Klara ble født på og vokste opp i sitt altfor korte liv, på Klevenberget på Smedsrud på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge.

Hun ble døpt i Årnes kirke i Nes kommune.

Klara døde på samme dag som sin bror: Ingvald Oskar.

Søsteren Dagny døde 4 dager etter sine to søsken: Ingvald Oskar og Klara Emilia.

Dagny Dagny Alvhild Kristiansen Klevenberg (1894-1897) døde 4 dager etter sine to søsken, dvs 9.11.1897 - Ingvald Oskar Ingvald Oskar Kristiansen Klevenberg (1891-1897) og Klara Emilie Klara Emilie Kristiansen Klevenberg (1892-1897), som døde 05.11.1897

Dette var en enorm tragedie, som mora Eli Klevberget og faren Kristian Adolf Olsen Klevenberg aldri kom seg over: å miste tre vidunderlige barn samtidig: to på samme dagen, og éi til fire dager senere.

De ble alle 3 begravet i Årnes kirke i Nes kommune.

Info fra Rolf Stolt.

Kleivberget 156/6 Kristian Olsen (1856 – 1930) kjøpte i 1886. Han var gift med Eli Olsdatter fra Sør-Odal f. 1854. ”Træsliperiarbeider, jordbruker” Barn i 1900: Inga Krestiansdatter Klevberget f. 1880; Krestian f.1884 , ug. Træsliperiarbeider; Ole f.1886; Mina f.1888; Ragna f.1895; Einar f.1897. Deres datter Mary f. 1908 giftet seg med Osvald Eie, Store-Eie. De bosatte seg på b.nr. 21 Søndre Eie og hadde bl.a. en datter Annie.

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Av_Seterst%C3%B8aomr%C3%A5de...

Klara ble født på og vokste opp i sitt altfor korte liv, på Klevenberget på Smedsrud på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge.

Hun ble døpt i Årnes kirke i Nes kommune.

Faren Kristian Klevenbergs herkomst

Klara herstammer gjennom sin far Kristian Adolf Olsen Klevenberg fra noen av de største gårdene i Nes og Sør-Odal, i rette linjer: Frøyhov gård, Nes prestegard / Disen gård, Grinder gård, Kjølstad gård, Hovin gård på Oppakermoen, Hovin gård på Vormsund, Frydenlund gård, Valstad gård, Brustad gård, Arnestad gård, Vøyen gård, Nordby gård, Dystland gård, Skårer gård, Rakkestad gård, Skarning gård, Strøm gård, Berg gård, Yn gård, Henni gård, Runni gård, Øvre Skøyen gård, Klodsbodding gård, Auli gård

Kristians mor Inge Andrea Ingebrigtsdatter Mørkholtet var 26 år gammel tjenestepike på Kjølstadeie, hos Hans Gulbrandsen Bekken og Kari Torstensdatter.

Deres sønn Ole Martin Hansen Kjølstadeie var 16 år i 1855, og han var da kjæreste med gårdens tjenestejente Inge, og de fikk en sønn sammen: Kristian Adolf Olsen Klevenberg

Inge oppfostret Kristian som alenemor, hos sine foreldre Ingebrigt / Engebret Christensen og Mari Hansdatter - på Trangsrud. Det var en beskyttet oppvekst på Baronskogen.

Baronskogen

Baronskogen er 47000 mål stort skogområde på Rakeie, Skauen i Nes og Sør-Odal kommuner. Dagens eiere er i hovedsak Andvord-familien og investor Christen Sveaas, som også eier Kistefoss museum med The Twist-bygget

AndvordGruppen AS er idag organisert som et konsern med 3 ulike forretningsområder Eiendomsforvaltning- og utvikling i Andvord Eiendom AS, industriell investeringsvirksomhet i Andvord Invest AS og finansiell investeringsvirksomhet i Andvord AS

Nyere eierhistorikk I 1762 kjøpte major, senere oberst Christian Heyerdahl (1723 - 1802) Colonel Christian Halvorssøn Heyerdahl halve Runni gård i Nes med tilhørende skog. Gården omfattet plassene Bjørknes, Rakeie og Mageli. Året etter fikk han skjøte på den andre halvdelen av Runni gård. I 1787 solgte han 8/11 av gården, men beholdt skogen.

