Follow
Alta Locality Project
Genealogy project for Alta, Norway
Alta village projects
No village projects yet.
Regional Locality Projects
Finnmark:
Alta I
Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kola Peninsula: Alakurtti I Apatity I Gadzhiyevo I Kandalaksha I Kildinstroy I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezhdurechye I Molochny I Monchegorsk I Murmansk I Murmashi I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoy I Polyarny I Polyarnye Zori I Pushnoy I Severomorsk I Snezhnogorsk I Teriberka I Tumanny I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidyayevo I Verkhnetulomsky I Zaozyorsk I Zarechensk I Zelenoborsky Lapland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi rural municipality I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå town I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå town I Piteå rural municipality I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Pechenga: Korzunovo I Nikel I Pechenga I Songelsk I Zapolyarny Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd
Finland and Karelia
Introduction to Alta
Alta (Norwegian) or Áltá (Northern Sami) or Alattio (Kven) is the most populated municipality in Finnmark county, Norway. The administrative centre of the municipality is the town of Alta. Some of the main villages in the municipality include Kåfjord, Komagfjord, Kvenvik, Langfjordbotn, Leirbotn, Rafsbotn, Talvik, and Tverrelvdalen.
The 3,849-square-kilometre (1,486 sq mi) municipality is the 7th largest municipality by area out of the 422 municipalities in Norway. Alta is the 55th most populous municipality in Norway with a population of 20,446. The municipality's population density is 5.6 inhabitants per square kilometre (15/sq mi) and its population has increased by 13% over the last decade.
General information
The municipality of Alten-Talvig was established on 1 January 1838 (see formannskapsdistrikt). On 1 January 1863, the municipality was divided into two: Talvik to the north (population: 1,938) and Alta to the south (population: 2,442). On 1 January 1964, the two municipalities were merged back together to form the new, larger municipality of Alta. Prior to the merger, Alta had 6,629 residents and Talvik had 3,266 residents. The borders have not changed since that time.
Name
The municipality is probably named after the local Altafjorden. The name possibly comes from the Old Norse (ǫlpt or alpt) which refers to a swan or it is a Norwegianization of the Finnish word (alaattia) which refers to a "lowland". Prior to 1918, the name was written Alten.[5][6]
Coat of arms
The coat of arms is from modern times; they were granted on 9 July 1976. The arms show a white arrow point on a blue background. The arrow is derived from the findings of quartzite arrow points dating back to the late Stone Age and found in the area. The quartzite was quarried in the municipality and tools made from it were used all over Northern Norway.
History
The rock carvings at Alta, located near the Jiepmaluokta bay, dating from c. 4200 BC to 500 BC, are on the UNESCO list of World Heritage Sites. The Komsa culture was named after the Komsa mountain in Alta municipality, where the first archeological remains of this culture were discovered.
In the aftermath of the Sami Kautokeino rebellion of 1852, rebel leaders Mons Aslaksen Somby and Aslak Jacobsen Hætta were decapitated at Elvebakken in what is now the town of Alta on 14 October 1854.
Their bodies were buried in graves just outside the Kåfjord Church graveyard in the village of Kåfjord in Alta, but their heads were sent on to the Anatomisk Institute at the Kong Medical Frederiks University in Oslo, where they were kept for more than a century as part of the university's skull collections. The two skulls were only relinquished by the university in 1985, following a controversy and protests by Sami activists, and were in November 1997 buried at the Kåfjord Church in Alta, at the same spot as their bodies were buried over 140 years earlier.
During World War II, the German battleship Tirpitz used the Kåfjorden, an arm of Altafjorden, as a harbour, and was damaged here by attacking Allied warplanes. The town Alta was seriously destroyed by fire near the end of the World War II. It was rebuilt in subsequent years.
The Altasaken in 1979 made headlines for weeks, as many people (especially Sami people and environmentalists) demonstrated and used civil disobedience to prevent the building of a dam on the river Altaelva in order to produce hydropower. The dam was built, however, and the river still offers good salmon fishing. The king of Norway usually visits the river once in the summer to fish.
The urban area made up of Bossekop, Elvebakken, and Bukta, also known collectively now as the town of Alta, became a town on 1 January 2000. The population has been growing steadily for many years.
