Vardø Locality Project

Genealogy project for Vardø, Norway

Vardø village projects

No village projects yet.

Regional Locality Projects

Finnmark:
Alta I
Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kola Peninsula: Alakurtti I Apatity I Gadzhiyevo I Kandalaksha I Kildinstroy I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezhdurechye I Molochny I Monchegorsk I Murmansk I Murmashi I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoy I Polyarny I Polyarnye Zori I Pushnoy I Severomorsk I Snezhnogorsk I Teriberka I Tumanny I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidyayevo I Verkhnetulomsky I Zaozyorsk I Zarechensk I Zelenoborsky Lapland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi rural municipality I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå town I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå town I Piteå rural municipality I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Pechenga: Korzunovo I Nikel I Pechenga I Songelsk I Zapolyarny Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland and Karelia

Finland and Karelia project

Introduction to Vardø

Vardø (also Finnish: Vuoreija, Kven: Vuorea, Northern Sami: Várggát) is a municipality in Finnmark county in the extreme northeastern part of Norway. The administrative centre of the municipality is the town of Vardø. Two of the larger villages in the municipality are Kiberg and Svartnes.

The 601-square-kilometre (232 sq mi) municipality is the 186th largest by area out of the 422 municipalities in Norway. Vardø is the 322nd most populous municipality in Norway with a population of 2,104. The municipality's population density is 3.6 inhabitants per square kilometre (9.3/sq mi) and its population has decreased by 8% over the last decade.

General information

The town of Vardø and the rural district around it was established as a municipality on 1 January 1838 (see formannskapsdistrikt). The law required that all towns should be separated from their rural districts, but because of a low population and very few voters, this was impossible to carry out for Vardø in 1838. (See also Hammerfest and Vadsø.) The rural district of Vardø (Vardø landdistrikt, which was renamed Båtsfjord in 1957) was officially separated from the town of Vardø in 1868. During the 1960s, there were many municipal mergers across Norway due to the work of the Schei Committee. On 1 January 1964, the eastern part of Båtsfjord was merged with the town of Vardø to create today's Vardø Municipality.

Name

The Old Norse form of the name was Vargøy. The first element is vargr which means "wolf" and the last element is øy which means "island". The first element was later replaced (around 1500) with varða which means "cairn". Historically, the name was spelled Vardöe.[4][5]

Coat of arms

The Coat of arms date back to 1898. Its borders are drawn using the national colours: red, white, and blue. The border frames the shield, and the centre field shows a complex scene incorporating a sunrise with rays, two fishing boats with crews, the sea with waves, and a large cod. In the chief we find the year of the town's foundation, 1789, together with the words "Vardöensis Insignia Urbis", meaning "the seal of the town of Vardø". In the lower part of the arms, we find the town motto: "Cedant Tenebræ Soli", meaning "Darkness shall give way to the sun."This is a high resolution version of the coat of arms.

Churches

The Church of Norway has one parish (sokn) within the municipality of Vardø. It is part of the Varanger prosti (deanery) in the Diocese of Nord-Hålogaland.

History

Vardø has a long settlement history before it was granted status as a town in 1789. Several stone-age sites as well as sites dating from the Sami Iron Age are known on the island. In the Medieval period, Vardø's importance grew as a result of it being the easternmost stronghold of the then-expanding Norwegian royal power. A church was built in Vardø in 1307, and the first fortress was established at about the same time. Thick cultural layers in the southeastern part of the town, Østervågen, document continuous habitation in this area reaching back at least some 800 years.

Even if the presence of the fortress and king's bailiff gave Vardø a certain degree of permanence and stability not experienced by other fishing communities in Finnmark, the town's size and importance waxed and waned with the changing fortunes of the fisheries. In the mid-16th century Vardø had a population of 400 to 500 people. By 1789, however, it had reduced to about 100.

In the 17th century, Vardø was the center of a great number of witchcraft trials. More than 90 persons, Norwegian and Sami, were given death sentences.

After 1850, the town saw a marked expansion. The fisheries grew in importance, and so did the Pomor trade with Russia's White Sea region. In 1850 the population reached 400, and in 1910 it passed 3 000.

