Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Project Tags

view all

Profiles

Tromsø Locality Project

Genealogy project for Tromsø, Norway

Tromsø village projects

No village projects yet.

Regional Locality Projects

Finnmark: Alta I Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kola Peninsula: Alakurtti I Apatity I Gadzhiyevo I Kandalaksha I Kildinstroy I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezhdurechye I Molochny I Monchegorsk I Murmansk I Murmashi I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoy I Polyarny I Polyarnye Zori I Pushnoy I Severomorsk I Snezhnogorsk I Teriberka I Tumanny I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidyayevo I Verkhnetulomsky I Zaozyorsk I Zarechensk I Zelenoborsky Lapland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi rural municipality I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå town I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå town I Piteå rural municipality I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Pechenga: Korzunovo I Nikel I Pechenga I Songelsk I Zapolyarny Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland and Karelia

Finland and Karelia project

Introduction to Tromsø

Tromsø (Norwegian pronunciation: [²trʊmsœ] (About this sound listen); Northern Sami: Romsa; Finnish: Tromssa; Kven: Tromssa) is a municipality in Troms county, Norway. The administrative centre of the municipality is the city of Tromsø. Outside Norway, Tromso and Tromsö are alternative spellings of the name.

Tromsø lies in Northern Norway. The 2,521-square-kilometre (973 sq mi) municipality is the 18th largest by area out of the 422 municipalities in Norway. Tromsø is the 9th most populous municipality in Norway with a population of 74,541. The municipality's population density is 30.1 inhabitants per square kilometre (78/sq mi) and its population has increased by 15.6% over the last decade. It is the largest urban area in Northern Norway and the third largest north of the Arctic Circle anywhere in the world (following Murmansk and Norilsk). Most of Tromsø, including the city centre, is located on the island of Tromsøya, 350 kilometres (217 mi) north of the Arctic Circle. In 2017, the city of Tromsø had a population of about 65,000 people spread out over Tromsøya and parts of Kvaløya and the mainland. Tromsøya is connected to the mainland by the Tromsø Bridge and the Tromsøysund Tunnel, and to the island of Kvaløya by the Sandnessund Bridge.

The municipality is warmer than most other places located on the same latitude, due to the warming effect of the Gulf Stream. Tromsø is even milder than places much farther south of it elsewhere in the world, such as on the Hudson Bay and in Far East Russia, with the warm-water current allowing for both relatively mild winters and tree growth in spite of its very high latitude.

The city centre of Tromsø contains the highest number of old wooden houses in Northern Norway, the oldest house dating from 1789. The city is a cultural centre for its region, with several festivals taking place in the summer. Torbjørn Brundtland and Svein Berge of the electronica duo Röyksopp and Lene Marlin grew up and started their careers in Tromsø. Noted electronic musician Geir Jenssen also hails from Tromsø.

Names and etymology

The city of Tromsø is named after the island of Tromsøya, on which it stands. The last element of the city's name comes from 'island' (Norwegian: øy, Danish: ø), but the etymology of the first element is uncertain. Several theories exist. One theory holds "Troms-" to derive from the old (uncompounded) name of the island (Old Norse: Trums). Several islands and rivers in Norway have the name Tromsa, and the names of these are probably derived from the word straumr which means "(strong) current". (The original form must then have been Strums, for the missing s see Indo-European s-mobile.) Another theory holds that Tromsøya was originally called Lille Tromsøya (Little Tromsøya), because of its proximity to the much bigger island today called Kvaløya, that according to this theory was earlier called "Store Tromsøya" due to a characteristic mountain known as Tromma (the Drum). The mountain's name in Sámi, Rumbbučohkka, is identical in meaning, and it is said to have been a sacred mountain for the Sámi in pre-Christian times.

The Sámi name of the island, Romsa, is assumed to be a loan from Norse - but according to the phonetical rules of the Sami language the frontal t has disappeared from the name.[citation needed] However, an alternative form - Tromsa - is in informal use. There is a theory that holds the Norwegian name of Tromsø derives from the Sámi name, though this theory lacks an explanation for the meaning of Romsa. A common misunderstanding is that Tromsø's Sámi name is Romssa with a double "s". This, however, is the accusative and genitive form of the noun used when, for example, writing "Tromsø Municipality" (Romssa Suohkan). In Finnish, however, the word is written with a double "s": Tromssa.

History

The area has been inhabited since the end of the ice age. Archeological excavations in Tønsvika, just outside the city limits, have turned up artifacts and remains of buildings estimated to be 9,000 to 10,000 years old.

Middle Ages: a fortress on the frontier

The area's rich Norse and Sámi heritage is well documented. The Norse chieftain Ohthere, who lived during the 890s, is assumed to have inhabited the southernmost reaches of today's Tromsø municipality. He described himself as living "furthest to the North of all Norwegians" with areas north of this being populated by Sámi. An Icelandic source (Rimbegla) from the 12th century also describes the fjord Malangen in the south of today's Tromsø municipality as a border between Norse and Sámi coastal settlements during that part of the Middle Ages. There has also been extensive Sámi settlement on the coast south of this 'border' as well as scattered Norse settlements north of Malangen—for example, both Sámi and Norse Iron Age (0–1050 AD) remains have been found on southern Kvaløya.

