Matching family tree profiles for Thomas Andreas Schøyen
view all 29
Immediate Family
-
daughter
-
daughter
-
daughter
-
daughter -
daughter
-
daughter
-
About Thomas Andreas Schøyen
Schøyen etternavnet blir også skrevet "Schugan" og "Schogen"
Han var født og vokste opp på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge.
Han ble døpt og konfirmert i Ullern kirke i Sør-Odal kommune.
Han ble gift i Grue kirke.
Han var bruker av Kirkenær gård hele sitt voksne liv, på Kirkenær
Kirkenær gård i Grueboka
Adresse: Solørvegen 968, 2260 Kirkenær
Mobil år 2022: 473 23 440
e-post: bjornolavaasnes@hotmail.com
Han var landhandler på Grue.
I 1875 er han yrke: Landhandler, Gaardbruker, Stationsholder og Postaabner
Thomas Andreas Schøyen
Han var fra gården Schøyen i Sør-Odal kommune, men var født i Christiania. Da han kom til Grue, var han snautt tredve år gammal. Han var en foretaksom mann, en flink forretningsmann og en framifrå jordbruker, og han ble mye nytta i bygdestyret, var viseordfører 1845-47 og med i formannskapet i lang tid. De eiendommene (Syndre Haug gård) han kjøpte i 1836 og 1837, strakte seg frå Glåma i vest til den nye hovedvegen i aust. Husa låg langt vest, ute på elvebakken, slik husa brukte å ligge på Heradsmarka i gamle dager. Men som den framsynte forretningsmannen Schøyen var, såg han straks at det ville lønne seg å bygge ved hovedvegen. På austsida av vegen var den nye Grue kjerka reist noen år før, og her kunne det bli et sentrum i bygda. Han bygde her, rett imot kjerka, og kalte garden logisk nok for "Kirkenær". Det første våningshuset brann snart ned, og så bygde han den store hovedbygningen som står nå. Her ble det landhandel og kommisjonshandel, brennevinshandel og skyss-stasjon, og «Schøyen på Voll» ble en populær mann og et populært firma vidt utover. Thomas Schøyen var gift med Charlotte Fredrikke Rynning Charlotte Fredrikke "Loppa" Schøyen - dotter til prosten Rynning Ole Gaarder Rynning i Sør-Odal. I 1865 var huslyden på Kirkenær gård Thomas Schøyen sjøl, som da var 58 år gammal, fru Schøyen, 46 år, ti barn i alderen 24 til 7 år, en handelsfullmektig, tre drenger, to tenestjenter og en 16 års gutt som legdslem. Barna var: Erika, som var musikklærerinne, Pauline, som hjalp mora med å styre huset, Thorvald Fredrik, som var handelsbetjent (19 år gammal), Alberta, Aksel Sophus, Marie, Charlotte Fredrikke, Thomas Andreas Emil, Carl Albert og Mentz Oscar. Handelsfullmektigen var Ole Georg Olsen, som seinere fekk eien forretning på Tjura — han hørte til den gamle Kolbjørn-sen-ætta på Gard gård.
Kilde: Kirkenær gård i Grueboka
Fra kornmagasin til Grue sparebank - initiativ fra Thomas Schøyen i 1846
I 1850-årene ble en stor plan i Grue kommune realisert, ved at kornmagasinet ble avviklet og kornfondet brukt som startkapital for Grue Sparebank, etter initiativ fra Thomas Schøyen. Planer om en slik forandring hadde vært diskutert lenge. I Hof hadde kommunen besluttet å selge magasinbeholdningen allerede rundt 1840 og bruke salgssummen dels til å dekke utgiftene til Arresthuset og dels som grunnfond for en sparebank. Som vi har sett hadde man også i Grue grepet til kornmagasinet for å finansiere kommunens andel i Arresthuset, men da bare ved å låne av kornfondet uten å nedlegge magasinet. I 1846 hadde landhandler Thomas Schøyen foreslått å følge Hofs eksempel og selge Grue og Brandvals kornmagasiner og bruke salgssummen som grunnfond for en sparebank, men dette ble nedstemt i kommunestyret. Bestyrerne for magasinet satte seg bent imot forandringen og viste til at magasinet gjennom sitt overskudd hadde ydet ikke mindre enn 1175 tønner korn til de fattige i bygden i årene fra 1816 til 1844. Det viste seg imidlertid at magasinet ikke lenger var istand til å fylle sin funksjon. Kommunestyret måtte flere ganger bevilge penger til å kjøpe inn såkorn til utlån og utdeling i vanskelige år, selv om dette var magasinets oppgave. Grunnen var at magasinets beholdning allerede var utlånt og ikke ble betalt tilbake. I 1862 bad fattigkommisjonen om å få låne femti tønner av magasinbeholdningen, men da var magasinet tomt.
