Gardshistorie. Talvik, Alta - Finnmark - Norge.

(The text is written in Norwegian).

Dette prosjektet inneholder gårdshistorie for området Talvik prestegjeld og Alta prestegjeld i vest Finnmark, Norge. De forskjellige bondegårdene og boplassene med beboere og grunneiere er beskrevet. Nålevende personer er ikke tatt med i prosjektet.

Prosjektet er laget for å brukes i forbindelse med slektsgransking. Det er behov for å skille ut personer med like navn i samme område og som bodde på forskjellige gårder i samme tidsrom.

En rekke profiler med personnavn på avdøde er linket til dette prosjektet. Det gjenstår en masse arbeid med å finne ut hvilke gårder hvor disse folkene bodde. Noen bøker som omhandler Alta kan vise hvor enkelte av disse personene bodde, men det er ikke laget bok med fullstendig gårdsoversikt for området Alta Talvik.

Kart over området finnes på internett https://www.norgeskart.no

Bok om gardshistorie for Alta

Kanskje det engang i fremtiden kommer til en skikkelig slektsgransker som tar fatt i dette arbeidet med gårdshistorie for Alta og Talvik området.

Helst bør det utgis bok om gardshistorie for hele Alta kommune. Den bør inneholde eiendomsnavn og når de ble tinglyst og hvem som var grunneiere. Slik bok eksisterer ikke i dag.

Prestegjeld og kirkebøker:

Stedet Alta lå under Talvik prestegjeld fra 1705 til 1858. Og kirken og kirkegården lå i Talvik. Denne kirkegården ligger fortsatt i Talvik ved Talvik kirke. I 1858 ble Alta prestegjeld utskilt fra Talvik prestegjeld og ny kirke ble bygget 1858 i Bossekop i Alta. I 1837 ble Kåfjord sogn i Talvik prestegjeld opprettet og ny kirke i Kåfjord ble bygget 1837. Kåfjord sogn i Talvik prestegjeld ble 1858 innlemmet i Alta prestegjeld. For slektsgranskere er det 3 forskjellige prestegjeld og sogn i Alta-området som må sjekkes i tidsrommet 1837 til 1858 og det er kirkebøkene for Talvik prestegjeld og Kåfjord sogn i Talvik prestegjeld og Alta prestegjeld. Disse kirkebøkene er skannet og lagt ut på internett hos https://arkivverket.no .

Området Masi var under Talvik prestegjeld fra 1705 til ca 1760 og Masi kapell ble bygget 1718 av kvenen Samuel Israelsson Rechardt som var lensmann og bodde i Alta. Masi ble ca 1760 innlemmet i Kautokeino prestegjeld.

Folketelling 1801 Alta og Talvik

Original folketelling 1801 skannet https://media.digitalarkivet.no/view/58507/6

Tinglysning av grunneiendommer i Alta og Talvik

Kongelig forordning om tinglysning av grunneiendommer for Alta-området og Talvik-området ble iverksatt 1775. Oppmåling og tinglysning kom i gang 1776 og fra dette året er de første eiendommene blitt tinglyst.

Peder Povelsen "Lampe" fikk sin eiendom N 55 no.5 i Alta tinglyst 1777 https://media.digitalarkivet.no/view/17338/20
Christen Andersen fikk sin eiendom på Isnestoften, nr 139 plassen "Jonas Toften" tinglyst 1778 https://media.digitalarkivet.no/view/17338/45

I gårdsmatrikkel 1878 over grunneiendommene i Alta herred og Talvik herred finner vi to rubrikker over gårdsnummerinndeling. Rubrikken til venstre er gårdsnummerinndeling 1778-ca 1875 og rubrikken til høyre er matrikkelnummerinndeling 1878. Gårdsnummerinndeling 1778 -ca 1875 er for de grunneiedommene som ble tinglyst i tidsrommet 1778 til ca 1875 hos sorenskriveren i Alta. Matrikkelnummerinndelingen 1878 viser gardsnummerinndelingen slik den ble forandret til i 1878 med matrikkelnummer og tilhørende løpenummer (til høyre).

