view all 19
Immediate Family
-
wife
-
daughter -
daughter -
son
-
daughter
-
daughter
-
son
-
daughter
-
son -
daughter
-
son -
son
About Karl Olsen Eie
Bildet er tatt på Eie gård på Seterstøa bak hovedbygningen, ca 1915.
Karl bodde på Store Eie gård hele sitt liv, Eievegen 3, 2150 Årnes https://maps.app.goo.gl/cThtUqJY8UNjRZgJ9
Se gardshistorien til Store-Eie gård nedenfor.
Eldste broren Lars Almus Eie kjøpte seg Stensbodding gård på Bodding i Nes kommune i Viken fylke Norge, mens Karl Eie tok over og drev gården etter sin fars Ole bortgang i år 1900.
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036387005622
Kildeinformasjon: Folketelling 1891 for 0236 Nes herred: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052716003863
Folketelling 1900 for 0236 Nes herred: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037040004790
Folketellingen 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036387005622
Tremenningen til Karl Olsen Eie: Anne Sophie Wergeland (Skøyen) Anne Sophie Wergeland var gift med fetteren til Henrik Wergeland: Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland
Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland, onkelen til dikteren Henrik Wergeland, har slektstilknytning til Eie-slekten, via Karl Eies mor: Gårdmannskone og selveier Anne Maria Andersdatter Schøyen. Se slektstilknytningene under bilder.
Nicolai Wergeland - var Eidsvollsmann og blant grunnleggerne av den norske Grunnloven. Han var broren til Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland.
Generalmajor Joseph Frantz Oscar Wergeland var nevøen til Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland.
Camilla Collett var niesen til Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland.
Den internasjonalt betydningsfulle maleren Hans Fredrik Gude Hans Fredrik Gude har slektstilknytning til Eie-slekten, via Karl Eies Karl Olsen Eie mor: Gårdmannskone og selveier Anne Maria Andersdatter Schøyen Anne Maria Andersdatter Skøyen. Se slektstilknytningen under bilder.
Skaperen av Flåklypa Grand Prix https://no.wikipedia.org/wiki/Fl%C3%A5klypa_Grand_Prix - Ivo Gude Caprino Ivo Gude Caprino har slektstilknytning til Eie-slekten, via Karl Eies Karl Olsen Eie mor: Gårdmannskone og selveier Anne Maria Andersdatter Schøyen Anne Maria Andersdatter Skøyen. Se slektstilknytningen under bilder.
Den nasjonalt betydningsfulle poeten Hans Børli har slektstilknytning til Eie-slekten, via gårdene: Eie, Sandaker, Gjersøyen, Oppgarden Finnholt - samt Klevenberget.
Også tremenningen til Karl Olsen: Søsteren Andrea Bøgh (Schøyen) Andrea Bøgh til Anne Sophie Wergeland (Skøyen), var gift i Danmark med Erik Nicolai Bøgh Erik Nicolai Bøgh, som var forfatter og komponist, samt direktør for teateret Casino i København.
Arven etter kjøpmann Peder Schøyen
Arvingene arvet sin del av arven i 1913 etter Peder Schøyen Peder Andersen Schøyen. Lars Almus arvet trolig 80 000 kr etter Peder Schøyen. Og de øvrige søsknene til Lars Almus arvet også 80 000 kr.
Det vil si at de 5 søsknene arvet 80 000 kr hver seg fra en pott på 400 000 kr, som var deres mor: Gårdmannskone og selveier Anne Maria Andersdatter Schøyen Anne Maria Andersdatter Skøyen sin andel av arven etter Peder Schøyen.
Anna Maria Schøyen hadde 4 søsken, som hver seg arvet 400 000 kr etter sin bror Peder Schøyen (én av de fire søsknene). Totalt etterlot seg derfor Peder Schøyen minimum 1,2 millioner kroner (400 000 kr × hans 3 øvrige søsken).
"Foreningen for dyrenes beskyttelse" i Oslo fikk også 40 000 kr i arv: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Sch%C3%B8yen
Så total etterlatt formue etter Peder Schøyen var minst ca 1,3 millioner kroner i år 1913 kroneverdi, som var dødsåret til Peder Schøyen. Det tilsvarer en kroneverdi i år 2020 på ca 80 millioner kroner. Se beregning under bilder.
Det er mulig det var ytterligere arvinger etter Peder Schøyen, i så fall etterlot han seg en mangedobbelt større formue.
Giftermålet til sønnen Osvald den 11.2.1932 i Kulturkirken Jacob i Oslo.
Karl Berntsen Folmoindgjerd. var dagarbeider/jordarbeider på Store Eie gård i Folketellingen år 1900 Kildeinformasjon: Folketelling 1900 for 0236 Nes herred: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037040004793
Gina Pedersdatter Eie (født 1889 i Odalen Hed) er ugift tjeneste barnepike for spebarnet Magda i folketellingen år 1900 - altså er hun kun 11 år gammel tjenestepike. Folketelling 1900 for 0236 Nes herred: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037040004795
Gunda Braaten (født 13.2.1890 i Solør, og ugift) var tjenestepike (budeie) på Store-Eie gård i år 1910 under folketellingen: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036387005631
Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Av_Seterst%C3%B8aomr%C3%A5de...
Skolen på Seterstøa ble gitt i gave av Store-Eie gård: Br.nr. 11 Eie skole fra bnr. 4 Store Eie skyldsatt i 1903. Eier 1950: Nes kommune. Magda Emilie Eie var lærerinne der. Eie skole 142/11 Skylddeling 1903 utskilt fra gnr. 142/4. Skjøte 1904 fra Karl Olsen til Nes skolekommisjon.
Skolen ble kalt Smedsrud skole eller Smedsrudskolen i dagligtale. Den var i min tid tredelt slik at Inger Raukstad hadde småskolen og Torbjørn Østerud f.1902 hadde storskolen, 4. - 7. klasse. Han var gift med Anna Ringnes f. 03.04.1905. De hadde datteren Laila f.1926 på Trangsrud skole. Anna Jerpseth var jordmor. Laila bor i 2002 i Oslo som enke etter Jordet fra Telemark. Han var jurist.
Br.nr. 30 Seterstøa samfunnshus. Skyldsatt 1961. Solgt til Seterstøa og Omegns Vel fra brn. 11 Eie skole Seterstøa samfunnshus 142/30 skilt ut 1961 til Seterstøa og Omegns Vel fra brn. 11 Eie skole
Br.nr. 31 Soltun. Skyldsatt 1962. Solgt til Nes kommune fra bnr. 11 Eie skole
Karl Olsen Eie (28.10.1868–1947) g.m. Hanna Lovise Johansdatter Halvorsen fra Sandåker f.07.05.1879. Barn: Magda f.1899, lærerinne; Olga (04.05.1901–1959) g.m. Andreas Maastad på Årnes – han var fra Trøgstad og kjørte drosje; Osvald f. 1902 g.m. Mary Klevenberg. De bodde på en plass nede ved avkjørselen til Eie, populært kalt ”Toppen”. Flyttet til Rånåsfoss; Bergliot f.02.09.1904 g.m. Olaf Brenvik i Oslo, Karla f.18.08.1906 g.m. Sigurd H. Unneberg i Oslo; Johan f.18.05.1907 g.m. Solveig Aulie på Nordre Auli; Hedvig (31.01.1910 – 1944) g.m. Even Fauske på V. Toten; Ole f. 1913 som senere ble deleier og bruker av gården; Ruth (1916 – 1927); Håkon f. 1918 g.m. Solveig Barslett, bosted Jessheim; Eiler f. 12.09.1921 g.m. Kari Østmoen, bosted Lørenskog. I 1947 overtok Osvald som odelsgutt halve gården og Ole, Håkon og Eilert den andre halvparten. Ole brukte hele gården.
Nabogården Staksrud til Gjersøien: som er en av de største gården i regionen; Staksrud lå mellom Gjersøyen gård og Maarud gård, Staksrud var til salgs en gang kort etter år 1913 (tvangssalg), da Karl Olsen Eie arvet ca 80 000 kr etter dødsboet til Peder Schøyen Peder Andersen Schøyen, og Karls eldste sønn Osvald Eie ønsket å kjøpe Staksrud gård, som har den fineste landbruksjorda i Nes kommune. Bygningene var dårlige, men kjøpet hadde vært bra, kjøpesummen var ca 60 000 kr. Altså ca hele arven, og Hanna Eie sa nei (mor til Osvald). Gården Staksrud ble kjøpt av enten Gjersøien slekta, eller av Maarud gård, og de dårlig vedlikeholdte Staksrud bygningene ble revet, og jorda innlemmet i kjøpergarden.
Rolf Jerpseth skrev Juni 8, 2006: Staksrud gård var under Gjersøyen gård, men kom under Mårud gård, først som egen gård, senere lagt under Mårud. Da bygningene ble revet, kanskje ca 1950, ble det dyrket poteter der, Mårud produserte jo potetgull siden ca 1935. Thomas Stang begynte produksjon i den gamle garasjen etter et besøk i USA. Som guttunge var jeg ofte innom garasjen og forsynte meg av 'mislykkede' chips som ble lagt i et trau til alminnelig forlystelse. Mårud ble skilt fra Staksrud med en bro over Horgen, 'Hørjua', som var en yndet fiskeplass, særlig om våren, massevis av blankfisk. Gjeddene gikk opp i bekken under broa for å gyte. Stakk vi hånden forsiktig ned og støk den under buken, la den seg inn i hånden og var et lett bytte. På odden fra broa på Staksrudsiden var det en revefelle lagd av stokker. Gikk reven inn og forsynte seg av høna som var åte, smalt lemmene igjen på begge sider slik at reven også ble et bytte.
kilde: https://forum.arkivverket.no/topic/125744-40258-oppslag-i-s%C3%B8r-...
Grandtanten til Anne-Lise Eie, gift med Sverre Eie: Indiane (Fredriksdatter Ullerfladen) Gjersøien Janna (Indiana) Gjersøyen / Gjersøien giftet seg inn på Gjersøien gård, og bodde der som gårdskone, og ville da i såfall ved kjøp av Staksrud gård, blitt naboen til Osvald og Mary Eie.
Bosatt på adressen i år 2021: Disenåvegen 755 2114 Disenå
Torstein Gjersøyen Tlf: 62 96 41 52
Inger Kristin Jære Gjersøyen Mb: 907 28 430
Amund Gjersøyen mb: 918 69 670
Disenå Grunneierlag
Kilde: https://kart.gulesider.no/s%C3%B8k/disen%C3%A5vegen,-755,-disen%C3%A5
Eie gård på Seterstøa i Nes kommune
Eie ligger på en morenerygg ved Glomma i vekslende lende med mer utpreget sandmold nærmest Glomma og grøvre morene-jord mot skogen. Jordvegen er dels planert med bulldozer i det seinere. Garden grenser i nord til Mårud i Sør-Odal langs bygdedelet, som her følger bekk. I nordvest går garden ned til Glomma. I vest er daldrog dele mot Sandåker og i sørvest mot Smedsrud og i sør mot Smedsrud. I øst støter innmarka til egen skog, som strekker seg langs bygdedelet innover til Trangsrud. Eie har trolig opprinnelig omfattet hele området fra Odals-delet sør til delebekken mellom Branderud og Funni, og den bekken ser ut til å ha hett Funda. Den har gitt navn til Fundueiå, nå Funni. Eid betegnet på gammalnorsk et sted der vannvegen ble stengt, f.eks. av en foss, så båtene måtte dras over land (eller ved kysten der vannvegen kunne forkortes sterkt ved å dra båtene over eidet). Funnifossen har her stengt vannvegen langs Glomma, og den første garden som ble ryddet her ved dette eidet, fikk naturlig navnet Eid (gammalnorsk Eid'th). Den nåværende form av navnet er dativ entall. En slik form ble brukt etter preposisjoner som i og å (= på). Fra 1393 er formen «i Eiåi» bevart. På slutten av 1400-tallet ble den siste i (i trykksvak staving) åpnet til e og å ble stum, så vi fikk uttalen Eie. (Andre bevarte, gamle skriftformer er: a Eidhi (1392), Eed (1499), Eidh (1520), Eide (1578 og 1594), Eiger, Eyer (1666) og Eier (1723). (Skrivemåten med r tilslutt oppstod ved en misforståelse.) Eie ble ryddet i eldre jernalder, og vi har nevnt det store området som da må ha ligget til garden. Alt i løpet av dette tidsrommet må Funni ha blitt skilt ut, og i vikingtida ble Sand-åker vest på Eie-eiendommen egen gard. Smedsrud sør for Eie ble ryddet fra Eie eller Funni etter vikingtida, men etter svarte-dauen ble Smedsrud lagt til Folberg. Det som da var igjen av Eie, ble i gammalnorsk tid (tidsrommet ca. 1050 -1350) delt i Eid og en gard som ble kalt Helgeid, der første ledd helst er mannsnavnet Helgi eller kvinnenavnet Helga. Av gamle skrift-former kan vi nevne a Helghæidhu! (1392), i HeIgheeid (1392), a Helgheide (1392), Helgheid (1393), Helged (1499) og Hellig Eigre (1595). Navnet forekommer ikke etter 1595, men garden eksisterte fortsatt. Navnet har kommet med i kapitelsjordeboka fra 1595 fordi den i det vesentlige er avskrift av eldre jorde-bøker. Helgeid ser nemlig ut til å ha gått av bruk i løpet av 1500-tallet, og begge gardene ble fra da kalt Eie. De svarer til de seinere Store-Eie (= Helgeid) og Vesle-Eie (= Eid). Kongs-jordeboka fra 1577 kaller begge Eide. I matrikkelen er tillegget «lille» og «store» satt til etter gardsnavnet. Her blir imidlertid tillegget satt til først, i samsvar med naturlig språkbruk og eld-gamle tradisjoner på norsk. Store-Eie (Helgeid) var fullgard med skyld 35 lsp. tunge til 1838 og var i hevd i nedgangstida etter svartedauen og har alltid vært udelt. Vesle-Eie (Eid) var også fullgard fra gammalt, men hadde noe mindre skyld, 301/2 lsp. tunge. Heller ikke denne garden lå nede etter svartedauen. På 1600-tallet var det av og til to brukere, og 1701-37 var det to bruk på garden. Fra 1764 og utover var det dels to eiere og to brukere, men i 1801 ble hele garden brukt av Amund Kristoffersen. Garden skiftet stadig eiere, og fra 1811 ser det ikke ut til at det var brukere på garden før i 1860-åra. Den fikk derfor ikke eget matrikkelnummer (seinere gardsnr.) ved matrikuleringa 1819: 38, men det ble felles for Store-Eie og Vesle-Eie. Etter svartedauen ble Bratsrud (se husmannsplasser) lagt til Store-Eie som underbruk. Det ser også ut til at Vesle-Eie fikk en nedlagt gard som underbruk etter svartedauen. Den må ha ligget nord på eiendommen. På jordet ca. 80 m nord for husa på Vesle-Eie ligger en liten haug (Pålhaugen) som kanskje er gravhaug. Den er noe uregelmessig rund, ca. 8 m i tverrmål og omkring 0,80 m høy. Rundt om haugen vokser aspetrær. Den er noe avflatet og utrotet, og det er ved et raskt overblikk vanskelig å avgjøre sikkert om det dreier seg om en gravhaug. Nederst i jordet, en 140-150 m nordvest for husa på Store-Eie, på et sted kalt Skrabben, ligger en ødelagt rundhaug. Den har etter alt å dømme hatt et tverrmål på nærmere 7 m. Høyden er nå noe over 1 m, men opprinnelig må den ha vært noe høyere. Det er gravd inn i haugen fra tre sider, slik at bare midtpartiet står igjen. Presten Sandaker gravde i haugen like før 1900, men fant ikke noe. Ifølge tradisjon på garden skal dette være grav-haug, og det er ingen tvil om at det er rett. En 70 m rett øst for denne haugen ligger en avflatet haug med ei lita hytte på toppen. Ved foten av haugen er det gravd inn en gammal kjeller. Haugen er kastet opp av mennesker, men det er en mulighet for at haugen ble bygd da kjelleren ble gravd. På den annen side var det ganske vanlig å legge kjellere i gamle gravhauger.
Eieseter
Eie hadde visstnok i hundreåra etter svartedauen seter ved Mangen. Amund Vesle-Eie sa i 1685 at Mangen (ved Mangen kapell), som nettopp var «satt for leie og landskyld», tidligere var seter til Sandåker og Eie, men Østen Sandåker overgav garden og slo seg ned i Mangen. Da det kom nye folk på Sandåker og Eie som ville bruke den gamle setra Mangen, gikk Østen til myndighetene og bød landskyld, enten 12 rd. eller 1 pd. tørrfisk om året, og dermed fikk han Mangen i bruk. Amund Eie måtte leie seter hvor han kunne og var i Hennisetra 2-3 år, i Folbergsetra 2 år og i Funnisetra 15-16 år. Da det ble for lite havn, kunne han ikke lenger bruke disse setrene. Det var da han ryddet en bråte som presten tok fra ham (se brukere). Amund gikk til futen og fikk bygselseddel på dette stedet til seter våren 1672. Amund påstod i 1685 at «denne skog og dette sted er almenning». Da stevnte eierne av Folberg og Henni brukeren av Eie og påstod at han ulovlig hadde seter i seterskogen deres. Nils Tollefsen på Åserud vitnet at «på Hannibalfeidens tid» (omkring 1645) hadde Søren Henni en rugbråte der setervangen er, og brukerne på Henni og Folberg hogg og havnet der «uten at noen gjorde dem innpass». Andre vitnet det samme. Saksøkerne fikk medhold, og Eie hadde ikke rett til å ha seter på stedet. Store-Eie setret på Eiesetra i seterskogen inne mot Bjørknessjøen. Da seterskogen ble solgt i 1754, beholdt selgeren rett til seterhavn for seg, kone og barn «for en billig pris».
Det var også ei Eie-seter ved Missunstad østligst i heimskogen, men ingen som lever nå, har hørt om seterdrift fra Eie på noen av setrene. I 1779 (Jacob Juul) var det utskifting av sameia mellom Store-Eie, Vesle-Eie og Sandåker. Delet for Store-Eie gikk fra gjerdet opp til Skarberget, i øst til ei røys i Storlihøgda og videre til Sandåkers seterveg og langs den til setervollen. Store-Eie skulle ha det som lå på sørsida av delet. Delet for Sandåkers part gikk fra setervegen ved plassen Bakken i øst til Storelgmosen ved seter-delet. Det som lå mellom det delet og det førstnevnte, skulle tilhøre Sandåker. Plassen Grønhaugen fulgte med. Det som lå nord for det sistnevnte delet, skulle tilhøre Vesle-Eie. Havna skulle fortsatt være felles. Plassen Pållia lå i skogen til Vesle-Eie. Skogen med plassen Haugen ble skyldsatt til 10 lsp. og skogen med plassen Pållia 12 lsp. I 1802 ble skogen til Sandåker delt mellom de tre brukerne. Delet tok til ved utgarden til Store-Eie, gikk opp til Korsbekken ved Eiehøgda og en stor stein ved Kvernmyra, like til Almåsdalen til Nilsstuvegen. Av dette beholdt Amund Olsen den søndre delen. Det andre delet begynte ved utgarden til Store-Eie ved Lautjordet (Lauta) og gikk opp til Kvernmyra, Almåsdalen, Nilsstuvegen. Hans Eriksen beholdt den mellomste delen og Lars Larsen den nordre.
Husmannsplasser
BRATSRUD blir nevnt første gang som plass i 1707, men husmennene til Eie i 1690-åra bodde helst også i denne plassen. Navnet blir uttalt Bra'sru, og skrivemåten har derfor vært Brasrud eller Braserud. En t i slik stilling faller nemlig bort i bygdeuttalen. I gammalnorsk tid var det en liten gard her, og «Bratzrud» ved Helgeid blir nevnt i 1396, men garden var helst alt da lagt til Helgeid (dvs. Store-Eie). Biskop Eystein gav så mye i Bratsrud som biskop Helge (biskop 1304-22) eide i garden, til korsbrødrenes kommun, som innen 1396 også hadde ervervet 2 øyresbol som Klemetskirken før eide. Navnet har trolig som første ledd det gamle mannsnavnet Brattr. 'rud' betydde 'rydning' på norrønt. Plassen Bratsrud ble nedlagt som husmannsplass før 1900. Den ligger øverst i ei stripe med dyrkingsjord som strekker seg langs bekken sør på eiendommen og et stykke sørøstover opp i skogen. I dette området kom det opp et par plasser til på 1700-tallet,
EIEHAUGEN nordøst for Bratsrud og en annen plass nedafor (nord for) Bratsrud. De tre plassene grenset til hverandre og hørte alle til Store-Eie. Før svartedauen må jorda her ha hørt til garden Bratsrud. Bygningen i plassen Bratsrud ble flyttet til Arnold Hesbøl på Vennevål. Eiehaugen hørte til Vesle-Eie. Den siste husmannen sluttet før noen husker nå.
HAGEN Den tredje plassen i området var HAGEN. Den siste husmannen hette Nils og var «like sprek til han var 90», fortelles det. Husa er borte både i Eiehaugen og Hagen, og jorda er lagt til innmarka på Store-Eie.
Garden hadde også to andre plasser, FLAEN og EIEENGA. Flaen lå ved Smedsrud skole, og den siste husmannen var Nils Flaen. Eieenga lå sørvest for Flaen.
MATRIKKELGARDEN EIE G.nr. — 142.
Eie utgjorde i gammalnorsk tid to garder, kalt Eid og Helgeid.
I) Eid var da fullgard på en 24 øyresbol, men halv-gard (= dvs halv skatt) 1577 og seinere. Skylda var fra 1500-tallet til 1838 1 skp. malt eller tunge og 11/2 bpd. smør. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 10 fe, 6 sauer og 4 geiter. 1661: Skog til smått sagtømmer og bråteland noe langt fra garden. Før 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 8 sauer. Sår 5 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 121/2 tn. havre, 10 tn. blandkorn og 20 settunger rug. 1665: God skog til all husfornødenhet, sagtømmer og rydningsland. Humlehage. Ei lita bekkekvern. Før 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 4 sauer, 7 geiter. Sår 4% tn. havre og 11/2 tn. blandkorn. Tiende av 20 tn. havre, 121/2 tn. blandkorn og 11/4 tn. hamalkorn. Skylda foreslått omgjort til 25 lsp. blandingsmalt. 1722: Skog til husbehov. Svakt jordland. Før 3 hester, 14 krøtter, 8 sauer, 8 geiter. Sår 7 tn. havre og 2 tn. blandkorn. Skylda foreslått avtatt 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 155 (2 opps.). 1803: Dårlig åker og eng. Har skog. Kornet utsatt for frost om høsten. Før 2 hester og 8 fe. Skylda på 1 skp. tunge og 11/2 bpd. smør = 1 skp. 10% lsp. tunge. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt i tre like skyldparter mellom a) assessor Mathiesen, b) Aslak Pedersen og c) Ham Sørensen. 1819: Måtelig (dvs. middels) jord. Tilstrekkelig skog og havn. Har vært brukt til høyland av b) Hans Gulbrandsen og c) Hans Bredesen. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. Prop.tall 8. a) 1014 lsp. skyld (skog) som assessor Mathiesen eier, forenes med hans del av Eie, matr.nr. 81.
II) Helgeid (= Store-Eie gård) var i gammalnorsk tid fullgard (= dvs full skatt) på en 28 øyresbol, fullgard også 1577 og seinere. Skyldte i 1595 30 lsp. malt, seinere 35 lsp. (= 13/4 skp.) tunge. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 10 fe, 4 sauer og 2 geiter.
1661: Skog til ved og gjerdefang. Før 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr og 4 sauer. Sår 6 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 20 og 10 tn. 1665: Skog til tyrived, gards-nytte og noe rydningsland. To humlehager. Før 3 hester, 8 kuer, 5 ungdyr, 4 sauer og 4 geiter. Sår 8 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 35 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 10 settunger hamalkorn. Skylda foreslås avtatt 5 lsp.
