Follow
Sør-Varanger Locality Project
Genealogy project for Sør-Varanger, Norway
Sør-Varanger village projects
No village projects yet.
Regional Locality Projects
Finnmark:
Alta I
Berlevåg I Båtsfjord I Gamvik I Hammerfest I Hasvik I Karasjok I Kautokeino I Kvalsund I Lebesby I Loppa I Måsøy I Nesseby I Nordkapp I Nord-Varanger I Polmak I Porsanger I Sør-Varanger I Sørøysund I Talvik I Tana I Vadsø I Vardø Kola Peninsula: Alakurtti I Apatity I Gadzhiyevo I Kandalaksha I Kildinstroy I Kirovsk I Kola I Kovdor I Lovozero I Mezhdurechye I Molochny I Monchegorsk I Murmansk I Murmashi I Notozero I Olenegorsk I Ostrovnoy I Polyarny I Polyarnye Zori I Pushnoy I Severomorsk I Snezhnogorsk I Teriberka I Tumanny I Tuloma I Umba I Ura-Guba I Varzuga I Vidyayevo I Verkhnetulomsky I Zaozyorsk I Zarechensk I Zelenoborsky Lapland: Alatornio I Enontekiö I Inari I Karunki I Kemi I Kemijärvi I Kemi rural municipality I Kittilä I Kolari I Muonio I Pelkosenniemi I Pello I Posio I Ranua I Rovaniemi I Salla I Savukoski I Simo I Sodankylä I Tervola I Tornio I Turtola I Utsjoki I Ylitornio I Norrbotten: Arjeplog I Arvidsjaur I Boden I Edefors I Gällivare I Haparanda I Hietaniemi I Hortlax I Jokkmokk I Jukkasjärvi I Junosuando I Karesuando I Karl Gustav-Karungi I Kiruna I Korpilombolo I Luleå town I Nederkalix I Nederluleå I Nedertorneå I Norrfjärden I Pajala I Piteå town I Piteå rural municipality I Råneå I Tärendö I Töre I Älvsbyn I Överkalix I Överluleå I Övertorneå I Pechenga: Korzunovo I Nikel I Pechenga I Songelsk I Zapolyarny Troms: Andørja I Astafjord I Balsfjord I Bardu I Berg I Bjarkøy I Dyrøy I Gratangen I Harstad I Helgøy I Hillesøy I Ibestad I Karlsøy I Kvæfjord I Kvænangen I Kåfjord I Lavangen I Lenvik I Lyngen I Malangen I Målselv I Nordreisa I Salangen I Sandtorg I Skjervøy I Skånland I Storfjord I Sørreisa I Torsken I Tranøy I Tromsø I Tromsøysund I Trondenes I Ullsfjorden I Øverbygd
Finland and Karelia
Introduction to Sør-Varanger
Sør-Varanger (Northern Sami: Máttá-Várjjat, Kven: Etelä-Varenki, Finnish: Etelä-Varanki, Russian: Сёр-Вара́нгер/Syor-Varánger) is a municipality in Finnmark county, Norway. The administrative centre of the municipality is the town of Kirkenes. Other settlements in the municipality include the villages of Bjørnevatn, Bugøynes, Elvenes, Grense Jakobselv, Hesseng, Jakobsnes, Neiden, and Sandnes. Located west of the Norway–Russia border, Sør-Varanger is the only Norwegian municipality that shares a land border with Russia, with the only legal border crossing at Storskog.
The 3,972-square-kilometre (1,534 sq mi) municipality is the 6th largest by area out of the 422 municipalities in Norway. Sør-Varanger is the 113th most populous municipality in Norway with a population of 10,199. The municipality's population density is 2.9 inhabitants per square kilometre (7.5/sq mi) and its population has increased by 7.5% over the last decade.
Name
The meaning of the name Sør-Varanger comes from the name of the large Varangerfjorden (Old Norse: Ver(j)angr) on the northern shore of the municipality. The first part is ver meaning "fishing village" and the last part is angr which means "fjord". It was first probably used for the narrow fjord on the inside of Angsnes which now is called "Meskfjorden" and leads into Varangerbotn. Sør means "south" in Norwegian. Prior to 1918, the name was spelled Sydvaranger (also meaning "South Varanger"). Before 1964, there also was a municipality named Nord-Varanger, located north of the Varangerfjorden, covering most of present-day Vadsø municipality.
