Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Hag, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

Project Tags

Hag

I 1430 skrives gårdsnavnet for Hagha, i 1567 Hage, i 1610 Houge, i 1614 Hage, i 1667 Neder och Øffur Hage og i 1723 Nederhage og Øverhage. Navnet kommer av innhegnet jord­stykke. I de eldste tider, og før stedet ble selvstendig gård, hadde oppsitteren på Fygle engslått eller utmarkslått her, som var innhegnet, og heretter har gården sitt navn.

I de eldste kildeskrifter utgjør gården Hag en eneste en­het og skiller ikke mellom øvre eller nedre Hag. Inntil denne atskillelse finner sted, behandler vi derfor disse to gårdsnr. under ett. Senere tar vi dem hver for seg. —

Den første etterretning vi har i kildene om gården Hag er fra året 1430. Den 4. november dette år gjør Arvid Ingeldssøn sitt  testamente   i   Nidaros,   og  gir   for   sin  og  sin   avdøde hustrus, Ingrid Simonsdatters, sjeler, jordegods, penger og kostbarheter til forskjellige kirker, klostre og personer nordenfjells. Ved denne anledning gir han gården Hag til Hol kirke. På hvilken måte han var kommet i besittelse av gården, opplyses der intet om. Så går der mer enn to hundre år før vi igjen i kildene treffer på denne gård. Da er det — i 1567 — Gunner som bor her. Hans avgift eller skatt til futen utgjør ½ våg fisk.

I 1610 har Hag to leilendinger. Den ene heter Knud Ellingssenn, og den andre, som bor på Øver-Hag, heter Michell Nielssenn. Her finner vi altså første gang i kildene skillet mellom de to gårder. Men da dette skille i kildene ennå ikke fullt ut er gjennomført, forblir vi ved å ta gårdene sammen inntil videre. I 1612 ser vi av et lensregnskap at gården Hag har fått tre oppsittere, nemlig de tidligere nevnte Knud og Michell, og så er her kommet en Olluff, som også er leilending. Dessuten er her en husmann ved navn Olluff. To år der­etter, i 1614, er det bare Michell som er tilbake av de tre leilendinger. En av de andre to, — vi vet ikke hvem, — er død, og enken sitter tilbake. Og i den tredjes sted er kommet er Daniell. Som husmenn treffer vi dette år Per og Johannes, og som full- lønnsdreng er her en Hermand. Det ser etter hvert ut, ettersom årene går, som om Michell blir den som tar hånd om hele Hag. Andre leilendinger enn Michell forsvinner ut av bildet og kildene, og tilbake ser det ut til bare å bli et par husmenn ved siden av ham. I 1622 er Michell her fremdeles og har to punds leding, sammen med sju andre storkarer i Hol, men ved siden av ham er her bare to Niels'er, som det ser ut til befinner seg i husmannskår. Michell er her også i 1628, og også i 1632, da han har rykket opp til å ha full leding, som den eneste i Hol ved siden av oppsitteren på Fygle. Nå har han også skubbet ut husmennene, ser det nesten ut til, for han er ene og alene her på Hag dette år. Men dette er også siste gang Michell Nielssenn blir nevnt. Når vi kommer frem til året 1639, er han borte.

Fra omkring 1640 begynner det å gjøre seg gjeldende en tydelig tendens til å dele den hittil enhetlige gård Hag i to deler, nemlig Hag øvre og Hag nedre. Men først i 1717 får de to gårdparter sine særskilte matrikkelnr., og vi forblir derfor med å ta dem under ett inntil dette år. I 1648 treffer vi en Arnne på Hag øvre og en Niels Michelssen på Hag nedre. Denne Niels tror vi må være sønn av Michell Nielssenn, men det kan vi naturligvis ikke si så helt sikkert. Hans gård er på 1 våg, mens Arnne's gård, Hag øvre, er på 2 pund. Sam­me år får vi greie på at Hag, både øvre og nedre, tilhører Hol    kirke,    «men   klokkeren  i  Buksnes  fjerding   bygger». Dette er første gang vi hører at Hag er klokkergård, og det fortsatte denne gård å være til omkring 1820, da Buksnes fikk sitt første skolehus og klokkeren flyttet dit. Den første klokker bodde på Hag øvre, og det var nettopp den ovenfor nevnte Arnne. I 1652 treffer vi ennå Arnne på sin gård, mens Niels da er død, og hans enke sitter med Hag nedre. Samme år er her to husmenn på Hag: Olluff og Eidis. Arnne klokker levde ennå ved manntallet i 1664/66. Han brukte da både Hag øvre og Hag nedre, som tilsammen hadde en skyld av 1 våg 2  pund. I manntallet har presten Hans Mogensen Blix skrevet Arnne's navn fullt ut,  og hans etternavn viser seg å være Erlantzen. I dette manntall er Hag gård oppført som nr. 1. Husmann på gården er dette år Hemming Hansen, 34 år. I matrikkelen for 1667 leser vi om Hag øvre og nedre: «Arnne klokker bruker og besidder. Sår 1 ½ tønne  (bygg). 10 kyr. 3  ungnaut. 18 sauer og geiter. 2 hester. Har fornøden brenneved,  (og gården)  er lagt til klokkerspannet av fordom tider. Er nå dyrket 1 pund. Hols kirke tilkommer og klokkeren er bevilget. Bygselen er nå 2 våger».

I 1667 er det siste gang vi hører om Arnne Erlantzen. Etter hans død overtok sønnen Hans embetet, — som det da kaltes, — som klokker. Han var klokker helt til sin død i 1699. Han brukte, likesom sin far, hele gården Hag, både øvre og nedre, på 2 våger. I 1682 hadde han to husmenn: Hans Olsen og Peder Olsen. Samme år skriver sogneprest i Buksnes, Michael Bjørnsen, om klokker Hans Arensøn: «Klerken her i gjeldet er en fattig mann uten middel, og har lite til sitt opphold uten den gård han påbor, hvor han ingen sæd kan bruke». Dette med at han ingen utsæd hadde, synes vi lyder noe merkelig. For i 1667 hadde jo gården en utsæd på 1 ½ tønne (bygg), som vi har sett av matrikkelen. Men prestens ord er vel sanne, og vi får stole på ham.

Etter klokker Hans Arensøns og hans hustrus død, ble hans familie boende på Hag. Dette skulle den vel egentlig ikke gjøre, da Hag var utlagt til klokkergård og således skulle gå over til den nye klokker, nemlig Rasmus Sørensen. Vi har imidlertid tidligere nevnt at i klokker Arnne Erlantzens tid ble det nydyrket 1 pund, sannsynligvis på Hag øvre. Denne nyrydning har da kanskje vært grunnen til at Hans Arensøns familie ikke har villet fraflytte stedet. Men helt uten forviklinger gikk dette ikke.

Den nye klokker, Rasmus Sørensen, gjorde krav på å bruke hele gården, altså også rydningen, og der kom i den anledning til uvennskap og rettssak mellom den nye klokker og fami­lien til Hans Arensøn. Men det gikk nå slik at en sønn til Hans Arensøn ble værende her på gården, som vi skal se. I manntallet for 1701 er der to oppsittere her på Hag. Det er enken etter Hans Arensøn, Anne, og så den nye klokker, Rasmus Sørensen. Om Rasmus står det skrevet i en parentes at han ingen bolig har. Sønn til Anne, Arnt, som. senere skulle overta gården etter moren, bor hjemme, sammen med fire av sine brødre, som er i alderen 25 til 12 år. Annes eldste sønn, Peder, er gift og reist til Trondheim. På Hag er der i manntallsåret to husmenn: Joen Hansen, 58 år, betler (tigger), og Rasmus Jonsen, 49 år. Av general jordeboken 1713 ser vi at Hag nå har en samlet skyld på 3 våger. Rasmus Sørensen bruker 2 våger og Arnt Hansen 1 våg. Rasmus Sørensens gård er Hag nedre, mens Arnt Hansen da bruker Hag øvre.

Da enken etter klokker Hans Arensøn døde i 1710, forlangte Rasmus Sørensen at den forrige klokkers familie skulle fraflytte Hag øvre, idet han hevdet at gården fra de eldre tider hadde vært benyttet bare av klokkeren. Dette nektet klokker Hans' sønner å etterkomme, og sorenskriveren ga dem medhold.

Med klokker Rasmus Sørensen var det som med hans forgjenger i stillingen: han gjaldt ikke for å være noen vel­standsmann. I forbindelse med en oppgave over de som skal svare konsumpsjonsskatt i Buksnes prestegjeld i året 1716, skriver sognepresten, hr. Peder Crantz, om klokkeren: «Klokkeren her i gjeldet, nemlig Rasmus Sørensen, er en fattig bondemann, som alene nyder fri påboende klokkergård, landsskyld fri, med det lille og ringe ham gives av almuen for sin møysom tjeneste med sang og lesning i Guds hus».

I 1717 har Hag nedre og Hag øvre fått hvert sitt særskilte matrikkelnr., Hag øvre nr. 137 og Hag nedre nr. 138. Vi går derfor nå over til å ta disse gårder hver for seg, og vi begynner da med Hag øvre.

HAG ØVRE

Gårdsnr. 42 Vi begynner med matrikkelen for 1723. I denne har Hag øvre fått nr. 3. Gården har 1 oppsitter, nemlig Arnt Hansen. Hol kirke eier. Gården har bjerkeskog til «fornøden brenne», men ingen seter. Ingen kverner og noe ubeleilig til fiskeriet. Gården har god solgang og er lettvunnen til høyavling, men har intet sædeland. 1 hest, 8 kyr, 4 ungnaut, 20 sauer og 6 geiter.  Skylden er som før 1 våg.

