

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
Gårdens navn har som opprinnelse Reppom; i 1567 skreves navnet Reppenn, men i 1610 hadde det fått sin nåværende form Reppe.. Da der, skriver Rygh, er en elv i nærheten, kan det nok komme av elvenavnet Reppa. Sannsynligere er det dog, at det er Reppar (flertall) av reppr (hreppr) som betyr grend, en liten bygd, ennå brukt i denne betydning som fellesord i Norge og på Island. Hvorledes dette ords bruk som gårdsnavn skal forklares, er dog ikke klart. - I bygdedialekten uttaler man i alminnelighet navnet som Ræpp.
Gården har en ganske lun beliggenhet, jordsmonet er godt og gir nesten årviss god grøde. Der er godt, men brattlendt slåttefjell, som til iallfall for 15-20 år siden ble godt utnyttet, nå mindre. Havnegangen ganske god, men flere steder i fjellet vanskelig tilgjengelig for storfeet; det hender derfor nesten hvert eneste år at kyr, og også sauer «raper» og slår seg ihjel, eller lemlestes så meget at de må slaktes. Til begge sider av gården ligger der forholdsvis store vann, i vest Vikvannet, i øst Reppevannet, som begge, er ganske fiskerike, og der fiskes meget ørret, både med angler, men især med nøter og garn. I Reppevannet er det et bra lite eggvær på etpar holmer ute i vannet, tilhørende Reppe. Det er sikkert meget lenge siden den skog, som omtales for denne gård, ble borte, og gårdens torvmyrer, for det meste beliggende ved Helland, er nå sterkt innskrumpet. - Der planlegges nå elektrisitetsverk for gården og andre nærliggende gårder, med Mørkdalselven som kraftkilde. De store urene under Reppefjellet forteller om mange og store steinras frem gjennom tiden. Reppe ligger ganske høyt,, og folket her for derfor nyårssolens skinn inn gjennom sine vinduer allerede få dager over nyåret.
Reppe synes å ha vært en lite befolket gård i eldre tid.
I lengere tid fra 1610 og utover nevnes der bare en oppsitter, Johannes. Han er alene bruker og leilending på Reppe og dør engang i tiden mellom 1627 og 1630, for sistnevnte år bruker hans enke en halv våg i Reppe og har ½ vågs leding, og der er da kommet to nye menn til, Jens og Mogens, (sistnevnte dømt til å betale «sagefalds») som begge bruker 1 pund og har punds leding.
I skattemanntallet for 1634 nevnes ingen fra Reppe.
I lensregnskapet for 1640 nevnes leilendingen Steffen på Reppe. Han er i 1646 selv fjerde og betaler 1 ort og 8 sk. i skatt, mens Thorhild - muligens enken etter Johannes - slipper med 1 ort; hun nevnes som selv tredje.
Iflg. Aslak Bolts jordebok var, som en har sett, Reppe tillagt erkebiskop stolen i Trondheim. Gården må senere være blitt proprietærgods, for ved skiftet i Bergen 1579 etter den nordlandske adelsmann Trond Tordsen Benkestok i Meløy, tilfalt gården Brynhild Benkestok, som var gift med fogden Erich Hansen Schønnebøl.
I matrikkelen for Lofoten fogderi for 1667 står lagmann i Nordlandene, Mandrup Pedersen Schønnebøl som gårdens eier. Gården, som i 1569 hadde en skyld av 2 våg fisk, har nå (1667) fått 3 våg . skyld.
1723 eides gården av sokneprest til Steigen og prost i Salten, Arne Hartvigsen; men da han var ugift, gikk gården over til hans bror Mogens Hartvigsen i Lyngvær, og senere kom den - med mellomeiere - i hans sønn Hartvig Mogensen Jentoft, Petviks eie og fra ham over i hans sønn Mogens Hartvigsen, Ramsviks eie.
Dette som en forhåndsoversikt.
I 1750 er altså velbårne lagmann Mandrup Pedersen eier og bygger av Reppe, som har 3 våg jord, hvorav Thorhild da bruker 1½ våg, og en ny mann, Anders Johnsen, 1½ våg.
I 1661 er Thorhild kommet bort, og i hennes sted møter vi en hr. Gregers, som bruker 2 pund, og det samme før nevnte Anders Johnsen.