History
Prehistoric labyrinth constructions at Holmengrå, were possibly used for religious purposes.
The original inhabitants of the area are the Skolt Sami. This Sami group migrated between coast and inland in present Norwegian, Finnish, and Russian territory long before any borders existed. In the 16th century, they were converted to the Russian Orthodox faith, and still today the chapel of Saint George at Neiden, dating from 1565, is a reminder of eastern influence.
The Orthodox chapel of Saint George is in Neiden.
In 1826, the previously disputed areas were divided between Norway and Russia, causing great difficulties for the Sami. The Norwegian state also invited Norwegian settlers to come to the area, building Lutheran churches to counterbalance the Orthodox heritage, notably the King Oscar II Chapel, located immediately west of the Russian border. The historic border crossing station was at Skafferhullet (which was replaced with the present day station at Storskog).
The King Oscar II Chapel in Grense Jakobselv on the Russian border was built in 1869 to mark the border.
During the 19th century, Finnish settlers (Kven) arrived to the valleys, and since 1906, Norwegians came in large numbers because of the iron mining starting up near Kirkenes. After the Treaty of Tartu the area of Petsamo was ceded to Finland, and Sør-Varanger (and Norway) no longer bordered Russia, until Finland had to cede it back to the Soviet Union in 1944.
In 1906, the Sydvaranger company opened the Bjørnevatn Mine at Bjørnevatn and four years later the mine was connected to the port in Kirkenes by Kirkenes–Bjørnevatn Line, the world's most northern railway. The mine was closed in 1996, but re-opened in 2009.
In a 1944 report to Norway's prime minister in exile, a Norwegian government official (embedsmann ) in Finnmark—Thore Boye—said that Norwegian soldiers had [crop-] cut (snauklippet) "25 young girls—some of them married" who had been pointed out by local men, as having had relations with German soldiers".
Establishment of municipality
The municipality of Sør-Varanger was established on 1 July 1858 when the southern district of the municipality of Vadsø (population: 1,171) was separated to form the new municipality. The borders of the municipality have not changed since that time.
Geography
Sør-Varanger is a vast area of about 3,700 square kilometres (1,429 sq mi), situated between Finland and Russia. Most of the area is low-lying forest of pine and birch, with barren sections facing the Barents Sea.
The Varangerfjorden runs along the northern part of the municipality and the Bøkfjorden runs north-south cutting into the municipality and flowing into the Varangerfjorden. The large island of Skogerøya lies on the west side of the Bøkfjorden. Skogerøytoppen is the tallest mountain on Skogerøya. The Bøkfjord Lighthouse lies along the mouth of the Bøkfjorden.
The municipal centre of Sør-Varanger is the town of Kirkenes, located on a peninsula in the Bøkfjorden. Other settlements include Bugøynes, Neiden, and little hamlets along the river of Pasvikelva. The local airport is called Kirkenes Airport, Høybuktmoen which is also a military camp. The Garrison of Sør-Varanger (GSV) is based at Høybuktmoen.
The flora of the area is a part of the Russian and Siberian taiga, including a few hundred spruce trees of the Russian variety. Bears also inhabit the upper valley, notably in the Øvre Pasvik National Park, Øvre Pasvik Landscape Protection Area, and Pasvik Nature Reserve.
Lakes include Ellenvatn, Gardsjøen, Garsjøen, Klistervatnet, and Ødevatn. The fjords include Korsfjorden.
Sør-Varangers lokalitetsprosjekt
Slektsforskningsprosjekt for Sør-Varanger.
Sør-Varangers landsbyprosjekter
Ingen byprosjekt ennå.
