Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Project Tags

view all

Profiles

Vadsø Locality Project

Genealogy project for Vadsø, Norway

Vadsø village projects

No village projects yet.

Regional Locality Projects

Finnmark: Alta I Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kola Peninsula: Alakurtti I Apatity I Gadzhiyevo I Kandalaksha I Kildinstroy I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezhdurechye I Molochny I Monchegorsk I Murmansk I Murmashi I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoy I Polyarny I Polyarnye Zori I Pushnoy I Severomorsk I Snezhnogorsk I Teriberka I Tumanny I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidyayevo I Verkhnetulomsky I Zaozyorsk I Zarechensk I Zelenoborsky Lapland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi rural municipality I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå town I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå town I Piteå rural municipality I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Pechenga: Korzunovo I Nikel I Pechenga I Songelsk I Zapolyarny Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland and Karelia

Finland and Karelia project

Introduction to Vadsø

Vadsø [²vɑdsøː] (Northern Sami: Čáhcesuolu; Kven: Vesisaari) is a municipality in Finnmark County, Norway. The administrative centre of the municipality is the town of Vadsø, which is also the administrative centre of Finnmark county. Other settlements in Vadsø include Ekkerøy, Kiby, Krampenes, Skallelv, Valen, and Vestre Jakobselv.

The 1,258-square-kilometre (486 sq mi) municipality is the 77th largest by area out of the 422 municipalities in Norway. Vadsø is the 169th most populous municipality in Norway with a population of 6,154. The municipality's population density is 5 inhabitants per square kilometre (13/sq mi) and its population has increased by 0.5% over the last decade.

General information

The village of Vadsø was granted town status in 1833. In 1838, the town of Vadsø and the entire rural district surrounding the Varangerfjorden were established as the new municipality of Vadsø (see formannskapsdistrikt). The law required that all towns should be separated from their rural districts, but because of a low population and very few voters, this was impossible to carry out for the municipality of Vadsø in 1838. (This was also true in the towns of Hammerfest and Vardø.)

In 1839, the western district (population: 598) was separated to become the new municipality of Nesseby. This left Vadsø with 388 residents. In 1858, Vadsø municipality changed again: Nesseby Municipality (population: 706) was merged back into Vadsø and the district of Vadsø located south of the Varangerfjorden (population: 1,171) was separated to form the new municipality of Sør-Varanger. This change resulted in a population of 2,050 in Vadsø municipality. In 1864, the western district of Nesseby (population: 866) was separated into a separate municipality once again, leaving Vadsø with 1,367 residents.

On 1 January 1894, the rest of the rural district (population: 1,296) surrounding the town of Vadsø was separated to form the new municipality of Nord-Varanger. This left just the town of Vadsø remaining in the municipality of Vadsø which now had 1,114 residents. During the 1960s, there were many municipal mergers across Norway due to the work of the Schei Committee. On 1 January 1964, the municipality of Nord-Varanger (population: 1,587) was merged with the town of Vadsø (population: 3,353) to form the present-day Vadsø Municipality.

Name

The municipality is named after the town of Vadsø. The name of the town comes from the island Vadsøya, since that was the original townsite. The Old Norse form of the name was Vatnsøy. The first element is the genitive case of vatn which means "water" and the last element is øy which means "island". Therefore, the meaning of the name is "the island with drinking water".

Coat of arms

The coat of arms is from modern times; they were granted on 20 February 1976. The arms show the head of a reindeer stag in silver on a red background. The reindeer is the main domestic animal in the municipality and thus of great economic importance.[5] [6]

Vadsø Church

The Church of Norway has one parish (sokn) within the municipality of Vadsø. It is part of the Varanger prosti (deanery) in the Diocese of Nord-Hålogaland.

History

In the 16th century, the settlement of Vadsø consisted of a fishing village and the old Vadsø Church, located on the island of Vadsøya. The settlement later moved to the mainland. Pomor trade led Vadsø to be a major trading centre in this part of Norway. Township privilege was granted in 1833, and soon settlers came from Finland and the northern part of Sweden, which suffered from famine.

