikke barn. Plassen ble tatt over av OLE OLSEN, f ca. 1846, g m Berte Halvorsd., f ca. 1853 (begge fra Sør-Odal), bodde her i 1875. Barn: Otto, f 1874. I 1875 bodde tre andre familier til leie i Sørli. Sørli var en liten plass. Jorda ligger nå til innmarka. De andre familiene i 1875 var

HANS OLSEN, f 1829, g m Randine Olsd., f 1834. Barn: Anne Marie, f 1861, Ole, f 1863, Andrine, f 1866, Karl, f 1868, Edon, f 1871, Helga, f 1874.

PER PAULSEN, f 1843, g m Kirsti ,7onsd., f 1846 i Sverige.

OLE HANSEN, f 1846, g m Anne Marie Olsd., f 1850. Barn: Ole Hagbart, f 1870, Alette, f 1872, Oline, f 1875.

LINNES OLE ANDERSEN, f ca. 1763, g m Siri Håkensd. f ca. 1765, var husm. fra 1790-åra. Barn: Kari, f ca. 1794, Dorte, f ca. 1795, Olea, f ca. 1798, Lisbet, f ca. 1802. Plassen blir kalt ny i 1804, så trolig var den tatt opp av Ole. Han sådde 1/4 tn. korn i 1801 og 3/8 tn. i 1804. Da var det 1 ku og 1 sau på plassen.

HANS LARSEN, g m Marthea Hansd. Barn: Inger Andrea, f her 1841, Henrikke, f her 1845, Martin, Hans, f 1851 i Sør-Odal. Enka ble i 1858 g m møller

ERIK ANDERSEN på Skøyen-eie, f i Arvika ca. 1812. I 1900 bodde det to familier til leie i Linnes.

PÅLLIA GULBRAND HALSTEINSEN fra Bratsrud fikk overlatt et stykke jord i Eie skog til opprydding og til å bygge en plass TJERNSLI-BRÅTEN eller PÅLLIA kalt, etter muntlig avtale med Peder Schøyen. Den nye eieren gav Gulbrand skriftlig kontrakt i 1784. Inntil plassen var bygd, skulle han ikke svare avgift, seinere 2 rd. året. Gulbrand Halsteinsen, f 1749, var g m Kari Embretsd. ca. 1740-1823. Barn: Hans, som tok over plassen, Anne, f 1777, Embret, f 1781. Gulbrand ble g 2. gang 1820 m Kari Hansd. Åmot, f ca. 1771.

HANS GULBRANDSEN 1774-1830, g m Gudbjerg Olsd., f ca. 1778. Barn: Gulbrand (se neste), Siri, f 1805, g 1834 m Gudmund Gulbrandsen Auli-eie, Ole, f 1809, Kari f 1813, Olea, f 1816. Hans sådde 3 tn. korn i 1801 og like mye i 1804. Da var det 3 kuer, 4 sauer og 2 geiter på plassen. Seinere var

GULBRAND HANSEN Tjernslibråten (1802-66), g 1831 m Eline Gulbrandsd. Auli-eie, husmannsfolk. Barn født her: Hans, f 1833, Karen Marthea, f 1844.

HUSMENN TIL VESLE-EIE HAUGEN ANDERS EMBRETSEN var husm. til han døde i 1800, 54 år gl. Det var sikkert husmenn her før Anders. Han var g m Kari Andersd. ca. 1745-90. Barn: Eli 1780-89, Kari 1785-86. Anders ble g 2. gang 1792 m Eli Simensd. Løken, f ca. 1770. Hun satt med plassen i 1801. Barn: Kari, f 1792, Berte, f 1794, Embret, f 1796, Anders, f 1798, Rønnaug, f 1800. I 1801 ble det sådd 2 tn. havre på plassen. Skiftet ble året etter gjort opp med 6 spd. i formue og hele 35 spd i gjeld. Enka fikk beholde «boets ringe effekter». Hun ble i 1802 g m Ole Ingelsen Folmo. Ny her ble den tidligere brukeren av Vesle-Eie:

AMUND KRISTENSEN, f ca. 1763, g m Lisbet Persd., f ca. 1772. Barn: Lisbet, f ca. 1798, Gudbjerg, f ca. 1800. Amund sådde 1 tn. havre i 1804 og fødde 1 ku, 3 sauer og 3 geiter.

TJERNSLIBRÅTEN OLE OLSEN, f ca. 1830, g m Henrikke Amundsd., f ca. 1826 (begge fra Sør-Odal), var husmannsfolk i 1865. Barn: Gunerius, f 1848, g 1875 m Berte Marie Larsd. fra Aurskog, Mina, f 1855, g 1881 m Karl Hansen Kjus-eie, Lina, f 1855, g 1875 m Ole Olsen Gjersøymyra i Sør-Odal, født på Masterud, Amund, f 1858, Karen, f 1858, g 1896 m Johan Engebretsen Ullerhovs-eie, Oline, f 1860, g 1883 m Edvard Hansen Nyhus i Sør-Odal, f 1861, Oline 1860-63, Pauline, f 1863, Ole, f 1869, g 1895 m Karen Karlsd. Langvasslia. Plassen ble nedlagt ca. 1890, me