Geography
Alta is the second northernmost city in the world surpassing 10,000 inhabitants. Alta municipality covers 3,845 square kilometres (1,485 square miles), in the west of the county, mostly situated along the Altafjord, taking in large tracts of woodlands, as well as parts of the High Plateau of Finnmarksvidda. On its way from the plateau down to the fjord, the river Altaelva has carved out the Sautso canyon, one of the largest canyons in Europe. The large Altafjorden has several notable bays and fjord arms that branch off from it including Langfjorden, Jiepmaluokta, Kåfjorden, and Lille Kufjorden.
Alta is based on the mainland of Norway, but it also includes parts of the islands of Stjernøya and Seiland. Seiland is the home of Seiland National Park where the Seilandsjøkelen glacier and the mountain Seilandstuva.
Several of the notable lakes in Alta include Iešjávri, Juovvajávri, Kovvatnet, and Stuorajávri.
Altas lokalitetsprosjekt
Slektsforskningsprosjekt for Alta.
Altas landsbyprosjekter
Ingen byprosjekt ennå.
Regionale lokalitetsprosjekter
Finnmark:
Alta I
Berlevåg I
Båtsfjord I
Gamvik I
Hammerfest I
Hasvik I
Karasjok I
Kautokeino I
Kvalsund I
Lebesby I
Loppa I
Måsøy I
Nesseby I
Nordkapp I
Nord-Varanger I
Polmak I
Porsanger I
Sør-Varanger I
Sørøysund I
Talvik I
Tana I
Vadsø I
Vardø
Kolahalvøya:
Alakurtti I
Apatity I
Gadzjijevo I
Kandalaksja I
Kildinstroi I
Kirovsk I
Kola I
Kovdor I
Lovozero I
Mezjduretsje I
Molotsjnyi I
Montsjegorsk I
Murmansk I
Murmasji I
Notozero I
Olenegorsk I
Ostrovnoj I
Poljarnyj I
Poljarnye Zori I
Pusjnoj I
Severomorsk I
Snezjnogorsk I
Teriberka I
Tumannyj I
Tuloma I
Umba I
Ura-Guba I
Varzuga I
Vidjajevo I
Verhnetulomskij I
Zaoziorsk I
Zaretsjensk I
Zelenoborskij
Lappland:
Alatornio I
Enontekiö I
Inari I
Karunki I
Kemi I
Kemijärvi I
Kemi landkommune I
Kittilä I
Kolari I
Muonio I
Pelkosenniemi I
Pello I
Posio I
Ranua I
Rovaniemi I
Salla I
Savukoski I
Simo I
Sodankylä I
Tervola I
Tornio I
Turtola I
Utsjoki I
Ylitornio I
Norrbotten:
Arjeplog I
Arvidsjaur I
Boden I
Edefors I
Gällivare I
Haparanda I
Hietaniemi I
Hortlax I
Jokkmokk I
Jukkasjärvi I
Junosuando I
Karesuando I
Karl Gustav-Karungi I
Kiruna I
Korpilombolo I
Luleå stad I
Nederkalix I
Nederluleå I
Nedertorneå I
Norrfjärden I
Pajala I
Piteå stad I
Piteå landkommune I
Råneå I
Tärendö I
Töre I
Älvsbyn I
Överkalix I
Överluleå I
Övertorneå I
Petsjenga:
Korzunovo I
Nikel I
Petsjenga
Songelsk I
Zapoljarnyj
Troms:
Andørja I
Astafjord I
Balsfjord I
Bardu I
Berg I
Bjarkøy I
Dyrøy I
Gratangen I
Harstad I
Helgøy I
Hillesøy I
Ibestad I
Karlsøy I
Kvæfjord I
Kvænangen I
Kåfjord I
Lavangen I
Lenvik I
Lyngen I
Malangen I
Målselv I
Nordreisa I
Salangen I
Sandtorg I
Skjervøy I
Skånland I
Storfjord I
Sørreisa I
Torsken I
Tranøy I
Tromsø I
Tromsøysund I
Trondenes I
Ullsfjorden I
Øverbygd
Finland og Karelen
Introduksjon til Alta
Alta (nordsamisk: Álttá gielda, kvensk: Alattion komuuni) er en kommune i det vestlige Finnmark, med bystatus siden 2000. Den grenser i nord mot Hasvik, Hammerfest, Loppa og Kvalsund, i øst mot Porsanger, i sør mot Kautokeino og Karasjok, og i vest mot Kvænangen og Loppa. Alta er også navnet på tettstedet og byen, som er kommunens administrasjonssenter.