Christian Heyerdahl kjøpte resten av Runni gård i 1787 og samlet den til 1 bruk og med betydelige skogarealer. Han var i mannslinje av Haneborgslekt i Aurskog. Han eide store jord- og skogeiendommer i Høland og var denne bygdas desidert rikeste mann. Han eide blant annet stor-gårdene Fosser i Høland og Eidsverket på Bjørkelangen. Kort etter oppkjøpet i 1787 soigte Heyerdahl selve jordeiendommen, men beholdt mye av den store Runniskogen rundt Rakeie, Bjørknes og Netmangen. Sønnen, sorenskriver Halvor Heyerdahl (1748-1819) i Gudbrandsdalen, Halvor Christiansen Heyerdahl overtok skogeiendommen. Han solgte den senere. Etter at den da hadde vært ute av slekten noen år, kjøpte han den tilbake i 1811.

5.november 1820 fikk baron Christian Fredrik Wedel Jarlsberg Christian Frederik Wedel-Jarlsberg skjøte på Runni Skog, inkludert flere andre eiendommer, som samlet heretter ble kalt Baronskogen. Området ligger geografisk plassert nordøst i Nes Kommune i Akershus med grense til Hedmark.

19.januar 1900 kjøpte A/S Stangeskovene halvparten av skogen, som de til dags dato eier og leier ut til bl.a jaktterreng.

Eksklusiv småviltjakt på Baronskogen - småviltjakt på 13.300 dekar, Nes i Akershus. Stangeskovene AS tilbyr eksklusiv småviltjakt på Baronskogen for inntil 5 våpen per periode. Et 13.300 dekar stort terreng i Nes, Akershus. Mulig å leie med hytte med strøm og jakt fra verandaen.

Vi selger småviltkort for Rakeie (31.000 da). Området er preget av et aktivt skogbruk, men med vern av de viktigste skogsfuglbiotopene. Her finner du granforyngelser med orrfugl og jerpe og gammeltiuren beiter på hogstflater og gammelskog. Om våren spilles det i blandingsskog og på myrene. Du kan velge å jakte veinært, eller du kan gå deg lenger inn på de bommede skogsbilveiene hvor risikoen for å treffe på andre jegere er mindre.

Rakeie gravplass ble anlagt i 1887, og brukt til 1927. Godseier Niels Anker Stang og en slektning eide da Baronskogen. I dag er Rakeie gravplass fredet, og blir vedlikeholdt på dugnad hver sommer (første fredag i juli). Grunnen til Rakeie gravplass ble opprettet var at jordfestelsen ble foretatt så lang tid etter begravelsen på grunn av uframkommelig kirkevei, slik at inntrykket av minnehøytiden ble borte. I 1903 fikk befolkningen reist sitt eget kapell like i nærheten: Mangen kapell, som idag brukes til kirkelige handlinger. Rakeie gravplass var benyttet av dem som bodde i Baronskogen og andre skoger som tilhørte Anker H. Stang – senere A/S Stangeskovene. 25 bosteder i området rundt (Aurskog, Nes og Sør-Odal) brukte gravplassen: Gran, Buhol, Tangen, Myrvold, Brattlia, Netmangen, Grueseter, Brateseter, Gransbråten, Skøyenseter, Skillinghaug, Øvre Takholtlia, Nedre Takholtlia, Rakeie, Pålerud, Buneset, Søndre Rakeie, Midtre Rakeie, Nordre Rakeie, Søndre Bjørknes, Nordre Bjørknes, Søndre Haukelia, Nordre Haukelia, Øvre Haakelien, og Nedre Haakelien. Den første som ble gravlagt der var Gunhild Bjørknes i 1887, den siste var Andreas Sørensen Buhol i 1927.