The first church on the island of Tromsøya was erected in 1252. Ecclesia Sanctae Mariae de Trums juxta paganos ("The Church of Saint Mary in Troms near the Heathens"—the nominal "heathens" being the Sámi), was built during the reign of King Hákon Hákonarson.[9] At the time, it was the northernmost church in the world. Around the same time a turf rampart was built to protect the area against raids from Karelia and Russia.

Tromsø was not just a Norwegian outpost in an area mainly populated by the Sámi, but also a frontier city towards Russia; the Novgorod state had the right to tax the Sámi along the coast to Lyngstuva and inland to the Skibotn River or possibly the Målselv River, whereas Norway was allowed to tax areas east to - and including - the Kola Peninsula. During the next five hundred years Norway's border with Russia and the limits of Norwegian settlement would be pushed eastwards to Sør-Varanger, making Tromsø lose its character as a "frontier town".

1700s and 1800s: the "Paris of the north"

During the 17th century, while Denmark–Norway was solidifying its claim to the northern coast of Scandinavia and during this period a redoubt, Skansen, was built. Despite only being home to around 80 people, Tromsø was issued its city charter in 1794 by King Christian VII. This coincided with, and was a direct consequence of, the abolition of the city of Bergen's centuries-old monopoly on the trade in cod. Tromsø quickly rose in importance. The Diocese of Hålogaland was created in 1804, with the first bishop being Mathias Bonsak Krogh. The city was established as a municipality 1 January 1838 (see formannskapsdistrikt).

Arctic hunting, from Novaya Zemlya to Canada, started up around 1820. By 1850, Tromsø was the major centre of Arctic hunting, overtaking the former centre of Hammerfest, and the city was trading from Arkhangelsk to Bordeaux.

In 1848, the teacher training college was also moved from Trondenes (near current-day Harstad) to Tromsø, with part of its mission being to educate Sámi scholars - there was a quota ensuring that Sámi gained access. The teacher college was followed by the Tromsø Museum in 1872, and the Mack Brewery in 1877.

During the 19th century, Tromsø became known as the "Paris of the North". How this nickname came into being is uncertain, but the reason is generally assumed to be that people in Tromsø appeared far more sophisticated than visitors from the south typically expected.

Early 1900s: exploration and war

Photochrom print from Tromsø, 1900 By the end of the 19th century, Tromsø had become a major Arctic trade centre from which many Arctic expeditions originated. Explorers like Roald Amundsen, Umberto Nobile and Fridtjof Nansen made use of the know-how in Tromsø on the conditions in the Arctic, and often recruited their crews in the city. The Northern lights observatory was founded in 1927.

When Germany invaded Norway in 1940, Tromsø served briefly as the seat of the Norwegian government. General Carl Gustav Fleischer arrived in Tromsø on 10 April 1940 after flying in terrible conditions. From Tromsø he issued orders for total civilian and military mobilisation and declared Northern Norway a theatre of war. Fleischer's strategic plan was to first wipe out the German forces at Narvik and then transfer his division to Nordland to meet a German advance from Trøndelag. The Germans eventually captured all of Norway, after allied support had been withdrawn, although they encountered fierce resistance from the Finnmark-based Alta Battalion at Narvik. Tromsø escaped the war unscathed, although the German battleship Tirpitz was sunk by RAF Avro Lancaster bombers during Operation Catechism off the Tromsøy island on 12 November 1944, killing close to 1,000 German sailors.

The German battleship Tirpitz was bombed and sunk off Tromsø island in 1944. At the end of the war, the city received thousands of refugees from Finnmark county and the North Troms area - which had been devastated by German forces using scorched earth tactics in expectation of the Red Army offensive.[18]

Late 1900s – today: rapid expansion

Expansion after World War II has been rapid. The rural municipalities of Tromsøysund and Ullsfjord, and most of Hillesøy, were merged with Tromsø on 1 January 1964, creating today's Tromsø municipality and almost tripling Tromsø's population - from 12,430 to 32,664.[19] In addition, the population growth has been strong, with at times more than 1,000 new Tromsøværinger (residents of Tromsø) annually. The population of Tromsø municipality today is 68,239, and the urban area, Norway's ninth most populous, is home to 58,486 people.[20] This excludes most of the city's students, however, who often do not change their address when moving to Tromsø.

A major development was the opening of Tromsø Airport in 1964, situated on the main island, and in 1972 the University of Tromsø was opened, at the time one of four universities in Norway and the only one serving the northern half of the country. A local teacher's college and museum were eventually incorporated into the university. The Norwegian Polar Institute was moved to Tromsø from Oslo in 1998. More recently, the university has expanded further through two mergers, first with University College Tromsø in 2009 and then with University College Finnmark in 2013.

Municipal history

The city of Tromsø was established as an independent municipality on 1 January 1838 (see formannskapsdistrikt). The city was completely surrounded by the Tromsøe landdistrikt (the rural municipality of Tromsø / later renamed Tromsøysund), but they were governed separately. As the city grew in size, areas were added to the city from the rural district.