I folketellingen 1666 får vi vite at Gregers fulle navn er Gregers Danielsen, og bruker av 1½ våg. Den andre leilendingen på gården, som bruker den andre 1½ vågs jord, er Daniel Gregersen, sikkert forannevntes sønn, 29 år gml. Men allerede 1667 er Daniel Gregersen borte fra gården, for generaljordeboken for dette år nevner som oppsitter bare Gregers Danielsen, som bruker 1½ våg, og en ny mann, Peer, som bruker 2 pd. og 6 mk. - Der såes da på gården (av begge leilendinger) 4 td. bygg, der er 12 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 12 geiter og 2 hester. Gården har, heter det videre, fornøden brennved, dertil laksefiske om høsten til «boehold», «dog ikke videre kan søkes.» Med laks menes der selvsagt ørret, for Tverrelvfossen stengte nok dengang som nå for laksen. - Den hele gårds eier er fremdeles velbårne Mandrup Pedersen. 2 pd. og 6 mk. av gårdens innmark ligger da ubrukt og øde. Skattemantallet for 1670 nevner Gregers Danielsen som bruker av 1½ våg, og Peer som bruker av den andre 1½ våg, men det er meget som tyder på at denne Peers halvannen våg ligger øde.
1681 har gården skiftet eier, idet den da er innlemmet i velbårne laugmann Schønnebøls jordegods; men at 9 år senere er Søfren Jenson i Skrova eier og bygger på Reppe, og der er da tre brukere på gården, som er delt med 1 våg på hver, Jens Pedersen, formodentlig en sønn av forannevnte Peer (Peder), Peder Zakariassen og Peder Willemsøn.
5. november 1677 er det skifte etter Peder Zakariassens hustru, salig Sara Joensdtr., Reppe. Felles barn:
Faren gir hver av barna 4 rdl. i morsarv, foruten deres «optochtelse», og heimegave, om de gifter seg.
Peder Willemsøn var nok bare en visitt innom Reppe som leilending, for allerede 1695 er i hans sted kommet Lars Jacobsen, som bruker av 1 våg, og 1699 er lagmann Schønnebøl igjen blitt eier av gården.
Brukere er da
Folketellingen 1701 forteller oss at Jens Pedersen da har sønnen
Ved likningen over krigstyren 1720 har gården fått løpenr. 186, og gardmenn er da Peder Jensen og, sikkert hans sønn, Edias Pedersen, som hver bruker 1 våg, mens den tredje våg ligger øde. Karen Schønnebøl er da den hele gårds eier.
1730 viser Generaljordeboken at Mogens Hartvigsen Jentoft, Lyngvær er blitt eier av Reppe. De .samme brukere er på gården
Ved dette år en tredje bruker, Peder Pedersen, sønn av Peder Jensen og sønnesønn av Jens Pedersen, kommet til.
1755 er det skjedd en forandring her, idet
Som en vil huske fra omtalen av Uttakleiv var denne Anders Edisen gift med Abelona Jacobsdtr., datter av Jacob Hansen og h. Anne Jacobsdtr., Uttakleiv. De hadde 12 barn.
De samme brukere finner en igjen til år 1766, da er Edis Pedersen falt fra, og bare Peder Pedersen og Anders Edisen er brukere av hver sin halvpart i gården.
Ved ekstraskattens utlikning 1767 nevnes under Reppe
Peder Pedersen og hustru, barn:
Anders Edisen og hustru, ingen barn nevnes.
1768 ble der 31. mai tinglyst 3 våg i gården Reppe.
Allerede 1760 er det nytt eierskifte for Reppe, idet Mogens Hartvigsens arvinger, hvoriblant gjestgiver i Petvik, Hartvig Mogensen Jentoft, har overtatt gården som eiere og «byggere».
1775 er gården, iflg. matrikkelen, tilhørende det benefiserte gods (kirkegodset) og brukere er fremdeles Peder og Enders Edisen, hver 1 v., 7 pd. og 12 mk.
Ved rangskatten av 1778 har gården fått matr.nr. 57, og Hans Pedersen, Peder Pedersens sønn, er da kommet til som bruker.
Gården er nå helt frem til 1795 delt i tre like store parter; men 1795 er Peder Pedersen død, og Hans Pedersen og Anders Edisen bruker da hver 1 v., 1 pd. og 12 mk.
