Kautokeino Locality Project

Genealogy project for Kautokeino Norway

Kautokeino village projects

No village projects yet.

Regional Locality Projects

Finnmark:
Alta I
Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kola Peninsula: Alakurtti I Apatity I Gadzhiyevo I Kandalaksha I Kildinstroy I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezhdurechye I Molochny I Monchegorsk I Murmansk I Murmashi I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoy I Polyarny I Polyarnye Zori I Pushnoy I Severomorsk I Snezhnogorsk I Teriberka I Tumanny I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidyayevo I Verkhnetulomsky I Zaozyorsk I Zarechensk I Zelenoborsky Lapland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi rural municipality I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå town I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå town I Piteå rural municipality I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Pechenga: Korzunovo I Nikel I Pechenga I Songelsk I Zapolyarny Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd

Finland and Karelia

Finland and Karelia project

Introduction to Kautokeino

Guovdageaidnu or Kautokeino (Norwegian) (also: Finnish: Koutokeino and Kven: Koutokeino) is a municipality in Finnmark county, Norway. The administrative centre of the municipality is the village of Guovdageaidnu/Kautokeino. Other villages include Láhpoluoppal and Máze.

The 9,707-square-kilometre (3,748 sq mi) municipality is the largest by area out of the 422 municipalities in Norway. Kautokeino is the 269th most populous municipality in Norway with a population of 2,938. The municipality's population density is 0.3 inhabitants per square kilometre (0.78/sq mi) and its population has decreased by 0.9% over the last decade.

Guovdageaidnu-Kautokeino is one of two cultural centers of Northern Sápmi today (other being Kárášjohka-Karasjok). The most significant industries are reindeer herding, theatre/movie industry, and the public education system.

General information

The municipality of Kautokeino was established in 1851 when the southern part of the old Kistrand municipality was separated to form this new municipality. Initially, there were 869 residents in the new municipality. The municipal boundaries have not changed since that time.

Name

The first element in Guovdageaidnu is guovda which means "middle" or "half" and the last element is geaidnu which means "road". Combined it means "half way", since the location is halfway between two traditional migrating points. It is also the geographic centre of Northern Sápmi. Kautokeino is a Finnicized form of the Sámi name Guovdageaidnu, and it is also used by Norwegians.

The name of the municipality was Kautokeino until 1987 when it was changed to Guovdageaidnu-Kautokeino. It was the first municipality in Norway to get a Sami name. In 2005, the name was again changed, such that the either Guovdageaidnu or Kautokeino can be used.

Coat of arms

The Coat of arms of Kautokeino were granted on 4 September 1987. The arms show a gold-colored lavvu on a blue background. The lavvu (often spelled as 'lavvo') is still in use by reindeer herders who follow their herds according to the season and food availability of food for the animals, and so it was chosen as the symbol for the municipality.

History

In 1845, measurements were made for Struve Geodetic Arc at the mountain tops of Lodiken (Luvdiidcohkka) and Bealjasvarri in Kautokeino.

In 1852, Kautokeino was the site of a Sami uprising against representatives of the Norwegian authorities. This was one of the few violent reactions by the Sami against the exploitation policies of the Norwegian government and was the only known confrontation between Samis and Norwegians with loss of human lives.

Geography

Guovdageaidnu/Kautokeino is the southernmost municipality of Finnmark county and it shares a border with several municipalities: Alta Municipality to the north, Kárášjohka - Karasjok Municipality to the east, Nordreisa Municipality and Kvænangen Municipality (in Troms county) to the west, and Enontekiö Municipality (in Finland) to the south.

At 9,707 square kilometres (3,748 sq mi), it is the largest municipality in Norway. A total of approximately 10,000 lakes cover 737 square kilometres (285 sq mi). A significant part of the Finnmarksvidda plateau is located inside Kautokeino municipality. Øvre Anárjohka National Park is partially located in the municipality. The rivers Anarjohka and Karasjohka have their headwaters inside the park.