During World War II, with Norway occupied by the German Wehrmacht, Vardø was heavily bombed by Allied, mostly Russian forces. Most of the town center was destroyed, and the population was evacuated. After the war, the city center was completely reconstructed. However, older, traditional houses survived in the periphery, such as in the old town in Østervågen.

As of 2017, the fishing industry had collapsed. From 1995 to 2017, the population shrunk by 50 percent to 2,100 people. In May 2017 work to lay a new electric cable from the Norwegian mainland to the island began. The additional electricity is needed to power an American-funded radar system located about 40 miles from Russia's Kola Peninsula, a territory studded with high-security naval bases and restricted military zones. The secrecy surrounding the radar systems has spawned fears that officials are covering up health hazards and other possible dangers. The electromagnetic pulses emitted by the current radar system interfere with television and radio reception and have been blamed by some residents for a rash of miscarriages and cancer cases in a civilian district next to the fenced-in security zone.[8]

The town was selected as the millennium site for Finnmark county.

Geography

Vardø is the easternmost town in Norway and the Nordic countries, located at 31°E, which is east of Saint Petersburg, Kiev and Istanbul. The eastern part of Finnmark is in the same time zone as the rest of the country, even if it is more than an hour at odds with daylight hours. The town itself is on the island of Vardøya, but the municipality includes significant area on the mainland of the Varanger Peninsula, including part of the Varangerhalvøya National Park in the southwest.

The mountain Domen lies on the shore of the Varanger Peninsula. South of that mountain lies the small Kibergsneset peninsula where the village of Kiberg is located. The town lies on the island of Vardøya, which is surrounded by a few smaller islands. Hornøya is one of those islands. It lies to the northeast of Vardøya and it is the site of Vardø Lighthouse. The mouth of the Varangerfjorden lies along the eastern coast of the municipality.

[https://en.wikipedia.org/wiki/Vard%C3%B8]

Vardøs lokalitetsprosjekt

Slektsforskningsprosjekt for Vardø.

Vardøs landsbyprosjekter

Ingen byprosjekt ennå.

Regionale lokalitetsprosjekter

Finnmark:
Alta I
Berlevåg I
Båtsfjord I
Gamvik I
Hammerfest I
Hasvik I
Karasjok I
Kautokeino I
Kvalsund I
Lebesby I
Loppa I
Måsøy I
Nesseby I
Nordkapp I
Nord-Varanger I
Polmak I
Porsanger I
Sør-Varanger I
Sørøysund I
Talvik I
Tana I
Vadsø I
Vardø
Kolahalvøya:
Alakurtti I
Apatity I
Gadzjijevo I
Kandalaksja I
Kildinstroi I
Kirovsk I
Kola I
Kovdor I
Lovozero I
Mezjduretsje I
Molotsjnyi I
Montsjegorsk I
Murmansk I
Murmasji I
Notozero I
Olenegorsk I
Ostrovnoj I
Poljarnyj I
Poljarnye Zori I
Pusjnoj I
Severomorsk I
Snezjnogorsk I
Teriberka I
Tumannyj I
Tuloma I
Umba I
Ura-Guba I
Varzuga I
Vidjajevo I
Verhnetulomskij I
Zaoziorsk I
Zaretsjensk I
Zelenoborskij
Lappland:
Alatornio I
Enontekiö I
Inari I
Karunki I
Kemi I
Kemijärvi I
Kemi landkommune I
Kittilä I
Kolari I
Muonio I
Pelkosenniemi I
Pello I
Posio I
Ranua I
Rovaniemi I
Salla I
Savukoski I
Simo I
Sodankylä I
Tervola I
Tornio I
Turtola I
Utsjoki I
Ylitornio I
Norrbotten:
Arjeplog I
Arvidsjaur I
Boden I
Edefors I
Gällivare I
Haparanda I
Hietaniemi I
Hortlax I
Jokkmokk I
Jukkasjärvi I
Junosuando I
Karesuando I
Karl Gustav-Karungi I
Kiruna I
Korpilombolo I
Luleå stad I
Nederkalix I
Nederluleå I
Nedertorneå I
Norrfjärden I
Pajala I
Piteå stad I
Piteå landkommune I
Råneå I
Tärendö I
Töre I
Älvsbyn I
Överkalix I
Överluleå I
Övertorneå I
Petsjenga:
Korzunovo I
Nikel I
Petsjenga
Songelsk I
Zapoljarnyj
Troms:
Andørja I
Astafjord I
Balsfjord I
Bardu I
Berg I
Bjarkøy I
Dyrøy I
Gratangen I
Harstad I
Helgøy I
Hillesøy I
Ibestad I
Karlsøy I
Kvæfjord I
Kvænangen I
Kåfjord I
Lavangen I
Lenvik I
Lyngen I
Malangen I
Målselv I
Nordreisa I
Salangen I
Sandtorg I
Skjervøy I
Skånland I
Storfjord I
Sørreisa I
Torsken I
Tranøy I
Tromsø I
Tromsøysund I
Trondenes I
Ullsfjorden I
Øverbygd

