Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
There are already 1 genealogy profile with the Uttakleiv surname on Geni. Join now to find your relatives.

Uttakleiv Genealogy and Uttakleiv Family History Information

‹ Back to Surnames Index

Share

About the Uttakleiv surname

Kilde

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag

Map of Uttakleiv

Funn fra eldre tider

Uttakleiv: I gravfunn fra merovingertiden er funnet følgende ting: Oval bronsespenne, oval dyreformet spenne, 2 mosaikperler, stykker av beinkam, kjøttkniv av reinhorn, snellehjul av bein, stykker av en saks av jern, fragmenter av linhekle, vevskje av hvalbein, tynn plate av hvalbein, 3 fragmenter av tynn hvalbeinplate, fragmenter av hvalbein samt stykker av skiferbryne. (Merovingertiden regnes til 5. og 6. århundre e.Kr.).

Gårdsnr. 29. UTTAKLEIV

Gårdens navn viser flere avarter frem gjennom tiden. I Aslak Bolts jordbok "Utan Kleiff", senere ble det "Uden Kleff", så "Ytterkleff", og omkring 1720-årene Yttre Klev. Nå skrives Uttakleiv/Utakleiv.

Navnet er avledet av gårdens beliggenhet; utan kleifar, utenfor, vestenfor kleiva.

Gården er den nordligste i Buksnes. Dens utmark ligger til grensen av Borge herred og når opp til Himmeltindenes høyeste topp. Innmarken, som ligger ganske lavt og danner en jevn, sandholdig flate nesten over det hele, til den temmelig bratt oppstigende fjellfor, har ved den engang høyere vannstand omtalt i bokens innledning, vært en havbukt, slik som tilfellet var med flere av gårdene i Lofoten. Mot sør, øst og nordøst er gården omgitt av fjellene "Veggen", "Mannen" og Himmeltindene. Havet går rett inn mot stranda, uten noen beskyttende skjærgård, og landing med båt er derfor meget vanskelig i pålandsvær, og ofte helt umulig.

Før gården fikk bygget seg vei, hendte det gjentagne ganger, og tildels for lengre tid, at den lå der nesten helt avstengt fra omverdenen. Havet stengte til den ene kant, fjellene til den andre, og en måtte derfor sørge for tilførsel av alle nødvendighetsartikler, før høsten satte inn med snø og is og opprørt hav.

Utenfor gården ligger Æsholmene, hvor fiskere fra sikkert langt tilbake i tiden hadde tilhold under sin drift på sjøen, for kortere eller lengre tid.

Her går det nemlig an å lande, om ikke været er altfor voldsomt, enten i Nord- eller Sørkjeila. Æsholmene består av flere litt større holmer og en mengde skjær. Det første skjul fiskerne skaffet seg derute, skal etter tradisjonen ha vært noen steinbuer eller gammer. Ordentlige rorbuer ble ikke bygget før i begynnelsen av 1850-årene, og der var fra denne tid og helt frem på 1900-årene mange båtmannskaper som drev vinterfiske her, opptil 30 eller flere. Nå er dette engang betydelige fiskevær lagt øde igjen. Da en ikke fikk statens støtte til anlegg av havn, måtte Æsholmene legges ned som fiskevær, etter at motordriften var blitt alminnelig overalt blant fiskerne. Nærmeste havn er i Steinfjorden, hvor flere av gårdens folk nå ror sitt vinterfiske. Æsholmene skulle ligge bra til som runeplass for fugl, men den stadige uro der ute, etter at det ble tatt i bruk som fiskevær, om vinteren etter skrei, om våren etter vårtorsk, om sommeren etter sei og om høsten etter hyse og annen fisk, hindret fuglene fra å samles og finne fred i rugetiden. Det er dog trolig at det her engang har vært et større «dunvær», og kan kanskje igjen bli det, nå holmene ligger der så øde og forlatt. - Til gården hører der ingen torvmyr, og skog finnes ikke, og heller ikke så langt tilbake i tiden som i 1600-årene fantes der brenneved. Brenslet må derfor skaffes annet sted fra, torvet for det meste fra Steinfjorden eller fra Lilleeidet og andre gårder inne i bygda; endel kull blir også brukt. Men for alt brensel gjelder det at en får det fraktet hjem mens været er sommerlig godt og rolig. Da strømmer naboene til og hjelper den ene den andre, til alle er ferdige med føringen og har fått brensel på det tørre. Likedan er det med båtsettingen. Det var alle tider en uskreven lov på Uttakleiv, at når båt nærmet seg land, var det å ile til sjøen alle voksne menn, tildels også kvinner, om mannehjelpen var for knapp, for å være behjelpelig både med landingen og med båtsettingen. De var jo tunge på kjølen, både fembøringen og åttringen, slik at der trengtes et mandig godt setterlag, for å få storbåten inn på naustene, som det var flere av. - Uttakleiv hadde også en god rakfjære, og meget var det som år om annet var å finne på «Sannen», som en sa der ute. I seilskipenes tid var det ikke sjelden med forlis blant Arkangelfarerne, som dro sør og nord her utenfor, og rakfjæra gav både spenning og tildels bra utbytte. Det var de utroligste ting en kunne finne på «Sannen», men en måtte ha «morraotta» med seg, for konkurransen var hard, og den som sist kom til fjæra fant alt berget og knivsatt med finnerens «bumerke».