Regionale lokalitetsprosjekter
Finnmark:
Alta I
Berlevåg I
Båtsfjord I
Gamvik I
Hammerfest I
Hasvik I
Karasjok I
Kautokeino I
Kvalsund I
Lebesby I
Loppa I
Måsøy I
Nesseby I
Nordkapp I
Nord-Varanger I
Polmak I
Porsanger I
Sør-Varanger I
Sørøysund I
Talvik I
Tana I
Vadsø I
Vardø
Kolahalvøya:
Alakurtti I
Apatity I
Gadzjijevo I
Kandalaksja I
Kildinstroi I
Kirovsk I
Kola I
Kovdor I
Lovozero I
Mezjduretsje I
Molotsjnyi I
Montsjegorsk I
Murmansk I
Murmasji I
Notozero I
Olenegorsk I
Ostrovnoj I
Poljarnyj I
Poljarnye Zori I
Pusjnoj I
Severomorsk I
Snezjnogorsk I
Teriberka I
Tumannyj I
Tuloma I
Umba I
Ura-Guba I
Varzuga I
Vidjajevo I
Verhnetulomskij I
Zaoziorsk I
Zaretsjensk I
Zelenoborskij
Lappland:
Alatornio I
Enontekiö I
Inari I
Karunki I
Kemi I
Kemijärvi I
Kemi landkommune I
Kittilä I
Kolari I
Muonio I
Pelkosenniemi I
Pello I
Posio I
Ranua I
Rovaniemi I
Salla I
Savukoski I
Simo I
Sodankylä I
Tervola I
Tornio I
Turtola I
Utsjoki I
Ylitornio I
Norrbotten:
Arjeplog I
Arvidsjaur I
Boden I
Edefors I
Gällivare I
Haparanda I
Hietaniemi I
Hortlax I
Jokkmokk I
Jukkasjärvi I
Junosuando I
Karesuando I
Karl Gustav-Karungi I
Kiruna I
Korpilombolo I
Luleå stad I
Nederkalix I
Nederluleå I
Nedertorneå I
Norrfjärden I
Pajala I
Piteå stad I
Piteå landkommune I
Råneå I
Tärendö I
Töre I
Älvsbyn I
Överkalix I
Överluleå I
Övertorneå I
Petsjenga:
Korzunovo I
Nikel I
Petsjenga
Songelsk I
Zapoljarnyj
Troms:
Andørja I
Astafjord I
Balsfjord I
Bardu I
Berg I
Bjarkøy I
Dyrøy I
Gratangen I
Harstad I
Helgøy I
Hillesøy I
Ibestad I
Karlsøy I
Kvæfjord I
Kvænangen I
Kåfjord I
Lavangen I
Lenvik I
Lyngen I
Malangen I
Målselv I
Nordreisa I
Salangen I
Sandtorg I
Skjervøy I
Skånland I
Storfjord I
Sørreisa I
Torsken I
Tranøy I
Tromsø I
Tromsøysund I
Trondenes I
Ullsfjorden I
Øverbygd
Finland og Karelen
Introduksjon til Sør-Varanger
Sør-Varanger kommune (tidligere Sydvaranger, nordsamisk: Mátta-Várjjaga gielda) er en norsk kommune i Finnmark. Kommunen har per 1. januar 2006 9 464 innbyggere og et areal på omkring 3 967 km². Kommunen er geografisk beliggende i det sørøstre hjørnet av fylket, og grenser til Finland og Russland: Finland i vest (Enare kommune og på ett punkt[1] Utsjok kommune) og Russland i sørøst (gorodskoje poselenije Petsjenga, gorodskoje poselenije Zapoljarnyj og gorodskoje poselenije Nikel, alle i Petsjengskij rajon i Murmanskaja oblast). I Norge grenser Sør-Varanger til Nesseby i nordvest, og i sjøen til Vadsø og Vardø i nord.
Kommunen består av Kirkenes, Hesseng, Sandnes, Bjørnevatn, Jarfjord, Svanvik, Skogfoss, Vaggatem, Neiden, Bugøyfjord og Bugøynes.
Næringsliv
Kommunesenteret ligger i Kirkenes, som har omkring 3 500 innbyggere.
Kirkenes fikk bystatus 01.01.1999 og er endepunkt for hurtigruten og E6. Kommunen har også veiforbindelser til både Russland (E105) og Finland (Rv893). Flyplassen Høybuktmoen er hovedflyplass for Øst-Finnmark med direktefly til blant annet Oslo, Alta og Tromsø.