The Guovdageaidnu-Kautokeino River runs from a lake at the Finnish border, north through the villages of Guovdageaidnu (Kautokeino) and Máze before it leaves into Alta municipality and changes name to Altaelva. The river is collectively known as the Kautokeino/Alta-vassdraget and was the site of a major political controversy in the late 1970s and early 1980s. The lake Šuoikkatjávri is located on the border of the municipality with Kvænangen. Other lakes in the municipality include Bajášjávri, Bajit Spielgajávri, Biggejávri, Čárajávri, Dátkojávri, Gahččanjávri, Gavdnjajávri, Geađgejávri, Geašjávri, Guolehis Suolojávri, Heammojávri, Iešjávri, Láhpojávri, Latnetjávri, Nuorbejávri, Rágesjávri, Sálganjávri, Soagŋojávri, Stuora Galbajávri, Stuorajávri, Šuoikkatjávri, Suolojávri, Virdnejávri, and Vuolit Spielgajávri.

Climate

Guovdageaidnu-Kautokeino is located in the Arctic highlands of the Finnmarksvidda plateau of Northern Norway. During five weeks of summer, the sun doesn't set, and during six weeks of winter, the sun doesn't rise.

Average precipitation ranges from 360 millimetres (14.2 in) to 405 millimetres (15.9 in) per year depending on normal period, which is one of the lowest average amounts of precipitation in the country. It is also claimed that this is comparable to parts of the Sahara desert, with the major difference being that with the lower temperatures and greater vegetation, Kautokeino doesn't dry up as fast.

During summer, daytime temperatures typically range between 10 °C (50 °F) and 25 °C (77 °F). While this is nice for humans, the temperature, combined with 10,000 lakes, makes it a haven for mosquitos. Consequently, both humans and reindeer tend to flee to the coast for the summer. Sihcjavri in Guovdageaidnu-Kautokeino municipality has recorded the warmest temperature ever in Northern Norway: 34.3 °C (93.7 °F) on 23 June 1920.

While winter usually lasts from mid-October until mid-May, the hard winter is only for December–February. During hard winter, temperatures can drop as far as −45 °C (−49 °F) and beyond. The yearly average temperature over the last 30 years is −2.7 °C (27.1 °F).

The dry climate, however, makes the cold temperatures more bearable; −12 °C (10 °F) in Guovdageaidnu-Kautokeino feels the same way as 0 °C (32 °F) feels on the coast. The dryness combined with cold also makes Guovdageaidnu-Kautokeino a prime spot to watch the Aurora Borealis.

[https://en.wikipedia.org/wiki/Kautokeino]

Kautokeinos lokalitetsprosjekt

Slektsforskningsprosjekt for Kautokeino.

Kautokeinos landsbyprosjekter

Ingen byprosjekt ennå.

Regionale lokalitetsprosjekter

Finnmark:
Alta I
Berlevåg I
Båtsfjord I
Gamvik I
Hammerfest I
Hasvik I
Karasjok I
Kautokeino I
Kvalsund I
Lebesby I
Loppa I
Måsøy I
Nesseby I
Nordkapp I
Nord-Varanger I
Polmak I
Porsanger I
Sør-Varanger I
Sørøysund I
Talvik I
Tana I
Vadsø I
Vardø
Kolahalvøya:
Alakurtti I
Apatity I
Gadzjijevo I
Kandalaksja I
Kildinstroi I
Kirovsk I
Kola I
Kovdor I
Lovozero I
Mezjduretsje I
Molotsjnyi I
Montsjegorsk I
Murmansk I
Murmasji I
Notozero I
Olenegorsk I
Ostrovnoj I
Poljarnyj I
Poljarnye Zori I
Pusjnoj I
Severomorsk I
Snezjnogorsk I
Teriberka I
Tumannyj I
Tuloma I
Umba I
Ura-Guba I
Varzuga I
Vidjajevo I
Verhnetulomskij I
Zaoziorsk I
Zaretsjensk I
Zelenoborskij
Lappland:
Alatornio I
Enontekiö I
Inari I
Karunki I
Kemi I
Kemijärvi I
Kemi landkommune I
Kittilä I
Kolari I
Muonio I
Pelkosenniemi I
Pello I
Posio I
Ranua I
Rovaniemi I
Salla I
Savukoski I
Simo I
Sodankylä I
Tervola I
Tornio I
Turtola I
Utsjoki I
Ylitornio I
Norrbotten:
Arjeplog I
Arvidsjaur I
Boden I
Edefors I
Gällivare I
Haparanda I
Hietaniemi I
Hortlax I
Jokkmokk I
Jukkasjärvi I
Junosuando I
Karesuando I
Karl Gustav-Karungi I
Kiruna I
Korpilombolo I
Luleå stad I
Nederkalix I
Nederluleå I
Nedertorneå I
Norrfjärden I
Pajala I
Piteå stad I
Piteå landkommune I
Råneå I
Tärendö I
Töre I
Älvsbyn I
Överkalix I
Överluleå I
Övertorneå I
Petsjenga:
Korzunovo I
Nikel I
Petsjenga
Songelsk I
Zapoljarnyj
Troms:
Andørja I
Astafjord I
Balsfjord I
Bardu I
Berg I
Bjarkøy I
Dyrøy I
Gratangen I
Harstad I
Helgøy I
Hillesøy I
Ibestad I
Karlsøy I
Kvæfjord I
Kvænangen I
Kåfjord I
Lavangen I
Lenvik I
Lyngen I
Malangen I
Målselv I
Nordreisa I
Salangen I
Sandtorg I
Skjervøy I
Skånland I
Storfjord I
Sørreisa I
Torsken I
Tranøy I
Tromsø I
Tromsøysund I
Trondenes I
Ullsfjorden I
Øverbygd

