

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
1610 skreves gårdens navn Fleesøn, senere Flessen, Flesen og andre mindre variasjoner. Av fles, skjær som ligger i vannskorpen og ofte overskylles.
Gården, som er av relativt mindre omfang, ligger på den sørvestlige ende av Offersøy-halvøya, hvor Nappstrømmen stryker som striest forbi, med bare noen kabellengder over til nærmeste gård på Flakstadøy, Lille-Sandnes. Her var det i gammel tid en ideell plass å bo, nært til fiskehavet og mulighet for landing med mindre båter i nesten all slags vær. Og her hadde en utsikt både til indre og til ytre side av Lofotens hav. Selv om gården ligger noe isolert, er det dog ikke ensomt, idet - såvel i eldre som i nyere tid - Nappstrømmen er en flittig trafikkert «gate». Flæsa er den ene av de to gårdene i Buksnes som ikke har kjøreveiforbindelse med øyas veinett, - den andre gård er Græna. Innmarken er temmelig meget steinet, og brenntorven må hentes fra andre steder. Skog er det heller, ikke nå, men i eldre tid var her adskillig bjørkeskog, som det nå bare er forpjusgede rester av. Havnegangen er mindre god, nærmest dårlig. - Det er den bratte, i sjøen stupende fjellskråning «Skrea» i nordøst av gården som hittil har hindret bygging av vei frem til gården; men også Flæsa har sitt veikrav hos myndighetene.
Fra så langt til bake vår «krønike» beretter, er det kongen som eier og bygger Flæsa, men en kortere tid opptrer det dog her også en odelsbonde.
1610 er det Johannes i Fleesøn som hersker her på gården, og han slipper ikke billigere fra dette års skatt enn andre leilendinger, men må tilfredsstille futen med 1½ daler.
Det er forresten da nesten ute med den gode Johannes, for allerede år 1615 har Aksel i Flessen overtatt styr og stell herute, dog ennå med Johannes ved siden av seg. Aksel har da halv leding, og Johannes punds leding.
Men 1619 er Johannes ikke mer, og Aksel bruker da 2 punds jord, 1627 meldes det oss at selvsamme Aksel sitter på odelsgods og betaler l½ daler i skatt «aff 2 punds fiskes landskyld, 4departen er fisk. ½ pd.» Og så driver da Aksel sin jordvei og sitt fiske, som selvannen, iflg. skatteregistret 1646; men allerede år 1640 har han fått husmannen Mogens som nabo, og Mogens slipper med 1½ ort i skatt.
Generaljordeboken 1667 viser at Aksel allerede fra før 1650 har nedlagt sine sysler, idet hans sønn Jens Akselsen da har overtatt gården, som kongen eier og bygger, men Jens Akselsen besitter. Her fôres da 4 kyr, 1 ungnaut, 3 geiter og 6 sauer, men ingen hest, og heller ingen utsed has. Gården har litt brenneved, men ellers ingen herlighet til forbedring.
Jens Akselsen er bruker til formentlig engang i 1680-årene, men 1690 er Jacob Paulsen kommet til gårds som leilending og bruker av de to pund.
Denne Jacob sitter her enda år 1700, men 1701 er det Hans Bendiksen vi møter på gården.
Men heller ikke Hans Bendiksen synes å trives i Flæsa, for 1720 - gården har da fått løpenr. 156 - er Bendiksen borte for oss, og Per Pedersen er hans etterfølger, og denne Per er eneoppsitter i Flæsa helt frem til 1755, d.v.s. sistnevnte år er det hans enke som har gården; men hun tar snart båten og ror bort, for 1755 møter oss Anders Mikkelsen. Han har to sønner
1785 nevnes Anders Mikkelsen som en fattig mann, og få år senere overtar sønnen Iver bygselen.
2/12 1795 er det skifte etter Anders Mikkelsen, Flæse, men boet er fallitt, så ingen arvinger nevnes.
Sønnen Iver Andersen gjorde pina kort i Flæsa, for allerede 1795 har Jens Johannessen overtatt bruket herute, men han får ikke sin bygselrett i full lovhjemlet orden før noen år senere.