Det har vært lansert flere tolkninger av stedsnavnet Alta. Oluf Rygh satte det i forbindelse med gammelnorsk alpt («svane»). Just Qvigstad mente første leddet var det finske ala-, som i alamaa («lavland»). Jens Petter Nielsen har pekt på det samiske alda («offerplass»).
Historie
Alta er berømt for helleristningene som ble oppdaget i 1973 og står på UNESCOs Verdensarvliste. Dette feltet har Nord-Europas største antall helleristninger og hellemalerier laget av en jeger- og fiskerbefolkning. Helleristningene er datert til ca. 5200 år før vår tidsregning.[klargj%C3%B8r] Det første funnet var den såkalte Pippisteinen, som i 1969 ble funnet på gården Langnes litt sør for Isnestoften. Byen er også kjent for steinalderfunnene nær fjellet Komsa, som har gitt navn til det som tidligere ble kalt Komsakulturen og som i dag oftest bare kalles eldre steinalder i Finnmark.
Alta nevnes for første gang i skriftlige kilder i 1520, og er på det tidspunktet etter alt å dømme et distrikt bebodd av et par hundre sjøsamer som levde av jakt, fiske og husdyrhold. Området var felles skattland for Danmark-Norge, Sverige og Russland. Mot slutten av 1500-tallet var det stadige konflikter mellom Sverige og Danmark om retten til å beskatte laksefisket i Altaelva, og i 1611 anla danskekongen en festning på Årøya for å holde svenskene unna. Først ved freden i Knærød (1613) ble det slått fast at Alta og de andre fjordstrøkene nordpå tilhørte Danmark-Norge. På denne tiden hadde de første nordmennene begynt å bosette seg inne i Altafjorden, særlig på vestsiden av fjorden og på Årøya.
Alta hørte til Sørvær prestegjeld, men etter hvert som fiskeriene sviktet og folketallet på kysten sank, samtidig som Alta opplevde en viss vekst, flyttet tyngdepunktet i prestegjeldet seg innover. I 1694 ble Altafjordens første kirke bygget på Årøya, men ble i 1705 flyttet til tingstedet Talvik. Alta ble nå hovedsognet. I Talvik var også handelsanlegget Alten Handel etablert noen år tidligere. Rundt år 1700 begynte den kvenske innvandringen, som følge av krig og hungersnød i Finland, til Alta for alvor. Kvenene bragte med seg både korndyrking og forbedrede elvefiskemetoder, og slo seg hovedsakelig ned ved Altaelva fra Elvebakken og opp til Øvre Alta. I 1738 flyttet amtmannen fra Vardø til Alta, og bygget Altagård som residens. Stedet var amtmannssete frem til 1815. Handelsmonopolet ble opphevet i Finmarkens amt i 1789, og det ble ganske snart opprettet handelssteder i Bossekop, Djupvik i Leirbotn, Rivarbukt, Sopnes og Komagfjord. I løpet av 1700-tallet hadde folketallet i Alta økt fra 350 til nærmere 2000.[2] I 1801 var 54% samer, 29% nordmenn og 18% kvener.
I 1826 startet det engelske selskapet Alten Copper Mines opp gruvedrift i Kåfjord. Mange gruvearbeidere kom til Kåfjord fra Finland, Sverige og gruvemiljøer i Sør-Norge som Røros og Folldal. Under gruvetiden var Kåfjord en periode det mest folkerike stedet i Finnmark. Gruvesamfunnet var en smeltedigel av forskjellige kulturer; her var det blant annet hotell, vertshus, skole, teater, store arbeiderbrakker og direktørbolig. Kåfjord kirke (1837), som ikke ble brent under krigen, bærer tydelig preg av sin engelske arkitektur fra gruvetiden. Fra 1837 var det også gruvedrift i Raipas, men i 1878 ble drifta nedlagt begge steder. Det svenskeide Altens Kobbergruber gjenopptok virksomheten i årene 1896 før de i 1908 også ga opp gruvedriften.