Tarebrenningen, som begynte ved slutten av 1890-årene og fortsatte uten avbrytelse til forrige verdenskrig, var, tross den lave pris på tareasken, en betydelig inntektskilde for gården, men det var et arbeide som krevde hardt slit. Der var da mange tarebrenningsgruer - toer kalte en dem - langs stranda, hvor vide flak av tare lå til tørring, og røyken fra toene kunne bre seg innover hele bygda. Også på Æsholmene ble der brent tare. - Der er, som nevnt annet sted, gjort flere gravfunn på gården. I fjellet Veggen går der steinskred, men ikke særlig ofte. De svære urene vitner dog om mange store skred i tidens løp.

Bebyggelsen var helt til utskiftningen i 1858 samlet nede på Hjellbakken, der nå Hartvig Steffensen og brødrene Johannes og Jørgen Andersen bor. Nå er bebyggelsen spredt praktisk talt over den hele innmark.

Det var engang 4 kverner på gården, innehaverne var Steffen og Anders Kristensen, Ole Abel Johannessen og Bjørn Mortensen. De fikk drivkraften fra vannet i Vasskaret mellom Mannen og Veggen. Det var for det meste innkjøpt korn en malte; - men så forfalt de alle sammen, bare en og annen råtten stokk ligger kanskje ennå, nedgrodd og overmoset, på tomtene.

Uttakleiv var med rette betraktet som en tungvint gård å bo på. Den nye vei rundt Veggen har imidlertid forandret dette. Nå kan en med biler trafikkere helt frem til gården.

Uttakleiv har lenge vært et yndet utfluktssted om sommeren. Her møtte en gjestfrihet, fikk den herligste rømmegrøt å spise, og kunne nyte midnattsolen.

Men mange dramaer er også utspilt her, særlig var det havet som krevde sin tributt. - Under «Ågothelleren» ved Veggen frøs engang i tiden et menneske ihjel. Vedkommende, mann eller kvinne, vites ikke, søkte ly der mot uværet, og det ble dødsleiet.

Folket på Uttakleiv tok alltid strabassene som de kom, og overvant dem. Det var et seigt folk.

Gårdens navn viser flere avarter frem gjennom tiden. I Aslak Bolts jordebok Utan Kleiff, senere ble det Uden Kleff, så Ytterkleff, og omkring 1720-årene Yttre Kiev. Nå skrives Uttakleiv. Navnet er avledet av gårdens beliggenhet; utan kleifar, utenfor, vestenfor kleiva. Bebyggelsen er sikkert meget gammel. Det var boplassene ved havet folket i den første tid søkte til, og da havet var den eneste, iallfall den viktigste næringskilden, gjalt det om å komme denne så nær som overhodet mulig.

En kan dog her som alle andre steder ikke finne frem til den første bebyggelse, men må nøye oss med å begynne så langt frem i tiden som ved 1600-tallet, Og i et skattemanntall for 1610 finner vi disse tre skattepliktige oppsittere på gården: Per Arntsen, Per Knudsen og Johannes Olsen. Gården var da trolig delt i tre bruk, og alle brukere var leilendinger. I skattemanntallet for 1627 nevnes igjen de tre leilendinger, Per Arntsen, Per Knudsen og Johannes Olsen. Der regnes for dette år opp 32 husmenn i Buksnes, men ingen på Uttakleiv, heller ingen fullods- eller halvlodsdrenger, som det ved den tid er 17 av de førstnevnte og 4 av de siste i hele bygda. - I lensregnskapet for 1630 er Per Arntsen og Per Knudsen hver oppført med en halv vågs leding, mens et punds leding faller på en mann ved navn Christen, som formentlig har overtatt Johannes Olsens bruk. Fire år senere nevnes i et skattemanntall Per Knudsen og Per Arntsen, samt enken, men hvis enke, Christens eller Johannes Olsens?

