Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
Follow

Gårdshistorikk: Ramsvik, Vestvågøy, Nordland, Norge

Project Tags

Top Surnames

Berg, Bolle, Dahl, Eriksen and 16 others
view all

Profiles

  • Oluf Odd Johan Solstrand (1930 - d.)
    Gravminne : [ ]Nordlandsposten 1972:
  • Aksel Bertin Eriksen (1887 - 1943)
    Far ikke oppgitt ved fødsel Folketelling 1900 Aksel Eriksen i Kongens Gate 55 i Trondheim i FT 1910. 1. gang med Olga Henriette Hansen, 5.februar 1911 i Domkirken i Trondheim. Kildeinformasjon: Sør-T...
  • Hans Edvard Krane (1887 - 1967)
    Hans Edvard Krane ble født den 22 aug 1887 i Vinje, Bø, Nordland. Han giftet seg med Ida Gunnes.====Han døde i 1968== === GEDCOM Note ===Poss?HANS KRANE PedigreeMale Event(s): Birth: 22 AUG 1887 ...
  • Einar Olai Meier Zahl (1891 - 1972)
    Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/882/L1179: Ministerialbok nr. 882A01, 1886-1898, s. 41 Født Folketelling 1900 Folketelling 1910 Folketelling 1920
  • Josefa Alvilde Nikoline Zahl (1899 - 1972)
    Folketelling 1920

Kilde

Buksnes

Hol

GARDSNR. 65 RAMSVIK

Dette gårdsnavn finnes på mange steder langs kysten, bl.a. i Bodin og Øksnes. Det er mulig at det er sammensatt med mannsnavnet Rafn. «Men sannsynligere er det vel», skriver Rygh, «at første ledd iallfall i de fleste tilfeller er plantenavnet rams, skogløk, bjørneløk, som finnes i mange, til dels gamle navn. Det ville være lite rimelig, at vik så ofte skulle være sammensatt med samme personnavn».

Skrivemåten av dette gamle gårdsnavn har vært nokså avvikende opp gjennom tidene. I 1425 skrev man Ramsuiik, i 1430 Ramswiik, og i Aslak Bolts jordebok er det stavet Ramsuik. I et ledingsmanntall fra 1567 er skrivemåten helt forandret. Nå heter det Raffuersuig eller Raffersuig. Men i 1610 er det den vanlige, skal vi si, skrivemåten igjen: Ramsuigen. I 1667 heter det Ramsuig, og i 1723 Ramswiig, nesten nøyaktig den samme som i 1430.

Gården, som sikkert er en eldgammel boplass, finnes i kildene først omtalt i 1425 og 1430, da Sigurd Jonssøn og Jens Hjerne i et dokument utstedt i Bergen, stadfester avdøde fru Margaretha Eilifsdotters salg til Arvid Ingildssøn av gårdene Petvik og Ramsvik i Lofoten skiprede. I 1430 testamenterte Arvid Ingildssøn 1 pund smør av gårdens skyld til korsbrødrene i Nidaros. I Aslak Bolts jordebok fra 1432 skrives det at erkebispestolen eidde halve engen, som da var bortbygslet for et halvt pund.

Men så går der mange år, mere enn et helt århundre, før vi igjen finner opplysninger om Ramsvik i de gamle kildeskrifter. Det er ikke før vi kommer til det ovenfor nevnte ledingsmanntall fra 1567 at vår gård igjen finnes nevnt. Og dette år er det en viss Oluff som holder til her på dette vakre sted. Han betaler en halv våg fisk i skatt. Men han er ikke helt alene her, nei det er han ikke. Han har en navnebror som slipper med 1 pund fisk i skatt. Kanskje er denne andre Oluff husmann under den første Oluff, men det skal vi ikke si så sikkert. Men på denne tid førte nok Ramsvik en skyggetilværelse under Petvik, som utvilsomt var det største og folkerikeste sted i hele Hol, med to leilendinger og hele fem husmenn, ja, vi må tro at disse siste fem var husmenn, for de har, likesom Oluff i Ramsvik, bare 1 pund fisk i skatt.

Men vi får gå videre i vår tykke bunke av historiske kildeskrifter, og vi kommer til året 1610. Og dette år treffer vi en Jørgenn her i Ramsvik. Han er leilending, ser vi, og skatter med 1 ½ daler til futens og kongens kasse. Men han slipper å være alene og drive sin gård. Han har husmennene Danniell og Olluff til hjelp og assistanse, og de er tremark-karer og erlegger tre mark i skatt i kongens bunnløse kasse. Men enda er her en mann til, og det er Hanns, en dreng som tjener for full lønn. Bare fire år senere, så er alle husmenn og tjenestefolk vi har nevnt borte. Hva nå det kan skyldes. En Ingvald er nå eneste husmann i Ramsvik. Leilendingen Jørgenn er her fremdeles.

Ennå i 1619 er Jørgenn på sin plass i Ramsvik, og som nabo har han nå Michell, som har punds leding. Han er altså bare husmann. I 1622 er her to husmenn igjen, og det er førnevnte Michell, og så en ny mann som heter Hendrig. Men heller ikke disse to husmenn blir værende lenge. I 1628 er de borte begge to, og en ny husmann, som heter Peder, har overtatt husmannsvervet. Fire år senere, i 1632, er leilendingen Jørgenn død og borte, og hans enke sitter igjen med gården.

Men så går der sju år, og enken har veket plassen for skipper Michell Bjørnsen. Han er her i 1639 helt alene, og har hverken husmenn eller drenger. Michell sitter med Ramsvik til en gang mellom 1642 og 1645.

Under opptakelsen av skattemanntallet sistnevnte år har Ramsvik fått to nye oppsittere.
Det er Bjørn Michelsen, sønn av Michell Bjørnsen, og Berette.
Bjørn betalte en skatt av ½ daler og Berette en skatt av 16 skilling.

I 1648 er Bjørn alene her i Ramsvik. I et lensregnskap for dette år opplyses det at Bjørn betaler i odelsskatt 1 pund 3 mark og i leilendingsskatt 1 ½ våg 1 daler ½ ort. Som halvlønnsdreng på sin gård har han en Laurids. Samme år får vi opplyst at det er kannikene i Trondheim som eier Ramsvik, og foruten Ramsvik også Møkkelvik, Svarholt, Stamsund og Hol. I 1652 har Bjørn i alt tre drenger på sin gård, men ingen husmenn. De tre drenger er Laurids, Thostenn og Peder.

Landkommisjonens skattemanntall fra 1661 forteller om Ramsvik at gårdens jordskyld er 1 ½ våg, og Bjørn Michelsen bruker det hele. Husmann her er nå en Madz. I samme kommisjons jordebok fra samme år leser vi at soknepresten til Vår Frue kirke i Trondheim er eier med bygsel. Ved takseringen fant landkommisjonen at gårdens skyld «intet mer kan forhøyes enn allerede skjedd er».