Allerede 1781 nevnes Anders Edissen som eier av kvern, og iflg. kvernskatten, må det være en god kvern, som naturligvis står ved Mølnelva (Mørkdalsvannelva).
Ennå 1800 nevnes Anders Edisen som kverneier, og som leilendinger Hans Pedersen og Anders Edissen.
År 1805 nevnes i fogedregnskap Hans Pedersen, bruker av 1 v., 1 pd., 12 m.,
Anders Edisen 2 pd. og 6 mk.,
og sistnevntes sønn, Edis Andersen 2 pd. og 6 mk.
1810 er en ny bruker kommet til Reppe, Ole Olsen. Hvor han er fra kan ikke sies, men han har sannsynligvis overtatt bygslet av Anders Edissens gårdpart,
Anders Edisen er nemlig da død. Edis Andersen er da største skattyder på Reppe, med en tredjedel mere skatt enn de to andre, Hans Pedersen og Ole Olsen, som skatter likt.
Folketellingen 1801 omhandler for Reppe Hans Pedersen, 51 år. bonde og fisker, og hustru Julianna Johannesdtr., f. 1750 på Bolle, hvor hennes far Johannes Edissen, vistnok sønn av Edis Pedersen, Reppe, var gårdbruker.
Julianne døde 11/2 1835. Hans Pedersens far, før omtalte Peder Pedersen, g.m. Anne Pedersdtr., d. 1792, hadde mange barn - i likhet med Anders Edisen - og opptrer ofte som fadder og forlover ved brylluper overalt i bygden, noe som tyder på stor og alminnelig anseelse.
Hans Pedersen og Julianna Johannesdtr. hadde da følgende barn:
Videre hadde Hans Pedersen sønnen Jens Hansen. I hans hus var også hans datterdatter Anne Margrethe Fredriksdtr., senere gift med Morten Fredriksen, Uttakleiv. Peder Pedersen, mannens far, lever ennå og er enkemann, 82 år gml.
Tjenestepike er Ane Sophie Pedersdtr., som underholdes av charite (barmhjertighet).
Den andre oppsitter er Anders Edisen, 72 år, gift for annen gang, nå med før nevnte Abelona Jacobsdtr., Uttakleiv, 57 år gml. Anders Edisens barn (av 1. og 2. ekteskap):
Hustruas mor, Ane Jacobsdtr., 84 år gml., i enkestand, spiser deres brød, som det heter.
Losjerende hos Anders Edisen er den 84 år gamle enke Malene Jensdtr., som underholdes av charite (barmhjertighet).
5. oktober 1809 er det skifte etter gardmann Anders Edisen, Reppe, enke Abelona Jacobsdtr. Barn:
I 1810 satt, som vi har sett
Ole Olsen og Edis Andersen sitter med sine bruk, men Hans Pedersen og hans etterkommere synes da å ha forlatt gården.
10/4 er det skifte etter gardmann, enkemann Kornelius Nilsen, Reppe, som hadde følgende, da nevnte barn:
Kirsten og Julianna synes være døde med kort tids mellomrom.
Da ingen arvinger nevnes, synes der ingen arv å ha vært.
19/1 er det skifte etter gardmann Edis Andersen, Reppe. Ingen arvinger nevnes, da boet er fallitt» og det var det som nevnt også etter hans far.
7/8 1844 er det skifte etter gardmann Ole Olsen, Reppe og hustru Anne Martha Andersdtr. Også her er det fallittbo, og derfor ingen arvinger nevnt.
Som brukere på Reppe sitter, iflg. matrikkel for 1838, på
Løpenr. 67 a, Reppe Søndre Hans Edisen, gammel skyld 2 pd. og 6 mk., ny skyld 2 ort, 21 sk.,
Løpenr. 67 b, Hans Rasmussen (fra Rise), skyld, gammel som ny det samme som foregående.
Løpenr. 68, Reppe Nordre Ole Olsen
Løpenr. 69 Edis Andersens enke; gammel og ny skyld den samme som for brukere av Reppe Søndre, og samlet ny skyld for den hele gård 2 daler, 1 ort og 12 sk.
