Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Berg, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

Berg Gårdshistorikk for Bergi Vestvågøy, Nordland Norge med fokus på å fortelle litt om historien og samle Geni profilene på personene tilknyttet denne gården.

Fra Buksnes bygdebok

Så er vi kommet til Berg. I Olav Engelbriktsons jordebok fra omkr. 1530 skrives dette gårdsnavn Bergh, i 1567 Berg, i 1614 Berrig og Berrigdall, 1667 Berg med Bergsdall og i 1723 Berg med Bergsdahlen. Navnet Berg av klippegrunn. Bergsdalen var opprinnelig husmannsplass under Berg gård, og nevnes første gang som underbruk til Berg i 1614.

I erkebiskop Aslak Bolts jordebok 1432 heter det at erkebispestolen eidde et spann av gården og sjettedelen av engen. I erkebiskop Olav Engelbriktsons jordebok av 1530 fremgår det at erkebispestolen eier 2 våger av gården. Oppsitterne på gården var i eldre tider ofte jekteskippere og drev bygdefar. Av en fortegnelse over skippere og styrmenn som i 1563 kom nordfra til Bergen med sine jekter, ser vi at her er også Olluff på Berg. I ledingen 1567 finner vi etternavnet på denne Olluff. Det var Jonssenn, og han er en av storkarene i bygda, idet han skylder 1 våg fisk i skatt. En Per Olssenn er visstnok husmann hos ham. I 1614 er Berg med Bergsdalen blitt fogdgård og skyldte årlig 2 våger 2 pund. Gården hadde dermed fått en fornem rang blant gårdene i Hol, samtidig som den var en av de største. Den eneste fogd vi kjenner navnet på som bodde her var Anders Kaxe. Han var her så sent som i 1628, da han nevnes siste gang. I 1632 er det slutt med gårdens historie som fogdgård. Nå er det en Frederich Jacobssen som holder til her på Berg, hvor han sikkert bare er leilending. Han bruker også Holsdalen. I 1648 treffer vi skipper Christen Fredrichsen her på Berg. Gårdens skyld er dette år 6 våger 1 pund og 6 mark, og er uten sammenlikning den største gård i hele Hol. Men Christen er ikke eier av sin påboende gård. Eier er visstnok fogden Anders Kaxe, som altså ennå måtte være i live.

1652

I 1652 har gården fått ny oppsitter igjen. Det er nå Åren Hemmingsen som tar opphold her og blir her i nokså mange år. Åren var liksom sin forgjenger Christen jekteskipper og hadde en jekt på 10 lester. Han eidde og «bygget» gården Berg selv, heter det i et lensregnskap fra 1652. Han hadde to husmenn, Niels og Siffuer. Siffuer var skredder. I 1661 er gårdens skyld 2 ½ våg og er nest elter Sennesvik og Svarholt med Stamsund den største gård i Hol. Åren er her fremdeles, men husmann her er nå Christopher. I en jordebok fra 1661 leser vi at gården er «forpantet» til lensmann over Nordlandene, velbårne Preben von Ahnen, og «har ingen herlighet til videre forbedring».

Manntallet 1664/66

I manntallet 1664/66 skrives gården Berg med Bergsdalen. Aren Hemmingsen bruker. Han har nå husmannen Olle Tostensen, som er 39 år. Åren Hemmingsen bruker dette år også gården Bunes. Men ved denne tid er det på slutten med Åren. I 1667 er Berg med Bergsdalen blitt sorenskrivergård, og den første sorenskriver som bodde her var Christopher Graa. I matrikkelen 1667 heter det om hans gård Berg med Bergsdalen: «Haffuer fornøden brendeved, ingen anden herlighed til forbedring». Gårdens skyld er 2 ½ våg. Oppsitteren Christopher Graa eier, bygger og bruker hele gården. Han sår 3 tønner korn og holder en besetning på 10 kyr, 2 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 2 hester.

Hvorledes sorenskriver Graa kom i besittelse av Berg vet vi ikke. Foruten denne gård (med Bergsdalen) brukte sorenskriveren også gården Fygle som underbruk. Sorenskriver Graa var mer forretningsmann enn sorenskriver. Han eidde et jordegods på 43 våger, og var etter datidens forhold en grunnrik mann. Han eidde bl.a. fiskeværet Brandsholmen, og her drev han forretning under vinterfisket, og hjemme på Berg resten av året. Han var sorenskriver i Lofoten i tiden 1661—1691. Sistnevnte år døde han. Hans husstand besto i 1681 av lofotkaren Daniel Ludvigsen, drengen Peder Søfrensen, 4 fosterbarn, 4 arbeidsdrenger og 4 tjenestetøser. Han forteller selv at han hadde hester som ikke bruktes til annet enn til høykjøring om somrene, da han ingen pløying hadde.

Etter sorenskriver Graa's død i 1691 satt hans enke, Anne Larsdatter, med gården Berg med Bergsdalen en tid. Men i tiden 1697—1728 eiddes og beboddes gården av sorenskriver Christian Albert Friis. Ved manntallet 1701 hadde han følgende tjenestefolk på gården: Mogens Zacharisen, fostersønn, 19 år, Jacob Larsen, 12 år, Peder Olsen, 45 år, Suend Persen, 6 år. Dessuten hadde han to husmenn: Siver Andersen, 25 år, og Niels Erichsen, 26 år. Sorenskriver Friis døde den 28. august 1728.

Matrikkelen 1723

Matrikkelen 1723 forteller om Berg med Bergsdalen: «Christian Friis eier. Litt bjerkeskog, men ingen sæter. Ingen kverner. Noget beleilig til fiskeriet. Har god solgang og er lettvunden til høyavling, men intet til kornvekst. Kan så 7 skjepper og hvileland til 7 skjepper. Avling 1 tønne 7 skjepper. 2 hester, 12 kyr, 6 ungnaut, 18 sauer, 18 geiter. Skyld 2 våger 1 pund og 12 mark».