Stedet ble bygd opp rundt gruveselskapet A/S Sydvaranger, som drev gruvedrift etter jernmalm i Bjørnevatn frem til 1996. I 2009 begynte arbeidet med å forberede gruvene for ny drift, og Sydvaranger Gruve er nå etablert. I den senere tid har turisme overtatt som en viktig næring i Sør-Varanger.
Sydvaranger ble i februar 2006 solgt til Norberg Eiendom av eierne, Sør-Varanger kommune og Varanger kraft for 102 mill. kr. Nordberg Eiendom solgte midlertidig Sydvaranger videre til Tschudi Shipping 1. mai 2006. Tschudi Shipping børsnoterte Sydvaranger Gruve på den australske børsen gjennom eierselskapet Northern Iron Limited, og fikk gjennom børsnoteringen finansiert oppstart av ny gruvedrift. Arbeidet med å forberede gruveområdet for ny drift og opprusting av gammelt utstyr begynte i januar 2009 og den første utskipingen av jernmalm ble foretatt ved utgangen av det samme året. I den forbindelse er jernbanelinjen Kirkenes–Bjørnevatnbanen tatt i bruk igjen.
Kirkenes ligger geografisk sentralt plassert i Barentsregionen, og er i dag et viktig knutepunkt i utvikling av næringsmessig samarbeid med det nordvestlige Russland. De viktigste næringene i Kirkenes er havnerelaterte, skipsreparasjon og -service samt ulike virksomheter rettet mot det nordvestlige Russland. Forsvaret er også en viktig arbeidsgiver for kommunen hvor Garnisonen i Sør-Varanger er den største enkeltenheten. Lokalavisen i Sør-Varanger heter Sør-Varanger Avis
Russland har et generalkonsulat i Kirkenes. Det ligger også et grensekommissariat i Kirkenes som skal overvåke at grenseavtalen mellom Norge og Russland blir håndhevet. Det finnes et tilsvarende russisk grensekommissariat. For tiden er det Oberst Ivar Magne Sakserud som har posisjonen som den norske grensekommissæren.
Kommunen hadde i 2009 det høyeste sykefraværet (15,1 prosent) i Finnmark.
Geografi
Sør-Varanger kommune grenser til Finland i vest og Russland i øst. Kommunen grenser også til Nesseby kommune i vest, og til kommunene Vadsø og Vardø over Varangerfjorden i nord.
Klimaet er subarktisk, tørt innlandsklima preget av kalde vintre og relativt varme somrer. Dette gir rom for en frodig og mangfoldig natur som strekker seg fra viddelandskap via vakre fjorder til Pasviks dype furuskog. Naturen gir i så måte mange muligheter for turliv i fantastiske variasjoner.
Noen elver
Pasvikelva, Neidenelva, Jakobselva, Klokkerelva, Karpelva, Munkelva, Sandneselva, Braselva, Ropelva, Gallotjohka
Fjorder
Varangerfjorden, Bøkfjorden, Langfjorden, Jarfjorden, Munkefjorden, Neidenfjorden, Kjøfjorden, Korsfjorden, Bugøyfjorden
Noen av de høyeste fjell
1. Gáranasčohkka (Bugøynesfjellet) 497 moh.
Sidetopper til Gáranasčohkka: 450 moh., 420 moh., 418 moh., 414 moh., 411 moh.
2. Sáhpeluovttgáisá (Ravntinden) 468 moh.
3. Bealjátčohkka (Øretoppen) 465 moh.
4. Urraláš (Brastind) 446 moh.
5. Ákkelgáisá (Skogerøytoppen) 445 moh.
6. Boačhi (Reinsjøfjellet) 423 moh.
7. Gearretoavi (Garsjøen) 416 moh.
8. Ođđagopoaivi 414 moh.
9. Fugletinden (Loddejárskáidi) 409 moh
10. Stortoppen (Bøkfjord / Ucha Vináš) 408 moh.
11. Gárddačearru (Garsjøheia) 408 moh.
12. Várdoaivi (Ved Mohkkejávri) 408 moh.
13. Govdoaivi (Midtfjellet) 405 moh.
14. Vuosttamušaláš 404 moh.
Øyer
Skogerøya
Reinøya
Holmengrå
Bugøya
Prestøya
Revøya
Kjøøya
Kjelmøya
Hinnøya
Svinøya
Innsjøer
Garsjøen
Store Ropelvvatnet
Stuorra Jerestanjávri
Store Sameti (Sametjávri)
Bjørnevatnet
Langvatnet
Sandneslangvatnet (Važžejávri)
Langfjordvatnet (Uhcavuonjávri)
Førstevatn, Andrevatn, Prestevatn og Tredjevatn i umiddelbar nærhet til Kirkenes og Hesseng.
