Reidar ble født på Klevenberget, på Smedsrud på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge. Han bodde hele livet på Klevenberget.

Han ble døpt, konfirmert, og begravet på Årnes kirke, i Nes kommune.

Dåpsattest 18.03.1905: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000033467509

Gravminne på Årnes kirkegård: https://slektogdata.no/gravminner/grav/87e467d4-c5ec-4abf-868e-3a60... Kildereferanse: Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 87e467d4-c5ec-4abf-868e-3a60e6935b35, minneside basert på bilder og gravminnedata for Reidar Klevenberg, (18.mars 1905 - 01.august 1975).

Dødsattest: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002389157

Reidar var ugift og hadde ingen barn.

Se historien til Klevenberget under Kristian Adolf Olsen Klevenberg.

Lekekameratene til Mary Eie og søsknene hennes på Klevenberget: Borghild, Karsten og Aksel Gjersøyen - barn av Karl Gjersøyen og Petra Gjersøyen bor samtidig i 1910 på Smedsrud gård, som er den tilgrensende nabogården til Klevenberget. Gjersøyen gård er nabogården til Maarud gård, og Skøyen gård, alle omtalt som gods på 1700-1800-tallet - ved Store-Eie gård på Seterstøa.

"Reidar bodde i alle år, hele sitt liv i barndomshjemmet på Klevenberget i Nes kommune ved Seterstøa. Han trivdes godt her, og bodde alene. Han arbeidet lite, hadde kun strøjobber, og hadde derfor smått med penger. Men klarte seg allikevel. Han var svært sosial og gikk rundt på bygda og snakket med alle - derfor var han også en populær gjest, fordi han hadde så mye sladder å videre fortelle. Hvert hus han besøkte, gav ham jo litt mat og kaffe, og slik fikk Reidar metta si. Han var ikke så flink til å holde hus og hjem i orden, det var slitt og ofte skittent på Klevenberget. Hans halvsøster Gudrun Holmstrøm besøkte ham nå og da, og bodde sammen med han i noen uker av gangen: Gudrun var et rivjern til å arbeide, og satte straks etter ankomst i gang med full hovedrengjøring av hele Klevenberget huset. Reidar ble da helt stresset av alt styret og arbeidet som Gudrun effektivt utførte.

Det ble drevet pelsrevoppdrett på Klevnberget i Reidars tid, han eide ikke revene, han bare røktet dem, og stelte dem litt og fôret. Det luktet voldsomt sterkt revepiss der oppe på klevnberg plassen i de årene som reverøktingen pågikk. Magnhild Greni eide revene, og hun bodde på Grefsen. Hun var fra Torstugreina, og het Magnhild Eriksen som pikenavn. Private og Wiolet Liza Eie bodde i Torstugreina en stund mens de var gift. Magnhild prata enormt mye, hun prata før bildøra gikk opp. Og hun var gift med en vaskepulverkjører på Lilleborg fabrikker, det var statusjobb, sa han selv.

Kjæresten til Odd Atle Eie fra København: Nanna bodde hos Magnhild på Grefsen.

Pelsrevoppdrettet ble gjort under 2. verdens krig.

Reidar likte veldig godt å ligge på sengen hele dagen, og høre på radioen.

Skattemyndighetene trodde ikke på at Reidar kunne ha så lav inntekt, som han oppgå: 0 inntekt i mange år - så de skjønnsliknet ham og ila ham en stor straffeskatt - Reidar måtte da jobbe voldsomt hardt i ca ett år, for å klare å nedbetale denne ekstraskatten.

Reidar lo og lo ofte, en svært smittende latter. Gjensynsgleden var veldig stor, da hans søster Mary Eie besøkte ham, noe hun gjorde ofte. Mary gikk over dalen én gang hver uke, fra sitt bosted på Teie på Eie gård, på Seterstøa, for å besøke Reidar. Sverre Eie kjørte også som mor Mary til Reidar på besøk, og de kjøpte da alltid med seg julekake, syltetøy, smør og kaffe til en liten fest, fordi Reidar aldri hadde noenting hjemme å spise. Han hadde kun vann til kaffen.