Løpenr. 67 a Forslaget av 1866 til fordeling av skatteskylden nevner som første oppsitter på Reppe Lars Olsen på løpenr. 67 a, 32 mål god voll og myr, fjellslått 30 våger høy på ca. 6 mål, 6 td. poteter i utsed som gir fold (sjelden høy her i bygda), 60 lass høy, 6 storfe, 12 småfe og 1 hest. Havnegang god, godt og tilstrekkelig fjell, ingen ved og meget lite torv, tang og tare som fôrsurrogater, men med besværlighet, vanskelig adkomst til vei og sjø, tungbrukt, men ikke frostlendt. Gammel skyld 2 ort, 21 sk., forslag til ny skyld 3 ort, 20 sk.
Løpenr. 67 b Hans Rasmussens enke, alt likelydende som foregående, med undtagelse av 5 td. poteter i utsed og 1 td. bygg, som gir henholdsvis 8 og 3 fold. Gammel skyld og forslag til ny skyld som for Lars Olsen.
Løpenr. 68 Lars Olsen, 6 td. poteter i utsed og 1 td. bygg, med henholdsvis 7 og 3 fold, forøvrig det samme, også for skyld, som foregående.
Lars Olsen, Reppe og hustru Ellen-Marie.
Løpenr. 69 Jens Chr. Edisen, 5 td poteter i utsed og 1 td. bygg, forøvrig nøyaktig som foregående. Der vinterfores således dengang på gården 26 kyr, 48 sauer og 4 hester, men så ble der nok rullet mange snøresekker høy fra fjellet.
Løpenr 67 a Reppe tilhører dengang 3dje skoledistrikt (1865) og som føderådsmann på løpenr. 67 a, sitter da Jacob Andreas Johannessen, 64 år, f. I Dolstad i Vefsn hustru Karen Kristensdtr., 77 år, f. i Buksnes. I kår har han 1 ku og 6 sauer og 1½ td. poteter i utsed. Ole Jacobsen, hans sønn, er husmann med 1 ku og 5 sauer samt 1 td. poteter i utsed. Hans hustru er Hanna Henriksdtr.
Løpenr. 67 b, Kirsten Olsdtr., Hans Rasmussens enke, leilending. Petter Karlsen er hennes tj.dreng og styrer såvel med gårdsbruket som med sjøbruket. Hennes annen tj.dreng er Hans J. Mortensen, gift med Bergitte Hansdtr. Deres barn da er
Kreaturhold: 1 hest, 6 kyr, 20 sauer, 7 geiter og 1 gris, utsed 6 td. poteter. Ho gamle Kirsten synes ha vært riktig ei «bruska».
På Indreslåtten (Innbjørslåtten) sitter førmeldte føderådsmann Jacob Johannessens sønn, Andreas Jacobsen, husmann med jord og fisker, hustru Johanna Hansdtr. Sønner:
Kreaturhold: 3 kyr, 10 sauer og 2 geiter, utsed 2 td. poteter.
Løpenr. 68, Lars Olsen, husfar, selveier og fisker, hustru Ellen Marie Olsdtr.
Kreaturhold: 2 hester. 8 kyr, 15 sauer, 5 geiter og 1 gris, utsed 6 td. poteter. - Lensmann Ols A tilføyer her som anmerkning, at etter tellerens forespørsel hos naboene var det på Lars Olsens gård 14 kyr, 30 sauer, 14 geiter, og dette er rimelig, mener lensmannen, da han også bruker løpenr. 67 a.
Løpenr. 69, Jens Chr. Edisen, husfar, selveier og fisker, hustru Inger Johannesdtr., f. i Borge. (Hans første hustru Olava Mortensdtr. er da død).
Kreaturhold: 1 hest, 6 kyr, 12 sauer, 4 geiter og 2 griser, utsed ½ td. bygg og 6 td. poteter.
1875 bruker Lars Olsen fremdeles løpenr. 67 og 68. Olaus med familie bor som inderst hos sin far og bruker litt av hans jord. Lovise er budeie og Oleanna kokkepike hos sine foreldre. Lars Olsen har da 1 hest, 1 føll, 9 kyr, .1 kalv og 20 sauer, utsed 5 td. poteter. Olaus 2 kyr og 2 sauer.