1733

I 1733, den 27. mai, får sorenskriver Henrik Arentzberg skjøte på gården Berg med Bergsdalen, og han bodde her til omkr. 1740—1743. Han kom fra Trondhjem til sitt embete som sorenskriver i Lofoten i juni 1730, og han bosatte seg da på skrivergården Berg. Sorenskriver Arentzberg døde mellom 1740 og 1743.

I sorenskriver Arentzbergs tid skilles Berg og Bergsdalen, idet den siste gård blir lagt under Holsdalen. Den nøyaktige dato for denne adskillelse er 8. juli 1735 da Christen Herdagsen får skjøte på Holsdalen med Bergsdalen. Berg gård får da ny skyld, 1 våg 1 pund. Etter sorenskriver Arentzbergs død levde hans enke, Elisabeth Sophie Irgens, i meget fattige kår. Etter sin manns død måtte hun gå fra «arv og gjeld» og ble av kreditorene tilsagt å vike fra sin påboende gård Berg. Hans Hansen, Ramsvik, strakte således sin hånd ut etter enkens gård, men fikk den ikke. Saken var oppe for lagmannsretten. Retten tilkjente enkemadam Arentzberg eiendomsrett til gården Berg mot å tilbakebetale Hans Hansen 90 spesidaler, som denne hadde betalt som håndpenger på kjøp av gården.

1744

I 1744 overtar den nye sorenskriver i Lofoten, Hans Harder, Berg gård. Han sees å ha fått odel på gården samme år. Harder kom til Berg sist i juni 1744. Han bodde på Berg til sin død i 1761, den 15. mai. Hans hustru var død året i forveien. Begge barna, Lorette og Hans Peter, reiste etter farens begravelse til Danmark.

Etter Harder overtok den nye sorenskriver, Thomas Winstrup, Berg gård. Og han ble værende her til sin død i 1767. I manntallet 1762 får vi greie på hvem som bor på Berg i Winstrups dager. Det er nå husbond selv om hans hustru, og så døtrene Beile Marie og Mette. Så er det tjenestekarene Anders Danielsen, Ole Jonsen og Ole Persen og tjenestekvinnen Malena Fridrichsdatter. Ole Persen er «en gammel mann, tjener ellers for kosten». Så er her to skrivere, nemlig Andreas Hogart og Jens Pløyen.

Etter sorenskriver Winstrups død lå Berg øde et par år. I ekstraskattemanntallet 1770 ser vi at gården er ubebodd. Men ved denne tid, eller alt i 1768, skjøtet Winstrups enke og hans sønn, Jacob, gården Berg til Anders Olsen, som skal ha vært fra Helle, for 400 spdlr. Anders Olsen var død før 1775, da hans enke sitter tilbake med gården. Hun hadde tre drenger, ser vi av en liste over rangskatten dette år. Sorenskriver Harders sønn, Hans Peter, bodde hos madam Olsen en tid, men reiste så i 1778 til Senjens fogderi. Anders Erichsen var i 1770 husmann på gården. Anders Olsen, og etter ham hans enke, drev handelsforretning og gjestgiveri på Berg og Brandsholmen. I gjestgiveravgift betalte de 8 riksdaler og i handelsskatt 3 riksdaler for begge steder.

Da sorenskriver Winstrup døde på Berg, var det slutt med denne gårds historie som sorenskrivergård. Den neste sorenskriver i Lofoten, Hans Steenbuch Arctander, bosatte seg på Gjerstad i Buksnes. Madam Olsen døde mellom 1785 og 1790, og ved skifte etter henne ble Berg gård og Brandsholmen solgt ved auksjon til Mogens Hartvigsen Jentoft, Ramsvik, for 1064 spdlr. 1 ort og 6 skilling. Auksjonsskjøtet er datert 25. juni 1793. På denne tid ble halve gården bortforpaktet til Nils Johansen og den andre halvdel til Jacob Johansen. Begge er her ennå i 1805.

Folketellingen i 1801

Ved folketellingen i 1801 bodde der i alt 21 mennesker på Berg. Vi skal nevne noen av disse. Det er nå først Jacob Johansen (Jansen), hans hustru og tre barn. Vi skal nevne disse senere. Så er det Nils Johansen, prestens medhjelper, hans hustru og fem barn. Så er det inderst Nils Hansen, 44 år, og hans hustru Elen Olsdatter, 30 år. Ole Gabrielsen er også inderst og «nærer seg blott av fiskeri». Han er 36 år og g.m. Johanna Maria Ottosdatter, 30 år. Og til slutt er det så bonde og strandsitter Hartvig Johansen, 32 år, som «lever dels av sin fiolin, dels av fiskeri». Hans hustru heter Engel Sophie Munte, 39 år og gift annen gang. De har datteren Christiana Munte, 2 år, og stedatteren Nicolina Wigselidatter, 12 år. Hennes far var skomaker Nicolai Wigselius eller Wexselius, f. i Sverige 1741 og død på Hol i 1792.

Før vi for godt starter med det nye hundreåret, så skal vi ta med en forordning fra 1802 «om avgift av alt jordbruk på landet i Norge». Her kommer Berg som den 14. gård i Hol. Gårdens samlede skyld er 1 våg 12 mark, eller omtrent den samme som den hadde vært siden 1735. Nils Johansen og Jacob Johansen bruker 1 pund 18 mark hver, og verdien av hvert bruk er satt til 52 riksdaler 48 skilling. Ellers skrives det her om Berg gård: «Har måtelig godt akerland og god solgang. 14 kyr fødes, godt bohave (bumark), tålelig bjerkeskog og godt torvskjær. Kort sjøvei.»