Finnish was rapidly becoming the language of the majority, and this continued for decades. As of 2016, Finnish is still spoken in some households. During the occupation of Norway by Nazi Germany, Vadsø suffered several air raids from the Soviet Union, which bombed German troops. However, there are, unlike most places in Finnmark, a number of 19th century wooden houses preserved close to the city centre, notably the house of Esbensen, built by a Norwegian, and the house of Tuomainen, built by a Finn. On the island of Vadsøya is the airship mast used by Umberto Nobile and Roald Amundsen for their expedition over the North Pole with the airship Norge in 1926, and used again on Nobile's flight with the airship Italia in 1928.

Geography

The municipality of Vadsø forms the southern coast of the Varanger Peninsula, which is largely covered by birch forests on this more sheltered side (as opposed to the northern side). The Varangerfjorden flows along the southern coast of the municipality and the river Jakobselva runs along the western border of Vadsø. The small islands of Lille Ekkerøy and Vadsøya lie in the Varangerfjorden. The Varangerhalvøya National Park lies in a large part of the interior parts of the municipality.[4] The "midnight sun" is above the horizon from 17 May to 28 July (73 days), and the period with continuous daylight lasts a bit longer, polar night from 25 November to 17 January (54 days).

[https://en.wikipedia.org/wiki/Vads%C3%B8]

Vadsøs lokalitetsprosjekt

Slektsforskningsprosjekt for Vadsø.

Vadsøs landsbyprosjekter

Ingen byprosjekt ennå.

Regionale lokalitetsprosjekter

Finnmark: Alta I Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kolahalvøya: Alakurtti I Apatity I Gadzjijevo I Kandalaksja I Kildinstroi I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezjduretsje I Molotsjnyi I Montsjegorsk I Murmansk I Murmasji I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoj I Poljarnyj I Poljarnye Zori I Pusjnoj I Severomorsk I Snezjnogorsk I Teriberka I Tumannyj I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidjajevo I Verhnetulomskij I Zaoziorsk I Zaretsjensk I Zelenoborskij Lappland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi landkommune I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå stad I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå stad I Piteå landkommune I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Petsjenga: Korzunovo I Nikel I Petsjenga Songelsk I Zapoljarnyj Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland og Karelen

Finland og Karelen -prosjekt

Introduksjon til Vadsø

Vadsø kommune (nordsamisk: Čáhcesuolu gielda, kvensk: Vesisaaren komuuni) er en kommune som ligger i det østlige Finnmark på sørsiden av Varangerhalvøya. Den grenser i nord til Båtsfjord, i nordøst til Vardø og i vest til Tana og Nesseby, og møter Berlevåg i ett punkt i nordvest. Sør for Varangerfjorden ligger Sør-Varanger kommune. Foruten byen og administrasjonssenteret Vadsø, dekker kommunen tettstedet Vestre Jakobselv samt Kariel i vest, og Kiby, Golnes, Ekkerøy, Krampenes og Skallelv i øst. Det meste av vidda innenfor kysten er vernet som Varangerhalvøya nasjonalpark. Kommunens høyeste punkt er Skipskjølen (633,8 moh.), som også danner grensepunkt mot Båtsfjord kommune.

Vadsø har hatt bystatus siden 1833, og byen er administrasjonssentrum i Finnmark.

Geografi

Vadsø kommune ligger på Varangerhalvøya hvor man har lett tilgang til godt rypeterreng og fiske etter laks og ørret. Varangerfjorden er rik på fiskeslag som torsk, sei, hyse, steinbit og laks, og dessuten på kongekrabbe.

Opprinnelig omfattet Vadsø hele landet rundt Varangerfjorden, men Nesseby (med Polmak) ble skilt ut i 1839 og Sør-Varanger i 1858. Fra 1894 til 1964 var den nåværende kommunen dessuten delt i bykommunen Vadsø og herredskommunen Nord-Varanger.

Byen Vadsø har hatt betydelig innvandring fra Finland på 1800-tallet, og datidens innvandring kan tydelig sees idag gjennom den finske kultur og en rekke finske etternavn blant innbyggerne. På grunn av den betydelige innvandringen fra Finland, betegner mange Vadsø som «kvenhovedstaden». Etter år 2000 har byen igjen fått en stor innvandrerandel. I 2017 utgjorde den 18% av befolkningen.