Det var kun sti/kjerrevei opp bakken til Klevnberget, og som oftest parkerte besøkende nede på veien, og gikk opp bakken. Da de kom opp til Klevenberget, stod alltid Reidar og ventet i ytterdøra - det virket som at han alltid fikk en føling, et forvarsel om at nå var besøkende på vei til ham. " Info fra Sverre Eie som kjente Reidar godt personlig, gjennom oppveksten.

Reidar gikk ofte opp i Finnholtgrenda og besøkte venner og slekt. Han var også ofte i Trangsrud området og i Mørkholtet, og i Holtet på Rakeievegen. Han gikk mye rundt og besøkte folk, for å ha selskap: han var svært sosial, han hadde ingen kone eller barn, ingen egen barneflokk. Han besøkte Hjørdis veldig ofte, han var halvonkel til Hjørdis Synnøe Johansen. Gudrun Holmstrøm var hver sommer på Klevenberget og vasket, og styrte og hadde ferietur på Klevenberget. Gudrun kommanderte også Reidar til økt innsats i arbeidet, men med dårlig resultat. Reidar slappet av.

Turbilder fra Røsåsen, Almåsen og Flæman

Fadderene var Johanne Larsen, Ole Olsen (som giftet seg i løpet av livet), Kristian Kristiansen fra Kleven (som giftet seg i løpet av livet), og Gudbrand Hansen fra Funni (som ikke giftet seg i løpet av livet).

Info fra Rolf Stolt.

Det ryktes på Seterstøa at Reidar Klevenbergets Reidar Olsen Klevenberg far var Ivar Kleven Ivar Torstein Kleven, nabo til småbruket Klevenberget, dvs at Marie Klevenberget Marie (Maria) Klevenberg hadde barn med 5 ulike menn. Dette er ikke verifisert. Reidar levde hele livet som sønn av Kristian Klevenberget Kristian Adolf Olsen Klevenberg

Både Ivar Kleiva og Reidar Klevenberg var svært like i både oppførsel og væremåte - de hadde begge en ekstremt rungende og smittsom latter, og de lo av ALT - okke som. Noe INGEN andre i Klevenberget slekta gjorde, foruten altså Reidar, og hans (etter sigende) far: Ivar Kleven (ofte uttalt "Kleiva")

• Dåpen til Reidar 18.03.1905: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000033467509 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000020495803 Det var ingen faddere i dåpen til Reidar, noe som var høyst uvanlig. Reidar står heller ikke oppført med noe etternavn! noe som kan indikere at Ivar Kleven var den biologiske faren.

  ---

Noen av karene som var i slekt etter Reidar Klevenberget, flytta til Finnholtgreina - og de kom til arvedelinga etter han.

Info fra Sverre Eie

Bodde på stedet Klevenberget, på Jansbergvegen 21, 2150 Årnes i Viken fylke https://maps.app.goo.gl/YZ2xpGCFSAiX4LjH6

Kleivberget 156/6 Kristian Olsen (1856 – 1930) kjøpte i 1886. Han var gift med Eli Olsdatter fra Sør-Odal f. 1854. ”Træsliperiarbeider, jordbruker” Barn i 1900: Inga Krestiansdatter Klevberget f. 1880; Krestian f.1884 , ug. Træsliperiarbeider; Ole f.1886; Mina f.1888; Ragna f.1895; Einar f.1897. Deres datter Mary f. 1908 giftet seg med Osvald Eie, Store-Eie. De bosatte seg på b.nr. 21 Søndre Eie og hadde bl.a. en datter Annie.

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Av_Seterst%C3%B8aomr%C3%A5de...