Arnt Hansen blir boende på sin gård i nokså mange år. Siste gang vi finner ham nevnt er i 1750. I 1755 har Aron Johansøn overtatt denne gård. Fem år senere, i 1760, har Aron delt sin gård med Hans Mathiasøn, slik at de bruker 1 pund og 12 mark hver. I et manntall fra 1762 får vi litt nærmere rede på hvem som bor på øvre Hag. Det er Aron og hans hustru, som ikke nevnes ved navn. Og så er det Hans Mathiasøn og hustru. I huset hos Aron bor dennes mor, enken Abigail Hansdatter, 82 år og vanfør. Hun er sikkert en datter av Hans Arensøn og søster av Arnt Hansen, Hag.

Aron Johansøn og Hans Mathiasøn er gode naboer på Hag øvre i mange år. I 1774 er Aron ute og bygger den første kvern på øvre Hag. For den måtte han betale en årlig avgift av 6 skilling. Men denne kvernen ble ikke så gammel. I et «manntall» over kverner for året 1800 berettes at kvern­huset er revet ned og brukt til brenneved og steinen solgt til Svend Svendsen, Svarholt. Siste gang Aron nevnes som oppsitter på Hag øvre er i 1795. I 1799 er der skifte etter ham. Ved folketellingen i 1801 er han død og borte, og enken har delt gården med sønnen Jonas Aronsen, slik at de bruker 18 mark hver. Aron Johansøns enke og sønnen Jonas er her på Hag øvre ennå i 1805. Men Hans Mathiasøn, som nevnes siste gang i 1802, er da borte. Han døde i 1802, og i 1804 er der skifte etter ham. I hans sted er kommet Ole Gabrielsen, som i 1805 får tinglest bygselbrev på 1 pund 12 mark i gården øvre Hag.

Forordningen av 1. okt. 1802 om avgift av alt jordbruk på landet i Norge opplyser om Hag øvre: Skyld 1 våg. Hans Mathiasøns enke bruker 1 pund 12 mark. Hennes gård er taksert til 45 riksdaler. Aron Johansøns enke bruker 18 mark. Taksert til 22 riksdaler 48 skilling. Jonas Aronsen bruker 18 mark. Taksert til 22 riksdaler 48 skilling. Videre skrives det: «Vel ikke så synderlig bekvem til kornavling formedelst (på grunn av) stenaktig og alt for dyp grunn. Men stedet har skjønn gressgang og bohave, da der kan fødes 14 kyr. Tålelig bjerkeskog, godt torvskjær, lang sjøvei».

I 1814 får Hag øvre matrikkelnr. 8. Gården har da tre oppsittere: Aron Johansøns enke, Jonas Aronsen og Ole Gabrielsen. I 1818 er gården Hag øvre delt mellom brødrene Jonas Aronsen og Didrik Aronsen. Hver av dem bruker 1 pund 12 mark. Begge disse to er her ennå i 1838. Hag øvre har i en matrikkel for dette år fått nr. 42. Jonas bruker Sørparten, som har fått ny skyld 1 daler 1 ort 11 skilling. Didrik Aronsen bruker Nordparten av skyld 1 daler 18 skilling.

Vi har tidligere nevnt at Hag, både nedre og øvre, har tilhørt Hol kirke. Senere ble jo alt kirkegods statsgods. I 1840 går eiendomsretten til Hag øvre, Sørparten, over på private hender, idet Nils Johan Edissen, Reppe, dette år får kgl. skjøte på denne gårdpart. Skjøtet ble tinglest i 1841. I 1855 skjer det samme med Nordparten, idet Didrik Aronsen dette år får kgl. skjøte på denne part. Didrik Aronsen satt med Nordparten bare i to år deretter. I 1857 skjøter han sin gård til Andreas Hansen. Nils Johan Edissen er eier og bruker av Sørparten i omkring tjue år. Ved folketellingen i 1865 treffer vi ham igjen som føderådsmann på Hag øvre. Eier av Sørparten er nå Johan Amundsen Myhr, 34 år, og kone Ulrika Olsdatter. På plassen Vahaugen bor husmann Christopher Johannessen Lindgaard, f. i Overhalla, g. m. Ane Elias - eller Johansdatter Angel, f. i Rødøy (eller Alstahaug). Deres barn er: Olette (g. m. Peder Rønning Jensen, Reppe), Anna, Sara, Christine og Ida. Sara ble gift på Berg (se der). Dessuten var der to eldre døtre, nemlig Fransiska (gift på Andøy) og Ellen (g. m. Hans Rode Jensen, Hol), og to sønner: Odin, gbr. i Ramsvik (se der), og Kristen, gift og boende på Skotnes i Buksnes. Anna, Ida og Christine ble alle gift på Andøya.

I den forberedende komites beskrivelse, i henhold til lov av 6. juni 1863, over de matrikulerte eiendommer i Hol, finner vi følgende opplysninger om Hag øvre: Sørparten, eier Nils Johan Edissen, av skyld 1 daler 1 ort 1 skilling. Størrelsen av gårdens åker og dyrkede eng er 106 mål og 1 plass 8 mål, myrer og vollmark. Gårdens utslåtter betegnes som uten betydning, og her er ingen udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd er 15 tønner poteter, og den årlige avling 6 fold, 180 lass høy, foruten plassen, som avler 12 lass høy. Kreaturholdet (med plassen) er 2 hester, 19 kyr og 24 småfe. Gårdens havnegang betegnes som «bekvem skog- og fjellmark, god og tilstrekkelig». På spørsmål om gården har adgang til forsurrogater blir det svart at der er « birkeris til behovet». Gården er tungbrukt, men mer enn alminnelig godt dyrket.

Nordparten, eier Andreas Hansen, skyld 1 daler 18 skilling. 75 mål og 1 plass 7 mål, myr og steinet. Her er udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Utsæd 7 tønner poteter, avling 6 fold, 80 lass høy, og plassen 12 lass. Med plassen er her 1 hest, 11 kyr og 16 småfe. Ellers gjelder det samme for Nordparten som for Sørparten, bare at Nordparten er mindre enn alminnelig godt dyrket.

Til sammenligning med de nettopp anførte tall over utsæd og kreaturhold, skal vi ta en liste fra 1845 over utsæd og kreaturhold på Hag øvre: Utsæden er 4 ½ tønner poteter. Kreaturhold: 2 hester, 25 storfe, 42 sauer og 2 svin.

Johan Amundsen Myhr, som vi treffer som eier av Sørparten i 1865, er borte herfra bare et par år senere. I 1867 er der nemlig skjøte fra Nils Johan Edissen, ved Lars Olsen, Reppe, til dennes svigersønn, Iver Andersen, Fygle, for 1000 spdlr., hvorved er unntatt hovedbygningen. Iver Andersen eidde så gården til 1882, da der er skjøte fra ham på en del av gården (bnr. 1) til Lars Paulsen for kr. 2 400. Iver Andersen hadde i 1875 en besetning på sin gård på 2 hester, 15 melkekyr, 5 ungnaut, 30 sauer og 1 svin, samt en utsæd av 12 tønner poteter. I 1890 er der hjemmelsbrev til Lars Paulsen på denne gård, utlagt ham på skifte etter hans hustru, Petrine Jensdatter. Alt i 1878 hadde Iver Andersen skjøtet Nygårdshaugen til Ole Mathiasen for kr. 400, tgl. 1882. Og i 1885 skjøtet Iver Andersen bnr. 2, Sørparten, til Jens Johannessen for kr. 2 500.

Så kommer vi igjen til Nordparten. Her hadde vi i 1865 å gjøre med Andreas Hansen. Han satt med gården til sin død. I 1901 er der skjøte fra hans enke til svigersønnen Johan Petter Pedersen for kr. 2 000. I 1875 hadde Andreas Hansen, Nordparten, en besetning på sin gård på 1 hest, 7 melkekyr, 1  ungnaut, 20 sauer og 1 svin, samt en utsæd på 6 tønner poteter.

Matrikkelen 1891, avfattet i henhold til kgl. res. 1886: Bruksnr. 1, Sørparten, Lars Paulsen (Pålsa), urevidert matrikkelskyld 2 ort 17 skilling, revidert skyld 2 mark 74 øre. Bruksnr.   I,   Sørparten,   Jens   Johannessen,   urevidert   skyld 2  ort 17 skilling, revidert skyld 2 mark 74 øre. Bruksnr. 3, Nygårdshaugen, Ole Mathiasen, urevidert skyld 1 ort 1 skilling, revidert skyld 1 mark 08 øre. Bruksnr. 4, Nordparten, Andreas Hansens enke, urevidert skyld 1 daler 18 skilling, revidert skyld 4 mark 53 øre.

Matrikkelen 1907: Bruksnr. 1, Sørparten, Lars Paulsen, skyld mark 2,74. Bruksnr. 2, Sørparten, Jens Johannessen, skyld mark 2,74. Bruksnr. 3, Nygårdshaugen, Albert Nilssen, Hagberget, skyld mark 1,08. Bruksnr. 4, Nordparten, J. P. Pedersen, skyld mark 4.53.

Hjemmelsbrev: Bruksnr. 1, Sørparten, av skyld mark 1,80. 1. Skjøte fra Lars Paulsen til svigersønn Wilhelm Westgard for kr. 4 600 med kår 2 500, femårlig verdsatt ,tgl. 1919. 2. Skjøte fra Martha Westgard til Trygve Westgard for kr. 6 000, med kår femårlig verdi kr. 2 500, tgl. 1948.