Finland og Karelen

Finland og Karelen -prosjekt

Introduksjon til Kautokeino

Kautokeino, på nordsamisk Guovdageaidnu (kvensk og finsk: Koutokeino), er en kommune i Finnmark. Kommunen ligger på Finnmarksvidda og grenser til Finland (Enontekis i sør og sørvest og Enare i sørøst), og i Norge til Troms fylke (Nordreisa i vest og Kvænangen i nordvest) og Finnmarks-kommunene Alta i nord og Karasjok i øst. Kautokeino er landets største kommune i areal, nesten like stor som de to neste til sammen, og omtrent en fjerdedel av Danmarks areal. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Kautokeino.

Opprinnelsen til det norske navnet Kautokeino er det finske/kvenske navnet Koutokeino som i sin tur er et lån fra det samiske navnet Guovdageaidnu. Det samiske og norske navnet er likestilt. Kautokeino regnes som det kulturelle hovedsetet for det nordsamiske området, og rundt 90 % av innbyggerne snakker nordsamisk.[6] Kautokeino var den første og lenge den eneste kommunen i Norge som likestilte samisk med norsk i offentlig forvaltning. Kommunevåpenet er en gullavvu med blå bakgrunn.

Kommunen er Norges største samekommune[trenger referanse] og største reindriftskommune[trenger referanse]. Kautokeino har flere samiske institusjoner. Kautokeino har vært senter blant annet for Kautokeino-opprøret i 1852 og Alta-Kautokeino utbyggingen.

Geografi

Kautokeino grenser i nord mot Kvænangen og Alta, i øst mot Karasjok og i vest mot Nordreisa. Mot sør grenser kommuner mot Enontekis og Enare kommuner i Finland. Tettsteder og bygder i kommunen er Kautokeino (Guovdageaidnu), Masi (Máze), Hemmogieddi/Stornes, Šuoššjávri, Økseidet (Ákšomuotki), Láhpoluoppal, Siebe, Áidejávri, Soahtefielbma og Ávži. Det finnes ca. 10 000 fiskevann innenfor kommunegrensene. Kommunen er Norges største i utstrekning, og er nesten dobbelt så stor som Norges nest største kommune, Karasjok. Med sine nærmere 10 000 kvadratkilometer er Kautokeino større enn sju av landets fylker. Det høyeste punktet i kommunen er Mollejus 974 meter over havet, på grensa mot Nordreisa kommune i vest.

Demografi

Innbyggerantallet i Kautokeino kommune var 2 935 i 2011, og det bor 1 445 mennesker i Kautokeino tettsted per 1. januar 2017. I Masi som er mellom Kautokeino og Alta bor det nærmere 400 mennesker. 90 % av kommunens innbyggere er samiskspråklige. 763 av innbyggerne er mellom 0-19 år.