I folketellingene for Alta herred og Talvik herred 1865 og 1875 og 1900 og 1910 finner vi inndeling av grunneiendommene som matrikkelnummer og tilhørende løpenummer. Matrikkelnummer viser til et område og i dette området er det flere løpenummer.

1964 ble alle grunneiendommene i Alta kommune inndelt på ny måte med gårdsnummer og tilhørende bruksnummer. Dette ble gjort etter at Talvik kommune og Alta kommune ble slått sammen 1964.

Her er et et eksempel på forandring av matrnr. og løpenr. og gårdsnr. og bruksnr.: (1) I eiendomsmatrikkel 1878 for Talvik herred for grunneiendom matrnr. 7 Langnæs lnr. 21 Isnæstoften er det innskrevet at denne eiendommen hadde gammelt matrnr. 107,1. (2) Det vil si at i tidsrommet 1778-ca. 1875 ble denne eiendommen skrevet som matrnr. 107,1 (dette er opplyst om i matrikkel 1878). (3) Etter 1878 ble denne eiendommen skrevet som matrnr. 7 lnr. 21. (4) Hvor finner man gammelt matrnr. 107,1 -> i sorenskriveren i Alta sin pantebok over tinglyste grunneiendommer og finnes skannet på https://arkivverket.no . (5) 1964 ble denne grunneiendommen forandret til gnr. 10 Langnes bnr. 21 Isnestoften. (6) I dag 2020 er denne eiendommen tinglyst som gnr. 10 bnr 34 (bruksnavn m46/021b Isnestoften).

- "Kongeskjøtene": Det er 2022 laget gransking av tinglyste eiendommer anno 1790 kalt "Kongeskjøtene" for området Alta (og Talvik) https://kongeskjotene.blogspot.com . Granskingen inneholder navn på grunneierne og navn på grunneiendommene. -> For eksempel er Ole Jonsen født ca 1728 og død 1803 som var grunneier 1784 av Gammel heim i Langfjord i Talvik prestegjeld den som ble født 1734 og het Oluf Jonsen. -> Henrik Jakobsen født 1744 og død 1805 som var grunneier av Rundbugt 1784 het Hendrik Jacobsen. For øvrig er dette en god gransking, men finpussen av personnavn etc mangler.

- Det er laget eiendomsoversikt for Rafsbotn slik eiendommene ble utgått fra 1777 til 1790. Første jordeiere 1777 i Rafsbotn, av Frank Olsen, 2012. https://rafsbotn-historie.no/Forste_Jordeiere.html

Kilder:

For flere kilder, se prosjektet https://geni.com/projects/Talvik-Alta-Finnmark-Norge/1080