Det bor 5 064 innbyggere i Vadsø by og vel 1 000 spredt i stedene øst og vest for byen hvor tettstedet Vestre Jakobselv er det største med 537 innbyggere per 1. januar 2017.

Historie

Vadsø «var på Gustav Vasas tid (1523-1560) et svensk fiskevær». «(...) på et eller annet tidspunkt ble de kongelige fiskerne kastet ut av Vadsø. Dette fremgår klart av en rapport fra 1607» «allerede høsten 1608 var svenskene igjen jaget bort fra øya».

Den 17. mai 1934 ble Finnmark kringkaster åpnet i Vadsø.

Reisemuligheter

Vadsø by har hurtigruteanløp. Den ankommer Vadsø syv dager i uken stort sett hele året. Huritgruten ankommer Vadsø kun på Nordgående rute, dette er den eneste havnen som kun har anløp i en retning.

Vadsø lufthavn ligger i Kiby, like øst for byen. Widerøe flyr til Tromsø, Alta og Kirkenes hvor Widerøe korresponderer med SAS. I tillegg er daglige avganger til Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg og Hammerfest.

Europavei 75 går gjennom Vadsø, østover kan man kjøre til Vardø. Vestover går E75 til Varangerbotn hvor man kan kjøre sørøst på Europavei 6 mot Kirkenes eller Russland eller vestover mot Finland eller Indre-Finnmark.

I sentrum av Vadsø, på Store Vadsøya, 250 m fra hurtigrutekaia ligger hotellet Vadsø Fjordhotell. Vennskapsbyer:

  • Kemijärvi, Finland
  • Murmansk, Russland (30.4.1973)

Kultur

  • Varangerfestivalen er en blues- og jazzfestival som arrangeres hvert år i begynnelsen av august, alltid i uke 32.
  • Kongekrabbefestivalen Polar spectacle ble første gang arrangert i byen i 2004, og arrangeres årlig i oktober, den ble besluttet nedlagt i 2016 etter lengre tids underskudd[10]. Næringslivet i Vadsø har gått sammen om å arrangere Oktoberfestivalen for å beholde et større arrangement i byen på høsten.
  • Vadsø har flere idrettslag bla: Vadsø turn, IL Norild, Vadsø Svømmeklubb og Vadsø Skiklubb
  • Vadsø har også Varanger Arctic Kite Enduro
  • Vadsø Museum-Ruija kvenmuseum er ansvarsmuseum for kvensk historie og for lokalhistorie i Vadsøområdet.

[https://no.wikipedia.org/wiki/Vads%C3%B8]

Vesisaaren paikkakuntaprojekti

Vesisaaren sukututkimusprojekti.

Rekisteröidy paikkakuntaprojektin lisäksi suurempaan kokonaisuuteen, koko Suomen ja Karjalan sukupuuta rakentavaan Suomi ja Karjala -projektiin, sekä soveltuviin kyläprojekteihin (lista alla). Projekteihin liittyminen: kullakin projektisivulla klikkaa Toiminnot > Liity projektiin.

Vesisaaren kyläprojekteja

Ei vielä kyläprojekteja.

Alueen paikkakuntaprojekteja

Finnmark: Alattio I Etelä-Varanki I Gamvik I Hammerfest I Hasviika I Kaarasjoki I Kappa I Koutokeino I Lappea I Lebespyy I Moseija I Paattivuono I Pohjois-Varanki I Porsanki I Pulmanki I Päärlyvooki I Sørøysund I Talmulahti I Teno I Uuniemi I Valasnuora I Vesisaari I Vuoreija Kuolan niemimaa: Alakurtti I Apatiitti I Gadžijevo I Hiipinä I Kantalahti I Kildinstroi I Koutero I Kuola I Luujärvi I Mežduretšje I Molotšnyi I Montšegorsk I Murmansk I Murmaši I Nuorttijärvi I Olenegorsk I Ostrovnoi I Poljarnyi I Poljarnyje Zori I Pušnoi I Severomorsk I Snežnogorsk I Tumannyi I Turjanperä I Tuuloma I Umpi I Uura I Varzuga I Vidjajevo I Ylä-Tuuloma I Zaozjorsk I Zaretšensk I Zelenoborski Lappi: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemin maaseurakunta I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Alakainuu I Alaluulaja I Alatornio I Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Haaparanta I Hietaniemi I Hurttalahti I Jokimukka I Jukkasjärvi I Junosuvanto I Jällivaara I Kaaresuvanto I Karl Gustav-Karunki I Kiiruna I Korpilompolo I Luulajan kaupunki I Norrfjärden I Pajala I Piitimen kaupunki I Piitimen maalaiskunta I Rauna I Täräntö I Töre I Ylikainuu I Yliluulaja I Ylitornio I Älvsbyn I Petsamo: Korzunovo I Nikkeli I Petsamo I Suonikylä I Zapoljarnyi Tromssa: Andørja I Astafjord I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Kaivuono I Kalsa I Kierua I Kvæfjord I Lavangen I Lenvik I Malankivuono I Moskivuono I Målselv I Naavuono I Omasvuono I Paatsivuono I Perttula I Raisi I Raisivuono I Salangen I Sandtorg I Skånland I Torsken I Tranøy I Tromssa I Tromsøysund I Trondenes I Yykeä I Øverbygd