Navn

Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk og heter offisielt Kautokeino kommune på norsk og Guovdageainnu suohkan på nordsamisk. Det samiske navnet Guovdageaidnu kan bety «midt på vegen/midtvegs», og kan komme av at det er like langt fra Kautokeino til Alta (gammel markedsplass), til Karesuando i Sverige, til Nordreisa i Troms og til Karasjok. Det finnes også andre teorier om opprinnelsen til navnet, bl.a. et sted der det vokser sennegras.

På kvensk er navnet Koutokeino. Betydningen av ordet Kouto er noe uklart, men finnes blant annet i bruk i navnet Koutojärvi i Övertorneå kommune i Sverige. Keino kan bety 'retning, vei, ferdselsvei og finnes i bruk i mange kvenske stedsnavn i Nord-Norge.

[https://no.wikipedia.org/wiki/Kautokeino]

Koutokeinon paikkakuntaprojekti

Koutokeinon sukututkimusprojekti.

Rekisteröidy paikkakuntaprojektin lisäksi suurempaan kokonaisuuteen, koko Suomen ja Karjalan sukupuuta rakentavaan Suomi ja Karjala -projektiin, sekä soveltuviin kyläprojekteihin (lista alla). Projekteihin liittyminen: kullakin projektisivulla klikkaa Toiminnot > Liity projektiin.

Koutokeinon kyläprojekteja

Ei vielä kyläprojekteja.

Alueen paikkakuntaprojekteja

Finnmark:
Alattio I
Etelä-Varanki I
Gamvik I
Hammerfest I
Hasviika I
Kaarasjoki I
Kappa I
Koutokeino I
Lappea I
Lebespyy I
Moseija I
Paattivuono I
Pohjois-Varanki I
Porsanki I
Pulmanki I
Päärlyvooki I
Sørøysund I
Talmulahti I
Teno I
Uuniemi I
Valasnuora I
Vesisaari I
Vuoreija
Kuolan niemimaa:
Alakurtti I
Apatiitti I
Gadžijevo I
Hiipinä I
Kantalahti I
Kildinstroi I
Koutero I
Kuola I
Luujärvi I
Mežduretšje I
Molotšnyi I
Montšegorsk I
Murmansk I
Murmaši I
Nuorttijärvi I
Olenegorsk I
Ostrovnoi I
Poljarnyi I
Poljarnyje Zori I
Pušnoi I
Severomorsk I
Snežnogorsk I
Tumannyi I
Turjanperä I
Tuuloma I
Umpi I
Uura I
Varzuga I
Vidjajevo I
Ylä-Tuuloma I
Zaozjorsk I
Zaretšensk I
Zelenoborski
Lappi:
Alatornio I
Enontekiö I
Inari I
Karunki I
Kemi I
Kemijärvi I
Kemin maaseurakunta I
Kittilä I
Kolari I
Muonio I
Pelkosenniemi I
Pello I
Posio I
Ranua I
Rovaniemi I
Salla I
Savukoski I
Simo I
Sodankylä I
Tervola I
Tornio I
Turtola I
Utsjoki I
Ylitornio I
Norrbotten:
Alakainuu I
Alaluulaja I
Alatornio I
Arjeplog I
Arvidsjaur I
Boden I
Edefors I
Haaparanta I
Hietaniemi I
Hurttalahti I
Jokimukka I
Jukkasjärvi I
Junosuvanto I
Jällivaara I
Kaaresuvanto I
Karl Gustav-Karunki I
Kiiruna I
Korpilompolo I
Luulajan kaupunki I
Norrfjärden I
Pajala I
Piitimen kaupunki I
Piitimen maalaiskunta I
Rauna I
Täräntö I
Töre I
Ylikainuu I
Yliluulaja I
Ylitornio I
Älvsbyn I
Petsamo:
Korzunovo I
Nikkeli I
Petsamo I
Suonikylä I
Zapoljarnyi
Tromssa:
Andørja I
Astafjord I
Berg I
Bjarkøy I
Dyrøy I
Gratangen I
Harstad I
Helgøy I
Hillesøy I
Ibestad I
Kaivuono I
Kalsa I
Kierua I
Kvæfjord I
Lavangen I
Lenvik I
Malankivuono I
Moskivuono I
Målselv I
Naavuono I
Omasvuono I
Paatsivuono I
Perttula I
Raisi I
Raisivuono I
Salangen I
Sandtorg I
Skånland I
Torsken I
Tranøy I
Tromssa I
Tromsøysund I
Trondenes I
Yykeä I
Øverbygd