Kilde: Kommunalt selvstyre på Grue
Thomas kjøpte skogen under Sandstrømsgarden
Thomas Eide skogen under Sander gård
Thomas kjøpte to bruk av Hornbekk gård i 1854.
Thomas kjøpte Torderud gård Gnr 34 bnr 1 i 1865.
Torderud gård Gnr. 34 bnr. 1
Postadresse Kirkenær i Solør.
Sk.mk. 13,10. Dyrket jord 206 dekar (myr og mold), annet jordbruksareal 60 dekar, produktiv skog 700 dekar. — Våningshus bygd omkring år 1872, sidebygning og stabbur ca. 200 år gamle, grisehus og øvrige uthus bygd i 1905, garasje bygd i 1917. Brutto kr. 70 000. — 8 hester, 15 kyr, 2 okser, 2 kviger, 4 griser, 60 sauer, 40 høns, 20 sølv- og platinarev. —Kjøpmann Thomas Andreas Schøyen farfar til eieren Alfred Thomas Sofussen Schøyen, kjøpte garden omkring år 1865. Eieren tok over i 1909. Eier: Alfred Thomas Sofussen Schøyen — sønn av Axel Sofus Thomasen Schøyen og Olivia Mathilde Hermansdatter Schøyen — født i 1882, gift i 1909 med Karen Schøyen født Furuberget. Barn: Aksel Sverre født i 1911.
Kilde: Norske Gardsbruk
Thomas eide Jensrud Gnr 37 bnr 19
Thomas Schøyen tegnet klokkergården ved Grue kirke i 1856
Klokkergården ved Grue kirke ble oppført 1857-58 som kommunelokale og fastskole med lærerbolig. Huset hadde opprinnelig åpen svalgang på fasaden, og hadde lærerbolig i første etasje og skolesal og kommunesal i annen etasje. Tegningen av huset ble utført av Thomas Schøyen som drev landhandel med brennevinsutsalg på Kirkenær gård rett over veien for kirken. Huset ble først reist på Hestvollen rett utenfor kirken, men det ble flyttet før den var ferdig. Thore Woll solgte kornmununen ny tomt på betingelse av at kommunen flyttet huset — slik at barna skulle slippe å se «altformange berusede Folk som spadserer østover med Boutelien i Haanden» fra Schøyens brennevinshandel, som Thore Woll skrev. Fra 1893 ble kommunelokalet i huset overtatt av skolen. Huset har vært bygget om flere ganger og har hatt forskjellige funksjoner. I 1976 overdro kommunen Klokkergården til Foreningen til norske fortidsminnesmærkers bevaring, og den disponeres nå av Grues speidere og av Grue-tunet Museum. (Foto: Birger Nesholen 1987)
Kilde: Kommunalt selvstyre i Grue
Thomas Schøyens omfattende eiendommer i 1865
Det var store eiendommer Thomas Andreas Schøyen rådde over i 1865. Vi skal her nemne de viktigste. Hovedbølet — det han kjøpte av Johannes og Lars Haug —var på 304 mål dyrka jord, og hadde 6 mål eng i jordet og ei eng ved Glåma. Det hørte seter til garden. Såmengd: 1 tønne rug, 1 tønne bygg, 2 tønner blandkorn, 25 tønner havre, 35 tønner poteter og tønner erter. Avling: 12 tønner rug, 7 tønner bygg, 14 tønner blandkorn, 125 tønner havre, 210 tønner poteter, 1 tønner erter og 50 skippund høy. Husdyrhold: 3 hester, 14 kuer, 10 sauer, 2 geiter og 2 griser. Garden låg i