1722: Skog til husbehov og en del sagtømmer. Av skogen kan det årlig utvirkes 5-6 tylfter tømmer. Svakt jordland. Sår 11 tn. havre og 21/2 tn. blandkorn. Avler 40 sommerlass høy. Før 3 hester, 14 krøtter, 10 sauer og 12 geiter. 2 husmenn sår % tn. korn. Garden takseres for 30 lsp. og skogen for 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 81.
1803: Dårlig og ufruktbar jord. Før 2 hester og 8 fe. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt etter skylda: a) Assessor Mathiesen 12 lsp., b) Ole Larsen 11 lsp. og c) Lars Pedersen 111/2 lsp.
1819: Måtelig jord, tilstrekkelig havn og skog. 1 oppsitter. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. En husmannsplass. 111/2 lsp. av garden inn-dratt under Heberg, matr.nr. 82, og 12 lsp. slått sammen med 101/4 lsp. av Eie, matr.nr. 155. Seterstøa er en frasolgt plass, tidligere umatrikulert og uskyldsatt. Sår 2 tn. korn og før 2 fe. Eiebakken likeså. Sår 2 tn. korn og før 3 fe. Har tilstrekkelig havn og skog. Eie skog er solgt fra matr.nr. 81 og 155 (samlet skyld 1 skp. 2 lsp.) til assessor Mathiesen. Prop.tall 18. I denne skogen 4 plasser med i alt 4 tn. i utsæd og 6 fe på båsen.
1838: Matr.nr. 81 og 155 slått sammen og gitt nytt matr.nr. 138. De ymse bruka fikk løpenr. 209-215: • Seterstøa løpenr. 209 (seinere br.nr. 1), eier Søren Sørensen. • Eiebakken 210, Peder Eriksen. • Store Eie 211, Iver Olsen. • 212, Anders Skøyen. • Vesle-Eie 213 og • 214, Gulbrand H. Maarud. • Eie skog 215, general-krigskommissær Mathiesen.
1866: • Seterstøa 6 tønneland jord, Eiebakken 7% tønneland, • Store-Eie 55 tønneland jord, alt middels kvalitet. Alle rett i den frasolgte skogen til gjerdefang, ved, havn og øvrige husfornødenheter. • Vesle-Eie 31 tønne-land jord av middels beskaffenhet og 9 tønneland av dårlig beskaffenhet. Av skogen kan selges 11 tylfter om året. • Munkelien 3 tønneland jord av dårlig beskaffenhet. Buskap og utsæd på hvert bruk
1866: • Seterstoa : 2 kuer, 1 sau. Sår Y4 tn. bygg, 3 tn. poteter og 3% tn. havre. • Eiebakken : 2 kuer, 2 sauer. Sår 3/8 tn. bygg, 3 tn. poteter, 3'/ tn. havre. • Store-Eie : 3 hester, 12 kuer, 10 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hvete, 1% tn. bygg, % tn. erter, V. tn. lin, 5/4 tn. rug, 17 tn. havre, 8 tn. poteter. • Vesle-Eie : 4 sauer, 1 gris. Sår % tn. rug, 10 tn. havre, 1 tn. bygg, 5 tn. poteter.
EIERE AV STORE-EIE Biskop Eystein i Oslo gav i 1390-åra 20 øyresbol i Helgeid til korsbrødrenes commun (felles bordhold) til årtidehold. I 1595 blir parten nevnt i kapitelsjordeboka og var da på 30 lsp. malt. Borgermesteren i Odense i Danmark hadde den i forlening av kongen, og andre hadde inntektene av parten seinere. Kongen hadde konfiskert den ved reformasjonen og solgte den kort etter 1660 til borgermester Anders Madtzøn. Seinere var arvingene eiere, og Mathias de Tonsberg skjøtet 4. mars 1704 bygselparten til Auels Ingelsen, som tok garden i bruk. Biskop Eystein gav også en part i Bratsrud ved Helgeid til korsbrødrenes commun i Oslo. Den var så stor som den parten Helge Langtå åtte i Bratsrud. (Helge var altså eier av en del i Bratsrud før han i 1304 ble biskop i Oslo.) Biskop Eystein gav dessuten korsbrødrene 2 øyresbol i Bratsrud, en part som Klemetskirken i Oslo hadde eid før. Bratsrud ble nedlagt etter svarte-dauen, og skylda gikk visstnok inn i gardsskylda til Store-Eie. I 1394 eide Ullern prestebol i Sør-Odal en liten part på 1/3 øyresbol i Helgeid. Parten ble seinere «glømt».
EIERE AV VESLE-EIE Bygselparten i Vesle-Eie hørte til det jordegodset som kongen etter reformasjonen gav Oslo hospital inntektene av. Det er uvisst hvilken kirkelig institusjon som var eier i katolsk tid. Parten var på 1600-tallet og seinere på 10 lsp. tunge og 1% bpd. smør ( = 20% lsp. tunge). Hospitalsgodset ble solgt i 1737, og den nye eieren tok over garden. Det var Søren Farup. Stange kirke på Hedmark eide en part i garden som på 1500-tallet og seinere var på 10 lsp. malt eller tunge. Den fulgte garden som løs landskyld. 1/8 øyresbol som Henni prestebol i 1393 eide i Eid, hører vi ikke mer til seinere.
BRUKERE AV STORE-EIE SVEIN på Helgeid ble 12. oktober 1392 etter lagmannens dom og Reidulv Jonssons heimstevne dømt til å være heime ei bestemt tid for å betale Reidulv. Han klagde over at Svein ikke hadde betalt landskyld for Helgeid, som presten Helge på Nes (= dagens Nes kirkeruiner) åtte. Svein mente han hadde heimel for at det testamentet Helge hadde satt opp, var dømt ugyldig. Lagmannen dømte at Svein skulle skaffe vitner på at det var slik eller legge fram brev om det. To bymenn kunngjorde 8. april 1394 at de var i Maria-kirken i Oslo og så at presten Asti Gunnarsson fikk av Jon Holta-son all den rett han hadde til hele Helgeid på vegne av Herleik Eriksson.
KLEMMET JOVERSEN på Helgeid var med mot Lasse Skjold i 1497 (i krig) og gav bot i 1499.
GUTTORM var enten her eller på den andre garden i 1514 og GUNNER eller HANS i 1557.
HANS blir nevnt 1593-94,
TROND 1600-01 og KNUT 1604-05.
TROND var br. seinest 1610— ca. 1639.
En GJERT blir nevnt 1624.
Ny ble SYV., br. til ca. 1653. Da ble garden delt mellom en sønn og visstnok en svigersønn i en part på 3/7 og en på 4/7:
JAKOB SYVERSEN br. til ca. 1680, var f på Spetalen i Vinger ca. 1621. Var i 1682 i huse på Arnestad. Av barn nevnt Syver (5 år i 1664), g m enke Siri Trondsd. og br. av Leir, g 2. gang m Tore Kristoffersd. Bollerud, Erik, f ca. 1662. Jakob eide i 1668 en part i Nordre Ile. Han hadde ca. 1654-76 en medbr. i
ERIK BJØRNSEN (43 år i 1664). Av barn nevnt Sover (3 år i 1664). Jakob brukte garden aleine noen få år før 1680. Den ble så tatt over av
HOVOL (HALVOR ?) OLSEN 1627-97, var enkemann uten barn da han døde. Hovol er nevnt som bruker 1696. Året etter var det (ifølge skattelistene) fostersønnen
HANS GUNNERSEN fra Fyri ca. 1668-1708, g 1695 m Tore Eriksd. fra Auli ca. 1672-1730. Barn: Allis 1698-1702, Gulbrand, f 1700, g 1731 m Ragnhild Amundsd., Åse, f 1703, g m Kristoffer Gulbrandsen Yn, Gunner, f og d 1705, Erik 1706-24. Alt våren 1694 fikk Hans gavebrev av fosterfaren på å få ta over garden i stedet for å få en fostersønns rett. I januar 1699 gav eieren imidlertid bygselbrev til
OLE OLSEN og HARALD ASLAKSEN. Harald fikk barna Ole (i 1701) og Kari (i 1703) her, men ble så husmann på Myrer under Skarning. Dattera Mari (f 1707) ble g m Anders Olsen Skarning. Harald Aslaksen Hammerstad (1668-1735) var g m Marit Olsd. Eie (1667-1719), og hun var trolig datter til Ole Olsen. Harald og Marit kom til Skarning. En Gulbrand Olsen Eie ble 1712 g m Mari Børgersd Folberg.
NILS PERSEN fikk bygselbrev på en halvpart våren 1702. Barn: Malene, d 1702, 2 år, Halvor, f 1704, g 1731 m Lisbet Olsd. Brustad, ble br. av Nedre Strøm. Garden ble tatt over av den nye eieren, som hadde fått skjøte av stiftsbefalingsmann Mathias de Tonsberg 4. mars 1704:
ADELS INGELSEN veit vi ikke hvor var fra, og det er også ukjent hvem han var gift med. Barn født her: Per, f 1706. Aucls skjøtet garden 11. januar 1708 for 180 rd. til
GULBRAND ARNESEN fra Ile 1643-1733, g 1681 m Inger Olsd. fra Fenstad (15) 1665-1734. Barn: Ole (se neste), Arne, g 1721 m Rønnaug Olsd., enke på Skøyen, Guttorm, g 1731 m Marte Amundsd., enke på Store Heberg, Gudmund, g 1733 m Rønnaug Kristoffersd. Rolstad, Mali, g 1721 m Syver Andersen Fossum (fra Funni), Marte, g 1726 m Anders Gulbrandsen Ytre Fossen. Gulbrand Arnesen lånte i 1708 100 rd. av Mogens Lauritsen mot pant i garden. Sønnen løste ut medarvingene i 1734 for 220 rd.
OLE GULBRANDSEN 1684-1752, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. fra Ytre Fossen, f 1707. Barn: Anders, var på Sandåker i 1754, men tok så over garden her, Mari, f 1729, Inger, f 1732, Anne 1734— før 1742, Marte, f 1737, g m Ole Kristoffersen Oppsal, Gulbrand, f 1740, Anne, f 1742, Eli, f 1745, Amund, f 1748, Ole, f 1751. Ole Gulbrandsen hadde søskenbarn på Sundby. Enka skjøtet garden i 1754 til eldste sønn.
ANDERS OLSEN 1726-92, g m Lisbet Eriksd. ca. 1729-1801. Barn: Anne, f 1751, Erik (se Eiebakken), Lisbet, f 1756, g m Lars Larsen i Drakonrud, Ole, f 1759, husm. i Bjørndalen under Hjellum, Inger, f 1761, g m Nils Olsen, Mari, f 1765, tjente på Vestgarden i 1801, Dorte og Eli, f 1767 (Eli d 1768), Søren, f 1770, ble husm. på Holter-eie. Anders Olsen solgte fra skogen straks etter at han hadde kjøpt garden. I 1756 lånte han 80 rd. av Søren Pålsen Berg og i 1765 220 rd. av Embret Vøyen. Det sistnevnte lånet ble i 1768 økt til 350 rd. Anders klarte seg ikke. Han slo seg ned i plassen Eiebakken, og pantehaveren tok over garden:
EMBRET GULBRANDSEN VØYEN fikk auksjonsskjøte i 1775 for 720 rd. Han skjøtet året etter for 750 rd. til kaptein HERMAN FREDERIK POHLMAN, som gav obligasjon på hele kjøpesummen til selgeren. Kapteinen skjøtet garden i 1778 for 800 rd. til justis-råd og zahlkasserer
JACOB JUELL. Han holdt igjen heimskogen ved skyldsetting 2. august 1779 og solgte garden 16. november 1779 for 398 rd. til
PER ASLAKSEN SKØYEN i Sør-Odal. Han skjøtet fire uker seinere for 450 rd. til
MATS OLSEN EIE, g m Maria Olsd. Barn: Ole 1782-85, Jens, f 1784, Rebekka, f 1787. Mats solgte halve garden i 1786 for 225 rd. og resten for 320 rd. to år etter til
ANDERS PERSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han solgte i 1790 halve garden for 300 rd. til
OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Kjøperen (!) forbeholdt seg plassene Bratsrud og Eieflaen. Den andre halvparten bygslet Anders i 1791 på 3 år til
LARS PERSEN, som vi ikke hører mer til. Halve garden ble så brukt av
OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Han var gift med Eli Hansd. Barn: Lars 1791-1812, Katrine, f 1795, tjente på Vormnes i 1835, g 1837 m Iver Olsen Skreksrud, Hans 1798-1811, Ole (se neste), Anders 1807— før 1835. Ole og kona gav opp boet høsten 1835. Eiendommen ble taksert til 450 spd. Inntekt i alt 635 spd., utgift 402 spd. Eneste gjenlevende sønn tok over garden.
OLE OLSEN, f 1802, g m Tore Andrea Olsd. fra Husmo. Garden ble utlagt datter til Ole Larsen:
IVER OLSEN fra Skreksrud, g 1837 m Katrine Olsd. Eie, f 1795, solgte garden i 1845 for 1200 spd. til
LARS ANDERSEN fra Nordgarn Sandåker (se der). Han skjøtet garden i 1852 til en sønn:
OLE LARSEN 1825-1900, g m Anne Maria Andersd. Schøyen fra Heberg 1830-1900.
Ole Larsen flytter til Store-Eie gård i 1860, 8 år etter at han overtok eierskapet til garden. Det hadde da ikke bodd noen på gården siden 1811, altså på 49 år! Og bygningene var trolig i meget dårlig forfatning. Det er mulig at Ole bygde nye bygninger i 8 år, før han flyttet til Store-Eie gård.
Det var tømmerfasade på Store-Eie gård da Osvald Eie var barn. Det var noen karer fra Sæter-gårdene på Disenå som panelte hovedbygningen og Veslebygningen, og la nytt tak, på ca 1920-tallet, etter mottak av pengearven etter kjøpmann Peder Schøyen (han døde i 1913) i Christiania, på 80 000 kr.
Barn: Lars Almus 1855-1933, g 1889 m Mina Larsd. fra Sandåker 1862-1912 (sønnen Olav Ludvig f her 1890), Oline 1860-1903, ugift, Karl 1862-63, Karen 1865-1904, g 1891 m Anton Larsen Sandaker, Karl (se neste), Peder, f 1871, g 1896 m Helga Josefine Berntsen Foss-eie, f 1876, var landhandler. Ole Larsen fikk i 1855 skjøte på br.nr. 4 (løpenr. 212) av enka etter Anders Schøyen, Kari Nilsd. Br.nr. 3 (løpenr. 211) og 4 har siden utgjort ett bruk. Ole Olsen gav skjøte for 6000 kroner i 1900 til en sønn.
KARL OLSEN EIE (1868-1947), g m Hanna johansd. Halvorsen fra Sandåker, f 1879. Barn: Magda, f 1899, lærerinne, Olga, f 1901, d 1959, g m Andreas Maastad på Årnes, Osvald, f 1902, g m Mary Klevenberg, bor Rånåsfoss, Bergliot, f 1904, g m Olaf Brendvik i Oslo, Karla, f 1906, g m Sigurd H. Unneberg i Oslo, Johan, f 1908, g m Solveig Aulie på N. Auli, Hedvig, f 1910, d 1944, g m Even Fauske på V. Toten, Ole (se neste), Ruth, f 1916, d 1927, Håkon, f 1918, g m Solveig Barslett, bor Jessheim, Eiler, f 1921, g m Kari Østmoen, bor Lørenskog. Tre av søskena fikk skjøte i 1947.
Det var OLE, HÅKON og EILER EIE, som tok over 1. januar 1948. Samme tid tok eldste bror,
OSVALD EIE, over halvparten av garden, som fikk br.nr. 21. Det er den søndre delen. Hele garden brukes likevel under ett av OLE EIE, f 7. september 1913. Dyrket innmark er 272 mål, udyrket 112 mål. I dag drives ensidig kornavl. Besetningen ble solgt i 1956.
60 mål skog ved Eievarden hører til garden. Den er fraskilt Store-Eie skog (ca. 2000 mål) i 1954 som avløsning for hogstrett. Innmarka til Store-Eie grenser i nordøst til Vesle-Eie i nesten rett linje, delvis naturlig avgrenset av Sauebekken fra Opptjernet, ellers gjerde langs en liten bergrygg. I sør og vest og nordvest støter garden dels mot Smedsrud, dels mot Sandåker. Jordvegen er oppdelt av droger og bergrabber. Lendet er dels flatt, dels kupert. Jordsmonnet varierer, sand, mjele, mojord, minst leire. Lengst vest er det morenejord, og der er det et nedlagt grus-tak. Jordenavn : Monsehaugen (etter Mons Eieenga), Pål-haugen, Bjønnlia og Juven (høgdedrag med helling til begge sider). Husa stod tidligere på Gamlegardsjordet. Der er en urørt gravhaug. En gammal tømmerlåve ble revet i 1963. Den hadde før stått på Gamlegardsjordet og var trolig fra 1700-tallet. Bygningen er av tømmer og i to fulle etasjer. Låve av reisverk ble bygd i 1941. Veslebygningen er fra 1916 og fjøset fra 1928. Stabburet er flyttet fra Gamlegardsjordet og ble ombygd ca. 1880. Kjona stod ved vegen opp til Vesle-Eie og ble revet i 1893. Kvern har det kanskje vært ved Kvennhusbrua øst på Vesle-Eies grunn.
STORE-EIE HEIMSKOG Justisråd JAcoB JUELL holdt igjen denne skogen (skyld 12 lsp.) da han solgte garden i 1779. Den gode Juell var zahlkasserer, men dreiv også private forretninger og spekulasjoner. Han ble avsatt fra embetet på grunn av kassemangel, og eiendommene ham ble beslaglagt, bl.a. «plassen Pållien med tilliggender» (skyld 12 lsp.).
Generalmajor HERMAN VON KROGH fikk auksjonsskjøte i 1785 for 210 rd. Arvingene ham skjøtet i 1803 til assessor
HAAKEN MATHIESEN. I 1839 gav Mathiesen skjøte på denne skogen (skyld 12 lsp.) og på Vesle-Eie skog (skyld 10 lsp.) for 2700 spd. til
GULBRAND HANSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Seinere har skogen hørt til eierne av Vesle-Eie.
STORE-EIE SETERSKOG Anders Olsen solgte skogen fra garden høsten 1754 til
OLE GULBRANDSEN NORDRE BERGER Og PER HANSEN ROSHOLM i Aurskog. De gav selgeren, kone og barn seterhavn i skogen «for en billig pris».
Prokurator ANDREAS HOGSTAD fra Aurskog skjøtet i 1771 halve Eie seterskog og en eiendom i Vinger for 900 rd. til
KRISTOFFER HARETON i Aurskog. Enka ham gav skjøte i 1772 for 200 rd. til
JENS LOKSHAUG i Aurskog. Per Hansen Røs-holm skjøtet i 1806 skogen ved Flasjøen for 570 rd. til
EMBRET ØYSET fra Vinger. Året før hadde han fått auksjons-skjøte på den andre delen av skogen for 262 rd. I 1807 skjøtet så Embret skogen for 4000 rd. til
KRISTEN ANDERSEN (se Runni nr. 100). 5. november 1820 ble auksjonsskjøte på Eie seterskog m.m. utstedt til
baron CHRISTIAN WEDEL JARLSBERG. Seterskogen har seinere hørt til det nåværende gardsnr. 159 (se der).
BRUKERE AV VESLE-EIE LARS JENSSON er nevnt 1497-99. GUTTORM gav gjengjerd i 1514, men var kanskje bruker på den andre Eie-garden (Helg-eid).
GUNNER eller HANS var her i 1557, og
HANS hette brukeren i 1593-94.
KNUT blir nevnt 1600-05.
NILS var br. seinest 1610— ca. 43. Av barn nevnt Eli, gift til Fjuk. Berte, nevnt 1645, var trolig enka. Hun var kanskje den Berte som døde på Eie i 1691, 76 år. Bruker fra ca. 1646 var
AMUND TRONDSEN (46 år i 1664). Av barn nevnt Kari (gift til Finnholt) og ei datter til. En svigersønn brukte halve garden:
GULBRAND OLSEN (30 år i 1664) var br. til ca. 1678. Av barn nevnt Gulbrand, g m Mari Toresd. og br. av Husmo. Gulbrand Olsen ble i 1669 saksøkt for sagtømmer som var hogd i sameie-skogen med Sandåker. Svigerfaren hadde lovt herr Samuel tømmeret, men Gulbrand ville ikke holde den avtalen, dvs. han hadde solgt det til Claus Worm før herr Samuel kom med kravet, og da var det for seint å gjøre om salget. Gulbrand kjente ikke til avtalen som presten påberopte seg. Presten skulle legge fram bevis for avtalen på neste ting, men vi hører ikke noe om at han gjorde det. I 1671 var det Amund Eies tur til å bli stevnt. Futen mente han hadde hatt ulovlig bruk i almenningen. Amund svarte at han hadde sådd ei halv tønne rug. Avlinga var høstet for noen tid siden i almenningen, men da han kom og skulle treske rugen, var den ført til Ole Folbergs tørkestue og tresket der. Dette skulle herr Samuel Trane ha latt gjøre (se foran). Amund og Gulbrand blir begge nevnt som brukere i 1675, men året etter var Amund bruker aleine. Det året ble avlinga «fordervet og nedslaget av hagl». Året etter hadde Amund en medbr. i
OLE. Amund flyttet til svogeren på Rud. I 1678 og 1679 lå garden øde, og 1679-90 ble hele garden brukt av
JON GULBRANDSEN som levde ca. 1645-1710 og var g m Gudbjørg Persd. ca. 1646-94. Barn: Per, g 1722 m Dorte Amundsd. Branderud (barn født her: Rønnaug, f 1722), Tore, Hele, Barbro, f ca. 1688, g m Anders Knutsen V. Flakstad, br. av Auli. Jon ble gift 2. gang 1694 m Randi Olsd. fra Auli ca. 1666-1736. Barn: Gudbjørg 1695-1742, Anders (se nedafor), Inger, f 1700, g 1722 m Søren Amundsen Bjertnes, til Semingsrud under Heberg, Marte, f 1702, g 1729 m Ole Hansen på Dysterud i Sør-Odal, Goro, f 1705, visstnok død 1706, Gjertrud 1706-25, Ole 1708-34. Husdyr på skiftet i 1694: 2 hopper å 4 rd., 1 føll 3 ort, 3 kuer å 3 rd., 3 mindre kuer (734 rd.), 1 liten stut, 16 geiter, 2 unggeiter, 2 bukker, 4 sauer, 2 lam. Gardsredskap 1 harv og 1 plog, 1 kirkeslede, 1 ferdesslede, 2 arbeidsseler, 1 jernstaur, 2 tømmer-lenker, 3 økser m.m. Husgeråd : 1 takke, 1 bakstefjøl, 3 små øl-tønner, 1 nytt bryggekar, 3 gamle, 1 kornbøle, den avdødes kiste 1 rd., 1 kiste på Rommi, 1 gl. kiste i stua, 1 lite skrin, 2 små kister, 1 lita tvinne, alle små kjøreler, 1 strykejern, 1 kopperkjele 4 rd., 4 jerngryter, 1 panne, 3 messingstaker, 1 sølvskje 3% ort, 1 skorde, 1 gl. riflet børse og kårde, 2 hekler. Sengklær: 1 firskaftet sengeklede rd., 1 ditto 1 rd., 1 dyne med god fyll 2% rd., 1 skinnpute med var 2% ort, 2 hynder 1 ort 8 sk., 1 rutet hynde 2 ort 8 sk., 1 svart hynde 1 ort, 2 duker 1 rd., 2 utslitte senge-tepper 16 sk. Korn : 5 tn. havre å 1% rd., 1 y, tn. blandkorn 2% rd., rug «undersådd 1 settung, der etter tiender settung». Den avdødes gangklær : 1 skjørt av rødt klede 1% rd., trøye og skjørt av svart klede 3% rd., 1 svart trøye 3% ort, 1 rød «boyes» trøye 3 ort, 1 skjørt av rødt stemmet 1 rd., 1 blått snøreliv med ermer 1% rd. Skiftet etter Jon sjøl ble høsten 1710 gjort opp med 44% rd. i formue og 38 rd. i gjeld. Enka beholdt alt som ble igjen, «da det er så lite». Av husdyr var det 1 hest, 3 kuer, 1 kvige, 3 sauer, 2 lam, 5 geiter. Den avdødes gangklær var skinntrøye uten får 2 ort, 1 kjol av klede 3 ort og 1 fåret lue 16 sk., alt gammalt. Jon brukte garden aleine 1680-90, og 1691-96 hadde han en medbr. i
GULBRAND GULBRANDSEN, som i 1698 byglset Husmo. Jon var så aleine igjen til garden i 1701 ble todelt, i bruk II og Bruk I.