Suuremmat kokonaisuudet

Suomi ja Karjala -projekti

Johdanto Koutokeinoon

outokeino (pohjoissaameksi Guovdageaidnu, norj. Kautokeino, kveeniksi Koutokeino) on kunta Ruijan sisämaassa Finnmarkin läänissä Pohjois-Norjassa. Asukkaista valtaosa on saamelaisia ja kunta on saamelaisuuden keskuspaikka. 2 910 asukkaan Koutokeinon kunta on 9 707,34 neliökilometrin laajuinen, joka tekee siitä Norjan suurimman kunnan pinta-alan mukaan.

Nimi

Kunnan suomenkielinen nimi Koutokeino tulee pohjoissaamenkielisestä nimestä Guovdageaidnu. Kunnan norjankielinen nimi Kautokeino puolestaan pohjautuu suomenkieliseen nimeen.

Guovdageaidnu tarkoittaa suomeksi keskitie. Nimi saattaa tulla siitä, että Koutokeinosta on yhtä pitkä matka Alattioon (vanha markkinapaikka), Karesuvantoon, Raisiin ja Kaarasjoelle.

Maantiede

Koutokeinon kunnan pinta-ala on 9 707,34 km², joka tekee siitä Norjan suurimman kunnan pinta-alan mukaan. Kunnan rajanaapureita ovat Alattio pohjoisessa, Kaarasjoki idässä, Tromssan läänin puolella Raisi lännessä ja Naavuono koillisessa, sekä Suomen puolella Inari kaakossa ja Enontekiö etelässä.

Kolmen maan läpi kulkevan Kalottireitin toinen pää on Koutokeinossa. Koutokeinon kunnan ja sen keskustaajaman läpi virtaa alajuoksultaan Altajoeksi kutsuttu Koutokeinojoki.

Kunnan korkein vuori on Čáravárri, jonka huippu kohoaa 887 metrin korkeuteen. Metsä on lähes sataprosenttisesti koivua, ja monissa kohdin on vain paljakkaa.

Ilmasto

Koutokeinossa vallitsee subarktinen ilmasto, ja talvet ovat usein kylmiä ja kesät lämpimiä. Kaamos kestää noin 7 viikkoa, marraskuun loppupuolelta tammikuun puoleenväliin, ja lisäksi kesäisin on yötön yö.

Historia

Koutokeinosta muodostettiin oma kirkkoherrakuntansa vuonna 1674. Ensimmäinen kirkkoherra oli Ylitornion kirkkoherra Nicolai Ulopolitanuksen poika Johannes Nikolainpoika Tornensis. Ensimmäinen kirkko Koutokeinoon saatiin vasta seuraavan kirkkoherran, Johanneksen veljen Andreasin aikana vuonna 1701. 8. marraskuuta 1852 Koutokeinossa tapahtui Koutokeinon kansannousu, joka oli saamelaisten aloittama kansannousu norjalaisia vastaan. Kansannousun aloitti lestadiolainen äärilahko Koutokeinon hurmos.

Paikkoja

• Nieidagorži
• Biedjovággi

Kyliä

Kunnan keskuskylä on Koutokeino, ja muut isot kylät ovat Maasi, Láhpoluoppal ja Ávži.

• Koutokeino
• Maasi
• Láhpoluoppal
• Ávži
• Siebe
• Aittijärvi
• Ákšomuotki
• Čunovuohppi
• Soahtefielbmá
• Suolovuopmi
• Heammogieddi
• Ádjetjohka
• Guhkesluokta
• Stornes
• Mieron
• Mierojávri

[https://fi.wikipedia.org/wiki/Koutokeino]