Hedvig Kleven og ektemannen Ole Torstein Kleven holdt på å kjøpe Klevenberget stedet (se lokalkart under bilder) tilbake til Kleven slekta, på auksjonen etter Reidar Klevenbergets Reidar Olsen Klevenberg død. Hedvig bød 50 000 kr. Så fikk Annie Ragnesjö Annie Ragnesjö og ektemannen Henning Ragnesjö Bokbindermester Henning Herman Torbjörn Svensson Ragnesjö låne ytterligere 5000 kr fra Sverre Eie Sverre Eie, så de bød 55 000 kr: og da ga Hedvig seg.

Sverre skulle på skog på Klevenberget som kompensasjon for de 5000 kr, men det ble ingenting av. Istedenfor fikk han tilbake pengene med noe renter.

Kjell Wang Ordfører Kjell Armann Wang møtte opp på auksjonen av dødsboet til Reidar Klevenberget Reidar Olsen Klevenberg i 1975 på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge. Der var kun direkte slekt invitert, og Kjell var der trolig på vegne av sin far, eller sin mor. Det betyr at faren eller moren til Kjell Wang var i direkte slekt med Reidar Klevenberget. Sverre Eie måtte sette på knipetengene på hjulene for å komme opp: auksjonen var på vinteren.

Kilder:

• Folketellingen i 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036387005956

Reidar ble født på Klevenberget, på Smedsrud på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge. Han bodde hele livet på Klevenberget.

Reidar var et lite spedbarn, og var liten og spe av vekst i barneårene. Han var liten også som voksen.

Han ble døpt, konfirmert, og begravet på Årnes kirke, i Nes kommune.

Dåpsattest 18.03.1905

Fadderene var Johanne Larsen, Ole Olsen (som giftet seg i løpet av livet), Kristian Kristiansen Kleven fra Kleven (som giftet seg i løpet av livet), og Gudbrand Hansen fra Funni (som ikke giftet seg i løpet av livet).

Info fra Rolf Erlander Thorleif Stolt

Faren Kristian Klevenbergs herkomst

Reidar herstammer gjennom sin far Kristian Adolf Olsen Klevenberg fra noen av de største gårdene i Nes og Sør-Odal, i rette linjer: Frøyhov gård, Nes prestegard / Disen gård, Grinder gård, Kjølstad gård, Hovin gård på Oppakermoen, Hovin gård på Vormsund, Frydenlund gård, Valstad gård, Brustad gård, Arnestad gård, Vøyen gård, Nordby gård, Dystland gård, Skårer gård, Rakkestad gård, Skarning gård, Strøm gård, Berg gård, Yn gård, Henni gård, Runni gård, Øvre Skøyen gård, Klodsbodding gård, Auli gård

Kristians mor Inge Andrea Ingebrigtsdatter Mørkholtet var 26 år gammel tjenestepike på Kjølstadeie, hos Hans Gulbrandsen Bekken og Kari Torstensdatter.

Deres sønn Ole Martin Hansen Kjølstadeie var 16 år i 1855, og han var da kjæreste med gårdens tjenestejente Inge, og de fikk en sønn sammen: Kristian Adolf Olsen Klevenberg

Inge oppfostret Kristian som alenemor, hos sine foreldre Ingebrigt / Engebret Christensen og Mari Hansdatter - på Trangsrud. Det var en beskyttet oppvekst på Baronskogen.

Baronskogen

Baronskogen er 47000 mål stort skogområde på Rakeie, Skauen i Nes og Sør-Odal kommuner. Dagens eiere er i hovedsak Andvord-familien og investor Christen Sveaas, som også eier Kistefoss museum med The Twist-bygget

AndvordGruppen AS er idag organisert som et konsern med 3 ulike forretningsområder Eiendomsforvaltning- og utvikling i Andvord Eiendom AS, industriell investeringsvirksomhet i Andvord Invest AS og finansiell investeringsvirksomhet i Andvord AS

Nyere eierhistorikk I 1762 kjøpte major, senere oberst Christian Heyerdahl (1723 - 1802) Colonel Christian Halvorssøn Heyerdahl halve Runni gård i Nes med tilhørende skog. Gården omfattet plassene Bjørknes, Rakeie og Mageli. Året etter fikk han skjøte på den andre halvdelen av Runni gård. I 1787 solgte han 8/11 av gården, men beholdt skogen.