• Sjøfinneskatt 1593 - 1619 Vardøhus len, personlister med bosted http://lenvik-museum.no/meny5/Samisk%20historie/Dansk_norsk_sjoefin...
• Folketelling /skattemanntall 1601 Alta-området
• Skattemanntall 1647 Finnmark, Hasvåg tingsted (omfatter Alta-området)
• Henrik Adeler skattemanntall 1690 Finnmark http://lenvik-museum.no/meny5/Finnmarka/Finnmarka_Henrik_Adeler_169...
• Skattemanntall 1694 Finnmark - Alten Talvik, Nils Knag
• Skatteliste 1701, Alta tingsted, fogderegnskap https://media.digitalarkivet.no/view/48950/25
• Skatteliste 1711, Alten tingsted, fogderegnskap https://media.digitalarkivet.no/view/48953/481
• Skattelister 1723-1726 Alta og Talvik området, Finnmark sorenskriveri justisprotokoller https://media.digitalarkivet.no/view/31087/9 , https://media.digitalarkivet.no/view/31087/31
• Grense-eksaminasjons-protokoller 1742-1745, major Peter Schnitler, Finnmark, Talvik- og Alta området (side 207 Finnmark, side 212 Langfjorden, side 227 de som bodde i Langfjorden 5 nordmenn og 11 finner) (a) Bind 1 https://www.nb.no/items/6ce94bde3813fd03a88e0077059d5daf?page----02... , (b) Bind 3 Finnmark https://www.nb.no/items/8174476a484b190c8b0c699d990f54ef?page=0 Major-Peter-Schnitlers-grenseeksaminasjonsprotokoller-1742-1745-III
• Ekstraskattemanntall 1762 utkast, med navnelister over befolkningen (inkl. barn over 12 år, en slags folketelling). Se vedlegg.
• Ekstraskattemanntall 1762 Alta Talvik, inneholder ikke hele befolkningen, kun prester og handelsmenn etc.
• Sjeleregister, manntall Vest Finnmark prosti, Talvik og Alta 1786 https://media.digitalarkivet.no/view/4336/28
• Manntall / folketelling Alta - Talvik, Sjeleregister, 1779, 1785, 1787-1789, 1791-1795, 1797, 1800 Vest Finnmark prosti https://media.digitalarkivet.no/view/4336/2
• Tinglysning av grunneiendommer i Alta og Talvik fra 1776 https://media.digitalarkivet.no/view/17338/20 (Peder Povelsen Lampe sin eiendom i Alta tinglyst 1778)
• Matrikkel 1790 for Alta og Talvik området, tinglyste grunneiendommer med gardsnavn og navn på grunneierne. Vedlagt PDF fil
• Sølvskatten 1816 for Alta Talvik
• Matrikkel 1878 (gårdsmatrikkel) for Alta og Talvik, fra pantebok Talvik og Alta sorenskriverembete. Skannede tinglyste pantebøker og matrikler eiendomsdokumenter i grunnboken finnes på internet (a) http://arkivverket.no og papirene er hos Statsarkivet i Tromsø (b) http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=&til=&kt%5B%... (c) https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=al...
• Folketellinger for Alta og Talvik 1801 og 1865 og 1875 og 1900 og 1910 og 1920 http://arkivverket.no
• Kirkebøker for Alta og Talvik og Kåfjord i Alta http://arkivverket.no
• Skifter for Alta Talvik http://arkivverket.no , Skifte 1723 etter avdøde prest i Talvik Anders Larsen Filianus https://media.digitalarkivet.no/view/25150/2

Innhold:

• 1. De forskjellige gårdene (gårdsnummer)
• 2. De forskjellige brukene (bruksnummer)
• 3. Litteratur

1.0. De forskjellige gårdene (gårdsnummer) etter ny inndeling 1964 i Alta kommune:

Alta kommune

• gnr 1 (gårdsnummer 1) Ytre Lokkarfjord
• gnr 2 Indre Lokkarfjord
• gnr 3 Koven
• gnr 4 Tappeluft
• gnr 5 Langfjordbotn
• gnr 6 Bognelv
• gnr 7 Melkelva
• gnr 8 Kjerringdal
• gnr 9 Eidsnes
• gnr 10 Langnes
• gnr 11 Talvik
• gnr 12 Halsen
• gnr 13 Melsvik
• gnr 14 Kråknes
• gnr 15 Kåfjord
• gnr 16 Vassbotndalen
• gnr 21 Gargia
• gnr 24 Eiby
• gnr 25 Kvenvik
• gnr 26 Jemmeluft
• gnr 27 Bossekop
• gnr 28 Furulund
• gnr 29 Komsa
• gnr 30 Amtmannsnes
• gnr 31 Elvebakken
• gnr 32 Aronnes
• gnr 33 Kronstad
• gnr 34 Storelvdalen
• gnr 36 Juotka
• gnr 38 Tverrelvdalen
• gnr 39 Transfarelv
• gnr 40 Østre Rafsbotn
• gnr 42 Vestre Rafsbotn
• gnr 43 Russeluft
• gnr 44 Altenes
• gnr 45 Årøy
• gnr 46 Leirbotn
• gnr 47 Skillefjord
• gnr 48 Storekorsnes
• gnr 49 Korsfjord
• gnr 50 Lerresfjord
• gnr 51 Bekkarfjord
• gnr 52 Bekkarfjordnes
• gnr 53 Østre Hakkstabben
• gnr 54 Vestre Hakkstabben
• gnr 55 Kufjordbotn
• gnr 56 Kufjord
• gnr 57 Pollen
• gnr 58 Kvalfjord
• gnr 59 Davatluft
• gnr 60 Simavik
• I tillegg til disse gårsnavnene er det noen gårdsnavn som er på fjellene og opp i Altaelva. Disse giddet jeg ikke å ta med i denne oversikten.