Året etter skjedde der en litt sørgelig hendelse her i Ramsvik. Her i Ramsvik bodde der en pike som het Inger. Og piken Inger hadde nok vært så uforsiktig å la seg «besoffue» av en Anders Pedersen fra Sennesvik. Slikt var straffbart i hine tider. Men mens Anders slapp med en sikkert klekkelig bot, gikk det verre med Inger. Hun døde nemlig i barselseng «udi stor elendighet», og da hennes bot skulle erlegges, fantes det intet «hvoraff noget til hendes bøder kunne erlanges». Tinget, hvor denne sak ble behandlet, ble holdt på Bolle 17. november 1662.

Så er vi fremme ved det store manntallet i 1664/66. I dette manntall har Ramsvik fått gårdsnr. 6. Bjørn Michelsen bruker hele gården, hvis skyld fortsatt er 1 ½ våg fisk. Her er nå folksomt i Ramsvik, og vi skjønner at det er en storgård vi er kommet til.

Husmannen Anders Oelsen, 41 år, er her med sine to sønner,

  1. Hendrich
  2. Olle. Tjenestedrenger og fostersønner er her nok av:
  • Peder Tollerssen, 55 år
  • Suart Niels, 49 år
  • Olle Andersen Skiøtt, 21 år
  • Daniell Christensen, 16 år
  • Lartz Hansen, 10 år. Så er her en knekt, eller soldat, som heter Tord Oelsen, 23 år. Dessuten er her tre sønner av Bjørn, men dem skal vi nevne i slektsoversikten til slutt.

Bjørn Michelsen blir værende på Ramsvik gård i mange år ennå. Denne Bjørn var nok en betydelig mann her i Hol bygd i sin tid. Ved siden av å være stor gårdbruker var han nemlig lensmann i Buksnes og Hol, og det var ingen ubetydelig stilling i den tiden. Hans slekt var også av de største og betydeligste i bygda. Hans bror, Gregers, satt således med den store gård Petvik. En av hans sønner ble en studert mann og sokneprest i Buksnes, Men dessverre vet vi så altfor lite om denne mann. Kildene våre er så knappe så. Men således er det. Tider og år er gått, og med dem er minnene om forgangne slekter og deres menn og kvinner utvisket og utslettet. Og således vil det vel alltid være.

Vi får holde oss til det faktiske som kildene har å berette. Og vi vender oss til matrikkelen for 1667. Her står da litt av tall og opplysninger om Ramsvik. Bjørn Michelsen bruker gården, som er på 1 ½ våg og eies av geistligheten i Trondheim. Bjørn sår 5 tønner korn, og holder en besetning på 10 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter, 10 sauer og 1 hest. «Haffuer lidet brendeved och ingen anden herlighed».

I 1668 er der kommet en ny husmann i Ramsvik. Han heter Joen, og er den eneste husmann her nå. I 1672 tituleres Bjørn Michelsen for første gang i kildene som lensmann. Men det hadde han kanskje vært allerede i noen tid da. Bjørn må i 1672 ha vært omkring 57 år, for i manntallet 1664/66 sies han å være 49 år gammel. Bjørn Michelsen var på denne tid også eier av Apnes. Denne siste gård var han selv eier av, mens Ramsvik eiddes av geistligheten, som vi alt har nevnt. Men lensmannens jordegods var større enn som så. Han eidde også hele Nedre Sennesvik på 2 våger. Her nevnes det uttrykkelig at Bjørn bygger, d.v.s. eier, og dessuten eidde han gården Bø i Buksnes. Lensmennene i den tid var storkarer, det skjønner vi. Husmann i Ramsvik er i 1672 en Gunder. Joen nevnes ikke mer, hvis det da ikke skulle være han som dette år kalles tjenestedreng. Ved siden av Joen har lensmannen også andre drenger, nemlig Peder, Laurids og Mogens.

Bjørn Michelsen døde i 1681. Hans enke, Anne eller Annichen, ble da gift opp igjen med en Hans Olsen fra Vågan. Fra 1682, altså året etter Bjørn Michelsens død, finnes en fortegnelse over alt det jordegods enken Anne var i besittelse av. Og det var ikke småtteri. I Hol var det gårdene Apnes på 1 våg, Storfjord på i våg 2 pund og Steine på 1 ½ våg. Dessuten eide hun flere andre gårder på Vestvågøya. Vi kan nevne dem alle sammen for å gi et bilde av hvor omfangsrikt dette jordegods var. Det var gårdene Bø, Nedre Haukland og Gjerstad i Buksnes og Høynes og Limstrand i Borge, og dessuten altså også Nedre Sennesvik på 2 våger. Dette er kanskje det største jordegods som noen gang har vært i hendene på én og samme person på Vestvågøy, når unntas Hartvig Mogensen Jentofts jordegods og kirkegodset. Men dette hørte jo mere en hel gruppe til enn en enkelt person.

Hans Olsen kom altså ved sitt heldige giftermål i besittelse av Ramsvik og de andre gårder som Anne eidde. Han var sikkert ingen dumrian denne Hans Olsen, han forsto i hvert fall å bli godt gift og vel forsørget.

<bildw> Parti fra Ratnsvik omkring 1890

Men han hadde evner til mere enn dette den samme Hans Olson. Han var skipper på egen jekt, og seilte sikkert til Bergen mange ganger. Dessuten drev han det til å bli lensmann, liksom sin forgjenger, Bjørn Michelsen. Dette var den andre lensmann som bodde i Ramsvik. Ramsvik har altså, liksom Apnes, Storfjord og Ure, vært lensmannsgård i sin tid, Ure og Ramsvik først, siden Storfjord og Apnes.

Hans Olsen var en driftig kar. Ved siden av Ramsvik drev han selv sin gård Nedre Sennesvik. De øvrige av sine gårder bygslet han bort til leilendinger. Ved manntallet i 1701 var Hans Olsen, leilending, fremdeles å treffe i Ramsvik. Han var da 49 år, og hadde ingen sønner, i hvert fall ikke hjemme. Men tjenestefolk var her nok av, ikke mindre enn åtte, fra 58 år gamle Niels Pedersen til 6 år gamle Peder Mogensen. Men noen husmenn var her ikke den gang. En gang mellom 1701 og 1713 dør Hans Olsen. Sistnevnte år treffer vi en Joen Larsen her i Ramsvik. Han er leilending, han også. Gården er Trondhjem domkapitels gods. Skylden er som før 1 ½ våg. De andre gårdene Hans Olsen hadde overtatt ved sitt ekteskap med enken etter Bjørn Michelsen, gikk ved hans død, til dels allerede før hans død, over på andre hender. Det store jordegods, hvis midtpunkt var Ramsvik vakre gård, var ikke mere.

I generaljordeboken 1720 har Ramsvik fått matrikkelnr. 153 og er den nest siste gården i hele Hol.