fleire parseller. To tredjeparter av jordvegen var utsatt for flom, og en del myrjord hadde ikke utløp. I matrikkelen får Schøyen den sjeldsynte ros at garden var «godt» dyrka. Det hørte 3 plasser til. Da Johannes Larsen solte til Schøyen, hadde han holdt unna en mindre eiendom: Nørdre Dosset. Der levde han til han døde 80 år gammal i 1860. Denne plassen, som var på om lag 21 mål, kjøpte Schøyen og la den til Kirkenær gard. Av Nørdre Haug gård åtte han om lag 7 mål myr, som han i 1852 hadde kjøpt av Ola Arnesen Nor på Haug gård. Den var utsatt for flom når verka sprang, og hadde ikke avløp. Av Sander gård åtte han 12 mål myrjord, som også hadde dårlig avløp. Schøyen gjorde mye for å få grøfta ut disse myrene. Han eide 210 mål dyrka jord på Hornbekk gård. Så eide han Forkerud gårds myra, som var på om lag 98 mål, og der hadde han grøfta ut så han dyrka 7 1/2 tønner rug og 64 tønner havre om året. Disse to eiendommene er sia den tid frasolgt. Av skog hadde han Sander gårdsskogen med plassene Sollia og Veggelustorpet, en del av Berger gårdsskogen og skog under Vølsnes gård og Bottilsrud gård. I 1881 fekk sønnen Thorvald Fredrik Thomasen Schøyen (født i 1847) skjøte på eiendommene for 28 000 kroner. Som faren var han en dugelig mann, både som forretningsmann og jordbruker, og han var med i herredstyret (kommunestyret) i mange år. Brennevinshandelen ble det slutt med i 1895, da mora Charlotte Fredrikke "Loppa" Schøyen døde, men forretningen ellers dreiv Thorvald Fredrik Thomasen Schøyen til 1900. I 1918 tok sønnen Torvald Fritjof Schøyen over garden: altså Kirkenær gård med all tilleggsjorda og skogene og nå er det hans sønn Albert Schøyen som har den.
Kilde: Grueboka
Kirkenær gård Gnr. 21, bnr. 1 i år 1970
Post adresse: 2260 Kirkenær i Solør. Tlf. 2.
Dyrket jord 180 dekar (sandmold, koppjord ), annet jordbruksareal 40 dekar, produktiv skog 700 dekar — Våningshus, 2 stabbur, bryggerhus bygd i 1838, fjøs og låve bygd i 1896, garasje bygd i 1950. — 3 traktorer, privatbil, skurtresker, korntørke. — Garden har vært i ætten fra 1836, da oldefar Thomas Andreas Schøyen kjøpte den av Lars Erlandsen. Eieren Albert Schøyen tok over garden i 1928 etter faren Torvald Fritjof Schøyen (som igjen tok over fra farfaren Thorvald Fredrik Thomasen Schøyen) -- Korn, poteter. — Det ble drevet landhandel, brennevinshandel, poståpneri og skysstasjon på garden.
Eier: Albert Schøyen født i 1917 — sønn av Fridtjof Schøyen og Kristiane Bergliot Schøyen født Rønaasen — gift i 1942 med Karen Schøyen født Sandnæs. Barn: Private født i 1944, Private født i 1947, og Private født i 1952.
Kilde: Norske Gardsbruk
I 1865 har de følgende tjenestefolk: Tosten Johannesen, Kristian Martinsen, Marie Hansdatter, Olia Pedersdatter, Arne Olsen, Maria Larsdatter.