Jens Johannessen er 1801 gift for annen gang, nå med Anne Bergithe Hemmingsdtr., Offersøy, som også er enke da hun gifter seg med Jens. Hennes første mann het Iver, vet vi, men kjenner ham ellers ikke. Med sin første mann har Anne Hemmingsdtr., barna
Hun og Jens Johannessen har da disse sønner:
Ved denne tid bor som inderst i Flæsa Cornelius Nilsen, hustru Maren Hansdtr., med deres sønn
Jens Johannessen dør 1814, og 26/10 1815 er det skifte etter ham. Der nevnes da som arvinger to sønner,
27 .desember 1837 forulykker Iver Jensen og hans tj.pike Synneve Abrahamsdtr., fra Offersøy. Disse to hadde sammen med Synneves farbror, Villads Abrahamsen, vært en tur borte i Flakstad, og på hjemveien over Vareidesundet gikk det galt. Villads ble berget, men Iver og Synneve omkom.
11. november 1850, skjer der en ulykke ute i bakfjellet ved Flæsa - Offersøy, idet den 25 år gamle Johanna Marie Iverine Jensdtr., under leiting etter geiter (eller sauer) styrter utfor en fjellhammer, formentlig ved «Skjulene», og slår seg ihjel på stedet. Hun ble begravet 18. november. Denne Johanna Jensdtr. var da forlovet med Ole Johansen, Græna.
16/9 1842 inngås der ekteskap mellom ungkar Bendik Jensen, Offersøy, 26 år gml., og pike Stephanie Grøn Iversdtr., Flæsa, 25 år gml. Deres forlovere er Frantz Hartvigsen, Haug og Johannes Christoffersen, Bolle. Bendik er sønn av Jens Villadsen, Fygle (bror av Abraham Villadsen, Offersøy) og hustru Ingeborg Anna Berg. Stephanie er, som vi vet, datter av Iver Jensen, Flæsa. Bendik nevnes under Offersøy, formentlig fordi han oppholdt seg der hos sin farbror. Bendik og Stephanies første barn er sønnen Markus Lockert, og ham møtte vi, som vi husker, som gbr. på Haug.
Matrikkelen 1838 viser at det da er Iver Jensens enke, Regine Grøn Stephensdtr. som sitter med bygselen for hele Flæsa, matr.nr. 48, og av skyld 4 ort og 15 sk. Hun var da også nylig blitt enke, som vi har sett.
Folketellingen 1865 viser oss under Flæsa Petter Karlsen som enebruker og leilending. Han er da gift med Fredrikke (Pedrikke) Pedersdtr. fra Flakstad.
Den andre oppsitteren er Bendik Jensen, enkemann, husmann med jord og fisker. Hans husholderske er Maren Ulriksdtr.
Som husmann uten jord oppholder seg da i Flæsa flakstadværingen Leonhard (formodentlig en bror av foran nevnte Fredrikke (Pedrikke) Pedersdtr.)
Leonhard og hans hustru Pedrikke Johannesdtr., også fra Flakstad, har 4 barn, alle født i Flakstad.
Petter Karlsen har ved denne tid en vinterfôret buskap bestående av 1 hest, 7 kyr, 24 sauer, 6 geiter og 1 gris, og han setter 6 td. poteter.
Bendik Jensen har 2 kyr, 20 sauer, 8 geiter og 1 gris, og mulder ned 3 td. poteter.
Leonhard Pedersen har på fôret 5 sauer, 2 geiter og 1 gris, men ingen utsed. Han høyer formentlig i fjellet et eller annet sted.
I forslag av 1866 til fordeling av skatteskylden meddeles det oss under Flæsa, matr.nr. 48, at Petter Karlsen er enebruker av den hele gård med antagelig 60 mål steinet mark, men der er mere jord, skikket til oppdyrkning.
Hans utsed er 6 td. poteter, som gir 5 fold, avlingen er 80 lass høy (på slede), 9 kyr, 20 smaler og 1 hest. Havnegangen nevnes her som god og tilstrekkelig, men er den det? Ingen ved og av torv mindre tilstrekkelig. (Det var vel i Sversviken de torvet). Som medskjøt til kreaturfôret brukes tare og tang til behovet, og den var der lo lett adgang av. Gården betegnes som tungbrukt og er mindre godt dyrket, men den er ikke frostlendt. Gammel skyld 4 ort og 15 sk., forslag til ny skyld 1 spd. og 22 sk.
Folketellingen 1875 viser at gården nå er delt, men ikke særskilt skyldsatt.