Finland og Karelen

Finland og Karelen -prosjekt

Introduksjon til Vardø

Vardø (nordsamisk; Várggát, kvensk: Vuorea, finsk: Vuoreija) er en by og kommune i Finnmark. Per 1. januar 2011 bodde det 2 111 innbyggere i kommunen. Kommunen grenser mot Båtsfjord i nordvest og Vadsø i sørvest, og i sjøen mot Sør-Varanger i sør og Russland i sørøst (gorodskoje poselenije Petsjenga i Petsjengskij rajon i Murmanskaja oblast).

Administrasjonssenteret i kommunen er Vardø, som ligger på Vardøya og er det eneste tettstedet i kommunen. Andre befolkede grender inkluderer Kiberg, Komagvær, Kramvik, Smelror, Svartnes og Persfjord. Hammerfest og Vardø er de eldste byene i Nord-Norge ettersom de fikk bystatus samtidig i 1789. Vardø by er Finnmark fylkes tusenårssted. Vardø er Finnmarks eldste fiskevær. Vardø er kjent som Pomorhovedstaden da byen på 1800-tallet var et sentrum for handel med Russland.

Etymologi

I de eldste skriftlige omtalene av stedet/øya fra 1300-tallet nevnes den som «Vargøy»; senere ble det nevnt som Vǫrð(u)øy, knyttet til det norrøne varða, varde. Det kalles «Vardeøen» og «Vaarødenn» på 1500-tallet. Den aktuelle varden har antagelig stått på Vårberget og kan ha tilknytning til Vardøhus festning.

Historie

I 1307 etablerte kong Håkon V Magnusson Vardøhus festning, og skjøv dermed Norges østgrense helt hit. Det finnes ingen spor etter denne festningen, men en ny festning ble anlagt på 1400-tallet.

Tidlig på 1600-tallet utgjorde Vardø et tyngdepunkt for hekseprosessene. Fjellet Domen vest for det 1,7 km brede Bussesundet som skiller Vardøya fra fastlandet, var et kjent heksefjell på 1600-tallet. De lærde mente at nedgangen til helvete var i heksehulen nedenfor fjellet Domen. Hekseprosessene i Finnmark var ekstreme, sammenlignet med resten av Norge og Europa. Her bodde 0,8 prosent av befolkning, rundt 3000 innbyggere. Av disse ble 91 mennesker henrettet for trolldom på 1600-tallet. 77 kvinner og 14 menn ble drept, mange dømt til ild og bål på Vardøhus. 2011 åpnet dronning Sonja et minnesmonument over ofrene for hekseprosessene i Finnmark.[trenger referanse] En del av monumentet er laget av den verdensberømte kunstneren Louise Bourgeois, og er en brennende stol med sju speil rundt. Arkitekt Peter Zumthor står bak en minnehall på over 100 meter, der alle 91 ofrene har fått et vindu med lys og en minnesplate over hvert offer. Minnesmonumenetet er en del av prosjektet Nasjonale Turistveger og er satt opp på Steilneset i Vardø.

Kong Christian IV besøkte Vardø i 1599.

I 1734-37 ble den nåværende festningen bygd, en mer moderne, stjerneformet skanse som skulle sikre Norges østgrense. Den ungarske astronomen og jesuitten Maximilian Hell observerte Venuspassasjen i 1769 fra Valen, eidet som binder vestre og østre del av Vardøya sammen, og var viktig for beregningen av avstanden mellom Jorden og Solen.

I 1789 fikk Vardø bystatus; den er sammen med Hammerfest den eldste byen i Nord-Norge. Pomorhandelen dannet mye av grunnlaget for byens vekst, og utover 1800-tallet utvidet byen sine handelsforbindelser med Russland, først og fremst med handelsbyen Arkhangelsk.