JON GULBRANDSEN fortsatte her til han døde i 1710. Enka (Randi Olsd.) ble 1712 g m
ERIK JØRGENSEN fra Fresvoll i Sør-Odal. Barn: Jon 1714-15, Jørgen 1717-40. En stesønn tok over.
ANDERS JONSEN, f 1697, g 1723 m Olaug Eriksd. fra Holter eller Veset. Barn: Jon, f 1724, Eli, f 1728, Erik, f og d 1733, Per 1733-34, Ole 1735. Bruk II.
OLE GULBRANDSEN fra Finnholt ca. 1658-1742, g 1702 m Marte Pålsd. fra Katterud ca. 1675-1722, bygslet halve garden høsten 1701. Barn: Gulbrand (se neste), Pål 1705-37, Kari, f og d 1710, Ole, f 1712. Kristoffer Horgen var barnas søskenbarn på morssida. Ole ble g 2. gang 1723 m Randi Gunnersd. fra Lund, f 1696. Barn: Nils, f 1724, Amund, f og d 1726, Tore, f 1730. Husdyr på skiftet 1722: 2 hester, 10 storfe, 6 geiter, 6 sauer, 2 svin. Bruttoformue 703/ rd. Nettoformue 60 rd. Eldste sønn tok over garden.
GULBRAND OLSEN, f 1703, g 1729 m Kari Gunnersd. fra Lund, f 1704. Barn: Marte, f 1730, Tore, f 1732. Hele bygselparten i garden ble i 1737 kjøpt av
Korporal SØREN PEDERSEN FARUP 1719-89, g m Inger Syversd. fra Fossen 1723-64. Han var sønn av klokker Peder Farup på Haug. Barn: Peder 1745—?, Syver, f 1748, Peder, f 1750, Åse, f 1753, Mari, f 1755. Søren Farup kjøpte S. Vågstad og døde på Melstrøm i Sør-Odal. Det er noe uvisst når han kom til Eie, men det var seinest 1745. Han solgte garden i 1750 for 310 rd. til
NILS LARSEN fra Seter i Ullern i Sør-Odal, g m Anne Larsd. (eldste dtr. til nest eldste dtr. på Funni). Barn: Lars, f 1749, Per, f 1752, Ante, f 1754, Amund, f 1757. Nils Larsen lånte 150 rd. av Erik Ingelsen Ile da han kjøpte garden. Våren 1758 flyttet Nils til S. Folmo og solgte Eie til
JAKOB EVENSEN fra Ner-østgarn Frihet i Eidsvoll (faren fra Kjønstad i Nannestad), g m Marte Hansd. Barn: Even, f 1758, Ole, f 1760, Hans, f 1762, Anne, f 1765, Jakob, f 1768. Jakob Evensen lånte 240 rd. av Embret Gulbrandsen Vøyen i 1762 og 90 rd. av Søren Hansen Seter i Sør-Odal tre år etter. Våren 1764 måtte han selge halve garden til
LARS ANDERSEN KJØLSTAD, SOM i 1767 solgte den til
PÅL HALVORSEN, g m eldste dtr. på Auli (skifte 1769). Han lånte 340 rd. av Pål Persen Seter i Sør-Odal (på Vormnes i 1772). Den andre halvparten i garden solgte Jakob Evensen i 1767 for 296 rd. til
JØRGEN JENSEN, g m Anne Monsd. Barn født her: Jens, f 1770. Høsten 1771 ble auksjonsskjøte på halve garden utstedt for 389 rd. til
OLE VANSUM, som våren etter gav skjøte for 320 rd. til ANDERS PERSEN fra Røtnes-eie ca. 1728-73, g m Kari Olsd. Enka skjøtet halve Vesle-Eie våren 1774 for 300 rd. til
ERIK TROLLUM, som gav skjøte i 1778 for kjøpesummen til justisråd og kasserer
JACOB JUELL. Han fikk skjøte på den andre halvparten av garden for 299 rd. 9. juli 1779 av
JAKOB FOLBERG og EMBRET RUD. De hadde kjøpt parten på auksjon i 1777 for 251 rd. Justisråden skyldsatte fra garden 2. august 1779 og holdt igjen skogen. Garden solgte han 1. november 1779 for 298 rd. til
PEDER ASLAKSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han gav skjøte høsten etter på halvpraten for 220 rd. til
HANS SØRENSEN fra Disen i Sør-Odal. Den andre halvparten festet Peder Skøyen i 1788 til
Am.. PEDERSEN. Hele garden ble i 1801 brukt av
AMUND KRISTOFFERSEN, som i 1804 var husmann i plassen under garden (Eiehaugen). Amund kjøpte helst halvparten til Hans Sørensen, men hadde ikke skjøte. Seinere var
HANS GUNNERSEN blitt eier av halve garden og skjøtet den i 1808 for 1150 rd. til
TOSTEN PÅLSEN VESTBY, g m Lisbet Nilsd. Barn født her: Karen, f 1810. Tosten gav skjøte for 1000 rd. i 1811 til
PEDER SCHØYEN. I 1817 fikk
LARS BREDESEN auksjonsskjøte for 500 spd. Han skjøtet i 1822 for 600 spd. til
OLE SJØNNESEN. Parten ham ble det utstedt auksjonsskjøte på i 1836 for 485 spd. til
JOHN COLLETT BREDESEN, som straks skjøtet for 400 spd. til
GULBRAND HANSEN MAARUD. Den andre halvparten av garden kom over til
HANS GULBRANDSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Enka hans skjøtet i 1834 til sønnen
GULBRAND HANSEN MAARUD. Han kjøpte Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog i 1839. Garden ble drevet fra Mårud med litt slått og havn — og av husmenn. Innmarka voks derfor mye igjen. En sønn til Gulbrand Maarud kom hit i 1870-åra. Det var ikke hus på Vesle-Eie da. Han satte først opp drengestuebygningen og bodde der. Jordvegen som var i bruk, var bare det som hørte til plassene Eiebakken og Eiehaugen. Han måtte ta opp det meste av jorda på nytt. Han fikk skjøte av faren på garden og skogen til Eie i 1866:
AMUND G. MAARUD fra Mårud i Sør-Odal 1835-87, g m Andrea Kristofersd. fra Seter i Sør-Odal, død 1920. Barn: Inga 1870-1926 (ugift), Thora (se neste). Amund G. Maarud dreiv dampsag ved Seterstøa. Han kjøpte til en del skog. Enka solgte dampsaga til 0. A. Haneborg. Den ble nedlagt omkring 1914. Datter og svigersønn tok over garden.
THORA MAARUD LANGE 4. juni 1872-22. desember 1931, g m J. P. Lange fra Arendal 11. oktober 1865-6. januar 1939. Joachim Andreas Paulsen Lange var cand.philos. og hadde landbruksutdannelse. Barn: Amund (se neste), Inger, f 10. mai 1904, g m forstk. Torgeir Birkeland fra Porsgrunn (bor Tinnoset), Andrea, d 3 år gl., Tormod Olav Lange, f 24. oktober 1907 (over-rettssakf. i Oslo, g m Randi (Mone) Sauer fra Oslo, Gunvor Mathilde, f. 24. april 1909, g m lege Hans Christian Paulsen fra Sarpsborg (bor Oslo). Tormod Lange eier Skogheim, som ble bygd til føderådssted for Andrea og Inga Maarud i 1911. Skog-heim er ca. 35 mål innmark + plassene Solhaug (hus), Sørli-bråten (hus) og Linnes (hus). Tormod Lange eier også skogen av Store-Eie (g.nr. 142, br.nr. 6), ca. 2000 mål. Han har barna Kari, f 3. juli 1938, og Tor, f 14. august 1945. Eldste sønn til J. P. Lange tok over garden med en del skog (g.nr. 142, br.nr. 2 og 5, g.nr. 143, br.nr. 3, 7 og 8, og g.nr. 167, br.nr. 7) i 1932 (skjøte 1933) :
AMUND MAARUD LANGE, f 13. mars 1903, d 1963, g m Aagot (Lillemor) Bay fra Odals Verk i Sør-Odal, f 27. januar 1907. Barn: Amund (se neste), Thora, f. 3. oktober 1933, g m kontorsjef Leif Ljungqvist fra Oslo (bor i Bærum, barn: Anders, f 31. juli 1961, Ragnhild, f 10. desember 1963). Eieren har kjøpt Gusterud skog (g.nr. 120, br.nr. 36), Ersrud skog (g.nr. 123, br.nr. 1) med bruket Bakken og det nedlagte bruket Målerud, Vøyen skog (g.nr. 107, br.nr. 3), Åland skog (g.nr. 131, br.nr. 17) og Tangen (g.nr. 113, br.nr. 4). Eie og Sand-åker (g.nr. 143) skog er 2995 mål, Ersrud og Gusterud skog 5020 mål. Bakken, Målerud, Tjernslibråten og Sørli er 85 mål dyrket, Åland og Tangen har 42 mål dyrket. Innmarka på hoved-bølet er 180 mål og blir brukt til korn, havna er 100 mål og skogen 2994 mål produktivt. Sønnen tok over en del fra 1952 og utover (bl.a. Vøyen skog, Åland og Tangen, i alt 4357 mål produktiv skog):
AMUND MAARUD LANGE jr., f 22. juli 1930, g m Ingeborg Engebretsen fra Uvesund, f 27. juli 1929. Barn: Kristian, f 20. mai 1958, Inger, f 14. august 1961. Av husa på garden ble hovedbygning, veslebygning og stabbur bygd i 1869, låve med stall og fjøs i 1938. Den gamle gardssmia står ennå i skogkanten, og kjona står en 50 m nord for den. Da folketellinga ble tatt opp i 1865, bodde arbeidsfolk som leieboere på Vesle-Eie. Eieren var «Brugseier G. Maarud i Odalen.» Som anmerkning står det: «Stedet er og har vært ubeboet af Brugseieren, og har ikke været tilsaaet paa lang Tid; men nu har han begyndt at oprydde og saaede Rug om Høsten 1865.»
VESLE-EIE SKOG Justisråd og zahlkasserer JACOB DELL holdt igjen skogen da han solgte garden i 1779. Eiendommene hans ble beslaglagt av kronen i 1784 på grunn av kassemangel. Kronen gav 14. februar 1785 auksjonsskjøte på «plassen Haugen under denne gard med tilliggende skog» (skyld 10% 15p.) for 300 rd. til
General HERMAN VON KROGH. Skogen hadde så samme eiere som Store-Eie heimskog framover og ble i 1839 solgt til
GULBRAND HANSEN MAARUD, som eide gardsbruket på Vesle-Eie fra før. Skogen ble dermed lagt til garden igjen.
SETERSTØA g.nr. 142, br.nr. 1 SØREN SØRENSEN levde ca. 1754-1810, var gift med Tore Hansd., som var født ca. 1758. Barn: Søren, Hans, f 1798. Søren Sørensen fikk skjøte fra eieren av Store-Eie Peder Schøyen i 1795, og boet etter Søren skjøtet i 1881 Seterstøa til sønnen for 2000 kroner.
SØREN SØRENSEN 1796-1881, g m Berte Gulbrandsd. fra Sør-Odal, f ca. 1819. Barn: Søren, Tore, f ca. 1847, g m Kristian Kristensen fra Ramnes i Vestfold, f ca. 1840 (barn: Inge Marie 1875-83, Karl Ludvig, f 1877, g 1897 m Karen Markusd. Bollerud-eie), Gorine, f 1850. Eneste sønn tok over:
SØREN SØRENSEN ca. 1840-1912 var ugift og solgte i 1912 til
HANS CHRISTOFFERSEN fra Sørlibråten, f 1880, g m Martha Grøndahl fra Haga 1882-1955. Barn: Sigurd, f 1904, gift i Oslo, Helge, f 1906, g m Ragnhild Bråten, bor i Oslo, Magnhild, f 1908, g m Birger Hermansen i Oslo, Aslaug, f 1910, g m Ragnar Lund i Oslo, Erling, f 1916, Solveig, f 1920, g m Karsten Sæther i Nord-Odal. MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 7
ANDREAS O. MUNKELIEN fra Land 1824-75, g m Karen Oline Sørensd., f ca. 1823, var landhandler og fikk skjøte på br.nr. 7 i 1865 av G. Maarud. Barn: Olava, f 1860, g 1886 m Olaf Olsen Rotnes, Rønnaug Marie, f 1865, g 1891 m Engelhardt Pedersen Rotnes, Ole 1866-88. Enka dreiv landhandleriet i 1875, og bror og søster til mannen hennes, Martin Nilsen, f 1847, og Inge Alette Olsd., f ca. 1831 (begge f i Land), hjalp henne (se br.nr. 13 og 16). Br.nr. 7 var det første handelsstedet ved Seterstøa.
OLAVA og MARIE ROTNES arvet stedet, og
OLE HANSEN leide det 1902-30. Da solgte
EGIL ROTNES til telegrafist
EINAR JERPSETH. Barn: Aud, Rolf, rektor i Mo i Rana, og ULF JERPSETH, som er eier nå. Han er skogtekniker og almenningsbestyrer i Bjørke i Nannestad. Fra 1942 er det postkontor her.
NEDRE MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 13 og 16 MARTIN NILSEN MUNKELIEN fra N. Land, f 1847, bygde handelssted her i 1882. Han ble i 1885 g m Maren Andrea Iversd. fra Auli, f 1851. Barn: Nils, f 1886, Ragnhild Alette, f 1888, Inga Maria, f 1890.
Sønnen OLE M. MUNKELIEN tok over i 1905, men eiendommen ble skyldratt fra br.nr. 1 først i 1908. Den ble i 1913 solgt til
EMIL HANSEN fra Nordli, Galterud, Sør-Odal, 1866-1934, dreiv forretning 1902-34, g m Alette. Eugenie Andersd. Diesen fra Mel-Disen i Sør-Odal 1877-1961. Barn: Einar (se neste), Asbjørn, f 1908, g m Solveig Edvardsen, kjøpm. i Strøm-men, Ivar, f 1915, g m Ragnhild Hansen, stasjonsmester på Jømna. Eldste sønn tok over.
EINAR HANSEN, f 1903, g m Martha Hofseth fra Brårud, f 1916. Barn: Else Astrid, f 1937, Einar Odvar, f 1942.
HUSMENN
SVEIN var husmann da han i 1697 fikk sønnen Ole. ELVEN var husmann da kona hans, Kirsti Klemmetsd., døde i 1713, 42 år.
GULBRAND HANSEN døde to år før. Barn: Anne, f 1694, Ole, f 1696, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. Fossen, Inger, f 1702. Disse bodde helst i plassen:
BRATSRUD
HANS KRISTENSEN fra Li 1668-1727 fikk kontrakt på denne plassen av Auels Eie sommeren 1707. Hans ble gift i 1706, men navnet på kona blir ikke nevnt. Barn: Erik 1706-07, Gudbrand, f og d 1708, Erik, f og d 1709, Halstein (se neste), Mari 1712-13, Marie, f og d 1714, Dorte, 1715-41, Mari 1717-19, jens 1719-21, Guri, f 1722, >hanne, f 1724. Plassen ble visstnok tatt over av
HOVOL ANDERSEN fra Fuglerud ca. 1693-1741, g 1728 m enke Johanne Jensd. fra Hovi 1684-1742. Barn: Hans, f 1729. En sønn til forrige husm. tok over.
HALSTEIN HANSEN 1710- ca. 62, g 1738 m Else Kristensd. Frogner ca. 1718-82. Barn: Hans, f 1739, Eli 1740-41, Gulbrand, Kristen, f 1743, kom til Funni-eie, g 1768 m Anne Olsd. Bjørke (barn født her: Hans 1773), Johanne 1745-48, Mari, f 1748, Gulbrand, f 1749, kom til Pållia, g m Kari Embretsd. (barn: Hans, f 1774, Anne, f 1777, Embret, f 1781), Amund 1751-51, Eli 1752-52, Marte, f 1753, Johanne, f 1755, Eli 1759-63, Erik, f 1761. Plassen ble tatt over av
JON HÅKENSEN ca. 1723-97, g m Olaug Henriksd. Barn: Goro (se neste), Berte, g m Hans Nilsen i Eiehagen, Henrik, f 1773, Anne Maria, f 1775, tjente på Henni i Udnes i 1797. Jon ble g 2. gang 1777 m Mark Syversd. Funnifossen. Skiftet etter Jon ble gjort opp med 263/ rd. i formue og omtrent det halve i gjeld. Ny i plassen ble en svigersønn:
HÅKEN GUDMUNDSEN, f ca. 1756, g m Goro jonsd., f ca. 1762. Barn: Anne (se neste), Olaug, f ca. 1799. Håken sådde 2 tn. havre på plassen både i 1801 og 1804 og hadde 2 kuer, 2 sauer og 4 geiter sistnevnte år. Avgifta var 4 rd. året. Neste husmann var svigersønnen til Håken:
NILS LARSEN, d 1849, 49 år, g 1823 m Anne Håkensd., f ca. 1797. Barn: Lars (se neste), Dorge Henrikka, f 1828, g 1859 m Lars Jonsen Pålerud i Sør-Odal, Nils, f 1830, g 1857 m Karen Sofia Olsd. Fjuk (far Ole Amundsen), Maren Gorine, f 1834, g 1857 m Ole Andersen Folmo (sønn til Anders Ingelsen Skreks-rud). Nils ble g 2. gang m Karen Marthea Olsd. Folberg-eie. Barn: Andreas (se nedafor), Indiane, f ca. 1843, g 1864 m jern-banemann Calle Svensson Kamperød fra Sverige, Karen, f ca. 1847, g 1870 m Ole Gunerius Olsen fra Eidskog. Embret Larsen Lundberg-eie ble formynder for siste kull barn, og Amund Olsen Folberg-eie ble lagverge for enka. Boet eide husa i 1849. Eieren, enke Kari Schøyen, krevde godtgjort en fjerdedel av taksten for husa, for tømmeret var tatt i skogen uten betaling. Det ble påstått at tømmeret til de eldre bygningene var utvist i skogen. Gulbrand Maarud benektet det og krevde erstatning, især av tømmeret til fjøset (bygd i 1847). Han hadde anmeldt klage til forlikskommisjonen i desember 1848, men så døde Nils Bratsrud. Husa var taksert til 67 spd., og Kari Nilsd. Schøyen ble tilkjent en fjerdedel med unntak av fjøset (10 spd.). Det fikk Gulbrand Maarud en fjerdedel av. Han hadde da skiftet ble avsluttet i 1850, fått høyesterettsdom for at han «ikke er pliktig til å tåle denne hogst i sin skog» (dvs. hogst av tømmer til bygningene på husmannsplassene). Kravet hans på fjøset ble avgjort ved at han fikk kjøpe det for 20 spd. Plassen ble tatt over av sønnen LA. NILSEN, f 1824, g m Elen Nilsd. Barn: Kaja, f 1863, Anette 1864-80, Nils, f 1870. Bror til Lars bodde her noen år:
ANDREAS NILSEN, f ca. 1840, g 1865 m Thea Gulbrandsd. Husmo. Barn: Nils, f 1865, Gulbrand, f 1868. Mor til Thea hette Karen Olsd. Hun var 54 år og bodde her som enke med dattera Indiane (11 år) i 1865. Familien reiste til Amerika ca. 1870. Plassen stod ledig noen år.
ANDREAS AMUNDSEN fra Aurskog kom i 1884 og gikk husmann til han begynte på sliperiet ca. 1900. Plassen ligger nå til garden.
HAGEN HANS NILSEN ca. 1767-1837, g m Berte ,7onsd. fra Bratsrud ca. 1768-1838, var husm. fra 1790-åra. Barn : Olaug, f 1794, g 1820 m Lam Olsen Henni, Nils (se neste), Inger, f 1804. Hans var skomaker. I 1801 sådde han 1 tn. havre på plassen og i 1804 tn. Da fødde den 1 ku og 1 sau. Plassen blir nevnt som «gam-mel» i 1804, så det må ha vært husmenn her før Hans.
Sønnen NILS HANSEN, f 1800, g 1823 m Anne Håkensd. Vesle-Vennevål ca. 1804-89, tok over. Barn: Halvor, f 1823, Hans, f 1826, Berte Maria, f 1828, g 1856 m Hans Amundsen Oppsalmyra, g 2. gang 1883 m Kristen Gulbrandsen Bårhaughøgda, Eline Andrea, f 1831, Inger, f 1832, g 1857 m Ole Edvard Olsen Folberg-eie, Andrea, f 1835, Gorine (se nedafor), Elen, f 1843, g 1862 m Lars Nilsen fra Hole på Ringerike, ved NSB.
En svigersønn HANS PAULSEN Runni-eie, f ca. 1837, g 1860 m Gorine Nilsd., f 1839, bodde i plassen ei tid. Barn: Andreas 1861-62. I 1865 bodde svigersønnen Lars Nilsen hos Nils med barna Kaja og Anette. Nils var den siste husmannen. Plassen var på en 20 mål jord og ble nedlagt i 1890-åra. Maria Nilsd. 1836-86 var g m
husmann KRISTIAN GULBRANDSEN, hette det da hun døde i 1886 i Eie-hagen.
FLAEN HANS JØRGENSEN ca. 1741-1825, g m Berte Olsd., f ca. 1751, var husm. i 1801. Av barn nevnt Jørgen, f ca. 1782, skredder, Kari, f 1782, Ole, f 1787, Ingeborg Maria, f 1791, Amund, f 1794. Hans ble g 2. gang 1815 m enke Kirsti Hansd. Bjertnes-eie. Plassen var «gammel» i 1804, og helst var det husmenn her før Hans. Han sådde i 1801 1 tn. havre og like mye i 1804. Det samme sådde den andre husmannen i Flaen, Hans Gudmundsen. De hadde 1 ku og 1 sau hver. De betalte 10 og 7 rd. i leie om året.
HANS GUDMUNDSEN ca. 1767-1820, g m Berte Hansd. ca. 1773-1819, var helst svigersønn til Hans Jørgensen. Barn: Gudmund, f 1797, Anne, f 1800, Mari (se neste), Berte, f 1809, g 1836 m Ole Halvorsen Rolstad-eie, Hans 1816-19. En svigersønn tok over plassen:
PÅL OLSEN ca. 1797-1861, g m Mari Hansd., f 1804. Barn: Ole, f 1820, Hans Jakob, f 1822, Inger Kristine 1825-1878, Maren Andrea, f 1828, g 1852 in Ole Gulbrandsen Rustad-eie, Nils (se neste), Karen, f 1833, g 1857 m Amund Olsen Presterudseter i Sør-Odal. En sønn tok over:
Nils PAULSEN 1830-96, g 1853 m Karen Henriksd. Brauter-eie 1828-98. Barn: Maren Henrikke, f 1856, Inga, f ca. 1858, Gina, f 1860, g 1882 m Anton Olsen Hunstad-eie, Ole Ludvig, f 1863, g 1886 m Berta Karoline Johansd., f 1866 på Seterstøa, Mina Karoline, f 1867. Nils Paulsen solgte i 1896 husa i plassen til sønnen Ole Ludvig, som må ha flyttet dens. Plassen ble nedlagt ca. 1885, og Nils Paulsen begynte som fløter. Han bodde fortsatt i husa. Plassen var på ca. 40 mål. Det meste av jorda ligger til garden, litt er solgt til skolen.