Året etter fant der en sørgelig tildragelse sted i Ramsvik, idet to fattige tjenestefolk hadde begitt seg ulovlig ut på kjærlighetens sti og kom i ulykke. Vi skal gjengi hendelsen slik vi leser den i kildene: «Den 11. november 1721 ble der holdt alminnelig høstting på Berg. Frem for retten kom etter lovlig stevnemål Joen Johansen, Ramsvik, og Marithe Pedersdatter, Ramsvik, som var begge innkalt for å ha bedrevet hor og barneavling med hverandre, som er hinannen udi 3dje ledd beslektet. De møtte begge for retten, kunne ikke nekte denne deres syndige gjerning, så og at de var udi 3dje like ledd beslektet, bad om nåde for denne deres onde forseelse. — Fogden, seignr. Rosenvinge, spurte i retten om de ikke burde straffes for denne deres slemme gjerning og syndige bedrift, etter lovens anledning, og var derpå dom begjerendes. Dom ble avsagt således: Etter som disse 2de personer, Joen Johansen og Marithe Pedersdatter, begge tjenende i Ramsvik, har forseet sig med horeris bedrivelse og barn avlet med hverandre, udi 3dje like ledd tilsammen beslektet, da kan jeg deruti ikke anderledes dømme enn efter Deres Maj. høypriselige Norges lovs 6te boks 13. kapitels 13. artikkel, bør bøte efter deres yderste formue, og siden begi seg herfra stedet, han på 2de års tid til Røst fiskevær, og hun likeledes på 2de års tid til Vesterålens fiskevær, andre likesinnede til skrekk og avsky. Begge var fattige tjenestefolk». Så, Røst var altså forvisningssted for lofotværingene i riktig gamle dager!

På Eggum i Borge hendte der tre år tidligere, i 1718, en langt mere tragisk hendelse, som sikkert må ha satt sinnene i bevegelse og rystet alle. Der var det to søsken som hadde begått «leiermål». De fikk dødsstraff for sin forseelse mot lov og moral, og ble begge halshugget. Slik var den redselsfulle straff i de dager.

I matrikkelen 1723 har Ramsvik fått nr. 25 og er den siste gården i Hol. I alt var her altså da 25 gårder i bygda. «Trondhjems kirke eier. Ingen skog. Ingen sæter. Ingen kverner, noget beleiligt til fiskeriet. Har god solgang, er lettvunden, tørr og sandlendt. Middels jord til gress og sæd. Kan så 3 tønner 4 skp. og hvileland til 2 tønner. Avling av sæd 8 td. 1 skp. Hester og kreature: 1 hest, 9 kyr, 2 ungnød, 12 sauer, 12 geder. Takst efter gamle matrikkel: 1 våg 1 pd. 12 mark. Opsitter: Joen Larsen».

Joen Larsen sitter med Ramsvik til en gang mellom 1723 og 1730, da hans enke overtar. Hun blir imidlertid bare sittende med gården til 1731, da en Hans Hansen, kanskje en sønn av Hans Olsen, tar over gården. Han var skipper og drev jektebruk. I 1731 var der bare tre slike skippere og jekteiere i Hol, og den ene var altså Hans Hansen. De to andre var storbonden i Petvik, Hartvig Jentoft, og så Jens Andersen i Sennesvik. Av manntallet 1762 over almuen i Hol fjerding ser vi at Hans Hansen fremdeles er i Ramsvik som eneste oppsitter. Han er gift, men har ingen barn hjemme. I alt er der sju tjenestefolk på gården.

Mellom 1760 og 1765 dør Hans Hansen, og enken ser vi sistnevnte år som den som sitter med gården. Men ved denne tid gikk Ramsvik gård over på nye hender. Det var den mektige Hartvig Mogensen i Petvik som strakte hånden ut etter den. Den 18. desember 1767 makeskiftet Hartvig Mogensen Jentoft til seg gården Ramsvik mot gården Reppe i Buksnes, som Jentoft hadde kjøpt av sin slektning, sokneprest til Kvæfjord, Peder Leth. Gården var nå bortforpaktet til Hans Ulrik Rist, som drev jektebruk og nektet å fraflytte gården Ramsvik. Ved Steigen lagmannsretts dom av 2. nov. 1771 avsas dom for at Hans Rist straks hadde å fraflytte gården Ramsvik og betale sakens omkostninger. Ved gavebrev av 6. mars 1769, tgl. 1770, gir Hartvig Mogensen gården Ramsvik til sønnen, Mogens Hartvigsen Jentoft.

I følge matrikkelen 1767 eies Ramsvik av Hartvig Mogensen og brukes av Hans Rist. Hans Rist døde av slag i 1774, 73 år gammel, og ble begravet på Buksnes. Hans U. Rist var gift med Pedrikke, og disse to fikk skjøte på en gårdpart i Nedre Bergsdal. Pedrikke levde til hun var 100 år, og hadde kår i mange år.

Vi skal her gjengi det brev som ga Hartvig Jentoft eiendomsrett til Ramsvik: «Hartvig Mogensen Jentoft haver andraget oss Christian den syvende at en i Lofoten fogderi og Buxnæs prestegjeld beliggende gård, Ramsvig kaldet, skyldende 1 våg 1 pund 12 mark, som til Frue kirkes sogneprest i vor kiøbstad Trondhjem er benefisert, er bemelte hans påboende gård Pætvigen så nær beliggende, at dens opsidder med ham haver fælleds græsning og skovhugst, der ofte forårsager megen uleilighed, hvorfor han til al uenighed og tvistighed imellom naboer at forekomme derhos aller underdanigst haver anholdt at Vii allernådigst ville bevilge at bemelte Ramsvik gård måtte ham overdrages imot at han til vederlaug overlader til Beneficiarium (sognepresten i Trondhjem) en hans eiendoms gård, Reppe kaldet, i samme Buxnæs prestegjeld beliggende, der skylder tre vog fisks landskyld og haver 2de opsiddere». Brevet er datert Christiansborg den 18. des. 1767.

Ved Hans Rists død overtokes gården av eieren, Mogens Hartvigsen Jentoft. Denne hadde fra 1. april 1775 kgl. privil. til å drive gjestgiveri i Stamsund og Æsøy. Etter at han overtok Ramsvik, startet han forretning her og drev etter datidens forhold ganske stort. På auksjonen under skifte etter faren kjøpte han 10- des. 1785 21 av boets eiende gårder, som han betalte med 2577 riksdaler. Gårdene var på tilsammen 32 våger 1 pund 3 mark. I 1777 hadde Mogens Jentoft en husmann, Frantz Joensen, og 4 drenger her i Ramsvik.

Mogens Jentoft var gift med Dorthea Beathe Blix, datter av gjestgiver og skipper Jørgen Blix, Kapstø. Da Mogens Jentoft døde i 1790, ble enken et år senere gift med Frantz Christian von Zepelin Matheson, f. visstnok i Trondhjem. Frantz Matheson som således kom i besittelse av Ramsvik og Jentoftenes betydelige jordegods, bodde i Ramsvik til sin død. Han var også gjestgiver, og fikk i 1796 bevilling til å drive gjestgiveri i Stamsund og Æsøy. Denne Frantz Matheson skaffet seg også noe nytt på sin gård Ramsvik. Hittil hadde ingen av oppsitterne her hatt kvernbruk. Nå bygde Frantz den første kvern i Ramsvik. Det var da 15, eller mer enn halvparten av gårdene i Hol, som hadde kverner.

