Einar ble født og vokste opp på Klevenberget på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge.

Lekekameratene til Mary Eie og søsknene hennes på Klevenberget: Borghild, Karsten og Aksel Gjersøyen - barn av Karl Gjersøyen og Petra Gjersøyen bor samtidig i 1910 på Smedsrud gård, som er den tilgrensende nabogården til Klevenberget. Gjersøyen gård er nabogården til Maarud gård, og Skøyen gård, alle omtalt som gods på 1700-1800-tallet - ved Store-Eie gård på Seterstøa.

Han ble døpt og konfirmert i Årnes kirke på Årnes.

Han ble gift i Årnes kirke 2. juni 1927.

Giftermål: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000004761720

Han flyttet etterhvert til Frogner i Oslo, postnummer 0301 - og døde så der.

Postnummeret 0301 Oslo ligg i Oslo kommune, bydel Frogner.

Lengde- og breiddegrad:

59.92950 10.71740 59° 55′ 46″ N 10° 43′ 2″ A UTM: 32V 595989 6644805

Kilde: https://www.erikbolstad.no/postnummer-koordinatar/?postnummer=0301

Einar fikk barn: Hiørdis Holmstrøm, med sin juridiske "søster" Gudrun Holmstrøm.

Gudruns datter Hjørdis Synnøe Johansen født i 1911 - da var Gudrun blitt gravid 16 år gammel, og barnefaren Einar Osvald Kristensen Klevenberg var bare 12 år gammel da han gjorde Gudrun gravid. Einar var Gudruns juridiske "bror" - selv om de har 4 biologisk forskjellige foreldre. Dattera Hjørdis ble født 4 dager før Einars 13 års fødselsdag. Hjørdis vokste opp på Klevenberget. Gudrun var selv svært ung og bodde da i Oslo, og ville ikke at dattera skulle vokse opp der. Det var bedre oppvekst på landet på Klevenberget.

? flytta Einar til sin søster Emma Myrvang til hennes store gård, siden Einars barn tok etternavnet Myrvang, og ikke beholdt etternavnet Klevenberget?

Info fra Rolf Stolts håndtegnede slektstre (vist på begravelsen til Annie Ragnesjö).

Dødsattest: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001682980

Kilder:

• Folketellingen 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036387005955

  ---

Kleivberget 156/6 Kristian Olsen (1856 – 1930) kjøpte i 1886. Han var gift med Eli Olsdatter fra Sør-Odal f. 1854. ”Træsliperiarbeider, jordbruker” Barn i 1900: Inga Krestiansdatter Klevberget f. 1880; Krestian f.1884 , ug. Træsliperiarbeider; Ole f.1886; Mina f.1888; Ragna f.1895; Einar f.1897. Deres datter Mary f. 1908 giftet seg med Osvald Eie, Store-Eie. De bosatte seg på b.nr. 21 Søndre Eie og hadde bl.a. en datter Annie.

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Av_Seterst%C3%B8aomr%C3%A5de...

Einar ble født og vokste opp på Klevenberget på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge.

Faren Kristian Klevenbergs herkomst

Einar herstammer gjennom sin far Kristian Adolf Olsen Klevenberg fra noen av de største gårdene i Nes og Sør-Odal, i rette linjer: Frøyhov gård, Nes prestegard / Disen gård, Grinder gård, Kjølstad gård, Hovin gård på Oppakermoen, Hovin gård på Vormsund, Frydenlund gård, Valstad gård, Brustad gård, Arnestad gård, Vøyen gård, Nordby gård, Dystland gård, Skårer gård, Rakkestad gård, Skarning gård, Strøm gård, Berg gård, Yn gård, Henni gård, Runni gård, Øvre Skøyen gård, Klodsbodding gård, Auli gård

Kristians mor Inge Andrea Ingebrigtsdatter Mørkholtet var 26 år gammel tjenestepike på Kjølstadeie, hos Hans Kjølstadeie og Kari Kjølstadeie.