Vi husker at i 1793 ble Berg gård solgt til Mogens Hartvigsen Jentoft, Ramsvik, (eller rettere hans arvinger i Ramsvik, — Mogens var da selv død i 1790), og gården ble forpaktet til Nils Johansen og Jacob Johansen med en halvdel til hver. Nils Johansen treffer vi ennå i 1835 på sin part, mens Jacob Johansen er veket fra sin part alt så tidlig som i 1814. Hans halvdel av gården ble da lagt under Ramsvik som underbruk. Siste gang vi støter på hans nabo, Nils Johansens, navn, er i et ledingsmanntall fra 1835. Berg gård, som tidligere hadde matrikkelnr. 14, har her fått nr. 67. I matrikkelen av 1838 har så Berg fått sitt nåværende matrikkelnr., 66. I denne matrikkel står Jørgen Blix Jentoft, Ramsvik, anført som gårdens oppsitter. Nils Johansen er nå borte for godt. Det var i 1822 at Jørgen Jentoft kom i besittelse av denne gård, idet Frantz Matheson, Ramsvik, dette år skjøtet til Jørgen Jentoft gården Berg. I matrikkelen 1838 får Berg gård ny skyld 1 daler 1 ort 22 skilling.

I tiden 1825—1855 har vi noen lister over folketallet i Hol, og vi tar gården Berg for oss, og finner at denne gård i 1825 hadde 16 mennesker. I 1835 har Berg med Toftan og Bergsøy 24 mennesker. I 1845 bor der bare en husmann her med sin familie, hustru og to barn. Men i 1855 er folketallet steget til 40. Listen over utsæd og kreaturhold i 1845 forteller for Bergs vedkommende: Utsæd 1 ½ tønne poteter. Kreaturhold 1 hest, 6 storfe og 12 sauer. «Drives som underbruk under Ramsvik».

Folketellingen i 1865

Ved folketellingen i 1865 treffer vi bare nye folk på Berg.

Anders Andersen, f. i Dovre prgj., 43 år, har forpaktet gården og bor her sammen med sin husbestyrerinne, enken Riborg Andreassen, 46 år, f. i Borge prgj. Han har to tjenestejenter, Leonora Nilsdatter og Jørgina Mortensdatter.

På plassen Bergsøy bor husmann Aleksander Jacobsen, 53 år, f. i Buksnes prgj., g.m. Marit Olsdatter, 46 år, f. i Lom. De har sønnene Jacob og Hans og døtrene Elen og Olina. Hans omkom på sjøen i 1860, 18 år gammel. Karen Johansdatter, fattiglem og enke, f. i Brønnøy og 87 år, bor hos Aleksander. I alt bor her bare 12 mennesker på Berg i dette folketellingsåret. Stuebygningen husmannen Aleksander bodde i, var overlatt denne av N. Schøning, Stamsund. I matrikkelforslaget fra 1866 finner vi disse opplysninger om Berg gård: Bruker er Anders Andersen. Gårdens skyld er 1 daler 1 ort og 22 skilling. Gården er på 97 mål åker og dyrket eng og har 2 plasser på 12 mål, «myrer og bakket og stenet vold». Det naturlige england på gården er 8 mål, «ufør» og steinet mark.

Gården har ingen utslåtter eller fjellslåtter, men den har udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Den årlige utsæd er 12 tønner poteter og 2 ½ tønne bygg. Og årlig avling er 6 fold poteter, 3 fold bygg og 100 dobbelte lass høy. Kreaturholdet er 2 hester, 15 storfe og 20 småfe. Gårdens havnegang er skog- og fjellmark, som betegnes som bekvem og tilstrekkelig. «Ved av litt småskog håves. Torvland derimot til behovet». På spørsmål om der er adgang til forsurrogater, svares at der er bjerkeris til behovet. Gården betegnes som tungbrukt, men den er mer enn alminnelig godt dyrket.

Jørgen Blix Jentoft solgte i 1857 gården Ramsvik, som han også var eier av, til sin eldste sønn, Peder Edvard, og flyttet så til sin datter Dorthea i Stamsund, som var g.m. handelsmann Nils Andreas Schøning. Her døde han i 1868. I 1871 er der skifte mellom de myndige arvinger etter Jørgen Biix Jentoft og hustru, hvorved gården Berg ble utlagt til Nils Andreas Schøning for takst 600 spdlr. I 1881 skjøtet N. A. Schøning gården Berg, bruksnr. 1, til Carl H. Olsen for kr. 4100. Men alt året etter skjøter Carl H. Olsen gården til Nikolai Hansen for kr. 5 200. Alt i 1877 skjøtet N. A. Schøning bruksnr. 2, Båtneset, til Olaus Johannessen for kr. 600.

Før vi går videre, må vi innskyte at Edvard Jacobsen, f. 1842 i Buksnes, en tid var forpakter av Berg gård. Han var her ved folketellingen i 1875. Han var g.m. Maren Andersdatter, f. 1829 i Buksnes. De hadde ved folketellingen to pleiebarn, Ane Andreasdatter, f. 1864, og Thomas Olsen, f. 1870.

Anders Andersen er her fremdeles, men hans bestilling er nå å være smed. Også Riborg, hans husbestyrerinne, er her ennå.

På plassen Møllerhaugen treffer vi husmann Peder Hansen, f. 1836 i Lom, g.m. Lovise Andreasdatter, f. 1849 i Buksnes. De har barnene

  1. Karoline
  2. Arnt
  3. Petrine

Senere blir det flere barn:

  1. Hans Jørgen
  2. Amandus Olai
  3. Olaf Kristian
  4. Ludvig Johan
  5. Karl Andreas
  6. Peder Martin
  7. Edvin Alfred

De forannevnte oppsittere hadde i 1875 tilsammen en besetning på 3 hester, 17 melkekyr, 8 ungnaut, 38 sauer, 5 geiter og 2 svin, samt en utsæd på 16 tønner poteter.

