Han var bruker av og født på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge

Skøyen gård ble omtalt som gods i sin samtid

Han var militær offiser med Kapteins rank.

https://digitaltmuseum.no/011012574538/skoyen-gard

https://www.yr.no/nb/v%C3%A6rvarsel/daglig-tabell/1-88413/Norge/Inn...

Vesle-Eie 142/5 Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte i 1779 da Vesle-Eie ble skilt ut.

Han skjøtet i 1788 ½ gården til broren Hans Sørensen: HVEM er denne Hans Sørensen? - Ronny Eie

Den andre ½ festet Peder Schøyen til sønnen Aslak Pedersen, trolig i 1788.

13 år senere i 1801 ble hele gården brukt av Amund Christophersen - som 3 år etterpå i 1804 var husmann på Eiehagen.

Tok Aslak istedet over Schøyen gård i Sør-Odal, i stedet for å fortsette å drive halvparten av Vesle-Eie gård?

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Av_Seterst%C3%B8aomr%C3%A5de...

Aslak / Aslach var bruker av og født på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge

Skøyen gård ble omtalt som gods i sin samtid

Han var militær offiser med Kapteins rank - infanterikaptein.

Kilder:

• "Slegten Rynning" av Fredrikke Waaler, 1918
• Vore fælles aner C. M. Munthe
• Hedmark fylke : fra Kongsvinger, Vinger, Solør, Odal

  ---

  ---

ASLAK SCHØYEN

Aslak Ludvig Pedersen Skøyen levde i årene 1779-1853 og var gift med Anne Sophie Bühring, som levde ca. i årene 1785-1851.

De fikk barna:

Peder Ludvig Schøyen som levde i årene 1805-84, og var gift med Torbor Dorothea Schøyen (pikenavn: Torbjørg Grilner);

Thomas Andreas Schøyen som levde i årene 1808-86, og var gift med Charlotte Fredrikke "Loppa" Schøyen (pikenavn: Charlotte Rynning);

Marthe Schøyen som levde i årene 1809-10;

Mathea Margrethe Schøyen (Mathea Margrete) som levde i årene 1810-45;

Maria Schøyen som levde i årene 1812-13;

Thorkild Schøyen født i 1812, se neste bruker og eier av Skøyen gård på Disenå;

Kaptein Johan Andreas Schøyen som levde i årene 1814-1863, og som var gift med Julie Schøyen (pikenavn: Julie Gabrielsen);

Anne Sophie Wergeland som levde i årene 1816-1893, og var gift med Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland;

Jacobine Schøyen som levde i årene 1818-1905;

Carl Schøyen som levde i årene 1819-1899, og var gift med Anne Marie Nicoline Fredrika Torlesia "Fredrikke" Schøyen (pikenavn: Anna Fredrikke Berg);

Andrea Bøgh som levde i årene 1824-1916, og hun var gift med Erik Nicolai Bøgh;

Axel / Aksel Schøyen som levde i årene 1826-1876.

En rekke eiendommer ble kjøpt til tidlig på 1800-tallet, bl. a. en stor del av Ullern gård. Dette området lå tvers over elva fra Skøyen gård, og ble ved ommatrikuleringa 1819-1838 matrikulert som en del av Skøyen gård, med samme matrikkelnummer 71. Derfor har den sørvestre delen av Ullern gård, med en rekke bruk og boligtomter, i dag gardsnummeret til Skøyen gård, nr. 71.

Aslak Schøyen var kaptein og ble gjerne kalt «kaptein Schøyen».

Sønnen Thorkild Schøyen som tok over Skøyen garden var jurist, og han ble kalt «prokurator Schøyen».

Thorkild Schøyen fikk skjøte på farens Aslak Ludvig Pedersen Skøyen eiendommer for 16000 dlr. i 1845. Med i salget var:

1) Skøyen gård: skyld 26 lpd.,

2) Skårer gård: skyld vel 27 1/2 lpd.,

3) Rustad / Raustad gård: skyld ca. 1 1/2 lpd.,

4) Øvre Hærnes gård: 4 2/3 lpd. og

5) Vesle-Ullern gård: skyld 7/16 lpd.,

alle 5 storgårdene med tilhørende skog og plasser.

Den 15. mars 1829 får Aslak Schøyen brev fra slektning Henrik Wergeland

Kilder:

• Henrik Wergeland - Samlede skrifter, kronologisk biografi, av Herman Jæger og professor Didrik Arup Seip
• Sør-Odal bygdebok Bind 6, side 218-271 Av Birger Kirkeby.