Løpenr. 67 b Petter Karlsen, f. 1846, forpakter og fisker, hustru Marie Jensdtr., f. 1846. Tj.dreng er Henning Jensen (senere bosatt i Helland).
Under samme løpenr. bor Hans Mortensen, husfar, forpakter og fisker, f. 1829, hustru Bergitte Hansdtr., f. 1824. Som kårenke på gården sitter da Kirsten Olsdtr., f. 1795 i Hol fjerding.
Kreaturhold Petter Karlsen: 1 føll, 3 kyr, 9 sauer, utsed 5 td. poteter. Hans Mortensen: 3 kyr og 9 sauer.
Under løpenr. 67 b Andreas Jacobsen, husfar, husmann med jord, huseier og fisker, hustru Johanna Hansdtr.
Kreaturhold: 3 kyr, 1 kalv og 10 sauer, utsed 2 td. poteter.
Under løpenr. 67 a Ole Jacobsen, husfar, arbeider på farens (Jacob Johannessens) føderåd av gården og som fisker, hustru Hanna Henriksdtr. Barn:
Enkemann, føderådsmann, Jacob Andreas Johannessen.
Kreaturhold: Ole Jacobsen: 1 ku, 6 sauer, utsed 1 td. poteter. Jacob Andreas Johannessen: 1 ku og 4 sauer.
Løpenr. 69 Peder R. Jensen, husfar, selveier og fisker, f. 1850, hustru Olette Christoffersdtr., Lindgaard, f. 1850 i Hol. Som barnepike i huset er hustruens søster, Sara Christoffersdtr., Lindgaard og pleiesønn er hustruens bror Odin Lindgaard, senere gbr. i Ramsvik. Videre Nikolai Jensen, hans bror, f. 1844, løskar og fisker og dagarbeider, men hjelper til på gården i onnetidene.
Kreaturhold: 1 hest, 3 kyr, 2 kalver, 15 sauer, utsed 3 td. poteter.
Under løpenr. 69 sitter også Jens Chr. Edisen, husfar og husmann med jord og fisker, f. 1816, hustru Inger Johannesdtr., f. 1835. Barn,
Augusta, lærerinne, g.m. Aksel Isaksen, Helle i Hol, d. 1946.
Kreaturhold: 3 kyr, 1 kalv, 10 sauer og 1 geit, utsed 3 td. poteter.
Denne plass ligger i det en kaller Reppehalsen.
Løpenr. 67 a, Reppe søndre
Olaus Larsen, skyld 1 mk. 75 øre.
Løpenr. 67 b, Reppe søndre Nils Adolfsen, skyld 1,75.
Løpenr. 68 a, Volden Oluf Hansen, skyld 0,88.
Løpenr. 68 b, Innerslåtten Petter Karlsen, skyld 0,88.
Løpenr. 69 Peder R. Jensen, skyld 1,75.
En part av gården ble 2. mai 1846 solgt for 1000 kr. til en Lars Olsen fra Hol? men dette kjøp gikk nok ikke i orden, for 1849 fikk Lars Olsen fra Farstad skjøte på det (br.nr. 3).
En annen part, br.nr. 1 eller 2, ble 14/6 1833 solgt til Christoffer Jakobsen for 400 kr., skjøte tingl. 1834.
Og en tredje part, br.nr. 5, ble 17/12 1844 solgt til Ellen Kirstine Monsdtr., for 320 kr., skjøte tingl. 1849.
Br.nr. 1; Reppe Søndre
Br.nr. 2, Reppe søndre
Br.nr. 3, Volden
Br.nr. 4, Ytterslåtten
Peder Rønning Jensen, Reppe.
Br.nr. 5, Reppe nordre
Br.nr. 6, Helland Utskilt fra br.nr. 1 og 5 i 1912:
Br.nr. 9, Solheim utgått fra br.nr. 1 i 1923:
Br.nr. 10, Fjelltun utgått fra br.nr. 4 i 1946: Joakim og Hieronimus Karlsen har grunnbokshjemmel.
Br.nr. 8, Solbakken utskilt fra br.nr. 5 i 1921: Gavebrev fra Peder R. Jensen til datteren Albertine Marie Pedersdtr., tingl. 1921.
Br.nr. 9 er Lian som eies av Joh. G. Reppe, av skyld 0,05, og ligger vistnok inne i Mørkdalen.