On 1 January 1861, an area of Tromsøysund (population: 110) was transferred to the city of Tromsø. On 1 January 1873, an unpopulated area of Tromsøysund was transferred to the city. On 1 July 1915, another area of Tromsøysund (population: 512) was merged into the city of Tromsø. On 1 January 1955, the Bjerkaker area on Tromsøya (population: 1,583) was transferred from Tromsøysund to the city of Tromsø.

During the 1960s, there were many municipal mergers across Norway due to the work of the Schei Committee. On 1 January 1964, the city of Tromsø (population: 12,602), the municipality of Tromsøysund (population: 16,727), most of the municipality of Ullsfjord except for the Svendsby area (population: 2,019), and most of the municipality of Hillesøy except for the parts on the island of Senja (population: 1,316) were all merged to form a new, larger Tromsø Municipality.

[https://en.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8]

Tromsøs lokalitetsprosjekt

Slektsforskningsprosjekt for Tromsø.

Tromsøs landsbyprosjekter

Ingen byprosjekt ennå.

Regionale lokalitetsprosjekter

Finnmark: Alta I Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kolahalvøya: Alakurtti I Apatity I Gadzjijevo I Kandalaksja I Kildinstroi I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezjduretsje I Molotsjnyi I Montsjegorsk I Murmansk I Murmasji I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoj I Poljarnyj I Poljarnye Zori I Pusjnoj I Severomorsk I Snezjnogorsk I Teriberka I Tumannyj I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidjajevo I Verhnetulomskij I Zaoziorsk I Zaretsjensk I Zelenoborskij Lappland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi landkommune I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå stad I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå stad I Piteå landkommune I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Petsjenga: Korzunovo I Nikel I Petsjenga Songelsk I Zapoljarnyj Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland og Karelen

Finland og Karelen -prosjekt

Introduksjon til Tromsø

Tromsø (nordsamisk: Romsa, kvensk: Tromssa) er en kommune i Troms fylke. Tromsø kommune er den mest folkerike kommunen i Nord-Norge og den niende største kommunen i Norge.

I kommunesenteret, byen Tromsø, ligger sete for Troms fylke, for biskopen i Nord-Hålogaland bispedømme, for Arktisk råd og Universitetet i Tromsø. Tromsø hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Byen går ofte under navnene «Nordens Paris», «Ishavsbyen» eller «Porten til ishavet», og blir også kalt «9000-byen» eller «69-byen», jmf postnummer og breddegrad. Navnene kommer av byens internasjonale historie som handelsby, utelivsby og startplass for ekspedisjoner av ulike slag. På flere områder er også forskningsmiljøene i Tromsø nasjonalt ledende.[5]

Tromsø kommune hadde 74 541 innbyggere per 1. januar 2017.[6] Det sentrale byområdet består av flere SSB-definerte tettsteder. Tromsø tettsted på Tromsøya hadde 38 980[7] innbyggere per 1. januar 2017, Tromsdalen 16 787 innbyggere, Kvaløysletta 8 681 innbyggere. Tettstedene ble tidligere regnet som ett, men ble delt som følge av at SSB tok i bruk en ny statistisk metode gjeldende fra 1. januar 2013. I tillegg inngår også de mindre tettstedene Kjosen (382), Fagernes (250) og Movik (381) i byområdet, som per 1. januar 2017 hadde i alt 65 461 innbyggere.

Byens største arbeidsplasser er UiT Norges arktiske universitet (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Framsenteret ble opprettet 29. september 2010 og huser blant annet Norsk Polarinstitutt, som har sitt hovedsete i Tromsø. Nordlysobservatoriet ble opprettet i 1928, og to bedrifter tilknyttet Kongsberg Gruppen henter ned satellittdata fra verdensrommet på oppdrag fra inn- og utland. Fiskeindustrien har stor betydning. Norges Råfisklag og Norges sjømatråd har sine hovedkvarter i Tromsø. Også SpareBank 1 Nord-Norge har sitt sete i byen. Videre ligger Skatt nord og flere mindre institusjoner i Tromsø.

Tromsø en utpreget tjenesteytingskommune, der noe over 3/4 av kommunens yrkesaktive er ansatt i offentlig og privat tjenesteyting eller forretningsvirksomhet.[9] Tromsø kommune fikk sin nåværende utstrekning 1. januar 2008 da søndre del av Reinøya ble overført til Karlsøy kommune. Den største endringa skjedde 1. januar 1964 da bykommunen ble slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Kvaløy-delen av Hillesøy (Senja-delen til Lenvik) og det meste av Ullsfjord (Svensby-området til Lyngen). Tromsøregionen består av kommunene Tromsø og Karlsøy, og er siden 2003 en av 16 byregioner i Norge. Tromsøregionen har 75762 innbyggere per 1. januar 2017. Siden 2010 inngår kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord i Tromsø-områdets regionråd.

Geografi

Tromsø har sjøgrense mot Lenvik i sørvest og landegrense mot Balsfjord i sør, Storfjord i sørøst, Lyngen i øst og Karlsøy i nordøst.