Av fortegnelsen over de matrikulerte eiendommer og deres skyld i 1891 fremgår at Berg er delt i to bruk: Bruksnr. 1, Berg, Nikolai Hansen, urevidert skyld 1 daler 1 ort 8 skilling, revidert skyld 6 mark 15 øre. Bruksnr. 2, Båtneset, Olaus Johannessen, urevidert skyld 14 skilling, revidert skyld 56 øre.

Så tar vi for oss de to siste folketellinger som står til vår rådighet, og vi begynner med folketellingen for 1891.

På Øvre Toftan treffer vi to husmenn.

Det er først Elling Sørensen, f. 1831 i Dale i Sunnfjord, g.m. Ingeborg Hansdatter, f. 1838 i Buksnes. Deres barn er:

  1. Petrine,
  2. Simonette,
  3. Ingvald Kristian,
  4. Elias Justus,
  5. Harry.

Elling Sørensen er her ennå i året 1900.

Den andre husmannen på Øvre Toftan er Alexander Andreassen, f. 1857 på Leknes, (d. 1904), g.m. Hågenia (Eugenie) Ellingsdatter, f. 1860, eldste datter av Elling Sørensen (d. 1944).

Alexander og Hågenia er her ved folketellingen i 1900 og har da følgende barn:

  1. Analius (d. 1936, g.m. Andrea)
  2. Ragnhild
  3. Sigvora (d. 1914)
  4. Emma, (g.m. Johan Iversen)
  5. Erling (gbr. i Holsdalen)
  6. Ingvald (d. 1920)
  7. Ferdinand (g.m. Synnøve)
  8. Alma (g.m. Alfred Vestermann)
  9. Jenny, g.m. Johan Olsen, Fygle.

På Berg treffer vi gårdbruker og selveier Sjur Magnusen, f. 1850 i Voss prgj., g.m. Edrikke Olsdatter, f. 1839 i Buksnes. De har sønnene

  1. Magnus, f. 1882
  2. Anton, f. 1884.

Sjur Magnusen er her ikke ved neste folketelling — i 1900. Nikolai Hansen bor også på Berg og er selveier. Hos ham og hams hustru Johanne bor stemoren og enken Maren Anna Pedersdatter, f. 1825.

Her under Berg nevnes i 1891 også husmann, fisker, snekker og tømmermann Amund Henriksen, f. 1854 i Buksnes prgj., (d. 1895), g.m. Olette Nikolaisen, f. 1855, (d. 1950). Deres barn er:

  1. Nikolai Hilmar,
  2. Henriette Marie,
  3. Alsing Benjamin,
  4. Ole Andreas,
  5. Bernhard,
  6. Peder.

Ved folketellingen i 1900 er Amund død, og Olette er tilbake som husmannsenke. Peder Hansen på Møllerhaugen treffer vi både i 1891 og i 1900. Vi har nevnt alle hans barn tidligere, likeledes hans hustru.

På plassen Bergsøy bor i 1891 fremdeles husmann med jord Aleksander Jacobsen, f. 1814 i Buksnes prgj. og g.m. Marit Olsdatter, f. 1815 i Lesja (eller Lom) prgj. I 1900 er Marit tilbake på Bergsøy som enke og fattiglem.

Her bor dette år også fisker Arnt Pedersen, sønn av Peder Hansen på Møllerhaugen. Han er nå g.m. Anna Jensen, og de har døtrene Lovise og Petra.

Så kommer vi til plassen Sandvik, og her treffer vi husmann uten jord, fisker og snekker Arnt Lorentzen, f. 1854 i Rødøy, g.m. Sara Kristoffersdatter Lindgård, f. 1860 i Hol, datter av Christopher Lindgård, Hag øvre (se der). De er her også i 1900 og har da disse barn:

  1. Marie
  2. Lorentz Edvin
  3. Anton
  4. Ida
  5. Nils
  6. Alfred
  7. Peder

(senere Kristen og Gerhard) — alle er i Amerika — uten Anton og Kristen.

Så kommer vi til plassen Sandosen, og her tar vi inn i stua hans Jakob Johannesen, husmann og fisker, f. 1843 og g.m. Elen Lukasdatter, begge f. i Hol. Også de er her ved folketellingen i 1900 og har da følgende barn:

  1. Ludvig Kristian,
  2. Karen Sofie, (senere g.m. Henrik Simonsen, Rekdal),
  3. Amandus Olai,
  4. Olea Johanne
  5. Peder.

Så tar vi veien til plassen Skaret for å hilse på husmann Kristen Hansen, f. 1865 i Buksnes, g.m. Ingrid Hamre, f. 1856 i Eid i Romsdal. De er å treffe i året 1900 også. Deres barn vi kjenner er:

  1. Ingrid Johanna
  2. Efa Otilie
  3. Anna Maritte
  4. Ole
  5. Kristine
  6. Sigrid
  7. Ågot

Her på Skaret treffer vi både i 1891 og 1900 husmann uten jord og fisker Sivert Jensen, f. 1853 i Hol og g.m. Pauline Amalie Johansdatter, f. 1857 i Hol. De hadde pleiebarna Emma Johnsdatter og Ekhof Edvardsen.

På Båtneset treffer vi begge folketellingsårene Olaus Johannessen, gårdbruker og selveier, tømmermann og snekker. Vi skal i slektsoversikten til slutt nevne både hans hustru og barn.

Så kan vi til sist nevne at i 1900 treffer vi på Berg også husmann og gardsdreng Nils Adolfsen, f. 1856 i Nesna, g.m. Anna Rasmusdatter, f. 1859 i Hol. Deres barn i folketellingsåret er:

  1. Ingvald
  2. Othelie
  3. Amanda
  4. Herdis

Matrikkelen 1907

Bruksnr. 1, Berg G. Angel Alexandersen, av skyld mark 5,64.

