

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
Gårdens navn er, først vi møter det, Himmelstand, senere Himmelstaa (1567), Himmelsteen (1610-1614), Himmelsten (1667), Himmelsteen (1723, som 1610-14). - Ved denne gård, sier Rygh, ligger en fjelltopp, lav i sammenlikning med Lofotens øvrige fjell, men da den ligger isolert og med vid utsikt, tør det dog nok være mulig å opfatte dette navn på samme måte: betegnende et meget høyt fjell - forbindelse med Himmeltindene. I en forbindelse med stein, synes det mindre rimelig å tenke på Humul, oldnorsk homulgryti, stein i jorden, hvorav elvenavnet Himla mulig er avledet.
Det får nå være som det kan med dette gårdsnavns opprinnelse, sikkert er iallfall, at skal vi opp til Himmelstein, er det temmelig bratte bakkene opp, særlig» etter den gamle veien som er ganske steilt stigende et stykke opp til gården; den nye veien er mere rimelig ved sin trase. Og Himmelstein kan sees fra store deler av bygda, den skjuler såvisst ikke sitt ansikt, der den ligger i nordheldingen av Borga (Himmelsteinborga), før nevnte fjell, som ingen forbindelse har med bygdas og øyas øvrige fjell. Selve gården er adskillig kupert, og endel av bebyggelsen ligger helt opp under der bratten opp mot selve fjelltoppen begynner. Til gården hører ganske store torvmyrer, med sjelden god kvalitet av brenntorv. Litt skog er der også her i Borga, som engang sikkert har vært godt skogkledt. Havnegangen er ganske god, om enn ikke førsteklasses, bestående av myr og fjell.
Og som vi år 1610, anstrengt og andpusten kommer opp til gårds, hilser vi på de tre oppsitterne,
Oluff og Lasse på Himmelsteen, og deres husmann Hans.
Oluff og Lasse skatter med hver 1½ daler, og Hans med 3 mark.
Men allerede 1615 er det bare Oluff, som nå har fått etternavnet Strede, som er tilbake på gården, og har da som naboer Engelbrett og Michel, og Oluff har da Punds leding, men har 1619 fått halv vågs leding, Michel har punds leding; om Engelbretts leding får vi intet vite. Michel viser seg forresten senere å ha overtatt Hans' husmannsplass.
Det går nå så godt her på Himmelstein og ingen merkbare forandringer skjer før år 1646, da er Oluff selv tredje, og en ny mann, Abel er likeledes selv tredje, og begge er leilendinger. Mellom 1646 og 1650 blir Abel og Michel borte for oss, for sistnevnte år sitter Oluff .- en seig hund til å leve - med bygslen av den hele gård, 1 våg; men kreftene begynner nok da å svikte, for 1661 er Joen Kragsen kommet til som bruker av 2 pund, og Morten som bruker av en halv våg.
Denne Joen Kragsen - sikkert den samme mann vi senere møter på Opdøl, hvor han bodde og bygslet, før han flyttet til Himmelstein - synes å være en betydelig mann. Han deltar i skifter og har sine sambygdingers tillit.
Allerede år 1650 får vi greie på at det er Flakstad kirke som eier og bygger Himmelstein, og eiendommen er ifølge Generaljordeboken 1667, da øket med 1 pd. til 1 våg og 1 pd. Nevnte år er det Joen Kragsen og Torberg Hellesen som bygsler gården, Joen ½ våg, pundet ligger kanskje øde. Her såes da 1 ½ td. bygg, og gården har 6 kyr, 1 ungnaut, 3 geiter, 3 sauer og to hester, med en på vinterutgang. Det heter videre at gården har fornøden brenneved, og ellers for «ager og eng søykes 1 pund.» (Nevnte Joen Kragsen opptrer samme år også som bygsler av 2 pd. og 18 mk. i Opdøl, så han synes være en stordriver også som bonde, men forlater Opdøl og slår seg ned på Himmelstein). Hans sønner er
Ennå 1670 sitter Joen Kragsen med bruket og bestyrelsen, men han blir snart enkemann, for 20/8 1675 er det skifte etter salig Agata Mogensdtr., enkemann Joen Kragsen, Himmelstein. Joens egne barn med Agata er
Agatas barn med sin første mann Arnt Johansen er
Der nevnes skiftebrev etter Joen Kragsens første hustru, Maren Arntsdtr., av 1661, hvoretter hennes sønn Peder Joens har tilgode en rest i dette bo, likeså har han tilgode i «brølypsgier og hiemmegraffue» like med de gifte søsken «bekommit haffuer, 17 rdl. Elias Arntsen resterer i farsarv 7 rdl., og «udi brølypsgier och hiemmegaffue saasom sine andre søschende bekommit haffuer er 17 rdl.» Der nevnes 13 melkekyr, 3 kviger, 1 halvmarkokse, do. en kvige, 11 voksne sauer, 6 geiter, 1 hest, 7 heiner og 6 kalver. Videre en åttringsbåt, en seksring og et lite seil, 150 favner fiskesnøre, en gammel fiskebu i Brandsholmen og noe annet småtteri. Av sølv nevnes 6 skjeer, endel tinn, bl.a. 5 tinnfat, en brennevinsskål og et signet. Brutto formue 148 rdl. og 4 sk. Under gjelden nevnes såsom til Blasius Umser udi Solgården ved Bergens Contor, efter søebrefuene fisk og penger for 44 rdl. og 4 sk., samt endel annen gjeld, i alt 76 rdl. og 4 sk. Kreditorene er fornøyet med at Joen Kragsen fortsetter boet, hvorfor utlegg herfor ikke behøves spesifisert. Netto formue 72 rdl. som skal deles mellom enkemann og hans barn og stebarn.