Martin Olsen er legdslem, og sosialt understøttet. Er dette samme Martin Olsen: Sliperimester Ole Martin Olsen - siden han fikk gifte seg med selveste Alette Olsen Schøyen - datter av Store Heberg gård, må han ha hatt noen mektige personer som la inn et godt ord for ham. Og Thomas Schøyen var så mektig.
I 1875 arbeider følgende tjenestefolk på gården og i forretningen:
- Arne Haagensen er Yrke:Tjenestegut
- Kristian Olsen er Yrke:Staldkarl
- Hans Hansen er Yrke:Skydsgut.
- Theodor Thoresen er Yrke:Fjøskarl
- Johanne Johannesdatter er Yrke:Stuepige
- Martea Martinsdatter er Yrke:Stuepige
- Stina Larsdatter er Yrke:Kokkepige
- Julius Olofsen Hoff er Yrke:Handelsbetjent
Giftermålet til dattera Alberta "Bertha" Thomasdtr Schøyen 14.06.1877 i Grue kirke.
Han døde på Kirkenær på Grue i Innlandet fylke Norge
Han ble begravet i Grue kirke. Gravminne på Grue kirke.
Kildereferanse:
Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 3b3483a4-d120-4cb9-b74e-f253625eaf96, minneside basert på bilder og gravminnedata for Thomas A. Schøyen, (20.mai 1808 - 24.juni 1886).
Kilder:
Dåpen til dattera Charlotte Fredrikke Elvestad
Kilder:
Om Thomas Andreas Schøyen (Norsk)
Schøyen etternavnet blir også skrevet "Schugan" og "Schogen"
Han var født og vokste opp på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge.
Han ble døpt og konfirmert i Ullern kirke i Sør-Odal kommune.
Han ble gift i Grue kirke.
Han var bruker av Kirkenær gård hele sitt voksne liv, på Kirkenær
Kirkenær gård i Grueboka
Adresse: Solørvegen 968, 2260 Kirkenær
Mobil år 2022: 473 23 440
e-post: bjornolavaasnes@hotmail.com
Han var landhandler på Grue.
I 1875 er han yrke: Landhandler, Gaardbruker, Stationsholder og Postaabner
Thomas Andreas Schøyen
Han var fra gården Schøyen i Sør-Odal kommune, men var født i Christiania. Da han kom til Grue, var han snautt tredve år gammal. Han var en foretaksom mann, en flink forretningsmann og en framifrå jordbruker, og han ble mye nytta i bygdestyret, var viseordfører 1845-47 og med i formannskapet i lang tid. De eiendommene (Syndre Haug gård) han kjøpte i 1836 og 1837, strakte seg frå Glåma i vest til den nye hovedvegen i aust. Husa låg langt vest, ute på elvebakken, slik husa brukte å ligge på Heradsmarka i gamle dager. Men som den framsynte forretningsmannen Schøyen var, såg han straks at det ville lønne seg å bygge ved hovedvegen. På austsida av vegen var den nye Grue kjerka reist noen år før, og her kunne det bli et sentrum i bygda. Han bygde her, rett imot kjerka, og kalte garden logisk nok for "Kirkenær". Det første våningshuset brann snart ned, og så bygde han den store hovedbygningen som står nå. Her ble det landhandel og kommisjonshandel, brennevinshandel og skyss-stasjon, og «Schøyen på Voll» ble en populær mann og et populært firma vidt utover. Thomas Schøyen var gift med Charlotte Fredrikke Rynning Charlotte Fredrikke "Loppa" Schøyen - dotter til prosten Rynning Ole Gaarder Rynning i Sør-Odal. I 1865 var huslyden på Kirkenær gård Thomas Schøyen sjøl, som da var 58 år gammal, fru Schøyen, 46 år, ti barn i alderen 24 til 7 år, en handelsfullmektig, tre drenger, to tenestjenter og en 16 års gutt som legdslem. Barna var: Erika, som var musikklærerinne, Pauline, som hjalp mora med å styre huset, Thorvald Fredrik, som var handelsbetjent (19 år gammal), Alberta, Aksel Sophus, Marie, Charlotte Fredrikke, Thomas Andreas Emil, Carl Albert og Mentz Oscar. Handelsfullmektigen var Ole Georg Olsen, som seinere fekk eien forretning på Tjura — han hørte til den gamle Kolbjørn-sen-ætta på Gard gård.