Deres sønn Ole Martin Hansen Kjølstadeie var 16 år i 1855, og han var da kjæreste med gårdens tjenestejente Inge, og de fikk en sønn sammen: Kristian Adolf Olsen Klevenberg

Inge oppfostret Kristian som alenemor, hos sine foreldre Ingebrigt / Engebret Christensen og Mari Hansdatter - på Trangsrud. Det var en beskyttet oppvekst på Baronskogen.

Baronskogen

Baronskogen er 47000 mål stort skogområde på Rakeie, Skauen i Nes og Sør-Odal kommuner. Dagens eiere er i hovedsak Andvord-familien og investor Christen Sveaas, som også eier Kistefoss museum med The Twist-bygget

AndvordGruppen AS er idag organisert som et konsern med 3 ulike forretningsområder Eiendomsforvaltning- og utvikling i Andvord Eiendom AS, industriell investeringsvirksomhet i Andvord Invest AS og finansiell investeringsvirksomhet i Andvord AS

Nyere eierhistorikk I 1762 kjøpte major, senere oberst Christian Heyerdahl (1723 - 1802) Colonel Christian Halvorssøn Heyerdahl halve Runni gård i Nes med tilhørende skog. Gården omfattet plassene Bjørknes, Rakeie og Mageli. Året etter fikk han skjøte på den andre halvdelen av Runni gård. I 1787 solgte han 8/11 av gården, men beholdt skogen.

Christian Heyerdahl kjøpte resten av Runni gård i 1787 og samlet den til 1 bruk og med betydelige skogarealer. Han var i mannslinje av Haneborgslekt i Aurskog. Han eide store jord- og skogeiendommer i Høland og var denne bygdas desidert rikeste mann. Han eide blant annet stor-gårdene Fosser i Høland og Eidsverket på Bjørkelangen. Kort etter oppkjøpet i 1787 soigte Heyerdahl selve jordeiendommen, men beholdt mye av den store Runniskogen rundt Rakeie, Bjørknes og Netmangen. Sønnen, sorenskriver Halvor Heyerdahl (1748-1819) i Gudbrandsdalen, Halvor Christiansen Heyerdahl overtok skogeiendommen. Han solgte den senere. Etter at den da hadde vært ute av slekten noen år, kjøpte han den tilbake i 1811.

5.november 1820 fikk baron Christian Fredrik Wedel Jarlsberg Christian Frederik Wedel-Jarlsberg skjøte på Runni Skog, inkludert flere andre eiendommer, som samlet heretter ble kalt Baronskogen. Området ligger geografisk plassert nordøst i Nes Kommune i Akershus med grense til Hedmark.

19.januar 1900 kjøpte A/S Stangeskovene halvparten av skogen, som de til dags dato eier og leier ut til bl.a jaktterreng.

Eksklusiv småviltjakt på Baronskogen - småviltjakt på 13.300 dekar, Nes i Akershus. Stangeskovene AS tilbyr eksklusiv småviltjakt på Baronskogen for inntil 5 våpen per periode. Et 13.300 dekar stort terreng i Nes, Akershus. Mulig å leie med hytte med strøm og jakt fra verandaen.

Vi selger småviltkort for Rakeie (31.000 da). Området er preget av et aktivt skogbruk, men med vern av de viktigste skogsfuglbiotopene. Her finner du granforyngelser med orrfugl og jerpe og gammeltiuren beiter på hogstflater og gammelskog. Om våren spilles det i blandingsskog og på myrene. Du kan velge å jakte veinært, eller du kan gå deg lenger inn på de bommede skogsbilveiene hvor risikoen for å treffe på andre jegere er mindre.