Byområdet

Byens sentrum ligger på sørøstsida av Tromsøya, ei grønn og lav øy på 21 km². Høyeste punkt på Tromsøya er Varden, 159 moh., nord på øya. Midt på øya ligger vannet Prestvannet, som ble demmet opp i 1867. Bebyggelsen dekker store deler av øya, men det er skogområder langs høydedraget som strekker seg i retning nord–sør. På vestsida av øya er det noe jordbruksland.

Mot vest er Tromsøya forbundet med Kvaløya over den 1 220 meter lange Sandnessundbrua. På Kvaløya ligger bydelen Kvaløysletta, som ligger umiddelbart over brua. Øst for Tromsøya ligger fastlandet, som er forbundet med Tromsøya med den 1016 meter lange Tromsøbrua og den 3500 meter lange Tromsøysundtunnelen. Bydelene på fastlandet heter Kroken, Lunheim, Tomasjord, Tromsdalen og Solligården.

Øyene utenfor

Kvaløya, Norges femte største øy, ligger i sin helhet innenfor kommunegrensa. Denne øya har fjell som når over 1 000 meters høyde. I tillegg til Kvaløya ligger deler av Ringvassøya, Norges sjette største øy og deler av Rebbenesøya, innenfor kommunegrensen. Ellers har Tromsø et stort antall mindre øyer, og blant dem har Sommarøya, Hillesøya, Vengsøya og Håkøya en vesentlig bebyggelse. Mot nordvest i kommunen ligger en forreven skjærgård med svært spredt bebyggelse, eksempelvis har Sandøya tre innbyggere og Musvær fem. Øya Tussøya i sørvest har også en håndfull innbyggere.

På Sommarøya og Hillesøya lengst sørvest i kommunen ligger tettstedet Sommarøy, et fiskevær med ca. 300 innbyggere, og på Kvaløya like ved ligger jordbruksbygda Brensholmen med ca. 300 innbyggere. Herfra kan man om sommeren ta ferge over til Botnhamn på Senja. Andre større bygder på Kvaløya er Ersfjordbotn, Tromvik og Kvaløyvågen, samt tettstedene Kaldfjord og Eidkjosen som er i ferd med å bli «slukt» av byens vekst utover Kvaløya.

Utenfor de bebodde øyene ligger det flere hundre ubebodde øyer, holmer og skjær. Den ytterste gruppa av holmer heter Auvær. Øya Gåsvær nordvest i kommunen har ingen fast bosetting, men har et lite kapell som er i bruk under kirkehelger om sommeren. Risøya var bebodd inntil for få år siden.

Fastlandet innenfor

Halvøya som fastlandsbydelene i Tromsø ligger på har det samiske navnet Stuoranjarga. Sør for byområdet ligger Ramfjordnes og den korte fjorden Ramfjorden, samt bygda Andersdal. Nord for byområdet ligger bygdene Tønsvik, Vågnes og Skittenelv. Det høyeste fjellet på halvøya er Hamperokken (1404 moh). Stuoranjarga avgrenses i øst av Ullsfjorden. Langs vestsida av Ullsfjorden ligger bygdene Oldervik, Breivikeidet og Sjursnes. Øst for fjorden ligger Lyngenhalvøya med bygdene Lakselvbukt, Olderbakken og Jøvik. På grensa mellom Tromsø og Lyngen kommune ligger Lyngsalpan og Troms fylkes høyeste fjell, Jiehkkevárri (1834 moh.). Den nordøstlige delen av Malangshalvøya, i området rundt Vikran, ligger i Tromsø kommune.

Delområder

Tromsø kommune er delt inn i 20 statistiske delområder fordelt slik (innbyggertall 2015):

  • På Tromsøya: Tromsø (7 482), Sommerlyst (7 615), Nordre Tromsøya (7 980), Mortensnes (9 211), Søndre Tromsøya (5 729)
  • Sentralt på fastlandet: Kroken (4 752), Tomasjord (5 466), Tromsdalen (5 051), Reinelva-Hundbergan (3 164)
  • Sentralt på Kvaløya: Kvaløybyen (9 416)
  • Øvrige på fastlandet: Fastlandet nord (549), Ramfjordområdet (1 197), Malangshalvøya (294), Ullsfjord (796)
  • Øvrige på øyene: Kvaløya sørøst (831), Malangskjeften (630), Kattfjord (324), Ersfjord-Røssholmdjupta (476), Kvaløya nordvest (630), Øyene nord (715)

Bosted ikke oppgitt (373)

Historie

Arkeologiske funn viser 11 000 år gammel bosetting. I Tønsvika like ved Tromsøya har det blitt funnet omfattende spor etter bosetning fra eldre steinalder. I noen av fjordområdene rundt byen har det eksistert samiske boplasser. Høvdingen Ottar fra Hålogaland, som levde på slutten av 800-tallet, er antatt å ha bodd sør for dagens Tromsø kommune. Han omtalte seg selv som boende «lengst nord av alle nordmenn». I det islandske sagaen Rimbegla fra 1100-tallet heter det seg at Malangen skilte norrøn fra samisk bosetning, men det har også vært noe spredt norrøn bosetning nord for dette. Blant annet finner man både samiske og norrøne spor fra jernalderen på søndre Kvaløya.