Det var en veldig husstand Frantz Matheson hadde på sin gård Ramsvik. Av folketellingen 1801 framgår at der var i alt 20 mennesker i Ramsvik, alle i Mathesons husstand. Det var Frantz og Dorthea og tre av Mogens Jentofts barn.

Så bodde her en styrmann, Christen Pedersen Hvidding, og en seilmaker som het Petter Pettersen Boeberg. Så var her en krøpling, Gert Andersen, som «underholdtes av barmhjertighet». Resten var tjenestefolk, 5 tjenestedrenger og 5 tjenestepiker, en krambodpike og en losjerende. Sannelig et folkehus.

Fra 1802 har vi en «forordning» som gir oss et lite innblikk i forholdene her i Ramsvik i begynnelsen av forrige århundre. Vi siterer: «Her såes i alminnelighet 3 tønner bygg. Akerlandet skal kun være måtelig, likeså solgangen. 14 kyr, 25 småfe og 2 hester fødes. Tålelig godt bohave, god birkeskog og godt torvskjær. Et lite kvernbruk til gårdens drift. Kort sjøvei. Beboeren har gjestgiver- og handelsfrihet». Gården ble taksert til en verdi av 165 riksdaler. Petvik ble samtidig taksert til 326 riksdaler. Ramsvik var i følge denne «forordning» det fjerde største gårdsbruk i Hol. Petvik, Storfjord og Finstad var de største.

Mogens Hartvigsen Jentoft og Dorthea Beathe Blix hadde 2 sønner og 4 døtre. Barnene synes ikke å ha vært særlig begeistret for sin stefar, for de forlater hjemmet så snart de er blitt voksne. Mogens Jentofts yngste barn, Jørgen Blix Jentoft, f. 1789, fikk gården utlagt som arv etter sin mor. Ved skjøte 4. juni 1822 kjøpte han gården Berg av stefaren, og bodde der til omkring 1825, da han overtok Ramsvik. Han var gjestgiver (også på Ure), skipper og gårdbruker her og i en lang årrekke forlikskommissær for Hol.

I 1835 omtales gården Ramsvik således: «Ramsvik 1 ½ våg med 1 ¾ pund i gården Berg. Det er et av prestegjeldets største bruk, med tålelig akerland, god havn og birkeskog. I den senere tid har eiendommen tilhørt proprietær Frantz Matheson, som er dette prestegjelds største godseier».

I matrikkelen for 1838 får Ramsvik sitt nåværende matrikkelnr. 65, skyld 4 daler 3 ort, idet halvparten av Berg gård med skyld 1 ort 18 skilling er inngått i denne gård, som nå for første gang skrives Ramsvik med Berg. Begge disse gårder eies og brukes av Jørgen Blix Jentoft.

Folketallet på gården Ramsvik øker jevnt etter som årene går. I 1825 bor her 28 mennesker alt i alt. Ti år senere, i 1835, er tallet øket til 30. Men i 1845 bor her hele 40 mennesker med alle, både store og små. Dette år er Steine den folkerikeste gård i hele Hol med sine 58 mennesker, og Petvik den nest største med sine 52. Foruten disse er det bare Nedre Sennesvik og Svarholt som har flere folk enn Ramsvik. Men i 1855 har folketallet sunket betydelig her i Ramsvik, til bare 26, mens Petvik svinger opp med hele 84, og er nest Svarholt den folkerikeste gård i Hol.

Listen over utsæd og kreaturhold i Hol sogn i året 1845 opplyser om Ramsvik: Utsæd 4 tønner bygg, 19 tønner poteter. Kreaturhold 3 hester, 30 storfe, 40 sauer, 20 geiter og 5 svin. Tjue år senere, i forslaget til ny revidering av matrikkelskylden, får vi følgende opplysninger om Ramsvik gård: Skyld 4 daler 3 ort. 80 mål og 2 plasser 12 mål, myr og ren sandjord. Dette er åker og dyrket eng. Så er det 37 mål naturlig england, myrer og steinet vollmark. Ingen utslåtter eller fjellslåtter. Her er udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd 18 tønner poteter og 3 tønner bygg. Årlig avling 6 fold poteter, 4 fold bygg og 120 dobbelte lass høy uten plassene. Kreaturhold: 3 hester, 17 storfe, 30 småfe, og på plassene 4 storfe. Gårdens havnegang er skog- og fjellmark, bekvem og tilstrekkelig. Ved av litt småskog kan håves. Torvland derimot til behovet. Bjerkeris til behovet. Gården er mer enn alminnelig godt dyrket.

Ved skjøte av 9. oktober 1857 selger Jørgen B. Jentoft gården Ramsvik med Berg til sin sønn, Peder Edvard Jentoft. Han var skipper, gårdbruker og handelsmann her til i 1903, da han flyttet til fiskeværet Ure, som han eidde. P. E. Jentofts brødre var bl.a. tysk konsul i Bodø,

Wilhelm Bernhard Jentoft, f. 1829, d. 1915, og Jacob Lind Jentoft, f. 1828, d. 1902 på Ballstadøy, hvor han var væreier, kjøpmann, poståpner, dampskipsekspeditør m.v., g.m. Ane Dorthea Schøning, f. 1837 i Narvik, d. 1919 på Ballstadøy.

I 1903 solgte P. E. Jentoft Ramsvik til Lofotens Barnehjem for kr. 26 000, unntatt et torvmyrstykke.

Vi skal nå, før vi går videre i vår historie om Ramsvik gård, ta med noen navn på husmenn og andre som har levd og virket her på denne gård fra midten av forrige århundre og frem til århundreskiftet.

Folketelling 1865

I 1865 ser vi at gården har tre husmenn. Det er Per Hansen på Skomakerstranden, f. i Hamarøy og g.m. Maren Olsdatter. Barn:

  1. Bartholm
  2. Høimand
  3. Oluffe

På Styrmannsstranden bor husmannsenke Karoline Arntzdatter, f. i Rødøy. Hun har barna

  1. Arnt
  2. Hanna
  3. Lovise

På Ramsvikstranden treffer vi husmann og fisker Absalon Johanssen f. i Buksnes prestegj., g.m. Else M. Hartvigsdatter. De har fire tjenestefolk, men ingen barn.

Her på Ramsvikstranden losjerer skredder Henrik Paulsen, som er 35 år i 1865.

Peder Jentoft har mange folk i tjeneste på hovedbruket. Her treffer vi

  • Snekkeren Johan Sedevartsen fra Overhalla
  • Maleren Ole Olsen fra Dovre
  • Bakeren Anton Tomsen fra Ørlandet
  • Handelsbetjent Christen B. Andersen fra Buksnes prestegjeld
  • Husjomfru Adelaide Andreasdatter fra Lenvik
  • Husjomfrue Dorthea
  • Husjomfrue Anne Blix samt flere tjenestekarer og tjenestepiker.

En styrmann er her også, Bernt H. Ottesen fra Nærøy, 25 år gammel og ugift. Dorthea og Anne Blix var husfruens søstre. Og husfrue var Gjertrud Blix.