Unionsskatten for 1640 nevner to nye brukere på gården, Jens Knudsen, muligens en bror av Per Knudsen, Jacob Nilsen og Peder, som må være Per Arntsen, alle betaler 3 ort i unionskatt. Samtidig betaler husmenn (ingen på Uttakleiv) l½ ort i skatt. I skattemanntallet for 1646 nevnes bare to oppsittere, Peder (Per) Arntsen og en ny mann Henrik Jacobsen. - I skattemanntallet for 1650 for leilendingskatt meddeles det at canikene i Trondheim bygger gården, d.v.s. eier dens 2 våg jord. Oppsittere er da Steffen Pedersen, Jacob Nilsen og Peder (Arntsen). I 1661 bruker Jacob Nilsen 1 pund, Steffen Pedersen 1 pund og en ny mann, Hans 1 våg, som samtlige er skyldig leding. Det er da kommet en husmann på gården, ved navn Villum.

I folketellingen for 1666 møter vi på Uttakleiv, med 2 våg jord, Jacob Nilsen, som bruker 2 pund, og en knekt (soldat) Johan Trondsen. Den andre brukeren på gården er Steffen Pedersen, og bruker av 2 pund. Tredje bruker Hans Christensen, bruker 1 pund. Fjerde bruker er Peder Hansen, bruker 1 pund.

Generaljordeboken for 1667 viser at canikene i Trondheim bygger 3 våger. Det synes således at gården siden 1650 er øket med en våg jord. Brukere er Jacob Nilsen, 2 pund, Steffen Pedersen, 2 pund, og Hans Christensen, 2 pund. Der kan såes 6 tønner, den samlede kreaturbesetning utgjør 20 kyr, 4 ungnaut, 12 geiter, 12 sauer og 3 hester, hvorav de to på utgang. Gården har ingen brenneved, heter det, samt et slemt forland; dog befinnes en gressjord samt åkerland. Søkes (forkes) en våg. - I 1670 bruker Jacob Nilsen 1 våg, Steffen Pedersen 1 våg, Hans Christensen 18 mark, Peder Hansen, formentlig Hans Christensens sønn, ½ våg, og en ny oppsitter, Gabriel, 18 mark. - I 1690 bruker enken (Jacob Nilsens?) ½ våg, Henrik Jacobsen (ikke nevnt siden 1646) ½ våg, og to nye menn, Peder Andersen og Peder Zakariassen, hver 1 våg.

I 1670, den 22. april, er det skifte etter salig Jacob Nilsen, hvis enke er Siri Olsdtr. Boets formue utgjør 86 rdl. (riksdaler), 1 ort og 4 skilling. Blant kreditorene nevnes Hans Nilsen, Bø, som fordrer på sin kvinnes arv 2 rdl.; han er formentlig gift med Siris datter, Maren Jacobsdtr. Sønnen Henrik Jacobsen fordrer i «heimegift og bryllupsgave lige med sine gifte søsken», nemlig 9 rdl., 2 ort og 16 sk. Utlegg i 2 kyr, 2 smaler, 3 unge smaler, samt en halvmarkokse o.s.v. Avdøde skylder til «Stuen» eller «Kontoret», d.v.s. kjøpmannen i Bergen, 54 rdl., 1 ort og 2 sk. og 16 våger fisk á 2 ort, ialt 62 rdl., 1 ort og 22 sk., som er bunder offuer (over) 60 år den salig mand der haffuer (har) handlet». Til dekning av denne gjeldspost gjenstår kun midler for 55 rdl., 1 ort og 45 sk. som ble spesifisert.

Enken tilbød seg å handle med kjøpmannen og ved årlige terminer «at aflæge gjelden», og der formodes at kjøpmannen ikke vil motsette seg denne ordning, når han betenker hvor lenge avdøde sammenhengende har handlet på «Stuen», slik at han vil la «enchen derpaa aarlig nyde en lidelig termin, at hun og kan strebe med hindes børn til liffs ophold, medens hun lever.»