Kirkested og norsk utpost

I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet». Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet. Det antas at kirken i Tromsø har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de enste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig, men det finnes ingen spor som kan bekrefte dette.

I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos». Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola.

Eidis Hansen bar for 200 år siden denne steinen opp fra fjæra til et skjenkested, angivelig fordi han ble nektet servering Tromsø var utover i middelalderen og i nytida et lite kirkelig sentrum. På grunn av kirken har folk kommet roende fra et vidt distrikt fra havet og inn til grensa for å delta i gudstjeneste, noe som også betydde handel og muligens mindre noble aktiviteter.[24][klargjør] For å kunne overnatte, hadde folk satt opp kirkestuer nedenfor kirken på Prostneset. I en svært tynt befolket region fremsto dermed Tromsø som et lokalt møtested. Det var også på denne tida en norsk utpost i et område bebodd stort sett av ikke-nordmenn, men også et grensefort mot et uavklart territorium. Tradisjonelt mener historikerne at enda på 1300-tallet hadde russerne skatterett langs kysten til Lyngstuva og i innlandet til Skibotnelva eller Malangselva, mens Norge hadde skatterett til og med Kolahalvøya. Denne grensen er trukket i tvil. Det påpekes at tidligere rakk den norske kongens interesser langt østover på Kola, og at det finnes dokumenteter som viser at grensen gikk fra Henøyene eller Kareltuven, vest for Fiskerhalvøya, ytterst i Varangerfjorden, og langs Petsjengaelven.

I løpet av de neste par hundre år ble imidlertid Norges nordøstlige grense forskjøvet langt i retning av Kola, slik at Tromsø mistet sin karakter som utkantby.

1609 var det hekseprosesser i Tromsø. 3 personer ble brent. En ny kirke ble bygget rundt 1708–1710.

Bygrunnleggelse

I 1789 ble det bergenske handelmonopolet opphevet, og folk i Nord-Norge kunne handle med hvem de ville. Dette året ble også Tromsøs eldste hus, Tollbua på Skansen, bygd for å administrere skatter og avgifter fra den nye handelen. Byene Hammerfest og Vardø ble grunnlagt samme år. Man ville også ha en tredje by i Nord-Norge, men striden sto om hvor den skulle ligge. Kandidater var Gibostad på Senja samt Gausvik og øya Kjøtta ved Harstad. Valget falt til slutt på Tromsø, og byen fikk kjøpstadsprivilegier undertegnet av Christian VII i 1794. På dette tidspunktet bodde det ca. 80 mennesker i Tromsø. I 1803 sto en ny kirke ferdig, nåværende Elverhøy kirke. Den ble seinere flyttet i 1861.

Langsom vekst

Byen ble formelt bispesete i 1804, men biskopen bosatte seg ikke der før 1834. I 1807 hadde byen ennå ikke 100 innbyggere.[27] Byen gikk trange tider i møte, fordi Norge ble viklet inn i Napoleonskrigene. I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pølsehamna (nord for brua) satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmennene ikke våget å gå inn i selve byen. Angrepet skjedde den 2. august 1812, og datoen er fortsatt en merkedag i det danske sjøforsvar. Kornlageret på Skansen ble reddet. I disse årene ble pomorhandelen med Russland stadig viktigere.

Den første skuta gikk til ishavet i 1820. Ishavsfangsten skulle få avgjørende betydning for byens vekst. Fiskehandelen gjorde at veksten i Tromsø skjøt fart fra 1820 og utover, og etter hvert strakte byens handelsforbindelser seg helt fra Arkhangelsk til Sentral-Europa. I løpet av 1820-årene var hele området langs indre havn fra Strandtorget i sør mot dagens bruhode i nord et sammenhengende byområde av brygger, bolighus og med store hager. Tromsø har fortsatt noe av den karakteristiske trehusbebyggelsen igjen, særlig herskapshus i Sjøgata og Skippergata fra cirka 1820.

I 1830 hadde Tromsø 1 200 innbyggere. Tromsøborgere ønsket å bygge ut landsteder på Tromsøya, og fra 1830 kunne man kjøpe «stykker» på øya. Forhåpningen, Nøysomheten, Charlottenlund og Sommerlyst er navnet på slike gamle stykker, eller løkker/landsteder.[29] I perioden var Sjøgata hovedgata, mens dagens Storgate var en bakgate med mer beskjeden bebyggelse. De gamle kirkestuene ble flyttet sør for Strandskillet, det vil si ut av byen, og området ble etter hvert et fattigkvarter.