Flere av gruvearbeiderne reiste videre til USA, men andre begynte allerede fra 1830-tallet å kombinere gruvearbeidet med gårdsdrift. På denne måten ble de store dalførene i indre Alta – Mathisdalen, Storelvdalen, Eiby og Tverrelvdalen dyrket opp. En annen næring som vokste frem etter at det var slutt i Kåfjord var skiferen.
Utover på 1800-tallet ble pomorhandelen viktig for de ytre fjordstrøkene i Alta. Norsk fisk ble byttet mot russisk korn og forsynte kystbefolkningen i store deler av Nord-Norge. Denne handelen ble stadig viktigere frem til det var brått slutt etter den russiske revolusjon i 1917.
I 1857 ble prestegjeldet delt i Alta og Talvik, og i 1862 skjedde det samme med kommunen. Kåfjord hadde da vært eget kapellsogn siden 1837. Den katolske Nordpolmisjonen hadde sitt hovedkvarter på Altagård 1856-65, og det var katolsk menighet i Alta frem til 1902. Større fremgang hadde den læstadianske vekkelsen, særlig fra 1865 og utover, og spesielt blant kvenene på Elvebakken.
Alta og fjorden Kåfjord er også kjent for forsøket på å senke det tyske slagskipet «Tirpitz», som lå i fjorden i 18 måneder. Skipet fikk så store skader at det måtte forlate fjorden. Skipet ble slept til Tromsø hvor det etter hvert ble senket av de allierte styrkene.
Alta ble brent ned av tyskerne høsten 1944 og den eneste bygningen i den nåværende byen Alta som ikke ble brent var Alta kirke. Kirkene i Kåfjord, Talvik, Sopnes og Kviby ble spart. Befolkningen ble evakuert sørover og ble tatt i mot av vertsfamilier i ulike deler av landet. Etter frigjøringen av Norge vendte befolkningen tilbake, noen allerede våren 1945. De som kom tilbake bodde sommeren 1945 i telt og gammer, hvor de bygde opp husene igjen på de gamle tomtene sine. Mange hus ble bygd av planker som de fant på Alta flyplass. Flyplassen var blitt bygd av tyskerne under krigen. Flystripa var blitt bygd av planker ca. 148 mm x 48 mm og 4 meter lange, men disse plankene var gjennomboret med hull for å drenere bort vann fra flystripa. Det ble spikket plugger og satt i hullene og hus ble tømret opp. Det var ulovlig å hente planker, men mer og mer forsvant fra flystripa. Man kan ennå i dag se enkelte gamle stuer som er bygd opp av disse karakteristiske gjennomborrede plankene som er tettet med treplugger.
Topografi
Alta kommune omfatter grovt sett landet rundt Altafjorden. Denne fjorden har mange sidefjorder og bukter, men relativt få øyer. Fjorden avgrenses imidlertid av de to store øyene Stjernøya og Seiland, som begge bare delvis ligger innen kommunens grenser. Mellom Stjernøya og fastlandet finner vi Stjernsundet, mellom Seiland og fastlandet Vargsundet, og mellom de to øyene Rognsundet. Disse tre sundene forbinder Altafjorden med havet. Mot vest skyter den lange og smale Langfjorden inn. Lenger inn i selve Altafjorden finner vi først Isnestoften så Talvik, og lengst inne i sørvest Kåfjorden. På østsiden av fjorden ligger flere mindre fjorder. De viktigste er, regnet fra nord, Lille og Store Lerresfjord, Komagfjord, Korsfjord, Skillefjord, Leirbotn og helt i sørøst, Rafsbotn.
Årøya er eneste øy av betydning inne i fjorden, og ligger mellom Skillefjord og Leirbotn, atskilt fra fastlandet av Årøysundet.