Bruksnr. 2, Sørparten, av skyld mark 2,20. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1879. 1. Skjøte fra Jens Johannessen til sønnen Johan Jensen for kr. 6000, heri inkludert løsøre kr.2 500, og kår femårlig verdi kr. 2 500, tgl. 1920. 2. Skjøte fra Johan Jensen og hustru Anne til sønnen Alfred Jensen for kr. 6 000, med kår femårlig verdi kr. 1500 (løsøre kr. 2 000), tgl. 1951.

Bruksnr. 3, Nygårdshaugen, (kalt Hagberget), av skyld mark 1,00. Utskilt i 1879 fra bruksnr. 1. 1. Skjøte fra Ole Mathiasen til Albert Nilsen for kr. 2 000, med kår til selger og hustru, tgl. 1906. 2. Skjøte fra Albert Nilsens enke, Elise, til medarving Johan  Theigmann  for kr.   3 095,  tgl.  1937.

Bruksnr. 4, Nordparten ,av skyld mark 3,05. 1. Auksjonsskjøte til Roland Markussen på dette bruk, frasolgt Johan Petter Pedersen, for kr. 11 000, tgl. 1931. 2. Skjøte fra Roland Markussen til Hol kommune på en torvparsell herunder og under gårdsnr. 41, bruksnr. 2 og 7, tgl. 1943. 3. Skjøte fra Roland Markussen til Roald Markussen for kr. 8 450, med kår femårlig verdsatt til kr. 5 000, tgl. 1952.

Bruksnr. 5, Åmot, av skyld mark 0,75. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1909. 1. Skjøte fra Johan Petter Pedersen til Roland Mar­kussen for kr. 1 500, tgl. 1909. 2. Skjøte fra Roland Markussen til Karlotte Pedersen Vik for kr. 3 500, tgl. 1931. 3. Skjøte fra Karlotte Pedersen til sønnen Arne Wiik for kr. 10 000, hvorav løsøre for kr. 1 000, og med forbeholdt kår til selgeren og forkjøpsrett, tgl. 1952.

Bruksnr. 6, Åsheim, av skyld mark 0,94. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1935. Skjøte fra Wilhelm Westgard til Vidar Westgard for kr. 1 600, tgl. 1937.

Bruksnr. 7, Haugås, av skyld mark 0,25. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1935. Skjøte fra Roland Markussen til Henry Markussen for kr. 500, tgl. 1936.

Bruksnr. 8, Elvebø, av skyld mark 0,18. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1949. Skjøte fra Roland Markussen til Hans Wiik for kr. 250, tgl. 1949.

Bruksnr. 9, Solvang, av skyld mark 0,30. Utskilt i 1951 fra bruksnr. 2. Johan Jensen har hjemmel i følge skjøte fra hovedbruket, tgl. 1920.

Bruksnr. 10, Solvang, av skyld mark 0,30. Utskilt i 1952 fra bruksnr. 4. Skjøte fra Roland Markussen til Arne Slydahl for kr. 800, tgl. 1952.

Bruksnr. 11, Skoglund, av skyld mark 0,24. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1952. Skjøte fra Alfred Jensen til Toralf Nilsen for kr. 2 000, tgl. 1953.

 

Noen slekter på Hag øvre

Klokker Arnne Erlantzen og hans familie skal vi her gi noen få opplysninger om, — det lille vi vet. Han var ved manntallet 1664 65 år og hadde to sønner hjemme på gården, Hans, 30 år, og Erland, 17 år. Videre hadde han tre fostersønner.  Hans,  som ble  klokker etter faren,  var g.m.  Anne Pedersdatter, som døde i 1710. Selv døde Hans Arensøn i 1699. Av manntallet 1701 fremgår det at de hadde seks sønner: Peder, 33 år, gift og bodde i Trondhjem, Johannes, 25 år, Suend, 24 år, Arnt, 23 år, Hans, 16 år, og Olle, 12 år. Alle de fem siste sønnene bodde i 1701 hjemme hos moren på Hag.

Arnt, som overtok gården Hag øvre etter morens død, må være død omkring 1750, da det er siste gang vi hører om ham. Hans etterfølger på gården ble da Aron Johansøn, som var g.m. Mette Didriksdatter Hjort, f. 1745, datter av Diderich Hjort, Hol. Arons mor var Abigail Hansdatter, som ved et manntall i 1762 var 82 år gammel. Abigail var, som vi alt har nevnt, sikkert datter av Hans Arensøn og søster av Arnt Hansen. Vi kjenner ikke navnet på Arons far. Aron må være død omkring 1795/99. Sistnevnte år er der skifte etter ham. Vi kjenner navnet på flere av Arons og Mettes barn: 1) Bernt, f. 1774, 2) Didrich Hjort, f. 1775, 3) Maren Kristina, f. 1778, g. m. Hans Hansen, Myklevik, 4) Rebekka Kristine, f. 1780, g.m. Joh. Pedersen, Leknes, 5) Johan Hjort, f. 1784, 6) Didrich (Didrik) Hjort, f. 1785, 7) Elisabeth. Dessuten var der tre barn i dette ekteskap som døde som spebarn. En datter, 8) Abigail, nevnes i et ekstraskattemanntall fra 1770. Hun ble g.m. Hans Christophersen, Justad. Likeså hadde de en sønn, 9) Jonas, f. 1769, gårdbruker på Hag øvre, g.m. Hedvig (Helvig) Sophia Hansdatter, f. 1780, datter av Hans Pedersen, Bergsdalen, Jonas Aronsen hadde to døtre vi kjenner litt til: 1) Hanna Christianne, f. ca. 1820, gift to ganger, annen gang, i 1860, med Peter Christian Berntsen, fra Myklevik, 2) Guren Sophia, f. 1822 (1820), gift i 1857 med Elling Lerfald, som da bodde på Ure. De ble gårdmannsfolk i Kråklien. I folketellingen 1801 nevnes enda en datter av Jonas, nemlig Elisabet, f. 1800, men henne hører vi ikke mere om. Han hadde også sønnen Johan, som omkom på sjøen i 1834, 18 år gammel.

Jonas Aronsens bror, Didrik, var også gårdbruker på Hag øvre. Han var visstnok g.m. Elisabeth Malena Pedersdatter, som døde i 1839, 58 år gammel. Didrik Aronsen levde lenge etter sin hustru, og døde først i 1863. Vi kjenner bare to av Didriks barn, og selv disse er vi ikke helt sikker på. De to er Petter Andreas Jentoft og Sara Johanna Caroline. Sara døde i 1841, 20 år gammel.

Mette Didriksdatter Hjort var datter av Diderich Gregersen Hjort, Hol, f. 1706 og død 1788. Mette døde omkring 1816, da der er skifte etter henne. Hennes arvinger var: 1) sønnen Jonas Aronsen, gift og boende på øvre Hag, 2) Johan, som den 13/4 1815 ble sendt til Trondhjems tukthus,  hvor han fremdeles var, 3) datteren Maren Kristina, som er død, men etterlater følgende barn: Hans Benoni, 7 år, Aron Jakob, 6 år, Ole, 4 år, alle hjemme hos faren, Hans Hansen, Myklevik, 4) datteren Rebekka, g.m. Johannes Pedersen, Leknes, 5) Abigail, enke etter Hans Christophersen, Justad, og etterlater seg følgende barn: Aron, 11 år, Anne Martha, 16 år, og Martha (Mette) Marie, 8 år, og 6) Elisabeth Aronsdatter, død og etterlater en datter, Regine Andersdatter, Ramsvik.

Hans Mathiasøn var f. ca. 1731, som sønn av Mathias Graa, Fygle, og døde i 1802. Han var gift to ganger, 1) med Kirsten Margrethe Lods, f. i Bergen og død på Hag øvre i 1785. De hadde to barn vi kjenner til: 1) Christopher Hansen, f. 1769, g.m. Ane Elisabet Hansdatter, f. 1761. Han var fisker og bodde hjemme hos faren ved folketellingen i 1801, 2) Boletha Sophia, f. ca. 1765. Hans Mathiasøn var 2. gang g.m. Else Maria Jensdatter, f. 1761. De hadde sønnene Mathis Abel, f. 1791, og Jens Kristian Lods, f. 1788, og datteren Ane Maria, f. 1792. Dessuten hadde de to sønner som døde som barn.

Nils Johan Edissen var f. på Reppe i 1813 og gift to ganger, 1) i 1836 med Sara Johansdatter, f. 1794, død 1877, 2) med Anna Tomsen, f. 1828 i Bremsnes i Sogn. Nils J. Edissen døde 17. januar 1897. Han hadde ingen barn. Nils Johan Edissen var både fisker, gårdbruker og jekteskipper og var en meget velstående mann. Det var på hans tid ytterst få sparebanker, og flere unge menn som skulle kjøpe seg gård, fikk låne av Nils Johan Edissen mot obligasjon i gården. Men også uten sikkerhet lånte han bort mange penger. Som jekteskipper seilte han mye på Bergen. En av hans siste turer som jekteskipper var nok med «Ramsvikgaleasen», hvor han møtte et uhell. Og etter hva det fortelles ble han på denne tur, ansikt til ansikt med døden, omvendt, og som sådan vandret han resten av sitt liv. Nils Johan Edissen innehadde mange kommunale verv, og han var også kirkemedhjelper i Hol til sin død. Omkring 1890 bygde han et bedehus på Skulbru, men på grunn av en del uoverensstem­melser, flyttet han dette til fiskeværet Sandsund og forærte det til fiskerne.