Bruksnr. 2, Båtneset Kristian Andersen, av skyld mark 0,56.

Bruksnr. 3, Sandberg Arnt Lorentzen, av skyld mark 0,24.

Bruksnr. 4, Solbakk, Amandus Pedersen, av skyld mark 0,27.

Så er turen kommet til hjemmelsbrevene: Bruksnr. 1, Berg Av skyld mark 0,77.

  1. Skjøte fra Nikolai Hansen til Gunelius Angel Alexandersen for kr. 9 000 med kår, tgl. 1906.
  2. Skjøte fra Gunelius Alexandersens og hustrus arvinger til Alfred Alexandersen for kr. 1500, tgl. 1930.

Bruksnr. 2, Båtneset Av skyld mark 0,26. Utskilt i 1877 fra bruksnr. 1.

  1. Skjøte fra Olaus Johannessen til svigersønnen Kristian Andersen for kr. 2 000, tgl. 1909.
  2. Hjemmelsbrev til Kristian Andersen på dette bruk utlagt ham på skifte etter hustruen, tgl. 1911.
  3. Skjøte fra Jakob Johansen Båtnes til Amandus Jakobsen for kr. 400 på diverse hus på Sandosen, tgl. 1914.
  4. Auksjonsskjøte til Kristian Andersen på dette bruk og bruksnr. 13, frasolgt ham selv, for kr. 2 000, tgl. 1937.
  5. Skjøte fra Kristian Andersen til Olav Bertheusen for kr. 10 220, tgl. 1947.

Bruksnr. 3, Sandberg Av skyld mark 0,24. Utskilt i 1906 fra bruksnr. 1.

  1. Skjøte fra G. Angel Alexandersen til Arnt Lorentzen for kr. 1 000, tgl. 1906.
  2. Skjøte fra Arnt Lorentzen til sønnen Anton Lorentzen for kr. 8 500 med kår til selger og hustru, femårlig verdi kr. 750 tgl. 1927.

Bruksnr. 4, Solbakk Av skyld mark 0,27. Utskilt i 1906 fra bruksnr. 1.

  1. Skjøte fra Gunelius Angel Alexandersen til Amandus Pedersen for kr. 1 250, med kår til selger og hustru, tgl. 1906.
  2. Skjøte fra Amandus Pedersen til Anton Johannessen for kr. 2100, tgl. 1908.
  3. Skjøte fra Anton Johannessen til sønnen Johan Johannessen for kr. 4 000, med kår til selgeren, tgl. 1948.

Bruksnr. 5, Øvre Toften Av skyld mark 0,82. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1910.

  1. Skjøte fra Angel Alexandersen til Harry Ellingsen for kr. 1 800, tgl. 1910.
  2. Skjøte fra Harry Ellingsen til Einar Ellingsen og hustru Borghild for kr. 7 000, hvorav løsøre kr. 2 000, tgl. 1953.

Bruksnr. 6, Sandstrand Av skyld mark 0,08. Utskilt i 1916 fra bruksnr. 2. Skjøte fra Kristian Andersen til Henrik Simonsen for kr. 525, tgl. 1907.

Bruksnr. 7, Fjellheim Av skyld mark 0,70. Utskilt i 1917 fra bruksnr. 1.

  1. Skjøte fra Karen Alexandersen Berg til Nikolai Amundsen for kr. 1 500, tgl. 1922.
  2. Auksjonsskjøte til Nik. Amundsen for kr. 5 234,13, tgl. 1941.

Bruksnr. 8, Kjerran Av skyld mark 0,76. Utskilt i 1929 fra bruksnr. 1.

  1. Skjøte fra G. Angel Alexandersens arvinger til medarving Benjamin Alexandersen for kr. 1 500, med kår til Nikolai Hansen og hustru, tgl. 1930.
  2. Skjøte fra Benjamin A. Berg til Jørgen Iversen for kr. 3 300, tgl. 1937.
  3. Skjøte fra Jørgen Iversen til sønnen Arnold Iversen for kr. 12 000, med kår til selgeren, tgl. 1946.

Bruksnr. 9, Bergly Av skyld mark 0,45. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1929.

  1. Skjøte fra G. Angel Alexandersens arvinger til medarving Inga Alexandersen Berg for kr. 1500, med kår til Nikolai Hansen og hustru, tgl. 1930.
  2. Skjøte fra Inga Berg til Angel Amundsen for kr. 1200, tgl. 1946.

Bruksnr. 10, Bergvold Av skyld mark 0,56. Utskilt i 1929 fra bruksnr. 1.

  1. Skjøte fra G. Angel Alexandersens arvinger til medarving Anna Alexandersen Berg for kr. 1500, med kår til Nikolai Hansen og hustru, tgl. 1930.
  2. Skjøte fra Anna Erntsen til Karl Martin Erntsen for kr. 10 000, hvorav løsøre kr. 1 000, med kår femårlig verdi kr. 1 500, tgl. 1951.

Bruksnr. 11, Nergård Av skyld mark 0,65. Utskilt i 1929 fra bruksnr. 1. Skjøte fra arvingene etter G. Angel Alexandersen til medarving Ole Alexandersen Berg for kr. 1 500, med kår til Nikolai Hansen og hustru, tgl. 1930.

Bruksnr. 14, Fjellberg' Av skyld mark 0,30. Utskilt i 1936 fra bruksnr. 5. Skjøte fra Harry Ellingsen til Einar Ellingsen for kr. 600, tgl. 1936.

Bruksnr. 15, Nerås Av skyld mark 0,07. Utskilt i 1936 fra bruksnr. 11.

  1. Skjøte fra Ole Alexandersen til Hans Hansen for kr. 640, tgl. 1936.
  2. Skjøte fra Hans Hansen til Einar Sandsund for kr. 5 800, tgl. 1946.
  3. Skjøte fra Einar Sandsund til Bernhoff Johannessen for kr. 2100, tgl. 1947.