ENGA JAKOB MORTENSEN fra Løten ca. 1784-1856, g m Alis Halvorsd. fra Holtet på Skauen ca. 1789-1877, var husm. fra ca. 1812. Barn født her: Karen Dorthea, f 1812, Karen, f 1814, g 1843 m Gulbrand Olsen Haug, Anders, Jakob Kristian 1822-41, Martine Dorthea, f 1825. Karen Jakobsd. Eie-eie fikk i 1834 sønnen Jakob Kristian (se Slåttbråten u. Vormnes) med Johannes Gulbrandsen Auli-eie. Jakob Mortensen kom fra Hedmark som soldat, var på Henni og ble gift med Alis. Han var kjent låsesmed, og det fins mange låser etter ham ennå. Sønnen Anders var smed og gikk omkring og smidde. Jakob hadde barn som var født før han kom hit, bl.a. Mons. Han og broren Anders delte plassen mellom seg. Anders fikk Andersenga og Mons
MONSEENGA MONS JAKOBSEN (1816-81) var g m Helene Hansd. fra Sørum, f 1819. Barn: Martin 1841-52, Jakob Kristian, f 1844, Henrikka, f 1849, kom til Nabben under Heberg, g 1870 m Bernt Olsen Hunstad-eie, Anne Maria, f 1851, g 1874 m Ole Andreas Hansen Hunstad-eie, Lina Marthea, f 1854, Indiana, f 1856, g 1878 m mekaniker Karsten Andersen Likvern, Hans Martin 1859-84. Plassen ble nedlagt ca. 1885. Mons Jakobsen fikk i 1837 dattera Gorine Maria med Marte Gunnersd. Brauter-eie.
ANDERS ENGA ANDERS JAKOBSEN (1821-81) var g m Berte Andrea Olsd. fra Odalen, f ca. 1835. Barn: Oline, f 1860, reiste til Amerika, Jakob 1862-63, Indiana, f 1863, til Amerika, Jakob, f 1866, til Amerika, Karl, f 1869, til Amerika, Marie, f 1871, til Amerika, Andrea, f 1873, til Amerika, Kristian, f 1876, Anton, f 1879. Anders var smed. Enka hans brukte plassen til den ble ned-lagt ca. 1900. Den var større enn Monseenga. Jorda ligger nå til garden.
BAKKEN ANDERS OLSEN, før br. av Store-Eie, slo seg ned i Eiebakken i 1775. Det hadde vært husmenn her før ham. Skiftet ble i 1801 gjort opp etter «avdøde ektefolk Anders Olsen og Lisbet Ola-datter» med 320% rd. i formue og 27% rd. i gjeld. Anders døde alt i 1792. Eldste sønn tok over plassen (se Store-Eie, brukere):
ERIK ANDERSEN ca. 1752-1820, g m Eli Persd. ca. 1761 -1842. Barn: Anders (Andreas), f 1786, g 1807 m Inger Eriksd. Folberg-eie, Per, f og d 1788, Kari 1790 -91, Kari, f 1793, Per (se nedafor). Plassen ble brukt noen år av
OLE ANDERSEN, g m Sigrid Hansd. Barn: Elisabeth, f 1803, Per, f 1807. En sønn til Erik Andersen tok over: PER ERIKSEN 1800-66, g 1820 m Andrea Gulbrandsd. Skøyen 1800-86. Barn: Engebret, f 1823, g m Karoline Monsd. (barn: Peter Markus, f 1849), Gulbrand, f 1825, Andreas, f 1827, Gorine, f 1829, g 1854 m Lars Edvard Ingebretsen Finnskot, Elen Andrea 1831-35, Karen, f 1833, g 1858 m Andreas Ingebretsen Grue-eie (sønn til Ingebret Larsen Årnes-eie), Amund, f 1835, Ole, f 1839, Ellen Andrea, f 1842.
LARS EDVARD INGEBRETSEN, g m Gorine Persd., var her da dattera Thea ble født i 1854. Svigersønnen tok over plassen:
HARALD HANSEN, g m Thea Edvardsd., f 1854. Barn: Elisa 1880-92 på Folberg-eie, Amund 1882-83, Amund, f 1884, Thora, f 1889.
HAUGEN PER SØRENSEN, f ca. 1743, g m Marte Hansd., f ca. 1749, var husm. til Store-Eie i 1801 og bodde visstnok her. Av barn nevnt Berte, f ca. 1776, g 1803 m Kristen Olsen Fuglerud-eie, og Mari, f 1786. Kanskje var det en sønn som tok over:
PER PERSEN ca. 1762-1851, g m Dorte Olsd. Barn: Berte, f ca. 1798, g m Ole Gulbrandsen Svinndals-eie, Ole 1804—?, Ragnhild, f 1811, g m Arne Jakobsen her i plassen. Per sådde 1% tn. havre i 1804 og fødde 1 ku, 2 sauer og 2 geiter. Plassen var «gammel». Per og kona gav opp boet i 1832. Etter at gjelda på 14 spd. var trukket fra, ble det igjen 42 spd. til deling. (En Søren Persen Eie-eie hadde dattera Berte Marie. Hun var 27 år da hun i 1842 ble g m Jens Kristian Hansen Oppåker-eie.) En svigersønn til Per Persen tok over plassen: ARNE JAKOBSEN Bodding ca. 1797-1860, g 1831 m Ragnhild Persd., f 1811, var husmann i mange år. Barn: Maren Andrea, f 1831, g 1877 m Amund Sørensen Pålstua, Jakob Kristian, f 1833, Ole Herman, f 1836, g 1866 m Karen Henrikke Olsd. Eie-eie (34 år), Dortine, f 1839, Andreas 1843-46, Andreas, f 1848.
Sønnen OLE ARNESEN hadde plassen ei tid.
SØRLI JAKOB TORESEN, født ca. 1753, g m Anne Halvorsd., f ca, 1751, var innerst i 1801 og bodde visstnok her. Barn: Tor, f 1788, Mari, f 1792, Anne Marie, f 1798. I 1804 var
AMUND KRISTENSEN ca. 1769-1843 husmann. Han var g m Kari (Man?) .Klemmetsd. ca. 1773-1809. Barn: Kristoffer, f ca. 1798, Eli, f ca. 1801, Mari, f 1809. Plassen blir kalt «ny» i 1804. Amund hadde da 2 sauer og sådde ./8 tn. havre. Amund Kristen-sen ble g 2. gang m Gudbjerg Pålsd. Barn: Mari, f 1813, Gudbjerg, f 1815, Amund (se nedafor).
AMUND AMUNDSEN Sørli, g m Barbro Knutsd., fikk i 1828 sønnen Konrad Kristian. I 1822 fikk den samme Amund dattera Kristine sammen med Elen Hansd. Bjertnes.
AMUND AMUNDSEN, f 1819, g m Gorine Olsd., f ca. 1821, hadde ikke barn. Plassen ble tatt over av OLE OLSEN, f ca. 1846, g m Berte Halvorsd., f ca. 1853 (begge fra Sør-Odal), bodde her i 1875. Barn: Otto, f 1874. I 1875 bodde tre andre familier til leie i Sørli. Sørli var en liten plass. Jorda ligger nå til innmarka. De andre familiene i 1875 var
HANS OLSEN, f 1829, g m Randine Olsd., f 1834. Barn: Anne Marie, f 1861, Ole, f 1863, Andrine, f 1866, Karl, f 1868, Edon, f 1871, Helga, f 1874.
PER PAULSEN, f 1843, g m Kirsti ,7onsd., f 1846 i Sverige.
OLE HANSEN, f 1846, g m Anne Marie Olsd., f 1850. Barn: Ole Hagbart, f 1870, Alette, f 1872, Oline, f 1875.
LINNES OLE ANDERSEN, f ca. 1763, g m Siri Håkensd. f ca. 1765, var husm. fra 1790-åra. Barn: Kari, f ca. 1794, Dorte, f ca. 1795, Olea, f ca. 1798, Lisbet, f ca. 1802. Plassen blir kalt ny i 1804, så trolig var den tatt opp av Ole. Han sådde 1/4 tn. korn i 1801 og 3/8 tn. i 1804. Da var det 1 ku og 1 sau på plassen.
HANS LARSEN, g m Marthea Hansd. Barn: Inger Andrea, f her 1841, Henrikke, f her 1845, Martin, Hans, f 1851 i Sør-Odal. Enka ble i 1858 g m møller
ERIK ANDERSEN på Skøyen-eie, f i Arvika ca. 1812. I 1900 bodde det to familier til leie i Linnes.
PÅLLIA GULBRAND HALSTEINSEN fra Bratsrud fikk overlatt et stykke jord i Eie skog til opprydding og til å bygge en plass TJERNSLI-BRÅTEN eller PÅLLIA kalt, etter muntlig avtale med Peder Schøyen. Den nye eieren gav Gulbrand skriftlig kontrakt i 1784. Inntil plassen var bygd, skulle han ikke svare avgift, seinere 2 rd. året. Gulbrand Halsteinsen, f 1749, var g m Kari Embretsd. ca. 1740-1823. Barn: Hans, som tok over plassen, Anne, f 1777, Embret, f 1781. Gulbrand ble g 2. gang 1820 m Kari Hansd. Åmot, f ca. 1771.
HANS GULBRANDSEN 1774-1830, g m Gudbjerg Olsd., f ca. 1778. Barn: Gulbrand (se neste), Siri, f 1805, g 1834 m Gudmund Gulbrandsen Auli-eie, Ole, f 1809, Kari f 1813, Olea, f 1816. Hans sådde 3 tn. korn i 1801 og like mye i 1804. Da var det 3 kuer, 4 sauer og 2 geiter på plassen. Seinere var
GULBRAND HANSEN Tjernslibråten (1802-66), g 1831 m Eline Gulbrandsd. Auli-eie, husmannsfolk. Barn født her: Hans, f 1833, Karen Marthea, f 1844.
HUSMENN TIL VESLE-EIE HAUGEN ANDERS EMBRETSEN var husm. til han døde i 1800, 54 år gl. Det var sikkert husmenn her før Anders. Han var g m Kari Andersd. ca. 1745-90. Barn: Eli 1780-89, Kari 1785-86. Anders ble g 2. gang 1792 m Eli Simensd. Løken, f ca. 1770. Hun satt med plassen i 1801. Barn: Kari, f 1792, Berte, f 1794, Embret, f 1796, Anders, f 1798, Rønnaug, f 1800. I 1801 ble det sådd 2 tn. havre på plassen. Skiftet ble året etter gjort opp med 6 spd. i formue og hele 35 spd i gjeld. Enka fikk beholde «boets ringe effekter». Hun ble i 1802 g m Ole Ingelsen Folmo. Ny her ble den tidligere brukeren av Vesle-Eie:
AMUND KRISTENSEN, f ca. 1763, g m Lisbet Persd., f ca. 1772. Barn: Lisbet, f ca. 1798, Gudbjerg, f ca. 1800. Amund sådde 1 tn. havre i 1804 og fødde 1 ku, 3 sauer og 3 geiter.
TJERNSLIBRÅTEN OLE OLSEN, f ca. 1830, g m Henrikke Amundsd., f ca. 1826 (begge fra Sør-Odal), var husmannsfolk i 1865. Barn: Gunerius, f 1848, g 1875 m Berte Marie Larsd. fra Aurskog, Mina, f 1855, g 1881 m Karl Hansen Kjus-eie, Lina, f 1855, g 1875 m Ole Olsen Gjersøymyra i Sør-Odal, født på Masterud, Amund, f 1858, Karen, f 1858, g 1896 m Johan Engebretsen Ullerhovs-eie, Oline, f 1860, g 1883 m Edvard Hansen Nyhus i Sør-Odal, f 1861, Oline 1860-63, Pauline, f 1863, Ole, f 1869, g 1895 m Karen Karlsd. Langvasslia. Plassen ble nedlagt ca. 1890, men jorda blir brukt. Ole Olsen Gjersøymyra og Lina er foreldre til de nåværende eiere av Mellom. Ole og Henrikke bodde her ennå 1900, men det er mulig de ikke brukte jorda. Peder Nilsen og hustru Mathea kom hit i 1914 som gardsarbeidere.
EIE-EIE Eie (eiet) er fellesnavn for alle plasser under en gard.
JENS ANDERSEN, g 1717 m Tore Eriksd., var husfolk hos Gulbrand Eie. Barn: Gunner, f 1718. Åse Olsd. Eie ble i 1721 g m
husmann Erik Haraldsen Løken. Husmann og enkemann
JENS AMUNDSEN fra Togstad-eie ble i 1744 g m Ragnhild Gulbrandsd. Folberg. Barn: Lars, f 1744.
OLE KARLSEN, g m Anne Håkensd., fikk i 1747 dattera Torborg.
GUDMUND OLSEN, g m Anne Håkensd. (ca. 1733-73), var husm. fra 1750 til 1770-åra. Barn: Mari 1750-69, Ole, f 1753, Håken, f 1756, Lars, f 1759, Hans, f 1763, Tore 1767-70.
PÅL HANSEN, g m Berte Olsd., fikk i 1770 en sønn.
HÅKEN GUDMUNDSEN, f 1756, g m Goro ,7onsd. Barn: Anne, f 1797, Jon, f 1805.
OLE HANSEN, g m Anne Olsd., var husfolk fra 1770-åra. Barn: Hans, f 1778, Mari, f 1782, Anne, f 1786, Ole, f 1789.
NILS HANSEN ca. 1749-89, g m Mari Hansd. Funni-eie ca. 1745-91. Barn: Hans, f 1776, Erik, f 1778, Anne, f 1786.
JON HÅKENSEN Vesle-Eie-eie, g m Olaug Henriksd. ca. 1733-76. Barn: Håken 1758-63, Guro, f 1764, Elisabet 1767-70, Berte, f 1769, alle født på Folberg-eie, Anne Maria, f 1775. Jon Håkensen ble g 2. gang 1777 m Marte Syversd. Fossen.
MATS OLSEN, g m Maria Olsd. Barn: Kristine, f 1779.
ANDERS ENGEBRETSEN, g m Kari Andersd. Barn: Eli, f 1780. ERIK LARSEN døde i 1768, 65 år, Lisbet Nilsd. i 1770, 75 år, Anne Olsd. 1776, 32 år, Eli Amundsd. i 1751, 70 år,
OLE GULBRANDSEN i 1753, 67 år,
LARS AMUNDSEN i 1757, 60 år, Gunhild Jonsd. i 1764, 80 år, Mari Kristoffersd. i 1783, 92 år, Berte Olsd. i 1811, 61 år.
SØRLIBRÅTEN OLE SJØNNESEN, g m Dorte Kristoffersd., var husm. omkring 1820. Barn: Kristoffer, f 1819, Olea, f 1823. Ole og kona hadde barn som var født før de kom hit. En av dem tok over:
SJØNNE OLSEN, f ca. 1809, g 1833 m Anne Maria ,Jakobsd., f ca. 1809. Barn: Ole, f 1833, Andrea, f 1836, g 1861 m skredder Hans Gulbrandsen (f ca. 1838), Dorte, f 1841, Marie, f 1846, Karen, f 1849, Jakob, f 1852. Enka bodde her med to av barna i 1875. Karen (f 1849) ble i 1889 g m jernbanebetjent Julius Arnesen Kurud fra Vinger.
EIESETRA Svensken JOHANNES ANDERSSON SØDERBERG ble i 1800 gift med Eli Persd. Eiesetra (ca. 1777 -1817). Barn: Margrete, Per, f 1807. T
Kilde: Bygdebok for Nes på Romerike, Viken fylke, Norge - bind 4, utgitt år 1968, redaktør Birger Kirkeby https://www.nb.no/items/fc2c45bd43d0a9e46e494dac6d26e6fc?page=10&se...
Sønnen Osvald Eie Osvald Eie fortalte morosam historie fra sin oppvekst på Store Eie gård: Gina fra Skauen gikk over Store Eie gård og skulle da snakke med han Karl Eie. Mens hun snakka ble hun striøgd ei stund, og pressa - så slappet hun av igjen. Da hun gikk, lå det igjen en kvarting, en liten litt. Hun hadde skiti stående mens ho snakka med han Karl. På den tiden gikk kjærringene bukselause under stakken, altså uten underbukser. Han Osvald lo godt av denna historien, husker Sverre Eie Sverre Eie
Om Karl Olsen Eie (Norsk)
Karl ble født og oppvokst på Store Eie gård på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge.
Han ble døpt og konfirmert i Årnes kirke.
Han ble også gift i Årnes kirke.
Bildet er tatt på Eie gård på Seterstøa bak hovedbygningen, ca 1915.
Karl bodde på Store Eie gård hele sitt liv, Eievegen 3, 2150 Årnes
Karl gikk hver vinter i stor flott ulveskinnspels, ankellang - den var god i hestesleden, alltid god og varm.
Likningen for 1925-26 viser 115 000 kr i formue, 8200 kr i inntekt, 1575 kr kommunal skatt, og 209 kr statsskatt.
Karl og Hanna var i slekt på farssiden: Karl Olsen Eie sin oldefar (farfars far) Anders Larsen Runni var broren til Lars Larsen Runni - som var tippoldefar til Hanna Louise Eie - kona til Karl Olsen Eie - se slektslinje under bilder.
Dødsannonsen til Karl i Aftenposten, lørdag 27. september 1947. Karl ble gravlagt i Årnes kirke.
Gravminne på Årnes kirkegård - Kildereferanse
Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 2c75121a-70ab-4c68-b310-0a0d8fc5e21c, minneside basert på bilder og gravminnedata for Karl O Eie, (29.oktober 1869 - 24.september 1947).
Gamlebygningen på Eye gård (som var Store-Eie gård + Vesle-Eie gård (i dag eid av Amund Maarud Lange ) + 13000 mål skog, før splittingen av de 3 delene i 1779, se Ole Larsen Helgedagsrud ) stod midt mellom tømmerhytta som Eiler Eie kjøpte tilbake fra Karl Håkon Eie for 80 000 kr (som han arvet i arveoppgjøret etter moren Hanna Louise Eie ) og der dagens hovedbygning står. Den dag i dag ligger det noen enorme steiner her, som var deler av den gamle grunnmuren, og bæring for tømmerknutene i hushjørnene. Tømmerhytta er bygd oppå den gamle potetkjelleren til gamle hovedbygningen.
Tømmeret i hovedbygningen og låven (nr1) på Gamlegarden, ble brukt til å bygge nye låven (nr2) på nye garden: den låven lå vinkelrett på den aller nyeste låven (altså 3. låven), i enden av driftsbygnings tunet. Osvald Eie arvet denne låven (nr2) etter Karls død. Tømmeret ble solgt på 1960 tallet for ca 500 kr, til en byggentreprenør fra Nord-Odal, som gjenbrukte tømmeret og bygde hytter, en vanlig praksis på denne tiden.
Karl's oldefar Peder Aslaksen Skøyen kjøpte i 1779 Eye gård (som var både Store Eie gård og Vesle Eie gård før splittingen) - minus 13000 måls skogen. De to Eie-gårdene var da ved kjøpet samlet i én gård Eye gård, som Peder Aslaksen Schøyen altså splittet i 1779, fra zhalkasserer Jacob Juel i 1779. Zahlkasseren hadde nøklene til Norges kronjuveler som ble oppbevart på Akershus Slott: man kunne spørre ham om å få kikke på kronjuvelene, så fikk man adgang. Jacob Juul beholdt skogene. Juul måtte selge for å få inn penger til å dekke sitt korttidslån/kassamanko fra Statskassen, tilsvarende totalt ca et halvt års norsk statsbudsjett! Som danskekongen Christian VII krevde tilbakebetalt pengene på bordet omgående: en umulighet da alle midlene stod investert i skoger, gods og gårder som det tar lang tid å likvidere/selge. Juul rømte fra sikringsfengslet på Akershus festning, til Värmland i Sverige og drev jernverk der.
Store Eie gård har da vært i slekta Eie i 242 år (i år 2021).
Se gardshistorien til Store-Eie gård nedenfor.
Karl Eie hadde et livslangt politisk engasjement i Nes kommune
Karl stod på valglista til Nes Bondevenstre i 1913, og Nes Bondelag i 1922. Karl hadde og et stort sosialt engasjement for barn, vanskeligstilte, fattige, og psykisk hemmede. Han var medlem i Nes Herredsstyret skolestyret for hovedsoknet. Og Fattigstyret suppleant. Han var også Skogbrannmester suppleant, anbefalt av lensmannen.
I alle år huset han psykisk hemmede på Store Eie gård: der fikk de bolig, kost og bidro med mer eller mindre arbeid på gården. De bidro med adskillig kulør i det daglige gårdslivet, og det er en mengde lystige historier som er blitt fortalt med varme og deltakende humor på familieselskaper.
Barna på gården ble satt til å passe på de psykiske hemmede: under oppsyn selv av barn, arbeidet de. Uten oppsyn stakk de av i gjemsel et eller annet sted på den store garden (det var i år 1801 11 bolighus med tilhørende driftsbygninger) og kom frem pigge og raske til neste måltid.
Arild Sverre Eie og Odd Atle Eie passet dem. De meklet i gryende slåsskamper, mellom Øverland og Vie. En grov kar Olaf var fullstendig overbevist det bodde småfolk i magen hans, og han førte hver dag høylytt dialog med disse om å yte sin innsats inne på utedoen(!) bak fjøset på gamlegardslåven. Olaf nøstet opp alle strikkagensere han fikk, for å spare på fine ullgarnet! og valgte å gå med ståltråd som buksesele på bar overkropp om vinteren, for å ikke slite på bukseselene han hadde - vanndampen stod av ryggen hans når det snødde om vinteren, fortalte Osvald Eie. Olaf var en urkraft, og drakk hver dag flere liter råmelk direkte fra melkespannene 😃
Karl Eie er på valglista til det politiske partiet: Nes Bondevenstre (= det opprinnelige gamle Venstre, nærmest Høyre i politisk syn) for representasjon i Nes Herredsstyret - artikkel i
Eidsiva den 27.9.1913
Karl Eie stilte på valglista til Nes Bondelag til Nes Herredsstyret, Eidsiva den 22.9.1922
Karl Eie er Medlem av skolestyret for hovedsognet
• Romerike 31.12.1918 for tiden 1ste januar 1919 til 31te december 1921.
• Eidsiva 24.12.1918 for tiden 1ste januar 1919 til 31te december 1921.
Karl Eie er Skogbrannmester suppleant
Efter forslag fra lensmanden anbefaltes som rotemester i rote nr. 20 Karl Eie
• Indre Akershus blad 7.1.1921
Karl Eie er medlem av Fattigstyret i Nes, suppleant
• Indre Akershus blad 7.1.1921
• Indre Akershus blad 31.12.1921
Grus til Nes kommune
Besluttedes aa opnævne O. G. Hennie og A. Bjertnes til aa underhandle med Karl Eie om indkjøp av grustak for kommunen og forelægge resultatet for herredstyret.
Romerike 27.9.1919
Flere gravhauger på Store Eie gård ble jevnet ut, og de store mengdene grus som gravhaugene var bygd opp av, ble solgt. Nabogården Funni har også minst 5 gravhauger.
Prost Olaf Andersen Sandaker gravde i og undersøkte flere av gravhaugene fra Vikingtiden, på Store-Eie gård, mens Karl Olsen Eie eide og drev gården. Han fant få oppsiktsvekkende funn, som kan indikere at gravhaugene allerede hadde blitt utgravd i tidligere tider.
I disse gravhaugene var våre slektninger gravlagt: våre familier har bodd på gårdene langs Glomma og Vorma i flere tusen år, de har beholdt gårdene da de var svært attraktive for bolig og formues objekter, samt høy sosial status.
Viking gravene var aldri tilfeldig plassert
– En viking grav er aldri tilfeldig, sier Jo-Simon Frøshaug Stokke fra Kulturhistorisk museum.
– Gravlegging gjøres av etterkommere etter personen som har dødd. De skal hevde rett på jorda der den personen ligger.
Stokke forteller at det har ligget et gårdstun med flere små gårder bare 100-150 meter unna plassen der graven er funnet. Det er rimelig å anta at den gården strekker seg tilbake til den tiden eller enda lengre, ifølge arkeologen.
– Et mønster vi ser, er at man gravlegger de som har eid jorda like i nærheten av gården og gjerne synlig i god avstand fra allfarvei. Folk som passerer, ser graven og vet da at de folka som bor her, har slektskap som har bodd her lenge. Dette er våre slektninger. Vi legger krav på denne jorda og har gjort det i flere generasjoner. Det er den synlige gravens funksjon, sier Stokke.
Kilde: Forskning.no
Karl Eie utnevnes av Nes Herredsstyret til kontroll av havnegang i Smedsrud skolekrets, Eidsvold blad den 15.5.1922 - "3. Skrivelse fra N, Odals herredsstyre ang. effektiv kontroll med slipning av gravædere. Nord-Odal grænser nemlig til Nes med hensyn til havnegang, Ordføreren fremholdt at Nes landmandsforening her var rette vedkommende til at sørge for nødvendig kontroll med lovens overholdelse. He n a u g, formann i Nes landmandsforening oplyste at foreningen hadde forsøkt at gjøre sit bedste, men den stod maktesløs. Bedre makt vilde det ha om f. eks. formandskapet opnævnte en del mænd til at føre kontrol. Han foreslog 1 mand i hver skolekreds, hvilket blev enst. vedtat. Følgende mænd blev opnævnt: Stens kreds: A. Døli. Greni, S. Grøndahl. Lillerommen, Karl Sko-vereng, Opaker, Alfred Schøyen. Vøyen, Ottar Eggum. Halmsaas, P. Hansen Aas. Sjøli, Aksel Fri-gaard. Tokstad, Torvald Dystland-haugen. Aarnes, M. Enger. Hus-mo, Sigv. Aaserud. Ostgaard, Er-ling Lundberg. Smedsrud, Mørdre, Ingar Heibraaten. Flagstad, Hans Rud. Klodsbodding, Joh. Grue og H. Vestern, Auli, M. G. Auli. Vestsiden: Birger Lund. Jerpestad, Ole Holterbraaten. Ihle, Emil Mol-stad. Skogen, Karl Løkenlien."
Eldste broren Lars Almus Eie kjøpte seg Stensbodding gård på Bodding i Nes kommune i Viken fylke Norge, mens Karl Eie tok over og drev gården etter sin fars Ole bortgang i år 1900.
Kildeinformasjon:
Tremenningen til Karl Olsen Eie: Anne Sophie Wergeland (Skøyen) Anne Sophie Wergeland var gift med fetteren til Henrik Wergeland: Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland
Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland, onkelen til dikteren Henrik Wergeland, har slektstilknytning til Eie-slekten, via Karl Eies mor: Gårdmannskone og selveier Anne Maria Andersdatter Schøyen. Se slektstilknytningene under bilder.
Nicolai Wergeland - var Eidsvollsmann og blant grunnleggerne av den norske Grunnloven. Han var broren til Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland.
Generalmajor Joseph Frantz Oscar Wergeland var nevøen til Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland.
Camilla Collett var niesen til Generalløytnant og Statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland.
Den internasjonalt betydningsfulle maleren Hans Fredrik Gude Hans Fredrik Gude har slektstilknytning til Eie-slekten, via Karl Eies Karl Olsen Eie mor: Gårdmannskone og selveier Anne Maria Andersdatter Schøyen Anne Maria Andersdatter Skøyen. Se slektstilknytningen under bilder.
Skaperen av Flåklypa Grand Prix - Ivo Gude Caprino Ivo Gude Caprino har slektstilknytning til Eie-slekten, via Karl Eies Karl Olsen Eie mor: Gårdmannskone og selveier Anne Maria Andersdatter Schøyen Anne Maria Andersdatter Skøyen. Se slektstilknytningen under bilder.
Den nasjonalt betydningsfulle poeten Hans Børli har slektstilknytning til Eie-slekten, via gårdene: Eie, Sandaker, Gjersøyen, Oppgarden Finnholt - samt Klevenberget.
Også tremenningen til Karl Olsen: Søsteren Andrea Bøgh (Schøyen) Andrea Bøgh til Anne Sophie Wergeland (Skøyen), var gift i Danmark med Erik Nicolai Bøgh Erik Nicolai Bøgh, som var forfatter og komponist, samt direktør for teateret Casino i København.
Wilhelm Maribo Schøyen var barnebarnet til Aslak Ludvig Pedersen Skøyen - tippoldefar til Karl Eie. Han var Norges første statsentomolog og har publisert mange vitenskapelige artikler. Wilhelm Maribo Schøyen regnes som en av Norges mest markante entomologer. Han var ridder av St. Olavs Orden.
Arven etter kjøpmann Peder Schøyen
Arvingene arvet sin del av arven i 1913 etter Peder Schøyen Peder Andersen Schøyen. Lars Almus arvet trolig 80 000 kr etter Peder Schøyen. Og de øvrige søsknene til Lars Almus arvet også 80 000 kr.
Det vil si at de 5 søsknene arvet 80 000 kr hver seg fra en pott på 400 000 kr, som var deres mor: Gårdmannskone og selveier Anne Maria Andersdatter Schøyen Anne Maria Andersdatter Skøyen sin andel av arven etter Peder Schøyen.
Anna Maria Schøyen hadde 4 søsken, som hver seg arvet 400 000 kr etter sin bror Peder Schøyen (én av de fire søsknene). Totalt etterlot seg derfor Peder Schøyen minimum 1,2 millioner kroner (400 000 kr × hans 3 øvrige søsken).
"Foreningen for dyrenes beskyttelse" i Oslo fikk også 40 000 kr i arv: Peder Schøyen
Så total etterlatt formue etter Peder Schøyen var minst ca 1,3 millioner kroner i år 1913 kroneverdi, som var dødsåret til Peder Schøyen. Det tilsvarer en kroneverdi i år 2020 på ca 80 millioner kroner. Se beregning under bilder.
Det er mulig det var ytterligere arvinger etter Peder Schøyen, i så fall etterlot han seg en mangedobbelt større formue.
Karl Olsen Eie var svært god til å temme ville hester. Han kjøpte "umulige" hester svært billig i Kristiania/Oslo, og trente dem på Store-Eie gård. For å slite ut villstyringene og således gjøre dem mindre kranglelystne og mer mottakelige for trening og fornuft, koblet Karl på sleip av 2 full lengde store tømmerstokker (veldig tungt). Når så hesten satte av sted utover Eieflaen i vill galopp, stod Karl bakpå oppå sleipstokkene, og holdt i tømmene, til hesten var utslitt og medgjørlig. Dette gjentok Karl til hesten gav opp opposisjonen, og kunne brukes til nyttig arbeidshest. Slik reddet han mang en hest fra slaktebenken.
Osvald Eie og Johan Eie kjørte ofte tømmer i Baronskogen med 6 (en sjelden gang 11!) hester i følge. Noe de var alene om å ha tilgang på, så mange hester. De øvrige tømmerkjørerne hadde kun én hest.
Slektsmedlem Nils Østhaug var også eksepsjonelt god på å temme helt umulige villstyringshester.
En samtidig beskrivelse av Christiania da Karl var barn og ungdom.
Giftermålet til sønnen Osvald den 11.2.1932 i Kulturkirken Jacob i Oslo.
Karl Berntsen Folmoindgjerd. var dagarbeider/jordarbeider på Store Eie gård i Folketellingen år 1900 Kildeinformasjon: Folketelling 1900 for 0236 Nes herred
Gina Pedersdatter Eie (født 1889 i Odalen Hed) er ugift tjeneste barnepike for spebarnet Magda i folketellingen år 1900 - altså er hun kun 11 år gammel tjenestepike. Folketelling 1900 for 0236 Nes herred
Gunda Braaten (født 13.2.1890 i Solør, og ugift) var tjenestepike (budeie) på Store-Eie gård i år 1910 under folketellingen
Se mye om Seterstøas historikk og de aktuelle slektninger og sambygdninger
Karl Eie donerer Eie skole bygningen og tomta til Nes kommune
Skolen på Seterstøa ble gitt i gave av Store-Eie gård: Br.nr. 11 Eie skole fra bnr. 4 Store Eie skyldsatt i 1903. Eier 1950: Nes kommune. Lærerinne Magda Emilie Eie var lærerinne der. Eie skole 142/11 Skylddeling 1903 utskilt fra gnr. 142/4. Skjøte 1904 fra Karl Olsen til Nes skolekommisjon.
I folketellingen 1910 bor 23 år gamle Julius Halvorsen Sandaker og hans 23 år gamle kone Karoline Halvorsen Sandaker på Eie skole / Smedsrud skole, som var donert av Karl Olsen Eie og Hanna Louise Eie.
Kristian Helås er da folkeskolelærer, og Karoline Jahr er husbestyrinne.
Historikk
Smedsrud skole ble bygget som rodestue allerede i 1863 på Sæterstøa i Nes på Romerike. Smedsrud skolekrets dekket hovedsognets område på Øststranden fra grensen mot Sør-Odal i nord til gården Funni og Skøyenområdet.
I 1903 ble det tinglyst ei tomt som en startet bygging på i 1906. Familien Eie ga fra seg jord til skolebygget som først var planlagt i en etasje. Familien Hennie på Funni gård ga tømmer som da åpnet for muligheten til bygging av to etasjer med lærerbolig. I første etasje var det klasserom for småskole og storskole. Skolen gjennomgikk flere oppgraderinger med innlagt vann i 1911, og ny pipe i 1916. Smedsrud skolekrets ble formelt nedlagt i 1961, og slått sammen med Husmo krets.
Rodestuen fra Smedsrud ble i 1906 tatt ned og flyttet til Husmo skole. Den nye skolebygget ble i 1961 solgt til Seterstøa Sanitetsforening og Seterstøa og Omegn Velforening. I 1997 solgte disse foreningene bygningen til private eiere.
Skolen ble kalt Smedsrud skole eller Smedsrudskolen i dagligtale. Den var i min tid tredelt slik at Inger Raukstad hadde småskolen og Torbjørn Østerud f.1902 hadde storskolen, 4. - 7. klasse. Han var gift med Anna Ringnes f. 03.04.1905. De hadde datteren Laila f.1926 på Trangsrud skole. Anna Jerpseth var jordmor. Laila bor i 2002 i Oslo som enke etter Jordet fra Telemark. Han var jurist.
Br.nr. 30 Seterstøa samfunnshus. Skyldsatt 1961. Solgt til Seterstøa og Omegns Vel fra brn. 11 Eie skole Seterstøa samfunnshus 142/30 skilt ut 1961 til Seterstøa og Omegns Vel fra brn. 11 Eie skole
Br.nr. 31 Soltun. Skyldsatt 1962. Solgt til Nes kommune fra bnr. 11 Eie skole
Karl Olsen Eie (28.10.1868–1947) g.m. Hanna Lovise Johansdatter Halvorsen fra Sandåker f.07.05.1879. Barn: Magda f.1899, lærerinne; Olga (04.05.1901–1959) g.m. Andreas Maastad på Årnes – han var fra Trøgstad og kjørte drosje; Osvald f. 1902 g.m. Mary Klevenberg. De bodde på en plass nede ved avkjørselen til Eie, populært kalt ”Toppen”. Flyttet til Rånåsfoss; Bergliot f.02.09.1904 g.m. Olaf Brenvik i Oslo, Karla f.18.08.1906 g.m. Sigurd H. Unneberg i Oslo; Johan f.18.05.1907 g.m. Solveig Aulie på Nordre Auli; Hedvig (31.01.1910 – 1944) g.m. Even Fauske på V. Toten; Ole f. 1913 som senere ble deleier og bruker av gården; Ruth (1916 – 1927); Håkon f. 1918 g.m. Solveig Barslett, bosted Jessheim; Eiler f. 12.09.1921 g.m. Kari Østmoen, bosted Lørenskog. I 1947 overtok Osvald som odelsgutt halve gården og Ole, Håkon og Eilert den andre halvparten. Ole brukte hele gården.
Nabogården Staksrud til Gjersøien: som er en av de største gården i regionen; Staksrud lå mellom Gjersøyen gård og Maarud gård, Staksrud var til salgs en gang kort etter år 1913 (tvangssalg), da Karl Olsen Eie arvet ca 80 000 kr etter dødsboet til Peder Schøyen Peder Andersen Schøyen, og Karls eldste sønn Osvald Eie ønsket å kjøpe Staksrud gård, som har den fineste landbruksjorda i Nes kommune. Bygningene var dårlige, men kjøpet hadde vært bra, kjøpesummen var ca 60 000 kr. Altså ca hele arven, og Hanna Eie sa nei (mor til Osvald). Gården Staksrud ble kjøpt av enten Gjersøien slekta, eller av Maarud gård, og de dårlig vedlikeholdte Staksrud bygningene ble revet, og jorda innlemmet i kjøpergarden.
Rolf Jerpseth skrev Juni 8, 2006: Staksrud gård var under Gjersøyen gård, men kom under Mårud gård, først som egen gård, senere lagt under Mårud. Da bygningene ble revet, kanskje ca 1950, ble det dyrket poteter der, Mårud produserte jo potetgull siden ca 1935. Thomas Stang begynte produksjon i den gamle garasjen etter et besøk i USA. Som guttunge var jeg ofte innom garasjen og forsynte meg av 'mislykkede' chips som ble lagt i et trau til alminnelig forlystelse. Mårud ble skilt fra Staksrud med en bro over Horgen, 'Hørjua', som var en yndet fiskeplass, særlig om våren, massevis av blankfisk. Gjeddene gikk opp i bekken under broa for å gyte. Stakk vi hånden forsiktig ned og støk den under buken, la den seg inn i hånden og var et lett bytte. På odden fra broa på Staksrudsiden var det en revefelle lagd av stokker. Gikk reven inn og forsynte seg av høna som var åte, smalt lemmene igjen på begge sider slik at reven også ble et bytte.
kilde: Arkivverket
Grandtanten til Anne-Lise Eie, gift med Sverre Eie: Indiane (Fredriksdatter Ullerfladen) Gjersøien Janna (Indiana) Gjersøyen / Gjersøien giftet seg inn på Gjersøien gård, og bodde der som gårdskone, og ville da i såfall ved kjøp av Staksrud gård, blitt naboen til Osvald og Mary Eie.
Bosatt på adressen i år 2021: Disenåvegen 755 2114 Disenå
Torstein Gjersøyen Tlf: 62 96 41 52
Inger Kristin Jære Gjersøyen Mb: 907 28 430
Amund Gjersøyen mb: 918 69 670
Disenå Grunneierlag
Kilde: Kart
Barna til Karl og Hanna klarte seg meget godt
Barna av Karl Olsen Eie og Hanna Louise Eie gjorde det godt i livet. Hanna fødte 13 barn(!) hvorav én var dødfødt, og Rutt Kristine Eie døde tragisk kun 11 år gammel - de øvrige 11 vokste opp: et eget fotball lag av viljesterke, som selvfølgelig også konkurrerte.
Lærerinne Magda Emilie Eie var lærerinne blant andre på Eie skolen (senere Smedsrud skole) donert med tomt av hennes far Karl. Hun eide 3 villaer, én på Årnes' flotteste tomt ved kirken; og bodde på Store-Eie gård. Som søskenflokkens eldste og morens høyre hånd i drifta av garden, hadde hun en velutviklet no-bullshit kommando tilbøyelighet som ville fungert utmerket for feltoffiser i Hæren. Hun tok utdannelse i Dresden, Tyskland.
Olga Johanne Maastad giftet seg godt med Andreas Maastad, en meget dyktig og handlekraftig entreprenør fra store Måstad gård i Trøgstad, og drev blant annet Mo gård.
Osvald Eie tok handelsskole ved Otto Treider i Oslo, med svært gode karakterer. Som eldste sønnen drev han i stor grad hele Store-Eie gård i ca 20 år frem til 38 års alder i 1940 - da faren Karl pga alder og redusert helse, trappet ned gardsdrifta fra ca 1920. Garden produserte blant annet kjøtt, melk, arbeidshester og 600 lass fôr hvert år, overskuddet ble solgt: framveksten meget godt hjulpet av 6 togvogner med dassgjødsel fra Oslo. Osvald eide halve Store-Eie gård. Han deltok i sabotasjeaksjon under krigen, med sprengning av Husmo bru, for å bremse tyskernes fremrykning i forfølgelsen av Kong Haakon og Regjeringen. Alle broer ble forsøkt sprengt i koordinert motstand, også Årnes bro over Glomma. Karl og særlig Hannas avvisning av Osvalds kone: den flotte svigerdatteren Mary Eie som "ikke fra storgård" - tæret dessverre sterkt på relasjonene. I sær da Karl døde i 1947, og Hanna fremstod urimelig, hun satt i livslangt føderåd på garden og oppgav ikke kommandoen, tross omfattende dialog: det ble i praksis umulig for Osvald med hans familie å bo på Store-Eie gård. Mary's farfar Ole Martin Hansen Kjølstadeie var imidlertid fra selveste Kjølstad gård på Vormsund, så hun ættet fra en rekke av Nes' største gårder: som prestegården Disen og Frøyhov. Osvald og Mary kjøpte Kroken, etter politiker Andreas Kroken og hans sønn - i dag eid av Sverre Eie og Anne-Lise Eie
Ågot Bergljot "Lotte/Lotta" Eie Brennvik var utdannet i Dresden Tyskland, og hun var kapteinshustru på selveste SS Stavangerfjord - verdens flotteste cruiseskip! Og levde et overdådig overklasseliv med ballmiddager og designerkjoler: og nytrykt meny godkjent av ektemannen kapteinen Olaf Bertheus Nilsen Brennvik, hver eneste aften - og selskaper på første klasse. Hun hadde også leilighet i Oslo sentrum.
Karla Unneberg bodde først i leiligheten på Majorstua, deretter i villaen på Rodeløkka i Oslo sentrum. Karla tilbrakte hver sommer på landet på Store-Eie gård. Hun var godt gift med en av Norges fremste bygdebok forfattere: Sigurd Unneberg - Sigurd vokste opp noen hundre meter fra selveste Oseberg gårdene! og OSEBERG GRAVHAUGEN, og var guttunge på 4 år da Osebergskipet ble funnet, og 5 år da utgravingen ble gjennomført. Alle de fantastiske gravfunnene i Osebergkvinnenes høvdinggrav: i dag utstilt på Vikingskip museet på Bygdøy og likestilt i viktighet med farao Tut ank Amuns gravfunn hvis signetring i dag eies av slektning Privat - må ha eksplodert hjernen til unge gutten Sigurd, og antent en livsvarig flammende interesse for lokalhistorien i området rundt hans forfedres slektsgårder: de ærverdige Unneberg gårdene i nabobygda Sandefjord. Sigurd forstod jo som ung gutt, at det har hans egne forfedres aner som lå hedret: gravlagt i gravhaugene omkring ham i Tønsberg området. Og som nå var avdekket i Oseberg gravhaugen, etter 1000 års hvile der. Brennende ønske om å vite mer om disse forfedrene hans, resulterte i hans livslange arbeid med skriving av bygdebøker: hele 9 stykker! En formidabel prestasjon, gjort på fritiden ved siden av hans ordinære jobb i 44 år i Norges Brannkasse.
Johan Eie var viljesterk og jobbet ofte i lag med broren Osvald: de to kjørte blant annet tømmer med opptil 11 hester(!) med hvert sitt slep, i tog gjennom Baronskogen på Rakeie (det vanlige var kun én hest pr mann). Store-Eie gård hadde veldig mange hester på stallen, fordi
Karl Olsen Eie kjøpte opp "umulige" villhester fra Oslo billig, og med jernvilje temmet han dem til nyttige arbeidshester. Johan drev den store garden Nordre Auli meget godt.
Hedvig Fauske giftet seg godt på Kyseth storgård på Reinsvoll på Bøverbru på Vestre Toten. Hun var veldig snill og pen som en varm førsommerdag, men døde altfor ung i barselseng kun 34 år gammel i krigens siste år 1944 - og fikk aldri opplevd oppblomstringen i etterkrigsårene.
Ole Eie bodde hele livet på Store-Eie gård som de facto bruker av hele garden. Ole var også en musikalsk kunstnersjel, og spilte klassisk musikk av de største komponistene på piano.
Karl Håkon Eie var medeier i Store-Eie gård, og bodde i villa på Jessheim. Han var meget bestemt, med god utdanning og var sjefssveiser på de største industriprosjektene blant annet på Aker mekaniske verksted i Oslo, dagens Aker brygge.
Eiler Eie var politimann og aktiv motstandsmann under krigen. Eiler overtok og drev halve Store-Eie gård, etter broren Oles død - i dag eid av Privat. Nevøen og Osvald Eie sønn Odd Atle Eie drev andre halvparten, i god overensstemmelse.
Eie gård Gnr. 142, bnr. 2 og 5
Postadresse Seterstøa. Tlf. Vormsund 6014
Dyrkbar jord 148 dekar (sandjord og mjæle), annet jordbruksareal 85 dekar, produktiv skog 9 400 dekar, annen utmark 50 dekar — Våningshus bygd i 1869, restaurert i 1965, stabbur og veslebygningen bygd i 1869, stall og fjøs fra 1938. Bakken skogshusvær. — Traktor, lastebil, personbil, skurtresker, elektriske motorer, vinsj. — Skogsveier 9 100 meter — Garden har vært i ætten fra 1869. Eieren tok over 1965 etter faren. 3 000 dekar skog fraskilt 1965.
Eier: Amund 'Lillam' Maarud Lange født i 1930 — sønn av Amund Maarud Lange og Aagot Maarud Lange født med pikenavnet Bay — gift i 1957 med Privat født med pikenavnet Engebretsen. De fikk barna: Privat født i 1958, og Inger Privat født i 1961.
Eie store Gnr. 142, bnr. 3
Postadresse Seterstøa. Tlf. Vormsund 6012
Dyrkbar jord 150 dekar (mold, leir- og sandjord), annet jordbruksareal 34 dekar, produktiv skog 30 dekar — Våningshus gammelt, veslebygningen bygd i 1916, stabbur gammelt, låve bygd i 1941, fjøs og stall bygd i 1927, garasje bygd i 1946. — Traktor, skurtresker, elektriske motorer — Garden har vært i ætten fra 1852. Før 1947 var garden på 368 dekar. (Den ble delt 1947 mellom brødrene. Skogen ble overtatt ved utskifting 1948 —1950.) Eierne tok over 1948 etter faren. — Kornproduksjon.
Eiere: Ole Eie født i 1913, Karl Håkon Eie født i 1918 og Eiler Eie født i 1921, sønner av Karl Olsen Eie og Hanna Louise Eie født med pikenavnet Halvorsen. Karl Håkon Eie var gift med Solveig Otilie Eie født med pikenavnet Barsleth. De hadde barna: Privat født i 1958, og Privat født i 1961. Eiler Eie var gift med Privat født med pikenavnet Østmoen, de har sønnen Knut Eie født i 1963.
Kilde: Norske Gardsbruk - Akershus
Eie gård - opprinnelseshistorikk og noen av slektstilknytningene
Store Eie gård har vært i direkte slektslinjen Eie i 242 år (i år 2021).
Vesle-Eie gård, som er nærmeste nabogården til Store-Eie gård, er eid av Maarud gård og Lange Stang slektene (med Norges diva Wenche Foss) som er direkte slekt av grev Wedel Jarlsberg og Bogstad gård - Norges rikeste mann og Statsminister: Peder Anker
Eie gård har trolig opprinnelig omfattet hele området fra Odals-delet sør ved Maarud gård - inkludert vakre Funni gård frem til delebekken mot Branderud gård ved Nes pukkverk/Folbergåsen, og den bekken ser ut til å ha hett Funda (vis à vis Frognerstranda).
Bekken har gitt navn til Fundueiå, nå Funni gård. Eid betegnet på gammalnorsk et sted der vannvegen ble stengt, f.eks. av en foss, så båtene måtte dras over land (eller ved kysten der vannvegen kunne forkortes sterkt ved å dra båtene over eidet). Funnifossen (med vannkraftverk og stort sagbruk, ett av en rekke fossefall opprinnelig eid av den svært rike Haneborg-slekta på Aurskog, der Eie-slekten er inngiftet: Privat) har her stengt vannvegen langs Glomma, og den første garden som ble ryddet her ved dette eidet, fikk naturlig navnet Eid (gammalnorsk Eid'th).
Dagens to bruk: Store-Eie gård og Vesle-Eie gård - ble skilt ut fra Eyer gård, som i gammelnorsk tid utgjorde to garder, Eid og Helgeid. Begge var fullgarder. Eid ble halvgard i 1577 og forble det senere.
Ole Larsen Helgedagsrud (5. tippoldefar til dagens generasjon Eie, år 2021) var født på Helgedagsrud gård på Skarnes i Sør-Odal.
Ole var bruker på Eie gård, da gården ble kalt Eye, før delinga av gården i 1779, i Store-Eie og Vesle-Eie, på Seterstøa i Nes kommune i Viken fylke Norge.
De 13000 målene Eie-skog blir fradelt i datidens utstrakte fisjons virksomhet av garder og skoger
Man tjente/tjener mer på å splitte store bruk, og selge de mindre delene (flere aktuelle kjøpere for mindre objekter, og prisen jekkes opp) - enn prisen for et samlet stort bruk.
Han Ole er bruker på Eye gård i åra kort før zhalkasserer / hovedkasserer for Norge Jacob Juel kjøper gården og skogen (inklusive på folkemunne "ca 1000" andre gårder og skoger!) for underslåtte/kortsiktig lånte penger fra Statskassen: det største underslag noensinne i norgeshistorien. Juel underslo totalt ca vanvittige ett halvt års inntekt for Staten Norge: 556 000 riksdaler - noe som gav ham tilnærmet uendelig regional kjøpekraft, og han kunne overby enhver annen normal budgiver - altså kjøpe "alt". Sommeren 1784 kunne Juel ved kongens sjeldne kassaettersyn, ikke umiddelbart dekke mankoen i kassen: pengene stod investert i industri og land- og skogeiendommer.
Man kan ikke forstå denne tidens meget store omveltninger i eierskapstruktur av garder og skoger i sør-øst Norge, samt den økonomiske oppblomstringen og storhetstiden til vest Värmland, uten å inkludere den enorme finansielle innsprøytingen Jacob Juel de facto stod for. Norske skatteinntekter som ellers i hovedsak ville ha blitt eksportert til unionens sentrum i Danmark og brukt der, ble istedet beholdt og reinvestert i Norge. Noe som gav en unik økonomisk vekst - her verdiene jo faktisk var skapt.
Eidsvollsmann og slektsmedlem Nicolai Wergeland, far til Henrik Wergeland utga i 1816:
Sandferdige Beretninger om Danmarks Forbrydelser mod Kongeriget Norge - en 145 siders bitter beskrivelse av en oppfattet nasjonsplyndring gjennom slavebånd og tvang, meninger som store lag av Norges befolkning delte. Boken vakte voldsom oppsikt og polemikk.
Dikteren Hans Børli, som har slektstilknytning, skrev senere også om "1000 års trell liv".
Svært mye av råvareninntektene i Norge, ble tildratt Danmark: alt sølv som ble utvunnet fra sølvverket på Kongsberg ble skipet til (kongen i) Danmark. Dette ble oppfattet som såpass mye av en urettferdighet at den norske grunnloven nedfelte en passus om hjemfallsrett til den norske stat angående norsk ressursforvaltning. Noe som senere har vært svært viktig for sikring av Statens interesser i vannkraftverkene i Norge.
Litt senere historikk om gården Eye som Ole var født på: Han Peder Aslaksen Skøyen kjøpte tilbake Eye gård (minus skogen) i 1779 fra Jacob Juel - som han så splittet i to: Store Eie gård og Vesle Eie gård. Jacob Juel fisjonerte ut/beholdt altså de 13000 mål skogene, da han var Norges nest største trelasteksportør - etter vennen og frimurerbror, samt slektning Bernt Anker, Norges rikeste mann som kaltes sin tids finansgeni, bror av Norges første statsminister Peder Anker, Eidsvollsmann - og slektstilknyttet Vesle-Eie gård, nabogården til Store-Eie gård.
Jacob Juel er via Løvenskiold inngiftet slektsmedlem med Eie.
Danske kongen Christian VIII hadde ønsker om å bruke de norske inntektene på danske Slott og prosjekter - og var
irritert over opposisjonsånden i Christiania, samt opplagt rasende på Juel, som spektakulært rømte fra sikringsfengslet på Akershus festning, hjulpet av Bernt Anker: danskekongen oppnevnte en kommisjon, ledet av samme Bernt Anker(!) og generalkrigskommissær Johan Didrik Fleischer - begge slektstilknyttet Juel(!) - som solgte "alle" Juels eiendeler til såkalt inntekt for kronen; salget innbrakte imidlertid kun 324 000 riksdaler - mistenkelig lavt beløp, kun 58% av kassamankoen - da ikke medregnet alle de øvrige verdiene Juel eide, anslagsvis opp mot totalt 1,5 millioner riksdaler. Indisier tyder på at kommisjonen manipulerte med salgene til fordel for kjøperne i Christiania – en av dem var nettopp Bernt Anker selv... som altså overførte store deler av Juels rikdommer til seg selv, samt til øvrige av Bernt og Juels felles slektninger, blant andre svogeren Iver Hansen Neumann, som drev og bygde rokokko godset Odal jernverk, nær Seterstøa og Eie - for en kunstig meget lav underpris. Eiendommenes verdi ble altså kunstig jekket ned før salgene, slik at kongens penger fremstod som "tapt" - noe de nettopp da jo ble!
Denne sabotasjen av danske kronens økonomiske interesser i Norge, kan ses som del av det i mange tiår pågående Christiania opprøret, som fikk en avrunding i unionsoppløsningen i 1814.
Jacob Juel rømte til Värmland i Sverige og drev jernverk der, datidens mest innbringende industrivirksomhet.
Svenske kongen Gustav III gav amnesti til Juel, i Sverige - for å terge sin konkurrent danskekongen, som jo manglet jurisdiksjon på fremmed lands grunn. Alle pengene Juel og hans slektninger fremdeles rådde over, gav i tillegg en kjærkommen voldsom finansiell boost av flere milliarder kroner omregnet i vår tids pengeverdi, til Värmlands næringslivet, og særlig jernverkene og sagbrukene fikk rikelig med investeringskapital, som bidro til å skape Värmlands økonomiske storhetstid:
en av de største Herregårdsbygningene fra Östanås gods i Älvsbacka (omtalt som Värmlands juvél), eid av adelsslekten Croneborg, er eid av Eie-slekten i dag.
I 1774 ble altså Jacob Juel utnevnt til kasserer i den norske Zahlkasse (en kombinasjon av hovedkasse og sentralt regnskapskontor), der han etterfulgte sin svoger Peder Holter (gift med søsteren Maren Hansdatter Juel, til Borregård).
Juel svingte seg opp til stor rikdom som embetskjøpmann med kontroll over kronens hovedkasse i Norge. I en tid da Norge manglet et eget bankvesen og en betydelig handelsvirksomhet skapte stort behov for likviditet og kortsiktig finansiering, brukte zahlkassereren kassabeholdningen til å finansiere sin egen økonomiske virksomhet: en godt innarbeidet praksis - som var en bevisst politikk fra regjeringen i København: å overlate bestyrelsen av kassen til en av trelastkjøpmennene i Christiania; dermed mente regjeringen at man hadde bedre sikkerhet mot kassamangel, også fordi venner av kassereren fra det samme miljøet kunne hjelpe ham ved eventuell likviditetsskvis. Juel var ansett for å være en pålitelig embetsmann.
Årsaken til at Juel mislyktes, var at han drev mer dristige forretninger enn forgjengeren og svogeren Holter hadde gjort, at han ble rammet av de sviktende konjunkturene på slutten av den amerikanske uavhengighetskrigen 1781–83 og kanskje viktigst: at det ble satt tvert stopp for hans virksomhet; kongen krevde helt uventet pengene på bordet umiddelbart, og et industri- og eiendomskompleks kan ikke likvideres på kort tid: eiendommene må stykkes opp, salgene må forberedes, kjøpere må ordne finansiering etc.
Skjønt: hvorvidt Juel "mislyktes", kan bestrides - da hans slektninger beholdt store deler av verdiene Juel investerte i, med korttidslånene fra sentralkassen/zahlkasse - ved å nedskrive eiendomsverdiene til langt under reell markedsverdi da kommisjonen (bestående av Juels slektninger og medsammensvorne: de fasiliterte flukten hans fra Akershus festning) - likviderte Juels portefølje - og som de så selv kjøpte.
Slik ble store verdier beholdt i Norge, og ikke beslaglagt av danskekongen: en sabotasje av den dansknorske unions undertrykkelsen, som hadde bred folkelig støtte i alle Norges samfunnslag.
På så vis blir Jacob Juel en sentral person i motstandskampen mot den dansknorske unionen, som fikk sin oppløsning kort tid etterpå, i 1814. Sterkt fremdrevet av Juels øvrige slektninger.
Jacob Juel medvirket trolig til møtet ved Eda skanse i Värmland 1790, der fire fremtredende nordmenn, bl.a. Juels slektning Iver Neumann fra Odals Værk, forhandlet med Gustav 3s representant Gustaf Mauritz Armfelt: i Finland er han ansett som en av landets mest betydningsfulle menn - om svensk bistand til norsk løsrivelse fra Danmark. Og det er helt sikkert at Juel 1791 medvirket til at trelasthandlerne i Christiania, uavhengig av det danske diplomati, fikk svensk tillatelse til transitt av tømmer fra Trysil gjennom Sverige: der administrasjonssentrumet er eid av Eie i dag.
Jacob Juels livshistorie forteller om hvor egenrådig eliten på Østlandet var i forhold til enevoldsregimet i København. Noen år senere fikk dette miljøet en målbevisst politisk leder i Herman Wedel Jarlsberg, Baron, også slektning, og eier av Baronskogen der Eie-slekten senere bodde.
Jacob Juel la grunnen til velstanden i västra Värmland, og bidro til en stor sosial utjevning for de mange fattige i regionen, som fikk rikt med arbeidsplasser: her var Juel en av samfunnets støtter, og regionens folkehelt.
Juel hade givetvis sett till att hans goda vänner hade med sig gott om kontanter från kuppen så att han vid framkomsten kunde köpa Fredros och Sälboda herrgårdar och ytterligare några egendomar.
I Gunnarskogs socken blev Jacob Juel en uppburen politiker, främst på kyrkans och skolans område, där han drev fram många förbättringar. Hans gårdar blomstrade och allt blev frid och fröjd. Om flykten yppade han aldrig något för någon. Och någon nyhetsförmedling att tala om fanns inte.
Jacob Juels kupp mot den norska statskassan blev en välsignelse för de fattiga bygderna i Västvärmland, och herrgårdarna står där än i dag som ett minne från Juels tid.
Den upprörda statsledningen i Norge krävde att svenskarna skulle skicka Juel tillbaka till Norge så att han skulle få ta sitt straff, men tack vare en hög beskyddare förhindrades detta: ingen mindre än kung Gustav III.
Kilde: Svindlaren - Berättelsen om brukspstronen Jacob Juel, av Per Fallberg mb: 004657080371
Eie gardshistorikken - utfyllende
Eie ligger på en morenerygg ved Glomma i vekslende lende med mer utpreget sandmold nærmest Glomma og grøvre morene-jord mot skogen. Jordvegen er dels planert med bulldozer i det seinere. Garden grenser i nord til Mårud i Sør-Odal langs bygdedelet, som her følger bekk. I nordvest går garden ned til Glomma. I vest er daldrog dele mot Sandåker og i sørvest mot Smedsrud og i sør mot Smedsrud. I øst støter innmarka til egen skog, som strekker seg langs bygdedelet innover til Trangsrud. Eie har trolig opprinnelig omfattet hele området fra Odals-delet sør til delebekken mellom Branderud og Funni, og den bekken ser ut til å ha hett Funda. Den har gitt navn til Fundueiå, nå Funni. Eid betegnet på gammalnorsk et sted der vannvegen ble stengt, f.eks. av en foss, så båtene måtte dras over land (eller ved kysten der vannvegen kunne forkortes sterkt ved å dra båtene over eidet). Funnifossen har her stengt vannvegen langs Glomma, og den første garden som ble ryddet her ved dette eidet, fikk naturlig navnet Eid (gammalnorsk Eid'th). Den nåværende form av navnet er dativ entall. En slik form ble brukt etter preposisjoner som i og å (= på). Fra 1393 er formen «i Eiåi» bevart. På slutten av 1400-tallet ble den siste i (i trykksvak staving) åpnet til e og å ble stum, så vi fikk uttalen Eie. (Andre bevarte, gamle skriftformer er: a Eidhi (1392), Eed (1499), Eidh (1520), Eide (1578 og 1594), Eiger, Eyer (1666) og Eier (1723). (Skrivemåten med r tilslutt oppstod ved en misforståelse.) Eie ble ryddet i eldre jernalder, og vi har nevnt det store området som da må ha ligget til garden. Alt i løpet av dette tidsrommet må Funni ha blitt skilt ut, og i vikingtida ble Sand-åker vest på Eie-eiendommen egen gard. Smedsrud sør for Eie ble ryddet fra Eie eller Funni etter vikingtida, men etter svarte-dauen ble Smedsrud lagt til Folberg. Det som da var igjen av Eie, ble i gammalnorsk tid (tidsrommet ca. 1050 -1350) delt i Eid og en gard som ble kalt Helgeid, der første ledd helst er mannsnavnet Helgi eller kvinnenavnet Helga. Av gamle skrift-former kan vi nevne a Helghæidhu! (1392), i HeIgheeid (1392), a Helgheide (1392), Helgheid (1393), Helged (1499) og Hellig Eigre (1595). Navnet forekommer ikke etter 1595, men garden eksisterte fortsatt. Navnet har kommet med i kapitelsjordeboka fra 1595 fordi den i det vesentlige er avskrift av eldre jorde-bøker. Helgeid ser nemlig ut til å ha gått av bruk i løpet av 1500-tallet, og begge gardene ble fra da kalt Eie. De svarer til de seinere Store-Eie (= Helgeid) og Vesle-Eie (= Eid). Kongs-jordeboka fra 1577 kaller begge Eide. I matrikkelen er tillegget «lille» og «store» satt til etter gardsnavnet. Her blir imidlertid tillegget satt til først, i samsvar med naturlig språkbruk og eld-gamle tradisjoner på norsk. Store-Eie (Helgeid) var fullgard med skyld 35 lsp. tunge til 1838 og var i hevd i nedgangstida etter svartedauen og har alltid vært udelt. Vesle-Eie (Eid) var også fullgard fra gammalt, men hadde noe mindre skyld, 301/2 lsp. tunge. Heller ikke denne garden lå nede etter svartedauen. På 1600-tallet var det av og til to brukere, og 1701-37 var det to bruk på garden. Fra 1764 og utover var det dels to eiere og to brukere, men i 1801 ble hele garden brukt av Amund Kristoffersen. Garden skiftet stadig eiere, og fra 1811 ser det ikke ut til at det var brukere på garden før i 1860-åra. Den fikk derfor ikke eget matrikkelnummer (seinere gardsnr.) ved matrikuleringa 1819: 38, men det ble felles for Store-Eie og Vesle-Eie. Etter svartedauen ble Bratsrud (se husmannsplasser) lagt til Store-Eie som underbruk. Det ser også ut til at Vesle-Eie fikk en nedlagt gard som underbruk etter svartedauen. Den må ha ligget nord på eiendommen. På jordet ca. 80 m nord for husa på Vesle-Eie ligger en liten haug (Pålhaugen) som kanskje er gravhaug. Den er noe uregelmessig rund, ca. 8 m i tverrmål og omkring 0,80 m høy. Rundt om haugen vokser aspetrær. Den er noe avflatet og utrotet, og det er ved et raskt overblikk vanskelig å avgjøre sikkert om det dreier seg om en gravhaug. Nederst i jordet, en 140-150 m nordvest for husa på Store-Eie, på et sted kalt Skrabben, ligger en ødelagt rundhaug. Den har etter alt å dømme hatt et tverrmål på nærmere 7 m. Høyden er nå noe over 1 m, men opprinnelig må den ha vært noe høyere. Det er gravd inn i haugen fra tre sider, slik at bare midtpartiet står igjen. Presten Sandaker gravde i haugen like før 1900, men fant ikke noe. Ifølge tradisjon på garden skal dette være grav-haug, og det er ingen tvil om at det er rett. En 70 m rett øst for denne haugen ligger en avflatet haug med ei lita hytte på toppen. Ved foten av haugen er det gravd inn en gammal kjeller. Haugen er kastet opp av mennesker, men det er en mulighet for at haugen ble bygd da kjelleren ble gravd. På den annen side var det ganske vanlig å legge kjellere i gamle gravhauger.
Eieseter
Eie hadde visstnok i hundreåra etter svartedauen seter ved Mangen. Amund Vesle-Eie sa i 1685 at Mangen (ved Mangen kapell), som nettopp var «satt for leie og landskyld», tidligere var seter til Sandåker og Eie, men Østen Sandåker overgav garden og slo seg ned i Mangen. Da det kom nye folk på Sandåker og Eie som ville bruke den gamle setra Mangen, gikk Østen til myndighetene og bød landskyld, enten 12 rd. eller 1 pd. tørrfisk om året, og dermed fikk han Mangen i bruk. Amund Eie måtte leie seter hvor han kunne og var i Hennisetra 2-3 år, i Folbergsetra 2 år og i Funnisetra 15-16 år. Da det ble for lite havn, kunne han ikke lenger bruke disse setrene. Det var da han ryddet en bråte som presten tok fra ham (se brukere). Amund gikk til futen og fikk bygselseddel på dette stedet til seter våren 1672. Amund påstod i 1685 at «denne skog og dette sted er almenning». Da stevnte eierne av Folberg og Henni brukeren av Eie og påstod at han ulovlig hadde seter i seterskogen deres. Nils Tollefsen på Åserud vitnet at «på Hannibalfeidens tid» (omkring 1645) hadde Søren Henni en rugbråte der setervangen er, og brukerne på Henni og Folberg hogg og havnet der «uten at noen gjorde dem innpass». Andre vitnet det samme. Saksøkerne fikk medhold, og Eie hadde ikke rett til å ha seter på stedet. Store-Eie setret på Eiesetra i seterskogen inne mot Bjørknessjøen. Da seterskogen ble solgt i 1754, beholdt selgeren rett til seterhavn for seg, kone og barn «for en billig pris».
Det var også ei Eie-seter ved Missunstad østligst i heimskogen, men ingen som lever nå, har hørt om seterdrift fra Eie på noen av setrene. I 1779 (Jacob Juul) var det utskifting av sameia mellom Store-Eie, Vesle-Eie og Sandåker. Delet for Store-Eie gikk fra gjerdet opp til Skarberget, i øst til ei røys i Storlihøgda og videre til Sandåkers seterveg og langs den til setervollen. Store-Eie skulle ha det som lå på sørsida av delet. Delet for Sandåkers part gikk fra setervegen ved plassen Bakken i øst til Storelgmosen ved seter-delet. Det som lå mellom det delet og det førstnevnte, skulle tilhøre Sandåker. Plassen Grønhaugen fulgte med. Det som lå nord for det sistnevnte delet, skulle tilhøre Vesle-Eie. Havna skulle fortsatt være felles. Plassen Pållia lå i skogen til Vesle-Eie. Skogen med plassen Haugen ble skyldsatt til 10 lsp. og skogen med plassen Pållia 12 lsp. I 1802 ble skogen til Sandåker delt mellom de tre brukerne. Delet tok til ved utgarden til Store-Eie, gikk opp til Korsbekken ved Eiehøgda og en stor stein ved Kvernmyra, like til Almåsdalen til Nilsstuvegen. Av dette beholdt Amund Olsen den søndre delen. Det andre delet begynte ved utgarden til Store-Eie ved Lautjordet (Lauta) og gikk opp til Kvernmyra, Almåsdalen, Nilsstuvegen. Hans Eriksen beholdt den mellomste delen og Lars Larsen den nordre.
Husmannsplasser
BRATSRUD blir nevnt første gang som plass i 1707, men husmennene til Eie i 1690-åra bodde helst også i denne plassen. Navnet blir uttalt Bra'sru, og skrivemåten har derfor vært Brasrud eller Braserud. En t i slik stilling faller nemlig bort i bygdeuttalen. I gammalnorsk tid var det en liten gard her, og «Bratzrud» ved Helgeid blir nevnt i 1396, men garden var helst alt da lagt til Helgeid (dvs. Store-Eie). Biskop Eystein gav så mye i Bratsrud som biskop Helge (biskop 1304-22) eide i garden, til korsbrødrenes kommun, som innen 1396 også hadde ervervet 2 øyresbol som Klemetskirken før eide. Navnet har trolig som første ledd det gamle mannsnavnet Brattr. 'rud' betydde 'rydning' på norrønt. Plassen Bratsrud ble nedlagt som husmannsplass før 1900. Den ligger øverst i ei stripe med dyrkingsjord som strekker seg langs bekken sør på eiendommen og et stykke sørøstover opp i skogen. I dette området kom det opp et par plasser til på 1700-tallet,
EIEHAUGEN nordøst for Bratsrud og en annen plass nedafor (nord for) Bratsrud. De tre plassene grenset til hverandre og hørte alle til Store-Eie. Før svartedauen må jorda her ha hørt til garden Bratsrud. Bygningen i plassen Bratsrud ble flyttet til Arnold Hesbøl på Vennevål. Eiehaugen hørte til Vesle-Eie. Den siste husmannen sluttet før noen husker nå.
HAGEN Den tredje plassen i området var HAGEN. Den siste husmannen hette Nils og var «like sprek til han var 90», fortelles det. Husa er borte både i Eiehaugen og Hagen, og jorda er lagt til innmarka på Store-Eie.
Garden hadde også to andre plasser, FLAEN og EIEENGA. Flaen lå ved Smedsrud skole, og den siste husmannen var Nils Flaen. Eieenga lå sørvest for Flaen.
MATRIKKELGARDEN EIE G.nr. — 142.
Eie utgjorde i gammalnorsk tid to garder, kalt Eid og Helgeid.
I) Eid var da fullgard på en 24 øyresbol, men halv-gard (= dvs halv skatt) 1577 og seinere. Skylda var fra 1500-tallet til 1838 1 skp. malt eller tunge og 11/2 bpd. smør. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 10 fe, 6 sauer og 4 geiter. 1661: Skog til smått sagtømmer og bråteland noe langt fra garden. Før 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 8 sauer. Sår 5 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 121/2 tn. havre, 10 tn. blandkorn og 20 settunger rug. 1665: God skog til all husfornødenhet, sagtømmer og rydningsland. Humlehage. Ei lita bekkekvern. Før 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 4 sauer, 7 geiter. Sår 4% tn. havre og 11/2 tn. blandkorn. Tiende av 20 tn. havre, 121/2 tn. blandkorn og 11/4 tn. hamalkorn. Skylda foreslått omgjort til 25 lsp. blandingsmalt. 1722: Skog til husbehov. Svakt jordland. Før 3 hester, 14 krøtter, 8 sauer, 8 geiter. Sår 7 tn. havre og 2 tn. blandkorn. Skylda foreslått avtatt 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 155 (2 opps.). 1803: Dårlig åker og eng. Har skog. Kornet utsatt for frost om høsten. Før 2 hester og 8 fe. Skylda på 1 skp. tunge og 11/2 bpd. smør = 1 skp. 10% lsp. tunge. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt i tre like skyldparter mellom a) assessor Mathiesen, b) Aslak Pedersen og c) Ham Sørensen. 1819: Måtelig (dvs. middels) jord. Tilstrekkelig skog og havn. Har vært brukt til høyland av b) Hans Gulbrandsen og c) Hans Bredesen. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. Prop.tall 8. a) 1014 lsp. skyld (skog) som assessor Mathiesen eier, forenes med hans del av Eie, matr.nr. 81.
II) Helgeid (= Store-Eie gård) var i gammalnorsk tid fullgard (= dvs full skatt) på en 28 øyresbol, fullgard også 1577 og seinere. Skyldte i 1595 30 lsp. malt, seinere 35 lsp. (= 13/4 skp.) tunge. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 10 fe, 4 sauer og 2 geiter.
1661: Skog til ved og gjerdefang. Før 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr og 4 sauer. Sår 6 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 20 og 10 tn. 1665: Skog til tyrived, gards-nytte og noe rydningsland. To humlehager. Før 3 hester, 8 kuer, 5 ungdyr, 4 sauer og 4 geiter. Sår 8 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Tiende av 35 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 10 settunger hamalkorn. Skylda foreslås avtatt 5 lsp.
1722: Skog til husbehov og en del sagtømmer. Av skogen kan det årlig utvirkes 5-6 tylfter tømmer. Svakt jordland. Sår 11 tn. havre og 21/2 tn. blandkorn. Avler 40 sommerlass høy. Før 3 hester, 14 krøtter, 10 sauer og 12 geiter. 2 husmenn sår % tn. korn. Garden takseres for 30 lsp. og skogen for 5 lsp. Garden fikk matr.nr. 81.
1803: Dårlig og ufruktbar jord. Før 2 hester og 8 fe. Pris pr. skp. 750 rd. Garden delt etter skylda: a) Assessor Mathiesen 12 lsp., b) Ole Larsen 11 lsp. og c) Lars Pedersen 111/2 lsp.
1819: Måtelig jord, tilstrekkelig havn og skog. 1 oppsitter. Sår 3 tn. korn. Før 1 hest og 4 fe. En husmannsplass. 111/2 lsp. av garden inn-dratt under Heberg, matr.nr. 82, og 12 lsp. slått sammen med 101/4 lsp. av Eie, matr.nr. 155. Seterstøa er en frasolgt plass, tidligere umatrikulert og uskyldsatt. Sår 2 tn. korn og før 2 fe. Eiebakken likeså. Sår 2 tn. korn og før 3 fe. Har tilstrekkelig havn og skog. Eie skog er solgt fra matr.nr. 81 og 155 (samlet skyld 1 skp. 2 lsp.) til assessor Mathiesen. Prop.tall 18. I denne skogen 4 plasser med i alt 4 tn. i utsæd og 6 fe på båsen.
1838: Matr.nr. 81 og 155 slått sammen og gitt nytt matr.nr. 138. De ymse bruka fikk løpenr. 209-215: • Seterstøa løpenr. 209 (seinere br.nr. 1), eier Søren Sørensen. • Eiebakken 210, Peder Eriksen. • Store Eie 211, Iver Olsen. • 212, Anders Skøyen. • Vesle-Eie 213 og • 214, Gulbrand H. Maarud. • Eie skog 215, general-krigskommissær Mathiesen.
1866: • Seterstøa 6 tønneland jord, Eiebakken 7% tønneland, • Store-Eie 55 tønneland jord, alt middels kvalitet. Alle rett i den frasolgte skogen til gjerdefang, ved, havn og øvrige husfornødenheter. • Vesle-Eie 31 tønne-land jord av middels beskaffenhet og 9 tønneland av dårlig beskaffenhet. Av skogen kan selges 11 tylfter om året. • Munkelien 3 tønneland jord av dårlig beskaffenhet. Buskap og utsæd på hvert bruk
1866: • Seterstoa : 2 kuer, 1 sau. Sår Y4 tn. bygg, 3 tn. poteter og 3% tn. havre. • Eiebakken : 2 kuer, 2 sauer. Sår 3/8 tn. bygg, 3 tn. poteter, 3'/ tn. havre. • Store-Eie : 3 hester, 12 kuer, 10 sauer, 2 svin. Sår 1/8 tn. hvete, 1% tn. bygg, % tn. erter, V. tn. lin, 5/4 tn. rug, 17 tn. havre, 8 tn. poteter. • Vesle-Eie : 4 sauer, 1 gris. Sår % tn. rug, 10 tn. havre, 1 tn. bygg, 5 tn. poteter.
EIERE AV STORE-EIE Biskop Eystein i Oslo gav i 1390-åra 20 øyresbol i Helgeid til korsbrødrenes commun (felles bordhold) til årtidehold. I 1595 blir parten nevnt i kapitelsjordeboka og var da på 30 lsp. malt. Borgermesteren i Odense i Danmark hadde den i forlening av kongen, og andre hadde inntektene av parten seinere. Kongen hadde konfiskert den ved reformasjonen og solgte den kort etter 1660 til borgermester Anders Madtzøn. Seinere var arvingene eiere, og Mathias de Tonsberg skjøtet 4. mars 1704 bygselparten til Auels Ingelsen, som tok garden i bruk. Biskop Eystein gav også en part i Bratsrud ved Helgeid til korsbrødrenes commun i Oslo. Den var så stor som den parten Helge Langtå åtte i Bratsrud. (Helge var altså eier av en del i Bratsrud før han i 1304 ble biskop i Oslo.) Biskop Eystein gav dessuten korsbrødrene 2 øyresbol i Bratsrud, en part som Klemetskirken i Oslo hadde eid før. Bratsrud ble nedlagt etter svarte-dauen, og skylda gikk visstnok inn i gardsskylda til Store-Eie. I 1394 eide Ullern prestebol i Sør-Odal en liten part på 1/3 øyresbol i Helgeid. Parten ble seinere «glømt».
EIERE AV VESLE-EIE Bygselparten i Vesle-Eie hørte til det jordegodset som kongen etter reformasjonen gav Oslo hospital inntektene av. Det er uvisst hvilken kirkelig institusjon som var eier i katolsk tid. Parten var på 1600-tallet og seinere på 10 lsp. tunge og 1% bpd. smør ( = 20% lsp. tunge). Hospitalsgodset ble solgt i 1737, og den nye eieren tok over garden. Det var Søren Farup. Stange kirke på Hedmark eide en part i garden som på 1500-tallet og seinere var på 10 lsp. malt eller tunge. Den fulgte garden som løs landskyld. 1/8 øyresbol som Henni prestebol i 1393 eide i Eid, hører vi ikke mer til seinere.
BRUKERE AV STORE-EIE SVEIN på Helgeid ble 12. oktober 1392 etter lagmannens dom og Reidulv Jonssons heimstevne dømt til å være heime ei bestemt tid for å betale Reidulv. Han klagde over at Svein ikke hadde betalt landskyld for Helgeid, som presten Helge på Nes (= dagens Nes kirkeruiner) åtte. Svein mente han hadde heimel for at det testamentet Helge hadde satt opp, var dømt ugyldig. Lagmannen dømte at Svein skulle skaffe vitner på at det var slik eller legge fram brev om det. To bymenn kunngjorde 8. april 1394 at de var i Maria-kirken i Oslo og så at presten Asti Gunnarsson fikk av Jon Holta-son all den rett han hadde til hele Helgeid på vegne av Herleik Eriksson.
KLEMMET JOVERSEN på Helgeid var med mot Lasse Skjold i 1497 (i krig) og gav bot i 1499.
GUTTORM var enten her eller på den andre garden i 1514 og GUNNER eller HANS i 1557.
HANS blir nevnt 1593-94,
TROND 1600-01 og KNUT 1604-05.
TROND var br. seinest 1610— ca. 1639.
En GJERT blir nevnt 1624.
Ny ble SYV., br. til ca. 1653. Da ble garden delt mellom en sønn og visstnok en svigersønn i en part på 3/7 og en på 4/7:
JAKOB SYVERSEN br. til ca. 1680, var f på Spetalen i Vinger ca. 1621. Var i 1682 i huse på Arnestad. Av barn nevnt Syver (5 år i 1664), g m enke Siri Trondsd. og br. av Leir, g 2. gang m Tore Kristoffersd. Bollerud, Erik, f ca. 1662. Jakob eide i 1668 en part i Nordre Ile. Han hadde ca. 1654-76 en medbr. i
ERIK BJØRNSEN (43 år i 1664). Av barn nevnt Sover (3 år i 1664). Jakob brukte garden aleine noen få år før 1680. Den ble så tatt over av
HOVOL (HALVOR ?) OLSEN 1627-97, var enkemann uten barn da han døde. Hovol er nevnt som bruker 1696. Året etter var det (ifølge skattelistene) fostersønnen
HANS GUNNERSEN fra Fyri ca. 1668-1708, g 1695 m Tore Eriksd. fra Auli ca. 1672-1730. Barn: Allis 1698-1702, Gulbrand, f 1700, g 1731 m Ragnhild Amundsd., Åse, f 1703, g m Kristoffer Gulbrandsen Yn, Gunner, f og d 1705, Erik 1706-24. Alt våren 1694 fikk Hans gavebrev av fosterfaren på å få ta over garden i stedet for å få en fostersønns rett. I januar 1699 gav eieren imidlertid bygselbrev til
OLE OLSEN og HARALD ASLAKSEN. Harald fikk barna Ole (i 1701) og Kari (i 1703) her, men ble så husmann på Myrer under Skarning. Dattera Mari (f 1707) ble g m Anders Olsen Skarning. Harald Aslaksen Hammerstad (1668-1735) var g m Marit Olsd. Eie (1667-1719), og hun var trolig datter til Ole Olsen. Harald og Marit kom til Skarning. En Gulbrand Olsen Eie ble 1712 g m Mari Børgersd Folberg.
NILS PERSEN fikk bygselbrev på en halvpart våren 1702. Barn: Malene, d 1702, 2 år, Halvor, f 1704, g 1731 m Lisbet Olsd. Brustad, ble br. av Nedre Strøm. Garden ble tatt over av den nye eieren, som hadde fått skjøte av stiftsbefalingsmann Mathias de Tonsberg 4. mars 1704:
ADELS INGELSEN veit vi ikke hvor var fra, og det er også ukjent hvem han var gift med. Barn født her: Per, f 1706. Aucls skjøtet garden 11. januar 1708 for 180 rd. til
GULBRAND ARNESEN fra Ile 1643-1733, g 1681 m Inger Olsd. fra Fenstad (15) 1665-1734. Barn: Ole (se neste), Arne, g 1721 m Rønnaug Olsd., enke på Skøyen, Guttorm, g 1731 m Marte Amundsd., enke på Store Heberg, Gudmund, g 1733 m Rønnaug Kristoffersd. Rolstad, Mali, g 1721 m Syver Andersen Fossum (fra Funni), Marte, g 1726 m Anders Gulbrandsen Ytre Fossen. Gulbrand Arnesen lånte i 1708 100 rd. av Mogens Lauritsen mot pant i garden. Sønnen løste ut medarvingene i 1734 for 220 rd.
OLE GULBRANDSEN 1684-1752, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. fra Ytre Fossen, f 1707. Barn: Anders, var på Sandåker i 1754, men tok så over garden her, Mari, f 1729, Inger, f 1732, Anne 1734— før 1742, Marte, f 1737, g m Ole Kristoffersen Oppsal, Gulbrand, f 1740, Anne, f 1742, Eli, f 1745, Amund, f 1748, Ole, f 1751. Ole Gulbrandsen hadde søskenbarn på Sundby. Enka skjøtet garden i 1754 til eldste sønn.
ANDERS OLSEN 1726-92, g m Lisbet Eriksd. ca. 1729-1801. Barn: Anne, f 1751, Erik (se Eiebakken), Lisbet, f 1756, g m Lars Larsen i Drakonrud, Ole, f 1759, husm. i Bjørndalen under Hjellum, Inger, f 1761, g m Nils Olsen, Mari, f 1765, tjente på Vestgarden i 1801, Dorte og Eli, f 1767 (Eli d 1768), Søren, f 1770, ble husm. på Holter-eie. Anders Olsen solgte fra skogen straks etter at han hadde kjøpt garden. I 1756 lånte han 80 rd. av Søren Pålsen Berg og i 1765 220 rd. av Embret Vøyen. Det sistnevnte lånet ble i 1768 økt til 350 rd. Anders klarte seg ikke. Han slo seg ned i plassen Eiebakken, og pantehaveren tok over garden:
EMBRET GULBRANDSEN VØYEN fikk auksjonsskjøte i 1775 for 720 rd. Han skjøtet året etter for 750 rd. til kaptein HERMAN FREDERIK POHLMAN, som gav obligasjon på hele kjøpesummen til selgeren. Kapteinen skjøtet garden i 1778 for 800 rd. til justis-råd og zahlkasserer
JACOB JUELL. Han holdt igjen heimskogen ved skyldsetting 2. august 1779 og solgte garden 16. november 1779 for 398 rd. til
PER ASLAKSEN SKØYEN i Sør-Odal. Han skjøtet fire uker seinere for 450 rd. til
MATS OLSEN EIE, g m Maria Olsd. Barn: Ole 1782-85, Jens, f 1784, Rebekka, f 1787. Mats solgte halve garden i 1786 for 225 rd. og resten for 320 rd. to år etter til
ANDERS PERSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han solgte i 1790 halve garden for 300 rd. til
OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Kjøperen (!) forbeholdt seg plassene Bratsrud og Eieflaen. Den andre halvparten bygslet Anders i 1791 på 3 år til
LARS PERSEN, som vi ikke hører mer til. Halve garden ble så brukt av
OLE LARSEN fra Hærnes i Sør-Odal. Han var gift med Eli Hansd. Barn: Lars 1791-1812, Katrine, f 1795, tjente på Vormnes i 1835, g 1837 m Iver Olsen Skreksrud, Hans 1798-1811, Ole (se neste), Anders 1807— før 1835. Ole og kona gav opp boet høsten 1835. Eiendommen ble taksert til 450 spd. Inntekt i alt 635 spd., utgift 402 spd. Eneste gjenlevende sønn tok over garden.
OLE OLSEN, f 1802, g m Tore Andrea Olsd. fra Husmo. Garden ble utlagt datter til Ole Larsen:
IVER OLSEN fra Skreksrud, g 1837 m Katrine Olsd. Eie, f 1795, solgte garden i 1845 for 1200 spd. til
LARS ANDERSEN fra Nordgarn Sandåker (se der). Han skjøtet garden i 1852 til en sønn:
OLE LARSEN 1825-1900, g m Anne Maria Andersd. Schøyen fra Heberg 1830-1900.
Ole Larsen flytter til Store-Eie gård i 1860, 8 år etter at han overtok eierskapet til garden. Det hadde da ikke bodd noen på gården siden 1811, altså på 49 år! Og bygningene var trolig i meget dårlig forfatning. Det er mulig at Ole bygde nye bygninger i 8 år, før han flyttet til Store-Eie gård.
Det var tømmerfasade på Store-Eie gård da Osvald Eie var barn. Det var noen karer fra Sæter-gårdene på Disenå som panelte hovedbygningen og Veslebygningen, og la nytt tak, på ca 1920-tallet, etter mottak av pengearven etter kjøpmann Peder Schøyen (han døde i 1913) i Christiania, på 80 000 kr.
Barn: Lars Almus 1855-1933, g 1889 m Mina Larsd. fra Sandåker 1862-1912 (sønnen Olav Ludvig f her 1890), Oline 1860-1903, ugift, Karl 1862-63, Karen 1865-1904, g 1891 m Anton Larsen Sandaker, Karl (se neste), Peder, f 1871, g 1896 m Helga Josefine Berntsen Foss-eie, f 1876, var landhandler. Ole Larsen fikk i 1855 skjøte på br.nr. 4 (løpenr. 212) av enka etter Anders Schøyen, Kari Nilsd. Br.nr. 3 (løpenr. 211) og 4 har siden utgjort ett bruk. Ole Olsen gav skjøte for 6000 kroner i 1900 til en sønn.
KARL OLSEN EIE (1868-1947), g m Hanna johansd. Halvorsen fra Sandåker, f 1879. Barn: Magda, f 1899, lærerinne, Olga, f 1901, d 1959, g m Andreas Maastad på Årnes, Osvald, f 1902, g m Mary Klevenberg, bor Rånåsfoss, Bergliot, f 1904, g m Olaf Brendvik i Oslo, Karla, f 1906, g m Sigurd H. Unneberg i Oslo, Johan, f 1908, g m Solveig Aulie på N. Auli, Hedvig, f 1910, d 1944, g m Even Fauske på V. Toten, Ole (se neste), Ruth, f 1916, d 1927, Håkon, f 1918, g m Solveig Barslett, bor Jessheim, Eiler, f 1921, g m Kari Østmoen, bor Lørenskog. Tre av søskena fikk skjøte i 1947.
Det var OLE, HÅKON og EILER EIE, som tok over 1. januar 1948. Samme tid tok eldste bror,
OSVALD EIE, over halvparten av garden, som fikk br.nr. 21. Det er den søndre delen. Hele garden brukes likevel under ett av OLE EIE, f 7. september 1913. Dyrket innmark er 272 mål, udyrket 112 mål. I dag drives ensidig kornavl. Besetningen ble solgt i 1956.
60 mål skog ved Eievarden hører til garden. Den er fraskilt Store-Eie skog (ca. 2000 mål) i 1954 som avløsning for hogstrett. Innmarka til Store-Eie grenser i nordøst til Vesle-Eie i nesten rett linje, delvis naturlig avgrenset av Sauebekken fra Opptjernet, ellers gjerde langs en liten bergrygg. I sør og vest og nordvest støter garden dels mot Smedsrud, dels mot Sandåker. Jordvegen er oppdelt av droger og bergrabber. Lendet er dels flatt, dels kupert. Jordsmonnet varierer, sand, mjele, mojord, minst leire. Lengst vest er det morenejord, og der er det et nedlagt grus-tak. Jordenavn : Monsehaugen (etter Mons Eieenga), Pål-haugen, Bjønnlia og Juven (høgdedrag med helling til begge sider). Husa stod tidligere på Gamlegardsjordet. Der er en urørt gravhaug. En gammal tømmerlåve ble revet i 1963. Den hadde før stått på Gamlegardsjordet og var trolig fra 1700-tallet. Bygningen er av tømmer og i to fulle etasjer. Låve av reisverk ble bygd i 1941. Veslebygningen er fra 1916 og fjøset fra 1928. Stabburet er flyttet fra Gamlegardsjordet og ble ombygd ca. 1880. Kjona stod ved vegen opp til Vesle-Eie og ble revet i 1893. Kvern har det kanskje vært ved Kvennhusbrua øst på Vesle-Eies grunn.
STORE-EIE HEIMSKOG Justisråd JAcoB JUELL holdt igjen denne skogen (skyld 12 lsp.) da han solgte garden i 1779. Den gode Juell var zahlkasserer, men dreiv også private forretninger og spekulasjoner. Han ble avsatt fra embetet på grunn av kassemangel, og eiendommene ham ble beslaglagt, bl.a. «plassen Pållien med tilliggender» (skyld 12 lsp.).
Generalmajor HERMAN VON KROGH fikk auksjonsskjøte i 1785 for 210 rd. Arvingene ham skjøtet i 1803 til assessor
HAAKEN MATHIESEN. I 1839 gav Mathiesen skjøte på denne skogen (skyld 12 lsp.) og på Vesle-Eie skog (skyld 10 lsp.) for 2700 spd. til
GULBRAND HANSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Seinere har skogen hørt til eierne av Vesle-Eie.
STORE-EIE SETERSKOG Anders Olsen solgte skogen fra garden høsten 1754 til
OLE GULBRANDSEN NORDRE BERGER Og PER HANSEN ROSHOLM i Aurskog. De gav selgeren, kone og barn seterhavn i skogen «for en billig pris».
Prokurator ANDREAS HOGSTAD fra Aurskog skjøtet i 1771 halve Eie seterskog og en eiendom i Vinger for 900 rd. til
KRISTOFFER HARETON i Aurskog. Enka ham gav skjøte i 1772 for 200 rd. til
JENS LOKSHAUG i Aurskog. Per Hansen Røs-holm skjøtet i 1806 skogen ved Flasjøen for 570 rd. til
EMBRET ØYSET fra Vinger. Året før hadde han fått auksjons-skjøte på den andre delen av skogen for 262 rd. I 1807 skjøtet så Embret skogen for 4000 rd. til
KRISTEN ANDERSEN (se Runni nr. 100). 5. november 1820 ble auksjonsskjøte på Eie seterskog m.m. utstedt til
baron CHRISTIAN WEDEL JARLSBERG. Seterskogen har seinere hørt til det nåværende gardsnr. 159 (se der).
BRUKERE AV VESLE-EIE LARS JENSSON er nevnt 1497-99. GUTTORM gav gjengjerd i 1514, men var kanskje bruker på den andre Eie-garden (Helg-eid).
GUNNER eller HANS var her i 1557, og
HANS hette brukeren i 1593-94.
KNUT blir nevnt 1600-05.
NILS var br. seinest 1610— ca. 43. Av barn nevnt Eli, gift til Fjuk. Berte, nevnt 1645, var trolig enka. Hun var kanskje den Berte som døde på Eie i 1691, 76 år. Bruker fra ca. 1646 var
AMUND TRONDSEN (46 år i 1664). Av barn nevnt Kari (gift til Finnholt) og ei datter til. En svigersønn brukte halve garden:
GULBRAND OLSEN (30 år i 1664) var br. til ca. 1678. Av barn nevnt Gulbrand, g m Mari Toresd. og br. av Husmo. Gulbrand Olsen ble i 1669 saksøkt for sagtømmer som var hogd i sameie-skogen med Sandåker. Svigerfaren hadde lovt herr Samuel tømmeret, men Gulbrand ville ikke holde den avtalen, dvs. han hadde solgt det til Claus Worm før herr Samuel kom med kravet, og da var det for seint å gjøre om salget. Gulbrand kjente ikke til avtalen som presten påberopte seg. Presten skulle legge fram bevis for avtalen på neste ting, men vi hører ikke noe om at han gjorde det. I 1671 var det Amund Eies tur til å bli stevnt. Futen mente han hadde hatt ulovlig bruk i almenningen. Amund svarte at han hadde sådd ei halv tønne rug. Avlinga var høstet for noen tid siden i almenningen, men da han kom og skulle treske rugen, var den ført til Ole Folbergs tørkestue og tresket der. Dette skulle herr Samuel Trane ha latt gjøre (se foran). Amund og Gulbrand blir begge nevnt som brukere i 1675, men året etter var Amund bruker aleine. Det året ble avlinga «fordervet og nedslaget av hagl». Året etter hadde Amund en medbr. i
OLE. Amund flyttet til svogeren på Rud. I 1678 og 1679 lå garden øde, og 1679-90 ble hele garden brukt av
JON GULBRANDSEN som levde ca. 1645-1710 og var g m Gudbjørg Persd. ca. 1646-94. Barn: Per, g 1722 m Dorte Amundsd. Branderud (barn født her: Rønnaug, f 1722), Tore, Hele, Barbro, f ca. 1688, g m Anders Knutsen V. Flakstad, br. av Auli. Jon ble gift 2. gang 1694 m Randi Olsd. fra Auli ca. 1666-1736. Barn: Gudbjørg 1695-1742, Anders (se nedafor), Inger, f 1700, g 1722 m Søren Amundsen Bjertnes, til Semingsrud under Heberg, Marte, f 1702, g 1729 m Ole Hansen på Dysterud i Sør-Odal, Goro, f 1705, visstnok død 1706, Gjertrud 1706-25, Ole 1708-34. Husdyr på skiftet i 1694: 2 hopper å 4 rd., 1 føll 3 ort, 3 kuer å 3 rd., 3 mindre kuer (734 rd.), 1 liten stut, 16 geiter, 2 unggeiter, 2 bukker, 4 sauer, 2 lam. Gardsredskap 1 harv og 1 plog, 1 kirkeslede, 1 ferdesslede, 2 arbeidsseler, 1 jernstaur, 2 tømmer-lenker, 3 økser m.m. Husgeråd : 1 takke, 1 bakstefjøl, 3 små øl-tønner, 1 nytt bryggekar, 3 gamle, 1 kornbøle, den avdødes kiste 1 rd., 1 kiste på Rommi, 1 gl. kiste i stua, 1 lite skrin, 2 små kister, 1 lita tvinne, alle små kjøreler, 1 strykejern, 1 kopperkjele 4 rd., 4 jerngryter, 1 panne, 3 messingstaker, 1 sølvskje 3% ort, 1 skorde, 1 gl. riflet børse og kårde, 2 hekler. Sengklær: 1 firskaftet sengeklede rd., 1 ditto 1 rd., 1 dyne med god fyll 2% rd., 1 skinnpute med var 2% ort, 2 hynder 1 ort 8 sk., 1 rutet hynde 2 ort 8 sk., 1 svart hynde 1 ort, 2 duker 1 rd., 2 utslitte senge-tepper 16 sk. Korn : 5 tn. havre å 1% rd., 1 y, tn. blandkorn 2% rd., rug «undersådd 1 settung, der etter tiender settung». Den avdødes gangklær : 1 skjørt av rødt klede 1% rd., trøye og skjørt av svart klede 3% rd., 1 svart trøye 3% ort, 1 rød «boyes» trøye 3 ort, 1 skjørt av rødt stemmet 1 rd., 1 blått snøreliv med ermer 1% rd. Skiftet etter Jon sjøl ble høsten 1710 gjort opp med 44% rd. i formue og 38 rd. i gjeld. Enka beholdt alt som ble igjen, «da det er så lite». Av husdyr var det 1 hest, 3 kuer, 1 kvige, 3 sauer, 2 lam, 5 geiter. Den avdødes gangklær var skinntrøye uten får 2 ort, 1 kjol av klede 3 ort og 1 fåret lue 16 sk., alt gammalt. Jon brukte garden aleine 1680-90, og 1691-96 hadde han en medbr. i
GULBRAND GULBRANDSEN, som i 1698 byglset Husmo. Jon var så aleine igjen til garden i 1701 ble todelt, i bruk II og Bruk I.
JON GULBRANDSEN fortsatte her til han døde i 1710. Enka (Randi Olsd.) ble 1712 g m
ERIK JØRGENSEN fra Fresvoll i Sør-Odal. Barn: Jon 1714-15, Jørgen 1717-40. En stesønn tok over.
ANDERS JONSEN, f 1697, g 1723 m Olaug Eriksd. fra Holter eller Veset. Barn: Jon, f 1724, Eli, f 1728, Erik, f og d 1733, Per 1733-34, Ole 1735. Bruk II.
OLE GULBRANDSEN fra Finnholt ca. 1658-1742, g 1702 m Marte Pålsd. fra Katterud ca. 1675-1722, bygslet halve garden høsten 1701. Barn: Gulbrand (se neste), Pål 1705-37, Kari, f og d 1710, Ole, f 1712. Kristoffer Horgen var barnas søskenbarn på morssida. Ole ble g 2. gang 1723 m Randi Gunnersd. fra Lund, f 1696. Barn: Nils, f 1724, Amund, f og d 1726, Tore, f 1730. Husdyr på skiftet 1722: 2 hester, 10 storfe, 6 geiter, 6 sauer, 2 svin. Bruttoformue 703/ rd. Nettoformue 60 rd. Eldste sønn tok over garden.
GULBRAND OLSEN, f 1703, g 1729 m Kari Gunnersd. fra Lund, f 1704. Barn: Marte, f 1730, Tore, f 1732. Hele bygselparten i garden ble i 1737 kjøpt av
Korporal SØREN PEDERSEN FARUP 1719-89, g m Inger Syversd. fra Fossen 1723-64. Han var sønn av klokker Peder Farup på Haug. Barn: Peder 1745—?, Syver, f 1748, Peder, f 1750, Åse, f 1753, Mari, f 1755. Søren Farup kjøpte S. Vågstad og døde på Melstrøm i Sør-Odal. Det er noe uvisst når han kom til Eie, men det var seinest 1745. Han solgte garden i 1750 for 310 rd. til
NILS LARSEN fra Seter i Ullern i Sør-Odal, g m Anne Larsd. (eldste dtr. til nest eldste dtr. på Funni). Barn: Lars, f 1749, Per, f 1752, Ante, f 1754, Amund, f 1757. Nils Larsen lånte 150 rd. av Erik Ingelsen Ile da han kjøpte garden. Våren 1758 flyttet Nils til S. Folmo og solgte Eie til
JAKOB EVENSEN fra Ner-østgarn Frihet i Eidsvoll (faren fra Kjønstad i Nannestad), g m Marte Hansd. Barn: Even, f 1758, Ole, f 1760, Hans, f 1762, Anne, f 1765, Jakob, f 1768. Jakob Evensen lånte 240 rd. av Embret Gulbrandsen Vøyen i 1762 og 90 rd. av Søren Hansen Seter i Sør-Odal tre år etter. Våren 1764 måtte han selge halve garden til
LARS ANDERSEN KJØLSTAD, SOM i 1767 solgte den til
PÅL HALVORSEN, g m eldste dtr. på Auli (skifte 1769). Han lånte 340 rd. av Pål Persen Seter i Sør-Odal (på Vormnes i 1772). Den andre halvparten i garden solgte Jakob Evensen i 1767 for 296 rd. til
JØRGEN JENSEN, g m Anne Monsd. Barn født her: Jens, f 1770. Høsten 1771 ble auksjonsskjøte på halve garden utstedt for 389 rd. til
OLE VANSUM, som våren etter gav skjøte for 320 rd. til ANDERS PERSEN fra Røtnes-eie ca. 1728-73, g m Kari Olsd. Enka skjøtet halve Vesle-Eie våren 1774 for 300 rd. til
ERIK TROLLUM, som gav skjøte i 1778 for kjøpesummen til justisråd og kasserer
JACOB JUELL. Han fikk skjøte på den andre halvparten av garden for 299 rd. 9. juli 1779 av
JAKOB FOLBERG og EMBRET RUD. De hadde kjøpt parten på auksjon i 1777 for 251 rd. Justisråden skyldsatte fra garden 2. august 1779 og holdt igjen skogen. Garden solgte han 1. november 1779 for 298 rd. til
PEDER ASLAKSEN fra Skøyen i Sør-Odal. Han gav skjøte høsten etter på halvpraten for 220 rd. til
HANS SØRENSEN fra Disen i Sør-Odal. Den andre halvparten festet Peder Skøyen i 1788 til
Am.. PEDERSEN. Hele garden ble i 1801 brukt av
AMUND KRISTOFFERSEN, som i 1804 var husmann i plassen under garden (Eiehaugen). Amund kjøpte helst halvparten til Hans Sørensen, men hadde ikke skjøte. Seinere var
HANS GUNNERSEN blitt eier av halve garden og skjøtet den i 1808 for 1150 rd. til
TOSTEN PÅLSEN VESTBY, g m Lisbet Nilsd. Barn født her: Karen, f 1810. Tosten gav skjøte for 1000 rd. i 1811 til
PEDER SCHØYEN. I 1817 fikk
LARS BREDESEN auksjonsskjøte for 500 spd. Han skjøtet i 1822 for 600 spd. til
OLE SJØNNESEN. Parten ham ble det utstedt auksjonsskjøte på i 1836 for 485 spd. til
JOHN COLLETT BREDESEN, som straks skjøtet for 400 spd. til
GULBRAND HANSEN MAARUD. Den andre halvparten av garden kom over til
HANS GULBRANDSEN MAARUD på Mårud i Sør-Odal. Enka hans skjøtet i 1834 til sønnen
GULBRAND HANSEN MAARUD. Han kjøpte Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog i 1839. Garden ble drevet fra Mårud med litt slått og havn — og av husmenn. Innmarka voks derfor mye igjen. En sønn til Gulbrand Maarud kom hit i 1870-åra. Det var ikke hus på Vesle-Eie da. Han satte først opp drengestuebygningen og bodde der. Jordvegen som var i bruk, var bare det som hørte til plassene Eiebakken og Eiehaugen. Han måtte ta opp det meste av jorda på nytt. Han fikk skjøte av faren på garden og skogen til Eie i 1866:
AMUND G. MAARUD fra Mårud i Sør-Odal 1835-87, g m Andrea Kristofersd. fra Seter i Sør-Odal, død 1920. Barn: Inga 1870-1926 (ugift), Thora (se neste). Amund G. Maarud dreiv dampsag ved Seterstøa. Han kjøpte til en del skog. Enka solgte dampsaga til 0. A. Haneborg. Den ble nedlagt omkring 1914. Datter og svigersønn tok over garden.
THORA MAARUD LANGE 4. juni 1872-22. desember 1931, g m J. P. Lange fra Arendal 11. oktober 1865-6. januar 1939. Joachim Andreas Paulsen Lange var cand.philos. og hadde landbruksutdannelse. Barn: Amund (se neste), Inger, f 10. mai 1904, g m forstk. Torgeir Birkeland fra Porsgrunn (bor Tinnoset), Andrea, d 3 år gl., Tormod Olav Lange, f 24. oktober 1907 (over-rettssakf. i Oslo, g m Randi (Mone) Sauer fra Oslo, Gunvor Mathilde, f. 24. april 1909, g m lege Hans Christian Paulsen fra Sarpsborg (bor Oslo). Tormod Lange eier Skogheim, som ble bygd til føderådssted for Andrea og Inga Maarud i 1911. Skog-heim er ca. 35 mål innmark + plassene Solhaug (hus), Sørli-bråten (hus) og Linnes (hus). Tormod Lange eier også skogen av Store-Eie (g.nr. 142, br.nr. 6), ca. 2000 mål. Han har barna Kari, f 3. juli 1938, og Tor, f 14. august 1945. Eldste sønn til J. P. Lange tok over garden med en del skog (g.nr. 142, br.nr. 2 og 5, g.nr. 143, br.nr. 3, 7 og 8, og g.nr. 167, br.nr. 7) i 1932 (skjøte 1933) :
AMUND MAARUD LANGE, f 13. mars 1903, d 1963, g m Aagot (Lillemor) Bay fra Odals Verk i Sør-Odal, f 27. januar 1907. Barn: Amund (se neste), Thora, f. 3. oktober 1933, g m kontorsjef Leif Ljungqvist fra Oslo (bor i Bærum, barn: Anders, f 31. juli 1961, Ragnhild, f 10. desember 1963). Eieren har kjøpt Gusterud skog (g.nr. 120, br.nr. 36), Ersrud skog (g.nr. 123, br.nr. 1) med bruket Bakken og det nedlagte bruket Målerud, Vøyen skog (g.nr. 107, br.nr. 3), Åland skog (g.nr. 131, br.nr. 17) og Tangen (g.nr. 113, br.nr. 4). Eie og Sand-åker (g.nr. 143) skog er 2995 mål, Ersrud og Gusterud skog 5020 mål. Bakken, Målerud, Tjernslibråten og Sørli er 85 mål dyrket, Åland og Tangen har 42 mål dyrket. Innmarka på hoved-bølet er 180 mål og blir brukt til korn, havna er 100 mål og skogen 2994 mål produktivt. Sønnen tok over en del fra 1952 og utover (bl.a. Vøyen skog, Åland og Tangen, i alt 4357 mål produktiv skog):
AMUND MAARUD LANGE jr., f 22. juli 1930, g m Ingeborg Engebretsen fra Uvesund, f 27. juli 1929. Barn: Kristian, f 20. mai 1958, Inger, f 14. august 1961. Av husa på garden ble hovedbygning, veslebygning og stabbur bygd i 1869, låve med stall og fjøs i 1938. Den gamle gardssmia står ennå i skogkanten, og kjona står en 50 m nord for den. Da folketellinga ble tatt opp i 1865, bodde arbeidsfolk som leieboere på Vesle-Eie. Eieren var «Brugseier G. Maarud i Odalen.» Som anmerkning står det: «Stedet er og har vært ubeboet af Brugseieren, og har ikke været tilsaaet paa lang Tid; men nu har han begyndt at oprydde og saaede Rug om Høsten 1865.»
VESLE-EIE SKOG Justisråd og zahlkasserer JACOB DELL holdt igjen skogen da han solgte garden i 1779. Eiendommene hans ble beslaglagt av kronen i 1784 på grunn av kassemangel. Kronen gav 14. februar 1785 auksjonsskjøte på «plassen Haugen under denne gard med tilliggende skog» (skyld 10% 15p.) for 300 rd. til
General HERMAN VON KROGH. Skogen hadde så samme eiere som Store-Eie heimskog framover og ble i 1839 solgt til
GULBRAND HANSEN MAARUD, som eide gardsbruket på Vesle-Eie fra før. Skogen ble dermed lagt til garden igjen.
SETERSTØA g.nr. 142, br.nr. 1 SØREN SØRENSEN levde ca. 1754-1810, var gift med Tore Hansd., som var født ca. 1758. Barn: Søren, Hans, f 1798. Søren Sørensen fikk skjøte fra eieren av Store-Eie Peder Schøyen i 1795, og boet etter Søren skjøtet i 1881 Seterstøa til sønnen for 2000 kroner.
SØREN SØRENSEN 1796-1881, g m Berte Gulbrandsd. fra Sør-Odal, f ca. 1819. Barn: Søren, Tore, f ca. 1847, g m Kristian Kristensen fra Ramnes i Vestfold, f ca. 1840 (barn: Inge Marie 1875-83, Karl Ludvig, f 1877, g 1897 m Karen Markusd. Bollerud-eie), Gorine, f 1850. Eneste sønn tok over:
SØREN SØRENSEN ca. 1840-1912 var ugift og solgte i 1912 til
HANS CHRISTOFFERSEN fra Sørlibråten, f 1880, g m Martha Grøndahl fra Haga 1882-1955. Barn: Sigurd, f 1904, gift i Oslo, Helge, f 1906, g m Ragnhild Bråten, bor i Oslo, Magnhild, f 1908, g m Birger Hermansen i Oslo, Aslaug, f 1910, g m Ragnar Lund i Oslo, Erling, f 1916, Solveig, f 1920, g m Karsten Sæther i Nord-Odal. MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 7
ANDREAS O. MUNKELIEN fra Land 1824-75, g m Karen Oline Sørensd., f ca. 1823, var landhandler og fikk skjøte på br.nr. 7 i 1865 av G. Maarud. Barn: Olava, f 1860, g 1886 m Olaf Olsen Rotnes, Rønnaug Marie, f 1865, g 1891 m Engelhardt Pedersen Rotnes, Ole 1866-88. Enka dreiv landhandleriet i 1875, og bror og søster til mannen hennes, Martin Nilsen, f 1847, og Inge Alette Olsd., f ca. 1831 (begge f i Land), hjalp henne (se br.nr. 13 og 16). Br.nr. 7 var det første handelsstedet ved Seterstøa.
OLAVA og MARIE ROTNES arvet stedet, og
OLE HANSEN leide det 1902-30. Da solgte
EGIL ROTNES til telegrafist
EINAR JERPSETH. Barn: Aud, Rolf, rektor i Mo i Rana, og ULF JERPSETH, som er eier nå. Han er skogtekniker og almenningsbestyrer i Bjørke i Nannestad. Fra 1942 er det postkontor her.
NEDRE MUNKELIEN g.nr. 142, br.nr. 13 og 16 MARTIN NILSEN MUNKELIEN fra N. Land, f 1847, bygde handelssted her i 1882. Han ble i 1885 g m Maren Andrea Iversd. fra Auli, f 1851. Barn: Nils, f 1886, Ragnhild Alette, f 1888, Inga Maria, f 1890.
Sønnen OLE M. MUNKELIEN tok over i 1905, men eiendommen ble skyldratt fra br.nr. 1 først i 1908. Den ble i 1913 solgt til
EMIL HANSEN fra Nordli, Galterud, Sør-Odal, 1866-1934, dreiv forretning 1902-34, g m Alette. Eugenie Andersd. Diesen fra Mel-Disen i Sør-Odal 1877-1961. Barn: Einar (se neste), Asbjørn, f 1908, g m Solveig Edvardsen, kjøpm. i Strøm-men, Ivar, f 1915, g m Ragnhild Hansen, stasjonsmester på Jømna. Eldste sønn tok over.
EINAR HANSEN, f 1903, g m Martha Hofseth fra Brårud, f 1916. Barn: Else Astrid, f 1937, Einar Odvar, f 1942.
HUSMENN
SVEIN var husmann da han i 1697 fikk sønnen Ole. ELVEN var husmann da kona hans, Kirsti Klemmetsd., døde i 1713, 42 år.
GULBRAND HANSEN døde to år før. Barn: Anne, f 1694, Ole, f 1696, g 1726 m Dorte Gulbrandsd. Fossen, Inger, f 1702. Disse bodde helst i plassen:
BRATSRUD
HANS KRISTENSEN fra Li 1668-1727 fikk kontrakt på denne plassen av Auels Eie sommeren 1707. Hans ble gift i 1706, men navnet på kona blir ikke nevnt. Barn: Erik 1706-07, Gudbrand, f og d 1708, Erik, f og d 1709, Halstein (se neste), Mari 1712-13, Marie, f og d 1714, Dorte, 1715-41, Mari 1717-19, jens 1719-21, Guri, f 1722, >hanne, f 1724. Plassen ble visstnok tatt over av
HOVOL ANDERSEN fra Fuglerud ca. 1693-1741, g 1728 m enke Johanne Jensd. fra Hovi 1684-1742. Barn: Hans, f 1729. En sønn til forrige husm. tok over.
HALSTEIN HANSEN 1710- ca. 62, g 1738 m Else Kristensd. Frogner ca. 1718-82. Barn: Hans, f 1739, Eli 1740-41, Gulbrand, Kristen, f 1743, kom til Funni-eie, g 1768 m Anne Olsd. Bjørke (barn født her: Hans 1773), Johanne 1745-48, Mari, f 1748, Gulbrand, f 1749, kom til Pållia, g m Kari Embretsd. (barn: Hans, f 1774, Anne, f 1777, Embret, f 1781), Amund 1751-51, Eli 1752-52, Marte, f 1753, Johanne, f 1755, Eli 1759-63, Erik, f 1761. Plassen ble tatt over av
JON HÅKENSEN ca. 1723-97, g m Olaug Henriksd. Barn: Goro (se neste), Berte, g m Hans Nilsen i Eiehagen, Henrik, f 1773, Anne Maria, f 1775, tjente på Henni i Udnes i 1797. Jon ble g 2. gang 1777 m Mark Syversd. Funnifossen. Skiftet etter Jon ble gjort opp med 263/ rd. i formue og omtrent det halve i gjeld. Ny i plassen ble en svigersønn:
HÅKEN GUDMUNDSEN, f ca. 1756, g m Goro jonsd., f ca. 1762. Barn: Anne (se neste), Olaug, f ca. 1799. Håken sådde 2 tn. havre på plassen både i 1801 og 1804 og hadde 2 kuer, 2 sauer og 4 geiter sistnevnte år. Avgifta var 4 rd. året. Neste husmann var svigersønnen til Håken:
NILS LARSEN, d 1849, 49 år, g 1823 m Anne Håkensd., f ca. 1797. Barn: Lars (se neste), Dorge Henrikka, f 1828, g 1859 m Lars Jonsen Pålerud i Sør-Odal, Nils, f 1830, g 1857 m Karen Sofia Olsd. Fjuk (far Ole Amundsen), Maren Gorine, f 1834, g 1857 m Ole Andersen Folmo (sønn til Anders Ingelsen Skreks-rud). Nils ble g 2. gang m Karen Marthea Olsd. Folberg-eie. Barn: Andreas (se nedafor), Indiane, f ca. 1843, g 1864 m jern-banemann Calle Svensson Kamperød fra Sverige, Karen, f ca. 1847, g 1870 m Ole Gunerius Olsen fra Eidskog. Embret Larsen Lundberg-eie ble formynder for siste kull barn, og Amund Olsen Folberg-eie ble lagverge for enka. Boet eide husa i 1849. Eieren, enke Kari Schøyen, krevde godtgjort en fjerdedel av taksten for husa, for tømmeret var tatt i skogen uten betaling. Det ble påstått at tømmeret til de eldre bygningene var utvist i skogen. Gulbrand Maarud benektet det og krevde erstatning, især av tømmeret til fjøset (bygd i 1847). Han hadde anmeldt klage til forlikskommisjonen i desember 1848, men så døde Nils Bratsrud. Husa var taksert til 67 spd., og Kari Nilsd. Schøyen ble tilkjent en fjerdedel med unntak av fjøset (10 spd.). Det fikk Gulbrand Maarud en fjerdedel av. Han hadde da skiftet ble avsluttet i 1850, fått høyesterettsdom for at han «ikke er pliktig til å tåle denne hogst i sin skog» (dvs. hogst av tømmer til bygningene på husmannsplassene). Kravet hans på fjøset ble avgjort ved at han fikk kjøpe det for 20 spd. Plassen ble tatt over av sønnen LA. NILSEN, f 1824, g m Elen Nilsd. Barn: Kaja, f 1863, Anette 1864-80, Nils, f 1870. Bror til Lars bodde her noen år:
ANDREAS NILSEN, f ca. 1840, g 1865 m Thea Gulbrandsd. Husmo. Barn: Nils, f 1865, Gulbrand, f 1868. Mor til Thea hette Karen Olsd. Hun var 54 år og bodde her som enke med dattera Indiane (11 år) i 1865. Familien reiste til Amerika ca. 1870. Plassen stod ledig noen år.
ANDREAS AMUNDSEN fra Aurskog kom i 1884 og gikk husmann til han begynte på sliperiet ca. 1900. Plassen ligger nå til garden.
HAGEN HANS NILSEN ca. 1767-1837, g m B
view all 16
Karl Olsen Eie's Timeline
| 1868 |
October 29, 1868
|
Store Eie gård, Store Eieveg, Seterstøa, Nes Municipality, Viken, Norway
|
|
|
November 22, 1868
|
Årnes kirke, Årnes Sokn, Årnes, Nes Municipality, Viken, Norway
|
||
| 1899 |
September 2, 1899
|
Store Eie gård, Store Eieveg, Seterstøa, Nes Municipality, Viken, Norway
|
|
| 1901 |
May 4, 1901
|
Store-Eie gård, Seterstøa, Nes Municipality, Viken, Norway
|
|
| 1902 |
October 26, 1902
|
Store Eie gård, Store Eie vegen, Seterstøa, Nes Municipality, Viken, Norway
|
|
| 1904 |
September 2, 1904
|
Store Eie gård, Store Eieveg, Seterstøa, Nes Municipality, Viken, Norway
|
|
| 1906 |
1906
|
Seterstøa, Viken, Norway
|
|
| 1908 |
May 18, 1908
|
Store-Eie gård, Seterstøa, Nes Municipality, Viken, Norway
|
|
| 1910 |
1910
|
Store-Eie gård, Store-Eie vegen 3, Årnes, Nes Municipality, Viken, 2150, Norway
|