Formannskapsdistriktet Vardø (by og landdistrikt) ble opprettet i 1838 og omfattet dagens Vardø og Båtsfjord kommuner. For å etterleve formannskapslovenes skille mellom by og landdistrikt, ble Vardø i 1839 formelt delt i Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt, men pga. liten befolkning ble de i kommunal forstand først skilt ved kgl. resolusjon av 22. mai 1868, med virkning fra 1. januar 1869.

Ved delingen i 1839 hadde Vardø kjøpsted 193 innbyggere og bestod bare av den bymessige bebyggelsen i tilknytning til Vardøhus festning (selve festningen medregnet) på Vestøya og Austøya (aka Vardøya) med et areal på ca 0,2 km², mens Vardø landdistrikt hadde 245 innbyggere og et areal på 2258 km². 1. januar 1874 ble resten av Vardøya med 48 innbyggere overført til Vardø by, hvis areal økte til 3,65 km². 1. januar 1964 ble den østlige tredjedelen av Båtsfjord (inntil 1955 Vardø landdistrikt) med 621 innbyggere overført til Vardø, som med dette fikk sitt nåværende flatemål.

Annen verdenskrig

Byen ble sammen med resten av Finnmark okkupert av tyskerne etter den norske kapitulasjonen 10. juni 1940, uten større ødeleggelser. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 ble byen bombet av sovjetiske fly allerede 24. juni 1941. Den 23. august 1944 ble byen bombet av sovjetiske fly og brant ned. Etter tyskernes retrett fra Øst-Finnmark høsten 1944 ble byen inntatt av sovjettropper 31. oktober 1944.

Fiske og omstilling

Vardø, Finnmark, ca. 1900. Havneparti med båter. Fotograf sannsynlig Ellisif Rannveig Wessel
Fiske har lenge vært hovedinntekten til Vardøsamfunnet. I etterkrigstiden betydde Forsvarets tilstedeværelse også mye for kommunen som på det meste i 1968–1969 hadde over 4 200 innbyggere. Byen er nå under omstilling, og sivil overvåking av havområdene utenfor ser ut til å bli et nytt satsingsområde i tillegg til utvikling av turismen. Vardø er meget attraktivt reisemål blant fuglekikkere. Byen er viden kjent for sitt rike sang og musikkliv, og har i alle år vært kjent som den «Muntre by ved Bussesund» Som seg hør og bør har også Vardø sanger tiltenkt byen, hele tre forskjellige er laget. «Vardøvær» «Vardøsangen» og «Århundredes Sagasky». Vardø har i alle år hatt en rikt revyliv, og kultur har alltid vært i høysete også på det idrettslige plan.

Beliggenhet

Vardø sett fra Domen
Kibergsneset ved Vardø er det østligste punktet på fastlandet i Norge. Her ligger rester av et tysk kystfort fra Andre verdenskrig. Vardø er den østligste byen i Norge og hele Vest-Europa. Byen ligger lenger øst enn St. Petersburg, Kiev, Odessa og de vestlige forstedene i Kairo. Det er bare en liten del av Sibir som ligger lenger nord enn Vardø. Vardø er i samme tidssone som resten av Norge. Plasseringen nesten 20 grader øst for Oslo tilsier en tidsforskjell på 1 time og 20 minutter. Når klokka er 15 i Oslo burde den være 16.20 i Vardø.

Samferdsel og kommunikasjon

Vardøya er tilknyttet Europavei 75 gjennom den 2892 meter lange Vardøtunnelen under Bussesundet. Tunnelen som ble tatt i bruk 22. desember 1983 og offisielt åpnet av kong Olav V den 16. august 1984, var den første undersjøiske tunnelen i Norge. På fastlandssiden av Bussesundet, på Svartnes, er det bygget ei ny og moderne havn. Her ligger også Vardø lufthavn, Svartnes. Vardø by er anløpshavn for hurtigruten. På Vardøya ligger kystradiostasjonen Vardø radio.