Bruksnr. 16, Berglund Av skyld mark 0,30. Utskilt i 1927 fra bruksnr. 9. Skjøte fra Inga Berg til Benjamin Berg for kr. 1080, tgl. 1938.

Bruksnr. 17, Myrvang Av skyld mark 0,13. Utskilt i 1939 fra bruksnr. 2. Skjøte fra Kristian Andersen til Karl Andersen for kr. 1 000, tgl. 1941.

Bruksnr. 18, Solberg Ay skyld mark 0,15. Utskilt i 1939 fra bruksnr. 10.

  1. Skjøte fra Hartvig Erntsen med hustruens samtykke til Hans Holand for kr. 600, tgl. 1941.
  2. Skjøte fra Hans Holand til Viktor Juliussen for kr. 4 000, tgl. 1947.
  3. Skjøte fra Viktor Juliussen til Anna Bertheusen og hennes mann Olav Bertheusen for kr. 4 000, tgl. 1947.
  4. Skjøte fra Olav og Anna Bertheusen til Kristian Andersen for kr. 3 800, tgl. 1948.

Bruksnr. 21, Bjørklund Av skyld mark 0,03. Utskilt i 1948 fra bruksnr. 6. Skjøte fra Henrik Simonsen til Ludvig Sandstrand for kr. 500, tgl. 1948.

Bruksnr. 22, Sjølund Av skyld mark 0,01. Utskilt i 1951 fra bruksnr. 20. Skjøte fra Arne J. Andersen til Peder Amundsen for kr. 500, tgl. 1951.

 

Slektshistorie

Sorenskriver Christopher Graa var f. i Danmark og døde på Berg i 1691. Skifte etter ham ble påbegynt 20. februar samme år. Boet eidde et større jordegods, spredt over hele Lofoten, dessuten en jekt med fullt tilbehør og 10 båter, som fembøringer, åttringer, firroringer og mindre båter, garn, liner og andre fiskeredskaper. Boet eidde også diverse husbygninger i forskjellige fiskevær i Lofoten, som Kabelvåg, Hopen, Sandsund m.fl. Utestående fordringer, bl.a. hos broren, Peder Christophersen, kjøpmann i Bergen, for fiskevarer. Christopher Graa var gift med Anne Larsdatter. De hadde bare datteren Maren, f. 1652, d. 1688 på Borge prestegård, g.m. res. pastor til Borge, Hans Hansen Jentoft, f. 1641, d. 1718. Sorenskriver Graa's betydelige jordegods kom derved over på Jentoftenes hender, i hvert fall for en del. (Se om Marens datter Anna under Petvik. Anna var mor til Hartvig Mogensen Jentoft, Petvik.)

Enken etter sorenskriver Graa, Anne Larsdatter, giftet seg opp igjen med Graa's etterfølger i embetet som sorenskriver, Christian Albert Friis, f. omkring 1660. Anne Larsdatter må være død før 1719, for dette år giftet sorenskriver Friis seg med sin husholderske, Rachel Ursin, søster av sorenskriver i Vesterålen, Bjørn Ursin, som bodde på Gjerstad. Christian Albert Friis døde den 28. august 1728. Hans annen hustru, Rachel Ursin, døde omtrent ved samme tid. De hadde ingen barn, og alt de etterlot seg ble derfor arvet av Rachels bror, Bjørn, og hennes fire søstre, som var Annichen, Anna Elisabeth, Martha og Sara Ursin.

Om sorenskriver Henrik Andreas Arentzberg vet vi ikke stort. Muligens var han født i Lofoten i 1695 som sønn av sorenskriver Andreas Mogensen og hustru Cathrine Arentzberg. Han var g.m. Elisabeth Sophie Irgens. Vi vet ikke om de hadde barn. Arentzberg døde i 1742, og hans enke satt etter ham i meget elendige kår «formedelst alderdom og fattigdom», som det heter i et fogdregnskap fra denne tid. Arentzberg fikk bestalling som sorenskriver i 1729, stadfestet 1731.

Den neste sorenskriver på Berg var Hans Harder, som var g.m. Sophie Kleest. Hustruen døde i mai 1760 og Harder selv i mai året etter. De hadde to barn vi kjenner helt sikkert, Lorette Kirstine og Hans Peter, som begge reiste til Danmark etter farens begravelse. Hans Peter kom tilbake til Berg i 70-årene, og bodde da en tid hos enken etter Anders Olsen, inntil han i 1778 reiste til Senjen fogderi. Harder bodde en kortere tid (omkr. 1755) i Offersøy i Buksnes. Han skal visstnok også ha hatt en datter, Caroline Sophie, g.m. Johan Mibes, Hol (se der).

Den siste sorenskriver på Berg gård var Thomas Winstrup. Vi kjenner ikke navnet på Thomas Winstrups hustru, men derimot vet vi at de hadde tre barn: Beile Marie, Mette og Jacob. Den siste var en tid konstituert som sorenskriver i Lofoten og Vesterålen etter farens død i 1767. Enken solgte da gården Berg til Anders Olsen, Helle i Vågan, og flyttet fra stedet, men hvorhen vet vi ikke.

Anders Olsen var gift med Johanna Olsdatter Ursin. De drev handelsforretning på Berg og på Brandsholmen om vinteren. Fiskeværet Brandsholmen var parets eiendom. Johanna var f. 1716 i Storfjord, død på Berg i juni 1788. I 1790. er der skifte etter henne. Hennes arvinger var: 1) sønnen Johan Andreas Ursin, gjestgiver og skipper i Skrova i Vågan, 2) sønnen Hans Pauli Ursin, som var død på gården Helle i Vågan og etterlot seg fem barn.