Suuremmat kokonaisuudet

Suomi ja Karjala -projekti

Johdanto Vesisaareen

Vesisaari (norj. Vadsø, pohjoissaameksi Čáhcesuolu, kveeniksi Vesisaari) on kunta ja sen keskustaajamana toimiva kaupunki Pohjois-Norjassa Finnmarkin läänin itäosassa. Asukkaista noin 5 000 asuu kaupungissa. Vesisaari on Finnmarkin läänin hallinnollinen keskus.

Vesisaari sijaitsee Varanginvuonon pohjoisrannalla. Se rajoittuu lännessä Uuniemen ja Tenon, luoteessa Berlevågin, pohjoisessa Båtsfjordin ja koillisessa Vuoreijan kuntiin, sekä etelässä Varanginvuonoon. Varanginvuonon eteläpuolella on Etelä-Varanki.

Kunnan asutuskeskuksia ovat itse Vesisaaren kaupungin ohella Vestre Jakobselv (Annijoki) ja Kariel sen länsipuolella sekä Kiby, Golnes, Ekkerøy, Krapenes ja Skallelv sen itäpuolella. Vesisaari on kauppa- ja kalastuskeskus, jossa on säilyketeollisuutta ja virvoitusjuomatehdas.

Vesisaaressa toimii Norjan radion, NRK:n, Finnmarkin aluetoimitus ja siellä ilmestyy kuusipäiväinen Finnmarken-sanomalehti sekä Varangeren-viikkolehti. Vesisaari on Hurtigrutenin satama ja Vesisaaren lentoasema sijaitsee Kibyssä kaupungin itäpuolella. Kaupungin läpi kulkee eurooppatie E75. Kaupungissa toimii myös Vesisaaren museo - Ruijan kveenimuseo (norj. Vadsø museum-Ruija kvenmuseum), joka on kveenikulttuurin vastuumuseo Norjassa.

Vesisaari on Kemijärven ja Murmanskin ystävyyskaupunki.

Historia

Vesisaari sai kaupunkioikeudet vuonna 1883.

1800-luvulla Vesisaareen muutti suuri määrä suomalaisia, ja vuosisadan vaihtuessa yli puolet sen väestöstä oli suomenkielisiä kveenejä. Nykyisin väestö on melkein kokonaan norjalaistunut. Vesisaaressa on nykyään nähtävillä kolmikieliset nimikyltit.

Vuoden 1964 alusta Vesisaareen liitettiin entinen Pohjois-Varangin kunta (Nord-Varanger).

Paikannimiä

Vestre Jakobselv (Annijoki), Ekkerøy (Ekreija), Hamningberg, Høvik (Heviika), Skallelv (Kallijoki), Skallenes (Kalliniemi), Kariel (Karieli), Krampenes (Kramppinen), Skullnes (Kullaselva), Kiby (Kyypi, Kyyppi), Nyhamn (Nyyhamina), Salttjern (Salttijärvi), Prestelv (Sisäjoki), Indre Kvenby (Sisäpää), Tomaselv (Turvejoki), Ytre Kvenby (Ulkojoki).

[https://fi.wikipedia.org/wiki/Vesisaari]