Så har den gode Joen skiftet og kan gifte seg igjen, og det gjør han også.
Men snart er det hans nabo Torber Hellesens tur å bli enkemann. 14. april 1683 er det skifte etter salig Malene Olsdtr., enkemann Hellesen (Helgesen), Himmelstein Den salig Quindes barn av første ekteskap er
Og hermed skrider vi videre i vår beretning, mens Edis Rasmussen i Nykmarka eter sitt smør, og Laurids i Flesen fordøver sitt sauekjøtt, og hører at Joen og Torber fortsetter som bygslere heroppe i høyden på Himmelstein. Men det synger på siste verset for den gode Joen. År 1690 blir også han salig, og der er 22. oktober samme år skifte etter ham; han etterlater seg enken Adelus Albertsdtr. Avdødes barn er
Enkens selvtagne laugverge er klokker Hans Arntsen på Hage. Der nevnes foruten endel sølv, en åttringsbåt, en seksring, en gammel hest, 7 kyr, to halvmarkskviger, 2 kalver, 11 «søfver» (sauer), 4 geiter, 2 bukkekid, 5 lam, en soe og en gris samt et gammelt naust. Brutto formue 137 woger. Herfra skifteomkostninger 4 woger, tilrest 133 w. Utlegget tok barna straks til seg. «Gaardens brøstfeldighet angaaende, da som den nogenlunde fantis ved magt undtagen på thorfhallerne paa skiør, saa blef til dens forbedring vedlagt en liden siøskio.» Tilovers til kreditorene 94 wog og 6 mk., hvoretter til rest av boets midler 27 wog, 2 pd. og 6 mk.
Joen Kragsens enke blir ikke lenge ved bygslen. Allerede 1695 har Mogens (Mons) Johnsen, Joen Kragsens nesteldste sønn, overtatt, og hån og Torber Hellesen bruker hver 2 pd.
Men år 1700 er det kommet en tredje bygsler til gårds, Peder Nilsen, som Torber nå deler med, slik at disse hver bruker 1 pd. Og hele tiden følger Flakstad kirke oss som eier og bygger. Mogens (Mons) Jonsen er da 34 år gml. og Peder Nilsen 29 år. Hos ham oppholder seg den vanføre 30 år gamle Jens Jensen. Torber Hellesen nevnes ikke i denne folketelling, derimot en 76 år gammel husmann, ved navn Lars Nilsen.
Likningen over krigstyren 1720 viser at gården har løpenr. 178, og da er de borte både Mons Johnsen og Torber Hellesen, og aldri senere ser vi noe til Joen Kragsens slekt.
Nå opptrer her en Hans Olsen som bygsler ved siden av Peder Nilsen, og hver bruker 2 pd.
Men mellom 1725 og 1730 har der nok vært «revolusjon» på Himmelstein, for alle de gamle bygslere er feid bort, og tre nye brukere er kommet til:
Men årsaken til at Hans Olsen så hurtig forlater oss, er naturlig nok. 1724 dør hans hustru, salig Anne Nilsdtr., og 22. sept. er det skifte etter henne. Deres barn er
Hans Olsen fulgte imidlertid snart sin salige hustru i graven. 30/6 1730 er det skifte etter salig Hans Olsen, som på Bergens vårstevnes reise inneværende år «ved døden avgangen». Han omkom (eller døde på annet vis) som jektmannskap. Men forinnen hadde han fått tid til å gifte seg igjen, idet han nå etterlater seg enken Lisabeth Olsdtr. Hans barn med første kvinde (hustru) er, som vi vet,
Før nevnte Lars Eliassen (Edisen) blir enkemann 1740, da der 11/5 er skifte etter hans avgagne hustru Anne Larsdtr. Brutto formue 17 rdl. og 12 sk. Arv til deling ble der ikke.