Andreas Hansen var f. på Skulbru i 1827 og døde i 1884. Han var g.m. Ulrika Marie Brun Olsdatter, f. i 1829 på Hol. Når hun døde, vet vi ikke, men hun levde ennå i 1900. Deres datter Olette var f. 1857, og ble i 1883 g.m. Ingvald Andreas Ingebrigtsen, f. i Vågan 1861. De bodde på Hag. Olette døde i barselseng i 1885. Hun og Ingvald hadde to barn, Alfred, f. 1882, og Anna, f. 1885. Andreas Hansen og hustru Ulrika hadde også en datter, Hilda, f. 1862,  g.m. Johan Pedersen, f. 1862, som senere overtok gården. Deres barn ved folketellingen i 1900 er Emil, f. 1895, og Hans, f. 1898.

Iver Andersen var f. 1837 på Fygle, sønn av Anders Andreasen, og g.m. Jørgine Larsdatter, f. 1842, datter av Lars Olsen, Reppe. Deres barn ved folketellingen 1875 er: 1) Hans, f. 1864, d. 1876, 2) Amandus, f. 1873, 3) Harry, f. 1875, 4)  Emilie, f. 1868, 5)  Mathilde, f. 1870.

Lars Paulsen var f. 1846 på Vold, d. 1927, sønn av gårdbr. på Vold, Paul Larsen og hustru Anne Bergitte Høyer Olsdatter. Lars Paulsen var gift to ganger, 1) med Petrine Kristine Lenvik Jensdatter, f. 1848 på Rise. Deres barn: 1) Ragna, f. 1877, utdannet som lærerinne, (var lærerinne i 37 år), g.m. Mathias Waldahl, Hol, 2) Marthe, f. 1879, d. 1950, g.m. skredder Wilhelm Westgaard, 3) Henrik Martin, f. 1881, d. 1948, g.m. 1) Marie Kildal fra Ankenes, 2) Ingeborg Drolsum fra Oslo, 4) Signe Margrete, f. 1883, d. 1936, ugift, 5) Paul Alfred, f. 1885, d. 1920, ugift. Lars Paulsens annen hustru var Helmine Arctander, som var jordmor og f. 1847 i Buksnes.

Ole Mathiasen var f. 1829 i Borge (i folketellingen 1900 står 1832) og g.m. Sofie Andersdatter, f. 1840 i Hol. Deres barn vi kjenner er: 1) Amalie, f. 1867, 2) Laurits, f. 1869, 3)  Alert, f. 1872.

Jens Johannessen var f. 1847 i Buksnes og g.m. Hanna Larsdatter, f. 1851 i Mo i Rana. Ved folketellingen i 1900 hadde de sønnen Johan, f. 1879, hjemme. De hadde også en datter, Båra (Barbara), f. 1878, g.m. Johan, sønn av Nils Hansen, Hag. Johan Jensen overtok gården. Han d. 1952, g.m. Anna, f. 1879 i Rana. Deres barn: 1) Alfred, g.m. Emalda Johansen, 2) Hanna, g.m. Ove Larsen, Steine, 3) Alsine, g.m. John Kvistad, 4) Gudrun, g.m. Arne Slydal, 5) Jens, døde under krigen, ugift.

På Skoglund bor fisker og arbeider Thoralf Berg Nilsen, f. 1914, i Flakstad, g.m. Sigrid Jakoba, f. 1922 i Vågan. Deres barn: Torleif, Gunnar, Inge Johan og Harald.

Albert Nilsen, Nygårdshaugen, var f. 1874 på Fygle, sønn av Nils Dass Pedersen, d. 1933 på sjøen utenfor Mortsund, g.m. Elise, f. 1877 på Fygle. Deres barn: 1) Hjalmar, f. 1896, g.m. Olga Danielsen, 2) Ragna, f. 1898, g.m. Trygve Sandsund, 3) Hanna, f. 1900, d. 1927, ugift, 4) Lovise, f. 1903, d. samme år, 5) Johan Theigmann, f. 1911, g.m. Margit, f. 1912 på Mølnarodden i Flakstad. Deres barn: Ellinor, g.m. Einar Jensen, Bjerkvik, Jorunn, Albert, Herold, død, Bjørn Arne, Anne Elise, Bente Heidi.

Arne Wiik, Åmot (Vahaugen), er f. 1921 i Vik i Buksnes, sønn av Hans Wiik. Han er g.m. Astrid Henriette, f. 1930 i Ballangen. Deres barn er Terje Hermod og Hans Christian. Hans Wiik er f. 1896 i Vik i Buksnes, g.m. Charlotte, f. 1894 på Bø i Buksnes. Deres barn: 1) Hilda, f. 1919, g.m. Benjamin Berg, Hol, 2) Josefine, f. 1922, g.m. Kåre Sletteng, Ballangen, 3) Arne, nevnt ovenfor, 4) Margot, f. 1923, g.m. Hans Stormo, Gratangen, 5) Hermann, f. 1926, g.m. Signe Marie, Kirkenes, 6) Helge, f. 1933, g.m. Solfrid Horn, Ankenesstrand.

HAG ØVRE

Gårdsnr. 42

Vi begynner med matrikkelen for 1723. I denne har Hag øvre fått nr. 3. Gården har 1 oppsitter, nemlig Arnt Hansen. Hol kirke eier. Gården har bjerkeskog til «fornøden brenne», men ingen seter. Ingen kverner og noe ubeleilig til fiskeriet. Gården har god solgang og er lettvunnen til høyavling, men har intet sædeland. 1 hest, 8 kyr, 4 ungnaut, 20 sauer og 6 geiter.  Skylden er som før 1 våg.

Arnt Hansen blir boende på sin gård i nokså mange år. Siste gang vi finner ham nevnt er i 1750. I 1755 har Aron Johansøn overtatt denne gård. Fem år senere, i 1760, har Aron delt sin gård med Hans Mathiasøn, slik at de bruker 1 pund og 12 mark hver. I et manntall fra 1762 får vi litt nærmere rede på hvem som bor på øvre Hag. Det er Aron og hans hustru, som ikke nevnes ved navn. Og så er det Hans Mathiasøn og hustru. I huset hos Aron bor dennes mor, enken Abigail Hansdatter, 82 år og vanfør. Hun er sikkert en datter av Hans Arensøn og søster av Arnt Hansen, Hag.

Aron Johansøn og Hans Mathiasøn er gode naboer på Hag øvre i mange år. I 1774 er Aron ute og bygger den første kvern på øvre Hag. For den måtte han betale en årlig avgift av 6 skilling. Men denne kvernen ble ikke så gammel. I et «manntall» over kverner for året 1800 berettes at kvern­huset er revet ned og brukt til brenneved og steinen solgt til Svend Svendsen, Svarholt. Siste gang Aron nevnes som oppsitter på Hag øvre er i 1795. I 1799 er der skifte etter ham. Ved folketellingen i 1801 er han død og borte, og enken har delt gården med sønnen Jonas Aronsen, slik at de bruker 18 mark hver. Aron Johansøns enke og sønnen Jonas er her på Hag øvre ennå i 1805. Men Hans Mathiasøn, som nevnes siste gang i 1802, er da borte. Han døde i 1802, og i 1804 er der skifte etter ham. I hans sted er kommet Ole Gabrielsen, som i 1805 får tinglest bygselbrev på 1 pund 12 mark i gården øvre Hag.

Forordningen av 1. okt. 1802 om avgift av alt jordbruk på landet i Norge opplyser om Hag øvre: Skyld 1 våg. Hans Mathiasøns enke bruker 1 pund 12 mark. Hennes gård er taksert til 45 riksdaler. Aron Johansøns enke bruker 18 mark. Taksert til 22 riksdaler 48 skilling. Jonas Aronsen bruker 18 mark. Taksert til 22 riksdaler 48 skilling. Videre skrives det: «Vel ikke så synderlig bekvem til kornavling formedelst (på grunn av) stenaktig og alt for dyp grunn. Men stedet har skjønn gressgang og bohave, da der kan fødes 14 kyr. Tålelig bjerkeskog, godt torvskjær, lang sjøvei».

I 1814 får Hag øvre matrikkelnr. 8. Gården har da tre oppsittere: Aron Johansøns enke, Jonas Aronsen og Ole Gabrielsen. I 1818 er gården Hag øvre delt mellom brødrene Jonas Aronsen og Didrik Aronsen. Hver av dem bruker 1 pund 12 mark. Begge disse to er her ennå i 1838. Hag øvre har i en matrikkel for dette år fått nr. 42. Jonas bruker Sørparten, som har fått ny skyld 1 daler 1 ort 11 skilling. Didrik Aronsen bruker Nordparten av skyld 1 daler 18 skilling.

Vi har tidligere nevnt at Hag, både nedre og øvre, har tilhørt Hol kirke. Senere ble jo alt kirkegods statsgods. I 1840 går eiendomsretten til Hag øvre, Sørparten, over på private hender, idet Nils Johan Edissen, Reppe, dette år får kgl. skjøte på denne gårdpart. Skjøtet ble tinglest i 1841. I 1855 skjer det samme med Nordparten, idet Didrik Aronsen dette år får kgl. skjøte på denne part. Didrik Aronsen satt med Nordparten bare i to år deretter. I 1857 skjøter han sin gård til Andreas Hansen. Nils Johan Edissen er eier og bruker av Sørparten i omkring tjue år. Ved folketellingen i 1865 treffer vi ham igjen som føderådsmann på Hag øvre. Eier av Sørparten er nå Johan Amundsen Myhr, 34 år, og kone Ulrika Olsdatter. På plassen Vahaugen bor husmann Christopher Johannessen Lindgaard, f. i Overhalla, g. m. Ane Elias - eller Johansdatter Angel, f. i Rødøy (eller Alstahaug). Deres barn er: Olette (g. m. Peder Rønning Jensen, Reppe), Anna, Sara, Christine og Ida. Sara ble gift på Berg (se der). Dessuten var der to eldre døtre, nemlig Fransiska (gift på Andøy) og Ellen (g. m. Hans Rode Jensen, Hol), og to sønner: Odin, gbr. i Ramsvik (se der), og Kristen, gift og boende på Skotnes i Buksnes. Anna, Ida og Christine ble alle gift på Andøya.