  ---

Skøyen gård - fotografi Digitalmuseum

Skøyen gård i dag - yr

Vesle-Eie gård Gnr/bnr 142/5 Peder Aslaksen Skøyen fra Schøyen gård i Sør-Odal fikk skjøte i 1779 da Vesle-Eie gård ble skilt ut.

Han skjøtet i 1788 ½ gården til broren Hans Sørensen: HVEM er denne Hans Sørensen? - Ronny Eie

Den andre ½ festet Peder Schøyen til sønnen Aslak Ludvig Pedersen Skøyen, trolig i 1788.

13 år senere i 1801 ble hele gården brukt av Amund Christophersen - som 3 år etterpå i 1804 var husmann på Eiehagen.

Tok Aslak istedet over Schøyen gård i Sør-Odal, i stedet for å fortsette å drive halvparten av Vesle-Eie gård? Vesle-Eie gård het Eye lille gård på denne tiden.

På Lille Eye gård i Nes, i Folketellingen i 1801, bor Amund Christophersen med familien.

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger

Skøyen gård ble omtalt som gods i sin samtid. En stilling som i stor grad ble forsterket av de mange øvrige eiendommene som Schøyen familien også eide.

Foto av Skøyen gård

Faren PEDER ASLAKSEN SCHØYEN

Peder Aslaksen Schøyen levde i årene 1751-1816, og ble gift i 1774? med Marte Torkildsdatter Berg fra Berg gård i Austvatn, og hun levde ca. i årene 1742-1815.

De var brukere av Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal.

De fikk barna: Anne Marie Pedersdatter Skøyen født i 1775, Anne Pedersdatter Schøyen født i 1777, Aslak Ludvig Pedersen Skøyen født i 1779, se neste bruker av Skøyen gård på Disenå. Og Torkil Berg født ca i 1780.

Alderen til Marte Torkildsdatter Berg (pikenavn: Marie Torkelsdatter) er oppgitt til 57 år i 1801 (født ca. 1744) og til 73 år i 1815 (født ca. 1742). Hun er ikke å finne blant døpte i kirkeboka.

Peder Aslaksen Schøyen delvis arvet og i sterk grad videreutviklet det som kan betegnes som et lokalt "imperium" av storgårder og kirker.

Peder Schøyen var bruker og eier av Store Heberg gård i Nes kommune i noen år (skjøte fra faren Aslak Pedersen Skøyen i 1783), men han solgte Store Heberg garden til broren Anders Aslaksen Skøyen.

I 1786 kjøpte Peder Søndre Hjellum gård i Nes kommune, fra Ole Knutsen - han holdt igjen Nyjordet gård og Stubbjordet
gård av Søndre Hjellum garden og solgte resten året etter. (Etterkommere har disse to gardene: Nyjordet og Stubbjordet ennå.)

Peder Schøyen kjøpte Ås gård i Nes kommune i 1778. Han bodde på Store Heberg gård da han i 1786 solgte Ås gård til Ole Sørensen Togstad.

I 1781 kjøpte Peder Schøyen halvparten av Nes kirker: Nes kirke og Udnes kirke.

Han ble også eier av Bårhaug gård i Nes kommune.

Alt i februar 1774 ble han eier av Mårud gård, og der bodde han i 1779.

I 1779 (samme året som Jacob Juel fikk oppgjørskrav fra danskekongen) var det sak om 1010 riksdaler som han hadde lånt til Ola Sjursen Berger mot pant i Lier gård i Vinger kommune, ved Kongsvinger. Enka etter Ola giftet seg med Svend Baj, og han prøvde å vri seg unna gjelda. Han fikk endog Bernt Anker forretningshus til å utstede et gjeldsbevis på 1500 dlr. med renter for flere år, og det skulle gå foran Peder Schøyens obligasjon. Men Peder holdt seg til pantet, og etter at saka hadde vært oppe på 12 ting og utsatt igjen, falt det endelig en skarp dom til fordel for Peder Schøyen. Han fikk medhold på alle punkter og rett til å drive inn pengene, som han trengte til kjøpet av Nes kirker og garder i Nes.

Han Peder Aslaksen Skøyen kjøpte Eye gård (som han så splittet i Store Eie gård og Vesle Eie gård i 1779) (han kjøpte Eye gård minus de 13 000 målene skog). De to gårdene (Store-Eie og Vesle-Eie) var da ved kjøpet samlet i én gård Eye gård, som han altså splittet i 1779, fra zhalkasserer Jacob Juel i 1779. Jacob Juul beholdt skogene. Juul måtte selge for å få inn penger til å dekke sitt underslag fra Statskassen, tilsvarende totalt ca et halvt års norsk statsbudsjett! Juul rømte fra sikringsfengslet på Akershus festning, til Värmland i Sverige og drev jernverk der.