Og så er det da
I et ledingsmanntall 1766 får vi vite at Søren Gabrielsen da er en gammel og fattig mann, men han strever som bygselmann frem til 1771, da han blir borte for oss; og i hans sted kommer da Anders Danielsen. Nå er det Hans Larsen der nevnes som fattig. 1772 er Anders Danielsen og en ny mann, Per Rasmussen, jordmenn, mens Nils Nilsen og Hans Larsen er blitt inderster. Anders og Per bruker hver 2 pd., og de sitter sammen på Himmelstein og deles om bygslen helt frem til år 1800, da Anders Danielsen overdrar bygslen til sin eldste sønn Christen Andersen.
Rangskatten 1778 viser at gården nå har fått matr. nr. 49, og manntallet over kverner 1781 nevner ingen kverner tilhørende Himmelstein. - Så fortsetter da Christen Andersen og Per Rasmussen som bygselmenn, men Per Rasmussen eldes etter hvert og allered før 1805 har han overdratt til sønnen Johannes Pedersen, og disse to jordmenn følger vi frem til 1816, da Christen Andersen ikke er med lenger, idet han allerede 1810 døde, og erstattes med Anders Nilsen, som helt fra det første omtales som fattig, og frem til 1825 kan vi følge disse bygselmenn, Johannes Pedersen og Anders Nilsen, som alltid nevnes som fattig.
Men før vi går videre skal vi høre hva folketellingen 1801 har å berette:
Anders Danielsen er da 74 år og i enkemannstand. Han har to sønner, Nils og Hans Olai, og en datter Karen, alle ugift.
Christen Andersen, Anders Danielsens sønn, er da 30 år og i enkemannstand, lever av «holds brug og fiske».
Peder (Per) Rasmussen, bonde og fisker, 56 år, hustru Johanna Didriksdtr., 56 år.
Hans Olai Bjørnsen, inderst og fisker, 28 år, hustru Lava Maria Pedersdtr., 27 år.
Den fattige Anders Nilsen er seig til å holde ut i sitt strev som jordmann. Ennå 1838 sitter han på løpenr. 39, som da har en skyld av 4 ort og 15 sk., og på løpenr. 40, Øvre Himmelstein, sitter Johannes Pedersen, og har den samme jordskyld.
1865 er det enken etter Anders Nilsen, Anne Jakobsdtr., som sitter som selveierske på matr.nr. 39, Nedre Himmelstein, men sønnen og svigersønnen styrer gårdbruket og leier kreaturene, så hun er vel nærmest føderådskone, skjønt hun har ikke skjøttet gården fra seg ennå. Og sønnen er Fredrik Andersen, g.m. Anne Larsdtr. og født i Vågan pr.gjeld. Deres fostesønn er Hans Olsen, og fostdatter er Anna Enoksdtr. Ovennevnte svigersønn er Peder Kristiansen, f. i Myklevik, g.m. Malene Andersdtr. Kreaturhold: Anne Jakobsdtr.: 1 ku og 3 sauer.
Fredrik Andersen: 1 hest, 4 kyr, 10 sauer og 1 gris.
Peder Kristiansen: 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris. Av utsed er der henholdsvis 1, 6 og 5 td. poteter.
På den andre parten, Øvre Himmelstein, sitter nå enken etter Andreas Brun Larsen, Maren Johannesdtr., selveierske. Hun har til sin hjelp sønnen Iver (senere bosatt i Gjerneset), Hans, og Villads, som senere overtok gården her. Videre de tre døtrene, Kristianna, Johanna og Sara. Maren Johannesdtr. har da hest, 10 kyr, 17 sauer og 1 gris, utsed 11 td. poteter.
Andreas Brun Larsen kjøpte denne gårdspart, som da eides av Det Nordlandske kirke- og skolefond, den 27. juli 1842 og betalte den med 480 kroner. Den andre halvpart av gården, som hadde samme eier, matr.nr. 39, Nedre Himmelstein, ble 14. januar 1867 solgt til Fredrik Andersen og hans svigerbror Peder Kristiansen for 1200 kroner. Jordprisen var imens altså steget betraktelig.