Kilde: Kirkenær gård i Grueboka
Fra kornmagasin til Grue sparebank - initiativ fra Thomas Schøyen i 1846
I 1850-årene ble en stor plan i Grue kommune realisert, ved at kornmagasinet ble avviklet og kornfondet brukt som startkapital for Grue Sparebank, etter initiativ fra Thomas Schøyen. Planer om en slik forandring hadde vært diskutert lenge. I Hof hadde kommunen besluttet å selge magasinbeholdningen allerede rundt 1840 og bruke salgssummen dels til å dekke utgiftene til Arresthuset og dels som grunnfond for en sparebank. Som vi har sett hadde man også i Grue grepet til kornmagasinet for å finansiere kommunens andel i Arresthuset, men da bare ved å låne av kornfondet uten å nedlegge magasinet. I 1846 hadde landhandler Thomas Schøyen foreslått å følge Hofs eksempel og selge Grue og Brandvals kornmagasiner og bruke salgssummen som grunnfond for en sparebank, men dette ble nedstemt i kommunestyret. Bestyrerne for magasinet satte seg bent imot forandringen og viste til at magasinet gjennom sitt overskudd hadde ydet ikke mindre enn 1175 tønner korn til de fattige i bygden i årene fra 1816 til 1844. Det viste seg imidlertid at magasinet ikke lenger var istand til å fylle sin funksjon. Kommunestyret måtte flere ganger bevilge penger til å kjøpe inn såkorn til utlån og utdeling i vanskelige år, selv om dette var magasinets oppgave. Grunnen var at magasinets beholdning allerede var utlånt og ikke ble betalt tilbake. I 1862 bad fattigkommisjonen om å få låne femti tønner av magasinbeholdningen, men da var magasinet tomt.
Kilde: Kommunalt selvstyre på Grue
Thomas kjøpte skogen under Sandstrømsgarden
Thomas Eide skogen under Sander gård
Thomas kjøpte to bruk av Hornbekk gård i 1854.
Thomas kjøpte Torderud gård Gnr 34 bnr 1 i 1865.
Torderud gård Gnr. 34 bnr. 1
Postadresse Kirkenær i Solør.
Sk.mk. 13,10. Dyrket jord 206 dekar (myr og mold), annet jordbruksareal 60 dekar, produktiv skog 700 dekar. — Våningshus bygd omkring år 1872, sidebygning og stabbur ca. 200 år gamle, grisehus og øvrige uthus bygd i 1905, garasje bygd i 1917. Brutto kr. 70 000. — 8 hester, 15 kyr, 2 okser, 2 kviger, 4 griser, 60 sauer, 40 høns, 20 sølv- og platinarev. —Kjøpmann Thomas Andreas Schøyen farfar til eieren Alfred Thomas Sofussen Schøyen, kjøpte garden omkring år 1865. Eieren tok over i 1909. Eier: Alfred Thomas Sofussen Schøyen — sønn av Axel Sofus Thomasen Schøyen og Olivia Mathilde Hermansdatter Schøyen — født i 1882, gift i 1909 med Karen Schøyen født Furuberget. Barn: Aksel Sverre født i 1911.