Folketelling 1875

Nå flytter vi frem til året 1875 og blander oss i folkehopen her i Ramsvik. Her er en sann vrimmel av tjenestefolk på hovedgården, i alt 15. Noen er fra Buksnes, en fra Skjerstad, en fra Målselv, en fra Stavanger, en fra Steigen, en fra Verdal, en fra Leka, en fra Bø i Vesterålen.

På Elvhaugen treffer vi husmann og fisker John Olsen, f. i Bodin og g.m. Hanna Andersdatter. Hennes sønn er

  1. Arent Andreassen.

På plassen Ramsvikstranden treffer vi husmann og fisker Peder Monsen, f. i Skjerstad, g.m. Else Hartvigsdatter.

På plassen Stranden hilser vi på vår kjenning fra 1865, skredder Henrik Paulsen, f. i Stod. Han er nå husmann og fisker her og g.m. Karoline Widt, f. i Rødøy. Denne Karoline er den husmannsenken på Styrmannsstranden som vi hilste på i 1865.

Husmann Per Hansen på Skomakerstranden er nå død, men hans enke lever, og hun har fått en sønn til siden sist. Han heter

  1. Christian.

I 1875 var gårdens samlede besetning 2 hester, 1 okse, 26 melkekyr, 8 ungnaut, 52 sauer, 7 geiter og 6 svin. Gårdens utsæd var 27 tønner poteter og 3 tønner korn til grønnfor.

<bilde> Stående fra venstre: Gbr. og murer Odin Lindgaard, Ramsvik, gbr. og fisker Ole Willassen, Vågan. (Han var den første fisker i Lofoten som anskaffet motor i sin fiskeskøyte og drev fra selveiende bu i Sandsund hver vinter). Sittende: 3 søsken etter jekteskipper Lorentz Falk, Ramsvik. Fra venstre: Lovise Lindgaard, gbr., fisker og snekker Arnt Lorentzen, Berg, og Hanna Willassen

I den nye matrikkel som kom i 1891 har Ramsvik fått ny skyld 8 mark 47 øre. Gården er den største i Hol, og som den neste kommer nå Finstad, og deretter Petvik.

Nå gjør vi et sprang igjen, og denne gang frem til året 1891. Nå er her minket litt med tjenestefolk i Ramsvik, hos Jentoft. Her er nå «bare» ni tilbake, for det meste helt nye folk.

Her er nå

  • En handelsbetjent fra Folda som heter Skjeldrup Johannesen
  • En murarbeider fra Sørreisa som heter Thomas Pedersen
  • En tømmermann og smed fra Kvam som heter Anders Andersen. Pleiedatter til Jentoft, Anne Elise Blix, er husbestyrerinne. Hun er f. i Gildeskål i 1869.

På Ramsvikstranden er husmann og snekker Edvard Matæus Jakobsen å treffe. Han er g.m. Maren Marie Andersdatter, f. på Haug omkr. 1830. Hos dem bor Henrikke Hartvigsen, som hjelper sin husmor med veving og sying. Maren var den første som holdt kurs i kv.handarbeid etter oppdrag av bygdekommisjonen.

Her på Ramsvikstranden treffer vi også husmann Peder Kristensen, som har en guanofabrikk, og er g.m. Margrethe Danielsdatter. De har mange barn:

  1. Arnolda
  2. Dorthea
  3. Konstanse
  4. Petra
  5. Anna og en stedatter:

<bilde> Anne og Nikolai Nikolaisen

Henrikke Josefine. På en ny plass, Møllerhaugen, treffer vi igjen husmann med jord Johan Berteus Olsen fra Bodin, g.m. Hanna Andersdatter fra Buksnes prestegj. De har pleiesønnen Kristian. Johan Olsen er telegrafbud. På Nøsthaugen treffer vi enkemann, husmann med jord Jens Johan Andersen og hans stesønn John Peder Johnsen, samt døtrene Anna, Martha, Lotte Jørgine og Lise, og sønnen Albert Emil.

Og nå er det vår siste folketelling vi tar for oss, den fra året 1900. På hovedgården er her like folksomt som før. Vi treffer

  • Sykepleiersken Emilie Solberg fra Trondhjem
  • Husjomfru Johanne Pedersen fra Bodin
  • Budeie Andrine fra Vågan
  • Budeie Johanne fra Hamarøy
  • Stuepiken Maren fra Bodin
  • Handelsbetjent Albert Thomesen fra Bodin
  • Baker Peder Olsen fra Stordøy
  • Kokkepiken Petra fra Hamarøy Så er her et par gardsdrenger.

På Båtnes treffer vi husmann Nikolai Nikolaisen, g.m. Anne Pedersdatter. De har pleiesønnen Alsing Amundsen.

På plassen Stranden hilser vi på husmann og murer Odin Lindgaard, g.m. Lovise Lorentzdatter. De har to barn:

  1. Anna, f. 1897
  2. Lorentz, f. 1899

Her treffer vi også husmann Eilert Zahl Olsen fra Nesna, (f. 1860, d. 1928), g.m. Olette Antonsdatter, (f. 1866 på Toftan, d. 1949 i Ramsvik). Deres barn:

  1. Aksel
  2. Einar
  3. Karstein
  4. Øivind
  5. Arentine
  6. Aleksandra

Johan Olsen på Møllerhaugen er nå gift opp igjen med Belise Jakobsen fra Beitstad, som har sønnen

  1. Bernt

Her på Møllerhaugen treffer vi videre igjen husmann og fisker Jens Andersen, som har hjemme

  1. Albert
  2. Lotte

Videre får vi her hilse på husmann og fisker Sedenius Pedersen fra Hol, g.m. Johanna Nilsdatter fra Leksvik. De har pleiesønnen Hilmar Holum.

Så går vi videre til plassen Stranden for å hilse på husmann og fisker Thomas Olsen fra Hol, g.m. Josefa Thomassen, også fra Hol, og deres barn

  1. Emma
  2. Olga

Matrikkelen for 1907: Ramsvik med Berg, gårdsnr. 65, bruksnr. 1, Ramsvik, Lofotens Barnehjem, av skyld mark 8,47. Gården er da fremdeles i ett bruk.

Så har vi hjemmelsdokumentene:

Bruksnr. 1, Ramsvik. Skjøte fra P. E. Jentoft til Lofotens Barnehjem for kr. 26 000, tgl. 1903.

Bruksnr. 2, Solstrand, av skyld mark 0,39. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1910.

Bruksnr. 3, Lillegård, av skyld mark 0,48. Utskilt i 1914 fra bruksnr. 1.

Bruksnr. 4, Bakkejord, av skyld mark 0,48. Utskilt i 1914 fra bruksnr. 1.