Christian Heyerdahl kjøpte resten av Runni gård i 1787 og samlet den til 1 bruk og med betydelige skogarealer. Han var i mannslinje av Haneborgslekt i Aurskog. Han eide store jord- og skogeiendommer i Høland og var denne bygdas desidert rikeste mann. Han eide blant annet stor-gårdene Fosser i Høland og Eidsverket på Bjørkelangen. Kort etter oppkjøpet i 1787 soigte Heyerdahl selve jordeiendommen, men beholdt mye av den store Runniskogen rundt Rakeie, Bjørknes og Netmangen. Sønnen, sorenskriver Halvor Heyerdahl (1748-1819) i Gudbrandsdalen, Halvor Christiansen Heyerdahl overtok skogeiendommen. Han solgte den senere. Etter at den da hadde vært ute av slekten noen år, kjøpte han den tilbake i 1811.

5.november 1820 fikk baron Christian Fredrik Wedel Jarlsberg Christian Frederik Wedel-Jarlsberg skjøte på Runni Skog, inkludert flere andre eiendommer, som samlet heretter ble kalt Baronskogen. Området ligger geografisk plassert nordøst i Nes Kommune i Akershus med grense til Hedmark.

19.januar 1900 kjøpte A/S Stangeskovene halvparten av skogen, som de til dags dato eier og leier ut til bl.a jaktterreng.

Eksklusiv småviltjakt på Baronskogen - småviltjakt på 13.300 dekar, Nes i Akershus. Stangeskovene AS tilbyr eksklusiv småviltjakt på Baronskogen for inntil 5 våpen per periode. Et 13.300 dekar stort terreng i Nes, Akershus. Mulig å leie med hytte med strøm og jakt fra verandaen.

Vi selger småviltkort for Rakeie (31.000 da). Området er preget av et aktivt skogbruk, men med vern av de viktigste skogsfuglbiotopene. Her finner du granforyngelser med orrfugl og jerpe og gammeltiuren beiter på hogstflater og gammelskog. Om våren spilles det i blandingsskog og på myrene. Du kan velge å jakte veinært, eller du kan gå deg lenger inn på de bommede skogsbilveiene hvor risikoen for å treffe på andre jegere er mindre.

Rakeie gravplass ble anlagt i 1887, og brukt til 1927. Godseier Niels Anker Stang og en slektning eide da Baronskogen. I dag er Rakeie gravplass fredet, og blir vedlikeholdt på dugnad hver sommer (første fredag i juli). Grunnen til Rakeie gravplass ble opprettet var at jordfestelsen ble foretatt så lang tid etter begravelsen på grunn av uframkommelig kirkevei, slik at inntrykket av minnehøytiden ble borte. I 1903 fikk befolkningen reist sitt eget kapell like i nærheten: Mangen kapell, som idag brukes til kirkelige handlinger. Rakeie gravplass var benyttet av dem som bodde i Baronskogen og andre skoger som tilhørte Anker H. Stang – senere A/S Stangeskovene. 25 bosteder i området rundt (Aurskog, Nes og Sør-Odal) brukte gravplassen: Gran, Buhol, Tangen, Myrvold, Brattlia, Netmangen, Grueseter, Brateseter, Gransbråten, Skøyenseter, Skillinghaug, Øvre Takholtlia, Nedre Takholtlia, Rakeie, Pålerud, Buneset, Søndre Rakeie, Midtre Rakeie, Nordre Rakeie, Søndre Bjørknes, Nordre Bjørknes, Søndre Haukelia, Nordre Haukelia, Øvre Haakelien, og Nedre Haakelien. Den første som ble gravlagt der var Gunhild Bjørknes i 1887, den siste var Andreas Sørensen Buhol i 1927.