«Nordens Paris»

Tilnavnet «Nordens Paris» har sin opprinnelse fra tida rundt 1840. Jentene fra Tromsø gikk kledd som parisiske sypiker het det da. Besøkende på 1800-tallet ble ofte svært overrasket over dannelse, språkkunnskaper og kultur i Tromsø, og en gjestende tysk turist, G. Hartung, skrev i en reiseskildring: «Stokholm gjelder for Nordens Paris. Skal det beboende høje Norden ogsaa have et, kan det kun være Tromsø.»,[30] mens Bjørnstjerne Bjørnson rapporterte til sin Karoline at «her er kun champagne og spetakkel». Siden Paris på dette tidspunkt var verdens sentrum, var det svært vanlig å sammenligne enhver by det var noe med, med Paris. En annen årsak var at svært mye av pengestrømmen fra fiskeriene i nord konsentrerte seg i Tromsø, noe som førte til økonomisk vekst og høyt privat forbruk og det ble ikke uvanlig å importere for eksempel moteklær direkte fra Kontinentet i stedet for gjennom handelshusene i Oslo. Den sterke handelen med kontinentet kan også sies å ha hatt betydning og konsekvens ved at flere steder i byen har franske navn, blant annet så heter moloene (pirene) i byen, sjeté. I nordre del av havnebassenget finner vi Nordsjeteen og i sør, Sørsjeteen.

Nedgang og så vekst

Tromsø Seminarium (senere lærerskole, og Høgskolen i Tromsø) ble flyttet hit fra Trondenes i 1848. Fra 1850 var Tromsø Norges førende ishavsby, tidligere var det Hammerfest. Rundt 1860 går imidlertid byen inn i en nedgangstid. 1861 innvies Tromsø domkirke, som er enn langkirke i nygotisk stil, tegnet av Christian Heinrich Grosch. I 1867 ble det etablert faste lokalbåtruter mellom Tromsø og bygdene omkring, og byen fikk en sterkere posisjon som sentrum i de midtre deler av Troms.[27]

Tromsø like før år 1900, i bakgrunnen Tromsdalen (den gang mer eller mindre ubebygd). Tromsø Museum åpnet i 1872 og Macks Bryggeri grunnlegges 1877. Første hurtigrute kommer til byen 5. juli 1893. Tromsø hadde 7 100 innbyggere i 1900. 1902 startet avisen Nordlys. 1902 var også en stor brand i sentrum. Mange brygger brant ned. 1918 kom «Værvarslinga» i gang.

Ekspedisjoner til Arktis

Ishavsfangsten, som foregikk i et område fra Karahavet øst for Novaja Zemlja til Davisstredet vest for Grønland gjorde at tromsøværingene hadde god greie på, og lang erfaring med ekstreme forhold. Dermed var mannskap fra Tromsø og distriktet rundt verdifulle for ekspedisjoner til Arktis. Roald Amundsen, Umberto Nobile og Fridtjof Nansen var hyppige gjester i Tromsø. Verdens søkelys ble spesielt rettet mot byen i årene 1926 og 1928 i forbindelse med Nobiles og Amundsens ekspedisjoner til Nordpolen.

Videre ble Nordlysobservatoriet åpnet 1928 og byen fikk fast flyforbindelse 1938.

Andre verdenskrig

I 1940 ble Tromsø Radio og Simavik kraftverk bombet i april. I mai sendes 20 tonn gull fra Tromsø til England. Samme år var Tromsø det frie Norges hovedstad i tre uker mens Oslo og Sør-Norge var okkupert. Kong Haakon og regjeringen forlot imidlertid Tromsø med krysseren «Devonshire» 7. juni 1940. I Tromsø ble det etablert 3 større fangeleir under andre verdenskrig. Det var «Sydspissen», «Krøkebærsletta» og «Isrenna». «Sydspissen» ble etablert 1941 og var en leir for politiske fanger. Blant de første som kom dit var alle mannlige jøder i Tromsø. Ingen av de arresterte hadde gjort noe uten det var bare i forebyggende syfte. I leiren var det cirka 100–120 mann.

I 1942 ble det bygget en større leir, «Krøkebærsletta». Denne var både for politiske fanger og de som hadde vært med om militært motstandsarbeid. Her var det en del fanger som ble utsatt for en forferdelig behandling. 20 oktober 1943 ble 8 fanger dømt til døden og avrettede den 23 oktober. Antall fanger var rundt 250. Cirka 2 500 fanger passerte gjennom «Krøkebærsletta» på sin vei mot større leir. Det var ikke noen kvinnelige fanger.

På «Isrenna» ble det i 1942 etablert en leir for russiske krigsfanger. Her satt det 735 fanger da krigen var slutt. Både «Krøkebærsletta» og «Isrenna» bruktes etter krigen til blant annet landssvikere og gestapomedlemmer.

Slagskipet «Tirpitz» ble senket ved Håkøya utenfor Tromsø 12. november 1944. «Tirpitz» var det største tyske slagskip noensinne bygget, noe større enn «Bismarck». Etter flere skader på skipet ble det liggende ved Håkøya rett utenfor Tromsø. Det var britiske Lancaster bombefly som sto for bombinga. Over 1000 mann omkom. Skipet ble seinere hugd opp. Under tvangsevakueringen av Nord-Troms og Finnmark ble det på det meste registrert 7381 evakuerte den 14. november 1944. Samtidig var det ankommet om lag 6000 tyske soldater fra Finland, i tillegg til 8000 soldater tilhørende garnisonen i Tromsø.