Store Eie gård har da vært i slekta Eie i 242 år (i år 2021).

På slutten av året 1779 solgte han Mårud gård for 1598 dlr til broren Gudbrand Schøyen Maarud, som før hadde brukt garden Sæter eng-land på Disenå i Sør-Odal kommune.

I 1799 kjøpte Peder Schøyen Østgarden sæterskog i Nes kommune for 998 dlr.

Og året etter i 1800 Lundberg gård sæterskog i Nes kommune for 1300 dlr.

Peder Schøyen kjøpte også en rekke eiendommer i Odalen, bl. a. kirkene i bygda: Ullern kirke, Oppstad kirke, Strøm kirke, Vinger kirke - med de gardene og gardpartene som tilhørte dem.

I folketellingen i 1801 hadde Peder begge foreldra: Aslak Pedersen Skøyen og Anne Maria Jakobsdatter Heyerdahl, hos seg som føderådsfolk, men ingen barn er ført opp da - så de var alle allerede flyttet hjemmefra og stiftet sine egne familier. På Skøyen gård var det ti tjenestefolk den gangen i 1801, de het: Per Larsen (30 år), Kristoffer Persen (21 år), Hans Persen (19 år), Marte Sjønnesdatter (53 år), Tore Embretsd. (22 år), Tore Andersd. (22 år), Anne Kristoffersd. (21 år), Eli Larsdatter (21 år), Olea Kristoffersdatter (19 år) og Lisbet Hansdatter (40 år).

Sønnen tok over Skøyen garden på Disenå, etter Peder, som døde i 1816: Aslak Ludvig Pedersen Skøyen, som levde i årene 1779-1853.

Kilde: Sør-Odal bygdebok Bind 6, side 218-271

Av Birger Kirkeby.

Peder Schøyen eide både Skøyen gård og Store-Ullern gård

I 1791 kjøpte Peder Aslaksen Skøyen hele Store-Ullern gård på auksjon for 2000 riksdaler. I 1805 ble jordvegen til sjølve garden med rettigheter i skogen solgt, men resten holdt igjen. Siden Skøyen gård og Store-Ullern gård hadde samme eier: Peder Schøyen under matrikuleringa som tok til i 1819, fikk dette området på andre sida av Glomma samme matrikkelnummer, siden gardsnr., som Skøyen gård: altså nummer 71. På 1960-tallet var gardsnr. 71 delt i over 300 bruksnr., mange er av Ullern gård og ligger på den andre sida av elva fra Skøyen gård.

Kilde: Sør-Odal bygdebok bind 6

Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her

MOMENTER TIL SETERSTØAOMRÅDETS HISTORIKK ved Rolf Jerpseth

[Materialet er stort sett hentet fra Nes bygdebok og materiale i Riksarkivet, Oslo; særlig panteregistre for Nes Sorenskriveri. Dessuten bygdebok for Sør-Odal og fra internett folketellinger 1801, 1865, 1900 og 1910. Oppsettet er et påbegynt og uferdig arbeidsmateriale. Noe er skrevet etter hukommelsen, en skrøpelig innretning].

Historikken omfatter fortrinnsvis bruk med gårdsnummer 142. Brukene er omtalt i bygdeboka Nes på Romerike, bind IV, 1968. Seterstøa har navn etter båtstøene for Sætergårdene hvor ferjen senere kom – ”Sundet”. Brukene ble skilt ut fra Eyer gård, som i gammelnorsk tid utgjorde to garder, Eid og Helgeid. Begge var fullgarder. Eid ble halvgard i 1577 og forble det senere. Gardenes eldre historie er omtalt i bygdeboka. I 1779 ble Eye delt i Store-Eye og Lille-Eye. Begge gårdene ble solgt, men justisråd Jakob Juel beholdt skogen. Skogen hadde samme eiere fram til 1839. Da ble Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog solgt til Gulbrand Hansen Maarud, som allerede eide Vesle-Eie. Seinere har denne skogen tilhørt eierne av Vesle-Eie. Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte på Lille Eye. Peder Schøyen overdro i 1795 Sæterstøen, nå gnr. 142 brn.1, til sin husmann Søren Sørensen. Festeavgiften skulle være 1 rdl. årlig til gården. Plassen Sæterstøen dekket stort sett området mellom bekken som renner mellom dagens Åserud og Fjellstad mot nord og dagens Øvre Munkelien i sør. Disse gårdsnumrene ble opprettet 1836 til fortrengsel for tidligere matrikuleringsnumre

Både plassen Sæterstøen og gården Eye avga i 1858 grunn til den nye jernbanen.