Kilder:

• Raumnes historielag

• Stangeskovene AS

• Småviltjaktkort

• Rakeie gravplass

Han bodde hele livet på stedet Klevenberget, på Jansbergvegen 21, 2150 Årnes i Viken fylke

Den gamle plass

En fordommer aften, stille, lun
jeg følger stien til en gammel plass,
der står den gamle stuen, værbitt, brun,
litt skjev og tynget, mellom trær og grass

Jeg stanser først ved grinden, morken, grå,
det er no eget med den gamle grind,
den har nok mange minner som den bærer på,
for det er merker etter hjerter, som er skåret inn,

Kanskje nettopp, slik en kveld
gutt og jente hadde stevnemøte her,
kanskje denne grinden har vært vitne tell,
mangt et løfte, store ord, og alt det der?

Jeg åpner, lukker så den gamle grind
varsomt videre jeg går,
Å - det er no, som rører ved mitt sinn,
en egen eim i mot meg slår.

En eim av syrénblomst så skjønn,
jeg synes nesten som her folket lever,
Ja - denne syren, er det som er igjen
av arbeide fra travle never.

Sist jeg var her, var det også blomstringstid
et hav av roser, løytnants hjerte,
nå er det visnet, er ferdig med sin tid,
jeg føler så et stikk av smerte.

Hånden stryker stueveggen, sprokken, ru
tæret av de mange, lange, år,
men for meg er du - er du
et tegn på trivsel der du står.

For det var alltid ro og trivsel innenfor den gamle hytte,
husker der i skumringstimen alle satt,
vi kunne sitte der så spente, lytte,
da det om tusser, troll og nisser ble fortalt.

Særlig julen hadde egen sjarme,
da bestemor den gamle stuelampen tente,
og den store ovnen fylte rommet med sin varme,
samt lukt av røkelse vi da i stuen kjente.

Ja - slik jeg kunne drømme - atter drømme,
om alt det gamle som en gang var,
i mitt indre vil jeg alltid gjømme,
dette minne om en stue, bestemor og bestefar.

Aftensolen sender sine gylne stråler,
over stuen der den står,
mitt farvell - det blir no'n tårer,
i det jeg vender meg og går.

Diktet av Private

Om plassen Klevenberget på Smedsrud, Seterstøa i Nes kommune, Viken.

Opplesning av Private User ligger under bilder/media.

Ulykke 31. juli 1932
En ung mann 27 år gammel fra Seterstøa, Reidar Klevenberg, blev søndag kveld funnet i bevisstløs tilstand i Folbergbakken ved Folberg gård. En lastebilchauffør fra Kongsvinger som kom kjørende den veien, fant en gutt, Reidar Klevenberg, liggende bevisstløs ved siden av sykkelen. Chaufføren tok ham med, og han blev lagt inn på et sted i nærheten.

Kilder:
• Eidsvold Blad, onsdag 3. august 1932
• Eidsiva, tirsdag 2. august 1932

Se historien til Klevenberget under Kristian Adolf Olsen Klevenberg

Kleivberget 156/6 Kristian Olsen (1856 – 1930) kjøpte i 1886. Han var gift med Eli Olsdatter fra Sør-Odal f. 1854. ”Træsliperiarbeider, jordbruker” Barn i 1900: Inga Krestiansdatter Klevberget f. 1880; Krestian f.1884 , ug. Træsliperiarbeider; Ole f.1886; Mina f.1888; Ragna f.1895; Einar f.1897. Deres datter Mary f. 1908 giftet seg med Osvald Eie, Store-Eie. De bosatte seg på b.nr. 21 Søndre Eie og hadde bl.a. en datter Annie.