I 1695 står Trondhjems Domcapitel som eier av gården, som soknepresten til Domkirken er tillagt, det vil si at gården fremdeles er kirkegods. Det er nå tre brukere, hver 1 våg, nemlig Henrik Jacobsen, sikkert avdøde Jacob Nilsens sønn, salig Peder Andersens enke og Peder Zakariassen. - De samme brukere er her også i 1700, men nå nevnes enkens navn, hun heter Marja . Der betales leilendingsskatt dette år av hver våg fiskes leie en halv riksdaler og 12 sk., så og proviantskatt 8 sk. De tre leilendinger på Uttakleiv betaler hver 2 rdl. og 20 sk. - I en defekt og svært medtatt jordebok fra 1708 er Uttakleiv falt bort.

Der er da 2 husmenn på gården, Torber Hellesen, 70 år, og Jon Jonsen, 60 år.

I likning over krigstyren av 1720 nevnes for første gang gårdens matrikkelnummer, som er 176 i Lofotens fogderi. De tre brukere er Svend Jacobsen, en annen av Jacob Nilsens sønner og en bror av Henrik, som ikke sees nevnt mere, Peder Zakariassen og Elias Arntsen, en ny mann. Hver bruker 1 våg. I 1725 er gården igjen delt på fire brukere, nemlig Svend Jacobsen 1 våg, Hans Olsen (ny mann) 1 våg, Elias Arntsen og Jacob Pedersen (ny mann) 1 pund og 12 mark hver. - Fem år senere er Svend Jacobsen og Hans Olsen borte, og i deres sted er kommet Mogens (Mons) Pedersen og Christen Jensen, hver bruker av 1 våg jord, mens Elias Arntsen og Jacob Pedersen sitter med sine hver 1 pund og 12 mark. Men i tiden mellom 1730 og 1735 kommer Elias Arntsen bort og det er da frem til 1745 bare tre brukere igjen, hver med 1 våg, nemlig Mogens Pedersen, Christen Jensen og Jacob Pedersen. - Generaljordeboken for 1745 viser imidlertid to nye brukere på gården. Fredrik Mortensen har da overtatt Mogens Pedersens og to nye brukere, Nils Pedersen og Jacob Hansen bruker henholdsvis 1 pd. og 1 pd. og 12 mk.

Ovennevnte Mogens Pedersen er det skifte etter i 1744 den 16. mai . Enkens navn nevnes ikke, så han var formentlig enkemann da han døde. Arv tildeling 13 rdl., 3 ort, 4 sk.

Nå er det ingen forandringer og ingen skifte etter brukere før ved 1760, da den tredje eldste av Mogens Pedersens sønner, Elias Mogensen, opptrer som bruker, og det er da hele 6 brukere på gården, det meste ved den tid på alle gårdene i bygda. Fredrik Mortensen bruker 2 pd., Elias Mogensen 1 pd., Hans Christensen 2 pd., Jacob Pedersen 1 pd. 12 mk., Nils Pedersen 1 pd., og Jacob Hansen 1 pd. 12 mk. - I manntall over leilendinger av 1770 er Fredrik Mortensen falt bort, og likeså Jacob Hansen men i sistnevntes sted er kommet hans sønn Hans Jacobsen, de øvrige er de samme og samtlige fem bruker da hver 12 mark.

Rangskatten for 1778 viser nytt matrikkelnr., og Utakleiv har da fått matr.nr. 47. Det er de samme 5 brukere. Av et manntall over kverner fra denne tid, er Hans Christensen den eneste som har kvern på Uttakleiv, som han må betale skatt av, men etter skatten å dømme synes kvernen å ha vært i mindre bra forfatning. Men i 1785 har Hans Jacobsen overtatt kvernbruket og «forferdiget» det. Der må imidlertid også ha vært en kvern til, for det heter her at «Ole Olsens (kvern) udtaget og aldeles ubrugelig».

Den 30. desember 1786 er det skifte etter «avgangne» Hans Christensen og hustru Anna Pedersdtr. Boet etter dem er fallitt, så arvingene er ikke nevnt. Hans Christensens gårdpart blir nå overtatt av Fredrik Eliassen, formentlig en sønn av Elias Mogensen, og samtidig opptrer der en annen ny bruker på gården, nemlig Edias (eller Elias) Hansen, som kan være en sønn av avdøde Hans Christensen. I 1790 bruker Jacob Hansen 18 mk., Fredrik Eliassen, 18 mk., Elias (Edias) Hansen 12 mk. (han har fått tillagt litt jord), Hans Jacobsen 18 mk., Elias Mogensen 18 mk. og Hans Olsens enke nevnes til slutt som forarmet og uten besittelse av jord. Det er nå de samme brukere frem til år 1800, da har Jacob Hansens sønn Johannes Jacobsen overtatt sin fars gård, Fredrik Eliassen sitter på sin gård og det samme gjør Hans Jacobsen; men to nye menn er nå kommet til, muligens brødre, nemlig Anders Nilsen og Ole Nilsen, som hver bruker 1 pd. og 12 mk. Ole Nilsen nevnes som fattig, og den 7. august 1792 er det skifte etter hans avdøde hustru, Kjersten Jacobsdtr., muligens en datter av Jacob Hansen. Der var da til deling på 44 rdl., 4 ort og 4 sk., og av kreaturer 1 hest, 2 år gammel, verdsatt til 7 rdl. Men der nevnes, merkelig nok, ingen andre kreaturer. En såpas arv tyder ikke på så rent dårlig økonomisk forfatning, etter datidens forhold, så det må være i tiden mellom 1792 og 1800 Ole Nilsen er sunket ned 1 fattigdom.