Rakeie gravplass ble anlagt i 1887, og brukt til 1927. Godseier Niels Anker Stang og en slektning eide da Baronskogen. I dag er Rakeie gravplass fredet, og blir vedlikeholdt på dugnad hver sommer (første fredag i juli). Grunnen til Rakeie gravplass ble opprettet var at jordfestelsen ble foretatt så lang tid etter begravelsen på grunn av uframkommelig kirkevei, slik at inntrykket av minnehøytiden ble borte. I 1903 fikk befolkningen reist sitt eget kapell like i nærheten: Mangen kapell, som idag brukes til kirkelige handlinger. Rakeie gravplass var benyttet av dem som bodde i Baronskogen og andre skoger som tilhørte Anker H. Stang – senere A/S Stangeskovene. 25 bosteder i området rundt (Aurskog, Nes og Sør-Odal) brukte gravplassen: Gran, Buhol, Tangen, Myrvold, Brattlia, Netmangen, Grueseter, Brateseter, Gransbråten, Skøyenseter, Skillinghaug, Øvre Takholtlia, Nedre Takholtlia, Rakeie, Pålerud, Buneset, Søndre Rakeie, Midtre Rakeie, Nordre Rakeie, Søndre Bjørknes, Nordre Bjørknes, Søndre Haukelia, Nordre Haukelia, Øvre Haakelien, og Nedre Haakelien. Den første som ble gravlagt der var Gunhild Bjørknes i 1887, den siste var Andreas Sørensen Buhol i 1927.

Kilder:

• Raumnes historielag

• Stangeskovene AS

• Småviltjaktkort

• Rakeie gravplass

Den gamle plass

En fordommer aften, stille, lun jeg følger stien til en gammel plass,
der står den gamle stuen, værbitt, brun,
litt skjev og tynget, mellom trær og grass

Jeg stanser først ved grinden, morken, grå,
det er no eget med den gamle grind,
den har nok mange minner som den bærer på,
for det er merker etter hjerter, som er skåret inn,

Kanskje nettopp, slik en kveld
gutt og jente hadde stevnemøte her,
kanskje denne grinden har vært vitne tell,
mangt et løfte, store ord, og alt det der?

Jeg åpner, lukker så den gamle grind
varsomt videre jeg går,
Å - det er no, som rører ved mitt sinn,
en egen eim i mot meg slår.

En eim av syrénblomst så skjønn,
jeg synes nesten som her folket lever,
Ja - denne syren, er det som er igjen
av arbeide fra travle never.

Sist jeg var her, var det også blomstringstid
et hav av roser, løytnants hjerte,
nå er det visnet, er ferdig med sin tid,
jeg føler så et stikk av smerte.

Hånden stryker stueveggen, sprokken, ru
tæret av de mange, lange, år,
men for meg er du - er du
et tegn på trivsel der du står.

For det var alltid ro og trivsel innenfor den gamle hytte,
husker der i skumringstimen alle satt,
vi kunne sitte der så spente, lytte,
da det om tusser, troll og nisser ble fortalt.

Særlig julen hadde egen sjarme,
da bestemor den gamle stuelampen tente,
og den store ovnen fylte rommet med sin varme,
samt lukt av røkelse vi da i stuen kjente.

Ja - slik jeg kunne drømme - atter drømme,
om alt det gamle som en gang var,
i mitt indre vil jeg alltid gjømme,
dette minne om en stue, bestemor og bestefar.

Aftensolen sender sine gylne stråler,
over stuen der den står,
mitt farvell - det blir no'n tårer,
i det jeg vender meg og går.

Diktet av Private

Om plassen Klevenberget på Smedsrud, Seterstøa i Nes kommune, Viken.

Opplesning av Private User ligger under bilder/media.

Lekekameratene til Mary Eie og søsknene hennes på Klevenberget: Borghild, Karsten og Aksel Gjersøyen - barn av Karl Gjersøyen og Petra Gjersøyen bor samtidig i 1910 på Smedsrud gård, som er den tilgrensende nabogården til Klevenberget. De forpakter da Smedsrud gård fra Osvald Eie slektning Julius Halvorsen Sandaker

Gjersøyen gård er nabogården til Maarud gård, og Skøyen gård, alle omtalt som gods på 1700-1800-tallet - ved Store-Eie gård på Seterstøa.