2.0. De forskjellige brukene (bruksnummer)

På hvert gårdsnummer er det flere bruksnummer. Bruksnummeret viser til et bruksnavn (navn på en gård). Og det er her vi finner hvem som eide gården og hvem som bodde der.

Gnr. 1 Ytre Lokkarfjord - bruksnummer 1 - gårdsnavn "Midtstrand". "Ytre Lockefiord" er første gang registrert tinglyst som grunneiendom år 1683. - I 1704 bodde Colben Pedersen født ca 1680, i Lokkarfjord. Han var underfogd i Vest Finnmark 1712. - I Ekstraskattemanntall 1762 Alta Talvik bodde Niels Henrichsen og hustru Kirsti Guttormsdatter i Locherfiord. I tillegg bodde Eli Olsdatter enke og hennes barn Anders Pedersen født ca 1743 og Marit Iversdatter født ca 1746 og Karen Iversdatter født ca 1749 i Locherfiord. Og Henrich Anotsen og hans hustru Eli Pedersdatter bodde også der 1762. - I folketelling 1801 Talvik Alta er det opplistet flere beboere i Lokkefiord. - I folketelling Talvik sogn 1865 bodde Nils Persen født ca 1795 og kone Elen Andersdatter født ca 1839 i Ytre Lokkarfjord matr nr 147-143. De hadde barna Johannes Nilsen født ca 1864 og Eva Johanna Nilsdatter født ca 1863.Dessuten bodde 4 tjenestefolk på denne gården i 1865. - I folketellingen Talvik sogn 1875 finner vi under matrnr 19.1 Midtsand de samme folkene pluss noen flere barn i Ytre Lokkarfjord. Marie Nilsdatter født ca 1868, Anders Nilsen født ca 1870, Inger Nilsdatter født ca 1872, Emalie Nilsdatter født ca 1875. - I gårdsmatrikkelen 1878 finner man under Ytre Lokkerfjord matrnr 19 løpenr 1 løpenummernavn Juvig eier Nils Pedersen. I samme område løpenr 2 Midtsand eier Nils Pedersen. Han eier også løpenr 3 Sandstrand og løpenr 4 Sandstrand. - I folketellingen Talvik sogn 1900 bodde Elen Andersdatter enke på gnr M 19 bnr L 2 Midtsand. Hun er født i Alta sogn ca 1840. I tillegg bodde sønnen Peder Nilsen født ca 1879 der. - I folketellingen 1910 Talvik herred bodde Elen Andersen enke født ca 1840 på Midtstrand gard matrnr 19 lnr 3 i Ytre Lokkerfjord. - Ut fra disse opplysningene og med hjelp av kirkebøker for Talvik og Alta er det laget slektstre som er på http://www.geni.com (Geni.com).

Gnr. 3 Koven bnr. 1 Innerkoven. - Tinglyst første gang Kaaven 1744. - I 1804 bodde Ole Pedersen født 1783 i Koven indre. Hans far Peder Olsen født 1757 døde 1831 i Kåven indre. - I 1837 bodde Andreas Johnsen her da deres sønn Benjamin ble født 1837 i Koven indre. Andreas var født 1791 i Brønnøy i Nordland og flyttet til Tvervik i Porsanger der han døde 1873. Andreas tok etternavnet Kåven etter denne plassen. - Også for disse personene er det laget slektstre.

Gnr 3 Koven bnr 10 Tuvan. Ifølge Sølvskatten 1816 bodde Matis Andersen på Tuven og regnes som antakelig den første som bosatte seg på denne gården. I panteregister og gårdsmatrikkel 1878 for Talvik herred eide Elen Olsdatter født 1815 enke etter Johannes "John" Mathisen født 1813 Tuven matrnr 16 lnr 32. Gammelt matrnr 373. Elen Olsdatter bodde i Øksfjord. - Det er laget slektstre for disse folkene.