I den forberedende komites beskrivelse, i henhold til lov av 6. juni 1863, over de matrikulerte eiendommer i Hol, finner vi følgende opplysninger om Hag øvre: Sørparten, eier Nils Johan Edissen, av skyld 1 daler 1 ort 1 skilling. Størrelsen av gårdens åker og dyrkede eng er 106 mål og 1 plass 8 mål, myrer og vollmark. Gårdens utslåtter betegnes som uten betydning, og her er ingen udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd er 15 tønner poteter, og den årlige avling 6 fold, 180 lass høy, foruten plassen, som avler 12 lass høy. Kreaturholdet (med plassen) er 2 hester, 19 kyr og 24 småfe. Gårdens havnegang betegnes som «bekvem skog- og fjellmark, god og tilstrekkelig». På spørsmål om gården har adgang til forsurrogater blir det svart at der er « birkeris til behovet». Gården er tungbrukt, men mer enn alminnelig godt dyrket.

Nordparten, eier Andreas Hansen, skyld 1 daler 18 skilling. 75 mål og 1 plass 7 mål, myr og steinet. Her er udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Utsæd 7 tønner poteter, avling 6 fold, 80 lass høy, og plassen 12 lass. Med plassen er her 1 hest, 11 kyr og 16 småfe. Ellers gjelder det samme for Nordparten som for Sørparten, bare at Nordparten er mindre enn alminnelig godt dyrket.

Til sammenligning med de nettopp anførte tall over utsæd og kreaturhold, skal vi ta en liste fra 1845 over utsæd og kreaturhold på Hag øvre: Utsæden er 4 ½ tønner poteter. Kreaturhold: 2 hester, 25 storfe, 42 sauer og 2 svin.

Johan Amundsen Myhr, som vi treffer som eier av Sørparten i 1865, er borte herfra bare et par år senere. I 1867 er der nemlig skjøte fra Nils Johan Edissen, ved Lars Olsen, Reppe, til dennes svigersønn, Iver Andersen, Fygle, for 1000 spdlr.,

 

Fra Hag.  I forgrunnen  Johan  Theigmann's  gård   hvorved er unntatt hovedbygningen. Iver Andersen eidde så gården til 1882, da der er skjøte fra ham på en del av gården (bnr. 1) til Lars Paulsen for kr. 2 400. Iver Andersen hadde i 1875 en besetning på sin gård på 2 hester, 15 melkekyr, 5 ungnaut, 30 sauer og 1 svin, samt en utsæd av 12 tønner poteter. I 1890 er der hjemmelsbrev til Lars Paulsen på denne gård, utlagt ham på skifte etter hans hustru, Petrine Jensdatter. Alt i 1878 hadde Iver Andersen skjøtet Nygårdshaugen til Ole Mathiasen for kr. 400, tgl. 1882. Og i 1885 skjøtet Iver Andersen bnr. 2, Sørparten, til Jens Johannessen for kr. 2 500.

Så kommer vi igjen til Nordparten. Her hadde vi i 1865 å gjøre med Andreas Hansen. Han satt med gården til sin død. I 1901 er der skjøte fra hans enke til svigersønnen Johan Petter Pedersen for kr. 2 000. I 1875 hadde Andreas Hansen, Nordparten, en besetning på sin gård på 1 hest, 7 melkekyr, 1  ungnaut, 20 sauer og 1 svin, samt en utsæd på 6 tønner poteter.

Matrikkelen 1891, avfattet i henhold til kgl. res. 1886: Bruksnr. 1, Sørparten, Lars Paulsen (Pålsa), urevidert matrikkelskyld 2 ort 17 skilling, revidert skyld 2 mark 74 øre. Bruksnr.   I,   Sørparten,   Jens   Johannessen,   urevidert   skyld 2  ort 17 skilling, revidert skyld 2 mark 74 øre. Bruksnr. 3, Nygårdshaugen, Ole Mathiasen, urevidert skyld 1 ort 1 skilling, revidert skyld 1 mark 08 øre. Bruksnr. 4, Nordparten, Andreas Hansens enke, urevidert skyld 1 daler 18 skilling, revidert skyld 4 mark 53 øre.

Matrikkelen 1907: Bruksnr. 1, Sørparten, Lars Paulsen, skyld mark 2,74. Bruksnr. 2, Sørparten, Jens Johannessen, skyld mark 2,74. Bruksnr. 3, Nygårdshaugen, Albert Nilssen, Hagberget, skyld mark 1,08. Bruksnr. 4, Nordparten, J. P. Pedersen, skyld mark 4.53.

Hjemmelsbrev: Bruksnr. 1, Sørparten, av skyld mark 1,80. 1. Skjøte fra Lars Paulsen til svigersønn Wilhelm Westgard for kr. 4 600 med kår 2 500, femårlig verdsatt ,tgl. 1919. 2. Skjøte fra Martha Westgard til Trygve Westgard for kr. 6 000, med kår femårlig verdi kr. 2 500, tgl. 1948.

Bruksnr. 2, Sørparten, av skyld mark 2,20. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1879. 1. Skjøte fra Jens Johannessen til sønnen Johan Jensen for kr. 6000, heri inkludert løsøre kr.2 500, og kår femårlig verdi kr. 2 500, tgl. 1920. 2. Skjøte fra Johan Jensen og hustru Anne til sønnen Alfred Jensen for kr. 6 000, med kår femårlig verdi kr. 1500 (løsøre kr. 2 000), tgl. 1951.

Bruksnr. 3, Nygårdshaugen, (kalt Hagberget), av skyld mark 1,00. Utskilt i 1879 fra bruksnr. 1. 1. Skjøte fra Ole Mathiasen til Albert Nilsen for kr. 2 000, med kår til selger og hustru, tgl. 1906. 2. Skjøte fra Albert Nilsens enke, Elise, til medarving Johan  Theigmann  for kr.   3 095,  tgl.  1937.

Bruksnr. 4, Nordparten ,av skyld mark 3,05. 1. Auksjonsskjøte til Roland Markussen på dette bruk, frasolgt Johan Petter Pedersen, for kr. 11 000, tgl. 1931. 2. Skjøte fra Roland Markussen til Hol kommune på en torvparsell herunder og under gårdsnr. 41, bruksnr. 2 og 7, tgl. 1943. 3. Skjøte fra Roland Markussen til Roald Markussen for kr. 8 450, med kår femårlig verdsatt til kr. 5 000, tgl. 1952.

Bruksnr. 5, Åmot, av skyld mark 0,75. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1909. 1. Skjøte fra Johan Petter Pedersen til Roland Mar­kussen for kr. 1 500, tgl. 1909. 2. Skjøte fra Roland Markussen til Karlotte Pedersen Vik for kr. 3 500, tgl. 1931. 3. Skjøte fra Karlotte Pedersen til sønnen Arne Wiik for kr. 10 000, hvorav løsøre for kr. 1 000, og med forbeholdt kår til selgeren og forkjøpsrett, tgl. 1952.

Bruksnr. 6, Åsheim, av skyld mark 0,94. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1935. Skjøte fra Wilhelm Westgard til Vidar Westgard for kr. 1 600, tgl. 1937.

Bruksnr. 7, Haugås, av skyld mark 0,25. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1935. Skjøte fra Roland Markussen til Henry Markussen for kr. 500, tgl. 1936.

Bruksnr. 8, Elvebø, av skyld mark 0,18. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1949. Skjøte fra Roland Markussen til Hans Wiik for kr. 250, tgl. 1949.

Bruksnr. 9, Solvang, av skyld mark 0,30. Utskilt i 1951 fra bruksnr. 2. Johan Jensen har hjemmel i følge skjøte fra hovedbruket, tgl. 1920.

Bruksnr. 10, Solvang, av skyld mark 0,30. Utskilt i 1952 fra bruksnr. 4. Skjøte fra Roland Markussen til Arne Slydahl for kr. 800, tgl. 1952.

Bruksnr. 11, Skoglund, av skyld mark 0,24. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1952. Skjøte fra Alfred Jensen til Toralf Nilsen for kr. 2 000, tgl. 1953.

 

Noen slekter på Hag øvre Klokker Arnne Erlantzen og hans familie skal vi her gi noen få opplysninger om, — det lille vi vet. Han var ved manntallet 1664 65 år og hadde to sønner hjemme på gården, Hans, 30 år, og Erland, 17 år. Videre hadde han tre fostersønner.  Hans,  som ble  klokker etter faren,  var g.m.  Anne Pedersdatter, som døde i 1710. Selv døde Hans Arensøn i 1699. Av manntallet 1701 fremgår det at de hadde seks sønner: Peder, 33 år, gift og bodde i Trondhjem, Johannes, 25 år, Suend, 24 år, Arnt, 23 år, Hans, 16 år, og Olle, 12 år. Alle de fem siste sønnene bodde i 1701 hjemme hos moren på Hag.