Etelä-Varangin paikkakuntaprojekti
Etelä-Varangin sukututkimusprojekti. Profiilikuva Pykeijan kylästä.
Rekisteröidy paikkakuntaprojektin lisäksi suurempaan kokonaisuuteen, koko Suomen ja Karjalan sukupuuta rakentavaan Suomi ja Karjala -projektiin, sekä soveltuviin kyläprojekteihin (lista alla). Projekteihin liittyminen: kullakin projektisivulla klikkaa Toiminnot > Liity projektiin.
Johdanto Etelä-Varankiin
Etelä-Varanki (norj. Sør-Varanger, pohjoissaameksi Mátta-Várjjat) on kunta Finnmarkin läänissä Pohjois-Norjassa. Kunta käsittää itäisimmät osat Norjaa ja rajoittuu luoteessa Uuniemeen, pohjoisessa Varanginvuonoon, idässä Venäjän Petsamoon ja lännessä Suomen Inariin. Asukkaista osa on kveenejä tai muita suomalaisperäisiä. Tammikuussa 2013 tehdyn väestönlaskennan mukaan kunnassa oli 9 968 asukasta.
Pohjoiselta jäämereltä, Näätämönvuonon perukasta, Uutuanvuonosta on linnuntietä lyhin matka Suomeen, rajapyykkien 352A ja 352B puoliväliin: vajaa 12,5 kilometriä.
[https://fi.wikipedia.org/wiki/Etel%C3%A4-Varanki]
Etelä-Varangin kyläprojekteja
Ei vielä kyläprojekteja...
Bjørnevatn
Hakoköngäs (Skogfoss)
Kirkkoniemi (Kirkenes)
Kiviö (Kjø)
Männikkökoski (Skogfoss)
Näätämö (Neiden)
- Näätämö (koltansaameksi Njauddâm, pohjoissaameksi Njávdán, inarinsaameksi Njiävđám,[1] norj. Neiden ja aik. suom. Näytämö[2]) on kylä Inarissa, Lapissa. https://fi.wikipedia.org/wiki/N%C3%A4%C3%A4t%C3%A4m%C3%B6
- Egenlandin matkakohteet Joulutunturi, Näätämö https://areena.yle.fi/1-4661446 (katsottu 7.9.2024)
- Yle Oddasat Käpäläšeellem jeäll õinn Njauddâmjooǥǥâst Taarrest - perinteinen käpläverkkokalastusta Näätämöjoella https://areena.yle.fi/1-50005172 (katsottu 7.9.2024)
Pitkävuono (Langfjorden)
Praashamina (Brashamn)
Pykeija (Bugøynes)
- Pykeija (kveeniksi Pykeijä tai Pykeä, norj. Bugøynes)on Varanginvuonon rannalla sijaitseva pieni kalastajakylä Etelä-Varangin kunnassa Pohjois-Norjassa. https://fi.wikipedia.org/wiki/Pykeija
- Samuli Paulaharju 1928, Ruijan suomalaisia s. 191-,
- Bugøynes Pykeijä litt om livet i et fiskevær ved Varangerfjorden GAMLE BILDER https://www.bugoynes-pykeijae.com/gamle-bilder/
- https://kerranelamassa.fi/norja-matkailu/pohjois-norja/pykeija-bygo...
- Pykeijä eli Pikku-Suomi https://www.finsk.no/index.php/fi/norja/finnmarkku/etela-varangin-k...