Den nåværende skyld er:
Br.nr. 1 Olav Larsen, 1,27,
Br.nr. 2 Jacob J. Reppe, 1,70,
Br.nr. 3 Sigvard Nilsen, 0,88,
Br.nr. 4 Joakim og Hieronimus Karlsen, 0,88,
Br.nr. 5 Nils J. Reppe, 1,32,
Br.nr. 6, Helland Lars Henningsen, 0,26,
Br.nr. 7, Lian Joh. G. Reppe, 0,05,
Br.nr. 8 Valdemar Johansen, 0,30,
Br.nr. 9 Ole Hansen, 0,35,
Br.nr. 10, Fjelltun Henrikke og Alsine Karlsen, 0,43.
Ole Olsen, f. ca. 1775 i Buksnes, men hvor? G.m. Ane Martha Andersdtr., Reppe, f. 1777. Deres datter Elen Marie ble gift med Lars Olsen, Farstad, som overtok Ole Olsens gård på Reppe. Lars Olsens barn:
Olaus Larsens barn:
Johan Larsens barn:
Den slekt Jens Christian Edisen stammer fra. kan føres tilbake som leilendinger på Reppe helt til slutten av 1600-årene, kanskje enda lenger.
Jens Chr. Edisen g.m. 1) Olava Mortensdtr., Overhalla. Deres barn:
Jens Chr. Edisen gift annen gang med Inger Johannesdtr., fra Borge. Deres barn:
Peder Rønning Jensens barn:
Nils Johan Reppes barn:
Peder Lenvig Larsen overtok den andre av de to gårdparter i Reppe som hans far Lars Olsen eiet, g.m. Nikoline Jensdtr., Rise. Deres barn:
Peder Lenvigs enke g.m. Nils Adolfsen, ekteskapet barnløst.
Nils Adolfsen g.m. 2) Jensine Johannesdtr., Holand, ingen barn.
Gården gikk så over til Martin Larsen, etter hans død til broren Johan Giæver, og fra ham til Jacob J. Reppe, g.m. Emilie Olausdtr., Reppe. Deres barn:
Jacob g.m. 2) Olga Edvardsdtr., Laknes. Deres barn:
Hans Rasmussen, g.m. Kirsten Olsdtr., fra Hols fjerding. Deres datter Bergitte hadde før hun ble gift sønnen Petter Karlsen, hvis far var Karl Johannessen, Opdøl, sønn av Johannes Nilsen, Farstad. I sitt ekteskap med Hans Mortensen, Uttakleiv hadde Bergitte følgende barn:
Sigvard Nilsens barn:
Petter Karlsen, f. 1846, d. 1925 (hans halvbror var Kristian Karlsen, Skulbru) g.m. Marie Jensdtr., f. 1846, d. 1937 (se under Uttakleiv). Deres barn:
Joakim Pettersens barn av 2. ekteskap:
Jacob Johannessen fra Dolstad i Vefsn, g.m. Karen Kristensdtr., f. i Buksnes (eller Hol) satt en tid som leilending i Offersøy før han flyttet til Reppe. Han benevnes helst som Jacob Andreassen, men det er sikkert feil. Deres barn:
Reppehalsen: Den første som bygget og bodde her var Jens Chr. Edisen, etter at hans sønn Peder Rønning hadde overtatt gården på Reppe.
Omtrent samtidig bodde her også Angel Abrahamsen, Lakselvhaug, g.m. Julianna Johannesdtr., Ostad, datter at Johannes Thomassen, og søster av Henning og Hartvig Johannessen, Storeidet. De hadde to døtre,
Ole Hansen, g.m. Nilsine Nilsdtr., enke etter Johan Emaus, Langfjord i Alta. I sitt første ekteskap hadde hun følgende barn:
Valdemar, g.m. Bereth Andorsdtr., Holand. Deres barn:
Helland: Den første bygger her var formodentlig Anders Olsen, Lille-Rise, før han overtok sin fars gård der.
Her bodde også en tid Nils Jacobsen, senere gbr. på Bø.
1. mai 1886 flyttet Henning Jensen hertil, g.m. Anne Andreasdtr., Reppe. Han satt her som husmann til han i 1912 kjøpte stedet.
Henning f. 1853, Anne f. 1850, d. 1937. Deres barn: