Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Project Tags

view all

Profiles

  • Amalie Sofie Kjellsdatter Suopanki (1842 - 1897)
    Sør-Varanger sokneprestkontor, SATØ/S-1331/H/Ha/L0001kirke: Parish register (official) no. 1, 1863-1872, p. 99 Quick link: Ministerialbok for Sør-Varanger prestegjeld 1863-1872 (2030P), Fødte o...
  • Kjell Larsen (1798 - d.)
    Folketelling 1885 for Naveren, Vadsø, Finnmark: Herman Suopanki (1846, Finland), fisker, jordbruger. Innflyttet: 1867. Amalie Sofie Suopanki (1842, Balsfjord), kone. Henrik Kristian Suopanki (1871...
  • Marthe Johanne Henriksdatter (1816 - bef.1875)
  • Elisabet Bomstad (1775 - 1856)
    Begravde Balsfjord 1856-97 (nr 29):

Balsfjord Locality Project

Genealogy project for Balsfjord, Norway

Balsfjord village projects

No village projects yet.

Regional Locality Projects

Finnmark:
Alta I
Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kola Peninsula: Alakurtti I Apatity I Gadzhiyevo I Kandalaksha I Kildinstroy I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezhdurechye I Molochny I Monchegorsk I Murmansk I Murmashi I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoy I Polyarny I Polyarnye Zori I Pushnoy I Severomorsk I Snezhnogorsk I Teriberka I Tumanny I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidyayevo I Verkhnetulomsky I Zaozyorsk I Zarechensk I Zelenoborsky Lapland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi rural municipality I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå town I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå town I Piteå rural municipality I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Pechenga: Korzunovo I Nikel I Pechenga I Songelsk I Zapolyarny Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland and Karelia

Finland and Karelia project

Introduction to Balsfjord

Balsfjord (Northern Sami: Báhccavuotna or Kven: Paatsivuono) is a municipality in Troms county, Norway. The administrative centre of the municipality is the village of Storsteinnes. Other villages include Mestervik, Mortenhals, and Nordkjosbotn.

The 1,497-square-kilometre (578 sq mi) municipality is the 52nd largest by area out of the 422 municipalities in Norway. Balsfjord is the 185th most populous municipality in Norway with a population of 5,685. The municipality's population density is 3.9 inhabitants per square kilometre (10/sq mi) and its population has increased by 2.1% over the last decade.

The municipality surrounds two fjords: Malangen and Balsfjorden, surrounded by comparatively rich farmlands under majestic peaks including the southern end of the Lyngen Alps.

General information

Balsfjord was originally a part of the great Tromsøe landdistrikt municipality, but it was separated from this in 1860 to form its own municipality. Balsfjord had an initial population of 3,610. On 1 January 1871, the northwestern part of the municipality (population: 1,425) was separated from it to create the new Malangen Municipality. This left Balsfjord with 2,255 inhabitants. On 1 January 1875, a part of Lyngen Municipality (population: 7) was transferred to Balsfjord. On 1 January 1905, a part of Balsfjord (population: 5) was transferred to Målselv Municipality.

During the 1960s, there were many municipal mergers across Norway due to the work of the Schei Committee. On 1 January 1964, most of Balsfjord Municipality was merged with most of neighboring Malangen municipality to form a new, larger municipality of Balsfjord (population: 6,993). Also on that day, the Skogli ved Heia area (population: 2) was transferred to the neighboring Målselv Municipality and the uninhabited Elvebakken farm was transferred to the neighboring Storfjord Municipality. On 1 January 1966, the Sørelvmo area of Balsfjord (population: 131) was transferred to Målselv Municipality.

Name

The municipality is named after the local fjord: Balsfjorden (Northern Sami: Báhccavuotna). The meaning of the first element is uncertain, but is likely associated with the Norse god Baldr or the Old Norse word bals meaning lump.

Coat of arms

The coat of arms is from modern times; they were granted on 21 November 1986. The arms show a yellow plough on a red background. This symbolizes the fact that the main source of income in the municipality is agriculture. The plough also symbolizes that the municipality is at the northernmost border on which grain can be grown in Norway.

Churches

The Church of Norway has two parishes (sokn) within the municipality of Balsfjord. It is part of the Indre Troms prosti (deanery) in the Diocese of Nord-Hålogaland.

History

The Sami people were the original inhabitants of the area, but around 1800 new settlers came from Finland, from the coast, and from Southern Norway, and today very few traces of Sami culture survive. From the 18th century until the 20th century, trappers from Balsfjord were active in the Arctic, hunting in areas from Greenland to Novaya Zemlya.

Mindekirken movement

According to the book Tromsø City History (Norwegian: Tromsø by Histori) written by Nils Andreas Ytreberg (1896–1987) (published in Norwegian), during the mid-19th century, Balsfjord became the religious home of a group of "mindekirken" or "freechurch dissenters" who split from the state church parish in Tromsø. The mindekirken movement in the Troms region was led by the seminary student, Johannes Andreas Johannessen Bomstad (born at Balsfjord on 23 August 1821), who split from the state church at the age of 28, under the leadership of the first Norwegian mindekirken movement leader, Rev. Lammers from Oslo. In 1856, Bomstad and his original followers established their own church which they called the "Free Apostolic Christian Church" in Balsfjord.

"Rev. Bomstad" and his followers were said to have struggled and protested against the Tromsø state church minister and the Troms Bishop's religious rulings, eventually leading to a riot in the town of Tromsø, when state-church members yelled at Bomstad and his fellow dissenters to "go back to Kautokeino (A small village in the most northern districts of Norway)". In 1862, Bomstad led a group of "mindekirken colonists" to America, traveling first to Bergen, where they sailed in mid-May 1862 aboard the Sleipner, arriving at the inland port of Chicago, Illinois on 2 August 1862. Their voyage was also noteworthy as the first transatlantic voyage sailing directly from Europe to the port of Chicago (other previous transoceanic ships disembarked first at Quebec, Canada.) After arriving in Chicago, the mindekirken colonists traveled overland to the area of St. Peter, Minnesota, where they remained during the "Dakota War of 1862".

Rev. Bomstad left St. Peter traveling by mule to Kandiyohi County, Minnesota, where near the east bank of a lake (previously called "Lake Lillian"), he became the founding father of Lake Lillian, Minnesota in May 1864 (one hour ahead of the town's next settler, Mr. O.E. Hart, previously of New York). After staking his original claim, a month later on 3 June 1864, Rev. Bomstad led the rest of the colonists from St. Peter to their new settlement at Lake Lillian, where they built dugout shelters to live in that first year (on the site later occupied by the First M.E. Methodist Church of Lake Lillian.) A few months later he and his family finished building and moved into their log cabin home.

[https://en.wikipedia.org/wiki/Balsfjord]

[]= Balsfjords lokalitetsprosjekt =

Slektsforskningsprosjekt for Balsfjord.

Balsfjords landsbyprosjekter

Ingen byprosjekt ennå.

Regionale lokalitetsprosjekter

Finnmark:
Alta I
Berlevåg I
Båtsfjord I
Gamvik I
Hammerfest I
Hasvik I
Karasjok I
Kautokeino I
Kvalsund I
Lebesby I
Loppa I
Måsøy I
Nesseby I
Nordkapp I
Nord-Varanger I
Polmak I
Porsanger I
Sør-Varanger I
Sørøysund I
Talvik I
Tana I
Vadsø I
Vardø
Kolahalvøya:
Alakurtti I
Apatity I
Gadzjijevo I
Kandalaksja I
Kildinstroi I
Kirovsk I
Kola I
Kovdor I
Lovozero I
Mezjduretsje I
Molotsjnyi I
Montsjegorsk I
Murmansk I
Murmasji I
Notozero I
Olenegorsk I
Ostrovnoj I
Poljarnyj I
Poljarnye Zori I
Pusjnoj I
Severomorsk I
Snezjnogorsk I
Teriberka I
Tumannyj I
Tuloma I
Umba I
Ura-Guba I
Varzuga I
Vidjajevo I
Verhnetulomskij I
Zaoziorsk I
Zaretsjensk I
Zelenoborskij
Lappland:
Alatornio I
Enontekiö I
Inari I
Karunki I
Kemi I
Kemijärvi I
Kemi landkommune I
Kittilä I
Kolari I
Muonio I
Pelkosenniemi I
Pello I
Posio I
Ranua I
Rovaniemi I
Salla I
Savukoski I
Simo I
Sodankylä I
Tervola I
Tornio I
Turtola I
Utsjoki I
Ylitornio I
Norrbotten:
Arjeplog I
Arvidsjaur I
Boden I
Edefors I
Gällivare I
Haparanda I
Hietaniemi I
Hortlax I
Jokkmokk I
Jukkasjärvi I
Junosuando I
Karesuando I
Karl Gustav-Karungi I
Kiruna I
Korpilombolo I
Luleå stad I
Nederkalix I
Nederluleå I
Nedertorneå I
Norrfjärden I
Pajala I
Piteå stad I
Piteå landkommune I
Råneå I
Tärendö I
Töre I
Älvsbyn I
Överkalix I
Överluleå I
Övertorneå I
Petsjenga:
Korzunovo I
Nikel I
Petsjenga
Songelsk I
Zapoljarnyj
Troms:
Andørja I
Astafjord I
Balsfjord I
Bardu I
Berg I
Bjarkøy I
Dyrøy I
Gratangen I
Harstad I
Helgøy I
Hillesøy I
Ibestad I
Karlsøy I
Kvæfjord I
Kvænangen I
Kåfjord I
Lavangen I
Lenvik I
Lyngen I
Malangen I
Målselv I
Nordreisa I
Salangen I
Sandtorg I
Skjervøy I
Skånland I
Storfjord I
Sørreisa I
Torsken I
Tranøy I
Tromsø I
Tromsøysund I
Trondenes I
Ullsfjorden I
Øverbygd

Finland og Karelen

Finland og Karelen -prosjekt

Introduksjon til Balsfjord

Balsfjord kommune (nordsamisk: Báhccavuona suohkan, kvensk: Paatsivuonon komuuni) ligger i Troms fylke. Den grenser i nord til Tromsø, i øst til Storfjord, i sør til Målselv, og over fjordene i vest til Lenvik. Kommunen ligger på begge sider av Balsfjorden. Det meste av Malangshalvøya hører til kommunen. I sørøst strekker den seg nesten til svenskegrensen, med Sagelvas dalføre. Videre Langdalen, Balsfjordeidet og Tamokdalen i sørøst.

Balsfjord er en del av Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Sammen med Karlsøy og Tromsø er man med i Tromsø-områdets regionråd. I Den norske kirke tilsvarer soknet Balsfjord/Malangen, i Indre Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme), Balsfjord kommune.

Historie

Det er helleristninger (2500-4000 gamle) ved Balsfjord kirke på Tennes, (bygd 1856). Ved botnen av Nordfjorden, i Malangen, finnes også et cirka 3000 år gammelt helleristningsfelt.

Kommunen ble opprettet som kommune 1860. Seinere ble Malangen skilt ut (1871), og så var det noe mindre grensejusteringer mot Lyngen (1875) og Målselv (1904). 1964 ble Balsfjord og Malangen, unntatt områdene vest for Aursfjorden og rundt fjordbotnen, slått sammen. Sine nåværende grenser fikk Balsfjorden 1966 da Sørelvmo-området ble overført til Målselv kommune.

Geografi

Kommunen er dominert av de to fjordene Balsfjorden og Malangen. Rundt fjordene er slake, fruktbare lier som gir gode forhold for jordbruk. De sørlige delen av kommunen, mot Målselv, har mange store vatn: Sagelvvatnet, Josefvatnet, Indre og Ytre Fiskelausvatnet, Takvatnet og Fjellfrøsvatnet. Østover fører Balsfjordeidet over til Storfjord. Nord for dette eidet ligger de sørligste fjellene i Lyngsalpan hvor den 1 505 meter høye Piggtinden står på grensepunktet mellom Balsfjord, Tromsø og Storfjord kommuner. Helt i sørøst ligger Tamokdalen, omkranset av de massive fjellene som er karakteristisk for Indre Troms.

Malangen i den vestlige delen av kommunen var egen kommune fram til 1964.

Det høyeste fjellet i Balsfjord er Rostafjellet (1 590 moh), tett etterfulgt av Vassdalsfjellet (1 587 moh), Lille Russetinden (1 527 moh) og Rasmustinden (1 224 moh).

E6 og E8 går gjennom kommunen, og de to europaveiene møtes på Nordkjosbotn.

Bosetning

Per 1. januar 2017 har kommunen et befolkningsantall på 5 685. 70% av befolkningen bor rundt innerst del av Balsfjorden, og de daler og eier som ligger der. Her ligger også kommunens to tettsteder: Nordkjosbotn (464 innbyggere), som er et viktig trafikknutepunkt med videregående skole, og kommunesenteret Storsteinnes (1076 innbyggere), som blant annet huser Midt-Troms Museums naturhistoriske avdeling, Balsfjord Fjordmuseum og våtmarkssenter.

[https://no.wikipedia.org/wiki/Balsfjord] https://www.mtmu.no/museer/temamuseer/balsfjord-fjordmuseum/

Paatsivuonon paikkakuntaprojekti

Paatsivuonon sukututkimusprojekti.

Rekisteröidy paikkakuntaprojektin lisäksi suurempaan kokonaisuuteen, koko Suomen ja Karjalan sukupuuta rakentavaan Suomi ja Karjala -projektiin, sekä soveltuviin kyläprojekteihin (lista alla). Projekteihin liittyminen: kullakin projektisivulla klikkaa Toiminnot > Liity projektiin.

Paatsivuonon kyläprojekteja

Ei vielä kyläprojekteja.

Alueen paikkakuntaprojekteja

Finnmark:
Alattio I
Etelä-Varanki I
Gamvik I
Hammerfest I
Hasviika I
Kaarasjoki I
Kappa I
Koutokeino I
Lappea I
Lebespyy I
Moseija I
Paattivuono I
Pohjois-Varanki I
Porsanki I
Pulmanki I
Päärlyvooki I
Sørøysund I
Talmulahti I
Teno I
Uuniemi I
Valasnuora I
Vesisaari I
Vuoreija
Kuolan niemimaa:
Alakurtti I
Apatiitti I
Gadžijevo I
Hiipinä I
Kantalahti I
Kildinstroi I
Koutero I
Kuola I
Luujärvi I
Mežduretšje I
Molotšnyi I
Montšegorsk I
Murmansk I
Murmaši I
Nuorttijärvi I
Olenegorsk I
Ostrovnoi I
Poljarnyi I
Poljarnyje Zori I
Pušnoi I
Severomorsk I
Snežnogorsk I
Tumannyi I
Turjanperä I
Tuuloma I
Umpi I
Uura I
Varzuga I
Vidjajevo I
Ylä-Tuuloma I
Zaozjorsk I
Zaretšensk I
Zelenoborski
Lappi:
Alatornio I
Enontekiö I
Inari I
Karunki I
Kemi I
Kemijärvi I
Kemin maaseurakunta I
Kittilä I
Kolari I
Muonio I
Pelkosenniemi I
Pello I
Posio I
Ranua I
Rovaniemi I
Salla I
Savukoski I
Simo I
Sodankylä I
Tervola I
Tornio I
Turtola I
Utsjoki I
Ylitornio I
Norrbotten:
Alakainuu I
Alaluulaja I
Alatornio I
Arjeplog I
Arvidsjaur I
Boden I
Edefors I
Haaparanta I
Hietaniemi I
Hurttalahti I
Jokimukka I
Jukkasjärvi I
Junosuvanto I
Jällivaara I
Kaaresuvanto I
Karl Gustav-Karunki I
Kiiruna I
Korpilompolo I
Luulajan kaupunki I
Norrfjärden I
Pajala I
Piitimen kaupunki I
Piitimen maalaiskunta I
Rauna I
Täräntö I
Töre I
Ylikainuu I
Yliluulaja I
Ylitornio I
Älvsbyn I
Petsamo:
Korzunovo I
Nikkeli I
Petsamo I
Suonikylä I
Zapoljarnyi
Tromssa:
Andørja I
Astafjord I
Berg I
Bjarkøy I
Dyrøy I
Gratangen I
Harstad I
Helgøy I
Hillesøy I
Ibestad I
Kaivuono I
Kalsa I
Kierua I
Kvæfjord I
Lavangen I
Lenvik I
Malankivuono I
Moskivuono I
Målselv I
Naavuono I
Omasvuono I
Paatsivuono I
Perttula I
Raisi I
Raisivuono I
Salangen I
Sandtorg I
Skånland I
Torsken I
Tranøy I
Tromssa I
Tromsøysund I
Trondenes I
Yykeä I
Øverbygd

Suuremmat kokonaisuudet

Suomi ja Karjala -projekti

Johdanto Paatsivuonoon

Paatsivuono (norj. Balsfjord, pohjoissaameksi Báhccavuotna) on kunta Tromssan läänissä Pohjois-Norjassa. Paatsivuonon kunta sijoittuu kahden, jyrkkien vuorten reunustaman vuonon ympäristöön, Paatsivuonon ja Malankivuonon. Alueella on maataloutta. Tammikuussa 2013 tehdyn väestönlaskennan mukaan kunnassa oli 5 562 asukasta. Kunnan hallinnollinen keskus on Storsteinnes, jossa 890 asukasta. Toinen tärkeä taajama on Nordkjosbotn.

Paikallinen Storsteinnes-meijeri valmistaa ruskeaa norjalaista juustoa sekä Balsfjord-vuohenmaitojuustoa.

Historia

Alueen ensimmäiset asukkaat olivat saamelaisia. Alueelle saapui uudisasukkaita Etelä-Norjasta sekä myös Suomesta.

Malankivuonon rannalla sijaitseva kunnan länsiosa muodosti aiemmin itsenäisen Malangenin kunnan, joka liitettiin Paatsivuonoon vuonna 1964.

[https://fi.wikipedia.org/wiki/Paatsivuono]