Gnr. 9 Eidsnes bnr. 2 Stenbakken. - Tinglyst første gang 1783 matrnr 8 lnr 10 Jormok. - Bugten i Jorramok bebodd fra ca 1840 til ca 1870 av Søren Samuelsen født 1812 Grøtland i Salangen. Han var forpakter (leietaker) av denne eiendommen. - I folketelling Talvik 1875 er det ikke registrert beboelse på denne gården. Gårdsmatrikkelen for Talvik herrred viser at Thorvald Peder Johannesen Kjelmann født 1826 eide denne gården matrnr 121 lnr 2 og matrnr 134 lnr 2 Jorramok og han bodde i Talvik. - I folketelling Talvik 1900 bodde Johannes Samuelsen født ca 1849 på matrnr 8 lnr 10 Jovramok. - For alle disse personene er det laget slektstrær på Geni.com .

Gnr. 9 Eidsnes bnr. 16 Hareli. - Det er registrert antakelig den første beboeren på denne eiendommen ca 1736 Mathias Pedersen "Matiis Persen Unge" født 1702 i Kvalsund - død 1742 på Katvaknes (det er Hareli i dag). - For å finne nyere bosetning på denne eiendommen må man frem til ca 1925 da det ble tinglyst ny eier av denne eiendommen matrnr 48 Lnr 14: Martin Ludvig Aslaksen født 1900. Disse husene ble brent av tyske nasister i 1944, og nye hus ble bygget ca 1946. - Også for disse folkene er det laget slektstrær på Geni.com med hjelp av nevnte kilder.

Gnr. 9 Eidsnes bnr. 22 Rundbugt. - Del av denne eiendommen er registrert tinglyst første gang 1784 nr. 132. - Tinglyst 1863 som nr. 138. - I gardsmatrikkel 1878 for Talvik herred er den registrert som matrnr. 8 lnr. 11. Og den hadde før 1878 gammelt eiendomsnr. 132,1 og 138,4 og 645,1.2 og 115,3. - I 1900 er den matrnr 8 lnr 11 Rundbugt. - 1964 forandret til gnr 9 bnr 22. - Den aller første som er registrert å ha bodd i Rundbugt er Sivert født ca 1460. Han var far til Ole Sivertsen født ca 1490 i Rundbugt. Denne boplassens hustufter er kalt "Gammelheim" og er fortidsminne. - I 1720 ble de første husene bygget på det som i dag kalles "Aslak Amundsaheimen" av Niels Junthesen født 1684 i Alta og hans sønn Oluf Nielsen født 1708 i Alta. Oluf bosatte seg 1735 på denne gården og døde der. Aslak Amundsen født 1786 er en av hans etterkommere. - Tinglyst 1832 Joramark eier Aslak Amundsen født 1786 i Rundbugt og død 1851 i Rundbugt. På denne eiendommen er det i dag fortidsminner to tufter etter husene til Aslak Amundsen og de kalles "Aslak Amundsaheimen". - Tinglyst 1863 amtsskjøte matrnr 138 til eier Carl Stuhr født 1827 Talvik som bodde i Talvik. - Hedley Emil Henriksen ble født 1866 i "Aslak Amundsa heimen". Foreldre Henrik Johannesen født 1838 i Tappeluft og Grethe Emilie Johannesdatter Kjelmann født 1837 i Bognelvdalen. De har 1865 og 1866 leid boligen som tilhørte Aslak Amundsen. - Tinglyst 1880 eier Hans Martin Thomassen født 1853 Talvik og Lars Ingebret Thomassen født 1851 Talvik. Hans Martin Thomassen overtok 1890 hele gården og bosatte seg på gården og døde der 1939. - Tinglyst 1932 mnr 8 lnr 11 Rundbugt eier Nils Mortensen født 1867 i Bekkerfjordnes på Seiland og død i Talvik 1949. Han var gift med Anna Elisabeth Thomassen født 1858 Talvik som var søster til Hans Martin Thomassen. - Det er laget slektstrær for disse personene på Geni.com . - I 1784 var det følgende grunneiendommer i området Burjok til Giske til og med Rundbugt: regnet fra øst Peder Olsens eiendom -> Samuel Jacobsens f. 1751 d. 1809 eiendom "Burjok gedde" nr 229 tinglyst 1784 https://media.digitalarkivet.no/view/17338/136 -> Jacob Jacobsens eiendom "Giske" nr 230 tinglyst 1784 -> Israel Jacobsens eiendom "Geske" nr 231 tinglyst 1784 -> Henrich Jacobsens eiendom "Joremok" nr 232 tinglyst 1784 https://media.digitalarkivet.no/view/17338/137 (nåværende eiendom "Steinbakken") -> Oluf Jonsen f ca 1734 "Ole" Jonsen nordmann sin eiendom "Gammel heim" nr. 132 tinglyst 1784 ( del av nåværende eiendom Rundbugt)