Etter den gamle bruker på gården, Jacob Hansen, var det skifte 26. juli 1789, Hans enke heter Anna Jacobsdtr. og formodes å være en datter av forannevnte Jacob Pedersen. Deres barn er: 1) Hans Jacobsen, gift og bor på gården, 2) Peder Jacobsen, gift og bor på Rise, 3) Jacob Jacobsen, gift og bor i Sennesvik, 4) Ole, gift og bor på Nesland i Flakstad, 5) Anders Jacobsen, gift og bor på Rise. Han er far til Ole Andersen, Lille-Rise, far til Anders Olsen, sammesteds, som igjen er far til Oluf Andersen, Lille-Rise, senere bosatt på Øvre-Vold, og hans mange søsken, gifte og bosatt både i Buksnes og Borge, 6) Elias Jacobsen, ugift, 7) Johannes Jacobsen, ugift, 8) Abelona Jacobsdtr., gift med Anders Edissen, Peppe, 9) Kjersten, ugift, 10) Johanna Marie Jacobsdtr., gift med Bjørn Ursin, Våje. Boet viser følgende kreaturer: 9 kyr, 2 kviger, 1 okse, 1 markkvige, 6 sauer og 22 geiter. Brutto formue 263 rdl., 5 ort. Arv til deling etter at gjelden var fratrukket, 150 rdl., 2 ort, 2 sk. - Denne Jacob Hansen synes å ha vært en betydelig mann, han satt med stor buskap, fant tilsynelatende godt gifte for sine barn, og hadde en ikke liten formue.

Den alminnelige folketelling 1801 nevner Hans Jacobsen som bonde (leilending) og fisker, og gift for annen gang, nå med Maren Andersdtr. Hans Jacobsen har følgende barn fra første ekteskap: Ole, Hans, Bereth Marie og Ane Elisabeth, alle ugifte. Til husstanden hører også hustruens datter, født utenfor ekteskapet, Fredrikke Jacobsdtr. - Bonde og fisker Fredrik Eliassen er da gift med Alethe (Aleth) Johansdtr. De har følgende barn: Johannes Fredriksen, han er far til Ole Abel Johannessen, Mons Fredriksen og Morten Fredriksen. Det var vel sistnevnte en senere på Uttakleiv kalte Gammel-Morten. Så har vi bonde og fisker Ole Nilsen, nå gift for annen gang og med Ane Malena Hansdtr. - Så har vi bonde og fisker Andreas Nilsen, g.m. Ane Agate Eliasdtr., sikkert en datter av nedennevnte Elias Monsen og søster av ovenfor nevnte Fredrik Eliassen. - Bonde og fisker Elias Monsen er da en mann på 75 år, og hans hustru Bereth Fredriksdtr, 79 år gml. Der nevnes en sønn, Jacob Eliassen, 30 år og ugift. Den femte av brukerne er bonde og fisker Johannes Jacobsen, gift med Bereth Martha Cristoffersdtr. De har følgende barn: Kristian, Elen Kirstine og Nilla Johannesdtr. Den sjette brukeren er enken Kirstine Andersdtr., av bondestand, og lever av sin gård og fiske. Hun er nå i enkestand for annen gang, enda hun bare er 47 år gml. Hennes første mann hette Nils, hennes annen Anders.

I 1805 bruker Hans Jacobsen 2 p. og 12 m., Fredrik Eliassen 2 p., Anders Nilsen 1 p. og 12 m., Andreas Nilsen 1 p. og 12 m., Ole Nilsen 1 p. og 12 m.