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her

Lekekameratene til Mary Eie og søsknene hennes på Klevenberget: Borghild Gjersøyen - Karsten Gjersøyen og Aksel Gjersøyen - barn av Karl Tostensen Gjersøyen og Petra Gjersøyen bor samtidig i 1910 på Smedsrud gård, som er den tilgrensende nabogården til Klevenberget. De forpakter da Smedsrud gård fra Osvald Eie slektning Julius Halvorsen Sandaker

Gjersøyen gård er nabogården til Maarud gård, og Skøyen gård, alle omtalt som gods på 1700-1800-tallet - ved Store-Eie gård på Seterstøa.

"Reidar bodde i alle år, hele sitt liv i barndomshjemmet på Klevenberget i Nes kommune ved Seterstøa. Han trivdes godt her, og bodde alene. Han arbeidet lite, hadde kun strøjobber, og hadde derfor smått med penger. Men klarte seg allikevel. Han var svært sosial og gikk rundt på bygda og snakket med alle - derfor var han også en populær gjest, fordi han hadde så mye sladder å videre fortelle. Hvert hus han besøkte, gav ham jo litt mat og kaffe, og slik fikk Reidar metta si. Han var ikke så flink til å holde hus og hjem i orden, det var slitt og ofte skittent på Klevenberget. Hans halvsøster Gudrun Holmstrøm besøkte ham nå og da, og bodde sammen med han i noen uker av gangen: Gudrun var et rivjern til å arbeide, og satte straks etter ankomst i gang med full hovedrengjøring av hele Klevenberget huset. Reidar ble da helt stresset av alt styret og arbeidet som Gudrun effektivt utførte.

Det ble drevet pelsrevoppdrett på Klevnberget i Reidars tid, han eide ikke revene, han bare røktet dem, og stelte dem litt og fôret. Det luktet voldsomt sterkt revepiss der oppe på klevnberg plassen i de årene som reverøktingen pågikk. Magnhild Greni eide revene, og hun bodde på Grefsen. Hun var fra Torstugreina, og het Magnhild Eriksen som pikenavn. Private og Wiolet Liza Eie bodde i Torstugreina en stund mens de var gift. Magnhild prata enormt mye, hun prata før bildøra gikk opp. Og hun var gift med en vaskepulverkjører på Lilleborg fabrikker, det var statusjobb, sa han selv.

Kjæresten til Odd Atle Eie fra København: Nanna bodde hos Magnhild på Grefsen.

Pelsrevoppdrettet ble gjort under 2. verdens krig.

Reidar var venn med Julius Halvorsen Sandaker

Reidar hadde en kjæreste: Borgny Marie Myraugen, som bodde på plassen Myrhaugen, tilgrensende Funni gård, og ikke langt fra grustaket/steinbruddet overfor Funnefoss. Borgny var en meget livlig og omsorgsfull flott dame. Hun var ugift hele livet. Borgnys mor: Gina Othilie Myrhaug var hele 42 år gammel da hun fikk Borgny. Hun var på Annie Ragnesjö 70 års dag på Klevenberget i 2002. Borgny hadde en 15 år eldre bror: Magnus Oddmund Myrhaug som bodde på Ulven i Oslo. Broren var oberst i militæret. Og ugift. Da han ble syk (han døde først nesten 97 år gammel), flyttet Borgny ham til Nes sykehjem på Årnes, slik at han var nær henne. Og hver eneste dag, gikk hun fra Myrhaugen til broren på Nes sykehjem på Årnes, med et matspann, og serverte ham hjemmelaget middag, slik at de to spiste sammen. Reidar var meget glad i henne.

Myrhaugen huset var veldig kaldt, så de hadde spadd torv opp mot husveggene, til opp under vinduskarmene, for å isolere bedre. En byggeskikk brukt i Norden siden bronsealderen. Bakken skrånet altså oppover til vinduene, rundt hele huset. Noe kuriøst.