Næringsliv

Byen Vardø er bygget opp omkring fiske og fiskeforedling, og nedgangen i fiskerinæringen har medført at folketallet i kommunen har blitt nesten halvert de siste 40 årene (Vardø hadde 4 187 innbyggere i 1970, og 2 124 innbyggere i 2010). De siste årene har Lønnsgarantifondet og Kontoret for voldsoffererstatning (web) blitt flyttet til byen som kompensasjon for tap av andre statlige arbeidsplasser. Vardø er for tiden en omstillingskommune, med Vardø i Vekst som hovedorgan for omstillingen. Hovedsatsingsområdene er blant annet sjømat og reiseliv.

Kultur og severdigheter

Vardø museum er en del av Varanger museum, som dekker kommunene Sør-Varanger, Vadsø og Vardø. Museet står for formidlingen av Vardø bys historie og Vardø som pomorhovedstad, grensefestningsby og fiskevær, og er også ansvarlig for formidlingen ved Steilneset minnested og Partisanmuseet i Kiberg.

Steilneset minnested i Vardø er reist til minne om de 91 ofrene for trolldomsprosessene. Historien formidles gjennom kunst og arkitektur, realisert i samarbeid mellom billedkunstneren Louise Bourgeois og arkitekten Peter Zumthor.

I juli 2012 arrangerte Pøbel, Komafest i Vardø, et stort gatekunstprosjekt som involverte 12 forskjellige gatekunstnere fra Europa og USA. Komafest gikk over tre uker, der kunstnerne kom puljevis og jobbet i ti dager hver. Prosjektet var et samarbeid mellom Pøbel, Nordnorsk Kunstnersenter og KORO (Kunst i offentlig rom).

Arkitektur

Bysentrum ble ødelagt av en brann etter et stort bombeangrep fra sovjetiske fly den 22. august 1944. Dette førte til at også mange offentlige bygg ble ødelagt. I gjenreisningen etter andre verdenskrig ble det bygget nye bygg for kommunale og statlige instutisjoner.
I 1961 ble det bygget nytt postkontor tegnet av arkitekten Anton Poulsson. Nytt bygg for Norges banks avdelingskontor ble bygget i 1961.

[https://no.wikipedia.org/wiki/Vard%C3%B8]

Vuoreijan paikkakuntaprojekti

Vuoreijan sukututkimusprojekti.

Rekisteröidy paikkakuntaprojektin lisäksi suurempaan kokonaisuuteen, koko Suomen ja Karjalan sukupuuta rakentavaan Suomi ja Karjala -projektiin, sekä soveltuviin kyläprojekteihin (lista alla). Projekteihin liittyminen: kullakin projektisivulla klikkaa Toiminnot > Liity projektiin.

Vuoreijan kyläprojekteja

Ei vielä kyläprojekteja.

Alueen paikkakuntaprojekteja

Finnmark:
Alattio I
Etelä-Varanki I
Gamvik I
Hammerfest I
Hasviika I
Kaarasjoki I
Kappa I
Koutokeino I
Lappea I
Lebespyy I
Moseija I
Paattivuono I
Pohjois-Varanki I
Porsanki I
Pulmanki I
Päärlyvooki I
Sørøysund I
Talmulahti I
Teno I
Uuniemi I
Valasnuora I
Vesisaari I
Vuoreija
Kuolan niemimaa:
Alakurtti I
Apatiitti I
Gadžijevo I
Hiipinä I
Kantalahti I
Kildinstroi I
Koutero I
Kuola I
Luujärvi I
Mežduretšje I
Molotšnyi I
Montšegorsk I
Murmansk I
Murmaši I
Nuorttijärvi I
Olenegorsk I
Ostrovnoi I
Poljarnyi I
Poljarnyje Zori I
Pušnoi I
Severomorsk I
Snežnogorsk I
Tumannyi I
Turjanperä I
Tuuloma I
Umpi I
Uura I
Varzuga I
Vidjajevo I
Ylä-Tuuloma I
Zaozjorsk I
Zaretšensk I
Zelenoborski
Lappi:
Alatornio I
Enontekiö I
Inari I
Karunki I
Kemi I
Kemijärvi I
Kemin maaseurakunta I
Kittilä I
Kolari I
Muonio I
Pelkosenniemi I
Pello I
Posio I
Ranua I
Rovaniemi I
Salla I
Savukoski I
Simo I
Sodankylä I
Tervola I
Tornio I
Turtola I
Utsjoki I
Ylitornio I
Norrbotten:
Alakainuu I
Alaluulaja I
Alatornio I
Arjeplog I
Arvidsjaur I
Boden I
Edefors I
Haaparanta I
Hietaniemi I
Hurttalahti I
Jokimukka I
Jukkasjärvi I
Junosuvanto I
Jällivaara I
Kaaresuvanto I
Karl Gustav-Karunki I
Kiiruna I
Korpilompolo I
Luulajan kaupunki I
Norrfjärden I
Pajala I
Piitimen kaupunki I
Piitimen maalaiskunta I
Rauna I
Täräntö I
Töre I
Ylikainuu I
Yliluulaja I
Ylitornio I
Älvsbyn I
Petsamo:
Korzunovo I
Nikkeli I
Petsamo I
Suonikylä I
Zapoljarnyi
Tromssa:
Andørja I
Astafjord I
Berg I
Bjarkøy I
Dyrøy I
Gratangen I
Harstad I
Helgøy I
Hillesøy I
Ibestad I
Kaivuono I
Kalsa I
Kierua I
Kvæfjord I
Lavangen I
Lenvik I
Malankivuono I
Moskivuono I
Målselv I
Naavuono I
Omasvuono I
Paatsivuono I
Perttula I
Raisi I
Raisivuono I
Salangen I
Sandtorg I
Skånland I
Torsken I
Tranøy I
Tromssa I
Tromsøysund I
Trondenes I
Yykeä I
Øverbygd