Mellom Kåfjorden og Rafsbotn lengst inne i fjorden stikker landet litt ut, og her renner Altaelva ut i fjorden. Altaelva danner Altadalen eller Storelvdalen, og den betydelige sideelva Eibyelva danner Eibydalen. Litt lenger øst finner vi Tverrelva, som danner Tverrelvdalen, og Transfarelva som danner Transfarelvdalen. Vest for Altadalen renner Mattiselva gjennom Mattisdalen og munner ut i Kåfjorden. Lenger ute i fjorden på vestsiden er Vassbotndalen innenfor Talvik verd å nevne. Midt i dalen ligger Storvatnet. I bunnen av Langfjorden finner vi Bognelvdalen med Bognelva, som skyter rett sørover. Forøvrig munner det ut ei lita elv i bunnen av hver av de små fjordene på østsiden av Altafjorden.
De høyeste fjellene i Alta ligger på vestsida av fjorden. Aller høyest er Haldde ved Kåfjord (1149 moh.). Fjelltopper over 900 meter finnes det mange av, til og med på Seiland (1079 moh.) og Stjernøya (914 moh.). Fjellene på østsida er ikke så høye, sjelden 700 moh., og mot sørøst flater landet av inn mot Finnmarksvidda. Her ligger innsjøen Iešjávri 390 moh., som er delt mellom Alta, Kautokeino og Karasjok kommuner.
Det aller meste av Altas 3 849 km² er fjell og vidder, 223 km² (5,7%) er skog og 20 km² (0,5%) er jordbruksareal.
Grender og tettsteder
I Langfjorden finner vi Tappeluft, Langfjordbotn og Storsandnes. Videre langs vestsida av Altafjorden Isnestoften og Talvik. Langs østsida av fjorden finner vi Kviby, Storekorsnes og Nyvoll, og nord for ferjeforbindelsen Korsfjord, Komagfjord og Store og Lille Lerresfjord. Årøya må også regnes til østsida. Ute på Seiland finner vi Hakkstabben og Altneset, og på Stjernøya ligger Kvalfjord. De nevnte grendene utgjorde tidligere Talvik kommune. I fjordbunnen (tidligere Alta kommune) ligger Kåfjord, Mathisdalen, Kvenvik vest for kommunesenteret, Transfarelv, Tverrelvdalen, Rafsbotn og Russeluft i øst, og Øvre Alta og Eiby oppover i Altadalen.
Alattion paikkakuntaprojekti
Alattion sukututkimusprojekti.
Rekisteröidy paikkakuntaprojektin lisäksi suurempaan kokonaisuuteen, koko Suomen ja Karjalan sukupuuta rakentavaan Suomi ja Karjala -projektiin, sekä soveltuviin kyläprojekteihin (lista alla). Projekteihin liittyminen: kullakin projektisivulla klikkaa Toiminnot > Liity projektiin.
Alattion kyläprojekteja
Ei vielä kyläprojekteja.
Alueen paikkakuntaprojekteja
Finnmark:
Alattio I
Etelä-Varanki I
Gamvik I
Hammerfest I
Hasviika I
Kaarasjoki I
Kappa I
Koutokeino I
Lappea I
Lebespyy I
Moseija I
Paattivuono I
Pohjois-Varanki I
Porsanki I
Pulmanki I
Päärlyvooki I
Sørøysund I
Talmulahti I
Teno I
Uuniemi I
Valasnuora I
Vesisaari I
Vuoreija
Kuolan niemimaa:
Alakurtti I
Apatiitti I
Gadžijevo I
Hiipinä I
Kantalahti I
Kildinstroi I
Koutero I
Kuola I
Luujärvi I
Mežduretšje I
Molotšnyi I
Montšegorsk I
Murmansk I
Murmaši I
Nuorttijärvi I
Olenegorsk I
Ostrovnoi I
Poljarnyi I
Poljarnyje Zori I
Pušnoi I
Severomorsk I
Snežnogorsk I
Tumannyi I
Turjanperä I
Tuuloma I
Umpi I
Uura I
Varzuga I
Vidjajevo I
Ylä-Tuuloma I
Zaozjorsk I
Zaretšensk I
Zelenoborski
Lappi:
Alatornio I
Enontekiö I