Jacob Johansen var f. omkr. 1754, g.m. Ane Katarina Hørløchsdatter, f. omkr. 1757. Deres barn som vi kjenner navnene på er Johan Andreas, f. 1792, Maren Kristine, f. 1788, og Maria Elisabeth, f. 1789.

Nils (Niels) Johansen (Rist), halvbror av lensmann Ole Hansen Jentoft, Storfjord, og Bjørn Hansen, Apnes, og sønn av Johannes Nielsen, Apnes, var f. omkr. 1766 og g.m. 1) Martha Maria Hansdatter, f. 1771 i Nesøy, d. i juni 1811, 2) Kirsten Nilsdatter, f. 1784 eller 1782 i Holsdalen, d. 1837, visstnok datter av Niels Andersen, Holsdalen.

I sitt første ekteskap hadde Nils Johansen seks barn:

  1. Hans Ulrich, f. 1790, død før 1811,
  2. Ane Bergitte, f. 1791,
  3. Johannes, f. 1793,
  4. Ole Rist, f. 1796,
  5. Peternille Lorentze, f. 1797, gift 1824 med 1) enkemann Jacob Jacobsen, Uttakleiv, 2) i 1852 med Hans Johan Abrahamsen, Uttakleiv. Peternille døde som enke i 1889.
  6. Birgitte Marie, f. 1801, g. tre ganger, annen gang, i 1836, med Iver Christian Eliassen, Berg, og tredje gang — i 1849 — med enkemann og gårdbruker Jacob Svendsen, Sennesvik.

I sitt andre ekteskap hadde Nils Johansen flere barn, men kildene er tause når det gjelder disse. Vi vet ikke engang navnene på dem. Nils Johansen var prestens medhjelper.

Nikolai Berner Hansen var f. 1851, g.m. Johanne Petrine Eline Bjørnsdatter, f. 1855.

Olaus Johannessen var f. 1843 i Sparbu, g.m. Gurine Lorentsdatter, f. 1843 i Stod. De hadde tre barn, så vidt vi vet:

  1. Lotte Jørgine, f. 1877,
  2. Kaia Sofie, f. 1880,
  3. Paul Alfred, f. 1882.

Gunelius Angel Alexandersen var f. 1852, d. 1913, sønn av Alexander Olsen, Brandsholmen, g.m. Karen Olsdatter, f. 1864 i Værøy, d. 1928. Deres barn:

  1. Bergljot, f. 1892, g.m.Nikolai Amundsen, d. 1955,
  2. Inga Marie, f. 1893, g.m. Adam Klinkner, U.S.A.,
  3. Anna, f. 1895, g.m. Hartvig Erntsen, f. 1881, d. 1952,
  4. Alfred, f. 1897, g.m. Emma Bøe,
  5. Ole, f. 1900, g.m. Helga Mikkelsen, f. 1904 i Flakstad,
  6. Benjamin Olai, f. 1902, g.m. Hilda Lovise Wiik, f. 1919 i Vik i Buksnes, datter av Hans Wiik og Charlotte Bøe. Benjamin bor på Berglund og har to barn: Gunnveig og Chaboor Helen May.

Ole bor på Nergård og har tre barn: Magne, Kåre og| Jorunn, alle ugift.

Bergljot bor på Fjellheim, hvor hun er g.m. Nikolai Amundsen, f. 1883 i Ramsvik, d. 1955. Deres barn:

  1. Angel Lars, f. 1914, g.m. Margit Lovise Pettersen, f. 1912 i Vefsn, bor på Bergly,
  2. Anna, f. 1916,
  3. Karen, f. 1918,
  4. Ole Hilmar, f. 1921,
  5. Petter, f. 1924,
  6. Nils, f. 1929, alle de siste er ugift.

Nikolai Amundsens foreldre var Amund Henriksen, d. 1895, og Olette, d. 1950, som bodde på husmannsplass under Berg. Nikolai Amundsens sønn, Angel, og hustru Margit har tre barn, alle ugift:

  1. Else Margrethe, f. 1936,
  2. Rolf Thore ,f. 1944, og
  3. Inge Benjamin, f. 1950.

Gunelius Alexandersens sønn, Alfred, og hustru Emma, f. 1898 på Bø i Buksnes (datter av Hans Pedersen og hustru Josefine, f. Jensen) har tre barn, alle ugift:

  1. Knut, f. 1930,
  2. Josefine, f. 1934,
  3. Arvid, f. 1937. Emma er søster av Peder Bøe, Apnes.

Jørgen Iversen, Kjerran, var f. 1866 i Bergsdalen, sønn av Iver Jørgensen, g.m. Inga Føllstad, f. 1878 i Vardø, d. 1945. Deres barn:

  1. Fritz, f. 1899, g.m. Karoline Bjerkeseter, Narvik,
  2. Henry, f. 1902, g.m. Hilda Arntzen,
  3. Ingolf, f. 1905, g.m. Lovise Pettersen,
  4. Elfrida, f. 1907, g.m. Ludv. Leiknes,
  5. Ole, f. 1909, g.m. Margit Farstad,
  6. Olga, f. 1911, g.m. Alf Hansen, Fygle,
  7. Arthur, f. 1914, g.m. Haldis Hagen,
  8. Hanna, f. 1920, g.m. Egil Haugan,
  9. Arnold, f. 1917, g.m. Svanhild, f. 1921, datter av Peder Bøe, Apnes i Hol. Fritz, Henry, Ingolf, Arthur og Elfrida bor i Narvik, Ole i Ballangen, Olga på Fygle i Hol og Hanna i Stamsund.

Anton Johannessen, Solbakk, var f. 1872 i Hadsel, (eller Langøy), d. 1951, g.m. Jørgine, f. i Nordfjord, d. 1950.