Etterkrigstid

Den 7. april 1948 brant mange brygger og forretningsgårder ned i Sjøgate og Fredrik Langes gate. I tida etter den andre verdenskrig ble Tromsø en nedslitt by. Siden byen var intakt, ble materialer og penger satt inn andre steder i landsdelen. I 1950 hadde Tromsø 15 492 innbyggere. Fra 1960-årene skulle veksten imidlertid skyte voldsom fart. I 1960 ble Tromsøbrua åpnet, broen mellom fastlandet og Tromsøya. I 1961 startet Fjellheisen, en gondolbane som går fra bebyggelsen nede i Tromsdalen og opp til Storsteinen (421 moh.) på fjellet ovenfor.

I 1964 ble bykommunen Tromsø slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord, og fikk da sin nåværende utstrekning. På dette tidspunktet hadde kommunen ca. 32 000 innbyggere. Siden 1964 har byens befolkning blitt mer enn fordoblet til dagens innbyggertall på nær 65 000 (2016)[38]. Flyplassen i Tromsø ble åpnet i 1964. Tromsdalen kirke, «Ishavskatedralen», innvies 1965.[27] 1969 var storbrannen i Tromsø. Samtlige trebrygger og 25 hus ble totalskadd i brannen. 1970 bodde det 28 882 personer i Tromsø. Byens universitet ble vedtatt opprettet i 1968 og åpnet i 1972.

1974 åpnet bruen mellon Tromsøya och Kvaløya, Sandnessundbrua. Parkeringen inne i fjellet i Tromsø sentrum ble åpnet 1987. 1988 ble Nordlysplanetariet åpnet. Det samme året ble Langnestunnelen åpnet, en tunnel som forbinder sentrum med Langnes handelspark og Tromsø lufthavn Langnes. Den 2-3 juni 1989 fikk Tromsø besøk av pave Johannes Paulus II som holdt messe. VM på skøyter, sprint, ble arrangert i Tromsdalen den 24–25 februar 1990[39]. 1991 åpnet Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). 1994 fikk Tromsø tunnel mellon fastlandet og Tromsøya, Tromsøysundtunnelen. Polaria, Polarmiljøsenteret og Norsk Polarinstitutt ble åpnet i 1998. 1999 ble det åpnet en tunnel mellom sentrum og sykehus og universitetsområdet, Sentrumstangenten.

2000-tallet

I november 2005 ble nybygget til Hålogaland Teater og Fokuskvartalet med rådhus, kino og bibliotek åpnet. I 2005 fikk også Tromsø besøk av Nelson Mandela i forbindelse med en 46664 konsert i Tromsø. Konserten ble avholdt i bydelen Tromsdalen på fastlandssiden. Erkebiskop Desmond Tutu, som er hedersdoktor ved Universitetet i Tromsø og vært i byen flere gang, var på ny i Tromsø i samband med en miljømarkering i 2007. Det samme året var tidligere president i USA, Bill Clinton, på besøk. Han holdt foredrag i Tromsø[42]. Daværende utenriksminister i USA, Hillary Clinton, var på besøk i Tromsø 2012, i samband med nordområdediskusjoner. Den 1.-14. august 2014 ble den 41. sjakkolympiaden arrangert i Tromsø. 12. desember 2017 kunngjorde ordfører Kristin Røymo at Tromsø, som Norges første by, skulle bli plastfri.

[https://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8]

Tromssan paikkakuntaprojekti

Tromssan sukututkimusprojekti.

Rekisteröidy paikkakuntaprojektin lisäksi suurempaan kokonaisuuteen, koko Suomen ja Karjalan sukupuuta rakentavaan Suomi ja Karjala -projektiin, sekä soveltuviin kyläprojekteihin (lista alla). Projekteihin liittyminen: kullakin projektisivulla klikkaa Toiminnot > Liity projektiin.

Tromssan kyläprojekteja

Ei vielä kyläprojekteja.