Den 12. desember 1807 er det skifte etter Ole Nilsen, enke Anna Malena med følgende 2 barn: Kirsten Olsdtr. og Malena Olsdtr. Boets bruttoformue utgjør 265 rdl., 1 ort og 6 sk., gjeld 63 rdl., 1 ort og 3 sk., arv til deling 202 rdl. og 3 sk. Av sølv finnes der et lite beger med føtter, en rundbladet sølvskje og et par rundbladet sølvskjeer. - Som en ser har Ole Nilsen, som 1800 angis som fattig, i de siden forløpne 6-7 år opparbeidet seg en bra formue; men så var det også sjelden rike fiskeår den første tiden etter år 1800.

Samme år (1807) er det 8. oktober også skifte etter Andreas Nilsen, enke Anne Agathe Eliasdtr. Boet etter ham er fallitt, så noen spesifikasjon er ikke tatt med. Den 18. juli 1808 er det skifte etter Jacob Eliassen, enke Karen Eliasdtr. Boet etter ham er fallitt, og der nevnes bare et sølvbeger, som er pantsatt. Denne Jacob Eliassen er ikke nevnt som leilending, så han har formentlig bare vært inderst på gården.

1808 (eller 1809), dato ikke medtatt, er det skifte etter Kristoffer Kristoffersen, sikkert den ved folketellingen 1801 nevnte tjenestedreng hos Fredrik Eliassen. Hans enke er Kirsten Malena Johannesdtr., og de har følgende barn: Hans Kristoffersen og Kristoffer Kristoffersen. Av sølv nevnes et par sølvskospenner og et lite sølvbeger, men boet er ellers fallitt. - 5. oktober 1809 er det skifte etter gårdmannskone Ane Agathe Eliasdtr., enke etter før nevnte avdøde Andreas Nilsen. Hun har giftet seg på nytt like etter sin første manns død, og etterlater seg nå som enkemann Fredrik Eliassen. Fredrik Eliassen fordrer under skifte for døtrenes (stedøtrenes) opphold og pleie, men boet er ellers fallitt. - Endelig nevnes der 1. november 1813 skifte etter inderst Sivert Frantsen, Uttakleiv. Det må være en ungkar, for der nevnes ingen arvinger.

Av et mantall over leilendingens ansettelse fremgår det at gårdens brukere da er Johan Kristian Fredriksen, Hans Jacobsen, Fredrik Eliassen, Anders Nilsen og Ole Hansen, de samme er også brukere i 1820, men i et ledingsmanntall for 1825 står Jacob Johannessen, Fredrik Eliassen, Johan Kristian Fredriksen, Anders Nilsen og Ole Hansen som brukere. Jacob Johannessen er da kommet som ettermann på Hans Jacobsens bruk.

1826 den 1/9 er det skifte etter avdøde gårdmann Ole Hansen, enke Anne Malena Hansdtr. Han synes ikke ha barn, for en avdød bror, Jacob Hansens barn anføres som arvinger. Disse er: Hans Jacobsen, bor på gården Mostad(?) i Borge, Ole M. Jacobsen, Johannes Jacobsen, Kristoffer Jacobsen, videre døtrene Maren Anna Jacobsdtr., g.m. Gjert Rasmussen, Rise i Buksnes. Han er sønn av Rasmus Hansen, Lille-Rise, og flyttet senere til Nesjeøyene i Borge, hans sønnesønn er Henrik Robertsen, Uttakleiv. Olianna Jacobsdtr. og Riborg Bergita Jacobsdtr. Ole Hansens annen bror, Anders Hansen bor på Sund i Buksnes, en tredje av hans brødre er Hans Hansen og bor på Skulbru, en søster Bergitha Marie Hansdtr. er enke, en annen søster er Anne Elisabeth, og g.m. Jens Hansen, Haukland, formentlig far til Jacob Jensen, dersteds. - Det ble såvist ikke meget til deling på disse mange utarvinger, da det hele som ble igjen til deling beløp seg til bare 18 rdl., 3 ort og 6 sk.

19, sept. 1827 er det skifte etter gardmann Fredrik Eliassen, som da er enkemann. Barn: Johan Fredriksen og Morten Fredriksen. Boet er fallitt. Morten Fredriksen er far til bl.a. Bjørn Mortensen, Uttakleiv, Hanna Kristianna, g.m. Andreas Johannessen, Holand, o.fl.