Sønnen Johan, som nå bor på Solbakk, er f. 1909 og g.m. Jenny Bech, f. 1917 i Henningsvær. De har to barn:

  1. Inger-Ann
  2. Jørgen Kåre.

Johan Johannessen har elleve søsken: 1) Leif, Tromsø, 2) Helga, f. 1896, g.m. Halfdan Hansen, Skaftnes, 3) Sigurd, f. 1898, g.m. Kristine, 4) Margit, f. 1900, g.m. Oskar Dahl, Svarholt, Stamsund, 5) Karl-Johan, f. 1901, d. 1919 på Spitsbergen, 6) Hilma, g.m. Ole Vian, Fridheim, 7) Gjertrud, f. 1905, g.m. Harald Slette, Oslo, 8) Arthur, f. 1907, g.m. Hildur, Kjeldebotn, 9) Peder, f. 1911, g.m. Solveig Jakobsen, Høybakmo, 10) Marie, f. 1915, g.m. Skjalg Vian, Fridheim, 11) Signe, f. 1917, g.m. Arne Leibakk.

På bruksnr. 23 bor Peder Amundsen, som er bror av ovennevnte Nikolai Amundsen, Fjellheim. Han er f. 1894 og g.m. Hanna Andreassen, f. 1900 på Holand i Buksnes, datter av Nikolai Andreassen. De har ni barn: Ninna (Nikoline), f. 1924, g.m. Arthur Bertheussen, bor Ramsvik (se der), Aminda, f. 1926, Johanne, f. 1928, Gjertrud, f. 1929, Henriette, f. 1930, Ole, f. 1932, Astrid, f. 1934, Karin, f. 1936, og Per, f. 1941. Alle de siste er ugifte.

Kristian Andersen, Solberg, er f. 1873 og g.m. 1) Charlotte Johansen, d. 1909, 2) Jakobine, f. 1888 i Rekdal i Borge. Hans barn:

  1. Josefa, f. 1907, g.m. Aksel Både, Bø i Vesterålen,
  2. Lilly, f. 1911, g.m. Egelund Gabrielsen, Folda,
  3. Karl, f. 1913, g.m. Gunhild Andersen, f. 1916 i Flakstad,
  4. Arne, f. 1915, g.m. Åsta Hansen, Leknes,
  5. Børnis, f. 1918, g.m. Johan Holmen, Bodø,
  6. Solveig, f. 1921, g.m. Harry Larsen, Sennesvik,
  7. Gunnar, f. 1923,
  8. Olivia, f. 1927, g.m. Sverre Paulsen, Svolvær,
  9. Charlotte, f. 1904, d. 1932,
  10. Paul, d. 1918,
  11. Georg, d. 1919,
  12. Alfred,
  13. Sigrid.

Josefa og Charlotte er barn av første ekteskap.

Kristian Andersen døde i 1953. Karl og Gunhild bor på Myrvang og har fem barn:

  1. Gunvald
  2. Eva
  3. Arvid
  4. Svein-Gustav
  5. Unni-Margaret

Bernhoff Amandus Johannessen, Nerås, er f. 1901 på Bolle i Buksnes, sønn av Alfred Johannessen. Bernhoff er g.m. Hjørdis, f. Markussen, f. 1911 i Buvik i Hol, datter av Amandus Markussen og Thea Valnum. Deres barn:

  1. Norun,
  2. Laila,
  3. Berny.

Karl Martin Erntsen, Bergvold, er f. 1934 på Berg, sønn av Hartvig Erntsen og hustru Anna (datter av Gunelius Alexandersen, Berg). Karl Erntsen er ugift. Marie og Harry Ellingsen på Sandberg bor Anton Sakarias Sandberg, f. 1891 i Ramsvik, sønn av Arnt Lorentzen, Berg, og hustru Sara Lindgaard, f. 1860, d. 1943. Anton Sandberg har åtte søsken: 1) Marie, gift i U.S.A., d., 2) Lorentz, f. 1889, g.m. Charlotte, Canada, 3) Ida, f. 1895, gift i Canada, 4) Nils Johan, f. 1897, gift i U.S.A., 5) Alfred, f. 1898, gift i Canada, 6) Peder, f. 1899, gift i Canada, 7) Kristen Henry, f. 1901, g.m. Henny Karlsen, Narvik, 8) Gerhard, f. 1903, gift i Canada.

Harry Ellingsen, Fjellberg, var f. 1879 eller 1880 på Æsholmene i Buksnes, sønn av Elling Sørensen, Toftan, og g.m. Marie Aleksandersen, f. 1885 på Leknes. Deres barn:

  1. Angel Johan, f. 1908, omkom på sjøen utenfor Mortsund i 1932,
  2. Hilda Lovise, f. 1911, g.m. Anton Olsen, Våje, død,
  3. Karen, f. 1913, g.m. Einar Horn, Fygle,
  4. Ingeborg, f. 1918, g.m. Magnus Ellingsen, Fygle,
  5. Peder (Per), f. 1922, g.m. Thorund Olsen, (de bor i Storfjord),
  6. Anna, f. 1921, g.m. Olaf Bertheussen, Myrland, Berg,
  7. Olga, f. 1923, g.m. Alfred Hansen, Skotnes,
  8. Harald, f. 1925, g.m. Hallfrid Landsem, Malm,
  9. Einar, f. 1900, g.m. Borghild, f. 1910 på Skulbru i Buksnes, datter av Bernhard Bjørnsen. Einar og Borghild Ellingsen har åtte barn:
    1. Birger,
    2. Bjørg,
    3. Peder,
    4. Elvine,
    5. Bjarne,
    6. Marit,
    7. Magnus
    8. Reidun.

Olaf Bertheussen er f. 1913 på Bolle i Buksnes. Hans far er Bertheus Pedersen, f. 1887, som flyttet fra Myrland til Leknes i 1955. Olaf og Anna Bertheussen har tre barn: Sverre, Elsa og Britt.