Arnt, som overtok gården Hag øvre etter morens død, må være død omkring 1750, da det er siste gang vi hører om ham. Hans etterfølger på gården ble da Aron Johansøn, som var g.m. Mette Didriksdatter Hjort, f. 1745, datter av Diderich Hjort, Hol. Arons mor var Abigail Hansdatter, som ved et manntall i 1762 var 82 år gammel. Abigail var, som vi alt har nevnt, sikkert datter av Hans Arensøn og søster av Arnt Hansen. Vi kjenner ikke navnet på Arons far. Aron må være død omkring 1795/99. Sistnevnte år er der skifte etter ham. Vi kjenner navnet på flere av Arons og Mettes barn: 1) Bernt, f. 1774, 2) Didrich Hjort, f. 1775, 3) Maren Kristina, f. 1778, g. m. Hans Hansen, Myklevik, 4) Rebekka Kristine, f. 1780, g.m. Joh. Pedersen, Leknes, 5) Johan Hjort, f. 1784, 6) Didrich (Didrik) Hjort, f. 1785, 7) Elisabeth. Dessuten var der tre barn i dette ekteskap som døde som spebarn. En datter, 8) Abigail, nevnes i et ekstraskattemanntall fra 1770. Hun ble g.m. Hans Christophersen, Justad. Likeså hadde de en sønn, 9) Jonas, f. 1769, gårdbruker på Hag øvre, g.m. Hedvig (Helvig) Sophia Hansdatter, f. 1780, datter av Hans Pedersen, Bergsdalen, Jonas Aronsen hadde to døtre vi kjenner litt til: 1) Hanna Christianne, f. ca. 1820, gift to ganger, annen gang, i 1860, med Peter Christian Berntsen, fra Myklevik, 2) Guren Sophia, f. 1822 (1820), gift i 1857 med Elling Lerfald, som da bodde på Ure. De ble gårdmannsfolk i Kråklien. I folketellingen 1801 nevnes enda en datter av Jonas, nemlig Elisabet, f. 1800, men henne hører vi ikke mere om. Han hadde også sønnen Johan, som omkom på sjøen i 1834, 18 år gammel.

Jonas Aronsens bror, Didrik, var også gårdbruker på Hag øvre. Han var visstnok g.m. Elisabeth Malena Pedersdatter, som døde i 1839, 58 år gammel. Didrik Aronsen levde lenge etter sin hustru, og døde først i 1863. Vi kjenner bare to av Didriks barn, og selv disse er vi ikke helt sikker på. De to er Petter Andreas Jentoft og Sara Johanna Caroline. Sara døde i 1841, 20 år gammel.

Mette Didriksdatter Hjort var datter av Diderich Gregersen Hjort, Hol, f. 1706 og død 1788. Mette døde omkring 1816, da der er skifte etter henne. Hennes arvinger var: 1) sønnen Jonas Aronsen, gift og boende på øvre Hag, 2) Johan, som den 13/4 1815 ble sendt til Trondhjems tukthus,  hvor han fremdeles var, 3) datteren Maren Kristina, som er død, men etterlater følgende barn: Hans Benoni, 7 år, Aron Jakob, 6 år, Ole, 4 år, alle hjemme hos faren, Hans Hansen, Myklevik, 4) datteren Rebekka, g.m. Johannes Pedersen, Leknes, 5) Abigail, enke etter Hans Christophersen, Justad, og etterlater seg følgende barn: Aron, 11 år, Anne Martha, 16 år, og Martha (Mette) Marie, 8 år, og 6) Elisabeth Aronsdatter, død og etterlater en datter, Regine Andersdatter, Ramsvik.

Hans Mathiasøn var f. ca. 1731, som sønn av Mathias Graa, Fygle, og døde i 1802. Han var gift to ganger, 1) med Kirsten Margrethe Lods, f. i Bergen og død på Hag øvre i 1785. De hadde to barn vi kjenner til: 1) Christopher Hansen, f. 1769, g.m. Ane Elisabet Hansdatter, f. 1761. Han var fisker og bodde hjemme hos faren ved folketellingen i 1801, 2) Boletha Sophia, f. ca. 1765. Hans Mathiasøn var 2. gang g.m. Else Maria Jensdatter, f. 1761. De hadde sønnene Mathis Abel, f. 1791, og Jens Kristian Lods, f. 1788, og datteren Ane Maria, f. 1792. Dessuten hadde de to sønner som døde som barn.

Nils Johan Edissen var f. på Reppe i 1813 og gift to ganger, 1) i 1836 med Sara Johansdatter, f. 1794, død 1877, 2) med Anna Tomsen, f. 1828 i Bremsnes i Sogn. Nils J. Edissen døde 17. januar 1897. Han hadde ingen barn. Nils Johan Edissen var både fisker, gårdbruker og jekteskipper og var en meget velstående mann. Det var på hans tid ytterst få sparebanker, og flere unge menn som skulle kjøpe seg gård, fikk låne av Nils Johan Edissen mot obligasjon i gården. Men også uten sikkerhet lånte han bort mange penger. Som jekteskipper seilte han mye på Bergen. En av hans siste turer som jekteskipper var nok med «Ramsvikgaleasen», hvor han møtte et uhell. Og etter hva det fortelles ble han på denne tur, ansikt til ansikt med døden, omvendt, og som sådan vandret han resten av sitt liv. Nils Johan Edissen innehadde mange kommunale verv, og han var også kirkemedhjelper i Hol til sin død. Omkring 1890 bygde han et bedehus på Skulbru, men på grunn av en del uoverensstem­melser, flyttet han dette til fiskeværet Sandsund og forærte det til fiskerne.

Andreas Hansen var f. på Skulbru i 1827 og døde i 1884. Han var g.m. Ulrika Marie Brun Olsdatter, f. i 1829 på Hol. Når hun døde, vet vi ikke, men hun levde ennå i 1900. Deres datter Olette var f. 1857, og ble i 1883 g.m. Ingvald Andreas Ingebrigtsen, f. i Vågan 1861. De bodde på Hag. Olette døde i barselseng i 1885. Hun og Ingvald hadde to barn, Alfred, f. 1882, og Anna, f. 1885. Andreas Hansen og hustru Ulrika hadde også en datter, Hilda, f. 1862,  g.m. Johan Pedersen, f. 1862, som senere overtok gården. Deres barn ved folketellingen i 1900 er Emil, f. 1895, og Hans, f. 1898.

Iver Andersen var f. 1837 på Fygle, sønn av Anders Andreasen, og g.m. Jørgine Larsdatter, f. 1842, datter av Lars Olsen, Reppe. Deres barn ved folketellingen 1875 er: 1) Hans, f. 1864, d. 1876, 2) Amandus, f. 1873, 3) Harry, f. 1875, 4)  Emilie, f. 1868, 5)  Mathilde, f. 1870.

Lars Paulsen var f. 1846 på Vold, d. 1927, sønn av gårdbr. på Vold, Paul Larsen og hustru Anne Bergitte Høyer Olsdatter. Lars Paulsen var gift to ganger, 1) med Petrine Kristine Lenvik Jensdatter, f. 1848 på Rise. Deres barn: 1) Ragna, f. 1877, utdannet som lærerinne, (var lærerinne i 37 år), g.m. Mathias Waldahl, Hol, 2) Marthe, f. 1879, d. 1950, g.m. skredder Wilhelm Westgaard, 3) Henrik Martin, f. 1881, d. 1948, g.m. 1) Marie Kildal fra Ankenes, 2) Ingeborg Drolsum fra Oslo, 4) Signe Margrete, f. 1883, d. 1936, ugift, 5) Paul Alfred, f. 1885, d. 1920, ugift. Lars Paulsens annen hustru var Helmine Arctander, som var jordmor og f. 1847 i Buksnes.

Ole Mathiasen var f. 1829 i Borge (i folketellingen 1900 står 1832) og g.m. Sofie Andersdatter, f. 1840 i Hol. Deres barn vi kjenner er: 1) Amalie, f. 1867, 2) Laurits, f. 1869, 3)  Alert, f. 1872.

Jens Johannessen var f. 1847 i Buksnes og g.m. Hanna Larsdatter, f. 1851 i Mo i Rana. Ved folketellingen i 1900 hadde de sønnen Johan, f. 1879, hjemme. De hadde også en datter, Båra (Barbara), f. 1878, g.m. Johan, sønn av Nils Hansen, Hag. Johan Jensen overtok gården. Han d. 1952, g.m. Anna, f. 1879 i Rana. Deres barn: 1) Alfred, g.m. Emalda Johansen, 2) Hanna, g.m. Ove Larsen, Steine, 3) Alsine, g.m. John Kvistad, 4) Gudrun, g.m. Arne Slydal, 5) Jens, døde under krigen, ugift.

På Skoglund bor fisker og arbeider Thoralf Berg Nilsen, f. 1914, i Flakstad, g.m. Sigrid Jakoba, f. 1922 i Vågan. Deres barn: Torleif, Gunnar, Inge Johan og Harald.

Albert Nilsen, Nygårdshaugen, var f. 1874 på Fygle, sønn av Nils Dass Pedersen, d. 1933 på sjøen utenfor Mortsund, g.m. Elise, f. 1877 på Fygle. Deres barn: 1) Hjalmar, f. 1896, g.m. Olga Danielsen, 2) Ragna, f. 1898, g.m. Trygve Sandsund, 3) Hanna, f. 1900, d. 1927, ugift, 4) Lovise, f. 1903, d. samme år, 5) Johan Theigmann, f. 1911, g.m. Margit, f. 1912 på Mølnarodden i Flakstad. Deres barn: Ellinor, g.m. Einar Jensen, Bjerkvik, Jorunn, Albert, Herold, død, Bjørn Arne, Anne Elise, Bente Heidi.