5. juli 1831 er det skifte etter tjenestepike Kirstine Marja Andersdtr., Uttakleiv, formentlig en datter av gårdm. Anders Nilsen. Der er intet å arve. - 5. august 1835 er det skifte etter gårdm. Jacob Jacobsen, enke Petternella Lorentse Nilsdtr. Enkens lauverge er Peder Sørensen, Våje. Boet fallitt. - 16. sept. samme år er det skifte etter gårdm. Christen Johannessen, enke Anne Marie Malene Olsdtr., alminnelig brukte hun fornavnet Malene (Mailen). Lauverge for enken er Abraham Villadsen, Offersøy. Barn: Steffen Christian Krantz, 3 år, Anders Marthinus Bruun, ½ år, Hanna Oline, 7 år og Johanna Christine Krantz, 5 år. Arv til deling 92 rdl., 3 ort og 16 sk.

22. mars 1837 er det skifte etter gårdmannskone Målfrid Marie Israelsdtr., enkemann Anders Nilsen. Barn: Maren Kirstine, gift på Øvre-Vold, Pedrika Helene, Rakel Bergithe, gift på Reine, Anne Nikoline, ugift og bor hjemme ,og Johanna Marie, også ugift og bor hjemme. Arv til deling 75 rdl. og 18 sk.

Mens vi er inne på skifter, nevner vi også skifte av 19. oktober 1850 etter Hans Jacobsen, enke Petternella Nilsdtr. Hans eneste arving er datteren Ingeborg Marie Hansdtr., som ble gift med Elling Sørensen fra Sunnfjord. Arv til deling, 275 rdl., 3 ort og 21 sk.

1852 inngåes ekteskap mellom Hans Abrahamsen, f. i Flakstad, og Petternella Lorentse Nilsdtr., Uttakleiv, som nå blir gift for tredje gang. Deres forlovere er Johannes Nilsen, Farstad og Hans Olai Hansen, Vik. Hans Abrahamsen er sønn av Abraham Jansen, som sine siste leveår bodde på Spannsteinen i Ballstad. Abraham Jansen var sønn av Jan, vistnok fra Borge, som en tid bodde i Sversvika ved Flæsa, utenfor «Stabben», og som der har knyttet seg sagnlige fortellinger om.

Allerede før Aslak Bolts jordebok ble skrevet 1432 var hele Uttakleiv gård lagt til canikene i Trondheim, d.v.s. til Domkirken, og i Domkirkens eie var den hele tiden, inntil leilendingene frem på 1800-tallet begynte å kjøpe og kom seg til odel og eie på sine gårder. Gårdens matrikkelnr. var, som vi har sett, inntil 1778 176, den ble da forandret til 47, og beholdt dette nr. til den nye matrikkel ble fastsatt. I 1838 har gården fått sitt nåværende matr.nr., 29, og en skylddeling er innført. Johannes Fredriksen bruker da 1 pd. og 12 mark, etter gammel skyld, etter den nye 3 ort og 17 sk., Hans Jacobsen, gammel skyld 2 pd. og 12 m., ny skyld 1 v., 1 pd. og 4 m., Anders Nilsen, gammel skyld 1 pd. 12 m., ny skyld 3 ort, 17 sk.; han bruker to løpenr., 64 og 65, begge av samme skyld, såvel gammel som ny. Morten Fredriksen 2 pd. gammel skyld, ny 4 ort, 22 sk. Tilsammen for den hele gård ny skyld 4 daler, 2 ort, 5 sk. Løpenumrene er fra og med 62 til og med 66, henholdsvis Johannes Frederriksen, Hans Jacobsen, Anders Nilsen (64 og 65) og Morten Fredriksen.

Gårder

Bruk 1: Sørparten

  • Kjøpt av Johannes Fredriksen 18. januar 1862 og betalte med kr. 800,00, han gav skjøte på sin eiendom i 1864 til sønnen Ole Abel Johannessen, tinglest samme år
  • Skjøte fra Rikard Olsen til sønnen Sigfred Olsen, tingl. 1944.

Bruk 2: Gullbakken, utskilt fra br.nr. 1 i 1882

  • Skjøte til Ole Abel Johannessen, tingl. 1864
  • Skjøte fra Ole Abel Johannessen til Abraham Abrahamsen, tingl. 1911
  • Skjøte fra Abraham Abrahamsen til sønnen Samuel Abrahamsen, tingl. 1911
  • Skjøte fra Samuel Abrahamsen til Sedenius Johansen, tingl. 1913
  • Skjøte fra Sedenius Johansens enke Petra Johansen til Sigfred Olsen, tingl. 1913
  • Auksjonsskjøte til Samuel Abrahamsen, tingl. 1945.