Borgny eide gardinene på kjøkkenet på Klevenberget: hun hadde lånt disse til Reidar. Under auksjonen etter Reidars død, sa Borgny: "De gardinene er mine, så de får ingen kjøpe". Men hun tok allikevel ikke med seg gardinene: hun lot Annie Ragnesjö som kjøpte Klevenberget, beholde dem. Og Annie hadde dem hengende på kjøkkenet i alle de år hun brukte Klevenberget. Borgny var kun 8 år eldre enn Annie, så de var ca jevngamle og venninner fra ungdomstida. Borgny besøkte Annie ofte om sommerene.

Utleie annonse i Nationen:
et lite fjøs (f. t. 1 ku), er plass ledig. Tilbud med lønnsf. o. a. oppi. sendeg Reidar Klevenberg, Seterstøa st.

Kilde:
• Nationen, fredag 14. april 1944

Pengeinnsamling i Nes:
Reidar Klevenberg», Martin Smedsrudhagen og Per Pedersen, Smedsrudbråten. Sigurd Frøshaug har bet 10 kr. og utf.

Kilde:
• Raumnes, fredag 21. november 1947

Reidar likte veldig godt å ligge på sengen hele dagen, og høre på radioen.

Karla Unneberg besøkte Reidar nokså ofte på Klevenberget. En ettermiddag etter besøk traff hun Osvald Eie som høya på Store Eie jordet, og han lurte på hvordan det stod til med Reidar: "Jo, jeg så han gjennom stuevindusglaset: han lå i brisken og leste Den Røde Rubin svarte Karla kjekt. Og Osvald lurte fælt på om dette kunne stemme, at Reidar leste samtidas mest kontroversielle bok.

Skattemyndighetene trodde ikke på at Reidar kunne ha så lav inntekt, som han oppgå: 0 inntekt i mange år - så de skjønnsliknet ham og ila ham en stor straffeskatt - Reidar måtte da jobbe voldsomt hardt i ca ett år, for å klare å nedbetale denne ekstraskatten.

Reidar lo og lo ofte, en svært smittende latter. Gjensynsgleden var veldig stor, da hans søster Mary Eie besøkte ham, noe hun gjorde ofte. Mary gikk over dalen én gang hver uke, fra sitt bosted på Teie på Eie gård, på Seterstøa, for å besøke Reidar. Sverre Eie kjørte også som mor Mary til Reidar på besøk, og de kjøpte da alltid med seg julekake, syltetøy, smør og kaffe til en liten fest, fordi Reidar aldri hadde noenting hjemme å spise. Han hadde kun vann til kaffen.

Det var kun sti/kjerrevei opp bakken til Klevnberget, og som oftest parkerte besøkende nede på veien, og gikk opp bakken. Da de kom opp til Klevenberget, stod alltid Reidar og ventet i ytterdøra - det virket som at han alltid fikk en føling, et forvarsel om at nå var besøkende på vei til ham. " Info fra Sverre Eie som kjente Reidar godt personlig, gjennom oppveksten.

Reidar plukket tyttebær og molter og solgte. Han dyrket jordbær og poteter og solgte også.

Eiendomsoverdragelser i Nes
Gnr. 156, bnr.20, sk. m. 0.01 fra Reidar Klevenberg til Hjørdis Synnøe Johansen for 300 kroner.

Kilde:
• Glåmdalen 6.5.1968

Låven på Klevenberget brant ned til grunnen
lynet slo ned og antente et uthus: låvenhos Reidar Klevenberg på Seterstøa. Huset brant ned på kort tid, og det var en tid kritisk for stabburet. Se artikkelen i Glåmdalen under bilder.

Kilde:
• Glåmdalen 12.9.1968

Reidar gikk ofte opp i Finnholtgrenda og besøkte venner og slekt. Han var også ofte i Trangsrud området og i Mørkholtet, og i Holtet på Rakeievegen. Han gikk mye rundt og besøkte folk, for å ha selskap: han var svært sosial, han hadde ingen kone eller barn, ingen egen barneflokk. Han besøkte Hjørdis veldig ofte, han var halvonkel til Hjørdis Synnøe Johansen. Gudrun Holmstrøm var hver sommer på Klevenberget og vasket, og styrte og hadde ferietur på Klevenberget. Gudrun kommanderte også Reidar til økt innsats i arbeidet, men med dårlig resultat. Reidar slappet av.