Han ble døpt og konfirmert i Årnes kirke på Årnes.

Han ble gift i Årnes kirke 2. juni 1927.

Giftermål

Einar bodde en stund på Haga i Nes kommune.

Einar var svært spenstig i kroppen, og atletisk bygd. Han var en idrettsmann.

Einar bodde i villaen ved siden av Morterud på Årnes (eid av Hjørdis Morterud, søstera til Kunnigunde Kristensen Fjug).

Einar var far til Hans Myrvang, som var gift med Laila Myrvang.

Da kona Signe / Segine Kristine Klevenberg druknet i Funnefossen, satte Einar sønnen bort til Emma Myrvang

Per Klevenberg forteller

Jeg ble ikke kjent med min farfar Einar Osvald Kristensen Klevenberg.

Min morfar Petter Olav Myrvang kom fra gården Myrvang ved Fuglefjellveien (se kart under bilder) sør for elva Vorma.

Olav giftet seg med Olga Avilde Myrvang og de fikk barna Kari Kristensen Myrvang, Herdis Klevenberg og Hans Jørgen Myrvang. Hans Jørgen gitet seg med Private og hun lever i dag.

Min far Bjarne Klevenberg vokste opp på Klevenberget på Seterstøa i Nes kommune, hos sin farfars Kristian Adolf Olsen Klevenberg 2. kone, altså i praksis "farmor" Marie (Maria) Klevenberg, og Reidar Olsen Klevenberg.

Da min farmor Signe / Segine Kristine Klevenberg tragisk druknet i Funnefossen i Glomma, flyttet han til Nordre Myrvang gård, som ligger nord for Vorma på Oppakermoen. Det er altså to ulike Myrvang gårder i Nes kommune, og begge er tilknyttet familien min.

Han flyttet etterhvert til Frogner i Oslo, postnummer 0301 - og døde så der.

Postnummeret 0301 Oslo ligg i Oslo kommune, bydel Frogner.

Lengde- og breiddegrad:

59.92950 10.71740 59° 55′ 46″ N 10° 43′ 2″ A UTM: 32V 595989 6644805

Kilde: Erik Bolstad

Einar fikk barn: Hiørdis Holmstrøm, med sin juridiske "søster" Gudrun Holmstrøm.

Gudruns datter Hjørdis Synnøe Johansen født i 1911 - da var Gudrun blitt gravid 16 år gammel, og barnefaren Einar Osvald Kristensen Klevenberg var bare 12 år gammel da han gjorde Gudrun gravid. Einar var Gudruns juridiske "bror" - selv om de har 4 biologisk forskjellige foreldre. Dattera Hjørdis ble født 4 dager før Einars 13 års fødselsdag. Hjørdis vokste opp på Klevenberget. Gudrun var selv svært ung og bodde da i Oslo, og ville ikke at dattera skulle vokse opp der. Det var bedre oppvekst på landet på Klevenberget.

? flytta Einar til sin søster Emma Myrvang til hennes store gård, siden Einars barn tok etternavnet Myrvang, og ikke beholdt etternavnet Klevenberget?

Info fra Rolf Stolts håndtegnede slektstre (vist på begravelsen til Annie Ragnesjö).

Dødsattest

Kilder:

• Folketellingen 1910

  ---

Kleivberget 156/6 Kristian Olsen (1856 – 1930) kjøpte i 1886. Han var gift med Eli Olsdatter fra Sør-Odal f. 1854. ”Træsliperiarbeider, jordbruker” Barn i 1900: Inga Krestiansdatter Klevberget f. 1880; Krestian f.1884 , ug. Træsliperiarbeider; Ole f.1886; Mina f.1888; Ragna f.1895; Einar f.1897. Deres datter Mary f. 1908 giftet seg med Osvald Eie, Store-Eie. De bosatte seg på b.nr. 21 Søndre Eie og hadde bl.a. en datter Annie.

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her