Gnr. 10 Langnes bnr. 39 Saraset. - Denne gården er tinglyst som grunneiendom 1783 Sarasæt. - Det er registrert bosetting på denne gården fra ca 1700. - I 1837 bodde Anders Johnsen født 1798 på gården. - Guttorm Olsen født 1817 bodde og eide garden Saraset matrnr 193 i 1865 folketelling Talvik sogn. - Det er ikke registrert beboelse i Saraset ifølge folketellingen 1875. Da eide Thorvald Peder Johannesen Kjelmann født 1827 garden og han bodde på Søstrand i Talvik. - I 1900 folketellingen for Talvik sogn bodde Hans Theodor Thomassen født 1862 i Saraset. - Også for disse folkene er det laget slektstrær som er på Geni. - Nils Oskar Olsen født 1888 i Lyngen kjøpte og bosatte seg 1919 på eiendommen matrnr 47 lnr 8A Saraset. Han og hans barn tok etternavnet Hamnvik 1920.

Gnr. 14 Kråknes bnr. 15 Skavvig. - Navnet Skavvig kommer av skav som er det samme som rogn. Et treslag som vokser i dette området. - I 1823 bodde Christen Jacobsen født 1792 på garden Skavigen. Hans sønn Hans Heming Christensen ble født 1823 på denne garden. - I folketelling Talvik sogn 1865 bodde Thomas Christensen på denne gården. I 1878 gårdsmatrikkel for Talvik herred eide Thomas Christensen født ca 1833 denne gården som var matrnr 1 Stranden lnr 3 Skavig. - Det er laget slektstrær for disse folkene på Geni.com .

Gnr. 14 Kråknes bnr. 28 Flatstrand. - Krognes var øde i 1668. Krachness tinglyst første gang 1683. Kragenes tinglyst 1686 og 1684. Kragnæs tinglyst 1698 (fiskevær). Kraakenes tinglyst 1723. Kraagnæss tinglyst 1744. Krogness tinglyst 1778. - Ca 1620 bosatte Erich Christensen født ca 1595 på Sørøya seg på Kråknes. - I 1801 folketelling for Talvik sogn bodde Hans Petter Pedersen født 1757 på Kråknes. Han var født på Kråknes. - Det er laget slektstre på Geni.com for disse folkene.

Gnr. 24 Eiby bnr. 8 og bnr. 50 Lampe. - Lampe ble tinglyst første gang 1783. Gammelt gnr 20 bnr 5. 1785 bodde Peder Povelson Lampe født 1728 i Nedertornio i Finland qven på gården Lampe. Han giftet seg 1761 i Talvik kirke og betalte skatt til Alta fra 1763 og døde 1795 på denne gården. Det ser ut som at Peder Povelson Lampe opprettet denne gården ca 1762. Ca 1828 flyttet Ole Pedersen Grøtlien født 1791 til denne gården etter å ha fått arbeid hos Alten Copper Works i Kåfjord. Hans sønn Kristoffer Olsen født 1819 tok etternavnet Lampe etter denne gården. - Slektstrær kan sees på Geni.com for de nevnte personene.