  • Skjøte fra Peder Jensen Finstad og Odin Lindgaard til Nikolai Nikolaisen for kr. 2 200, tgl. 1918.
  • Skjøte fra Nikolai Bakkejord til Alsing Amundsen for kr. 4 000, tgl. 1937, med kår til selger, femårlig verdi kr. 500.
  • Skjøte fra Alsing Amundsen til brorsønn Thomas Amundsen for kr. 6 000, på halvpart herav med løsøre for kr. 3 500, samt med forkjøpsrett for kjøperen, tgl. 1941.
  • Skjøte fra Thomas Amundsen til kusine Nikoline Amundsen og Arthur Bertheussen på halvpart herav for kr. 6 000.
  • Skjøte fra Alsing Amundsen til Nikoline Bertheussen på halvpart herav for kr. 5 000, med kår, tgl. 1949.

Bruksnr. 5, Ramsvik nordre, av skyld mark 2,06. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1914.

Bruksnr. 6, av skyld mark 0,20. Utskilt i 1925 fra bruksnr. 1 og 5.

Bruksnr. 7, Skoglund, av skyld mark 0,20. Utskilt fra bruksnr. 1 og 5 i 1926.

Bruksnr. 8, Herberg, av skyld mark 0,12. Utskilt fra bruksnr. 3 i 1927.

Bruksnr. 9, Solheim, av skyld mark 0,38. Utskilt fra bruksnr. 1 og 5 i 1930.

Bruksnr. 10, Nyheim, av skyld mark 0,51. Utskilt i 1932 fra bruksnr. 5.

Bruksnr. 11, Voll, av skyld mark 0,35. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1933.

  • Skjøte fra Peder Finstad til Jens Finstad for kr. 1 800 på dette bruk og bruksnr. 12, tgl. 1934.
  • Skjøte fra Jens Finstad til Trygve og Anna Bertheussen for kr. 10000, for dette bruk, bruksnr. 12 og bruksnr. 15, tgl. 1947.

Bruksnr. 12, Solum, av skyld mark 0,15. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1934.

  • Skjøte fra Peder Finstad til sønn Jens Finstad for kr. 1 800, tgl. 1934.
  • Skjøte fra Jens Finstad til Trygve og Anna Bertheussen for kr. 10 000, på dette bruk og bruksnr. 11 og 15, tgl. 1947.

Bruksnr. 13, Heimly, av skyld mark 0,17. Utskilt i 1934 fra bruksnr.

Bruksnr. 14, Skogheim, av skyld mark 0,60. Utskilt i 1935 fra bruksnr.

Bruksnr. 16, Alvheim, av skyld mark 0,62. Utskilt i 1936 fra bruksnr. 2.

Bruksnr. 17, Solheim, av skyld mark 0,12. Utskilt i 1937 fra bruksnr. 1.

  • Skjøte fra Hilda Finstad til Einar Johansen for kr. 800, tgl. 1937.
  • Skjøte fra Einar Johansen til Nikolai Malmo for kr. 10 000, tgl. 1950.

Bruksnr. 20, Lidarheim, av skyld mark 0,32. Utskilt i 1938 fra bruksnr. 4.

  • Skjøte fra Nikolai Bakkejord til Jørgen Bakkejord for kr. 500, tgl. 1938. I 1945 ble bruksnr. 21 og 22 føyd sammen med bruksnr. 20 til ett bruk.

Bruksnr. 27, Vestli, av skyld mark 0,12. Utskilt i 1942 fra bruksnr. 5.

  • Skjøte fra Lorentz Lindgaard til Agnar Markussen for kr. 1600, tgl. 1945.
  • Auksjonsskjøte til Stamsund Sparebank for kr. 1400, tgl. 1953.
  • Skjøte fra Stamsund Sparebank til Nikoline Bertheussen for kr. 1300, tgl. 1953.

Noe slektshistorie

Bjørn Michelsen må være f. omkring 1615/17, for ved manntallet 1664/66 er han 49 år. Hans far var, som nevnt, skipper og gårdbruker i Ramsvik, Michell Bjørnsen. Bjørn var g.m. Anne eller Annichen Baltzersdatter, visstnok datter av Baltzer Edisen, Gjerstad i Buksnes.
De hadde fem sønner:

  1. Michal (Michael), som studerte teologi og ble prest i Buksnes. Han bodde en tid i Storfjord før han ble sokneprest.
  2. Niels, f. omkr. 1651/52, (gårdbruker i Sennesvik øvre),
  3. Baltzer, f. omkr. 1656,
  4. Johannes, f. ca. 1662/64, (gårdbruker i Storfjord)
  5. Peder.

Bjørn var bondelensmann i Buksnes og Hol og en meget velholden mann. Ved hans død i 1681 utgjorde boets midler 1050 riksdaler, som var en betraktelig sum penger i de dager. Anne giftet seg kort etter 1681, i «satt alder», med Hans Olsen fra Vågan. Hans var, som vi alt har nevnt, skipper på egen jekt, og var også bondelensmann i Buksnes og Hol. Men mere vet vi ikke om ham, uten at han var f. omkring 1652 og døde en gang mellom 1701 og 1713.

Om Joen Larsen, som sitter med gården Ramsvik i 1710— 1720-årene, vet vi intet. Om hans etterfølger i Ramsvik, Hans Hansen, var sønn av bondelensmann og gårdbruker i Ramsvik, Hans Olsen, er vi ikke så sikker på. Der er intet i kildene våre som slår dette fast. Kanskje kunne han også være en datterdattersønn av sorenskriver på Berg, Christopher Graa, som døde i 1691. Ved skifte etter denne opplyses at hans datterdatter hadde en sønn, Hans Hansen Jentoft. Sorenskriver Graa hadde et stort jordegods spredt over hele Vestvågøy, Flakstad, Værøy og Røst. Men Ramsvik hørte ikke hertil.

Hans Hansen var g.m. Maren Johansdatter og hadde to sønner:

  1. Hans, f. 1733
  2. Christen, f. 1735

Når det gjelder Hartvig Mogensen Jentofts familie, så viser vi til hva som står skrevet om ham under Petvik. Det var jo der han residerte, den mektige mann, som bygdefarskipper og storkar. Hans sønn

Mogens Jentoft, fikk gården Ramsvik ved gavebrev fra faren 6. mars 1769. Han var f. 1748 og d. 1790 etter bare 8 dagers sykeleie. Han var g.m. Dorthea Beathe Blix, f. ca. 1748, som vi alt har nevnt var en datter av gjestgiver og skipper Jørgen Blix, Kapstø. De hadde seks barn:

  1. Sara Rasch, f. 1775
  2. Hartvig, f. 1777, g.m. Ane Olava Nilsdatter Jentoft, f. Marstrand, f. ca. 1775
  3. Ingeborg Maria, f. 1779
  4. Maren Hvid, f. 1781
  5. Regine Marie, f. 1786
  6. Jørgen Blix, f. 1789

Regine ble g.m. Hartvig Jentoft, Petvik.