Som første bruker og leilending møter vi Petter Karlsen, husfar og fisker, f. 1821 i Buksnes, (Græna), hustru Pedrikke Petersdtr. (Pedersdtr.), f. 1832 i Flakstad. Barn:
Martinus Pedersen, husfar, selveier og fisker, f. 1823 i Flakstad, hustru Kristine Kristensdtr., f. 1827 i Flakstad. Deres barn, som alle er født i Flakstad:
På husmannsplassen ute ved Stabben sitter fremdeles Bendik Jensen, som da er gift med Else Pedersdtr. fra Dolstad i Vefsn. Bendik, f. 1816, Else 1828. Ingen av Bendiks barn er da lenger hjemme hos ham, bare Elses sønn Peder Mathisen, f. 1864. Kreaturhold: 13 sauer, 8 geiter og 1 gris. Utsed 1 td. poteter.
Matrikkelen 1886 viser to nye brukere i Flæsa.
Både Petter Karlsen og Martinus Pedersen har sluttet som gårdbrukere, og i deres sted er kommet på
Matr. Nr. 48a Østerparten
Petter Karisens sønn, Peder Pettersen, skyld 1 mk. og 17 øre
Matr.nr. 48 b Vesterparten
Edvard Jacobsen, f. på Haukland (se der), skyld 1 mk. 47 øre.
Ennå er Bendik Jensen ved sin plass, men han begynner nå å stige bra tilårs.
Matrikkelen 1907 viser at nå er det Karl Edvardsen fra Sund som eier Østerparten, og Edvard Jacobsen sitter som før på Vesterparten. Skylden for begge brukene er den samme som 1886.
Med hensyn til eiendomsrett lar vi skjøtene tale:
Br.nr. 1, Østerparten: Kongelig skjøte til Johan Tengmann, tingl. 1827.
Br.nr. 2, Vesterparten, utskilt fra br.nr. 1 1882:
Br.nr. 3, Solstrand, utskilt fra br.nr. 1 og 2 i 1926:
Den i dag påhvilende skyld er på
Br.nr. 1, Olav O. Bolle, 1,09,
Br.nr. 2, Emedius Jacobsen, 1.37,
Br.nr. 3, Johan Pedersen, 0,14,
Br.nr. 4, Bergheim, Rolf Arntsen, 0,04.
Det ser ut til at folket i Flæsa frem gjennom tiden ikke har funnet seg tilfreds her for flere generasjoner. Anders Mikkelsen sitter dog her som bygselmann fra omlag 1750, og etterfølges av sin sønn Iver Andersen, som imidlertid gjør seg snart ferdig her ute, og etterfølges i begynnelsen av 1790-årene av Jens Johannessen, hvis sønn Iver Jensen overtar bygselen og bruker gården Flesa helt til sin før nevnte tragiske død på Vareidesundet ved juletider 1837. Han blir, som vi har sett, gift med Regine Grøn Stephensdtr (fra Holand?), og deres datter Stephania Jensdtr., blir gift med Bendik Jensen, sønn av Jens Villadsen, Fygle, som i ufredsårene 1807-1814 var med Tengmannjekta og med denne som kapergods fraktet til England, hvor han satt i «prisonen». Her var han kokk for sine medfanger, og det sies han var tjukk og feit, da han kom tilbake fra denne «utflukt», så mat var det iallfall ikke mangel på i den britiske «kakebua» - iallfall for stuertene. En annen av Iver Jensens døtre, Sara Johanna Iversdtr., ble gift med Lars Lie den eldre på Skotnes, og er således mor til Markus Lie og hans søsken.
Som vi har hørt satt Bendik Jensen som husmann og hadde sitt hus nesten helt ute ved Stabben. Hans barn, som vi kjenner, er
Markus ble gift med Anne Andersdtr. fra Vefsn, og satt lenge som gbr. på Haug.
Iver kjenner vi ikke nærmere til, men Jens falt død om i båten, engang han var ute og rodde, og Christen omkom som gutt ved å falle i sjøen i eller i nærheten av farens båtstø i Flæsa. Regine ble g.m. Ole Rasmussen fra Overhalla, og Karen ble g.m. Mekias Martinussen, Flæsa (Strandlandet i Flakstad).
Ole Rasmussen, f. 1851, var først g.m. Anna Benonisdtr., Vareidet, hvor han da bodde. I dette ekteskap hadde han sønnen
Han var gift med 2) Regine Bendiksdtr. Deres barn:
Ole Rasmussen bodde som husmann uten jord i Petter Karisens gamle hus i Flæsa, men flyttet i 1904 til Vareidet, hvor han kjøpte seg jordeiendom, som sønnen Ragnvald nå eier.