Arne Wiik, Åmot (Vahaugen), er f. 1921 i Vik i Buksnes, sønn av Hans Wiik. Han er g.m. Astrid Henriette, f. 1930 i Ballangen. Deres barn er Terje Hermod og Hans Christian. Hans Wiik er f. 1896 i Vik i Buksnes, g.m. Charlotte, f. 1894 på Bø i Buksnes. Deres barn: 1) Hilda, f. 1919, g.m. Benjamin Berg, Hol, 2) Josefine, f. 1922, g.m. Kåre Sletteng, Ballangen, 3) Arne, nevnt ovenfor, 4) Margot, f. 1923, g.m. Hans Stormo, Gratangen, 5) Hermann, f. 1926, g.m. Signe Marie, Kirkenes, 6) Helge, f. 1933, g.m. Solfrid Horn, Ankenesstrand.

HAG NEDRE

Gårdsnr. 41

Vi vender nå tilbake til Hag nedre i året 1717, da vi forlot denne gård. Vi husker at det var klokker Rasmus Sørensen vi sist traff her på denne gård. Og klokkeren er her også i 1723, da den store matrikkel kommer. Hag nedre har her fått nr. 4. Hol kirke eier, og gårdens skyld er 2 våger. Ellers heter det i matrikkelen om Hag nedre: «Bjerkeskog til brenne. Ingen seter. Ingen kverner. Noe ubeleilig til fiskeriet. Har god solgang og er lettvunnen. God jord til gress, men ringe til sædeland. Kan så 7 skjepper og har hvileland til 3 skjepper. Avling av sæd 1 tønne 7 skjepper. 2 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 11 sauer og 12 geiter».

Rasmus Sørensen satt med Hag nedre til en gang mellom 1735 og 1740, da Erik Christophersen (Christensen) overtar etter ham, både gården og klokkerstillingen. Men klokker Erik ble ikke lenge værende i sin nye stilling. Alt i juni 1741 døde han, og Hans Christensen Sparboe ble utnevnt til hans etterfølger som klokker, og kom da også i besittelse av Hag nedre. I 1745 finner vi i en notis bemerket at klokkeren sitter i «fattige vilkår».

Hans Christensen Sparboe beholder stillingen som klokker i Buksnes og Hol i mange år, og han bruker gården Hag nedre i like mange år. Ved manntallet 1762 bor der i alt 7 mennesker på Hag nedre. Det er klokkeren og hans hustru og tre barn. Og så er det tjenestekaren Johan Christensen og tjenestejenten Berit Ingebretsdatter.

Vi har ovenfor notert at klokker Hans Christensen satt i fattige kår. Bedre ble det nok ikke etter at våningshuset på Hag nedre med alle hans eiendeler brente i 1778.

Om denne brannen skrives i en gammel kilde: «I året 1778 ble   bemeldte   klokkers    (Hans   Christensens)   huse,   nemlig den halve del av samme, ved en vådeild uden all redning lagt i aske, og disse opbrændte huse vare just de, hvorudi alle hans eiendele, kreaturerne undtagen, vare forvarede, altså mistede han ved den ildebrand ei alene sine våningshuse, men endogså alt hvad som derudi var forvaret, så at hverken han eller nogen av hans hadde mere til overs enn de ringe klær, som de samme tid hadde på deres legemer». I samme kilde opplyses det at dette våningshuset besto av en stue, et kjøkken og en skjå, alt under ett tak. — Tre år etter brannen var et nytt våningshus av samme størrelse som det avbrente, under oppførelse. Sommeren 1781 var klokkeren i full gang med å oppmure og innsette forsvarlig skorstein og kakkelovner.

Hans Christensen Sparboe satt med Hag nedre til sin død i 1785. Men noen år tidligere — mellom 1775 og 1780 — har han overlatt halve gården til sønnen Christen Hansen. Da den gamle klokker døde, ble sønnen Christen satt til å skjøtte denne stilling. Han var den siste klokker som bodde på nedre Hag.

Den gårdpart klokker Hans Christensen hadde sittet med, gikk mellom 1785 og 1790 over på nye hender, idet en Christen Colding overtok her. Disse to, Christen Hansen og Christen Colding, sitter med hver sin halve del av gården Hag nedre da vi går inn i det nye århundre. Og fra begynnelsen av år­hundret (1802) har vi denne lille opplysning om deres gårder: «Er så myraktig at med kornavlingen intet fremskritt gjøres. 18 kyr fødes, slett bohave, litt krattskog og kun måtelig torvskjær. Lang sjøvei». Den ansatte verdi pr. bruk var i 1802 70 riksdaler.

De to navnebrødrene Christen blir nå boende sammen de første to tiårene av det 19. århundre, inntil Christen Hansen Sparboe overgir sin gård til Roland Andersen en gang mellom 1820 og 1825. Og så er det Roland og Christen Colding som holder det gående sammen de følgende år, inntil Christen Colding faller fra en gang mellom 1833 og 1838, da sønnen, Johan Christensen, overtar. I 1838 får vi forresten en ny matrikkel, som for Hag nedre, (som har fått matr.nr. 41), anfører følgende: Oppsittere er Johan Christensen Colding og Roland Andersen. Gammel skyld: 1 våg hver. Ny skyld: 1 daler 3 ort og 18 skilling. Samlet skyld: 3 daler 2 ort og 12 skilling.

Omtrent ved denne tid, eller fire år før — i 1834 — tref­fer vi den første selveier i Hag nedres historie, idet Dorthea Andersdatter — Christen Coldings hustru — dette år får kgl. skjøte på en av gårdpartene, nemlig den part Christen Colding hadde sittet med, og som senere Johan Christensen Colding ble eier av. Johan Christensen sitter med denne sin gård ennå i 1865, men i 1875 er han borte, og hans sønner Christen og Edvard Lund Johansen er trådd inn i hans sted. Når disse overtok gården — altså det nøyaktige tidspunkt eller år — kan vi ikke finne av kildene. Christen satt så med sin farsgård til over århundreskiftet.

I 1861 får Roland Andersen kgl. skjøte på sin gård, så nå er det bare selveiere på Hag nedre. Året etter, i 1862, er der så skjøte fra Roland Andersen til Even Rolandsen, som igjen, i 1888, skjøter gården til søstersønnen Haagen Pettersen. Fra Even Rolandsens bruk ble i 1884 utskilt en part, nå bruksnr. 4, til Nils Hansen, som dette år får auksjonsskjøte på sin nye gårdpart.

Omkring 1865 er der altså i alt tre brukere på Hag nedre: Johan Christensen, Nils Hansen, og den tredje er Markus Hansen, som bruker Even Rolandsens gård og er leilending. Han var g.m. Elen Rolandsdatter og hadde i 1865 to døtre: Christine og Iverine. I 1866 har vi følgende opplysninger om Hag nedre; først om Johan Christensens part: Denne gårds skyld er 1 daler 3 ort og 18 skilling. Den omtrentlige størrelse av gårdens dyrkede åker og eng er 91 mål, myrer og vollmark, til dels steinet. Gårdens utslåtter og fjellslåtter er uten betydning, men her er da udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd 8 tønner poteter, og den årlige avling er 6 fold og 130 lass høy. 2 hester, 12 storfe og 20 små­fe fødes på gården. Gårdens havnegang består av fjellmark, «ikke ubekvem, men mindre tilstrekkelig». Ingen ved, men torv til behovet. Enn videre opplyses det at denne gård er mindre enn alminnelig godt dyrket. Markus Hansens og Nils Hansens gårdparter tas under ett. Disse gårder har en samlet skyld på 1 daler 3 ort og 18 skilling. 100 mål. Årlig ut­sæd 8 tønner poteter, og avling 6 fold, 140 lass høy. 2 hester, 14 storfe og 20- småfe fødes på gårdene. Ellers gjelder det samme for disse gårder som for Johan Christensens gård. Til sammenlikning med de her oppgitte opplysninger om utsæd, avling og kreaturhold, skal vi ta for oss en liste fra 1845. I følge denne har Hag nedre en samlet utsæd pr. år på 5 tønner poteter. 4 hester, 33 storfe, 60 sauer, 3 geiter og 1 svin fødes på hele gården, som den gang var delt i to bruk.

Vi tar så for oss folketellingen fra 1875. Hag nedre har nå fått to nye selveiere, idet brødrene Christen og Edvard Johansen har overtatt farens, Johan Christensens, gård. De hadde en besetning på 1 hest, 11 kyr, 4 ungnaut og 22 sauer, og en utsæd på 8 tønner poteter. Markus Hansen hadde samme år en besetning på 1 hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og en utsæd på 2 tønner poteter. Og Nils Hansen hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer, 1 svin og en utsæd på 5 tønner poteter. Matrikkelen 1891, avfattet i henh. til kgl. res. 1886: Bruks-nr. 1, Hag nedre, Christen Johansen, urevidert skyld 4 ort 9 skilling, revidert skyld 2 mark 46 øre. Bruksnr. 2, Hag nedre, Edvard Johansen, urevidert skyld 4 ort 9 skilling, revidert skyld 2 mark 44 øre. Bruksnr. 3, Hag nedre, Haagen Pettersen, urevidert skyld 4 ort 9 skilling, revidert skyld 2 mark 63 øre. Bruksnr. 4, Hag nedre, Nils Hansen, urevidert skyld 4 ort 9 skilling, re­vidert skyld 2 mark 61 øre.