- Suomen kirkot ja hautausmaat Norja, Pykeijan hautausmaa, Paikkakunta: Norja Pykeijan hautausmaalta löytyy vainajia, joiden sukujuuret ovat Suomen puolella ja sen vuoksi näistä muistomerkeistä on oma albuminsa. Kuvaukset tehty vuonna 2009, joitain yksittäisiä hautoja jäi kuvaamatta. https://suomenkiha.fi/graveyards/cAT7s7rqqdYfCg9MfeNr. (Luettu 6.9.2024)
Rautavuono (Jarfjorden)
Reisivuono (Bugøyfjord)
Ristivuono (Korsfjorden)
Saalamo (Skogerøya)
Taalmain saari (Kjelmøya)
Utsavuono (Bøkfjorden)
Uutuanvuono (Munkfjorden)
Vuoremijoki (Grense Jakobselv)
Kirjallisuutta ym.
- Ruijan suomalaisia, Samuli Paulaharju 1928
- Ingeborg Arvola: Jäämeren laulu. Ruijan rannalla I. (Kniven i ilden). Ruijan rannalla (Sanger fra Ishavet). Suom. Aki Räsänen. Gummerus. 368 s.Helsingin Sanomat 15.8.2024
- Jäämeren suomalaiset Dokumentti suomalaisista jotka kansoittivat Ruijan rannikon. Toimittaja: Greger Grönqvist 2006. Norjan kveenit, Näin tuhottiin Ryssänranta https://areena.yle.fi/1-3857029 (katsottu 10.9.2024)
Alueen paikkakuntaprojekteja
Finnmark:
Alattio I
Etelä-Varanki I
Gamvik I
Hammerfest I
Hasviika I
Kaarasjoki I
Kappa I
Koutokeino I
Lappea I
Lebespyy I
Moseija I
Paattivuono I
Pohjois-Varanki I
Porsanki I
Pulmanki I
Päärlyvooki I
Sørøysund I
Talmulahti I
Teno I
Uuniemi I
Valasnuora I
Vesisaari I
Vuoreija
Kuolan niemimaa:
Alakurtti I
Apatiitti I
Gadžijevo I
Hiipinä I
Kantalahti I
Kildinstroi I
Koutero I
Kuola I
Luujärvi I
Mežduretšje I
Molotšnyi I
Montšegorsk I
Murmansk I
Murmaši I
Nuorttijärvi I
Olenegorsk I
Ostrovnoi I
Poljarnyi I
Poljarnyje Zori I
Pušnoi I
Severomorsk I
Snežnogorsk I
Tumannyi I
Turjanperä I
Tuuloma I
Umpi I
Uura I
Varzuga I
Vidjajevo I
Ylä-Tuuloma I
Zaozjorsk I
Zaretšensk I
Zelenoborski
Lappi:
Alatornio I
Enontekiö I
Inari I
Karunki I
Kemi I
Kemijärvi I
Kemin maaseurakunta I
Kittilä I
Kolari I
Muonio I
Pelkosenniemi I
Pello I
Posio I
Ranua I
Rovaniemi I
Salla I
Savukoski I
Simo I
Sodankylä I
Tervola I
Tornio I
Turtola I
Utsjoki I
Ylitornio I
Norrbotten:
Alakainuu I
Alaluulaja I
Alatornio I
Arjeplog I
Arvidsjaur I
Boden I
Edefors I
Haaparanta I
Hietaniemi I
Hurttalahti I
Jokimukka I
Jukkasjärvi I
Junosuvanto I
Jällivaara I
Kaaresuvanto I
Karl Gustav-Karunki I
Kiiruna I
Korpilompolo I
Luulajan kaupunki I
Norrfjärden I
Pajala I
Piitimen kaupunki I
Piitimen maalaiskunta I
Rauna I
Täräntö I
Töre I
Ylikainuu I
Yliluulaja I
Ylitornio I
Älvsbyn I
Petsamo:
Korzunovo I
Nikkeli I
Petsamo I
Suonikylä I
Zapoljarnyi
Tromssa:
Andørja I
Astafjord I
Berg I
Bjarkøy I
Dyrøy I
Gratangen I
Harstad I
Helgøy I
Hillesøy I
Ibestad I
Kaivuono I
Kalsa I
Kierua I
Kvæfjord I
Lavangen I
Lenvik I
Malankivuono I
Moskivuono I
Målselv I
Naavuono I
Omasvuono I
Paatsivuono I
Perttula I
Raisi I
Raisivuono I
Salangen I
Sandtorg I
Skånland I
Torsken I
Tranøy I
Tromssa I
Tromsøysund I
Trondenes I
Yykeä I
Øverbygd