Bendik Jensen ble som enkemann etter Stephanie Iversdtr.s død, gift med Elsa Pedersdtr., fra Dolstad i Vefsn.
Dette ekteskap var barnløst, men Else hadde før hun ble gift sønnen Peder Mathisen, f. 1864, som ble g.m. Anna Edvardsdtr., Flæsa.
Han tok seg 1895 husmannsplass i indre Flæsa, som han kjøpte i 1920-årene. Deres barn:
Johan har nå gården.
Med det samme vi er her i Indre Flæsa tar vi med også Anton Edvardsen (Knudsen), g.m. Kasbara Albertsdtr. fra Borgfjord. De sitter her på bore tomt. Ekteskapet er barnløst.
Her bor som eier også Rolf Arntsen, g.m. Alma Antonsdtr., fra Nord Varanger. De har fem barn.
Edvard Jakobsen og hustru Martha, Flæsa.
Vi går så tilbake til hovedbrukene i Ytre Flæsa og begynner her med Petter Karlsen, f. i Buksnes (Græna) 1821 og g.m. 1) Regine Grøn Stephensdtr., enke etter Iver Jensen, Flæsa. i Ekteskapet var, såvidt vites barnløst. G.m. 2) Pedrikke Pedersdtr., Vareidet, f. 1832.
Pedrikke er søster av den nedenfor nevnte Martinus Pedersen, hennes bror er den før nevnte, i Flæsa en kortere tid boende Leonhard Pedersen, og Angel Pedersen, Vareidet.
Denne gård, br.nr. 1, kjøpte Karl Edvardsen, Sund i 1901, g.m. Hanna Hansdtr., datter av Hans Michalsen, Skotnes. Deres barn:
Karl Edvardsens enke, Hanna bor nå i Narvik.
Karl Edvardsen hadde som sine fostebarn søsteren Bina Horn, som nå driver gjestgiveri i Gravdal, og Johan Iversen, sønn av Kristen Iversen, Ballstadøy, som utvandret til Amerika. Johans mor var datter av Hans Michalsen, Skotnes og det var således hos sin moster Hanna han var til opfostring.
Den neste bruker av denne gård er Laurits Johansen fra Vik, med sin søster Agda Johansdtr. som innehaver av skjøtet.
I 1917 ble gården skjøtet til Karl Olsen fra Valberget, g.m. Hilda Karlsdtr., Bolle. Ekteskapet barnløst, men Hildas barn er
Sistnevnte nå eier av gården.
Br.nr. 2 ble som vi har sett utskilt fra br.nr. 1 i 1882, og bruker av denne part, omtrent halvdelen av Flæsa var som selveier fra siste halvdel av 1860-årene til omlag 1880, Martines Pedersen fra Vareidet, g.m. Kristine Kristensdtr. fra Flakstad. Deres barn som er kjent er
Disse Flakstadfolk gjorde bare «gjesterolle» i Flæsa og reiste alle tilbake til Flakstad.
Gården ble da overtatt av Edvard Jacobsen fra Haukland, sønn av Jacob Jensen, g.m. Sara Johansdtr., Stor-Sandnes i Flakstad. De bodde en tid der, flyttet så til Napp, før de overtok gården i Flæsa. Deres barn:
Edvard Jacobsen ble så 1892 g.m. Ingeborg Johannesdtr., Offersøy, f. 1861. Deres barn:
Edvard ble som enkemann i 1903 for tredje gang gift, med Martha Pedersdtr., Indre Våje. Deres barn:
Ute i det gamle hus ved Stabben, som etter Bendik Jensens død, stod ubebodd en tid, bodde noen år omkring siste århundreskifte, Frantz Gjertsen, sønn av Gjert Jensen Bolle, g.m. Jetta, vistnok fra Værøy, og deres barn, hvorav huskes bare den eldste datter,
Gamle Petter Karisens hus, som sist var hjem i Flæsa for Ole Rasmussen og hans familie, ble av Ole solgt til Napp, hvor det fremdeles skal gjøre tjeneste som familiebekvemmelighet. Det var solide stokker i de gamle hus. De holdt ut både med vind og vete, og meget kunne de fortelle om slektens liv, av godt og ondt, i sorg som i glede.........