Ingeborg Maria ble g.m. Nils Schøning Pedersen, Barøy i Lødingen. De var foreldre til

  1. Nils Andreas Schøning, Stamsund.

Hr. Mogens Hartvigsen Jentoft var en meget velstående mann. Ved skifte etter ham i 1794 opplyses at boet eidde en meget verdifull sølvtøysamling, et større jordegods, som avdøde kjøpte på auksjonen under skifte etter faren i 1785, og som hadde en skyld av 32 våger 1 pund 3 mark, taksert for 2577 riksdaler, dessuten Stamsund med påstående hus, takst 400 spesidaler, Ramsvik med påstående hus, takst 1400 spesidaler, gården Eggum i Borge og Ure. Boets aktiva var 11084 daler, gjeld og omkostninger 6683 daler, netto 4401 daler.

Etter Mogens Jentofts død giftet enken Dorthea seg opp igjen med Frantz Matheson, som nevnt før. Denne var f. ca. 1765 visstnok i Trondhjem, og altså sytten år yngre enn sin hustru. Dette ekteskap var barnløst. Fru Dorthea døde i 1823, og proprietær og gjestgiver Frantz Matheson døde i 1829. Han hadde da testamentert alt han eide til sin brordatter, Fransiska Dorthea Matheson, som året etter, i 1830, ble g.m. styrmann Ole Andreas Myhre, som da bodde i Ramsvik, men senere flyttet til Stamsund (se der). Frantz Matheson var noe av en sagnfigur i bygda. Det fortelles at han ættet fra de skottene som kom seg unna etter slaget ved Kringen i 1612. Han kom nordover med en jekt fra Trøndelag. Jekten forliste på Gressholmen i Tjeldsundet i et overhendig uvær. Frantz ble berget og kom til Eggum i Borge. Derfra gikk han til Ramsvik, hvor han ble g.m. Dorthea. Underlig var det ikke at han gjorde inntrykk på enken, for Frantz Matheson skulle ha vært en uvanlig vakker mann og veldig flink til å spille på fiolin. Han kunne fare rundt i julelag og bondebryllup, og når han kom, ble det liv i laget. Kvinnekjær var han også, og det fortelles at han skulle ha flere barn «på bygda». Men han sørget vel for dem, ble det sagt. De fikk hver sin gård alle. Sagnet sier at han hadde 99 gårder, og dersom han kunne få den 100-de, så hadde han rett til å bli kalt baron. Men han fikk ikke lov til dette av danskekongen, og det skulle han ha blitt veldig sint for.

Mogens Jentofts yngste barn, Jørgen Blix, fikk gården Ramsvik utlagt som arv etter sin mor. Han var g.m. Stine Dorthea Lind, f. 1790 i Bodø. De hadde flere barn:

  1. Ingeborg Maria, f. 1819, g.m. distriktslege Nils Qvigstad
  2. Peder Edvard, f. 1823
  3. Jacob Lind, f. 1828, d. 1902 på Ballstadøy
  4. Wilhelm Bernhard, f. 1829, d. 1915 i Bodø
  5. Mogens Christian, f. 1830
  6. Henrik Andreas, f. 1835
  7. Dorthea Lisette, f. 1822, gift i 1850 med skipper, senere handelsmann i Stamsund, Nils Andreas Schøning, f. i Lødingen 1819. Jørgen Blix Jentoft solgte i 1857 gården Ramsvik til sin eldste sønn, Peder Edvard, og flyttet så til sin datter Dorthea i Stamsund. Her døde han i 1868. Hans hustru døde to år etter på en tur til sin slekt i Bodø, og ble jordfestet på Bodø kirkegård.

Peder Edvard Jentoft var g.m. Gjertrud Margrete Blix, f. 1829, datter av Hans Blix, Steine. De hadde datteren

  1. Kristine Jørgine, f. 1868, g.m. Albert Kr. Thomesen, Ure (se der).

Oluf og Olufine Solstrand

Så kommer vi til de nåværende oppsittere i Ramsvik:

Barthold Johan Solstrand var f. 1901 i Moskenes, sønn av Oluf Pettersen, Solstrand, (se nedenfor), d. 1953, g.m. Arnolda Mathilde Eriksen, f. 1901 i Bodø, datter av ammunisjonsforvalter i Sulitjelma, Aron Eriksen.

Barthold og hustru Arnolda har hatt følgende barn:

  1. Oluf, f. 1930, g.m. Julie
  2. Haldis, f. 1931, g.m. Knut Markussen
  3. Arvid, f. 1932
  4. Svanhild, f. 1937
  5. Hermann Leif, f. 1940. De tre siste er ugifte.

Gunnar Bolle, Lillegård, er f. 1891 på Bolle i Buksnes, sønn av Ingvald Johansen, g.m. Martha, f. 1892 på Finstad i Hol, datter av Ulrik Hansen og hustru, Anna Iverine Jensen, datter av Jens Loss, Finstad.

Gunnar og Martha Bolle har disse barn:

  1. Jarl Helge, f. 1921, g.m. Heddy Juliussen, Buksnes
  2. Eivind Albin, f. 1923, g.m. Olga Odinsen, Hol
  3. Ulrik Arne, f. 1925, g.m. Eli Hval, Hammerfest
  4. Ingvald Levi, f. 1925 (tvilling med nr. 3), g.m. Ingrid Hansen, Buksnes
  5. Gunnar Mareno, f. 1926, d. 1930
  6. Svein Arild, f. 1928, g.m. Orlaug Kvam, Høyanger
  7. Guro Akselie, f. 1933, g.m. Bernt Strand, Buksnes.

Arthur Henry Bertheussen, Bakkejord, bror av Olaf Bertheussen, Berg, er f. 1922 på Myrland i Flakstad, g.m. Nikoline Amanda Pedersen, f. 1924 på Berg i Hol, datter av Peder Amundsen. Arthur og Nikoline har tre barn:

  1. Hans
  2. Arne
  3. Randi

Lorentz Kristian Egil Lindgaard, er f. 1899 og g.m. Bertha Egeland, f. 1907 i Rogaland. Deres barn:

  1. Karen Lovise, f. 1934, g.m. Helge Brennstuen, Kvam st.
  2. Oddbjørn Erling, f. 1936, g.m. Bodil Bech, Henningsvær
  3. Synnøve Greta, f. 1941
  4. Anna Kristine, f. 1945

Lorentz Lindgaards far var Odin Kristian Lindgaard, f. 1866, d. 1947, sønn av Christopher Lindgaard, Hag øvre (se der). Hans mor var Lovise Kristine Falch, søster av Arnt Lorentzen, Berg, f. i Ramsvik 1865, d. 1945. Odin og Lovise Lindgaards barn:

  1. Anna Kristine, f. 1897, d. 1945, g.m. Arthur Ottesen
  2. Lorentz (nevnt ovenfor)
  3. Gjertrud Marie, f. 1900, d. 1940, g.m. Peder Skulbru, 5 barn
  4. Sigrid Marie, f. 1902, g.m. Johan Larsen, Fygle, 3 barn
  5. Olga Lovise, f. 1905, g.m. Harald Leknes, 3 barn
  6. Henny Emilie, f. 1908, g.m. Arthur Nergård, Trondheim, 3 barn.