I 1901 er der deling og skylddelingsforretning   på   bruksnr. 4, Nils Hansens gård, hvorved denne eiendom er delt i to like deler: bruksnr. 4, Hag nedre, av skyld mark 1,31, eier Frantz Nilsen, og bruksnr. 5, Sjåbakken, av skyld mark 1,30, eier Johan Nilsen.

Matrikkelen 1907: Bruksnr. 1, Hag nedre, Christen Jo­hansen, av skyld mark 2,38. Bruksnr. 2, Hag nedre, Edvard Johansen, av skyld mark 2,36. Bruksnr. 3, Hag nedre, Haagen Pettersen, av skyld mark 2,55. Bruksnr. 4, Hag nedre, Frantz Nilsen, av skyld mark 1,27. Bruksnr. 5, Sjåbakken, av skyld mark 1,26, eier Johan Nilsen. Bruksnr. 6, Elvesletten, Frantz Nilsen, skyld mark 0,32.

Hjemmelsbrev: Bruksnr. 1, Hag nedre, av skyld mark 1,38-1. Skjøte fra Christen (Kristen) Johansen til sønner Alfred og Necaus Kristensen for kr. 3600, tgl. 1916. 2. Skjøte fra Alfred og Necaus Kristensen til Buksnes kommune for kr. 6000, tgl. 1916 (brukt til gamleheim, da kalt «fattiggården»). 3. Skjøte fra Buksnes kommune til Hol kommune for kr. 10000, tgl. 1923. 4. Skjøte fra Hol kommune til Hans Hansen for kr. 15900, tgl. 1951.

Bruksnr. 2, Hag nedre, av skyld mark 0,21. 1. Skjøte fra Edvard Johansen til sønnesønnene Kristen og Edvard Johansen, tgl. 1931, for kr. 4000 med kår. 2. Skjøte fra Kristen og Edvard Johansen til Håkon Johansen for  kr.   2000.   3. Skjøte fra Håkon Johansen til sønnen Edvard Johansen for kr. 750, på dette bruk og bruksnr. 24.

Bruksnr. 3, Hag nedre, av skyld mark 1,49. Skjøte fra Haagen Pettersen til datteren Astrid Seines for kr. 7000, tgl. 1931.

Bruksnr. 4, Hag nedre, av skyld mark 1,10. Utskilt i 1871 fra bruksnr. 3. 1. Skjøte fra Nils Hansens enke, Henrikke Hansen, til søn­nen Johan Nilsen for kr.  5000,  tgl.  1913. 2.   Skjøte   fra  Johan  Nilsen   til   Thorvald Knutsen for kr. 9000, tgl. 1919. 3. Auksjonsskjøte til Stamsund Sparebank for kr. 5400, tgl. 1936. 4. Skjøte fra Stamsund Sparebank til Thorvald Knutsen for kr. 6800, tgl. 1937.

Bruksnr. 5, Sjåbakken, av skyld mark 0,61. Utskilt i 1901 fra bruksnr. 4. 1. Skjøte fra Nils Hansens enke, Henrikke Hansen, og sønnen Frantz Nilsen til sønnen Johan Nilsen for kr. 5000, tgl. 1913. 2. Skjøte fra Barbara Nilsen til Nils Ostad for kr. 7000, med kår femårlig verdi kr. 2500, tgl. 1951.

Bruksnr. 6, Elvesletten (Risaksla var det gamle navnet), av skyld mark 0,32. Utskilt i 1904 fra bruksnr. 1-5. 1. Auksjonsskjøte til Nelson Nilssen for kr. 1000, frasolgt Wilhelm Nilsen, tgl. 1911. 2. Kjøpekontrakt fra Nelson Nilssen til broren Olaf Nilsen for kr. 1800, dat. 1935, tgl. 1944.

Bruksnr. 7, Nordbakken, av skyld mark 0,62. Utskilt i 1908 fra bruksnr. 2. 1. Skjøte fra Edvard Johansen til Håkon Johansen for kr. 800, med forbehold av kår til selger og hustru, tgl. 1910. 2. Auksjonsskjøte til Håkon Johansen, frasolgt ham selv, for kr. 4590, tgl. 1933. 3. Skjøte fra Håkon J. Hag til Kristen Johansen for kr. 10000, med kår til selger og hustru, femårlig verdi kr. 3750, tgl. 1948, med forkjøpsrett for selger.

Bruksnr. 8, Sæter, av skyld 0,30. Utskilt i 1920 fra bruks­nr. 3. 1. Skjøte fra Haagen Pettersen til lensmann R. Justad for kr. 4500, tgl. 1922. 2. Skjøte fra lensmann Justads dødsbo v/ Lofoten skifterett til enken Bianca Justad for kr. 1700, tgl. 1939. 3. Skjøte fra Bianca Justad til Hjalmar Smedvik for kr. 2500, tgl. 1946.

Bruksnr. 9. av skyld mark 0,45. Utskilt i 1932 fra bruksnr. 8. 1. Skjøte fra lensmann Justad til Alfred J. Hag for kr. 2000, tgl. 1932. 2. Skjøte fra Kristine J. Hag til Kirsten og Ragnhild Hag for kr. 10000, med kår femårlig verdi kr. 4000, tgl. 1950. 3. Skjøte fra Kirsten og Ragnhild Hag, m/ overformynderiets samtykke, til Alvin Larsen for kr. 20 000, med gjen­kjøpsverdi for selgerne for 10 år, tgl. 1951.

Bruksnr. 10, Vahaug, av skyld mark 0,17. Utskilt i 1932 fra bruksnr. 2. 1. Skjøte fra Kristen og Edvard Johansen til Alfred J. Hag for kr. 1000, tgl. 1935. 2. Skjøte fra Alfred J. Hag til Kristen og Edvard Johansen for kr. 1000, tgl. 1949. 3. Skjøte fra Kristen Johansen til bror Arthur Johansen på halvpart for kr. 450, tgl. 1954.

Bruksnr. 12, Fredheim, av skyld mark 0,06. Utskilt i 1936 fra bruksnr. 3. Skjøte fra Astrid Seines til Amandus Johansen for kr. 360, tgl. 1937.

Bruksnr. 13, Gyllenås, av skyld mark 0,07. Utskilt i 1937 fra bruksnr. 4. Skjøte fra Thorvald Knutsen til John P. Kvistad for kr. 450, tgl. 1937.

Bruksnr. 14, Solvoll, av skyld mark 0,12. Utskilt i 1937 fra bruksnr. 5. 1. Skjøte fra Båra Nilsen til Olaf Nilsen Hag for kr. 360, tgl. 1942. 2. Skjøte fra Olaf Nilsen til sønn Odd Nilsen for kr. 400, tgl. 1954.

Bruksnr. 15, Fagertun, av skyld mark 0,54. Utskilt i 1938 fra bruksnr. 2. 1. Skjøte fra Håkon Johansen til Kristen Johansen for kr. 1200, tgl. 1939. 2. Skjøte fra Kristen Johansen til bror Arthur Johansen for kr. 4200, tgl. 1948.

Bruksnr. 16, Nordgård, av skyld mark 0,10. Utskilt i 1939 fra bruksnr. 1. Hol kommune har hjemmel.

Bruksnr. 17, Nergård, av skyld mark 0,50. Utskilt i 1940 fra bruksnr. 5. 1. Skjøte fra Barbara Nilsen til Peder Frantzen for kr. 2200, tgl. 1940. 2. Skjøte fra Peder Frantzen til Gunnar Ramstad for kr.  4400, tgl. 1948.

Bruksnr. 18, Lykkeland I, av skyld mark 0,01. Utskilt fra bruksnr. 12 i 1943. Skjøte fra Amandus J. Hag til Hol kom­mune for kr. 800, tgl. 1943. Lykkeland er dyrskueplass (begge partene).

Bruksnr. 19, Lykkeland II, av skyld mark 0,06. Utskilt fra bruksnr. 15 i 1944. Skjøte fra Kristen Johansen til Hol kommune for kr. 1200, tgl. 1955.

Bruksnr. 20, Lykkeland III, av skyld mark 0,10, Utskilt fra bruksnr. 8 i 1944. Skjøte fra Bianca Dahler til Hol kommune for kr. 1000, tgl. 1946.

Bruksnr. 21, Blixås, av skyld mark 0,25. Utskilt fra bruks­nr. 1 i 1946. 1. Skjøte fra Hol kommune til Hans B. Aarem for kr. 300, tgl. 1946. 2. Skjøte fra Hans B. Aarem til Audun Aarem for kr. 300, tgl. 1955.

Bruksnr. 22, Solheim, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 21 i 1947. Skjøte fra Hans B. Aarem til Audun Aarem for kr. 300, tgl. 1955.

Bruksnr. 24, Nyheim, av skyld mark 0,30. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1947. Skjøte fra Håkon Johansen til sønnen Edvard Johansen for kr. 750, tgl. 1956.

Bruksnr. 25, Nordbakken, av skyld mark 0,38. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1948. Skjøte fra Håkon Johansen til sønnen Kristen Johansen for kr. 10000, på dette bruk og bruksnr. 7, tgl. 1948.

Bruksnr. 30, Nordheia, av skyld mark 0,15. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1951. Hol kommune har hjemmel iflg. skjøte fra hovedbruket i 1923.

Bruksnr. 33, Hagli, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1953. Skjøte fra Thorvald Knutsen til Hans Knutsen for kr. 1200, tgl. 1953.

Bruksnr. 34, Nygård, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 3. Skjøte fra Astrid Seines til Magnhild Vinje for kr. 800, tgl. 1953.