Først etter at jernbanestrekningen mellom Lillestrøm og Kongsvinger ble åpnet i 1862, og at Sæterstøen jernbanestation dermed ble anlagt, ble det ny vekst. I 1864 ble Munkelien skilt ut fra Eye skog til Andreas Olsen Munkelien f. ca 1824 på Land, Oppland. Foruten å være stasjonsholder, åpnet han forretning, meieri og bakeri på eiendommen.

En tabell gir en første grov oversikt:

Br.nr. 1 Seterstøen skjøtet 1795 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen. Eier 1950: Hans Kristoffersen.

Br.nr. 3 Eie store skjøtet i 1779 fra Jakob Juell til Peder Schøyen: Skjøte 1779 fra Justitsraad Jakob Juel til Peder Schøyen. skjøtet videre 1852 fra Lars Andersen Sandaker til sønnen Ole Larsen. Eiere 1950: Ole, Håkon og Eiler Eie.

Jacob Juel (født 1744, død 21. april 1800) var en norsk-dansk embetsmann og forretningsmann. Jacob Juel var bror til Maren Juel og ble zahlkasserer etter sin svoger Peder Holter. Jacob Juel ble notorisk ved å begå det største underslag noensinne i norgeshistorien.

I 1774 ble Juel kasserer i Zahlkassen, Norges hovedkasse. I løpet av seks år forsynte han seg med 556 000 riksdaler av statskassen, tilsvarende fem og en halv tønner gull, eller halvparten av de norske statsinntektene i ett år, eller 10 % av Danmark-Norges årlige inntekter. Pengene investerte han først og fremst i trelast, og ble Norges nest største trelasteksportør (etter vennen Bernt Anker).

I september 1783 ble underslaget oppdaget av en utsendt revisor fra København, og Jacob Juel satt i husarrest. Da bobestyrer Bernt Anker ble klar over underslagets omfang, ble Jacob Juel overført til Akershus festning. Herfra rømte han i september 1784 ved hjelp av en utro vakt og falske nøkler. De siste seks årene av sitt liv drev han et jernverk i Värmland, mens danskekongen etter seksten års bobehandling satt igjen med et tap på rundt 200 000 riksdaler. Maren Juel arbeidet aktivt, med støtte fra sine tre ektemenn, for å få broren hjem, men myndighetene i København gav aldri etter for bønnen om amnesti for Jacob Juel. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Juel''

Det har også vært en plass Flaen ved Eie (Smedsrud) skole nordøst for Eieenga.

Eie g.nr 142 Ifølge Nes bygdebok var både Store-Eie og Vesle-Eie gårder før Svartedauen 1349-50. Plassen Bratsrud ble lagt ut som husmannsplass til Store-Eie etter Svartedauen. Store-Eie var 2 bruk 1701 – 1737 og fra 1764 2 bruk med 2 eiere. Store-Eie var uten brukere 1811 – ca. 1860. Gårdene hadde felles matr.nr. 1819 – 1838. I 1838 ble matr.nr. 81 og matr.nr. 138 slått sammen til matr.nr. 138 og brukene under gården gitt lpnr. 209 – 215.

Vesle-Eie ble delt i to bruk i 1701.Det var utskiftning av sameiet mellom Store-Eie, Vesle-Eie og Sandaker i 1779. Da ble gardene skilt fra skogen og solgt til Peder Aslaksen fra Skøyen i Sør-Odal. Året etter skjøtet Aslaksen halve garden til Hans Sørensen fra Sør-Odal. Den andre halvparten ble festet til Aslak Pedersen. I 1834 arvet Gulbrand Hansen Maarud i Sør-Odal Vesle-Eie. Han kjøpte til Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog. (Nes bygdeboka bd. IV s. 31). Dermed ble Vesle-Eie større enn Store-Eie.

Seterstøen 142/1 Plassen ble skilt ut 1795 fra brn. 3 Eye av Peder Schøyen som ga festekontrakt til sin husmann Søren Sørensen mot årlig avgift 1 rdl til gården Eyer.

Skjøte 1796 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen.

Vesle-Eie 142/5 Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte i 1779 da Vesle-Eie ble skilt ut. Han skjøtet i 1788 ½ gården til broren Hans Sørensen. Den andre ½ festet Peder Schøyen til Aslak Pedersen. I 1801 ble hele gården brukt av Amund Christophersen som i 1804 var husmann på Eiehagen.