Inari I
Karunki I
Kemi I
Kemijärvi I
Kemin maaseurakunta I
Kittilä I
Kolari I
Muonio I
Pelkosenniemi I
Pello I
Posio I
Ranua I
Rovaniemi I
Salla I
Savukoski I
Simo I
Sodankylä I
Tervola I
Tornio I
Turtola I
Utsjoki I
Ylitornio I
Norrbotten:
Alakainuu I
Alaluulaja I
Alatornio I
Arjeplog I
Arvidsjaur I
Boden I
Edefors I
Haaparanta I
Hietaniemi I
Hurttalahti I
Jokimukka I
Jukkasjärvi I
Junosuvanto I
Jällivaara I
Kaaresuvanto I
Karl Gustav-Karunki I
Kiiruna I
Korpilompolo I
Luulajan kaupunki I
Norrfjärden I
Pajala I
Piitimen kaupunki I
Piitimen maalaiskunta I
Rauna I
Täräntö I
Töre I
Ylikainuu I
Yliluulaja I
Ylitornio I
Älvsbyn I
Petsamo:
Korzunovo I
Nikkeli I
Petsamo I
Suonikylä I
Zapoljarnyi
Tromssa:
Andørja I
Astafjord I
Berg I
Bjarkøy I
Dyrøy I
Gratangen I
Harstad I
Helgøy I
Hillesøy I
Ibestad I
Kaivuono I
Kalsa I
Kierua I
Kvæfjord I
Lavangen I
Lenvik I
Malankivuono I
Moskivuono I
Målselv I
Naavuono I
Omasvuono I
Paatsivuono I
Perttula I
Raisi I
Raisivuono I
Salangen I
Sandtorg I
Skånland I
Torsken I
Tranøy I
Tromssa I
Tromsøysund I
Trondenes I
Yykeä I
Øverbygd
Suuremmat kokonaisuudet
Johdanto Alattioon
Alattio eli Alta (norj. Alta, pohjoissaameksi Áltá, kveeniksi Alattio) on Norjan kunta ja kunnan keskustaajamana toimiva kaupunki maan pohjoisimmassa osassa Finnmarkin läänissä Alattionvuonon ympäristössä. Itse kaupunkitaajama sijaitsee vuonon perukassa ja siellä asuu 14 439 ihmistä 10,55 km²:n alueella. Osa asukkaista on kveenejä.
Alattio on Finnmarkin väkirikkain kunta. Sen pinta-alasta vain 20 km² on viljelyksessä, metsää on 223 km². Alattion keskustaajamassa on kolme keskusta, Possukoppa (Bossekop) vanhoine markkina- ja kaupankäyntiperinteineen, Joensuu (Elvebakken) idässä lentokenttineen ja satamineen sekä Alattion nykykeskusta uusimpana näistä kolmesta, jatkuvasti kehittyvänä kävelykatuineen ja kauppakeskuksineen. Kunnassa on lisäksi Tverrelvdalenin ja Rässivuonon (Rafsbotn) taajamat.
Alattion kunta rajoittuu luoteessa Lappeaan ja Hasvikiin, pohjoisessa Jäämereen ja Hammerfestiin, koillisessa Kvalsundiin, idässä Porsankiin, kaakossa Kaarasjoen kuntaan, etelässä Koutokeinoon ja lännessä Tromssan läänin Naavuonon kuntaan.
Historia
Alattio oli kveenien merkittävin kaupunki 1800-luvulle saakka, jonka jälkeen kveenien keskus siirtyi idemmäksi Vesisaareenlähde?. Vuonna 1863 Alattiosta erotettiin Talmulahden eli Talvikin kunta, joka yhdistettiin takaisin vuoden 1964 alusta. Alattion taajama sai kaupunkistatuksen 1999.
Alattiossa sijaitsee Pohjois-Euroopan suurin kalliopiirrosalue (3 000 piirrosta 2 500–6 400 vuoden takaa) tämä onkin yksi Unescon maailmanperintökohteista.
Kylät ja paikat
Ariniemi (Amtmannes), Joensuu (Elvebakken), Kaivuono (Kåfjord), Kaidusjoki (Transfarelva), Kalkkiniemi (Storviknes), Kreeta (Kvænvik), Lankovuono (Langfjord), Morttinen (Mortensnes), Paunu (Bognelvdalen), Porsijoki (Porselven), Reipas, Ristiniemi (Korsnes), Ruoslahti (Russeluft), Rässivuono (Rafsbotn), Suppiniemi (Sopnes), Talmulahti (Talvik), Tappolahti (Tappeluft), Tverrelvdalen, Siernöijä (Stjernøya), Seiland.