Vi kommer hermed frem til forslaget til ny fordeling av skatteskylden av 1866, og de to jordmenn på Himmelsten er på løpenr. 39 Fredrik Andersen, antagelig 60 mål vold og myrer, og av utslått en udyrkelig sumpig myr hvorpå høstes 8 lass høy, og det sies her at eiendommen ikke har mere jord som er skikket til oppdyrking. Utseden er 12 td. poteter som gir 6 fold, 70 lass høy, 8 kyr, 12 sauer og 1 hest. Havnegangen er krattskog myr, tilstrekkelig, men mindre bekvemt beliggende, ikke ved, men torv tilstrekkelig. Av medskjøt til kreaturfor er der bjørkeris på gården. Gården er tungbrukt og adkomsten til sjøen er besverlig. Gården er ikke frostlendt, men den er mindre bra oppdyrket. Gammel skyld 4 ort og 15 sk., forslag til ny skyld 1 spd. og 22 sk.
Løpenr. 40, Andreas Brun Larsens enke, nøyaktig det samme som foregående, også hva skylden angår.
Matr.nr. 40, Maren Johannesdtr., husmor, enke, selveierske, f. 1800. Barn:
Anton Pettersen, losjerende og fisker, f. 1840, slåttekar, g.m. Sara Andreasdtr., f. 1850.
Johannes Olsen, husfar og fisker, f. 1826 i Hol, g.m. Christianna Andreasdtr., f. 1830 (hun er datter av Andreas Brun Larsen, og det er feil når hun som konfirmant står anført med navnet Christine). Deres barn:
Denne Johannes Olsen satt senere mange år som husmann på Bolle.
Kreaturhold Maren Johannesdtr.: 1 hest, 8 kyr, 1 kalv, 9 sauer, utsed 7 td. poteter.
Matr.nr. 39, Peder Kristiansen, husfar, selveier og fisker, f. 1841 i Buksnes, g.m. Malene Andersdtr., f. 1840.
Kreaturhold: 1 hest, 5 kyr, 2 kalver, 12 sauer, utsed 6 td. poteter.
Matr.nr. 39, Petter Jensen, husfar, uten jord, fisker, f. 1843, g.m. Tina Karlsdtr., f. 1849. Barn:
Matr.nr. 39, Fredrik Andersen, husfar, selveier og fisker, f. 1829, g.m. Anne Larsdtr., f. 1833 i Vågan pr.gjeld.
Kreaturhold: 1 hest, 5 kyr, 2 kalver, 10 sauer, 2 geiter. Utsed ¼ td. havre til grønnfor og.4 td. poteter.
Matr.nr. 39, Himmelstein nedre Hartvig Olsen og Petter Jensen, 2 mk. og 91 øre.
Matr.nr. 40 a, Himmelstein øvre, Villads Andreassen, skyld 2,33.
Matr.nr. 40 b, Anton Pettersen, skyld 0.58.
Br.nr. 1, Himmelstein nedre: Kongelig skøjte til Fredrik Andersen og Peder Kristensen, tingl. 1868.
Viltads Andreassen og hustru Rakel, Himmelstein.
Br.nr. 2: Kongelig skjøte til Andreas Brun Larsen, tingl. 1848.
Br.nr. 3, Løkhaugen, utskilt fra br.nr. 2 i 1878:
Br.nr. 4, Bakken, utgått fra br.nr. 1 i 1895:
Br.nr. 5, Nyborg, utgått fra br.nr. 2 i 1903:
Br.nr. 6, Elvebakken, utgått fra br.nr. 1 i 1906:
Br.nr. 7, Myrsletten (torvmyrer) skyld 0,05.
Br.nr. 8, Nygård, utgått fra br.nr. 2 i 1917:
Br.nr. 9, Rishaugen, Alsing Antonsen, skyld 0,03.
Br.nr. 10, Steinbakken, Buksnes kommune, skyld 0,01.
Br.nr. 11, Myrvang, utgått fra br.nr. 1-8 i 1934:
Br.nr. 12, Nordli, Ragnar Andreassen.
Br.nr. 13, (stedsnavn ukjent).
Br.nr. 15, Langvollan, utgått fra br.nr. 8 i 1939: Kristoffer Lindgaard har grunnbokshjemmel.
Br.nr. 16, Bjørnskarlaugen, Buksnes kommune.
Br.nr. 17, Sommerheim, Hilbert Salomonsen.
Br.nr. 18, Åsly, Kristen Horn.