Kilde: Norske Gardsbruk
Thomas eide Jensrud Gnr 37 bnr 19
Thomas Schøyen tegnet klokkergården ved Grue kirke i 1856
Klokkergården ved Grue kirke ble oppført 1857-58 som kommunelokale og fastskole med lærerbolig. Huset hadde opprinnelig åpen svalgang på fasaden, og hadde lærerbolig i første etasje og skolesal og kommunesal i annen etasje. Tegningen av huset ble utført av Thomas Schøyen som drev landhandel med brennevinsutsalg på Kirkenær gård rett over veien for kirken. Huset ble først reist på Hestvollen rett utenfor kirken, men det ble flyttet før den var ferdig. Thore Woll solgte kornmununen ny tomt på betingelse av at kommunen flyttet huset — slik at barna skulle slippe å se «altformange berusede Folk som spadserer østover med Boutelien i Haanden» fra Schøyens brennevinshandel, som Thore Woll skrev. Fra 1893 ble kommunelokalet i huset overtatt av skolen. Huset har vært bygget om flere ganger og har hatt forskjellige funksjoner. I 1976 overdro kommunen Klokkergården til Foreningen til norske fortidsminnesmærkers bevaring, og den disponeres nå av Grues speidere og av Grue-tunet Museum. (Foto: Birger Nesholen 1987)
Kilde: Kommunalt selvstyre i Grue
Thomas Schøyens omfattende eiendommer i 1865
Det var store eiendommer Thomas Andreas Schøyen rådde over i 1865. Vi skal her nemne de viktigste. Hovedbølet — det han kjøpte av Johannes og Lars Haug —var på 304 mål dyrka jord, og hadde 6 mål eng i jordet og ei eng ved Glåma. Det hørte seter til garden. Såmengd: 1 tønne rug, 1 tønne bygg, 2 tønner blandkorn, 25 tønner havre, 35 tønner poteter og tønner erter. Avling: 12 tønner rug, 7 tønner bygg, 14 tønner blandkorn, 125 tønner havre, 210 tønner poteter, 1 tønner erter og 50 skippund høy. Husdyrhold: 3 hester, 14 kuer, 10 sauer, 2 geiter og 2 griser. Garden låg i fleire parseller. To tredjeparter av jordvegen var utsatt for flom, og en del myrjord hadde ikke utløp. I matrikkelen får Schøyen den sjeldsynte ros at garden var «godt» dyrka. Det hørte 3 plasser til. Da Johannes Larsen solte til Schøyen, hadde han holdt unna en mindre eiendom: Nørdre Dosset. Der levde han til han døde 80 år gammal i 1860. Denne plassen, som var på om lag 21 mål, kjøpte Schøyen og la den til Kirkenær gard. Av Nørdre Haug gård åtte han om lag 7 mål myr, som han i 1852 hadde kjøpt av Ola Arnesen Nor på Haug gård. Den var utsatt for flom når verka sprang, og hadde ikke avløp. Av Sander gård åtte han 12 mål myrjord, som også hadde dårlig avløp. Schøyen gjorde mye for å få grøfta ut disse myrene. Han eide 210 mål dyrka jord på Hornbekk gård. Så eide han Forkerud gårds myra, som var på om lag 98 mål, og der hadde han grøfta ut så han dyrka 7 1/2 tønner rug og 64 tønner havre om året. Disse to eiendommene er sia den tid frasolgt. Av skog hadde han Sander gårdsskogen med plassene Sollia og Veggelustorpet, en del av Berger gårdsskogen og skog under Vølsnes gård og Bottilsrud gård. I 1881 fekk sønnen Thorvald Fredrik Thomasen Schøyen (født i 1847) skjøte på eiendommene for 28 000 kroner. Som faren var han en dugelig mann, både som forretningsmann og jordbruker, og han var med i herredstyret (kommunestyret) i mange år. Brennevinshandelen ble det slutt med i 1895, da mora Charlotte Fredrikke "Loppa" Schøyen døde, men forretningen ellers dreiv Thorvald Fredrik Thomasen Schøyen til 1900. I 1918 tok sønnen Torvald Fritjof Schøyen over garden: altså Kirkenær gård med all tilleggsjorda og skogene og nå er det hans sønn Albert Schøyen som har den.
Kilde: Grueboka
Kirkenær gård Gnr. 21, bnr. 1 i år 1970
Post adresse: 2260 Kirkenær i Solør. Tlf. 2.