Alueen paikkakuntaprojekteja

Finnmark: Alattio I Etelä-Varanki I Gamvik I Hammerfest I Hasviika I Kaarasjoki I Kappa I Koutokeino I Lappea I Lebespyy I Moseija I Paattivuono I Pohjois-Varanki I Porsanki I Pulmanki I Päärlyvooki I Sørøysund I Talmulahti I Teno I Uuniemi I Valasnuora I Vesisaari I Vuoreija Kuolan niemimaa: Alakurtti I Apatiitti I Gadžijevo I Hiipinä I Kantalahti I Kildinstroi I Koutero I Kuola I Luujärvi I Mežduretšje I Molotšnyi I Montšegorsk I Murmansk I Murmaši I Nuorttijärvi I Olenegorsk I Ostrovnoi I Poljarnyi I Poljarnyje Zori I Pušnoi I Severomorsk I Snežnogorsk I Tumannyi I Turjanperä I Tuuloma I Umpi I Uura I Varzuga I Vidjajevo I Ylä-Tuuloma I Zaozjorsk I Zaretšensk I Zelenoborski Lappi: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemin maaseurakunta I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Alakainuu I Alaluulaja I Alatornio I Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Haaparanta I Hietaniemi I Hurttalahti I Jokimukka I Jukkasjärvi I Junosuvanto I Jällivaara I Kaaresuvanto I Karl Gustav-Karunki I Kiiruna I Korpilompolo I Luulajan kaupunki I Norrfjärden I Pajala I Piitimen kaupunki I Piitimen maalaiskunta I Rauna I Täräntö I Töre I Ylikainuu I Yliluulaja I Ylitornio I Älvsbyn I Petsamo: Korzunovo I Nikkeli I Petsamo I Suonikylä I Zapoljarnyi Tromssa: Andørja I Astafjord I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Kaivuono I Kalsa I Kierua I Kvæfjord I Lavangen I Lenvik I Malankivuono I Moskivuono I Målselv I Naavuono I Omasvuono I Paatsivuono I Perttula I Raisi I Raisivuono I Salangen I Sandtorg I Skånland I Torsken I Tranøy I Tromssa I Tromsøysund I Trondenes I Yykeä I Øverbygd

Suuremmat kokonaisuudet

Suomi ja Karjala -projekti

Johdanto Tromssaan

Tromssa (norj. Tromsø, pohjoissaameksi Romsa) on kaupunki Norjassa. Asukkaita Tromssassa on 70 358 (1.1.2013). Kaupungin pinta-ala on 2 558 km² ja väestöntiheys 24,2 as./km².

Tromssa on Norjan 8. suurin kaupunki. Se on myös Pohjoismaiden suurin napapiirin pohjoispuolella oleva kaupunki. Kaupunki sijaitsee 70° pohjoista leveyttä. Se on myös Pohjois-Norjan ja Tromssan läänin pääkaupunki. Kaupungin keskusta sijaitsee Tromssan saarella, joka on noin 12 kilometriä pitkä ja kaksi kilometriä leveä.

Tromssa on kalastuksen ja merenkulun keskus. Kaupungista on kehittynyt myös arktisen alueen tutkimuksen keskus sekä perus- että soveltavan tutkimuksen suhteen. Yliopiston lisäksi kaupungissa on arktiseen tutkimukseen keskittyvä Fram-keskus, jossa on noin parikymmentä eri tutkimuslaitosta, kuten Norjan merentutkimuslaitos ja Polaari-instituutti. Tutkimuksen painopistealueita ovat Barentsin meri ja Pohjoinen Jäämeri, erityisesti kalatalous ja ilmastonmuutoksen vaikutukset. Lisäksi on useita satelliittipalveluihin keskittyvää yritystä ja ympäristö ja öljyalanyrityksiä palvelevia konsulttiyrityksiä. Tromssa isännöi myös Arktisen neuvoston sihteeristöä joka on pysyvästi Tromssassa vuodesta 2013 alkaen.

Huolimatta pohjoisesta sijainnistaan Tromssan seudulla vallitsee Golfvirran ansiosta leuto rannikkoilmasto. Kesällä lämpötila vaihtelee 5–28 °C välillä. Talven pakkasennätys Tromssassa on vain −18 °C, keskilämpötila tammikuussa on −4 °C.

Kaupungin lempinimiä ovat Pohjolan Pariisi ja Jäämeren portti.

Historia

Ensimmäiset merkit ihmisasutuksesta alueella ajoittuvat noin 9 000 vuoden päähän. Tromssan lähellä olevan Skavbergin kallioista on löytynyt kalliomaalauksia, jotka on ajoitettu 4 500 vuoden päähän. Merkkejä saamelaiskulttuurista on 2 000 vuoden ajalta. Ensimmäiset skandinaavit saapuivat alueelle 300–400 jaa. 1700-luvulla alueelle muutti siirtolaisia Suomesta (kveenit).

Tromssan kaupunki perustettiin 1794, mutta ensimmäinen kirkko on rakennettu jo 1252. 1800- ja 1900-luvun vaihteessa alueen suomalais- ja saamelaisyhteisöt joutuivat rajun norjalaistamisohjelman kohteeksi.

Natsi-Saksan valloitettua Etelä-Norjan toisessa maailmansodassa Tromssa toimi vapaan Norjan pääkaupunkina muutaman viikon ajan. Sodasta Tromssa säästyi ainoana Pohjois-Norjan kaupunkina ilman vahinkoja.

Kaupungin väkimäärä on kasvanut voimakkaasti 1960-luvulta asti. Tähän on vaikuttanut vuonna 1964 tehty kuntaliitos, jossa Tromssaan liitettiin Tromsøysundin ja Ullsfjordin kunnat sekä pääosa Hillesøyn kunnasta. Kuntaliitoshetkellä Tromsøysundissa oli yli 16 000 asukasta. Tromssan yliopiston perustaminen vuonna 1968 on myös vauhdittanut väestönkasvua.

Tromssassa toimii Tromssan ruijansuomalaisten yhdistys – Tromsø norskfinske forening (perustettu 1983).

[https://fi.wikipedia.org/wiki/Tromssa]