Bruk 3: Vesterparten

  • Kongelig skjøte til Hans Jacobsen, tingl. 1943; han skjøte gårdparten den 24. sept. 1842 og betalte den med kr. 320,00
  • Hjemmelsbrev til Ingeborg og Marie Hansdtr. på skifte etter faren Hans Jacobsen, tingl. 1851
  • Auksjonsskjøte til Andreas Johannessen ,tingl, 1893.
  • Skjøte fra Andreas Johannessen til sønnen Frants Andreassen, tingl. 1910
  • Skjøte fra Frants Andreassen til sønnen Hans Frantsen, tingl. 1941.

Bruk 4: Nordparten

  • Skjøte fra Magnhild Olsdtr. til Anders Kristensen, tingl. 1864
  • Skjøte fra Anders Kristensens legitime arvinger til Jørgen Andersen, tingl. 1912.

Bruk 5: Austerparten

  • Kongelig skjøte til Kristen Johannessen, tingl. 1834 (han kjøpte denne part av gården 27. sept. 1833 og betalte den med kr. 200,00), hjemmelsbrev til Anne Marie Olsdtr. 1837
  • Skjøte fra Anders Nilsen, gift med Anne Olsdtr., til Steffen Kristensen, tingl. 1856
  • Skjøte fra Steffen Kristensen til sønnen Hartvig Steffensen, tingl. 1910
  • Skjøte fra Hartvig Steffensen til Mikal Johansen, tingl. 1937
  • Skjøte fra Mikal Johansen til Nils Andersen, sønn av Kristen Andersen, Våje. tingl. 1946.

Bruk 6: Slettvoll

Bruk 7: Utskilt fra br.nr. 6 i 1882, Austerparten

  • Skjøte til Markus Olsen, tingl. 1893,
  • Auksjonsskjøte til Jørgen Pedersen, Ballstad, tingl. 1900
  • Skjøte fra Jørgen Pedersen til Henrik Robertsen, tingl. 1901
  • Skjøte fra Henrik Robertsen til sønnene Ragnvald Robertsen og Leonhard Robertsen, tingl. 1918
  • Skjøte fra Leonhard Robertsens enke, Berntine Nilsdtr., til Ragnvald Robertsen på halvparten herav, tingl. 1919
  • Skjøte fra skifteforvalteren i Ragnvald Robertsens bo til Johan Adolfsen, tingl. 1940.

Bruk 8: Vesterparten, utskilt fra br.nr. 6 i 1882

  • Skjøte til Hans Mikalsen, tingl. 1888
  • Kjøpekontrakt fra Hans Mikalsen til sønnen Hartvig Hansen på halvparten herav, tingl. 1913, og namsrettserklæring tingl. 1937.

Bruk 9: Nordtoften

  • Skjøte til Henrik Nilsen, tingl. 1899
  • Auksjonsskjøte til Stamsund Sparebank, tingl. 1936
  • Skjøte fra Stamsund Sparebank til Berntine Leonhardsen, tingl. 1936.

Bruk 10: Grønnvoll, utskilt fra br.nr. 6 i 1895

  • Skjøte til Hans Mikalsen, tingl. 1901,
  • Skjøte fra Hans Mikalsen til sønnen Henrik Hansen, tingl. 1913
  • Auksjonsskjøte til Henrik Hansen, tingl. 1930
  • Utskiftsbevilling til Henrik Hansens enke Augusta Hansen, tingl. 1937.

Bruk 11: Mevollen, utskilt fra br.nr. 3 i 1903

  • Skjøte fra Andreas Johannessen til sønnen Johan Andreassen, tingl. 1910
  • Auksjonsskjøte til Borge Sparebank, tingl. 1930
  • Skjøte fra Borge Sparebank til Johan Andreassens sønn, Schjønning Johansen, tingl. 1930

Bruk 12: Alf heim, utskilt fra br.nr. 4 i 1906

  • Skjøte fra Anders Kristensens enke, Leonora Johannesdtr., til Johannes Andersen, tingl. 1911.

Bruk 13: Myrvoll, utskilt fra br.nr. 1

  • Skjøte fra Steffen Kristensen til Samuel Abrahamsen, tingl. 1910.

Bruk 14: Soleng, utgått fra br.nr. 7 i 1937

  • Skjøte fra Ragnvald Robertsen til Hjørdis Nilsen, tingl. 1937
  • Skjøte fra Hjørdis Nilsen til Jenny Pedersen, tingl. 1938.

Bruk 15: Slettvoll, utgått fra br.nr. 1 i 1938

  • Skjøte fra Rikard Olsen og hustru til sønnen Sigvard Olsen, tingl. 1938.