Turbilder fra Røsåsen, Almåsen og Flæman

Det ryktes på Seterstøa at Reidar Klevenbergets Reidar Olsen Klevenberg far var Ivar Kleven Ivar Torstein Kleven, nabo til småbruket Klevenberget, dvs at Marie Klevenberget Marie (Maria) Klevenberg hadde barn med 5 ulike menn. Dette er ikke verifisert. Reidar levde hele livet som sønn av Kristian Klevenberget Kristian Adolf Olsen Klevenberg

Både Ivar Kleiva og Reidar Klevenberg var svært like i både oppførsel og væremåte - de hadde begge en ekstremt rungende og smittsom latter, og de lo av ALT - okke som. Noe INGEN andre i Klevenberget slekta gjorde, foruten altså Reidar, og hans (etter sigende) far: Ivar Kleven (ofte uttalt "Kleiva")

• Dåpen til Reidar 18.03.1905: 1 og 2. Det står ikke oppført her noen faddere i dåpen til Reidar, noe som var høyst uvanlig. Rolf Erlander Thorleif Stolt fant fadderne: se overfor. Reidar står ikke oppført med noe etternavn! noe som kanskje kan indikere at Ivar Kleven var den biologiske faren.

  ---

Reidar fikk kreft i magen, og hadde svært sterke smerter den siste tiden han levde. Den aller siste tiden klarte han seg ikke selv, og Private tok ham til seg hjemme hos seg, og stelte ham til det siste.

Dødsannonsen i Aftenposten:
Vår alles kjære Reidar Klevenberg sovnet stille inn idag. Årnes- Oslo, 1. august 1975. Hva du har lidd. det ingen visste —

Kilde:
• Aftenposten, tirsdag 5. august 1975

Gravminne på Årnes kirkegård Kildereferanse: Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 87e467d4-c5ec-4abf-868e-3a60e6935b35, minneside basert på bilder og gravminnedata for Reidar Klevenberg, (18.mars 1905 - 01.august 1975).

Dødsattest

Reidar var ugift og hadde ingen barn.

Noen av karene som var i slekt etter Reidar Klevenberget, flytta til Finnholtgreina - og de kom til arvedelinga etter han.

Info fra Sverre Eie

Hedvig Kleven og ektemannen Ole Torstein Kleven holdt på å kjøpe Klevenberget stedet (se lokalkart under bilder) tilbake til Kleven slekta, på auksjonen etter Reidar Klevenbergets Reidar Olsen Klevenberg død. Hedvig bød 50 000 kr. Så fikk Annie Ragnesjö Annie Ragnesjö og ektemannen Henning Ragnesjö Bokbindermester Henning Herman Torbjörn Svensson Ragnesjö låne ytterligere 5000 kr fra Sverre Eie Sverre Eie, så de bød 55 000 kr: og da ga Hedvig seg.

Sverre skulle på skog på Klevenberget som kompensasjon for de 5000 kr, men det ble ingenting av. Istedenfor fikk han tilbake pengene med noe renter.

Kjell Wang Ordfører Kjell Armann Wang møtte opp på auksjonen av dødsboet til Reidar Klevenberget Reidar Olsen Klevenberg i 1975 på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge. Der var kun direkte slekt invitert, og Kjell var der trolig på vegne av sin far, eller sin mor. Det betyr at faren eller moren til Kjell Wang var i direkte slekt med Reidar Klevenberget. Sverre Eie måtte sette på knipetengene på hjulene for å komme opp: auksjonen var på vinteren.

Kilder:

• Folketellingen i 1910