Dyrket jord 180 dekar (sandmold, koppjord ), annet jordbruksareal 40 dekar, produktiv skog 700 dekar — Våningshus, 2 stabbur, bryggerhus bygd i 1838, fjøs og låve bygd i 1896, garasje bygd i 1950. — 3 traktorer, privatbil, skurtresker, korntørke. — Garden har vært i ætten fra 1836, da oldefar Thomas Andreas Schøyen kjøpte den av Lars Erlandsen. Eieren Albert Schøyen tok over garden i 1928 etter faren Torvald Fritjof Schøyen (som igjen tok over fra farfaren Thorvald Fredrik Thomasen Schøyen) -- Korn, poteter. — Det ble drevet landhandel, brennevinshandel, poståpneri og skysstasjon på garden.
Eier: Albert Schøyen født i 1917 — sønn av Fridtjof Schøyen og Kristiane Bergliot Schøyen født Rønaasen — gift i 1942 med Karen Schøyen født Sandnæs. Barn: Private født i 1944, Private født i 1947, og Private født i 1952.
Kilde: Norske Gardsbruk
I 1865 har de følgende tjenestefolk: Tosten Johannesen, Kristian Martinsen, Marie Hansdatter, Olia Pedersdatter, Arne Olsen, Maria Larsdatter.
Martin Olsen er legdslem, og sosialt understøttet. Er dette samme Martin Olsen: Sliperimester Ole Martin Olsen - siden han fikk gifte seg med selveste Alette Olsen Schøyen - datter av Store Heberg gård, må han ha hatt noen mektige personer som la inn et godt ord for ham. Og Thomas Schøyen var så mektig.
I 1875 arbeider følgende tjenestefolk på gården og i forretningen:
- Arne Haagensen er Yrke:Tjenestegut
- Kristian Olsen er Yrke:Staldkarl
- Hans Hansen er Yrke:Skydsgut.
- Theodor Thoresen er Yrke:Fjøskarl
- Johanne Johannesdatter er Yrke:Stuepige
- Martea Martinsdatter er Yrke:Stuepige
- Stina Larsdatter er Yrke:Kokkepige
- Julius Olofsen Hoff er Yrke:Handelsbetjent
Giftermålet til dattera Alberta "Bertha" Thomasdtr Schøyen 14.06.1877 i Grue kirke.
Han døde på Kirkenær på Grue i Innlandet fylke Norge
Han ble begravet i Grue kirke. Gravminne på Grue kirke.
Kildereferanse:
Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 3b3483a4-d120-4cb9-b74e-f253625eaf96, minneside basert på bilder og gravminnedata for Thomas A. Schøyen, (20.mai 1808 - 24.juni 1886).
Kilder:
Dåpen til dattera Charlotte Fredrikke Elvestad
Kilder:
view all 18
Thomas Andreas Schøyen's Timeline
| 1808 |
May 20, 1808
|
Skøyen gård, Disenå, Sør-Odal Municipality, Innlandet, Norway
|
|
|
June 24, 1808
|
Ullern kirke, Ullern Sokn, Sør-Odal Municipality, Innlandet, Norway
|
||
| 1842 |
1842
|
Kirkenær gård, 963 Solørvegen, Kirkenær, Grue, Innlandet, 2260, Norway
|
|
| 1843 |
June 25, 1843
|
Kirkenær gård, 963 Solørvegen, Kirkenær, Grue, Innlandet, 2260, Norway
|
|
| 1845 |
April 21, 1845
|
Kirkenær gård, 963 Solørvegen, Kirkenær, Grue, Innlandet, 2260, Norway
|
|
| 1847 |
February 18, 1847
|
Kirkenær gård, 963 Solørvegen, Kirkenær, Grue, Innlandet, 2260, Norway
|
|
| 1850 |
March 25, 1850
|
Kirkenær gård, 963 Solørvegen, Kirkenær, Grue, Innlandet, 2260, Norway
|
|
| 1851 |
September 13, 1851
|
Kirkenær gård, Kirkenær, Grue, Innlandet, Norway
|
|
| 1853 |
1853
|
Kirkenær gård, 963 Solørvegen, Kirkenær, Grue, Innlandet, 2260, Norway
|
|
| 1855 |
March 28, 1855
|
Kirkenær gård, 963 Solørvegen, Kirkenær, Grue, Innlandet, 2260, Norway
|