Gnr. 27 Bossekop bnr. 760 og bnr 1180 og noen flere bruksnummer. - Tinglyst første gang 1668 Egeschall. Tinglyst 1683 Eggeschall Wehr. Navnet kan bety Eggerts hus. - Fra ca 1678 bodde Nils Guttormson Petchenga født ca 1640 her. - I dette området bodde Samuel Israelsson Rechardt fra 1704 til 1750. Han var født 1675 i Haparanda, Sverige. - Det er laget slektstre på Geni.com for disse folkene.

Gnr. 48 Storekorsnes bnr 1 Johkaluovta. Gammelt gårdsnummer matrnr 43 Korsnes lnr 13 Jokkeluft, jfr. eiendomsmatrikkel 1880. Denne eiendommen ligger mellom Storekorsnes og Skillefjord.

Gnr 50 Lerresfjord bnr 52 Løgengen. Tinglyst 1815. Tinglyst 1858 på grunneier Anders Eriksen https://media.digitalarkivet.no/view/17558/148 . Gammelt matrikkelnummer 192,2 og 196,3 (før 1878). Matrikkelnummer 37 Lerresfjord lille løpenummer 39 Løgengen (1878).

Gnr 51 Bekkarfjord.
Tinglyst første gang 1725. Dette området på Seiland øy var bebodd fra ca 1600 og ble fraflyttet ca 1960. I dag ligger dette området i Seiland nasjonalpark.

Gnr 59 Davatluft bnr 3 Davaluft ble kjøpt av Peder Pedersen født 1808 fra staten ved amtsskjøte i 1846.

Gnr. 59 Davatluft bnr. 11 Davvaluft østre tinglyst første gang 1920 da eiendommen ble utskilt fra gnr 59 bnr 3 til Johan Henrik Pedersen født 1871 og død 1939. I 1943 ble denne eiendommen tinglyst på enken Lucie Maria Samuelsdatter født 1867 og død 1946 etter Johan Henrik Pedersen født 1871 død 1939 i Davvaluft østre.

Gnr. 59 Davatluft bnr. 12 Davaluft utskilt fra gnr. 59 bnr. 1 i 1930 til Ole Salamon Nuth født 1900 og død 1936. Karen Johansen født 1900 død 1978 enke etter Ole Salamon Nuth død 1936 grunneier til denne eiendommen.

- Det er 2 forskjellige steder i nåværende Alta kommune med navn Storvik: Storvik i ytre Kåfjord og Storvik på Altenes. Interesserte kan finne disse på https://norgeskart.no

3.0. Litteratur:

• 1. "Norske gaardnavne, 18. bind, Finmarkens amt", Oluf Rygh, 1924 Fabritius forlag. https://www.nb.no/items/e983fc7dfe2e942efa215450ed71d4af?page=0&sea...
• 2. Pantebøker i grunnboken tinglyste grunneiendommer i Norge. Tinglyste eiendomsdokumenter kan lastes ned fra http://arkivverket.no Statsarkivet i Tromsø SaTø og kopi av nye tinglysninger kjøpes fra Statens Kartverk i Hønefoss
• 3. "Altas historie bind 1" Jens Petter Nielsen 1990. Side 266 om gården Lampe i Øvre Alta
• 4. "Den kvenske innvandring til Alta på 1700 tallet" Terje Henninen 1972 Hovedfagsoppgave i historie
• 5. "Tverrelvdalens slektshistorie, 2. utgave" Lars Johan Hapalahti 1995. Side 188 om garden Lampe.
• 6. "Langfjordbotn bygdebok" Tor Reidar Boland og Sigmund Karlstrøm 2011, ISBN 978-82-303-1825-6, revidert utgave 2016. I denne boken er det oppdaget en del feil i selve granskingsresultatene for både gårdshistorien og slektstrær.
• 7. "De første jordeierne i Finnmark", bind 1 og bind 2, Sverre J. Eilertsen, Alta. 2 bøker om tinglysning 1777 - 1790 av grunneiendommer i Alta.
• 8. "Kongeskjøtene" 1775-1790 i Alta og Talvik området, utgitt 2023, Ole David Østli, Alta Historielag

Andre opplysninger

Seiland nasjonalpark på Seiland øy (jfr. Gnr 51 Bekkarfjord) https://no.wikipedia.org/wiki/Seiland_nasjonalpark