Suuremmat kokonaisuudet

Suomi ja Karjala -projekti

Johdanto Vuoreijaan

Vuoreija (norj. Vardø, pohjoissaameksi Várggát, kveeniksi Vuorea) on kunta ja kaupunki Varangin niemimaan itäosassa Norjan Finnmarkin läänissä. Samanniminen kuntakeskus sijaitsee Vardøyan saarella. Tammikuussa 2013 tehdyn väestönlaskennan mukaan kunnassa oli 2 128 asukasta.

Vuoreija mainitaan kalastuspaikkana ja linnoituksena jo 1307. Vardøhusin (suom. Varjakka) linnoitus on ollut vuodesta 1738 museona.

Vuonna 1769 Vuoreijaan saapui Tanskan kuninkaan kutsusta ulkomaisia tähtitieteilijöitä havainnoimaan Venuksen ylikulkua. Wienin observatorion johtaja Maximilian Hell otti mukaansa unkarilaisen kollegansa János Sajnovicsin ja kannusti tätä vertailemaan saamen ja unkarin kieltä. Tästä tutkimusmatkasta voidaan sanoa vertailevan suomalais-ugrilaisen kielitieteen saaneen alkunsa.[5]

Vuoreija sai kaupunginoikeudet 1789, ja 1800-luvulla se oli tärkeä Vienanmeren rannikon kauppakeskus. Toisen maailmansodan aikaan kaupunki tuhoutui pahoin, mutta rakennettiin nopeasti uudelleen. Maantietunneli mantereelta Vardøyaan valmistui 1983. Tunneli on 2 890 metriä pitkä ja käy 88 metriä merenpinnan alapuolella.

Vuoreijaan sijoitettiin 1998 Globus II -tutka-asema, jota virallisesti käytetään avaruusromun seurantaan. Tutkassa on 27-metrinen mekaanisesti kääntyvä antenni. Sama tutka oli aiemmin sijoitettuna Vandenberg Air Force Basessa Kaliforniassa, jossa se tunnettiin nimellä "Have Stare". Tutkalla uskotaan olevan samat ominaisuudet kuin yhdysvaltalaisella X-Band-tutkalla ja sen uskotaan olevan osa Yhdysvaltain ohjuspuolustusta ja keräävän tietoa Venäjän ballistisista ohjuksista.

Vuoreija rajoittuu pohjoisessa, idässä ja etelässä Jäämereen, lounaassa Vesisaareen ja lännessä Båtsfjordiin.

Vuoreija on Kemijärven ja Arkangelin ystävyyskaupunki.

Kyliä ja paikkoja

Kiiperi (Kiberg), Kummaväri (Komagvær), Lamppuniemi (Langbunes), Lökviika (Laukvik), Mustaniemi (Svartnes), Valasniemi (Kvalnes)