Br.nr. 19, Bjørkås, Ludvig Vik.
Matrikkelen 1907 viser at Kristian Jakobsen, Vold ved den tid var eier av br.nr. 1, Risvollan, av skyld 1,10.
Det er Villads Andreassens slekt vi kan følge lengst tilbake her på Himmelstein. Peder Rasmussen møter vi her som leilending allerede før 1772. han etterfølges av sin sønn Johannes Pedersen, hvis datter Maren ble gift med Andreas Brun Larsen. Deres barn er:
Waldemar nå gbr. på Himmelstein, br.nr. 2, og Ragnar bruker av br.nr. 12.
Anders Nilsen, som vi tidligere har hørt om fra 1816, var fra Berg, g.m. Anne Marie Jacobsdtr,, hadde følgende barn:
Peder Kristiansen solgte sin part av gården til Hartvik Olsen fra Petvik; han hadde to barn før han ble gift, og i ekteskapet sønnene
Foran nevnte Hartvig Olsen ble g.m. Fredrik Andersens enke, Anne Larsdtr.
Peder Kristiansen solgte sin part av gården til Albert Pettersen, sønn av Petter Jensen, sønn av Jens Johannessen, sønn av Johannes Pedersen, og dermed av samme gamle ætt på Himmelstein som Villads Andreassen.
Petter Jensen g.m. Tina Karlsdtr. og eier av br.nr. 1. Deres barn:
På br.nr. 3 - utskilt fra br.nr. 2, Andreas Brun Larsens gård - var Anton Pettersen, d. 1927, den første som bygget. Han var eneste barn av Petter Knudsen, Skarsjøen, sønn av Knut Johannessen. Petter Knudsen omkom på sjøen sammen med sin far og hans dreng.
Anton Pettersen ble g.m. Sara Andreasdtr., Himmelstein, og deres sønn og eneste barn er den nåværende eier av gården, Alsing Antonsen, g.m. før nevnte Sevarda Olsdtr. De har tre barn,
Br.nr. 5, Nyborg, utgått fra Villads Andreassens eiendom, br. nr. 2, har, som vi har sett av skjøtene ført en nokså omtumlet tilværelse. Denne part ble først solgt til Bernhard Henriksen fra Bolleholmen, som en tid bodde på Storeidhaugene. Da han måtte gå fra gården her på Himmelstein, ble den ved auksjon solgt til herredskasserer Holums tre sønner og kirkesanger Eidhammer, som igjen solgte gården til Kristen Aronsen, d. 1936, fra Offersøy, g.m. Petrine Antonsdtr., Opdøl. Deres barn:
Aksel Aronsen er nå eier av gården.
Kristoffer Lindgaard ,sønn av Kristen Lindgaard, Skotnes, g.m. Hilda Iversdtr., Gjerneset, kjøpte også en part av Villads Andreassens gård, hovedbruket. De har tre barn.
Otto O. Skulbru, sønn av Laurits Olsen, g.m. Marie av Stavanger, er bureiser på Himmelstein, hvor han kjøpte av den felles utmark.
Olav Vik, br.nr. 13, og Ludvig Vik, br.nr. 19, begge sønner av Haakon Olsen, Vik, hører vi om under Vik.
Her på Himmelstein bor for tiden også Peder Pedersen, Vik, og Einar Pettersen, Vian, som vi henviser til under nevnte gårder.
På br.nr. 1, Risvollen, bor gardmann Tore Andersen fra Gimsøy, g.m. Sigvarda fra samme bygd. Deres barn:
alle ugift.
Som vi har sett er noen av slektene her på Himmelstein av temmelig gammel dato, og kan som nevnt føres tilbake til Peder Rasmussen og hans sønn Johannes Pedersen.
Av Pedersens barn har vi hørt om
Men vi har en datter til av Johannes Pedersen
Før nevnte fattige Anders Nilsen, Himmelstein (hans hustrus navn kjennes ikke av oss) var født på Berg, og det er meget sannsynlig at han er sønn av den under Rise og Farstad nevnte Nils Johannessen, Berg, og er dermed bror av Johannes Nilsen, Holand, Petternelle Nilsdtr., Uttakleiv, Martha Nilsdtr., Store-Rise og Johannes Nilsen, Farstad.
Denne Nils Johannessen, Berg var gift flere ganger og hadde, som det sies, en «horg» med unger, så hvorfor ikke også Anders Nilsen, Himmelstein. Flere av Anders Nilsens barn (døtre) ble, som vi har sett, gift her på Himmelstein.
Og slektene fortsetter i nye ledd.