Kilder:

• Raumnes historielag

• Stangeskovene AS

• Småviltjaktkort

• Rakeie gravplass

Den gamle plass

En fordommer aften, stille, lun
jeg følger stien til en gammel plass,
der står den gamle stuen, værbitt, brun,
litt skjev og tynget, mellom trær og grass

Jeg stanser først ved grinden, morken, grå,
det er no eget med den gamle grind,
den har nok mange minner som den bærer på,
for det er merker etter hjerter, som er skåret inn,

Kanskje nettopp, slik en kveld
gutt og jente hadde stevnemøte her,
kanskje denne grinden har vært vitne tell,
mangt et løfte, store ord, og alt det der?

Jeg åpner, lukker så den gamle grind
varsomt videre jeg går,
Å - det er no, som rører ved mitt sinn,
en egen eim i mot meg slår.

En eim av syrénblomst så skjønn,
jeg synes nesten som her folket lever,
Ja - denne syren, er det som er igjen
av arbeide fra travle never.

Sist jeg var her, var det også blomstringstid
et hav av roser, løytnants hjerte,
nå er det visnet, er ferdig med sin tid,
jeg føler så et stikk av smerte.

Hånden stryker stueveggen, sprokken, ru
tæret av de mange, lange, år,
men for meg er du - er du
et tegn på trivsel der du står.

For det var alltid ro og trivsel innenfor den gamle hytte,
husker der i skumringstimen alle satt,
vi kunne sitte der så spente, lytte,
da det om tusser, troll og nisser ble fortalt.

Særlig julen hadde egen sjarme,
da bestemor den gamle stuelampen tente,
og den store ovnen fylte rommet med sin varme,
samt lukt av røkelse vi da i stuen kjente.

Ja - slik jeg kunne drømme - atter drømme,
om alt det gamle som en gang var,
i mitt indre vil jeg alltid gjømme,
dette minne om en stue, bestemor og bestefar.

Aftensolen sender sine gylne stråler,
over stuen der den står,
mitt farvell - det blir no'n tårer,
i det jeg vender meg og går.

Diktet av Privat

Om plassen Klevenberget på Smedsrud, Seterstøa i Nes kommune, Viken.

Opplesning av Private User ligger under bilder/media.

Klara døde på samme dag som sin bror: Ingvald Oskar.

Søsteren Dagny døde 4 dager etter sine to søsken: Ingvald Oskar og Klara Emilia.

Dagny Dagny Alvhild Kristiansen Klevenberg (1894-1897) døde 4 dager etter sine to søsken, dvs 9.11.1897 - Ingvald Oskar Ingvald Oskar Kristiansen Klevenberg (1891-1897) og Klara Emilie Klara Emilie Kristiansen Klevenberg (1892-1897), som døde 05.11.1897

Dette var en enorm tragedie, som mora Eli Klevberget og faren Kristian Adolf Olsen Klevenberg aldri kom seg over: å miste tre vidunderlige barn samtidig: to på samme dagen, og éi til fire dager senere.

De ble alle 3 begravet i Årnes kirke i Nes kommune.

Info fra Rolf Stolt.

Kleivberget 156/6 Kristian Olsen (1856 – 1930) kjøpte i 1886. Han var gift med Eli Olsdatter fra Sør-Odal f. 1854. ”Træsliperiarbeider, jordbruker” Barn i 1900: Inga Krestiansdatter Klevberget f. 1880; Krestian f.1884 , ug. Træsliperiarbeider; Ole f.1886; Mina f.1888; Ragna f.1895; Einar f.1897. Deres datter Mary f. 1908 giftet seg med Osvald Eie, Store-Eie. De bosatte seg på b.nr. 21 Søndre Eie og hadde bl.a. en datter Annie.

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Av_Seterst%C3%B8aomr%C3%A5de...