Alfred Andreas Berg er f. 1908 i Hol, g.m. Haldis Antonie Ristad, f. 1908 i Hadsel. Deres barn:

  1. Ole, f. 1935
  2. Magne, f. 1937
  3. Arild Ottar, f. 1941
  4. John Arvid, f. 1945
  5. Henny Alise, f. 1947

Aksel Mossing er f. 1898 i Petvik, sønn av Ole Nikolai Mossing og Kirsten Oline Akselsen. Aksel Mossing er g.m. Aleksandra Marie Zahl, f. 1900 i Ramsvik, datter av Eilert Jørgen Zahl (Olsen) og Olette Petrine Antonsen. Deres barn:

  1. Kirsti, f. 1921, g.m. Edmund Mikalsen, Lødingen.
  2. Martha, f. 1923
  3. Odd Eiler, f. 1927, g.m. Sunniva Meyer, Svolvær
  4. Aud Edit, f. 1929, g.m. Hans Vian, Buksnes
  5. Inge Jakob, f. 1933
  6. Kari Marie, f. 1942
  7. Bjørn Zahl, f. 1947

Aksel Mossings far, Ole Nikolai Mossing, var f. 1858 på Elvhaugen i Hol, d. 1943 i Petvik. Kirsten Oline var f. 1857 i Ankenes og d. 1913 i Petvik. Deres barn var:

  1. Kristian, f. 1879, d. 1942, g.m. Dina Mathisen, død
  2. Ragnhild, f. 1882, d. 1953, g.m. Edvard Myre, død
  3. Olette, f. 1885, g.m. Konrad Johansen, Petvik(se der)
  4. Marie Emilie, f. 1889
  5. Aksel (nevnt ovenfor)
  6. Jørgine
  7. Odin
  8. Hagbart Johan
  9. Asløv
  10. Sverre

De to siste bor i Canada.

Eilert Jørgen Zahl (Olsen) var f. 1860 på Dønnes i Helgeland, d. 1928 i Ramsvik.

Olette Petrine var f. 1866 på Toftan i Hol, d. 1949. Deres barn:

  1. Aksel, f. 1887, d. 1943, gm. 1) Olga Hansen, d. 1918, 2) Borghild
  2. Einar, f. 1891, g.m. Anna Rønning, Ytterøy i Trøndelag
  3. Karstein, f. 1893, g.m. Josefa Nilsen, Haukland ved Bergen
  4. Øivind, f. 1896, g.m. Marie, Trondheim
  5. Arentine, f. 1898, g.m. Hans Krane, Trondheim
  6. Aleksandra (nevnt ovenfor).

Nicolai Malmo er f. 1907 på Berg i Hol og g.m. Klara, f. 1912 i Vik i Buksnes, datter av Harry Johansen. De har syv barn:

  1. Henny
  2. Mathias
  3. Oddmund
  4. Kirsten
  5. Mary Ann
  6. Harry
  7. Trond

Nicolai Malmos far var skomaker Mikal Andreas Malmo, f. 1872 i Nord-Trøndelag, d. på Berg i Hol 1937. Hans mor var Marie Kristoffersen Malmo, f. 1871 på Stormoholmen, Mortsund, datter av Mathias Christophersen, d. 1913 på Berg i Hol.

Jørgen Peder Dahl, Lidarheim, er f. 1887 på Ostad i Borge, sønn av skipper og kystlos Hagen Martin Dahl og Marie Kristine Pedersen, f. på Himmelstein, datter av Petter Johannessen og hustru Mina Andersdatter, Himmelstein, (se Buksnes bygdebok, b. II s. 274).

Jørgen Dahl er gm. Konstanse, f. 1890 på Ure i Hol, datter av Otelius Bjerkvik fra Ofoten og Helga, f. Pedersen, datter av Peder Enoksen, Ure. Otelius Bjerkvik var disponent for konsul Falch's fiskerederi på Island m.fl. steder.

Jørgen Dahl og hustru Konstanse har en sønn, nemlig

  1. Per Dahl, f. 1918, bankkasserer i Stamsund Sparebank, g.m. Borghild Bordewich fra Rognan i Salten. Deres barn er:
    1. Knut Jørgen, f. 1949
    2. Bjørg Astrid, f. 1952

I tillegg til sin egen sønn har Jørgen og Konstanse Dahl hatt fem pleiebarn som alle lever:

  • Ole Edvardsen, f.t. Skogfoss, Kirkenes
  • Jørgen Kristensen, Svalbard
  • Aksel Grav, Kabelvåg
  • Joakim Rasmussen, Levanger
  • Bergljot Hansen, gm. Håkon Hansen, Skaftnes

Barthold og Edmund Solstrand er sønner av Oluf Pettersen, Solstrand, f. i Moskenes 1866, d. 1924, og hustru, Olufine Agnete, f. i Sortland 1871, d. 1927. De hadde mange barn:

  1. Nolda, f. 1893, d. 1956, g.m. Håkon Angelsen, Kirkenes.
  2. Anna, f. 1895, g.m. Olav Ramberg
  3. Adeleide, f. 1896. g.m. Sigurd Larsen, Lenvik
  4. Ranga, f. 1898, g.m. Hagbart Mossing
  5. Barthold, nevnt ovenfor
  6. Teodora, f. 1904. g.m. Eilert Ytterstad
  7. Hedvig, f. 1905, g.m. Arne Rasmussen
  8. Dagmar, f. 1908, g.m. Ole Finstad, Petvik Barn:
    1. Oskar, f. 1927
    2. Asbjørn, f. 1928
    3. Unn, f. 1932
    4. Marit, f. 1934
    5. Terje, f. 1936
    6. Odd, f. 1943
    7. Egil Bjørn, f. 1946
  9. Edmund, f. 1910 i Moskenes, g.m. Sofie Knutsen, f. 1912 i Sørreisa. Barn:
    1. Irene
    2. Roald
    3. Jorunn
    4. Ernst
    5. Torild
  10. Olivia, f. 1902, g.m. Alfred, sønn av Jens Kristiansen, Sennesvik.

Oluf og Olufine var barn av søstrene Henrikke og Olive. Disse var døtre til Maren og Ole Pedersen, som bodde i Jektvik ved Petvik.

Maren og Ole hadde 12 barn, som nesten alle bosatte seg i Hol og Buksnes.

Henrikke ble gift og bodde i Dypfjord i Flakstad.

Oline ble gift i Sortland. De hadde begge 4 barn.

Om Ulrik Hansen, Lillegård, se under Finstad.

Peder Finstad var f. 1869 på Finstad i Hol, sønn av Jens Loss Finstad, g. 1898 med Anna Petrikke, f. 1865 i Ankenes, datter av gardbruker Hans Bertheussen. Deres barn:

  1. Martin, f. 1899, g.m. Alfhild Sørensen, 4 barn
  2. Hilda, f. 1902, lærerinne
  3. Alvilde, f. 1905
  4. Jens A. Bang, f. 1907, g.m. Anna Grav, 3 barn
English (US)   eesti   Svenska   Español (España)   Français   עברית   Norsk (bokmål)   dansk   Nederlands   Deutsch   »
To enable the proper functioning and security of the website, we collect information via cookies as specified in our Cookie Policy. Geni does not use any third-party cookies.